Rettslig kjerne
Dommen klargjør at en skriftlig avtale mellom to offentlige enheter kan være en offentlig tjenestekontrakt etter direktiv 2004/18 når den gjelder levering av tjenester mot vederlag, selv om vederlaget bare dekker kostnader og leverandøren også er en offentlig enhet. Klassifiseringen etter nasjonal rett som offentligrettslig delegasjon eller intern organisering er ikke avgjørende dersom avtalen materielt har karakter av en gjensidig bebyrdende tjenesteytelse. Domstolen presiserer videre at slike avtaler bare faller utenfor direktivet i to typetilfeller: egenregi etter Teckal-kriteriene, eller reelt samarbeid mellom offentlige enheter om en felles public service-oppgave. For offentlig-offentlig samarbeid må vilkårene være kumulative: avtalen må være inngått utelukkende mellom offentlige enheter, ingen privat tjenesteyter må oppnå en fordelaktig situasjon, og samarbeidet må være styrt bare av hensyn knyttet til allmenninteressen. En ren overføring av oppgaveutførelse, uten etablering av et felles samarbeid, oppfyller ikke dette unntaket.
Faktum
Kreis Düren hadde tidligere kontrakter med Piepenbrock om rengjøring av bygninger som tilhørte amtskommunen. Kreis Düren og Stadt Düren utarbeidet deretter et utkast til en offentligrettslig avtale der rengjøringsoppgaven for visse kontor-, forvaltnings- og skolebygninger beliggende i Stadt Düren skulle overføres til byen for en prøveperiode på to år. Avtalen innebar at Stadt Düren skulle utføre oppgaven mot økonomisk godtgjørelse beregnet etter kostnader. Kreis Düren beholdt rett til å kontrollere oppfyllelsen og kunne ensidig si opp avtalen ved mangelfull utførelse. Det fremgikk også at Stadt Düren kunne benytte tredjemann, og at oppgavene skulle utføres av et selskap tilhørende Stadt Düren. Piepenbrock gjorde gjeldende at avtalen måtte konkurranseutsettes og ikke kunne anses som lovlig egenregi eller som et samarbeid av den typen som var omtalt i Kommisjonen mot Tyskland.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i definisjonen av offentlig kontrakt i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d). Den fremhevet at en skriftlig gjensidig bebyrdende avtale mellom en økonomisk aktør og en oppdragsgiver om tjenester i vedlegg II A utgjør en offentlig kontrakt. Bygningsrengjøring var uttrykkelig omfattet av kategori 14 i vedlegg II A. Domstolen presiserte at det ikke er avgjørende at den utførende enheten selv er en oppdragsgiver eller at den ikke drives med fortjeneste for øye, ikke har klassisk virksomhetsstruktur eller ikke har varig markedstilstedeværelse. Også en offentlig enhet kan være økonomisk aktør i direktivets forstand.
Videre fastslo Domstolen at avtalen var gjensidig bebyrdende selv om godtgjørelsen bare tilsvarte kostnadene ved tjenesten. Kostnadsdekning er tilstrekkelig til at det foreligger vederlag. På dette grunnlaget mente Domstolen at avtalen i prinsippet hadde kjennetegnene til en offentlig tjenestekontrakt.
Deretter vurderte Domstolen de to aktuelle unntakstypene. Egenregiunntaket etter Teckal kom ikke til anvendelse fordi Kreis Düren verken eide eller kontrollerte Stadt Düren eller det aktuelle selskapet på en måte som tilsvarte kontroll over egne tjenestegrener, og fordi vilkåret om hoveddelen av virksomheten heller ikke var oppfylt slik saken var beskrevet.
Når det gjaldt offentlig-offentlig samarbeid, viste Domstolen til at unntaket bare gjelder når avtalen etablerer et samarbeid mellom offentlige enheter for å sikre gjennomføringen av en felles public service-oppgave, uten privat deltakelse, uten konkurransefordel for privat tjenesteyter og bare styrt av allmenninteressehensyn. Disse vilkårene er kumulative. Etter foreleggelsesavgjørelsen syntes avtalen ikke å opprette et slikt samarbeid, men snarere å innebære at én enhet ganske enkelt overførte utførelsen av en oppgave til en annen. I tillegg åpnet avtalen for bruk av tredjemann, noe som kunne gi en markedsaktør en fordelaktig posisjon. Domstolen konkluderte derfor med at avtalen omfattes av direktivets regler som en offentlig tjenestekontrakt.
Konklusjon
Domstolen besvarte det prejudisielle spørsmålet med at den aktuelle avtaletypen utgjør en offentlig tjenestekontrakt etter direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 2 bokstav d). Det gjaldt selv om oppgaven ble overført mellom to offentlige enheter og godtgjørelsen bare skulle dekke kostnader. Avtalen falt ikke utenfor regelverket som egenregi, og den oppfylte heller ikke vilkårene for unntaket for offentlig-offentlig samarbeid, slik faktum var beskrevet av den nasjonale domstolen.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er sentral for vurderingen av interkommunale avtaler i anskaffelsesretten. Den viser at offentlige organer ikke kan legge avgjørende vekt på offentligrettslig form, nasjonal klassifisering eller at vederlaget bare dekker kostnader. Dersom en avtale reelt gjelder levering av tjenester mot vederlag, vil den kunne være en offentlig kontrakt. Dommen markerer også at unntaket for offentlig-offentlig samarbeid må tolkes strengt og forutsetter reelt samarbeid om en felles offentlig oppgave, ikke bare oppgaveoverføring. For oppdragsgivere betyr dette at interkommunale løsninger må vurderes konkret opp mot vilkårene for egenregi og samarbeid før anskaffelsesregelverket settes til side.
Ofte stilte spørsmål
Kan en avtale mellom to offentlige myndigheter være en offentlig kontrakt etter direktiv 2004/18?
Ja. Dommen fastslår at også en avtale mellom to offentlige enheter kan være en offentlig tjenestekontrakt dersom den gjelder tjenester mot vederlag og ikke omfattes av et anerkjent unntak.
Er det nok til å falle utenfor anskaffelsesreglene at avtalen bare innebærer kostnadsdekning og er klassifisert som offentligrettslig etter nasjonal rett?
Nei. Domstolen la til grunn at kostnadsdekning fortsatt er vederlag, og at nasjonal klassifisering som delegasjon eller intern organisering ikke i seg selv avgjør om direktivet får anvendelse.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 13. juni 2013 * «Offentlige kontrakter — direktiv 2004/18/EF — begrepet «offentlig kontrakt» — artikkel 1 nr. 2 bokstav a) — kontrakt inngått mellom to lokale forvaltninger — en enhets overføring av rengjøringsoppgaven vedrørende visse av sine lokaler til en annen enhet mot en økonomisk kompensasjon» I sak C-386/11, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Oberlandesgericht Düsseldorf (Tyskland) ved
avgjørelse
av 6. juli 2011, innkommet til Domstolen den 20. juli 2011, i saken: Piepenbrock Dienstleistungen GmbH & Co. KG mot Kreis Düren, med Stadt Düren som prosessdeltaker, har DOMSTOLEN (Femte avdeling) sammensatt av avdelingsformann T. von Danwitz og dommerne A. Rosas, E. Juhász, D. Šváby (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: V. Trstenjak justitssekretær: førstesekretær M. Aleksejev, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 7. februar 2013, etter at det er avgitt innlegg av: — Piepenbrock Dienstleistungen GmbH & Co. KG ved Rechtsanwalt L. Wionzeck — Kreis Düren ved Rechtsanwälte R. Gruneberg og A. Wilden * Prosessspråk: tysk. DA ECLI:EU:C:2013:385 1 PIEPENBROCK — den italienske regjering ved G. Palmieri, som bemyndiget, bistått av avvocato dello Stato W. Ferrante — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som bemyndiget — Europakommisjonen ved A. Tokár, G. Wilms og C. Zadra, som bemyndigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114).
2Denne anmodningen er inngitt under en tvist mellom Piepenbrock Dienstleistungen GmbH & Co. KG (heretter «Piepenbrock») og Kreis Düren (Düren amtskommune, Tyskland) vedrørende et utkast til en avtale, hvorved Kreis Düren overfører rengjøringsoppgaven vedrørende bygninger som er beliggende på Stadt Dürens (Düren bys) område, men tilhører og benyttes av Kreis Düren, til Stadt Düren mot en økonomisk kompensasjon. **Rettslige rammer** **EU-retten** 3 Andre betraktning til direktiv 2004/18 lyder: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt [EF-]traktatens prinsipper og særlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkning og garantere effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter. [...]» 4 Artikkel 1 i dette direktivet bestemmer: «[...] 2. a) Med «offentlige kontrakter» menes gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenester som omfattes av dette direktivet. [...] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» menes offentlige kontrakter, bortsett fra offentlige bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg II. [...] 8. Begrepene «entreprenør», «leverandør» og «tjenesteyter» omfatter enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller organer, som på markedet tilbyr henholdsvis utførelse av arbeider og/eller bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester. Begrepet «økonomisk aktør» omfatter både en entreprenør, en leverandør og en tjenesteyter. Det anvendes utelukkende for å forenkle teksten. [...]» 5 Bygningsrengjøring utgjør ifølge kategori 14 i vedlegg II A til direktiv 2004/18 tjenester som omhandlet i dette direktivet. **Tysk rett** 6 § 28 nr. 2 i Grundgesetz für die Bundesrepublik Deutschland (Forbundsrepublikken Tysklands grunnlov) bestemmer: «Innenfor de rammer som er fastsatt i loven, skal kommunene sikres retten til på eget ansvar å regulere alle lokale forhold. Innenfor rammene av sine lovbestemte oppgaver og innenfor de rammer som er fastsatt i loven, skal sammenslutninger av kommuner likeledes ha rett til selvforvaltning. [...]» 7 § 23 i loven om interkommunalt oppgavesamarbeid i delstaten Nordrhein-Westfalen (Gesetz über die Kommunale Gemeinschaftsarbeit des Landes Nordrhein-Westfalen, heretter «GkG NRW») har følgende ordlyd: «1) Kommuner og kommunesammenslutninger kan avtale at en av deltakerne i avtalen overtar enkelte oppgaver fra en annen deltaker under sitt ansvar, eller forplikter seg til å gjennomføre slike oppgaver for de øvrige deltakerne. 2) Overtar en deltaker en oppgave fra de øvrige under sitt ansvar, overføres rettigheter og forpliktelser vedrørende oppgavens gjennomføring til denne. Dersom en av deltakerne forplikter seg til å gjennomføre en oppgave for de øvrige, berøres ikke disses rettigheter og plikter som ansvarlige for oppgaven. 3) I avtalen kan de øvrige deltakerne innrømmes rett til å medvirke ved gjennomføringen av oppgavene; dette gjelder også ved ansettelse av personale. 4) Avtalen skal inneholde bestemmelse om en passende godtgjørelse, som som regel skal dekke de kostnader som er forbundet med overtakelsen eller gjennomføringen av den overdragede oppgaven. 5) Er avtalens gyldighetsperiode av ubestemt varighet, eller utgjør den mer enn 20 år, skal det i avtalen fastsettes på hvilke vilkår og i hvilken form den kan sies opp av en deltaker.»
8Det er fremhevet i foreleggelsesavgjørelsen at det etter GkG NRW på den ene siden sondres mellom såkalte «mandatavtaler», hvorved en enhet forplikter seg til å utføre visse oppgaver for en annen enhets regning, og såkalte «delegasjonsavtaler», som innebærer en overføring av kompetanse, hvorved en enhet overtar en oppgave fra en annen enhet. På den annen side anses de såkalte «mandatavtalene» etter nasjonal rettspraksis for å være omfattet av reglene om offentlige kontrakter, dersom de antar karakter av en gjensidig bebyrdende avtale. **Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet** 9 Kreis Düren er en sammenslutning av kommuner som Stadt Düren inngår i. Piepenbrock har i henhold til ulike kontrakter ivaretatt rengjøringen av bygninger som tilhører denne Kreis. 10 Kreis Düren har sammen med Stadt Düren utarbeidet et utkast til en offentligrettslig avtale, i henhold til hvilken Kreis Düren overfører rengjøringsoppgaven vedrørende sine kontor-, forvaltnings- og skolebygninger som er beliggende på Stadt Dürens område, til Stadt Düren, i første omgang i en prøvefase av to års varighet. 11 § 1 i avtaleutkastet har følgende ordlyd: «1) Kreis Düren overdrar med frigjørende virkning sin rengjøringsoppgave vedrørende de bygningene den besitter på Stadt Dürens område, til Stadt Düren. 2) Rengjøringsoppgaven omfatter bygnings- og vindusrengjøring av Kreis Dürens kontor-, forvaltnings- og skolebygninger. 3) Stadt Düren overtar med eneansvar de oppgavene som er beskrevet i nr. 1 og
2De rettigheter og forpliktelser som er forbundet med oppfyllelsen av denne oppgaven, overføres til Stadt Düren (§ 23 nr. 1 første ledd og § 23 nr. 2 første punktum i GkG NRW). Stadt Düren overtar de forpliktelsene som påhviler Kreis Düren, og er for så vidt eneansvarlig. 4) Ved utførelsen av de oppgavene som Stadt Düren har fått overdratt i henhold til nr. 1, kan den benytte seg av tredjemann.» 12 Dette avtaleutkastet inneholder i medhold av § 23 nr. 4 i GkG NRW en bestemmelse om økonomisk godtgjørelse for de av Stadt Düren avholdte utgifter, som er fastsatt på grunnlag av en timesats.
13Det fremgår for øvrig av de saksdokumenter som Domstolen har hatt tilgang til, at nevnte utkast gir Kreis Düren rett til ensidig å si opp avtalen i tilfelle mangelfull utførelse fra Stadt Dürens side.
14Endelig fremgår det av foreleggelsesavgjørelsen at de omhandlede rengjøringsoppgavene skal utføres av Dürener Reinigungsgesellschaft mbH, som er et selskap tilhørende Stadt Düren. 15 Piepenbrock anla sak med påstand om at det forbys Kreis Düren å inngå nevnte avtale utenfor rammene av en prosedyre for tildeling av offentlige kontrakter, idet selskapet anførte at utførelsen av disse oppgavene mot vederlag utgjør en ytelse som oppfyller markedsvilkårene og kan leveres av private tjenesteyere. Det ble videre anført at det i en slik sammenheng ikke dreier seg om en type intern tildeling som faller utenfor anvendelsen av reglene for offentlige kontrakter i medhold av Teckal-dommen av 18. november 1999 (sak C-107/98, Sml. I, s. 8121), ettersom betingelsene for anvendelse av dette unntaket ikke er oppfylt, mens en henvisning til dommen av 9. juni 2009 i saken Kommisjonen mot Tyskland (sak C-480/06, Sml. I, s. 4747) ikke er relevant i mangel av «horisontalt samarbeid» mellom de to omhandlede offentlige enhetene. 16 Piepenbrock fikk ikke medhold i første instans med den begrunnelse at avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, i medhold av § 23 i GkG NRW vedrører en såkalt «delegasjonsavtale» som ikke er underlagt reglene for offentlige kontrakter. Selskapet har anket denne avgjørelsen til Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale ankedomstolen i Düsseldorf), idet det har anført at betegnelsen delegasjonsavtale er uten betydning henset til kjennetegnene ved avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken. 17 Kreis Düren har derimot anført at en slik offentligrettslig delegering av oppgaver utgjør en
avgjørelse
som faller inn under den interne nasjonale organiseringen, og som ikke er underlagt reglene for offentlige kontrakter. 18 Den foreløgende retten har fremhevet dette kjennetegnet ved avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, idet den er i tvil om betydningen av avtalens offentligrettslige karakter i forhold til anvendelsen av reglene for offentlige kontrakter. 19 Den har for det første fastslått at den omhandlede oppgaven ikke henhører under utøvelse av offentlig myndighet som omhandlet i artikkel 51 nr. 1 TEUV og artikkel 62 TEUV, og derfor ikke i denne egenskap faller utenfor TEUV-bestemmelsene om etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester eller de avledede rettsakter som har til formål å gjennomføre disse friheter, slik som direktiv 2004/18. 20 Den har for det andre fastslått at det unntaket som ble fremhevet i Teckal-dommen, ikke kommer til anvendelse på avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, ettersom Kreis Düren ikke fører en kontroll med Stadt Düren, og heller ikke med selskapet Dürener Reinigungsgesellschaft, som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne tjenestegreiner. 21 Den foreløgende retten har for det tredje påpekt at den saken som er brakt inn for den, inngår i en sammenheng som skiller seg fra de omstendighetene som lå til grunn for dommen i saken Kommisjonen mot Tyskland, idet avtaleutkastet som er omhandlet i nærværende hovedsak, er kjennetegnet ved fraværet av samarbeid mellom de omhandlede offentlige enhetene, ettersom den ene rett og slett delegerer en av sine oppgaver til den andre, noe som er tillatt i medhold av GkG NRW. 22 Den foreløgende retten overveier likevel om andre typer av avtaler mellom lokale administrative myndigheter enn den som var gjenstand for dommen i saken Kommisjonen mot Tyskland, i kjølvannet av denne dommen faller utenfor reglene for offentlige kontrakter. Denne retten ønsker således opplyst om det skal anlegges et skille mellom avtaler som vedrører det offentliges oppgaver som sådan, slik som avfallshåndtering, og avtaler som bare indirekte vedrører utførelsen av disse oppgavene, som i det foreliggende tilfellet rengjøring av lokaler som benyttes til utførelsen av en slik oppgave. 23 Nevnte rett overveier likeledes om interkommunale samarbeidsavtaler generelt faller utenfor reglene for offentlige kontrakter i sin egenskap av «interne forvaltningsorganisasjonsakter». Den har i den anledning bemerket at medlemsstatenes forvaltningsorganisering ikke henhører under Den europeiske unions kompetanse, og at kommunenes administrative selvstyre, og følgelig muligheten for å inngå frivillig samarbeid mellom kommuner, dessuten er sikret ved § 28 nr. 2 i Forbundsrepublikken Tysklands grunnlov. 24 Den foreløgende retten har på den annen side bemerket at gjenstanden for avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, er nærmest identisk med en hvilken som helst kontrakt som er underlagt direktiv 2004/18, og i medhold av hvilken Stadt Düren måtte få overdratt utførelsen av rengjøringstjenester mot vederlag. Den ønsker i den anledning opplyst om det skillet som opereres med i GkG NRW mellom de såkalte «mandatavtalene» og de såkalte «delegasjonsavtalene», der den omhandlede avtalen knytter seg til sistnevnte kategori, er avgjørende, tatt i betraktning at det forhold at en avtale – der den vedrører bioppgaver som ikke direkte angår kommunenes aktivitet utad – innebærer en overføring av kompetanse, er av rent formell karakter, ettersom valget av den ene eller den andre av de mulige avtaletypene i praksis avstedkommer de samme virkninger i økonomisk henseende. Av denne grunn overveier den foreløgende retten om anvendelsen av en såkalt «delegasjonsavtale», i den sammenhengen som foreligger i hovedsaken, kunne utgjøre «en modell med sikte på å omgå anbudsreglene» som omtalt i dommen i saken Kommisjonen mot Tyskland, avsnitt 48.
25I denne forbindelse har Oberlandesgericht Düsseldorf besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Omfatter begrepet «offentlige kontrakter» i [...] direktiv 2004/18 [...] også en kontrakt mellom to lokale administrative myndigheter, hvorved den ene overdrar til den andre en begrenset kompetanse mot kostnadsgodtgjørelse, særlig når den overdragede oppgaven ikke vedrører utøvelse av offentlig myndighet som sådan, men kun tilknyttede bioppgaver?» **Om det prejudisielle spørsmålet** 26 Den foreløgende retten ønsker med sitt spørsmål nærmere bestemt opplyst om en avtale som den foreliggende i hovedsaken utgjør en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2004/18, og i denne egenskap er underlagt reglene i dette direktivet, når en offentlig enhet i medhold av denne avtalen overdrar rengjøringsoppgaven vedrørende visse kontor-, forvaltnings- og skolebygninger til en annen offentlig enhet – idet sistnevnte enhet ved utførelsen av denne oppgaven kan benytte seg av tredjemann – mot en økonomisk kompensasjon som skal svare til de kostnadene som er forbundet med utførelsen av nevnte oppgave, mens førstnevnte enhet forbeholder seg kompetansen til å kontrollere den rette utførelsen av nevnte oppgave.
27I den anledning skal det fastslås at Kreis Düren ved avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, forbeholder seg en slik kontrollkompetanse, da denne avtalen bestemmer at Kreis Düren ensidig kan si opp avtalen i tilfelle mangelfull utførelse fra Stadt Dürens side.
28Det bemerkes at en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en økonomisk aktør og en oppdragsgiver, og som gjelder utførelse av tjenester som er omfattet av vedlegg II A til direktiv 2004/18, i henhold til artikkel 1 nr. 2 i dette direktivet utgjør en offentlig kontrakt.
29For det første er det i denne henseende uten betydning, dels om denne aktøren selv er en oppdragsgiver, dels at den berørte enheten ikke primært har fortjeneste for øye, at den ikke har en virksomhetsstruktur, eller at den ikke har en vedvarende tilstedeværelse på markedet (dom av 19.12.2012, sak C-159/11, Ordine degli Ingegneri della provincia di Lecce m.fl., avsnitt 26).
30For det andre utgjør aktiviteter som de som er gjenstand for avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, bygningsrengjøring, som er omfattet av kategori 14 i vedlegg II A til direktiv 2004/18.
31For det tredje skal en avtale anses som inngått som «gjensidig bebyrdende» som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2004/18, selv om det fastsatte vederlaget er begrenset til godtgjørelse av de utgifter som er avholdt i forbindelse med leveringen av den avtalte tjenesten (jf. i denne retning dommen i saken Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., avsnitt 29).
32Med forbehold av den prøvingen som det tilkommer den foreløgende retten å foreta, synes en avtale som den i hovedsaken planlagte, for det første å utvise alle de ovennevnte kjennetegnene og følgelig i prinsippet å utgjøre en offentlig kontrakt.
33Det fremgår for det andre at en slik avtale ikke hører til de to kontraktstypene som, selv om de er inngått av offentlige enheter, likevel ikke faller innenfor virkeområdet for de EU-rettslige reglene om offentlige kontrakter.
34Det dreier seg for det første om kontrakter som en offentlig enhet har inngått med en annen juridisk person, når denne enheten fører en kontroll med den juridiske personen som tilsvarer den kontrollen enheten fører med sine egne tjenestegreiner, og den juridiske personen utfører hoveddelen av sin virksomhet med den eller de enhetene som den eies av (jf. i denne retning Teckal-dommen, avsnitt 50, og dommen i saken Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., avsnitt 32).
35I denne henseende er det ubestridt at ingen av disse betingelsene er oppfylt innenfor rammene av en avtale som den i hovedsaken planlagte. Det fremgår nemlig av foreleggelsesavgjørelsen at det i den sammenhengen som foreligger i hovedsaken, for det første ikke er noen enhet som eier en annen. Dernest fører den enheten som overdrar utførelsen av en oppgave til den andre – selv om den forbeholder seg retten til å kontrollere den rette utførelsen av denne oppgaven – ikke en kontroll med den andre enheten som kan sies å tilsvare den kontrollen enheten fører med sine egne tjenestegreiner. Endelig utfører denne andre enheten ikke hoveddelen av sin virksomhet for den første enheten.
36Det dreier seg for det andre om avtaler, hvorved det opprettes et samarbeid mellom offentlige enheter, som har til formål å sikre gjennomføringen av en felles public service-oppgave (jf. dommen i saken Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., avsnitt 34).
37I dette tilfellet finner de EU-rettslige reglene om offentlige kontrakter ikke anvendelse, for så vidt som slike kontrakter utelukkende er inngått mellom offentlige enheter uten noen privat parts deltakelse, for så vidt som ingen privat tjenesteyter oppnår en fordelaktig situasjon i forhold til sine konkurrenter, og for så vidt som det etablerte samarbeidet kun reguleres ut fra hensyn og krav som vedrører forfølgelsen av mål av allmenn interesse (dommen i saken Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., avsnitt 35). 38 Samtlige ovennevnte kriterier er kumulative, slik at en kontrakt mellom offentlige enheter bare faller utenfor virkeområdet for de EU-rettslige reglene om offentlige kontrakter i kraft av dette unntaket, dersom den avtalen som denne kontrakten inngås ved, oppfyller alle disse kriteriene (jf. i denne retning dommen i saken Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., avsnitt 36).
39Det fremgår imidlertid av den foreløgende rettens konstateringer at avtaleutkastet som er omhandlet i hovedsaken, ikke synes å ha til formål å opprette et samarbeid mellom de to kontraherende offentlige enhetene med sikte på gjennomføringen av en felles public service-oppgave.
40Det fremgår for øvrig av disse konstateringene at avtalen tillater bruk av tredjemann ved utførelsen av den oppgaven avtalen omhandler, slik at denne tredjemann oppnår en fordel i forhold til andre virksomheter som opererer på det samme markedet.
41På bakgrunn av ovenstående betraktninger skal det forelagte spørsmålet besvares med at en avtale som den foreliggende i hovedsaken, ved hvilken en offentlig enhet overdrar rengjøringsoppgaven vedrørende visse kontor-, forvaltnings- og skolebygninger til en annen offentlig enhet – uten å opprette et samarbeid mellom de kontraherende offentlige enhetene med sikte på gjennomføringen av en felles public service-oppgave – mens den forbeholder seg kompetansen til å kontrollere den rette utførelsen av denne oppgaven, mot en økonomisk kompensasjon som skal svare til kostnadene forbundet med utførelsen av nevnte oppgave, idet den andre enheten dessuten kan benytte seg av tredjemann, som eventuelt er i stand til å opptre på markedet for utførelsen av denne oppgaven, utgjør en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2004/18. **
Sakskostnader
**
42Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreløgende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Femte avdeling) for rett: En avtale som den foreliggende i hovedsaken, ved hvilken en offentlig enhet overdrar rengjøringsoppgaven vedrørende visse kontor-, forvaltnings- og skolebygninger til en annen offentlig enhet – uten å opprette et samarbeid mellom de kontraherende offentlige enhetene med sikte på gjennomføringen av en felles public service-oppgave – mens den forbeholder seg kompetansen til å kontrollere den rette utførelsen av denne oppgaven, mot en økonomisk kompensasjon som skal svare til kostnadene forbundet med utførelsen av nevnte oppgave, idet den andre enheten dessuten kan benytte seg av tredjemann, som eventuelt er i stand til å opptre på markedet for utførelsen av denne oppgaven, utgjør en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav d) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. Underskrifter 8 ECLI:EU:C:2013:385