C-387/19 Self-cleaning og direkte virkning etter artikkel 57

# Domssamling ## DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) ## 14. januar 2021 * «Prejudisiell forelæggelse – offentlige kontrakter – direktiv 2014/24/EU – artikkel 57 nr. 6 – fakultative avvisningsgrunnlag – tiltak truffet av den økonomiske aktøren med sikte på å vise sin pålitelighet til tross for at det foreligger et fakultativt avvisningsgrunnlag – plikt for den økonomiske aktøren til å fremlegge dokumentasjon for disse tiltakene på eget initiativ – direkte virkning» I sak C-387/19, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Raad van State (ankedomstol i forvaltningsrettslige saker, Belgia) ved

avgjørelse

av 7. mai 2019, innkommet til Domstolen 17. mai 2019, i saken RTS infra BVBA, Aannemingsbedrijf Norré-Behaegel BVBA mot Vlaamse Gewest har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling), sammensatt av avdelingsformannen M. Vilaras og dommerne N. Piçarra, D. Šváby (refererende dommer), S. Rodin og K. Jürimäe, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er inngitt innlegg av: – RTS infra BVBA og Aannemingsbedrijf Norré-Behaegel BVBA ved advocaat J. Goethals, – den belgiske regjering ved J.-C. Halleux, L. Van den Broeck og C. Pochet, som befullmektigede, bistått av advocaten F. Judo og N. Goethals, – den estiske regjering ved N. Grünberg, som befullmektiget, --- \* Prosessspråk: nederlandsk. DA ECLI:EU:C:2021:13 1 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL – den ungarske regjering ved M.Z. Fehér, som befullmektiget, – den østerrikske regjering ved J. Schmoll og M. Fruhmann, som befullmektigede, – Europa-Kommisjonen ved L. Haasbeek og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten fremla forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet 17. september 2020, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 57 nr. 4, 6 og 7 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2170 av 24. november 2015 (EUT 2015, L 307, s. 5, heretter «direktiv 2014/24»). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom RTS infra BVBA og Aannemingsbedrijf Norré-Behaegel BVBA mot Vlaams Gewest (regionen Flandern, Belgia) vedrørende sistnevntes

avgjørelse

om å avvise disse to selskapene fra en anbudskonkurranse. ## Rettsregler ### EU-retten #### Direktiv 2014/24 **3** Følgende fremgår av 102. betraktning til direktiv 2014/24: «Det bør […] tas hensyn til muligheten for at økonomiske aktører kan iverksette samsvartiltak med sikte på å avhjelpe konsekvensene av eventuelle straffbare handlinger eller forsømmelser og effektivt forebygge ytterligere forekomster av den ukorrekte atferden. Dette kan særlig omfatte personalemessige og organisatoriske tiltak, f.eks. avbrudd av alle forbindelser med personer eller organisasjoner involvert i den ukorrekte atferden, relevant reorganisering av medarbeidere, gjennomføring av rapporterings- og kontrollsystemer, opprettelse av en intern revisjonsstruktur for å overvåke overholdelsen samt vedtakelsen av interne regler for ansvar og kompensasjon. Der slike tiltak gir tilstrekkelig garanti, bør den aktuelle økonomiske aktøren ikke lenger utelukkes alene på dette grunnlaget. Økonomiske aktører bør ha mulighet til å anmode om at samsvartiltak truffet med sikte på mulig adgang til anbudskonkurransen, blir gjennomgått. Det bør imidlertid være opp til medlemsstatene å fastsette de nøyaktige prosedyremessige og innholdsmessige betingelsene som gjelder i slike tilfeller. Det bør særlig stå dem fritt å beslutte om de ønsker å tillate de enkelte oppdragsgiverne å utføre de relevante vurderingene eller overdra denne oppgaven til andre myndigheter på sentralt eller desentralt plan.» **4** Direktivets artikkel 18, som har overskriften «Anskaffelsesprinsipper», bestemmer i nr. 1: «Oppdragsgiverne skal behandle økonomiske aktører likt og uten diskriminering og skal opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. […]» 2 ECLI:EU:C:2021:13 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL **5** Direktivets artikkel 57 med overskriften «Avvisningsgrunnlag» bestemmer i nr. 4–7: «4. Oppdragsgiverne kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgiverne avviser, en økonomisk aktør fra deltagelse i en anbudskonkurranse i følgende tilfeller: […] c) dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan påvise at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet har begått alvorlige feil som reiser tvil om vedkommendes integritet […] g) dersom den økonomiske aktøren har vist vesentlige eller vedvarende mangler i forbindelse med oppfyllelsen av et vesentlig krav under en tidligere offentlig kontrakt eller en tidligere kontrakt med en oppdragsgiver eller en tidligere konsesjonskontrakt, som har medført den tidligere kontraktens bortfall før avtalt tid, erstatning eller andre sammenlignbare sanksjoner h) dersom den økonomiske aktøren har gitt grovt uriktige opplysninger ved meddelelsen av de opplysninger som kreves til verifisering av at det ikke er grunnlag for avvisning, eller av at kvalifikasjonskravene er oppfylt, har tilbakeholdt slike opplysninger eller ikke er i stand til å oversende supplerende dokumenter i henhold til artikkel 59 […] […] 5. […] Oppdragsgiverne kan når som helst i løpet av prosedyren avvise eller av medlemsstatene bli anmodet om å avvise en økonomisk aktør, dersom det viser seg at den økonomiske aktøren i lyset av handlinger begått eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av de situasjonene som er nevnt i nr. 4.

6En økonomisk aktør som er i en av de i nr. 1 og 4 omhandlede situasjonene, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for et relevant avvisningsgrunnlag. Dersom slik dokumentasjon anses for å være tilstrekkelig, skal den aktuelle økonomiske aktøren ikke avvises fra anbudskonkurransen. Med henblikk på dette skal den økonomiske aktøren bevise at vedkommende har ytt erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen, har gjort grundig rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og har truffet hensiktsmessige konkrete tekniske, organisatoriske og personalemessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelser. De tiltakene som er truffet av de økonomiske aktørene, skal vurderes under hensyntaken til alvorligheten av og de særlige omstendighetene rundt overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen. Dersom tiltakene anses for å være utilstrekkelige, mottar den økonomiske aktøren en begrunnelse for denne avgjørelsen. En økonomisk aktør som ved rettskraftig dom er blitt utelukket fra deltagelse i anbudskonkurranser eller konsesjonstildelingsprosedyrer, har ikke rett til å benytte den muligheten som fastsettes i dette nummer, i den utelukkelsesperioden som følger av dommen i de medlemsstatene der dommen har virkning. ECLI:EU:C:2021:13 3 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL 7. Medlemsstatene skal ved hjelp av lover eller administrative bestemmelser og under hensyntaken til EU-retten fastsette gjennomføringsbestemmelser for denne artikkelen. De skal særlig fastsette den maksimale utelukkelsesperioden dersom den økonomiske aktøren ikke har truffet noen tiltak som angitt i nr. 6 for å vise sin pålitelighet. Når utelukkelsesperioden ikke er fastsatt ved rettskraftig dom, må perioden høyst være fem år fra datoen for den endelige dommen i de i nr. 1 nevnte tilfellene, og tre år fra datoen for den relevante hendelsen i de i nr. 4 nevnte tilfellene.» **6** Samme direktivs artikkel 59 med overskriften «Det felles europeiske innkjøpsdokumentet» bestemmer i nr. 1 og 2: «

1På tidspunktet for innsending av søknader om deltagelse eller av tilbud skal oppdragsgiverne akseptere det felles europeiske innkjøpsdokumentet (ESPD), som består av en ajourført egenerklæring som foreløpig bevis i stedet for sertifikater utstedt av offentlige myndigheter eller tredjemann, til bekreftelse av at den relevante økonomiske aktøren oppfyller en av følgende betingelser: a) det er ikke tale om en av de i artikkel 57 omhandlede situasjonene, der økonomiske aktører vil eller kan bli avvist. […] ESPD består av en formell erklæring fra den økonomiske aktøren om at det relevante avvisningsgrunnlaget ikke gjelder, og/eller at kvalifikasjonskriteriet er oppfylt, og gir relevante opplysninger som kreves av oppdragsgiveren. ESPD angir i tillegg den offentlige myndigheten eller tredjemann som er ansvarlig for å utarbeide det supplerende dokumentet, og de inneholder en formell erklæring med den hensikt at den økonomiske aktøren på anmodning og umiddelbart kan fremlegge disse supplerende dokumentene. […] 2. ESPD utarbeides på grunnlag av et standardskjema. [Europa-]Kommisjonen utformer dette standardskjemaet ved gjennomføringsrettsakter. […]» **7** Artikkel 69 i direktiv 2014/24 med overskriften «Unormalt lavt tilbud» bestemmer i nr. 1: «Oppdragsgiverne skal kreve at økonomiske aktører gjør rede for de prisene eller kostnadene som er foreslått i tilbudet, dersom tilbudet synes å være unormalt lavt i forhold til bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene.» **8** Artikkel 90 nr. 1 i direktiv 2014/24 bestemmer at medlemsstatene skal sette de nødvendige lover og administrative bestemmelser i kraft for å etterkomme dette direktivet senest 18. april 2016, mens direktivets artikkel 91 nr. 1 bestemmer at Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114) oppheves med virkning fra 18. april 2016. 4 ECLI:EU:C:2021:13 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL #### Gjennomføringsforordning (EU) 2016/7 **9** Vedlegg 2, del III, avsnitt C, til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/7 av 5. januar 2016 om et standardskjema for det felles europeiske innkjøpsdokumentet (ESPD) (EUT 2016, L 3, s. 16) inneholder blant annet følgende to rubrikker: | […] | […] | |---|---| | Har den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet gjort seg skyldig i alvorlige feil […]? | [ ] Ja [ ] Nei [………………] | | Hvis ja, har den økonomiske aktøren truffet tiltak til self-cleaning? | | | Hvis ja, angis ytterligere opplysninger: | [ ] Ja [ ] Nei Hvis svaret er ja, beskrives de trufne tiltakene: [………………] | | […] | […] | | Har den økonomiske aktøren vesentlig misligholdt en tidligere offentlig kontrakt, en tidligere kontrakt med en oppdragsgiver eller en tidligere konsesjonskontrakt, der misligholdet har medført den aktuelle kontraktens bortfall eller en lignende sanksjon? | [ ] Ja [ ] Nei [………………] | | Hvis ja, har den økonomiske aktøren truffet tiltak til self-cleaning? | | | Hvis ja, angis ytterligere opplysninger: | [ ] Ja [ ] Nei Hvis svaret er ja, beskrives de trufne tiltakene: [………………] | | […] | […] | ### Belgisk rett **10** Artikkel 61 nr. 2 punkt 4 i kongelig dekret av 15. juli 2011 om inngåelse av offentlige kontrakter innen de klassiske sektorene (Belgisch Staatsblad, 9.8.2011, s. 44862) i den avfattelsen som gjelder for tvisten i hovedsaken, bestemmer: «I henhold til artikkel 20 i lov [av 15. juni 2006 om offentlige kontrakter og visse bygge- og anleggs-, bygge- og tjenestekontrakter (Moniteur belge av 15.2.2007, s. 7355)] kan det til enhver tid skje avvisning fra adgang til markedet for den søkeren eller tilbyderen […] 4° som i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet har begått en alvorlig feil […]» **11** Artikkel 70 i lov av 17. juni 2016 om offentlige kontrakter (Belgisch Staatsblad, 14.7.2016, s. 44219), som trådte i kraft 30. juni 2017 (heretter «loven av 17. juni 2016»), bestemmer: «En søker eller tilbyder som er i en av de i artikkel 67 og 69 omhandlede situasjonene, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene vedkommende har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for et relevant avvisningsgrunnlag. Dersom oppdragsgiveren finner at denne dokumentasjonen er tilstrekkelig, blir den aktuelle søkeren eller tilbyderen ikke avvist fra anbudskonkurransen. ECLI:EU:C:2021:13 5 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL Med henblikk på dette skal den økonomiske aktøren eller tilbyderen bevise at vedkommende har ytt erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen, har gjort grundig rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og har truffet hensiktsmessige konkrete tekniske, organisatoriske og personalemessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelser.» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **12** Ved kunngjøring av konkurranse offentliggjort 11. mai 2016 i Bulletin der aanbestedingen (anbudstidende) og 13. mai 2016 i Den europeiske unions tidende iverksatte avdeling Wegen en Verkeer Oost-Vlaanderen (avdelingen for veier og trafikk i Øst-Flandern, Belgia) i Agentschap Wegen en Verkeer van het Vlaamse gewest (etaten for veier og trafikk i regionen Flandern, Belgia) en anbudskonkurranse om tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt om tilpasning av knutepunktet ved Nieuwe Steenweg (N60) og til- og frakjørslene i forbindelse med E17 i De Pinte. Kunngjøringen av konkurransen viste blant annet til avvisningsgrunnlagene i artikkel 61 nr. 1 og 2 i kongelig dekret av 15. juli 2011 om inngåelse av offentlige kontrakter innen de klassiske sektorene i den avfattelsen som gjelder for tvisten i hovedsaken, herunder «alvorlige feil i forbindelse med utøvelsen av virksomheten». **13** Etter inngivelsen av seks tilbud, herunder tilbudet fra saksøkerne i hovedsaken, avviste regionen Flandern ved

avgjørelse

av 13. oktober 2016 disse fra å delta i anbudskonkurransen og tildelte kontrakten til den virksomheten som hadde avgitt det laveste forskriftsmessige tilbudet. **14** Regionen Flandern begrunnet avvisningen av saksøkerne i hovedsaken med at de i forbindelse med gjennomføringen av tidligere kontrakter tildelt av den samme oppdragsgiveren som i hovedsaken hadde begått «alvorlige feil i forbindelse med utøvelsen av virksomheten», som for størstedelens vedkommende hadde gitt anledning til sanksjoner, og som gjaldt aspekter av betydning for utførelsen av den kontrakten de nå hadde inngitt tilbud på. Regionen Flandern fant i denne forbindelsen at saksøkernes alvorlige og gjentatte kontraktsbrudd ga grunn til tvil og usikkerhet med hensyn til deres evne til å sikre korrekt gjennomføring av den nye kontrakten. **15** Saksøkerne i hovedsaken har reist søksmål for den foreleggende retten med påstand om annullasjon av avgjørelsen av 13. oktober 2016. De har i denne forbindelsen gjort gjeldende at de, før de ble avvist som følge av de angivelige alvorlige feilene i forbindelse med utøvelsen av virksomheten, burde ha hatt mulighet til å forsvare seg i denne henseende og dermed ha godtgjort at de hadde avhjulpet følgene av disse feilene ved hensiktsmessige avhjelpende tiltak, slik det er fastsatt i artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, som har direkte virkning. **16** Oppdragsgiveren har bestridt at denne bestemmelsen har direkte virkning. Myndigheten har videre fremhevet at selv om lov av 17. juni 2016 først trådte i kraft 30. juni 2017, dvs. etter datoen for vedtakelsen av avgjørelsen av 13. oktober 2016, bestemmer loven nettopp i artikkel 70 at den aktuelle økonomiske aktøren på eget initiativ skal meddele de trufne avhjelpende tiltakene. Ettersom direktiv 2014/24 ikke inneholder noen bestemmelser om når og hvordan de trufne avhjelpende tiltakene skal dokumenteres, søker oppdragsgiveren under slike omstendigheter å støtte seg til artikkel 70 i lov av 17. juni 2016. **17** Med sikte på å vurdere om den saken som er brakt inn for den, er velbegrunnet, ønsker den foreleggende retten opplyst om artikkel 57 nr. 4, 6 og 7 i direktiv 2014/24 er til hinder for at en økonomisk aktør kan avvises fra en anbudskonkurranse på grunn av alvorlige feil i forbindelse med utøvelsen av virksomheten uten på forhånd å ha blitt oppfordret av oppdragsgiveren eller konkurransegrunnlaget til å dokumentere at aktøren fortsatt er pålitelig til tross for disse feilene. 6 ECLI:EU:C:2021:13 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL **18** Den foreleggende retten har anført at for så vidt som kvalifiseringen av den alvorlige feilen i forbindelse med utøvelsen av virksomheten, som er påberopt overfor den aktuelle tilbyderen, hører under oppdragsgiverens frie skjønn, kan denne kvalifiseringen være vanskelig å forutse for tilbyderen. Ifølge den foreleggende retten er de økonomiske aktørene dessuten ikke tilbøyelige til å innlate seg på en form for selvinkriminering ved å gi en oppregning av de misligholdene som oppdragsgiveren eventuelt kan kvalifisere som «alvorlige feil». Å sikre en kontradiktorisk prosedyre kan derfor fremme konkurransen i forbindelse med tildelingen av kontrakten. På den annen side har den foreleggende retten fremhevet at det å overlate til den økonomiske aktøren å fremlegge dokumentasjon for de trufne avhjelpende tiltakene, gjør det mulig å skape større gjennomsiktighet, særlig siden denne aktøren som følge av den maksimale utelukkelsesperioden er kjent med hvor lenge vedkommende på eget initiativ må redegjøre for de avhjelpende tiltakene. **19** Dersom dette første spørsmålet besvares bekreftende, ønsker den foreleggende retten likeledes opplyst om de ovennevnte bestemmelsene i direktiv 2014/24 har direkte virkning. Den foreleggende retten er særlig i tvil om det kan legges til grunn at visse elementer i disse bestemmelsene på området for self-cleaning utgjør minimumsgarantier som gjør det mulig å kvalifisere dem som «tilstrekkelig presise og ubetingede» til at de kan ha direkte virkning. **20** På denne bakgrunn har Raad van State (ankedomstol i forvaltningsrettslige saker, Belgia) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g), jf. [artikkel 57] nr. 6 og 7, i […] direktiv 2014/24 […] tolkes slik at de er til hinder for en anvendelse der den økonomiske aktøren er forpliktet til på eget initiativ å fremlegge bevis for de tiltakene vedkommende aktør har truffet for å vise sin pålitelighet? 2) Dersom dette besvares bekreftende, har artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g), jf. [artikkel 57] nr. 6 og 7, i direktiv 2014/24 tolket på denne måten direkte virkning?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Innledende bemerkninger **21** Innledningsvis bemerkes at ettersom bestemmelsene i artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, som ønskes tolket, ikke svarer til noen bestemmelse i de EU-rettslige reglene som gjelder for offentlige kontrakter frem til datoen for dette direktivets vedtakelse og ikrafttredelse, kan de forelagte prejudisielle spørsmålene bare være relevante dersom direktivet gjelder for den situasjonen som er omhandlet i hovedsaken. Den foreleggende retten er av den oppfatning at dette er tilfellet, fordi offentliggjøringen av kunngjøringen av konkurransen 11. og 13. mai 2016 fant sted etter 18. april 2016, da direktiv 2014/24 i henhold til dets artikkel 90 og 91 for det første skulle ha blitt gjennomført av medlemsstatene og for det andre opphevet direktiv 2004/18. **22** Det fremgår imidlertid av de saksdokumentene som Domstolen har tilgang til, at det før denne kunngjøringen av konkurransen 17. oktober 2015 ble offentliggjort en forhåndskunngjøring, på hvilken dato direktiv 2004/18 fortsatt fant anvendelse. ECLI:EU:C:2021:13 7 --- RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL **23** I denne forbindelsen bemerkes at det følger av fast rettspraksis at det direktivet som skal anvendes, i utgangspunktet er det direktivet som gjelder på det tidspunktet da oppdragsgiveren velger hvilken prosedyre som skal følges, og endelig avgjør om det foreligger en plikt til å foreta forutgående kunngjøring i forbindelse med tildeling av en offentlig kontrakt. Bestemmelsene i et direktiv hvis gjennomføringsfrist er utløpt etter dette tidspunktet, finner derimot ikke anvendelse (dom av 27.11.2019, Tedeschi og Consorzio Stabile Istant Service, C-402/18, EU:C:2019:1023, avsnitt 29 og den deri nevnte rettspraksis). **24** I det foreliggende tilfellet tilkommer det, sett hen til det forhold at forhåndskunngjøringen ble offentliggjort før den fastsatte fristen for gjennomføring av direktiv 2014/24, mens kunngjøringen av konkurransen ble offentliggjort på et senere tidspunkt, den foreleggende retten å undersøke på hvilket tidspunkt oppdragsgiveren valgte den prosedyren vedkommende hadde til hensikt å følge, og endelig avgjorde spørsmålet om det forelå en plikt til å foreta forutgående kunngjøring i forbindelse med tildelingen av den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten. ### Det første spørsmålet **25** Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 skal tolkes slik at bestemmelsen er til hinder for en medlemsstats praksis der den aktuelle økonomiske aktøren er forpliktet til i forbindelse med inngivelsen av sin søknad om deltagelse eller av sitt tilbud innenfor rammen av en anbudskonkurranse på eget initiativ å fremlegge dokumentasjon for de avhjelpende tiltakene som er truffet for å vise aktørens pålitelighet til tross for at det overfor denne sistnevnte foreligger et fakultativt avvisningsgrunnlag som omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4, når en slik plikt verken følger av gjeldende nasjonal lovgivning eller av konkurransegrunnlaget. **26** I denne forbindelsen bemerkes for det første at det følger av artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 at en økonomisk aktør som blant annet er omfattet av et av de fakultative avvisningsgrunnlagene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet, idet det presiseres at dersom slik dokumentasjon anses for å være tilstrekkelig, kan den aktuelle økonomiske aktøren ikke avvises fra anbudskonkurransen av et slikt grunnlag. Denne bestemmelsen innfører således en ordning for avhjelpende tiltak (self-cleaning) ved i denne forbindelsen å gi de økonomiske aktørene en rettighet som medlemsstatene skal sikre i forbindelse med gjennomføringen av det aktuelle direktivet under overholdelse av dets bestemmelser (jf. analogt hva angår artikkel 38 nr. 9 i Europa-Parlamentets og fortolke dem på samme måde (dom av 14.12.2016, Connexion Taxi Services, C-171/15, EU:C:2016:948, avsnitt 40 og den der nevnte rettspraksis). For det andre krever likebehandlingsprinsippet at økonomiske aktører som er interessert i en offentlig kontrakt, skal gis like sjanser ved utformingen av sine tilbud, skal ha nøyaktig kjennskap til prosedyrens krav og være sikre på at de samme krav gjelder for alle søkere (jf. i denne retning dom av 14.12.2016, Connexion Taxi Services, C-171/15, EU:C:2016:948, avsnitt 39 og den der nevnte rettspraksis). Det følger av dette at når en medlemsstat bestemmer at dokumentasjon for self-cleaning-tiltak bare kan fremlegges på den økonomiske aktørens eget initiativ ved inngivelse av søknad om deltakelse eller av tilbud, uten at denne aktøren har mulighet til å fremlegge slik dokumentasjon på et senere stadium av prosedyren, krever gjennomsiktighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet, slik generaladvokaten i det vesentlige har anført i punkt 66 og 67 i forslaget til

avgjørelse

, at de økonomiske aktørene åpent informeres på forhånd på en klar, presis og utvetydig måte om en slik forpliktelse, og at denne opplysningen fremgår direkte av konkurransedokumentene eller av en henvisning i disse dokumentene til den gjeldende nasjonale lovgivningen. Videre innebærer retten til å bli hørt, slik generaladvokaten i det vesentlige har anført i punkt 90 og 91 i forslaget til

avgjørelse

, at disse aktørene, for på en hensiktsmessig og effektiv måte å kunne gi uttrykk for sine synspunkter i denne søknaden eller i dette tilbudet, selv må være i stand til å identifisere de avvisningsgrunnene som oppdragsgiveren kan gjøre gjeldende overfor dem, på grunnlag av opplysningene som fremgår av konkurransedokumentene og den nasjonale lovgivningen om dette. Ettersom den ikke utgjør en urimelig hindring for utøvelsen av ordningen med self-cleaning-tiltak, er forpliktelsen for de økonomiske aktørene til på eget initiativ å fremlegge dokumentasjon for self-cleaning-tiltak i sin søknad om deltakelse eller i sitt tilbud, når den utøves under de betingelsene som er nevnt i denne dommens avsnitt 36 og 37, endelig i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, hvoretter de regler som medlemsstatene eller oppdragsgiverne har vedtatt i forbindelse med gjennomføringen av direktivets bestemmelser, slik som regler om fastsettelse av gjennomføringsbestemmelsene for det samme direktivets artikkel 57, ikke må gå lenger enn det som er nødvendig for å nå de mål som forfølges med dette direktivet (jf. i denne retning dom av 30.1.2020, Tim, C-395/18, EU:C:2020:58, avsnitt 45 og den der nevnte rettspraksis). I det foreliggende tilfellet bemerkes, slik den foreleggende retten har anført, at selv om Kongeriket Belgia ved artikkel 70 i lov av 17. juni 2016 har gjennomført artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 i nasjonal rett ved å presisere at dokumentasjon for self-cleaning-tiltak skal fremlegges på den økonomiske aktørens initiativ, hadde denne loven ikke trådt i kraft på tidspunktet for offentliggjøringen av kunngjøringen om konkurransen eller på tidspunktet for inngivelsen av saksøkernes tilbud i hovedsaken. Det fremgår for øvrig av de saksdokumentene som Domstolen har til rådighet, at konkurransedokumentene, selv om de henviser til de avvisningsgrunnene som var fastsatt i den dagjeldende nasjonale lovgivningen, ikke uttrykkelig angav at den berørte økonomiske aktøren skulle fremlegge slik dokumentasjon på eget initiativ. Under disse omstendighetene, og med forbehold for den forpliktelsen som etter kravene om gjennomsiktighet og lojalitet påhvilte saksøkerne i hovedsaken til å underrette oppdragsgiveren om alvorlige forsømmelser som de hadde begått i forbindelse med utøvelsen av yrket ved oppfyllelsen av de tidligere kontraktene som den samme oppdragsgiveren hadde tildelt, kunne disse saksøkerne med rimelighet forvente at de alene på grunnlag av artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 etterfølgende ville bli oppfordret av oppdragsgiveren til å fremlegge dokumentasjon for de self-cleaning-tiltakene som var truffet for å avhjelpe eventuelle fakultative avvisningsgrunner som denne myndigheten kunne påberope seg. 10 ECLI:EU:C:2021:13 RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL Det fremgår likeledes av avsnitt 34–37 i dom av 3. oktober 2019, Delta Antrepriză de Construcții şi Montaj 93 (C-267/18, EU:C:2019:826), som gjelder en nasjonal lovgivning som ikke presiserte om den økonomiske aktøren på eget initiativ skulle fremlegge dokumentasjon for self-cleaning-tiltak, eller på hvilket stadium av prosedyren den skulle fremlegges, at selv om det påhviler de økonomiske aktørene å informere oppdragsgiveren, når de gir inn sin søknad om deltakelse eller sitt tilbud, om heving av en tidligere kontrakt som følge av en alvorlig mangel, skal oppdragsgiveren, når den fastslår at det foreligger en avvisningsgrunn vedrørende en slik heving eller tilbakeholdelse av opplysninger om en slik heving, likevel gi de berørte aktørene mulighet til å fremlegge dokumentasjon for de trufne self-cleaning-tiltakene. På bakgrunn av ovenstående betraktninger skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at bestemmelsen er til hinder for en praksis der en økonomisk aktør er forpliktet til ved inngivelsen av sin søknad om deltakelse eller av sitt tilbud på eget initiativ å fremlegge dokumentasjon for de self-cleaning-tiltakene som er truffet for å vise aktørens pålitelighet til tross for at det foreligger en fakultativ avvisningsgrunn som omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4 overfor denne aktøren, når en slik forpliktelse verken følger av den gjeldende nasjonale lovgivningen eller av konkurransedokumentene. Derimot er det aktuelle direktivets artikkel 57 nr. 6 ikke til hinder for en slik forpliktelse når den er fastsatt klart, presist og utvetydig i den gjeldende nasjonale lovgivningen, og når den er brakt til den berørte økonomiske aktørens kunnskap ved hjelp av konkurransedokumentene. Det andre spørsmålet Med sitt andre spørsmål ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at bestemmelsen har direkte virkning. I denne forbindelse følger det av fast rettspraksis at det i alle tilfeller der bestemmelser i et direktiv ut fra et innholdsmessig synspunkt fremstår som ubetingede og tilstrekkelig presise, er mulig ved de nasjonale domstolene å påberope seg disse bestemmelsene overfor den berørte medlemsstaten, enten når denne ikke rettidig har gjennomført direktivet i nasjonal rett, eller når den ikke har gjennomført det korrekt (dom av 13.2.2019, Human Operator, C-434/17, EU:C:2019:112, avsnitt 38). I det foreliggende tilfellet bemerkes, slik det i det vesentlige fremgår av foreleggelsesavgjørelsen, at lov av 17. juni 2016 om gjennomføring av direktiv 2014/24 i belgisk rett først trådte i kraft den 30. juni 2017, det vil si etter utløpet av fristen for gjennomføring av dette direktivet den 18. april 2016. Spørsmålet om den direkte virkningen av direktivets artikkel 57 nr. 6 er derfor relevant. Domstolen har presisert at en EU-bestemmelse for det første er ubetinget når den inneholder en forpliktelse som ikke er undergitt betingelser og heller ikke, med hensyn til gjennomføring eller virkninger, er gjort avhengig av at institusjoner i Unionen eller i medlemsstatene utferdiger rettsakter i så henseende, og for det andre er tilstrekkelig presis til å kunne påberopes av private og anvendes av en domstol, når den inneholder en forpliktelse som er utvetydig formulert (dom av 1.7.2010, Gassmayr, C-194/08, EU:C:2010:396, avsnitt 45 og den der nevnte rettspraksis). Domstolen har videre fastslått at selv om et direktiv gir medlemsstatene – når de vedtar de nærmere bestemmelsene for direktivets gjennomføring – en viss skjønnsmargin, kan en bestemmelse i dette direktivet anses for å ha en ubetinget og presis karakter, ettersom bestemmelsen utvetydig pålegger medlemsstatene en plikt til å tilveiebringe et bestemt resultat, og ettersom det ikke er knyttet noen betingelse til anvendelsen av den regelen som følger av forpliktelsen (jf. i denne retning dom av 5.10.2004, Pfeiffer m.fl., C-397/01 – C-403/01, EU:C:2004:584, avsnitt 104 og 105, og av 14.10.2010, Fuß, C-243/09, EU:C:2010:609, avsnitt 57 og 58). ECLI:EU:C:2021:13 11 RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL I det foreliggende tilfellet skal det fastslås at artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, ved å fastsette at en økonomisk aktør kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som han har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for at han omfattes av en avvisningsgrunn, tildeler økonomiske aktører en rett som for det første er utvetydig formulert, og for det andre pålegger medlemsstatene en plikt til å tilveiebringe et bestemt resultat, som, selv om de materielle og prosessuelle betingelsene for gjennomføringen av dette skal fastsettes av medlemsstatene i henhold til dette direktivets artikkel 57 nr. 7, ikke er avhengig av en gjennomføring i nasjonal rett for å kunne gjøres gjeldende av den berørte økonomiske aktøren og anvendes til fordel for denne. Uavhengig av de konkrete gjennomføringsbestemmelsene for artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 fastsetter denne bestemmelsen således på en tilstrekkelig presis og ubetinget måte som omhandlet i den rettspraksisen som er nevnt i denne dommens avsnitt 46, at den berørte økonomiske aktøren ikke kan utelukkes fra anbudskonkurransen dersom denne kan godtgjøre til oppdragsgiverens tilfredshet at de trufne self-cleaning-tiltakene har gjenopprettet aktørens pålitelighet til tross for at aktøren omfattes av en avvisningsgrunn. Følgelig fastsetter direktivets artikkel 57 nr. 6 til fordel for denne økonomiske aktøren et minimumsvern uavhengig av den skjønnsmarginen som er overlatt medlemsstatene ved fastsettelsen av bestemmelsens prosessuelle betingelser (jf. i denne retning dom av 14.7.1994, Faccini Dori, C-91/92, EU:C:1994:292, avsnitt 17, og av 5.10.2004, Pfeiffer m.fl., C-397/01 – C-403/01, EU:C:2004:584, avsnitt 105). Dette gjelder så meget desto mer ettersom direktivets artikkel 57 nr. 6, slik generaladvokaten i det vesentlige har anført i punkt 102 i forslaget til

avgjørelse

, fastsetter de grunnleggende aspektene ved ordningen for self-cleaning-tiltak og den retten som er tillagt den økonomiske aktøren, ved å angi hva som som minimum skal dokumenteres, samt de vurderingskriteriene som skal overholdes. På bakgrunn av ovenstående betraktninger skal det andre spørsmålet besvares med at artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at bestemmelsen har direkte virkning.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken for den foreleggende retten utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. 12 ECLI:EU:C:2021:13 RTS INFRA OG AANNEMINGSBEDRIJF NORRÉ-BEHAEGEL På grunnlag av disse premissene avsier Domstolen (Fjerde avdeling) følgende dom: 1) Artikkel 57 nr. 6 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2170 av 24. november 2015, skal fortolkes slik at bestemmelsen er til hinder for en praksis der en økonomisk aktør er forpliktet til ved inngivelsen av sin søknad om deltakelse eller av sitt tilbud på eget initiativ å fremlegge dokumentasjon for de self-cleaning-tiltakene som er truffet for å vise aktørens pålitelighet til tross for at det foreligger en fakultativ avvisningsgrunn som omhandlet i artikkel 57 nr. 4 i dette direktivet, som endret ved den delegerte forordningen 2015/2170, overfor denne aktøren, når en slik forpliktelse verken følger av den gjeldende nasjonale lovgivningen eller av konkurransedokumentene. Derimot er artikkel 57 nr. 6 i det aktuelle direktivet, som endret ved den delegerte forordningen 2015/2170, ikke til hinder for en slik forpliktelse når den er fastsatt klart, presist og utvetydig i den gjeldende nasjonale lovgivningen, og når den er brakt til den berørte økonomiske aktørens kunnskap ved hjelp av konkurransedokumentene. 2) Artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, som endret ved den delegerte forordningen 2015/2170, skal fortolkes slik at bestemmelsen har direkte virkning. Underskrifter ECLI:EU:C:2021:13 13