Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-388/17 SJ: jernbanetransport som drift av nett

Sak
Case C-388/17
Dato
2019-02-28
Domstol
EU-domstolen
Parter
Konkurrensverket mot SJ AB
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2004/17/EF artikkel 5 nr. 1, i lys av direktiv 2012/34/EU
Dommen gjelder om et statlig eid jernbaneforetak som driver persontransport på det nasjonale jernbanenettet, omfattes av forsyningsdirektivet når foretaket inngår kontrakter om rengjøring av tog. EU-domstolen fastslår at det foreligger et «nett» etter direktiv 2004/17 artikkel 5 nr. 1 selv om infrastrukturforvalteren som hovedregel skal imøtekomme søknader om kapasitet, og at et jernbaneforetaks transportvirksomhet utgjør «drift av nett».

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om SJ ABs jernbanetransport skjedde på et «nett» i direktiv 2004/17 artikkel 5 nr. 1s forstand, og om selve transportvirksomheten innebar «tilgjengeliggjøring eller drift av nett». Dette avgjorde om selskapet var en oppdragsgiver etter forsyningsdirektivet ved kjøp av rengjøringstjenester.

Rettslig kjerne

Den rettslige kjernen er tolkningen av transportsektorens virkeområde i direktiv 2004/17 artikkel 5 nr. 1. EU-domstolen presiserer for det første at det foreligger et «nett» for transporttjenester med jernbane når tjenestene ytes på en jernbaneinfrastruktur som forvaltes av en nasjonal myndighet etter regler som fastsetter vilkår for tilgang og kapasitetstildeling. Det er ikke avgjørende at infrastrukturforvalteren etter jernbaneregelverket skal imøtekomme søknader om kapasitet i størst mulig utstrekning. For det andre fastslår Domstolen at et jernbaneforetaks utførelse av offentlige transporttjenester ved bruk av jernbanenettet utgjør «drift av nett». Begrepet «drift» omfatter dermed ikke bare nettforvaltning, men også utøvelse av retten til å anvende nettet for å levere transporttjenester til allmennheten. Dommen avklarer dermed at offentlige jernbaneforetak som driver slik transportvirksomhet, kan være omfattet av forsyningsdirektivet også når de ikke selv forvalter infrastrukturen.

Faktum

SJ AB er et aksjeselskap heleid av den svenske staten og driver jernbanetransport. I januar 2012 inngikk selskapet to kontrakter om rengjøring av de togene det driver, med verdier på henholdsvis 56 og 60 millioner svenske kroner, uten forutgående kunngjort konkurranse. Konkurrensverket mente SJ var underlagt den svenske loven om anskaffelser innen vann, energi, transport og posttjenester, fordi selskapet drev offentlig transport på jernbane. SJ bestred dette og anførte at virksomheten ikke falt innenfor lovens virkeområde. De svenske underinstansene ga SJ medhold, blant annet fordi Trafikverket som infrastrukturforvalter ikke ble ansett å fastsette slike vilkår for virksomheten at det forelå et «nett» i lovens og direktivets forstand. Högsta förvaltningsdomstolen forela deretter tolkningsspørsmål for EU-domstolen.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok utgangspunkt i at det ikke var bestridt at SJ, som fullt ut statseid foretak, var et offentlig foretak etter direktiv 2004/17 artikkel 2. Det avgjørende var derfor om selskapet utøvde en virksomhet som nevnt i artikkel 5 om transporttjenester. Domstolen behandlet først om det forelå et «nett» etter artikkel 5 nr. 1 annet ledd. Bestemmelsen angir at et nett for transportytelser anses å bestå når driften skjer på vilkår fastsatt av en kompetent myndighet, for eksempel om ruter, kapasitet og betjeningshyppighet.

Domstolen la vekt på den sektorspesifikke jernbanereguleringen i direktiv 2012/34. Etter dette regelverket er tilgang til jernbaneinfrastrukturen underlagt et normert system med nettredegjørelse, søknader om kapasitet, planlegging, samordning ved konflikter, og regler om overbelastet infrastruktur og prioriteringskriterier. Disse rammene innebærer at vilkårene for bruk av infrastrukturen er fastsatt av kompetent myndighet eller infrastrukturforvalter innenfor et offentligrettslig regelverk. At infrastrukturforvalteren skal imøtekomme søknader i størst mulig utstrekning, utelukker ikke at slike vilkår foreligger. Tvert imot viser dette at tilgangen til nettet skjer innenfor på forhånd fastsatte regler.

Domstolen avviste derfor argumenter om at fri konkurranse, manglende statsfinansiering, fravær av særstilling for SJ og foretakets egne kommersielle beslutninger om transporttilbud skulle være avgjørende. Slike forhold kunne ikke i seg selv utelukke at virksomheten ble utført på vilkår fastsatt av en kompetent myndighet.

Når det gjaldt det andre spørsmålet, tolket Domstolen uttrykkene «tilgjengeliggjøring» og «drift» av nett. Den skilte mellom forvaltning av nettet og bruk av nettet. «Tilgjengeliggjøring av nett» viser til forvaltning av nettet, mens «drift av nett» viser til utøvelsen av retten til å anvende jernbanenettet for å utføre transporttjenester. Et jernbaneforetak som tilbyr allmennheten transporttjenester ved å bruke jernbanenettet, driver dermed et nett i bestemmelsens forstand, selv om foretaket ikke selv forvalter infrastrukturen.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at det foreligger et nett for jernbanetransport etter direktiv 2004/17 artikkel 5 nr. 1 når transporttjenester ytes på en nasjonalt forvaltet jernbaneinfrastruktur under regler som gjennomfører direktiv 2012/34, også der infrastrukturforvalteren skal imøtekomme kapasitetsanmodninger så langt kapasiteten rekker. Videre slo Domstolen fast at et jernbaneforetaks utførelse av transporttjenester til allmennheten ved bruk av jernbanenettet utgjør «drift av nett». Dette peker klart i retning av at SJs anskaffelser falt innenfor forsyningsdirektivets virkeområde, men den nasjonale domstolen måtte anvende tolkningen i hovedsaken.

Praktisk betydning

Dommen har praktisk betydning for avgrensningen av hvem som er oppdragsgiver i forsyningssektorene, særlig innen jernbane. Den viser at et offentlig foretak som driver person- eller godstransport på jernbane kan være omfattet av forsyningsregelverket selv om foretaket ikke eier eller forvalter infrastrukturen. Det avgjørende er om virksomheten består i drift av et nett for betjening av allmennheten på vilkår fastsatt i et offentligrettslig system. For anskaffelsespraksis betyr dette at støttefunksjoner som rengjøring, vedlikehold eller andre tjenestekjøp kan måtte anskaffes etter forsyningsreglene dersom de er knyttet til slik virksomhet. Dommen er særlig relevant ved vurderingen av virkeområdet og statusen som oppdragsgiver i transportsektoren.

Ofte stilte spørsmål

Hva avklarer C-388/17 om jernbaneforetak etter forsyningsdirektivet?

Dommen avklarer at et offentlig jernbaneforetak som tilbyr transporttjenester til allmennheten ved bruk av jernbanenettet, utøver «drift av nett» etter direktiv 2004/17 artikkel 5 nr. 1.

Er det avgjørende at infrastrukturforvalteren må imøtekomme søknader om kapasitet?

Nei. EU-domstolen fastslår at det likevel foreligger et «nett» når tilgangen skjer innenfor et regelstyrt system for kapasitetstildeling etter jernbaneregelverket.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) ### 28. februar 2019* **«Prejudisiell forelæggelse – fremgangsmåter ved inngåelse av kontrakter innenfor transportsektorene – direktiv 2004/17/EF – anvendelsesområde – artikkel 5 – tilgjengeliggjøring eller drift av nett for betjening av allmennheten innenfor transport med jernbane – et offentlig nasjonalt jernbaneforetak som utfører transporttjenester, og dette foretakets tildeling av kontrakter om rengjøring av foretakets tog – manglende forutgående offentliggjøring»** I sak C-388/17, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Högsta förvaltningsdomstolen (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Sverige) ved

avgjørelse

av 21. juni 2017, innkommet til Domstolen den 29. juni 2017, i saken **Konkurrensverket** mot **SJ AB,** har **DOMSTOLEN (Niende avdeling),** sammensatt av presidenten for Tiende avdeling, C. Lycourgos, som fungerende president for Niende avdeling, og dommerne E. Juhász (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justitssekretær: førstesekretær V. Giacobbo-Peyronnel, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 13. juni 2018, etter at det er avgitt innlegg av: – Konkurrensverket ved N. Otte Widgren, P. Karlsson og K. Sällfors, som befullmektigede, – SJ AB ved advokat A. Ulfsdotter Forssell og jurist M. Bogg, – Europa-Kommisjonen ved E. Ljung Rasmussen, G. Tolstoy, P. Ondrůšek og K. Simonsson, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremsatt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 19. september 2018, --- \* Prosessspråk: svensk. DA ECLI:EU:C:2019:161 1 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 5 nr. 1 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med to tvister mellom Konkurrensverket (konkurransetilsynet, Sverige) og SJ AB vedrørende dette selskapets påståtte tilsidesettelse av reglene for fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter i forbindelse med tildelingen av kontrakter om rengjøringstjenester. --- ## Rettsregler ### EU-retten #### Direktiv 2004/17 **3** Artikkel 2 i direktiv 2004/17 med overskriften «Oppdragsgivere» bestemmer i nr. 2: «Dette direktiv gjelder for oppdragsgivere: a) som er ordregivende myndigheter eller offentlige foretak, og som utøver en av de virksomhetsformene som er omhandlet i artikkel 3–7 b) som ikke er ordregivende myndigheter eller offentlige foretak, og som bl.a. utøver én eller flere av de virksomhetsformene som er omhandlet i artikkel 3–7, og som er innehavere av særlige eller eksklusive rettigheter som er meddelt av en kompetent myndighet i en medlemsstat.» **4** Artikkel 5 i direktiv 2004/17 med overskriften «Transporttjenester» fastsetter: «1. Dette direktiv gjelder for tilgjengeliggjøring eller drift av nett for betjening av allmennheten innenfor transport med jernbane, automatiske systemer, sporvogn, trolleybuss, buss eller kabel. For transportytelser anses et nett for å bestå dersom driften foregår på vilkår, f.eks. vedrørende ruter, kapasitet og betjeningshyppighet, som er fastsatt av en kompetent myndighet i en medlemsstat. 2. Dette direktiv får ikke anvendelse på foretak som betjener allmennheten med busstransport, og som er utelukket fra anvendelsesområdet for [Rådets direktiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innenfor vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT 1993, L 199, s. 84)] i henhold til dettes artikkel 2 nr. 4.» #### Direktiv 2012/34/EU **5** Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2012/34/EU av 21. november 2012 om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde (EUT 2012, L 343, s. 32) sammenskriver en rekke omarbeidede direktiver innenfor jernbanetransport i én enkelt rettsakt. Blant disse direktivene er Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2001/14/EF av 26. februar 2001 om tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og 2 ECLI:EU:C:2019:161 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ oppkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur (EFT 2001, L 75, s. 29), som endret ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2007/58/EF av 23. oktober 2007 (EUT 2007, L 315, s. 44). Direktiv 2012/34 trådte i henhold til artikkel 66 i direktivet i kraft den 15. desember 2012. **6** Direktivets artikkel 3 med overskriften «Definisjoner» bestemmer: «I dette direktiv forstås ved: 1) «jernbaneforetak»: ethvert offentlig eller privat foretak med lisens i henhold til dette direktiv, hvis hovedaktivitet består i godstransport og/eller passasjertransport med jernbane, og som er forpliktet til å sørge for trekkraften; uttrykket omfatter også foretak som bare leverer trekkraft 2) «infrastrukturforvalter»: ethvert organ eller ethvert foretak som særlig er ansvarlig for anlegg, forvaltning og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, herunder trafikkledelse, togkontroll og signaler; infrastrukturforvalterens funksjoner på et nett eller en del av et nett kan tildeles ulike organer eller foretak […] 18) «tildeling»: en infrastrukturforvalters tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet […] 20) «overbelastet infrastruktur»: en del av infrastrukturen der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet i visse perioder ikke kan imøtekommes fullt ut, selv ikke etter samordning av de ulike søknadene om kapasitet […] 22) «samordning»: den prosessen der infrastrukturforvalteren og søkerne forsøker å finne en løsning dersom det foreligger innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet […] 25) «nett»: hele den jernbaneinfrastrukturen som forvaltes av en infrastrukturforvalter 26) «nettredegjørelse»: den redegjørelsen som inneholder en detaljert beskrivelse av alminnelige regler, tidsfrister, prosedyrer og kriterier for avgifts- og kapasitetstildelingsordningene, herunder alle andre opplysninger som er nødvendige for å kunne søke om infrastrukturkapasitet 27) «rute»: den infrastrukturkapasiteten som er nødvendig for at et tog skal kunne kjøre fra ett punkt til et annet i en bestemt periode […]» **7** Artikkel 27 i direktiv 2012/34 med overskriften «Nettredegjørelse», som i det vesentlige gjentar bestemmelsene i artikkel 3 i direktiv 2001/14, som endret ved direktiv 2007/58, har følgende ordlyd: «1. Etter høring av de berørte parter utarbeider og offentliggjør infrastrukturforvalteren en nettredegjørelse som skal kunne anskaffes mot betaling av en avgift som ikke må overstige utgivelseskostnadene. Nettredegjørelsen offentliggjøres på minst to av Unionens offisielle språk. ECLI:EU:C:2019:161 3 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ Nettredegjørelsens innhold skal stilles gratis til rådighet i elektronisk format på infrastrukturforvalterens nettportal og være tilgjengelig via en felles nettportal. Nettportalen etableres av infrastrukturforvalterne innenfor rammen av deres samarbeid i henhold til artikkel 37 og 40. 2. Nettredegjørelsen inneholder en beskrivelse av karakteren til den infrastrukturen som er til rådighet for jernbaneforetak, og opplysninger om vilkårene for adgang til den relevante jernbaneinfrastrukturen. Nettredegjørelsen inneholder også opplysninger om vilkårene for adgang til serviceanlegg koblet til infrastrukturforvalterens nett og for levering av ytelser i disse anleggene, eller henviser til et nettsted der opplysningene stilles gratis til rådighet i elektronisk format. Nettredegjørelsens innhold er fastsatt i vedlegg IV. 3. Nettredegjørelsen ajourføres og endres i nødvendig grad. 4. Nettredegjørelsen offentliggjøres minst fire måneder før utløpet av fristen for søknader om infrastrukturkapasitet.» **8** Artikkel 44 i direktiv 2012/34 med overskriften «Søknader» bestemmer følgende i nr. 1 og 2: «1. Søkere kan på offentlig- eller privatrettslig grunnlag inngi en søknad til infrastrukturforvalteren om en avtale som gir rett til å benytte jernbaneinfrastrukturen mot betaling av en avgift, som fastsatt i kapittel IV avsnitt 2. 2. Søknader som gjelder den ordinære rutetabellen, skal overholde de tidsfristene som er fastsatt i vedlegg VII.» **9** Direktivets artikkel 45, som har overskriften «Planlegging», bestemmer følgende i nr. 1 og 2: «1. Infrastrukturforvalteren imøtekommer i størst mulig utstrekning alle søknader om infrastrukturkapasitet, herunder søknader om ruter som går over mer enn ett nett, og tar i størst mulig utstrekning hensyn til alle forhold av betydning for søkerne, herunder de økonomiske konsekvensene for deres virksomhet. 2. Infrastrukturforvalteren kan gi bestemte transportytelser fortrinnsrett ved planleggingsprosessen og samordningen, jf. dog artikkel 47 og 49.» **10** Nevnte direktivs artikkel 46 med overskriften «Samordning» fastsetter: «

1Dersom det oppstår konflikter mellom ulike søknader under den planleggingsprosessen som er omhandlet i artikkel 45, forsøker infrastrukturforvalteren, gjennom en samordning av søknadene, å imøtekomme alle søknader i størst mulig utstrekning.

2Dersom det oppstår en situasjon som krever samordning, har infrastrukturforvalteren rett til innenfor rimelige grenser å tilby infrastrukturkapasitet som avviker fra den det er søkt om. 3. Infrastrukturforvalteren tilstreber gjennom høring av de berørte søkerne å løse eventuelle konflikter. En slik høring skal skje på grunnlag av videregivelse av følgende opplysninger, som innen en rimelig frist stilles gratis til rådighet skriftlig eller i elektronisk form: […]» 4 ECLI:EU:C:2019:161 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ **11** Samme direktivs artikkel 47 med overskriften «Overbelastning av infrastrukturen» har følgende ordlyd: «

1Dersom det etter samordning av søknadene om ruter og høring av søkerne ikke er mulig å imøtekomme søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig grad, skal infrastrukturforvalteren omgående erklære det avsnittet av infrastrukturen der dette har gjort seg gjeldende, for overbelastet infrastruktur. Det samme gjelder for infrastruktur der det i nær fremtid kan forventes knapphet på kapasitet.

2Dersom infrastrukturen er blitt erklært for overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til artikkel 50, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til artikkel 51 allerede er under gjennomføring. […] 4. Prioriteringskriteriene skal ta hensyn til en transporttjenestes betydning for samfunnet i forhold til enhver annen transporttjeneste som derved utelukkes. Med sikte på å sikre at det i den forbindelse utvikles en tilfredsstillende transporttjeneste, særlig for å oppfylle forpliktelsen til offentlig tjeneste eller for å fremme utviklingen av nasjonal og internasjonal jernbanespedisjon, kan medlemsstatene, forutsatt at det ikke innebærer forskjellsbehandling, treffe de nødvendige tiltakene for å sikre at de offentlige transporttjenestene prioriteres høyere i forbindelse med tildeling av infrastrukturkapasitet. Medlemsstatene kan eventuelt godtgjøre infrastrukturforvalteren et eventuelt inntektstap i forbindelse med at en bestemt kapasitet tildeles visse tjenester i henhold til annet ledd. I forbindelse med disse tiltakene og denne godtgjøringen skal det også tas hensyn til virkningene av ovennevnte utelukkelse i andre medlemsstater. […]» **12** Vedlegg IV til dette direktivet med overskriften «Nettredegjørelsens innhold» fastsetter: «Nettredegjørelsen, jf. artikkel 27, skal inneholde følgende opplysninger: 1) Et avsnitt om den infrastrukturen som er til jernbaneforetakenes rådighet, og om betingelsene for adgang til denne. Opplysningene i dette avsnittet skal hvert år bringes i samsvar med eller henvise til de infrastrukturregistrene som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 35 i direktiv 2008/57/EF. 2) Et avsnitt om avgiftsprinsipper og tariffer. Avsnittet skal inneholde de nødvendige detaljerte opplysningene om avgiftsordningen og tilstrekkelige opplysninger om avgifter samt andre relevante opplysninger om adgang for de i vedlegg II anførte tjenestene som bare leveres av én enkelt leverandør. Det skal i detalj beskrive den metoden og de reglene og, der det er relevant, skalaene som anvendes i forbindelse med gjennomføringen av artikkel 31 til 36, hva angår både kostnader og avgifter. Det skal inneholde opplysninger om allerede besluttede eller planlagte avgiftsendringer for de neste fem år, dersom opplysningene foreligger. 3) Et avsnitt om prinsippene og kriteriene for kapasitetstildeling. I avsnittet skal det redegjøres for de generelle kapasitetskarakteristikkene ved den infrastrukturen som er til rådighet for jernbaneforetak, og for alle restriksjoner for dens bruk, herunder forventede behov for ECLI:EU:C:2019:161 5 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ kapasitet til vedlikehold. Det skal dessuten inneholde nærmere opplysninger om prosedyrer og tidsfrister vedrørende kapasitetstildelingen og inneholde de spesifikke kriteriene som skal anvendes, herunder særlig: a) de nærmere vilkårene på hvilke søkere kan søke om kapasitet fra infrastrukturforvalteren b) de kravene som stilles til søkere c) tidsplanen for søknads- og tildelingsprosessen, de prosedyrene som skal følges ved anmodning om opplysninger om tidsplan, og de prosedyrene som skal følges ved planlegging av planlagt og uforutsett vedlikeholdsarbeid d) de prinsippene som gjelder for samordningsprosessen, og det tvisteløsningssystemet som er opprettet som ledd i denne prosessen e) de prosedyrene og kriteriene som anvendes dersom infrastrukturkapasiteten er overbelastet f) nærmere opplysninger om restriksjoner for bruken av infrastrukturen g) de omstendighetene under hvilke det tas hensyn til tidligere nivåer for kapasitetsutnyttelse ved fastlegging av prioriteter for tildelingsprosessen. […]» --- ### Svensk rett **13** Lagen (2007:1092) om upphandling inom områdena vatten, energi, transporter och posttjänster (lov (2007:1092) om anskaffelser innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (heretter «LUF»)) implementerer bestemmelsene i direktiv 2004/17 i svensk rett. **14** I samsvar med LUF kapittel 1 § 8 nr. 1 er et foretak omfattet av loven dersom det består i tilgjengeliggjøring eller drift av offentlige nett i form av transporter med bl.a. jernbane. Av § 8 nr. 2 fremgår det at et nett for transporttjenester skal anses for å foreligge dersom tjenesten leveres på vilkår som er fastsatt av en kompetent myndighet, og som gjelder linjestrekning, disponibel transportkapasitet, betjeningshyppighet og lignende forhold. **15** I LUF kapittel 7 § 1 angis det at en oppdragsgiver som ønsker å tildele en kontrakt eller inngå en rammeavtale, skal offentliggjøre et anbud, med mindre annet er bestemt. **16** I henhold til LUF kapittel 17 §§ 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten ved den alminnelige forvaltningsdomstolen anlegge sak med påstand om at en oppdragsgiver skal betale en særlig avgift, dersom enheten har inngått avtale med en leverandør uten forutgående offentliggjøring. --- ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **17** SJ er et aksjeselskap som utfører jernbanetransportvirksomhet, og som eies fullt ut av den svenske staten. I januar 2012 inngikk SJ to avtaler på henholdsvis 56 millioner SEK og 60 millioner SEK (ca. 5 502 306 EUR og 5 895 328 EUR), i henhold til hvilke SJ tildelte kontraktene om rengjøring av de togene selskapet driver, uten å ha iverksatt en åpen anbudskonkurranse med henblikk på inngåelsen av de omhandlede kontraktene. **18** Konkurransetilsynet anla i januar 2013 sak ved Förvaltningsrätten i Stockholm (forvaltningsdomstolen i Stockholm, Sverige) med påstand om at SJ ble ilagt en bot, med den begrunnelse at dette foretaket var forpliktet til å overholde offentliggjøringsplikten i forbindelse med inngåelsen av offentlige kontrakter, ettersom SJ utøvde en virksomhet som består i tilgjengeliggjøring eller drift av offentlige nett i form av transporter som omhandlet i LUF kapittel 1 § 8. SJ, som var av den oppfatning at selskapets virksomhet ikke var omfattet av anvendelsesområdet for denne § 8, bestred konkurransetilsynets konklusjoner. Førsteinstansen sluttet seg til SJs argumentasjon. 6 ECLI:EU:C:2019:161 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ **19** Konkurransetilsynet iverksatte anke ved Kammarrätten i Stockholm (ankedomstolen for forvaltningsretlige saker i Stockholm, Sverige), som stadfestet Förvaltningsrättens (forvaltningsdomstolen i Stockholm, Sverige) dom. **20** Denne retten sluttet seg til førsteinstansrettens oppfatning av at ettersom Trafikverket (transportmyndigheten, Sverige) som transportinfrastrukturforvalter bevilget de jernbanerutene som var nødvendige med henblikk på å utføre jernbanetransportvirksomhet som sådan, og hadde svært begrensede muligheter til aktivt å påvirke SJs utførelse av sine transporttjenester, kunne denne myndigheten ikke betraktes som en myndighet som pålegger dette selskapet vilkår for å utøve sin virksomhet. Som følge av dette fant ankedomstolen at SJs tjenester ikke kunne anses for å være stilt til rådighet på vilkår som er fastsatt av en kompetent myndighet som omhandlet i kapittel 1 § 8 i LUF. Den utledet av dette at dette selskapet derfor ikke var forpliktet til å overholde LUF i forbindelse med inngåelsen av de omhandlede kontraktene. **21** Konkurransetilsynet har iverksatt anke til prøving av denne dommen ved Högsta förvaltningsdomstolen (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Sverige) med påstand om at Domstolen skal anmodes om en prejudisiell

avgjørelse

. **22** Högsta förvaltningsdomstolen (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Sverige) har på denne bakgrunn besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 5 nr. 1 annet ledd i direktiv [2004/17] tolkes slik at det foreligger et nett for transporttjenester når transporttjenester på et statlig forvaltet jernbanenett for nasjonal og internasjonal jernbanetrafikk leveres i henhold til bestemmelser i nasjonal lovgivning som implementerer direktiv [2012/34], hvilke bestemmelser innebærer at tildelingen av jernbaneinfrastrukturkapasitet baseres på søknader fra jernbaneforetak, og at samtlige søknader skal imøtekommes i størst mulig utstrekning? 2) Skal artikkel 5 nr. 1 første ledd i direktiv [2004/17] tolkes slik at en virksomhet som utføres av et jernbaneforetak som omhandlet i direktiv [2012/34], og som innebærer at allmennheten tilbys transporttjenester på et jernbanenett, utgjør tilgjengeliggjøring eller drift av nett som omhandlet i bestemmelsen?» --- ## Om anmodningen om gjenåpning av den muntlige forhandlingen **23** Etter generaladvokatens fremsettelse av forslag til

avgjørelse

har SJ ved dokument inngitt til Domstolens justiskontor den 3. oktober 2017 anmodet om at den muntlige forhandlingen gjenåpnes, med den begrunnelse at punkt 81 og 82 i forslaget til

avgjørelse

var basert på visse aspekter som ikke hadde vært behandlet under den skriftlige og muntlige forhandlingen i forbindelse med den foreliggende prejudisielle prosedyren, bl.a. artikkel 30 i direktiv 2004/17. **24** I denne henseende gir artikkel 83 i Domstolens prosessreglement Domstolen mulighet til til enhver tid, etter å ha hørt generaladvokaten, ved kjennelse å bestemme at den muntlige forhandlingen skal gjenåpnes, navnlig dersom den finner at saken er utilstrekkelig opplyst, eller dersom saken bør avgjøres på grunnlag av et argument som ikke har vært drøftet av partene. **25** Domstolen er av den oppfatning at den har alle de opplysningene til rådighet som er nødvendige for at den kan treffe

avgjørelse

vedrørende den anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

som den er blitt forelagt, og at saken ikke skal behandles på grunnlag av et argument fremført i anmodningen om gjenåpning av den muntlige forhandlingen vedrørende den eventuelle anvendelsen av artikkel 30 i direktiv 2004/17. **26** Det er derfor unødvendig å anordne gjenåpning av den muntlige delen av rettsforhandlingene. ECLI:EU:C:2019:161 7 --- ## DOM AV 28.2.2019 – SAK C-388/17 SJ ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Innledende bemerkninger **27** Med de prejudisielle spørsmålene ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om SJ var forpliktet til å iverksette en åpen anbudskonkurranse med henblikk på inngåelsen av kontraktene om rengjøring av de togene selskapet driver. **28** Som generaladvokaten har anført i punkt 46 i forslaget til

avgjørelse

, er det i denne henseende ikke bestridt at SJ, i sin egenskap av et foretak som eies fullt ut av staten, er et offentlig foretak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/

17Under forutsetning av at selskapet utøver en av de virksomhetsformene som er omhandlet i artikkel 5, kan SJ derfor være en ordregivende enhet som omhandlet i dette direktivets artikkel 2 nr. 2 bokstav a). **29** SJ har gjort gjeldende at selskapet ikke utøver en slik virksomhet. For det første har selskapet anført at det ikke utøver virksomhet på et «nett» i den forstand hvori uttrykket er anvendt i det aktuelle direktivets artikkel 5 nr. 1 annet ledd. For det andre har SJ gjort gjeldende at selskapets virksomhet i forbindelse med utførelse av transportytelser ikke utgjør «tilgjengeliggjøring» eller «drift» av nettet som omhandlet i nevnte artikkel. ### Det første spørsmålet **30** Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 5 nr. 1 annet ledd i direktiv 2004/17 skal tolkes slik at det foreligger et nett for utførelse av transporttjenester med jernbane i denne bestemmelsens forstand, når transporttjenester i samsvar med nasjonal lovgivning som implementerer direktiv 2012/34, stilles til rådighet på en jernbaneinfrastruktur som forvaltes av en nasjonal myndighet, og som ved tildelingen av denne infrastrukturkapasiteten er forpliktet til å imøtekomme jernbaneforetaks søknader, så lenge grensene for denne kapasiteten ikke er nådd. **31** I henhold til artikkel 5 nr. 1 annet ledd i direktiv 2004/17 «[anses et nett [f]or transportytelser for å bestå dersom driften foregår på vilkår, f.eks. vedrørende ruter, kapasitet og betjeningshyppighet, som er fastsatt av en kompetent myndighet i en medlemsstat». **32** Med henblikk på å vurdere om slike vilkår foreligger i den saken som verserer for den foreleggende retten, er denne retten i tvil om hvilken betydning Trafikverkets forpliktelse som kompetent myndighet som omhandlet i artikkel 5 i direktiv 2004/17 til å imøtekomme alle søknader om tildeling av infrastrukturkapasitet fra jernbaneforetak i størst mulig utstrekning, skal tillegges. **33** SJ har anført at selskapet utfører sine transporttjenester med jernbane i en situasjon med fri konkurranse på markedet uten å motta statlig finansiering, at selskapets inntekter stammer fra salg av billetter, at selskapet ikke nyter noen særstilling ved bedømmelsen av søknader om jernbanekapasitet, og at all den transporten selskapet utfører, følger av dets egne beslutninger. **34** Disse opplysningene, dersom de må antas for godtgjort, kan imidlertid ikke utelukke at det fastslås at de vilkårene under hvilke et jernbaneforetak, slik som SJ, utfører sine tjenester, er blitt fastsatt av en kompetent myndighet. **35** En undersøkelse av den gjeldende lovgivningen godtgjør således at dette er tilfelle. På dette grunnlag skal det fastslås at «drift av nett» henviser til utøvelsen av retten til å anvende jernbanenettet til å utføre transporttjenester, mens «tilgjengeliggjøring av nett» henviser til forvaltning av nettet. Henset til ovenstående betraktninger skal det andre spørsmålet besvares med at artikkel 5 nr. 1 første avsnitt i direktiv 2004/17 skal fortolkes slik at den virksomhet som utføres av et jernbaneforetak, og som består av utførelse av offentlige transporttjenester under utøvelse av retten til å anvende jernbanenettet, utgjør «drift av nett» som omhandlet i dette direktivet. 10 ECLI:EU:C:2019:161 SJ

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken overfor hovedsakens parter utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende rett, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene avsier Domstolen (Niende avdeling) følgende dom: 1) Artikkel 5 nr. 1 annet avsnitt i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester skal fortolkes slik at det foreligger et nett for utførelse av transporttjenester med jernbane i denne bestemmelsens forstand, når transporttjenester i samsvar med en nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og Rådets direktiv 2012/34/EU av 21. november 2012 om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde, stilles til rådighet på en jernbaneinfrastruktur som forvaltes av en nasjonal myndighet som tildeler denne infrastrukturkapasiteten, selv om denne myndigheten er forpliktet til å imøtekomme jernbaneforetakenes søknader, så lenge grensene for denne kapasiteten ikke er nådd. 2) Artikkel 5 nr. 1 første avsnitt i direktiv 2004/17 skal fortolkes slik at den virksomhet som utføres av et jernbaneforetak, og som består av utførelse av offentlige transporttjenester under utøvelse av retten til å anvende jernbanenettet, utgjør «drift av nett» som omhandlet i dette direktivet. Underskrifter ECLI:EU:C:2019:161 11