C-391/15 Marina del Mediterráneo: klage over kvalifisering

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 5. april 2017 * «Prejudisiell forespørsel — offentlige kontrakter — klageprosedyrer — direktiv 89/665/EØF — artikkel 1 nr. 1 — artikkel 2 nr. 1 — beslutning fra oppdragsgiver om å gi en næringsdrivende adgang til å inngi tilbud — beslutning som etter gjeldende nasjonal lovgivning ikke kan påklages» I sak C-391/15 angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Tribunal Superior de Justicia de Andalucía (den øverste regionale domstolen i Andalusia, Spania) ved

avgjørelse

av 9. juli 2015, innkommet til Domstolen 20. juli 2015, i saken Marina del Mediterráneo SL m.fl. mot Agencia Pública de Puertos de Andalucía, med følgende prosessdeltakere: Consejería de Obras Públicas y Vivienda de la Junta de Andalucía Nassir Bin Abdullah and Sons SL Puerto Deportivo de Marbella SA Ayuntamiento de Marbella, har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsformann T. von Danwitz og dommerne E. Juhász (refererende dommer), C. Vajda, K. Jürimäe og C. Lycourgos, generaladvokat: M. Bobek, justitssekretær: fullmektig V. Giacobbo-Peyronnel, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet 29. juni 2016, * Prosessspråk: spansk. DA ECLI:EU:C:2017:268 1 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. etter at det er avgitt innlegg av: — Marina del Mediterráneo SL ved procurador J.L. Torres Beltrán og abogado A. Jiménez-Blanco — Agencia Pública de Puertos de Andalucía ved abogado J.M. Rodríguez Gutiérrez — Consejería de Obras Públicas y Vivienda de la Junta de Andalucía ved abogada I. Nieto Salas — den spanske regjering ved M.A. Sampol Pucurull og M.J. García-Valdecasas Dorrego, som befullmektigede — den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocati dello Stato P. Pucciariello og F. Di Matteo — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget — Europakommisjonen ved E. Sanfrutos Cano og A. Tokár, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet 8. september 2016, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395 s. 33), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 (EUT 2007 L 335 s. 31) (heretter «direktiv 89/665»). Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom det midlertidige foretakssamarbeidet Marina del Mediterráneo SL m.fl., kalt «Marina Internacional de Marbella», og Agencia Pública de Puertos de Andalucía (havnemyndigheten i Andalusia, heretter «myndigheten») vedrørende lovligheten av sistnevnte myndighets beslutning om å gi et annet midlertidig foretakssamarbeid adgang til å inngi tilbud i forbindelse med en anbudskonkurranse om en konsesjonskontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider iverksatt av denne myndigheten. Rettslige rammer EU-retten Andre betraktning til direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «[D]e nåværende mekanismer på såvel nasjonalt plan som på fellesskapsplan til sikring av denne [effektive] anvendelsen [av direktivene vedrørende offentlige kontrakter] gjør det ikke alltid mulig å føre tilsyn med overholdelsen av fellesskapsbestemmelsene, særlig på et stadium der overtredelsene ennå kan bringes til opphør.» 2 ECLI:EU:C:2017:268 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. Dette direktivets artikkel 1 med overskriften «Klageprosedyrenes anvendelsesområde og adgang til disse prosedyrene» bestemmer i nr. 1 og 3: «1. Dette direktiv finder anvendelse på kontrakter som omhandlet i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF af 31. marts 2004 om samordning af fremgangsmåderne ved indgåelse af offentlige vareindkøbskontrakter, offentlige tjenesteydelseskontrakter og offentlige bygge- og anlægskontrakter [(EUT 2004, L 134, s. 114)], medmindre sådanne kontrakter er undtaget i henhold til artikel 10-18 i nævnte direktiv. Kontrakter omfatter ifølge dette direktiv offentlige kontrakter, rammeaftaler, koncessionskontrakter om offentlige bygge- og anlægsarbejder og dynamiske indkøbssystemer. Medlemsstaterne træffer for så vidt angår kontrakter, der henhører under anvendelsesområdet for direktiv 2004/18/EF, de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at der effektivt og navnlig så hurtigt som muligt kan indgives klage over ordregivernes beslutninger på de betingelser, der er anført i artikel 2-2f i dette direktiv, med den begrundelse, at beslutningerne er i strid med fællesskabsret vedrørende indgåelse af kontrakter eller de nationale regler til gennemførelse heraf. […] 3. Medlemsstaterne sikrer, at der er adgang til klageprocedurerne efter nærmere bestemmelser, som medlemsstaterne kan fastsætte, i det mindste for personer, der har eller har haft interesse i at opnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge af en påstået overtrædelse.» Dette direktivets artikkel 2 med overskriften «Krav til klageprosedyrene» bestemmer i nr. 1: «Medlemsstaterne påser, at de foranstaltninger, der træffes med henblik på de i artikel 1 omhandlede klageprocedurer, omfatter de nødvendige beføjelser til: a) hurtigst muligt og som hastesag at træffe midlertidige foranstaltninger, der har til formål at bringe den påståede overtrædelse til ophør eller hindre, at der påføres de pågældende interesser anden skade, herunder foranstaltninger med henblik på at afbryde eller foranledige afbrydelse af den pågældende procedure for indgåelse af en offentlig kontrakt eller stille gennemførelsen af enhver beslutning, der er truffet af den ordregivende myndighed, i bero b) at annullere eller foranledige annullering af ulovlige beslutninger, herunder at fjerne de diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle specifikationer i udbudsmaterialet, i udbudsbetingelserne eller i andre dokumenter i forbindelse med den pågældende procedure for indgåelse af en kontrakt c) at tilkende skadelidte personer skadeserstatning.» Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004 L 134 s. 1) ble opphevet og erstattet av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2014 L 94 s. 243). De aktiviteter som direktivet fant anvendelse på, ble oppregnet i artikkel 3–7 i avdeling I, kapittel II, avsnitt 2, i dette. ECLI:EU:C:2017:268 3 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. Direktiv 2004/18 ble opphevet ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser (EUT 2014 L 94 s. 65). Direktivet bestemte følgende i artikkel 57 med overskriften «Konsesjonskontrakter som ikke er omfattet av bestemmelsene i dette avsnittet» i avdeling III med overskriften «Regler vedrørende konsesjoner på offentlige bygge- og anleggsarbeider»: «Bestemmelsene i dette avsnittet finder ikke anvendelse på konsesjonskontrakter om offentlige bygge- og anleggsarbeider: a) som tildeles i tilfeller der disse for offentlige bygge- og anleggsarbeiders vedkommende er omhandlet i dette direktivets artikkel 13, 14 eller 15 b) som tildeles av oppdragsgivere som utøver en eller flere av de aktivitetene som er omhandlet i artikkel 3–7 i direktiv 2004/17/EF. Dette direktivet gjelder dog fortsatt for konsesjonskontrakter om offentlige bygge- og anleggsarbeider som inngås av oppdragsgivere som utøver en eller flere av de aktivitetene som er angitt i artikkel 6 i direktiv 2004/17/EF, og som inngås i forbindelse med disse aktivitetene, når den berørte medlemsstaten benytter seg av muligheten i nevnte direktivs artikkel 71 annet ledd til å utsette anvendelsen.» Spansk rett I artikkel 25 nr. 1 i Ley 29/1998 reguladora de la Jurisdicción Contencioso-administrativa (lov nr. 29/1998 av 13.7.1998 om prøving av administrative avgjørelser) (BOE nr. 167 av 14.7.1998 s. 23516) defineres søksmålets gjenstand innenfor rammen av domstolsprosedyren i administrative klagesaker, og nærmere bestemt den administrative akt som kan gjøres til gjenstand for en klageprosedyre, slik: «En klage over en administrativ

avgjørelse

kan tas under realitetsbehandling for så vidt angår bestemmelser av generell karakter og en offentlig myndighets uttrykkelige og stilltiende akter, som avslutter den administrative prosedyren, uavhengig av om disse er endelige eller av forberedende art, dersom de direkte eller indirekte avgjør sakens realitet, gjør det umulig å fortsette prosedyren, gjør det umulig å forsvare legitime rettigheter eller interesser eller påfører slike rettigheter eller interesser et uopprettelig tap.» Artikkel 107 nr. 1 i Ley 30/1992 de Régimen Jurídico de las Administraciones Públicas y del Procedimiento Administrativo común (lov nr. 30/1992 av 26.11.1992 om offentlig forvaltning og den alminnelige administrative prosedyre) (BOE nr. 285 av 27.11.1992 s. 40300), som endret ved Ley 4/1999 (lov nr. 4/1999) av 13. januar 1999 (BOE nr. 12 av 14.1.1999 s. 1739) (heretter «lov nr. 30/1992»), bestemmer: «Avgjørelser og forberedende akter som direkte eller indirekte avgjør sakens realitet, som gjør det umulig å fortsette prosedyren eller som gjør det umulig å forsvare legitime rettigheter eller interesser eller påfører slike rettigheter eller interesser et uopprettelig tap, kan påklages av de berørte ved administrativ rekurs eller frivillig klage, som i alle tilfeller skal bygge på de ugyldighets- eller annulasjonsgrunnene som er fastsatt i [lov nr. 30/92's] artikkel 62 og 63. Innsigelser mot de øvrige forberedende akter kan påberopes av de berørte personene med henblikk på stillingtaken i den beslutningen som avslutter prosedyren.» 4 ECLI:EU:C:2017:268 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. Ley 30/2007 de Contratos del Sector Público (lov nr. 30/2007 om kontrakter i den offentlige sektoren) av 30. oktober 2007 (BOE nr. 261 av 31.10.2007 s. 44336) ble endret ved Ley 34/2010 (lov nr. 34/2010) av 5. august 2010 (BOE nr. 192 av 9.8.2010 s. 69400) (heretter «lov nr. 30/2007») med det formål å innføre bestemmelser om den særlige klageprosedyren innen inngåelse av offentlige kontrakter i artikkel 310–320. Følgende bestemmes i artikkel 310 nr. 2 i lov nr. 30/2007, som utgjør en særlig bestemmelse på området for inngåelse av offentlige kontrakter til gjennomføring av den generelle bestemmelsen i artikkel 107 nr. 1 i lov nr. 30/1992: «Følgende akter kan gjøres til gjenstand for klage: a) kunngjøringer av anbudskonkurranser, spesifikasjoner og kontraktsdokumenter som fastsetter de betingelsene som skal gjelde for kontraktsinngåelsen b) forberedende akter som vedtas under anbudskonkurransen, forutsatt at de direkte eller indirekte avgjør tildelingen av kontrakten, gjør det umulig å fortsette prosedyren eller gjør det umulig å forsvare legitime rettigheter eller interesser eller påfører slike rettigheter eller interesser et uopprettelig tap. Bedømmelsesutvalgets beslutninger om utelukkelse av tilbudsgivere anses for forberedende akter som gjør det umulig å fortsette prosedyren c) beslutninger om tildeling av kontrakt vedtatt av oppdragsgiverne.» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene Den 12. april 2011 inngav Marina del Mediterráneo SL m.fl. en klage til den ansvarlige administrative myndigheten under den særlige klageprosedyren for inngåelse av offentlige kontrakter over bedømmelsesutvalgets beslutning om å gi det midlertidige foretakssamarbeidet bestående av Nassir bin Abdullah and Sons SL, Puerto Deportivo de Marbella SA og Ayuntamiento de Marbella (Marbella kommune, Spania) (heretter «det andre midlertidige foretakssamarbeidet») mulighet til å delta i anbudskonkurransen om konsesjonskontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider «Utvidelse av havnen 'La Bajadilla' i Marbella». Denne prosedyren ble iverksatt av myndigheten, et ad hoc-organ med operasjonell autonomi og egen juridisk personlighet i Consejería de Obras Públicas y Vivienda de la Junta de Andalucía (det andalusiske ministeriet for offentlig byggeri og boliger). Anbudskonkurransen ble iverksatt 27. november 2010. Ifølge opplysninger avgitt i rettsmøtet for Domstolen er verdien av den offentlige kontrakten på 77 000 000 EUR. De to midlertidige foretakssamarbeidene som er omhandlet i hovedsaken, var de eneste tilbudsgiverne som deltok i denne anbudskonkurransen. I sin klage anførte Marina del Mediterráneo m.fl. i det vesentlige at både nasjonal lovgivning og EU-rettslige bestemmelser er blitt tilsidesatt på grunn av det andre midlertidige foretakssamarbeidets deltakelse i den iverksatte prosedyren, ettersom Marbella kommune for det første er en offentlig myndighet som ikke betraktes som en entreprenør etter nasjonal lovgivning, og som ikke kan betraktes som en næringsdrivende uten å forvrenge reglene om fri konkurranse og om likebehandling av tilbudsgivere, og dette midlertidige foretakssamarbeidet for det andre ikke oppfyller de angitte kravene til økonomisk og finansiell solvens, ettersom de påtatte finansielle risikoene er dekket av denne kommunens budsjett. ECLI:EU:C:2017:268 5 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. Ved beslutning av 3. mai 2011 avviste lederen av myndigheten denne klagen. Lederen av myndigheten viste i denne beslutningen til Domstolens praksis, nærmere bestemt dom av 23. desember 2009, CoNISMa (C-305/08, EU:C:2009:807), der det anerkjennes at enhver offentlig enhet eller sammenslutning av slike enheter, som på markedet tilbyr tjenester, selv bare i enkelttilfeller, er tilbudsgivere. Dessuten er lederen av den oppfatning at det andre midlertidige foretakssamarbeidets krav til finansiell solvens er bekreftet, sett hen til inntektene fra Marbella kommunes budsjett. Som det fremgår av de saksdokumentene Domstolen har til rådighet, ble den i hovedsaken omhandlede kontrakten ved beslutning av 6. juni 2011 tildelt dette andre midlertidige foretakssamarbeidet. Den av Marina del Mediterráneo SL m.fl. inngitte administrative klagen ble forkastet ved beslutning av 11. juli 2011. Ved brev av 5. juli 2011 inngav Marina del Mediterráneo SL m.fl. en administrativ klage til Tribunal Superior de Justicia de Andalucía (den øverste regionale domstolen i Andalusia, Spania) til prøving av lederens av myndighetens beslutning av 3. mai 2011. I denne klagen har foretakssamarbeidet, ved å gjenta de argumentene som ble fremført for denne administrative myndigheten under den særlige klageprosedyren innen inngåelse av offentlige kontrakter, nedlagt påstand om annullasjon av denne beslutningen og dermed av de derav følgende tiltakene, herunder særlig beslutningen av 6. juni 2011 om å tildele den aktuelle kontrakten til det andre midlertidige foretakssamarbeidet. Ved

avgjørelse

av 19. februar 2015 meddelte den nasjonale retten, for hvem saken er brakt inn, hovedsakens parter at den administrative klagen muligens måtte avvises som følge av den nasjonale lovgivningen, som avgrenser hvilke typer akter som kan gjøres til gjenstand for den særlige klageprosedyren innen inngåelse av offentlige kontrakter. I samsvar med denne lovgivningen kan forberedende akter som direkte eller indirekte avgjør tildelingen av kontrakten, gjør det umulig å fortsette prosedyren eller gjør det umulig å forsvare legitime rettigheter eller interesser eller påfører slike rettigheter eller interesser et uopprettelig tap, gjøres til gjenstand for klage. Bedømmelsesutvalgets beslutning om ikke å utelukke en tilbudsgiver, men derimot om å tillate et bud og tillate tilbudsgiveren å delta i en påbegynt anbudskonkurranse, utgjør derfor ikke en akt der det treffes en beslutning som kan gjøres til gjenstand for en klage, uten at dette imidlertid påvirker den berørtes mulighet til å påberope seg eventuelle konstaterte uregelmessigheter og gjøre dem gjeldende senere, når akten der den aktuelle kontrakten tildeles, som reelt utgjør en beslutning, anfektes. Den foreleggende retten er i tvil om denne lovgivningens forenelighet med de EU-rettslige bestemmelsene om offentlige anskaffelser, slik disse er fortolket av Domstolen, blant annet i dom av 11. januar 2005, Stadt Halle og RPL Lochau (C-26/03, EU:C:2005:5). På denne bakgrunn har Tribunal Superior de Justicia de Andalucía (den øverste regionale domstolen i Andalusia) besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 89/665 […] fortolkes slik at de, sett hen til prinsippet om lojalt samarbeid og prinsippet om direktivers effektive virkning, er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som utgjøres av artikkel 310 nr. 2 i [lov nr. 30/2007] […], for så vidt som det følger av nevnte bestemmelse at oppdragsgiverens forberedende akter, som for eksempel beslutningen om å tillate et bud fra en tilbudsgiver [som angivelig ikke oppfyller] de bestemmelsene om bevis for teknisk og økonomisk solvens som er fastsatt i nasjonal rett og i EU-retten, ikke kan anfektes under den særlige klageprosedyren innen inngåelse av offentlige kontrakter? 6 ECLI:EU:C:2017:268 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. 2) Dersom det første spørsmålet besvares bekreftende, har artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 89/665 da direkte virkning?» De prejudisielle spørsmålene Innledende bemerkninger For så vidt angår den tvilen om hvorvidt den prejudisielle anmodningen kan tas under realitetsbehandling, som den spanske regjering har reist, skal det innledningsvis bemerkes at direktiv 89/665 i henhold til dets artikkel 1 nr. 1 første og annet ledd, sammenholdt med andre betraktning til direktiv 2007/66, under omstendigheter som de i hovedsaken omhandlede bare gjelder for kontrakter som hører under anvendelsesområdet for direktiv 2004/18, med unntak av de tilfellene der slike kontrakter er unntatt i henhold til artikkel 10–18 i sistnevnte direktiv. De nedenstående betraktningene er således basert på den forutsetningen at direktiv 2004/18 finner anvendelse på den i hovedsaken omhandlede kontrakten, og dermed at direktiv 89/665 likeledes finner anvendelse på hovedsaken, noe den foreleggende retten imidlertid skal etterprøve. Det første spørsmålet Den foreleggende retten ønsker med det første spørsmålet nærmere bestemt opplyst om artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 89/665 skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lovgivning, hvoretter en beslutning om å gi en tilbudsgiver adgang til en anbudskonkurranse, som angivelig er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale reglene til gjennomføring av denne, ikke fremgår blant de av en oppdragsgivers forberedende akter som kan gjøres til gjenstand for selvstendig domstolsprøving. Selv om artikkel 310 nr. 2 bokstav b) i lov nr. 30/2007 gir mulighet for å innbringe en særskilt klage over forberedende akter som direkte eller indirekte avgjør tildelingen av kontrakten, gjør det umulig å fortsette prosedyren eller gjør det umulig å forsvare legitime rettigheter eller interesser eller påfører slike rettigheter eller interesser et uopprettelig tap, kan andre forberedende akter, som for eksempel en beslutning om å gi en tilbudsgiver adgang til prosedyren, slik det fremgår av de saksdokumentene som er fremlagt for Domstolen, bare anfektes i forbindelse med en klage over beslutningen om tildeling av en offentlig kontrakt. Det skal bemerkes at artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 gjennom bruken av ordene «for så vidt angår prosedyrene» forutsetter at alle beslutninger truffet av oppdragsgiverne, som er underlagt EU-bestemmelsene om offentlige anskaffelser, og som kan tilsidesette disse bestemmelsene, er underlagt den rettslige prøvingen som er foreskrevet i samme direktivets artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b). Denne bestemmelsen omfatter således generelt en oppdragsgivers beslutninger uten å skille mellom disse beslutningene etter deres innhold eller det tidspunktet de ble truffet (jf. dom av 11.1.2005, Stadt Halle og RPL Lochau, C-26/03, EU:C:2005:5, avsnitt 28 og den der nevnte rettspraksis). Denne vide fortolkningen av uttrykket en oppdragsgivers «beslutning» bekreftes av at bestemmelsen i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 ikke inneholder noen begrensninger vedrørende arten og innholdet av de beslutningene som der omhandles. Det ville for øvrig være uforenlig med dette direktivets artikkel 2 nr. 1 bokstav a) – hvoretter medlemsstatene skal sikre at det kan treffes midlertidige foranstaltninger hva angår alle de beslutningene som treffes av oppdragsgiverne – å anlegge en innskrenkende fortolkning av dette uttrykket (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, Stadt Halle og RPL Lochau, C-26/03, EU:C:2005:5, avsnitt 30 og den der nevnte rettspraksis). ECLI:EU:C:2017:268 7 MARINA DEL MEDITERRÁNEO M.FL. Det følger av dette at en beslutning om å gi en tilbyder adgang til en anbudskonkurranse som den i hovedsaken omhandlede, utgjør en beslutning som omhandlet i det nevnte direktivets artikkel 1 nr.

1Denne fortolkningen av begrepet «oppdragsgivernes beslutninger», som kan gjøres til gjenstand for en klage, drages ikke i tvil av den omstendigheten at Domstolen i avsnitt 35 i dom av 11. januar 2005, Stadt Halle og RPL Lochau (C-26/03, EU:C:2005:5), fastslo at handlinger som foretas som ledd i oppdragsgiverens interne overveielser med henblikk på inngåelse av en offentlig kontrakt, ikke kan gjøres til gjenstand for en klage. Hva angår den omstendigheten, som omhandlet i hovedsaken, at en tilbyders bud gis adgang, må det således fastslås at en slik beslutning etter sin karakter faller utenfor rammene av oppdragsgiverens interne overveielser. Beslutningen ble for øvrig meddelt Marina del Méditerraneo m.fl. For så vidt angår spørsmålet om fra hvilket tidspunkt det skal være mulig å klage, bemerkes at slik det fremgår av andre betraktning til direktiv 89/665, har dette direktivet til formål å styrke de mekanismene som fantes på såvel nasjonalt plan som på EU-plan til sikring av en effektiv anvendelse av direktivene om inngåelse av offentlige kontrakter, særlig på et stadium der overtredelsene ennå kan bringes til opphør. Med dette formålet for øye er det i direktivets artikkel 1 nr. 1 tredje ledd fastsatt at medlemsstatene skal «sikre at det effektivt og navnlig så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger» (jf. dom av 12.12.2002, Universale-Bau m.fl., C-470/99, EU:C:2 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagesaksbehandlingen i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007, skal fortolkes slik at de i en situasjon som den i hovedsaken omhandlede er til hinder for en nasjonal lovgivning, hvoretter en beslutning om å gi en tilbyder adgang til en anbudskonkurranse, som angivelig er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale regler til gjennomføring av disse, ikke fremgår blant de av en oppdragsgivers forberedende akter som kan gjøres til gjenstand for selvstendig domstolsprøving. 2) Artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 89/665/EØF, som endret ved direktiv 2007/66/EF, har direkte virkning. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2017:268