Rettslig kjerne
Dommen fastslår at unntak fra kunngjøringsplikten i forsyningsdirektivet skal tolkes strengt, og at bevisbyrden ligger på den som påberoper unntaket. For unntaket om tekniske årsaker etter artikkel 20 nr. 2 bokstav c kreves det både at det foreligger tekniske grunner knyttet til kontraktsgjenstanden, og at disse gjør det absolutt nødvendig å tildele kontrakten til én bestemt leverandør. For unntaket om tvingende hast etter bokstav d kreves det kumulativt en uforutsett hendelse, tvingende hast som gjør ordinære frister umulige å overholde, og årsakssammenheng mellom hendelsen og hastverket. At frister er satt i en administrativ godkjenningsprosess, er i utgangspunktet ikke en uforutsett hendelse, men en forutsigbar del av prosjektgjennomføringen. Dommen presiserer dessuten at Kommisjonen fritt kan velge traktatbruddssøksmål etter artikkel 226 EF, og at slike søksmål ikke blir uten formål så lenge kontrakten ikke er fullt oppfylt ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen.
Faktum
Det statlige greske elektrisitetsselskapet DEI planla et system for avsvovling, stabilisering, transport og deponering av fast avfall fra varmekraftverket i Megalopolis. I forbindelse med miljøgodkjenning satte det kompetente ministeriet frister for å søke endelig tillatelse til avfallshåndtering og for å installere et transportbåndsystem for aske mellom kraftverket og gruvene i Thoknia. Med henvisning til disse fristene besluttet DEI i juli 1999 å benytte forhandling uten forutgående kunngjøring og inviterte konsortiet Koch/Metka og selskapet Dosco til å gi tilbud. Dosco trakk seg senere fra prosedyren. Etter flere måneders forhandlinger tildelte DEI i august 2000 kontrakten til Koch/Metka. Kommisjonen mente kontrakten skulle vært kunngjort i TED etter direktiv 93/38, sendte åpningsbrev og deretter grunngitt uttalelse, og anla deretter traktatbruddssøksmål mot Hellas.
Domstolens vurdering
Domstolen behandlet først Hellas' avvisningsinnsigelser. Den slo fast at Kommisjonen ikke trenger å godtgjøre noen særskilt søksmålsinteresse ved traktatbruddssøksmål etter artikkel 226 EF. Det er Kommisjonen som i allmennhetens interesse avgjør om søksmål skal reises og hvilket forhold som skal angripes. Videre var søksmålet ikke uten formål, fordi den aktuelle kontrakten ikke var fullt oppfylt ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen; om lag 85 % av arbeidene var ferdigstilt, men det var ikke tilstrekkelig til å avskjære søksmålet. Den grunngitte uttalelsen var heller ikke ugyldig som upresis, fordi Kommisjonen i en slik sak ikke må angi hvilke konkrete avhjelpende tiltak medlemsstaten må treffe når søksmålet bare gjelder selve overtredelsen. Heller ikke det forhold at Kommisjonen kunne ha brukt den særlige intervensjonsprosedyren etter håndhevelsesdirektivet for forsyningssektorene, utelukket traktatbruddssøksmål.
I realiteten la Domstolen til grunn at kontrakten som utgangspunkt var underlagt kunngjøringsplikt etter direktiv 93/38. Unntakene i artikkel 20 nr. 2 bokstav c og d måtte tolkes strengt, og Hellas bar bevisbyrden. For tekniske årsaker etter bokstav c viste Domstolen til at det kreves to kumulative vilkår: tekniske grunner må foreligge, og disse må gjøre det absolutt nødvendig å tildele kontrakten til én bestemt leverandør. Selv om arbeidene kunne innebære tekniske utfordringer, hadde Hellas ikke godtgjort at Koch/Metka var den eneste leverandøren i Fellesskapet som kunne utføre kontrakten. At DEI også inviterte Dosco til å gi tilbud, viste tvert imot at andre leverandører i prinsippet kunne være aktuelle. Også tidligere tilsvarende arbeider på samme sted hadde vært konkurranseutsatt med kunngjøring.
For tvingende hast etter bokstav d viste Domstolen til tre kumulative vilkår: uforutsett hendelse, tvingende hast og årsakssammenheng. Fristene satt av miljømyndigheten var ikke uforutsette, men en påregnelig del av godkjenningsprosessen. DEI kunne dessuten ha startet en kunngjort anskaffelsesprosedyre allerede da miljøvurderingsprosessen begynte, omtrent tre år før fristene utløp. Vilkårene for unntak var derfor ikke oppfylt, og Hellas hadde misligholdt direktivet ved å unnlate forutgående kunngjøring.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Hellas hadde overtrådt direktiv 93/38, særlig artikkel 20 nr. 1 og artikkel 21, ved å la DEI tildele kontrakten ved forhandling uten forutgående kunngjøring. Verken unntaket for tekniske årsaker eller unntaket for tvingende hast kunne anvendes. Dommen understreker at slike unntak skal tolkes strengt, og at oppdragsgiver eller medlemsstaten må dokumentere at alle vilkår er oppfylt. Hellas ble også dømt til å betale sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for forståelsen av hvor snevert unntakene fra kunngjøringsplikt skal anvendes i forsyningssektorene. Den viser at teknisk kompleksitet ikke er nok; det må dokumenteres at bare én bestemt leverandør objektivt kan utføre kontrakten. Videre kan oppdragsgiver normalt ikke påberope tvingende hast når tidsnøden springer ut av egen prosjektplanlegging eller forutsigbare myndighetsprosesser. For offentlige oppdragsgivere betyr dommen at tidlig anskaffelsesplanlegging er avgjørende, særlig der prosjektet forutsetter miljøgodkjenninger eller andre tillatelser. Dommen har også prosessuell betydning ved å klargjøre at Kommisjonen kan reise traktatbruddssøksmål selv om kontrakten er langt på vei gjennomført, så lenge den ikke er fullt oppfylt.
Ofte stilte spørsmål
Hva sier dommen om unntaket for tekniske årsaker?
Dommen sier at det ikke er nok at kontrakten er teknisk krevende. Det må også dokumenteres at de tekniske forholdene gjør det absolutt nødvendig å tildele kontrakten til én bestemt leverandør.
Kan tidsfrister satt av en myndighet begrunne forhandling uten kunngjøring på grunn av hast?
Ikke uten videre. Dommen fastslår at slike frister normalt er en forutsigbar del av prosjektets godkjenningsprosess og derfor ikke i seg selv utgjør en uforutsett hendelse som åpner for hasteunntaket.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (Første avdeling) 2. juni 2005 I sak C-394/02, om traktatbruddssøksmål etter artikkel 226 EF, anlagt 8. november 2002 8. november 2002, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved M. Nolin og M. Konstantinidis, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøker, v Den hellenske republikk, representert ved P. Mylonopoulos, D. Tsagkaraki og S. Chala, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkte, * Sakens språk: Gresk. kommisjonen mot grekenland DOMSTOLEN (Første avdeling), sammensatt av avdelingsleder P. Jann (refererende dommer), dommerne K. Lenaerts J.N. Cunha Rodrigues, M. Ilešič og E. Levits, dommere, Generaladvokat F.G. Jacobs, justitiarius: K. Sztranc, saksbehandler, under henvisning til den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 8. desember 2004, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 24. februar 2005, avsies følgende dom Dommen
1Ved sin begjæring har Kommisjonen for De europeiske fellesskap nedlagt påstand om at Domstolen fastslår at det offentlige elektrisitetsselskapet Dimosia Epicheirisi Ilektrismoy (heretter kalt Dimosia Epicheirisi Ilektrismoy (heretter "DEI") har tildelt en kontrakt for bygging av et bygging av et transportbåndsystem for varmekraftverket i Megalopolis ved hjelp av Megalopolis ved hjelp av en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring av en uten forutgående kunngjøring av en konkurranse, har Den hellenske republikk tilsidesatt sine forpliktelser etter Rådets direktiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av offentlige anskaffelser samordning av innkjøpsordningene for enheter som driver virksomhet innen vann- og energiforsyning, transport vann- og energiforsyning, transport samt telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/4/EF av 98/4/EF av 16. februar 1998 (EFT 1998 L 101, s. 1) ("direktiv 93/38") ("direktiv 93/38"), særlig artikkel 20 flg. i nevnte direktiv. Relevante bestemmelser 2 Etter artikkel 15 i direktiv 93/38 skal "... bygge- og anleggskontrakter ... tildeles i i samsvar med bestemmelsene i avdeling III, IV og V". 3 Artikkel 20 nr. 1 i direktiv 93/38 fastsetter at "[a]rtikkel 20 nr. 1 bestemmer at oppdragsgivere kan velge av prosedyrene beskrevet i artikkel 1 nr. 7 [dvs. åpne, begrensede og forhandlede prosedyrer], forutsatt at det, med forbehold for nr. 2, er utlyst en konkurranse i i samsvar med artikkel 21". 4 Artikkel 20 nr. 2 fastsetter følgende "Oppdragsgiverne kan benytte en prosedyre uten forutgående kunngjøring av konkurranse ... : kommisjonen mot grekenland (c) når kontrakten av tekniske ... grunner ... kan kontrakten bare utføres av en bestemt ... leverandør ... ; (d) i den utstrekning det er strengt nødvendig, når det på grunn av ekstremt presserende som følge av hendelser som oppdragsgiverne ikke kunne forutse, ikke kan overholde de frister frister som er fastsatt for åpne og begrensede anbudskonkurranser, ikke kan overholdes; 5 Artikkel 21 nr. 1 i direktiv 93/38 fastsetter hvordan konkurransen kan innkalles. konkurranse, i hovedsak offentliggjøring av en kunngjøring i De europeiske fellesskaps De europeiske fellesskaps Tidende, som er utarbeidet i samsvar med malene i som finnes i vedleggene til direktivet. Fakta og saksforberedende prosedyre
6I oktober 1997 anmodet DEI, i forbindelse med en miljøkonsekvensvurdering i henhold til i henhold til rådsdirektiv 85/337/EØF av 27. juni 1985 om vurdering av virkningene av virkningene av visse offentlige og private prosjekter på miljøet (EFT 1985 L 175, s. 40). 40), som er forelagt den kompetente myndighet, nemlig Miljøverndepartementet, Planlegging og offentlige arbeider, et prosjekt vedrørende installasjon av et system for avsvovling, stabilisering, transport og deponering av fast avfall fra Megalopolis Megalopolis kraftverk for produksjon av termisk elektrisitet.
7Ved vedtak av 29. oktober 1998 og 30. desember 1999 godkjente departementet dette prosjektet prosjektet, med forbehold om at DEI innga en anmodning innen ni måneder, dvs. innen september 2000. ni måneder, det vil si innen september 2000, om endelig tillatelse til å eliminere avfallet som av avfallet som produseres av dette anlegget, og på den annen side til installasjonen innen 12 måneder, det vil si innen desember 2000, av et transportbåndsystem for transport av aske asken mellom dette anlegget og gruven i Thoknia, hvor asken skulle behandles.
8På bakgrunn av disse fristene besluttet DEI den 27. juli 1999 å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten kunngjøring og uten offentlig kunngjøring og inviterte Koch/Metka-konsortiet og Dosco Overseas konsortiet Koch/Metka og Dosco Overseas Engineering Ltd ("Dosco") til å inngi sine tilbud. 9 Den 18. januar 2000 meddelte Dosco at selskapet ikke ønsket å delta i denne prosedyren. 10 Den 29. august 2000, etter flere måneders forhandlinger, tildelte DEI kontrakten kontrakten for bygging av transportbåndsystemet for transport av aske mellom Megalopolis Megalopolis kraftverk og gruven i Thoknia (heretter kalt "den omtvistede heretter "den omtvistede kontrakt") til Koch/Metka-konsortiet. 11 Etter å ha gitt Den hellenske republikk en formell frist til å inngi sine bemerkninger, utstedte Kommisjonen den 21. desember 2001 en begrunnet uttalelse der den uttalte at KOMMISJONEN" mot GRECE omtvistede kontrakten burde ha vært kunngjort i De europeiske fellesskaps tidende i De europeiske fellesskaps Tidende, i samsvar med direktiv 93/38. Den oppfordret derfor medlemsstaten til å treffe de tiltak som er nødvendige for å etterkomme den den begrunnede uttalelsen innen en frist på to måneder fra datoen for meddelelsen. Ettersom de greske myndighetenes svar i brev av 3. april 2002 ikke var tilfredsstillende, besluttet Kommisjonen å besluttet Kommisjonen å anlegge dette søksmålet. Søksmålet Avvisning av saken 12 Den greske regjering reiser fire anførsler om avvisning på grunnlag av henholdsvis Kommisjonens manglende interesse i å reise søksmål, manglende formål med søksmålet manglende formål med søksmålet, den begrunnede uttalelses uklarhet og misbruk av saksbehandlingen. Kommisjonens manglende rettslig klageinteresse 13 Den greske regjering anfører at Kommisjonen ikke hadde noen legitim interesse i å å innlede traktatbruddsbehandling siden det påståtte brudd på fellesskapsretten av fellesskapsretten, da fristen for å etterkomme den grunngitte uttalelse utløpt, var fullstendig eller i det minste i stor grad fullført.
14I denne forbindelse må det bemerkes at Kommisjonen, når den utøver sin myndighet etter artikkel 226 EF, ikke trenger å påvise at det foreligger en særlig interesse i å reise søksmål (se sak 167/... av å reise sak (se sak 167/
73Kommisjonen mot Frankrike, Sml. 1974 s. 359, avsnitt 15, og forente saker C-20/01 og C-28/
01Kommisjonen mot Tyskland [Sml. 2003 s. I-3609, avsnitt 29). 15 Kommisjonens funksjon er å sikre, i allmennhetens interesse, at medlemsstatene at medlemsstatene gjennomfører fellesskapsretten, og å få en erklæring om manglende oppfyllelse av forpliktelser som følger av denne, med sikte på å bringe den til opphør (se Kommisjonen mot Frankrike, som omtalt over, avsnitt 15, og Kommisjonen mot Tyskland, som avsnitt 29 og den rettspraksis som det vises til der). 16 Artikkel 226 EF er derfor ikke ment å beskytte institusjonens egne rettigheter. Det er Kommisjonen alene å avgjøre om det er hensiktsmessig å reise sak mot en medlemsstat mot en medlemsstat for å få fastslått at den har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser. forpliktelser, og, avhengig av omstendighetene, på grunn av hvilken atferd eller eller unnlatelse denne saken skal anlegges (se i denne forbindelse sak C-431/
92Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 1995 s. I-2189, avsnitt 22; sak C-476/
98Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 2002 s. I-9855, avsnitt 38, og Kommisjonen mot Tyskland, sitert i avsnitt 14 ovenfor, avsnitt 30). Handlingen mangler ethvert formål 17 Den greske regjering gjør gjeldende at søksmålet mangler ethvert formål, siden kontrakten for bygge- og anleggsarbeider som ble inngått mellom DEI og Koch/Metka-konsortiet for den omtvistede kontrakt, var nesten fullstendig oppfylt da fristen fastsatt i den grunngitte utløp, var nesten fullt ut utført. På dette tidspunktet hadde de aktuelle arbeidene blitt kommisjonen mot grekenland stort sett ferdigstilt, det vil si at 85 % av dem var utført. I realiteten var det derfor ikke derfor ikke lenger mulig å etterkomme den begrunnede uttalelsen.
18I denne sammenheng er det riktignok slik at når det gjelder tildelingen av offentlige offentlige anskaffelseskontrakter, har EFTA-domstolen lagt til grunn at et søksmål for manglende oppfyllelse av forpliktelser ikke kan tas til følge dersom den aktuelle kontrakt hadde utløpt utløp, var den aktuelle kontrakten allerede fullstendig oppfylt (se i denne retning sak C-362/
90Kommisjonen sak C-362/
90Kommisjonen mot Italia, Sml. 1992 s. 1-2353, avsnitt 11 og 13). 13).
19I det foreliggende tilfelle var kontrakten som ble inngått mellom DEI og Koch/Metka-konsortiet for den omtvistede kontrakt, var, da fristen fastsatt i den grunngitte utløp, under utførelse, siden bare 85 % av arbeidene var fullført. fullført. Kontrakten var derfor ikke fullt ut oppfylt. Den begrunnede uttalelses upresisjon 20 Den greske regjering gjør gjeldende at den grunngitte uttalelse var for upresis, idet Kommisjonen ikke hadde spesifisert hvilke tiltak som skulle treffes for å etterkomme den. etterkomme den.
21I denne sammenheng fremgår det av fast rettspraksis at selv om den begrunnede uttalelse må må inneholde en overbevisende og detaljert redegjørelse for de grunner som førte Kommisjonen til til den konklusjon at den berørte medlemsstat hadde unnlatt å oppfylle en av sine forpliktelser forpliktelse etter EF-traktaten, er Kommisjonen imidlertid ikke forpliktet til å redegjøre for i denne uttalelsen hvilke tiltak som skal treffes for å avhjelpe den påklagede overtredelsen (se, sak C-247/
89Kommisjonen mot Portugal, Sml. 1991 s. 1-3659, avsnitt 22, og sak C-328/
96Kommisjonen mot 22, og sak C-328/
96Kommisjonen mot Østerrike, Sml. 1999 s. I-7479, avsnitt 39). 22 Formålet med den prejudisielle prosedyre er å definere gjenstanden for for å gi medlemsstaten en mulighet til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til mulighet til å oppfylle sine forpliktelser etter fellesskapsretten og til å benytte seg av mulighet til å forsvare seg mot klager fra Kommisjonen (se i denne retning Kommisjonen mot Østerrike, Sml. Kommisjonen mot Østerrike, som omtalt over, avsnitt 34, og sak C-476/
98Kommisjonen mot Tyskland, avsnitt 46 og 47). 23 Følgelig er det bare der Kommisjonen har til hensikt å gjøre unnlatelse av å treffe tiltak for å avhjelpe den påklagede overtredelse til gjenstand for et for sitt traktatbruddsøksmål, at den må spesifisere disse tiltakene i den tiltakene i den grunngitte uttalelsen (se i denne retning Kommisjonen mot Østerrike, som avsnitt 39). 24 Her er søksmålsgjenstanden begrenset til en traktatbruddserklæring som følge av forpliktelser på grunn av tildelingen av den omtvistede kontrakt uten forutgående kunngjøring. av en kunngjøring. Det søkes derfor ikke om en erklæring om ytterligere overtredelse, basert på at det ikke er truffet tiltak for å avhjelpe den første overtredelsen. Misbruk av saksbehandlingen 25 Den greske regjering gjør gjeldende at Kommisjonen, i stedet for å reise søksmål for manglende burde Kommisjonen ha grepet inn direkte og gitt pålegg om at det skulle KOMMISJONEN mot GRECE omtvistede kontraktstildeling i henhold til artikkel 3 i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om om samordning av lover og forskrifter om klageadgang i forbindelse med tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33).
26I denne sammenheng er det ikke direktiv 89/665, men rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om direktiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter om og administrative bestemmelser om anvendelsen av fellesskapsreglene om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon telekommunikasjoner (EFT 1992 L 76, s. 14), som kommer til anvendelse. 27 Selv om den greske regjering hadde vist til direktiv 92/13 artikkel 8, som fastsetter en prosedyre som i hovedsak er identisk med den som følger av artikkel 3 i direktiv 89/665, følger det følger det av fast rettspraksis at selv om det skulle være å foretrekke at Kommisjonen bruker prosedyren for direkte inngrep som er fastsatt i disse direktivene, er en slik er en slik prosedyre et forebyggende tiltak som verken kan fravike eller erstatte Kommisjonens myndighet etter artikkel 226 EF (se, i forbindelse med direktiv 89/665, sak 89/665, sak C-359/
93Kommisjonen mot Nederland, Sml. 1995 s. I-157, avsnitt 13; sak C-79/
94Kommisjonen mot Hellas, Sml. 1995 s. I-1071, avsnitt 11; sak C-353/
96Kommisjonen mot Irland, Sml. 1998 s. I-8565, avsnitt 22; og Kommisjonen mot Østerrike, som omtalt over, avsnitt 57). Det faktum at Kommisjonen brukte eller ikke brukte denne prosedyren er derfor irrelevant når det er spørsmål om å avgjøre om en traktatbrudds om en traktatbruddshandling kan tas til følge.
28Kommisjonen er alene kompetent til å avgjøre om det er hensiktsmessig å anlegge traktatbruddssøksmål etter EF-traktaten artikkel 226 (se i denne forbindelse sak C-431/
92Kommisjonen mot Tyskland, avsnitt 22, og sak C-476/
98Kommisjonen mot Tyskland, avsnitt 38). Valget mellom de to prosedyrene ligger således prosedyrene ligger innenfor dens skjønn.
29Det følger av de foregående betraktninger at anførslene om avvisning må forkastes. forkastes. Sakens innhold
30Til støtte for sitt søksmål påberoper Kommisjonen seg en enkelt klage som i hovedsak i det vesentlige brudd på artikkel 15 i direktiv 93/38, sammenholdt med artikkel 20 (1) og (1) og 21 i nevnte direktiv, med den begrunnelse at DEI tildelte den omtvistede kontrakt uten forutgående offentliggjøring av en kunngjøring i De europeiske fellesskaps Tidende. Fellesskapenes Tidende.
31I denne sammenheng må det fastslås at den greske regjering ikke bestrider at den omtvistede kontrakt er omfattet av artikkel 15 i direktiv 93/38 og derfor som regel skulle som hovedregel skulle ha vært tildelt i samsvar med avdeling III til V i nevnte direktiv, som særlig fastsetter at kontrakter skal utlyses ved offentliggjøring av en kunngjøring i av en kunngjøring i Den europeiske unions tidende. 32 Regjeringen gjør imidlertid gjeldende at i henhold til direktiv 93/38 artikkel 20 nr. 2 bokstav c) og d) 93/38, kunne den omtvistede kontrakt under særlige omstendigheter ha blitt tildelt uten offentlig kunngjøring. For det første var det bare Koch/Metka-konsortiet som var i i stand til å utføre de aktuelle arbeidene i lys av den foreliggende situasjon. kommisjonen mot grekenland spesielle egenskapene til produktet som skulle transporteres og til undergrunnen på stedet, samt behovet for å samt behovet for å knytte transportbåndene til det eksisterende systemet. For det andre var For det andre hastet det med å utføre disse arbeidene på grunn av tidsfristene fastsatt av Departementet for miljø, planlegging og offentlige arbeider.
33I denne forbindelse bør det innledningsvis bemerkes at det, som unntak fra reglene om reglene om prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter, er bestemmelsene i artikkel 20 nr. 2 bestemmelsene i direktiv 93/38 artikkel 20 nr. 2 bokstav c) og d) må tolkes strengt. Bevisbyrden påhviler dessuten den part som ønsker å påberope seg dem (se, i denne forbindelse, i forbindelse med direktiv 71/305 og 93/37, sak 199/
85Kommisjonen mot Italia [Sml. 1987 s. 1039, avsnitt 14; sak C-57/
94Kommisjonen mot Italia, Sml. 1995 s. I- 1249, avsnitt 23; og sak C-385/
02Kommisjonen mot Italia, Sml. 2004 s. I-8121, Sml. 2004 s. I-8121, avsnitt 19). 34 Når det for det første gjelder direktiv 93/38 artikkel 20 nr. 2 bokstav c), følger det av rettspraksis rettspraksis at anvendelsen av denne bestemmelse er underlagt to kumulative vilkår, nemlig, for det første, at det foreligger tekniske grunner knyttet til de arbeider som er kontraktsgjenstanden, og for det andre at disse tekniske grunner gjør det absolutt nødvendig å tildele kontrakten til en bestemt entreprenør (se i denne forbindelse direktiv 71/305 og 93/37, sak C-57/
94Kommisjonen mot Italia, avsnitt 24, og sak C-3 Italia, avsnitt 24, og sak C-385/
02Kommisjonen mot Italia, avsnitt 18, 20 og 21). 21).
35I denne saken, som generaladvokaten bemerket i avsnitt 40 til 45 i sitt forslag til
avgjørelse
, selv om de aktuelle verk har tekniske årsaker i henhold til artikkel 20 nr. 2 bokstav c) i direktiv 93/38 i direktiv 93/38, har den greske regjering ikke på en overbevisende måte vist at Koch/Metka-konsortiet var alene i stand til å utføre dem, og at det derfor var derfor var absolutt nødvendig å tildele konsortiet kontrakten. 36 Verken de særlige egenskapene til produktet som skulle transporteres, eller ustabiliteten ustabiliteten i undergrunnen og behovet for å knytte transportbåndsystemet til det eksisterende eksisterende transportbåndsystem beviser i seg selv at dette konsortiet av selskaper var den eneste eneste entreprenøren i Fellesskapet med den nødvendige kompetanse til å utføre de aktuelle arbeidene. aktuelle arbeidene. 37 Siden DEI også inviterte Dosco til å inngi anbud, mente DEI dessuten selv at en annen annen entreprenør enn Koch/Metka-konsortiet i prinsippet også var i stand til å utføre arbeidene. utføre arbeidene.
38I tillegg fremgår det klart av EFTA-domstolens sakspapirer at når det gjelder lignende arbeider som skal på samme sted, hadde DEI tidligere iverksatt offentlige anskaffelsesprosedyrer ved å offentliggjøre en ved å offentliggjøre en kunngjøring av en kontrakt.
39Det kan derfor ikke hevdes at den omtvistede kontrakt av tekniske grunner bare kunne tekniske grunner bare kunne utføres av Koch/Metka-konsortiet. 40 Når det for det andre gjelder unntaket etter direktiv 93/38 artikkel 20 nr. 2 bokstav d), har rettspraksis rettspraksis gjort det betinget av tre kumulative vilkår, nemlig en uforutsett hendelse, ekstrem uforutsett hendelse, at det haster så mye at det ikke er mulig å overholde fristene som er fastsatt for anbudskonkurranser, og en årsakssammenheng mellom den uforutsigbare hendelsen og den ekstreme hast som følger av denne (se, i denne retning, i forbindelse med direktiv 71/305, sak direktiv 71/305, sak C-107/
92Kommisjonen mot Italia, Sml. 1993 s. I-4655, avsnitt 12, og sak C-318/
94Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 1996 s. I-1949, avsnitt 14). kommisjonen mot grekenland 41 Den greske regjering har ikke godtgjort at disse vilkårene var oppfylt i denne saken. 42 Behovet for å utføre de aktuelle arbeidene innen de tidsfrister som er pålagt av den kompetente myndighet for miljøkonsekvensutredningen, kan ikke anses som som et ekstremt hastetilfelle som følge av en uforutsigbar hendelse.
43Det faktum at en myndighet som skal godkjenne det aktuelle prosjekt, kan pålegge tidsfrister, er en påregnelig del av prosedyren for å godkjenne det aktuelle prosjekt (se, for direktiv 71/305, sak C-318/
94Kommisjonen mot Tyskland, som omtalt over, avsnitt 18. Tyskland, som omtalt over, avsnitt 18). 44 DEI kunne også, når det gjelder den aktuelle kontrakt, ha innledet prosedyren for kontraktstildeling med offentliggjøring av en kunngjøring av en kontrakt da prosedyren for miljøkonsekvensvurderingen startet, det vil si omtrent tre år før utløpet av utløpet av de pålagte frister.
45Det kan derfor ikke bedre hevdes at det hastet ekstremt mye som følge av hendelser som DEI ikke kunne forutse, ikke gjorde det mulig å overholde de frister som var fastsatt for anbudskonkurranser. overholdes.
46I lys av det ovenstående må det fastslås at DEI, på grunn av tildelingen av kontrakten om bygging av DEI tildelingen av kontrakten for bygging av et transportbåndsystem for det termiske kraftproduksjonsanlegget i Megalopolis ved hjelp av en konkurranse med forhandling uten forutgående uten forutgående kunngjøring av en konkurranse, har Den hellenske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser i henhold til direktiv 93/38, særlig artiklene 20 nr. 1 og 21. i dette direktiv. Saksomkostninger
47I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskrift. Siden Kommisjonen har nedlagt påstand om saksomkostninger og Den hellenske republikk har ikke har fått medhold, må den dømmes til å betale saksomkostningene. På denne bakgrunn fastsetter Domstolen (Første avdeling) følgende
1Som følge av tildelingen fra det offentlige elektrisitetsforetaket Dimosia Epicheirisi Ilektrismoy tildelingen av kontrakten om bygging av et transportbåndsystem for anlegget for produksjon av termisk elektrisitet i Megalopolis Megalopolis ved hjelp av en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring av en uten forutgående kunngjøring av en konkurranse, har Den hellenske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser sine forpliktelser i henhold til rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av innkjøpsordningene for enheter som driver virksomhet innen vann- og energiforsyning transport- og telekommunikasjonssektoren, som endret ved direktiv 98/4/EF av 16. februar 1998, og særlig i henhold til 1998, særlig artikkel 20 nr. 1 og artikkel 21; 2. Den hellenske republikk betaler saksomkostningene. [Underskrifter]