Rettslig kjerne
Dommen avklarer at fakultative avvisningsgrunner etter direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a) kan knyttes ikke bare til tilbyderen selv, men også til en underleverandør som er angitt i tilbudet, når denne har tilsidesatt miljø-, sosial- eller arbeidsrettslige forpliktelser etter artikkel 18 nr. 2. Begrunnelsen er at reglene også ivaretar vurderingen av den økonomiske aktørens integritet og pålitelighet i gjennomføringen av kontrakten. Samtidig setter EU-retten klare grenser for medlemsstatenes gjennomføring. En nasjonal ordning kan ikke etablere en ubetinget og automatisk avvisning av tilbyderen i enhver slik situasjon. Det følger av forholdsmessighetsprinsippet og artikkel 57 nr. 6 at oppdragsgiver må kunne foreta en konkret vurdering av overtredelsens alvor og omstendighetene rundt den, samt vurdere dokumentasjon som viser at tilbyderen fortsatt er pålitelig. Dommen tydeliggjør dermed skillet mellom adgang til å reagere på underleverandørens forhold og forbudet mot automatiske, skjønnsløse sanksjoner.
Faktum
Consip, den italienske statens innkjøpssentral, kunngjorde i 2016 en åpen anbudskonkurranse om levering av et optisk kommunikasjonssystem til bruk for flere avdelinger under det italienske økonomi- og finansministeriet. Tim innga tilbud og oppga tre underleverandører, med tilhørende ESPD-er. Under konkurransen konstaterte oppdragsgiver at en av de oppgitte underleverandørene ikke overholdt italienske regler om funksjonshemmedes adgang til arbeid. Med hjemmel i italiensk lov ble Tim derfor avvist. Etter foreleggelsesrettens opplysninger var Tim ikke forpliktet til å bruke noen av de tre oppgitte underleverandørene dersom selskapet fikk kontrakten, og Tim var heller ikke etter nasjonal rett forpliktet til å kontrollere om de oppgitte underleverandørene var omfattet av den aktuelle avvisningsgrunnen. Tvisten gjaldt om den italienske regelen om automatisk avvisning var forenlig med direktiv 2014/24.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a), som åpner for at oppdragsgivere kan avvise, eller at medlemsstatene kan pålegge oppdragsgivere å avvise, en økonomisk aktør når det med passende midler kan påvises brudd på forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2. Domstolen la til grunn at bestemmelsen ikke bare gjelder forhold som direkte kan tilskrives tilbyderen selv. Formålet med avvisningsreglene er blant annet å gjøre det mulig å vurdere tilbyderens integritet og pålitelighet. I lys av dette kan medlemsstatene tillate eller kreve avvisning av en tilbyder også når overtredelsen er begått av en underleverandør oppgitt i tilbudet.
Domstolen understreket likevel at medlemsstatene ved gjennomføringen av artikkel 57 må respektere EU-retten, særlig anskaffelsesprinsippene i artikkel 18 og forholdsmessighetsprinsippet. Dersom nasjonal rett åpner for avvisning på grunnlag av underleverandørers forhold, må kontrollen skje på like vilkår for alle tilbydere og alle underleverandører oppgitt i tilbudene. Likebehandlingsprinsippet var derimot ikke til hinder for at konsekvensene kan være ulike avhengig av når overtredelsen avdekkes, slik at utskifting av underleverandør etter kontraktstildeling kan være tilstrekkelig.
Det avgjørende punktet var at den italienske regelen fastsatte automatisk avvisning. Domstolen viste til fortale 101, hvor oppdragsgivere ved bruk av fakultative avvisningsgrunner skal legge særlig vekt på forholdsmessighet. Dette gjelder desto mer når overtredelsen ikke er direkte begått av tilbyderen, men av en underleverandør utenfor tilbyderens egen virksomhet, og når tilbyderen ikke nødvendigvis har full kontroll eller full tilgang til opplysninger om underleverandørens forhold.
Videre fremhevet Domstolen artikkel 57 nr. 6 om avhjelpende tiltak. En økonomisk aktør som befinner seg i en av situasjonene nevnt i artikkel 57 nr. 4, skal kunne fremlegge dokumentasjon for at vedkommende fortsatt er pålitelig. En automatisk avvisningsregel fratar både tilbyderen muligheten til å redegjøre for relevante omstendigheter og oppdragsgiveren muligheten til å foreta en konkret vurdering. Det nasjonale regelverket tok heller ikke høyde for relevante momenter, som hvilke ressurser tilbyderen faktisk hadde til å kontrollere underleverandøren, eller om tilbyderen kunne oppfylle kontrakten uten den aktuelle underleverandøren. Derfor gikk regelen lenger enn nødvendig og var uforenlig med artikkel 57 nr. 4 bokstav a), sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 og forholdsmessighetsprinsippet.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at direktiv 2014/24 ikke er til hinder for nasjonal rett som gir oppdragsgiver adgang eller plikt til å avvise en tilbyder når en oppgitt underleverandør har tilsidesatt forpliktelser etter artikkel 18 nr. 2. Det er altså ikke et krav etter direktivet at reaksjonen alltid begrenses til utskifting av underleverandøren. Derimot er direktivet, lest sammen med artikkel 57 nr. 6 og forholdsmessighetsprinsippet, til hinder for nasjonale regler som gjør slik avvisning automatisk, uten individuell vurdering og uten mulighet for tilbyderen til å dokumentere sin pålitelighet.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for vurderingen av avvisning ved bruk av underleverandører etter anskaffelsesdirektivet 2014. Den viser at oppdragsgiver kan legge vekt på alvorlige forhold hos oppgitte underleverandører ved vurderingen av tilbyderens pålitelighet. Samtidig avgrenser dommen medlemsstatenes handlingsrom: regelverk eller praksis som automatisk avviser tilbyderen uten konkret forholdsmessighetsvurdering, er ikke forenlig med EU-retten. For offentlige anskaffelser innebærer dette at oppdragsgiver må ha rom for å vurdere overtredelsens alvor, tilbyderens kontrollmuligheter, eventuelle alternative løsninger og dokumenterte avhjelpende tiltak. Dommen støtter dermed en skjønnsmessig og etterprøvbar vurdering fremfor rigide automatiske sanksjoner.
Ofte stilte spørsmål
Kan en tilbyder avvises på grunn av forhold hos en oppgitt underleverandør etter C-395/18?
Ja. Dommen slår fast at artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2014/24 ikke utelukker at forhold hos en underleverandør oppgitt i tilbudet kan begrunne avvisning av tilbyderen.
Hva var den EU-rettslige innvendingen mot den italienske regelen?
Innvendigen var at regelen gjorde avvisningen automatisk. Det var i strid med forholdsmessighetsprinsippet og artikkel 57 nr. 6 fordi oppdragsgiver ikke kunne foreta en konkret vurdering, og tilbyderen ikke kunne dokumentere at den fortsatt var pålitelig.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) 30. januar 2020 "Anmodning om prejudisiell
avgjørelse – tildeling av offentlige varekontrakter, offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og tjenestekontrakter – direktiv 2014/24/EU – artikkel 18 nr. 2 – artikkel 57 nr. 4 – fakultative utelukkelsesgrunner – utelukkelsesgrunn som involverer en underleverandør nevnt i den økonomiske aktørens tilbud – underleverandørens brudd på miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser forpliktelser – nasjonal lovgivning som fastsetter automatisk utelukkelse av den økonomiske aktøren for en slik overtredelse" I sak C-395/18, om anmodning om prejudisiell
avgjørelse
etter artikkel 267 TEUV fra Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia) ved
avgjørelse
av av 21. februar 2018, mottatt ved EFTA-domstolen den 14. juni 2018, i saken Tim SpA – Direzione e coordinamento Vivendi SA v Consip SpA, Ministero dell'Economia e delle Finanze, part i saken: E-VIA SpA, har følgende dom DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) sammensatt av avdelingsleder A. Arabadjiev, avdelingsleder P.G. Xuereb, T. von Danwitz, C. Vajda (referent) og Kumin, Generaladvokat: Campos Sánchez-Bordona R. Schiano, administrator, for justitiesekretæren, på grunnlag av den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet 2. mai 2019, * Sakens språk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2020:58 1 TIM Under henvisning til merknadene inngitt av: – Tim SpA – Direzione e coordinamento Vivendi SA, representert ved F. Cardarelli, F. Lattanzi og F.S. Cantella, avvocati. Cantella, – Consip SpA, representert ved advokatene F. Sciaudone og F. Iacovone – den østerrikske regjering, ved J. Schmoll, M. Fruhmann og G. Hesse, som partsrepresentanter – Europakommisjonen, representert ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og L. Haasbeek, som partsrepresentanter Haasbeek, som partsrepresentanter Generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 11. juli 2019, har avsagt følgende dom Dommen lyder som følger Denne foreleggelse gjelder tolkningen av artikkel 57 nr. 4 og artikkel 71 nr. 6 artikkel 57 nr. 4 og artikkel 71 nr. 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65). Denne anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom, på den ene side, Tim SpA – Direzione e coordinamento Vivendi SA ("Tim") og Consip SpA på den ene side og Ministero dell'Economia e delle Finanze (økonomi- og finansdepartementet, Italia), på den annen side, om utelukkelse av Tim fra en åpen anbudskonkurranse organisert av Consip. Rettslige bestemmelser EU-retten Betraktning 40, 101 og 102 i direktiv 2014/24 lyder som følger "(40) Kontroll av overholdelse av miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige bestemmelser bør finne sted på de relevante stadier av anskaffelsesprosedyren, ved anvendelsen av de generelle prinsippene for utvelgelse av deltakere og tildeling av kontrakter, anvendelsen av utelukkelseskriteriene og anvendelsen av bestemmelsene om unormalt lave tilbud [...]. [...] (101) Oppdragsgivere bør også ha mulighet til å utelukke økonomiske aktører som har vist seg å være upålitelige, blant annet som følge av brudd på miljømessige eller sosiale sosiale forpliktelser, herunder regler om tilgjengelighet for funksjonshemmede, eller andre former for alvorlig alvorlige forsømmelser i yrkesutøvelsen, for eksempel brudd på konkurranseregler eller konkurranseregler eller regler om immaterielle rettigheter [...]. [...] Når frivillige utelukkelsesgrunner benyttes, bør oppdragsgivere være særlig oppmerksomme på på prinsippet om forholdsmessighet. Mindre uregelmessigheter bør bare i unntakstilfeller unntakstilfeller føre til utelukkelse av en økonomisk aktør. Gjentatte tilfeller av mindre uregelmessigheter uregelmessigheter bør imidlertid føre til tvil om den økonomiske aktørens troverdighet, noe som kan begrunne utelukkelse. 2 ECLI:EU:C:2020:58 TIM (102) Det bør imidlertid tas hensyn til de økonomiske aktørers mulighet til å gjennomføre etterlevelsestiltak for å avbøte konsekvensene av mulige overtredelser eller overtredelser eller unnlatelser og effektivt forhindre ytterligere tilfeller av feilaktig atferd. Dette kan særlig omfatte personalmessige og organisatoriske tiltak, som å bryte alle forbindelser med personer eller organisasjoner som er involvert i den kritikkverdige atferden, hensiktsmessig omorganisering av ansatte, implementering av rapporterings- og kontrollsystemer kontrollsystemer, etablering av en intern revisjonsstruktur for å overvåke etterlevelse, og vedta interne regler for ansvar og erstatning. Dersom slike tiltak gir tilstrekkelig garanti, bør den berørte økonomiske aktøren ikke lenger utelukkes utelukkende på dette grunnlaget alene. De økonomiske aktørene bør ha mulighet til å anmode om at etterlevelsestiltak som er truffet med henblikk på mulig adgang til anskaffelsesprosedyren blir vurdert på nytt. Det bør imidlertid være opp til medlemsstatene å fastsette de nøyaktige prosessuelle og materielle vilkår som gjelder i slike tilfeller. tilfeller. De bør særlig stå fritt til å bestemme om de ønsker å gi individuelle oppdragsgivere fullmakt til å oppdragsgivere til å foreta de relevante vurderingene, eller om de ønsker å overlate denne oppgaven til andre myndigheter på sentralisert eller desentralisert nivå." Artikkel 2 nr. 1 nr. 10 til 12 i dette direktiv fastsetter følgende "Ved anvendelsen av dette direktiv gjelder følgende [...] (10) "økonomisk aktør" enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter, herunder enhver midlertidig sammenslutning av foretak midlertidig sammenslutning av foretak som tilbyr utførelse av bygge- og/eller anleggsarbeider arbeider og levering av varer eller tjenester på markedet 11) "tilbyder" en økonomisk aktør som har inngitt et anbud (12) "anbudssøker" en økonomisk aktør som har anmodet om eller er blitt invitert til å delta i en begrenset anbudskonkurranse, en konkurranse med forhandling, en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, en konkurransepreget dialog eller i et innovasjonspartnerskap." Kapittel II i det samme direktivet, med overskriften "Generelle regler", innledes av artikkel 18, med overskriften "Anskaffelsesprinsipper", som lyder som følger "1. Oppdragsgivere skal behandle økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og handle på en åpen og forholdsmessig måte. Anskaffelsen skal ikke være utformet slik at den faller utenfor direktivets virkeområde eller kunstig begrense konkurransen. Konkurransen anses å være kunstig begrenset dersom anbudet er utformet med den hensikt å urettmessig favorisere visse økonomiske aktører eller stille dem mindre gunstig for dem. 2. Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å sikre at økonomiske aktører i forbindelse med ved utførelsen av offentlige kontrakter overholder gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser i sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser i henhold til unionsretten, nasjonal rett, tariffavtaler eller i henhold til de internasjonale miljø-, sosial- og arbeidsrettslige bestemmelsene som er oppført i i vedlegg X." ECLI:EU:C:2020:58 3 TID Artikkel 56 nr. 1 bokstav b) i nevnte direktiv lyder som følger "Kontrakter skal tildeles på grunnlag av kriteriene fastsatt i artikkel 67-69 dersom den offentlige oppdragsgiver har myndighet i samsvar med artiklene 59-61 har verifisert at alle følgende vilkår er oppfylt er oppfylt: [...] (b) tilbudet er inngitt av en tilbyder som ikke er utelukket i henhold til artikkel 57 [...]" Direktiv 2014/24 artikkel 57, under overskriften "Utelukkelsesgrunner", fastsetter følgende i nr. 4-7 "4. Oppdragsgivere kan utelukke, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere utelukker myndigheter utelukker en økonomisk aktør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre i følgende tilfeller (a) dersom den offentlige oppdragsgiveren med egnede midler kan påvise brudd på de gjeldende forpliktelser nevnt i artikkel 18 nr. 2 [...] 5. [...] Oppdragsgivere kan når som helst i løpet av prosedyren utelukke eller bli anmodet av anmodes av medlemsstatene om å utelukke en økonomisk aktør når som helst i løpet av prosedyren dersom det viser seg at den økonomiske økonomiske aktøren, på bakgrunn av handlinger begått eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 4.
6En økonomisk aktør som befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 1 og 4, kan fremlegge bevis for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å påvise den økonomiske aktørens pålitelighet til tross for en relevant utelukkelsesgrunn. Dersom slik dokumentasjon anses som tilstrekkelig, skal den berørte økonomiske aktøren ikke utelukkes fra konkurransen. anskaffelsesprosedyren. [...] Tiltakene som er truffet av de økonomiske aktørene, skal vurderes under hensyntagen til alvorlighetsgraden og de særlige omstendighetene ved den straffbare handlingen eller unnlatelsen [...] [...] 7. Medlemsstatene skal ved lov eller forskrift, idet det tas hensyn til unionsretten, fastsette regler for unionsretten, skal medlemsstatene fastsette regler for gjennomføringen av denne artikkel [...] Artikkel 71 nr. 6 bokstav b) i dette direktiv lyder som følger "For å unngå brudd på forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2 kan det treffes egnede tiltak, som f.eks: [...] (b) oppdragsgivere kan, i samsvar med artikkel 59, 60 og 61, kontrollere, eller kan anmodes av medlemsstatene om å kontrollere om det er grunnlag for å utelukke underleverandører i samsvar med artikkel
57I slike tilfeller skal den offentlige oppdragsgiveren kreve 4 ECLI:EU:C:2020:58 TIM myndigheten å kreve at den økonomiske aktøren erstatter en underleverandør der verifikasjonen har vist at det foreligger obligatoriske utelukkelsesgrunner. Den offentlige oppdragsgiveren myndighet kan kreve eller kan bli anmodet av en medlemsstat om å kreve at den økonomiske aktøren økonomiske aktøren til å erstatte en underleverandør som verifiseringen har vist at det foreligger ikke-obligatoriske utelukkelsesgrunner." Italiensk lov Artikkel 17 i lov nr. 68 – Norme per il diritto al lavoro dei disabili (lov nr. 68 om adgang til arbeid for funksjonshemmede) av 12. mars 1999. tilgang til arbeid) av 12. mars 1999 (Generelt tillegg til GURI nr. 68 av 23. mars 1999) bestemmer: "Offentlige og private selskaper som deltar i offentlige anskaffelsesprosedyrer eller inngår konsesjoner eller kontrakter med offentlige myndigheter, er forpliktet til på forhånd å sende inn til sistnevnte en erklæring fra deres juridiske representant om at de overholder reglene om tilgang til arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne, ellers vil de bli ekskludert." Artikkel 80(5)(i) i Decreto legislativo n. 50 – Codice dei contratti pubblici (lovdekret nr. 50 – Codice dei contratti pubblici lov om offentlige kontrakter) av 18. april 2016 (generelt tillegg til GURI nr. 91 av 19.4.2016, heretter kalt "lov om offentlige kontrakter") "Lov om offentlige kontrakter") lyder som følger: "Oppdragsgivere skal utelukke en økonomisk aktør fra å delta i en anskaffelsesprosedyre i følgende tilfeller, herunder med hensyn til den økonomiske aktørens underleverandører i de tilfeller som er nevnt i artikkel 105, nr. 6, dersom: [...] (i) den økonomiske aktøren ikke fremlegger sertifiseringen nevnt i artikkel 17 i lov nr. 68 [...], eller ikke erklærer å oppfylle de samme kravene [...]" Artikkel 105 nr. 6 og 12 i lov om offentlige anskaffelser lyder som følger: "
6Det er en plikt til å spesifisere tre underleverandører når verdien av bygge- og anleggskontraktene, tjeneste- eller varekontrakter er lik eller høyere enn terskelverdiene fastsatt i artikkel 35 og artikkel 35 og artikkel 35, og hvor det ikke er nødvendig med en bestemt spesialisering. I slike tilfeller skal denne forpliktelsen være angitt i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget. Den oppdragsgivende myndighet kan i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget angi andre tilfeller der det foreligger en plikt til å å angi tre underleverandører, herunder under terskelverdien fastsatt i artikkel 35. [...] 12. Den valgte leverandøren skal sørge for utskifting av de underleverandørene som etter en etter en kontroll i denne forbindelse er fastslått at det foreligger utelukkelsesgrunner som nevnt i artikkel 80." Tvisten i hovedsaken, de prejudisielle spørsmålene og saksbehandlingen for EFTA-domstolen Ved en anbudskonkurranse kunngjort i Den europeiske unions tidende den 3. august 2016, Consip, innkjøpssentralen for den italienske offentlige forvaltning, innledet en anbudskonkurranse for tildeling av en kontrakt for levering av et optisk kommunikasjonssystem kalt "Wavelength Division Multiplexing WDM system (WDM)" for å koble sammen databasene til flere avdelinger i Økonomi- og finansdepartementet. ECLI:EU:C:2020:58 5 TIM Tim innga et tilbud med angivelse av tre underleverandører som han hadde til hensikt å bruke i ville benytte ved en eventuell tildeling av kontrakten i hovedsaken, ved å vedlegge for hver av disse underleverandørene European Single Procurement Document (ESPD) for hver av disse underleverandører. I løpet av prosedyren ble oppdragsgiver klar over at en av underleverandørene som Tim hadde angitt i sitt tilbud ikke oppfylte reglene om tilgang til arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Consip utelukket derfor Tim fra konkurransen i medhold av lov om offentlige anskaffelser artikkel 80 nr. 5 bokstav i). Lov om offentlige anskaffelser. Tim anla sak for den anmodende domstol med påstand om at utelukkelsen av selskapet var urimelig og uforholdsmessig. Ifølge Tim følger det av direktiv 2014/24 at når en utelukkelsesgrunn er utelukkelsesgrunn er fastslått i forhold til en underleverandør, kan dette ikke føre til ileggelse av en strengere strengere sanksjon enn utskiftning av underleverandøren selv. Tim tilføyde at for å kunne oppfylle den for å oppfylle den kontrakt hovedsaken gjelder, kunne selskapet uansett ha to andre underleverandører to andre underleverandører, som det ikke var påvist noen utelukkelsesgrunn for, for underleverandørene underleverandørene, i den utstrekning bruken av underleverandører ikke var absolutt nødvendig for oppfyllelsen av nevnte kontrakt Tim oppfylte selv alle kravene for å levere de aktuelle tjenestene. de aktuelle tjenestene. Den anmodende domstol bemerker at utelukkelsen av Tim er i samsvar med artikkel 80, (5)(i) i lov om offentlige anskaffelser, siden utskiftningen av en underleverandør i henhold til lovens artikkel 105 nr. 12 bare kan skje dersom utelukkelsesgrunnen er utelukkelsesgrunnen er etablert i forhold til denne underleverandøren etter tildelingen av kontrakten. kontrakten. Den anmodende domstol spør imidlertid om lov om offentlige kontrakter artikkel 80 nr. 5 bokstav i) kontrakter, ved å fastsette at oppdragsgiver, når det foreligger en utelukkelsesgrunn som er som er fastslått i forhold til en underleverandør, er forpliktet til å utelukke den tilbyder som har angitt sin intensjon om å benytte denne underleverandøren fra konkurransen, er i i samsvar med artikkel 57 nr. 4 og 5 og artikkel 71 nr. 6 bokstav b) i direktiv 2014/24. Nærmere bestemt spør den anmodende domstol om utelukkelsesgrunnene fastsatt i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 og 5 bare kan føre til utelukkelse av en tilbyder dersom de er knyttet til sistnevnte, eller sistnevnte, eller om slik utelukkelse også kan skje dersom disse grunnlagene knytter seg til en underleverandør underleverandør utpekt av anbyderen. Den anmodende domstol spør også om direktiv 2014/24 artikkel 71 nr. 6 er til hinder for automatisk utelukkelse av en tilbyder, slik som nevnt i lov om offentlige kontrakter artikkel 80 nr. 5, til tross for at nevnte bestemmelse i direktiv 2014/24 direktiv 2014/24 som den maksimale sanksjon som kan ilegges tilbyderen som følge av at det foreligger en av en utelukkelsesgrunn i forhold til en underleverandør, synes denne direktivbestemmelse bare å fastsette utskiftning av underleverandøren. underleverandøren. Subsidiært spør den anmodende domstol om EFTA-domstolen, dersom den skulle at bestemmelsene i direktiv 2014/24 ikke er til hinder for nasjonal lovgivning, slik som artikkel 80 nr. 5 i lov om offentlige kontrakter, er forenlig med forholdsmessighetsprinsippet forholdsmessighetsprinsippet, siden utelukkelsen av anbyderen automatisk får anvendelse uten mulighet for unntak, ettersom oppdragsgiveren ikke har noen mulighet til å kreve at tilbyderen tilbyderen til å erstatte underleverandøren eller avstå fra å bruke underleverandører, selv om bruken ikke er strengt nødvendig for oppfyllelsen av kontrakten. 6 ECLI:EU:C:2020:58 TID Under disse omstendigheter har Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (Regional forvaltningsdomstol for Lazio, Italia) (Tribunale ammistrativo regionale per il Lazio, Italia) besluttet å utsette saken og forelegge følgende spørsmål for EFTA-domstolen følgende spørsmål for en prejudisiell
avgjørelse
: "1. Er direktiv [2014/24] artikkel 57 og artikkel 71 nr. 6 til hinder for en nasjonal bestemmelse som artikkel 80 nr. 5 i [lov om offentlige anskaffelser], som fastsetter utelukkelse av en økonomisk aktør økonomisk aktør (tilbyderen) dersom det under anskaffelsesprosedyren konstateres at det foreligger en grunn til utelukkelse av en av de tre underleverandørene som er oppført i anbudsdokumentene anbudsdokumentene, i stedet for å pålegge tilbyderen å erstatte den utpekte underleverandøren? underleverandøren? 2. Subsidiært, dersom EFTA-domstolen finner at medlemsstaten har mulighet til å utelukke utelukke anbyderen, er forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i artikkel 5 TEU, som det vises til i 101. betraktning i fortalen til direktiv [2014/24], og som EFTA-domstolen har anerkjent som et generelt EU-rettslig prinsipp EU-retten, er til hinder for en nasjonal bestemmelse, slik som artikkel 80 nr. 5 i [lov om offentlige kontrakter], som bestemmer at tilbyderen uansett skal utelukkes dersom det i løpet av anskaffelsesprosedyren fastslås at det foreligger en utelukkelsesgrunn for den utpekte underleverandøren, til tross for at det underleverandør, til tross for at det finnes andre underleverandører som ikke er utelukket ikke er utelukket og som oppfyller kravene til å utføre underleverandørtjenestene, eller til tross for at tilbyderen avstår fra å bruke underleverandøren fordi tilbyderen selv oppfyller kravene til å utføre for å utføre tjenestene?" Den 27. februar 2019 sendte EFTA-domstolen en anmodning om avklaring til den anmodende den anmodende domstol i henhold til artikkel 101 i EFTA-domstolens prosessreglement, blant annet vedrørende spørsmålet om Tim var forpliktet til å oppgi tre underleverandører i sitt tilbud, og i så fall om Tim var forpliktet til å oppgi tre underleverandører i sitt tilbud i så fall, om Tim var forpliktet til å benytte disse tre underleverandørene, eller minst en av dem, dersom Tim ble av dem, dersom selskapet ble tildelt den kontrakt hovedsaken gjelder. Den foreleggende domstol Den foreleggende domstol ble også bedt om å opplyse om Tim ved utarbeidelsen av sitt tilbud var forpliktet italiensk rett var forpliktet til å kontrollere at underleverandørene som Tim hadde til hensikt å hadde til hensikt å utpeke i sitt tilbud, ikke var omfattet av utelukkelsesgrunnen nevnt i Direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a), gjennomført i italiensk rett ved artikkel 80 nr. 5, (i) i lov om offentlige anskaffelser, og om selskapet hadde en konkret mulighet til å gjøre dette. I sitt svar inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 26. mars 2019 opplyste den anmodende domstol For det første presiserte den anmodende domstol at Tim kun var forpliktet til å angi et fast antall underleverandører på tre, dersom selskapet ønsket å forbeholde seg muligheten til å bruke underleverandører. Den anmodende domstol Den anmodende domstol kom deretter til at Tim ikke var forpliktet til å benytte de tre underleverandørene som var nevnt i kontrakten. Tim var ikke forpliktet til å bruke de tre underleverandørene som var nevnt i tilbudet, eller en av dem, dersom selskapet ble tildelt kontrakten. Endelig uttalte den anmodende domstol at Tim etter italiensk rett ikke var forpliktet til å kontrollere at underleverandørene som Tim hadde til hensikt å utpeke i sitt tilbud, ikke var underlagt ikke var omfattet av utelukkelsesgrunnen nevnt i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a), og at 2014/24, og at en slik kontroll under enhver omstendighet krevde de berørte underleverandørers samarbeid. samarbeidet. Begjæringen om gjenåpning av den muntlige del av saksbehandlingen Ved brev inngitt til EFTA-domstolens kanselli 15. juli 2019 anmodet den østerrikske regjering begjærte den østerrikske regjering gjenåpning av den muntlige del av forhandlingene i samsvar med artikkel 83 i prosessreglene. I denne sammenheng gjorde den østerrikske regjering gjeldende at punkt 52 i generaladvokatens forslag til
avgjørelse
ikke gir en korrekt gjengivelse av resonnementet bak det syn regjeringen ga uttrykk for regjeringen i sitt skriftlige innlegg. ECLI:EU:C:2020:58 7 TID I henhold til artikkel 83 i rettergangsordningen kan EFTA-domstolen når som helst, etter å ha hørt generaladvokaten beslutte at den muntlige del av forhandlingene skal åpnes eller gjenåpnes, særlig dersom den finner at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, eller dersom en part etter denne del av forhandlingene del av forhandlingene, en part har gitt nye opplysninger om sakens faktiske forhold som er av sakens faktiske forhold som er av avgjørende betydning for domstolens
avgjørelse
, eller dersom saken bør avgjøres på grunnlag av avgjøres på grunnlag av et argument som ikke har vært drøftet av partene eller de personer som omfattes av artikkel 23 i vedtektene for Den europeiske unions domstol. I den foreliggende sak anser Domstolen, etter å ha hørt generaladvokaten, at den har kjennskap til alle de faktiske forhold som er nødvendige for å besvare de spørsmål den anmodende domstol har forelagt, og spørsmålene som er forelagt av den anmodende domstol, og at det ikke er nødvendig å behandle den foreliggende sak på grunnlag av nye avgjørende for dens
avgjørelse
eller på grunnlag av et argument som ikke har vært fremført for den. ikke har vært drøftet for den. I den utstrekning begjæringen om gjenåpning av den muntlige forhandling skal forstås slik at saken ikke er tilstrekkelig opplyst om den østerrikske regjerings begrunnelse som følge av generaladvokatens Generaladvokatens betraktninger i punkt 52 i forslaget til
avgjørelse
, skal det for det første bemerkes at verken vedtektene for for Den europeiske unions domstol eller prosessreglementet gir mulighet til å inngi innlegg som svar til å inngi innlegg som svar på generaladvokatens forslag til
avgjørelse
(dom av 22. november 2018, MEO – Serviços de Comunicações Serviços de Comunicações e Multimédia, C-295/17, EU:C:2018:942, avsnitt 26 og den rettspraksis som det vises til der). For det andre krever TEUV artikkel 252 nr. 2 at generaladvokaten offentlig, med full upartiskhet og upartisk og uavhengig, er generaladvokaten forpliktet til å komme med offentlig begrunnede forslag til
avgjørelse
i saker som i henhold til vedtektene for vedtektene for Den europeiske unions domstol krever at generaladvokaten involveres. Ved å gjøre dette er Domstolen Domstolen ikke bundet verken av generaladvokatens forslag til
avgjørelse
eller av generaladvokatens begrunnelse (dom av 16. september 2015, Société des Produits Nestlé, C-215/14, EU:C:2015:604, avsnitt 32 og den rettspraksis som det vises til der). Ettersom den østerrikske regjerings standpunkt fremgår klart av dens skriftlige innlegg, og ettersom generaladvokatens generaladvokatens forslag til
avgjørelse
ikke er bindende for EFTA-domstolen med hensyn til presentasjonen eller tolkningen tolkningen av denne uttalelse, må det legges til grunn at saken ikke har vært utilstrekkelig Prosessreglementets artikkel
83Det følger av dette at begjæringen om gjenåpning av den muntlige forhandling må forkastes. De forelagte prejudisielle spørsmål Med sine spørsmål, som må vurderes samlet, spør den anmodende domstol særlig om direktiv 2014/24 og forholdsmessighetsprinsippet er til hinder for en nasjonal lovgivning som oppdragsgiver er forpliktet til automatisk å utelukke en økonomisk aktør fra konkurransen, ettersom fra konkurransen, siden utelukkelsesgrunnen nevnt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i nevnte direktiv er fastslått i forhold til en av underleverandørene som er angitt i den økonomiske aktørens tilbud. tilbud. Direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a) fastsetter at offentlige oppdragsgivere kan utelukke, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere utelukker, en økonomisk aktør fra økonomisk aktør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre dersom oppdragsgiveren på en egnet måte kan påvise midler kan påvise et brudd på de gjeldende forpliktelser nevnt i artikkel 18 nr. 2 i nevnte direktiv. Artikkel 18 nr. 2 i nevnte direktiv. 8 ECLI:EU:C:2020:58 TIM Innledningsvis bør det bemerkes at direktiv 2014/24 artikkel 2 nr. 1 bokstav 10 fastsetter at "økonomisk aktør" defineres som enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet og enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter, herunder enhver midlertidig sammenslutning av foretak som tilbyr utførelse av bygge- og anleggsarbeider og/eller bygge- og og levering av varer eller tjenester på markedet. Når det gjelder en fakultativ utelukkelsesgrunn, slik som den som er fastsatt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2014/24, bør det innledningsvis bemerkes at i samsvar med artikkel 57 nr. artikkel 57 nr. 7 i nevnte direktiv er det opp til medlemsstatene, med hensyn til EU-retten, å fastsette "gjennomføringstiltak" for nevnte artikkel. Det fremgår av EFTA-domstolens rettspraksis at direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 7 ikke er ment å sikre en ensartet ensartet anvendelse av de utelukkelsesgrunner som er nevnt i nevnte bestemmelse, i den utstrekning medlemsstatene ikke anvender disse utelukkelsesgrunner eller i større eller mindre grad innarbeider dem i sin nasjonale lovgivning i nasjonal lovgivning, på grunnlag av juridiske, økonomiske eller sosiale hensyn på nasjonalt plan. på nasjonalt nivå. Medlemsstatene har således en viss skjønnsmargin når det gjelder å fastsette vilkårene for gjennomføringen av de valgfrie utelukkelsesgrunnene i artikkel 57, i direktiv 2014/24 (se, analogisk, dom av 20. desember 2017, Impresa di Costruzioni Ing. E. Mantovani og Guerrato, C-178/16, EU:C:2017:1000, avsnitt 31 og 32). Når det gjelder utelukkelsesgrunnen i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a), må det understrekes, som generaladvokaten bemerket i punkt 32 i forslaget til
avgjørelse
, at dette grunnlaget er formulert på en upersonlig måte, uten å spesifisere opphavsmannen til et brudd på forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2 er spesifisert. Følgelig må det legges til grunn at ordlyden i artikkel 57 nr. 4, (a) i direktiv 2014/24, sammenholdt med første setning i betraktning 101 i fortalen til nevnte direktiv, som fastsetter at direktivet, som fastsetter at offentlige oppdragsgivere bør ha mulighet til å utelukke upålitelige økonomiske aktører for brudd på miljømessige eller sosiale forpliktelser, ikke er til hinder for at medlemsstatene kan fastsette at opphavsmannen til den konstaterte overtredelsen også kan være en underleverandør, og dermed gi den offentlige oppdragsgiveren mulighet eller mulighet eller plikt til å utelukke den økonomiske aktøren som har inngitt tilbudet fra å delta i anskaffelsesprosedyren. Det bør imidlertid bemerkes at det ikke bare må tas hensyn til ordlyden i den aktuelle bestemmelsen, men også til ordlyden i den aktuelle bestemmelsen, men også bestemmelsens kontekst og den generelle strukturen i regelverket som den er en del av, samt de mål den forfølger (dom av 5. juli 2018, X, C-213/17, EU:C:2018:538, avsnitt 26). Når det for det første gjelder sammenhengen som direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a) virker i og direktivets generelle oppbygning, skal det bemerkes at nevnte bestemmelse uttrykkelig uttrykkelig viser til et brudd på forpliktelsene nevnt i artikkel 18 i nevnte direktiv, (2) i nevnte direktiv, det vil si gjeldende forpliktelser på det miljø-, sosial- og arbeidsrettslige område. I denne sammenheng bør det bemerkes at kapittel II i direktiv 2014/24, som gjelder "generelle regler" for tildeling av offentlige kontrakter, innledes med artikkel 18, som har overskriften "Anskaffelses "Prinsipper for offentlige anskaffelser". Ved å fastsette, i nr. 2 i nevnte artikkel, at økonomiske aktører ved utførelsen av en offentlig kontrakt må overholde gjeldende forpliktelser på områdene miljø, sosial miljø-, sosial- og arbeidsrett, ønsket EU-lovgiveren å etablere dette kravet som et prinsipp på lik linje med de andre prinsippene som omfattes av artikkelens nr. 1, nemlig prinsippet om likebehandling, prinsippet om ikke-diskriminering, prinsippet om åpenhet, prinsippet om forholdsmessighet og forbudet mot å utelukke en kontrakt fra virkeområdet til direktiv 2014/24 eller kunstig begrense konkurransen. Det følger av dette at et slikt krav i direktivets generelle ordning utgjør en kjerneverdi som medlemsstatene må sikre oppfyllelsen av i kraft av selve ordlyden i direktivet artikkel 18 nr. 2. ECLI:EU:C:2020:58 9 TIM Under disse omstendigheter må behovet for å sikre at forpliktelsene nevnt i forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2 i direktiv 2014/24 må tillate medlemsstatene å Medlemsstatene må, når de fastsetter vilkårene for anvendelse av utelukkelsesgrunnen nevnt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i nevnte direktiv, å legge til grunn at opphavsmannen til en overtredelse ikke kan være den økonomiske aktør som har inngitt et anbud, men også de underleverandører som denne økonomiske aktør den økonomiske aktøren har til hensikt å benytte. Dette skyldes at oppdragsgiveren kan kun kan kreve å tildele kontrakten til de økonomiske aktørene som på tidspunktet for anskaffelsesprosedyren, viser at de er i stand til å sikre, på en hensiktsmessig måte under gjennomføringen av kontrakten sikre overholdelse av disse forpliktelsene, eventuelt ved å bruke underleverandører som selv har overholdt disse forpliktelsene. Det følger av dette at ved anvendelsen av direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a) 2014/24 kan medlemsstatene fastsette at den offentlige oppdragsgiver har mulighet eller plikt til å utelukke den økonomiske aktør økonomiske aktør som har inngitt tilbud, fra å delta i anskaffelsesprosedyren dersom det foreligger brudd på forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2 i dette direktiv er fastslått med hensyn til en av underleverandører som er nevnt i tilbudet inngitt av denne økonomiske aktøren. For det andre støttes denne tolkning av det underliggende formål med direktiv 2014/24 artikkel 57 nr.
4Direktiv 2014/
24I denne sammenheng bør det bemerkes at den offentlige oppdragsgivers mulighet til å utelukke en økonomisk aktør fra å delta i en anskaffelsesprosedyre særlig er ment ment å gjøre det mulig for den å vurdere integriteten og påliteligheten til hver av tilbyderne. Den frivillige utelukkelsesgrunn nevnt i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a), sammenholdt med betraktning 101 i fortalen til nevnte direktiv, bygger særlig på et viktig element i forholdet mellom den valgte tilbyder og den offentlige oppdragsgiver, nemlig førstnevntes pålitelighet, som ligger til grunn for den tillit sistnevnte har til den (se, analogisk, dom av 3. oktober 2019, Delta Antrepriză de Construcții şi Montaj 93, C-267/18, EU:C:2019:826, avsnitt 26 og den rettspraksis som det vises til der). rettspraksis som det vises til der). I lys av det særlige mål i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a), som består i å sikre overholdelse av miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser, må målet knyttet til den den økonomiske aktørs pålitelighet tillate medlemsstatene å gi oppdragsgiveren mulighet myndighet mulighet eller plikt til å anse som pålitelige bare de økonomiske aktørene som ved utarbeidelsen av ved utarbeidelsen av tilbudene viser den omhu og aktsomhet som er nødvendig for å sikre at de aktuelle forpliktelsene overholdes på en forpliktelsene under alle omstendigheter overholdes under utførelsen av kontrakten, enten enten av dem selv eller av underleverandører som de har til hensikt å overlate en del av kontraktsoppfyllelsen til. oppfyllelse. Det følger av ovenstående betraktninger at direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav a) ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som gir oppdragsgiver mulighet eller plikt til å utelukke den økonomiske aktør utelukke den økonomiske aktør som har inngitt tilbudet, fra å delta i anskaffelsesprosedyren dersom utelukkelsen når utelukkelsen nevnt i denne bestemmelsen er fastslått i forhold til en av underleverandørene underleverandører som er nevnt i tilbudet fra den økonomiske aktøren. Som det fremgår av avsnitt 33 i denne dom, må det likevel bemerkes at Medlemsstatene, når de fastsetter nærmere regler for anvendelsen av direktiv 2014/24 artikkel 57 i henhold til direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 7, må være i samsvar med EU-retten. I denne sammenheng bør det for det første bemerkes at offentlige oppdragsgivere under hele prosedyren må anskaffelsesprosedyren må overholde anskaffelsesprinsippene fastsatt i direktiv 2014/24 artikkel 18, herunder særlig prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet (dom av 26. september 2019, Vitali, C-63/18, EU:C:2019:787, avsnitt 39 og den rettspraksis som det vises til der), og, for det andre, at i henhold til forholdsmessighet, som er et generelt EU-rettslig prinsipp, kan regler som medlemsstatene eller eller oppdragsgivere vedtar i forbindelse med gjennomføringen av direktivets bestemmelser, slik som direktivets bestemmelser, slik som de som gjelder fastsettelsen av de nærmere regler for 10 ECLI:EU:C:2020:58 TIM artikkel 57 i nevnte direktiv, ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de mål som forfølges som forfølges med direktivet (se i denne retning dom av 7. juli 2016, Ambisig, C-46/15, EU:C:2016:530, avsnitt 40 og av 8. februar 2018, Lloyd's of London, C-144/17, EU:C:2018:78, avsnitt 32 og den rettspraksis som det vises til der). Når oppdragsgiveren i løpet av en anskaffelsesprosedyre for det første foretar som den er forpliktet til å gjøre etter direktiv 2014/24 artikkel 56 nr. 1 bokstav b), sammenholdt med betraktning 40 i fortalen til nevnte direktiv, for å kontrollere om det foreligger utelukkelsesgrunner nevnt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i nevnte direktiv og fastsatt i nasjonal rett den offentlige oppdragsgiver har mulighet eller plikt til å utelukke en økonomisk aktør som følge av en underleverandørs manglende overholdelse av miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser, eller For å respektere prinsippet om likebehandling er myndigheten forpliktet til å kontrollere om det foreligger brudd på disse forpliktelsene, ikke bare i forhold til alle økonomiske aktører som har inngitt tilbud, men også i forhold til alle inngitt et tilbud, men også alle underleverandører som er angitt av disse økonomiske aktørene i deres respektive tilbud. tilbud. Siden slike ensartede kontroller utføres under anskaffelsesprosedyren, må det understrekes at prinsippet om likebehandling ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at konstatering av en overtredelse i forhold til en underleverandør etter kontraktstildelingen ikke fører til utelukkelse av den valgte leverandøren, men bare til utskifting av underleverandøren. Forutsatt at alle de økonomiske aktørene og alle underleverandørene som er angitt i deres tilbud fra disse økonomiske aktørene i løpet av en anskaffelsesprosedyre har vært gjenstand for en kontrollprosedyre av den av den offentlige oppdragsgiveren, må det fastslås at disse økonomiske aktørene og underleverandørene underleverandører har blitt likebehandlet i dette henseende i løpet av anskaffelsesprosedyren, siden prinsippet om likebehandling ikke er til hinder for at det kan fastsettes en annen regel dersom det foreligger brudd likebehandlingsprinsippet ikke er til hinder for at det kan fastsettes en annen regel dersom et brudd konstateres i etterkant, i kontraktens gjennomføringsfase. Når det for det andre gjelder forholdsmessighetsprinsippet, er det, i tillegg til den rettspraksis som er gjengitt i avsnitt 45 i denne dom, bemerkes det at det i betraktning 101 tredje ledd i fortalen til direktiv 2014/24 2014/24 fastsetter at når oppdragsgivere anvender fakultative utelukkelsesgrunner som dem de som er angitt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i nevnte direktiv, må oppdragsgivere ta særlig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, idet det blant annet tas hensyn til mindre uregelmessigheter eller gjentatte tilfeller av mindre uregelmessigheter. Denne oppmerksomheten må være enda større dersom utelukkelsen i nasjonal rett straffer den økonomiske aktøren som har innlevert kontrakten for en overtredelse som ikke er begått direkte av den berørte økonomiske aktøren, men av en person som ikke har noen forbindelse med den økonomiske aktørens virksomhet, og som den økonomiske økonomiske aktøren verken har all nødvendig myndighet eller alle nødvendige midler til kontroll over den. nødvendige midler til rådighet. Behovet for å respektere forholdsmessighetsprinsippet gjenspeiles også i artikkel 57 nr. 6, artikkel 57 nr. 6 første ledd i direktiv 2014/24, som fastsetter at en økonomisk aktør som blant annet er i nevnt i artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i nevnte direktiv, herunder, som det fremgår av avsnitt 43 i denne dom, på grunn av en overtredelse som er konstatert i forbindelse med en underleverandør som er nevnt i anbudet, kan fremlegge bevis for at de tiltak som er truffet av denne part, er tilstrekkelige til å påvise aktørens pålitelighet til tross for denne utelukkelsesgrunn. Det er spesifisert i artikkel 57 nr. 6 første ledd i direktiv 2014/24 at dersom slike bevis anses å være tilstrekkelige tilstrekkelig, bør den berørte økonomiske aktøren ikke utelukkes fra anskaffelsesprosedyren. Denne bestemmelse denne bestemmelsen innfører dermed et system med rettsmidler (self-cleaning), som fremhever den avgjørende betydningen av den økonomiske aktørens pålitelighet (dom av 19. juni 2019, Meca, C-41/18, EU:C:2019:507, avsnitt 40 og 41). Det følger av dette at dersom en økonomisk aktør som har inngitt et tilbud, risikerer å bli utelukket fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre som følge av brudd på miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forpliktelser og arbeidsrettslige forpliktelser som kan tilskrives en av underleverandørene som tilbyderen har til hensikt å benytte ECLI:EU:C:2020:58 11 TIM den økonomiske aktøren kan godtgjøre overfor oppdragsgiveren at den fortsetter å være pålitelig til tross for en slik pålitelighet til tross for en slik utelukkelsesgrunn, kan oppdragsgiveren, i samsvar i samsvar med artikkel 57 nr. 6 tredje ledd i direktiv 2014/24, må den offentlige oppdragsgiveren vurdere den berørte aktøren, avhengig av hvor alvorlig situasjonen er og de særlige omstendighetene i det aktuelle tilfellet. Den nasjonale lovgivning hovedsaken gjelder, fastsetter imidlertid på en generell og abstrakt måte automatisk utelukkelse av en økonomisk aktør dersom det konstateres brudd på miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forpliktelser i forhold til en av de arbeidsrettslige forpliktelser i forhold til en av underleverandørene som er identifisert i denne operatørs tilbud, uavhengig av operatørens tilbud, uavhengig av omstendighetene som førte til dette bruddet, og etablerer dermed en ufravikelig presumsjon for at den økonomiske aktøren må utelukkes for ethvert brudd som kan tilskrives en av den økonomiske aktørens underleverandører, uten å gi oppdragsgiveren oppdragsgiver å vurdere de konkrete omstendighetene i hvert enkelt tilfelle eller å la den økonomiske aktøren eller å gi den økonomiske aktøren mulighet til å vise sin troverdighet til tross for konstateringen av denne overtredelsen. Særlig tillater ikke slik lovgivning at oppdragsgiver, ved vurderingen av vurdering av situasjonen å ta hensyn til en rekke relevante faktorer, som f.eks. ressursene tilgjengelige for den økonomiske aktør som innga anbudet, for å kontrollere om det foreligger et brudd om det foreligger et brudd fra en av underleverandørenes side, eller en indikasjon i den økonomiske aktørens økonomiske aktørens tilbud om at denne er i stand til å oppfylle kontrakten uten nødvendigvis å å bruke den aktuelle underleverandøren. På denne bakgrunn bør nasjonal lovgivning som fastsetter en slik automatisk utelukkelse av en økonomisk aktør økonomisk aktør som har inngitt et tilbud, utgjør et brudd på forholdsmessighetsprinsippet ved å ved å kreve at oppdragsgivere foretar en automatisk utelukkelse som følge av en underleverandørs underleverandørens brudd, og dermed overskrider den skjønnsfrihet som er tillagt medlemsstatene i henhold til artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 til, i samsvar med EU-retten, å fastsette det nøyaktige innhold i de nærmere regler for gjennomføringen av unntaket fastsatt i artikkel 57 nr. 4 i nevnte direktiv, (a) nevnte direktiv. Slik nasjonal lovgivning fratar også en økonomisk aktør muligheten til, i henhold til direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 6, å godtgjøre sin pålitelighet til tross for til tross for at det foreligger et brudd fra en av underleverandørenes side (se, analogt, dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 30, av 13. desember 2012, Forposta og ABC Direct Contact, C-465/11, EU:C:2012:801, avsnitt 34 og 35, og av 26. september 2019, Vitali, C-63/18, EU:C:2019:787, avsnitt 40 og 41). Følgelig kan en automatisk utelukkelse i henhold til nasjonal rett av en økonomisk aktør som har økonomisk aktør som har inngitt et anbud, i den utstrekning den fratar denne aktør for det første muligheten til å gi detaljerte opplysninger om situasjonen, og for det andre fratar oppdragsgiver et skjønnsmessig handlingsrom i skjønn i denne sammenheng, kan ikke anses å være forenlig med artikkel 57 nr. 4 og 6 i direktiv 2014/24 og og 6 i direktiv 2014/24 og med forholdsmessighetsprinsippet (se, analogisk, dom av 26. september 2019, Vitali, C-63/18, EU:C:2019:787, avsnitt 42 og 43). I lys av ovenstående betraktninger må svaret på de forelagte spørsmål være at artikkel 57 nr. 4, (a) i direktiv 2014/24 ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som gir oppdragsgiver mulighet eller myndighet har mulighet eller plikt til å utelukke den økonomiske aktør som har inngitt tilbud, fra å delta i fra å delta i anskaffelsesprosedyren dersom det er konstatert brudd på forpliktelsene nevnt i nevnt i denne bestemmelsen er konstatert i forhold til en av underleverandørene som er nevnt i denne aktørens tilbud. Derimot vil denne bestemmelse, sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 i nevnte direktiv og forholdsmessighetsprinsippet, til hinder for nasjonal lovgivning som innebærer at en slik utelukkelse skjer automatisk. 12 ECLI:EU:C:2020:58 TIM Saksomkostninger Ettersom hovedsakens parter er en del av saken som verserer for den anmodende domstol, er det den anmodende domstol som skal treffe
avgjørelse
om saksomkostninger, tilkommer det den anmodende domstol å treffe
avgjørelse
om saksomkostninger. Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter kan ikke kostnader påløpt ved inngivelse av innlegg for EFTA-domstolen kreves dekket. Domstolen (Annen avdeling) avsier dom på dette grunnlag: Artikkel 57 nr. 4 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF er ikke til hinder for nasjonal lovgivning nasjonal lovgivning som gir oppdragsgiveren mulighet eller plikt til å utelukke den økonomiske aktøren som har inngitt tilbud fra å delta i anskaffelsesprosedyren når utelukkelsesgrunnen nevnt i denne bestemmelsen er fastslått i forhold til en av underleverandørene som er nevnt i den økonomiske aktørens tilbud. På den annen side er det denne bestemmelse, lest i lys av artikkel 57 nr. 6 i nevnte direktiv og forholdsmessighetsprinsippet, til hinder for en nasjonal lovgivning som automatisk innebærer en slik utelukkelse. Underskrifter ECLI:EU:C:2020:58 13