C-401/09 P Evropaïki Dynamiki mot ESB

DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 9. juni 2011 * I sak C-401/09 P, angående anke i henhold til artikkel 56 i statutten for Domstolen, iverksatt den 24. september 2009, Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE, Athen (Hellas), ved dikigoros N. Korogiannakis, anker, den annen part i ankesaken: Den europeiske sentralbanken (ESB) ved F. von Lindeiner og G. Gruber, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøkt i første instans, * Prosessspråk: engelsk. EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av avdelingens president K. Lenaerts, og dommerne D. Šváby, R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (refererende dommer) og J. Malenovský, generaladvokat: P. Mengozzi justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, og etter at generaladvokaten fremla forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 27. januar 2011, avsagt følgende Dom 1 Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE (heretter «Evropaïki Dynamiki») har ved sitt ankeskriv nedlagt påstand om oppheving av kjennelse avsagt av De europeiske fellesskaps Rett i Første Instans den 2. juli 2009, Evropaïki Dynamiki mot ESB (sak T-279/06, heretter «den ankede kjennelse»), hvorved Retten frifant Den europeiske sentralbanken (ESB) for søkerens påstand om annullasjon av ESBs beslutninger om ikke å godta søkerens bud avgitt i forbindelse med konkurransen med forhandling vedrørende levering av it-rådgivnings- og utviklingstjenester, og om å tildele kontrakten til de utvalgte tilbyderne. Sakens bakgrunn 2 Den 19. juli 2005 offentliggjorde ESB en anbudsbekjentgjørelse i Supplement til Den europeiske unions Tidende (EUT S 137) vedrørende en konkurranse med forhandling i forbindelse med levering av it-rådgivnings- og utviklingstjenester, med foreløpig utvelgelse av egnede søkere. Denne konkurransen med forhandling hadde til formål å velge ut to leverandører med henblikk på levering av tjenester til ESB til oppfyllelse av rammeavtaler. 3 Den 29. august 2005 leverte Evropaïki Dynamiki en søknad på vegne av konsortiet E2Bank, hvis annen deltaker var Engineering Ingegneria Informatica SpA. ESBs utvalg for offentlig anskaffelse valgte blant de 23 mottatte søknadene ut 7 tilbydere, herunder konsortiet. 4 Den 22. desember 2005 meddelte ESB konkurransegrunnlaget til de utvalgte tilbyderne og oppfordret dem til å avgi sine bud. Konkurransegrunnlaget omfattet oppfordringen til å avgi bud og fem vedlegg, herunder utkastet til rammeavtalen. 5 Punkt 2.4 i vedlegg 3 til oppfordringen til å avgi bud innebar en forpliktelse for tilbyderne til å innhente en tillatelse i henhold til den tyske loven om ordning for vikarbyråer (Arbeitnehmerüberlassungsgesetz, heretter «AÜG»), og det fremgikk av denne at tilbyderne måtte angi at de forpliktet seg til å ha tillatelse til utleie av midlertidig arbeidskraft (Arbeitnehmerüberlassungsgenehmigung, heretter «den krevde tillatelsen») på tidspunktet for avtaleinngåelsen. 6 ESB mottok fem bud innen den fastsatte fristen, herunder budet fra konsortiet E2Bank. Dette budet, som ble betraktet som komplett, inneholdt blant annet et bindende EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB tilsagn fra to av medlemmene i konsortiet E2Bank om å innhente den krevde tillatelsen innen undertegningen av den eventuelle kontrakten. Som bevis for dette tilsagnet ble det fremlagt en kopi av to søknader om tillatelse inngitt den 3. og den 6. februar 2006 hos de kompetente tyske myndighetene. 7 Etter å ha vurdert budene besluttet ESBs utvalg for offentlig anskaffelse å rette en oppfordring til de tre best plasserte søkerne om forhandlinger. Konsortiet E2Bank oppnådde en fjerdeplass. 8 Etter de forhandlinger som ble ført i april 2006, besluttet nevnte utvalg for offentlig anskaffelse å bare fortsette forhandlingene med to tilbydere, da den tredje tilbyderen fra India ikke hadde vært i stand til å imøtegå ESBs bekymringer vedrørende innhentelsen av den krevde tillatelsen. De forhandlinger som ble ført med de gjenværende tilbyderne, ble avsluttet i løpet av juni 2006.

9Ved brev av 11. juli 2006 uttrykte Evropaïki Dynamiki tvil om lovligheten av den aktuelle anskaffelsesprosedyren, idet selskapet særlig gjorde gjeldende at forpliktelsen til å inneha den krevde tillatelsen var forskjellsbehandlende overfor tilbydere utenfor Tyskland. 10 Etter ved brev av 31. juli 2006 å være blitt underrettet om beslutningen om tildeling av rammeavtaler til de to utvalgte tilbyderne, søkte Evropaïki Dynamiki ved brev av 1. august 2006 ytterligere opplysninger om vurderingen av budene, anmodet ESB om å endre beslutningen og opplyste at selskapet aktet å anlegge sak ved Retten dersom det ikke fikk medhold. ESBs utvalg for offentlig anskaffelse vurderte at dette brevet utgjorde en formell klage, og forela den for klageorganet ved ESB, som ved brev av 18. august 2006 meddelte Evropaïki Dynamiki at selskapets klage var blitt avvist. Rettsforhandlingene og den ankede kjennelse 11 Den 9. oktober 2006 anla Evropaïki Dynamiki sak for Retten med påstand om annullasjon av ESBs beslutninger om ikke å godta søkerens bud og om å tildele kontrakten til de utvalgte tilbyderne. Til støtte for søksmålet gjorde Evropaïki Dynamiki åtte anførsler gjeldende. 12 Etter at Retten forkastet en formalitetsinnsigelse, hvorved ESB påstod at ankeren manglet søksmålsinteresse, undersøkte Retten for det første den åttende anførselen, som vedrørte ulovligheten av kravet om at tilbyderne måtte inneha den krevde tillatelsen.

13Med dette anførselsens første ledd kritiserte Evropaïki Dynamiki ESB for å ha innført dette kravet vilkårlig og for å ha tilgodesett tjenesteleverandører i Tyskland.

14Med det åttende anførselsens andre ledd gjorde Evropaïki Dynamiki gjeldende at den krevde tillatelsen ifølge AÜG bare utstedes til utenlandske virksomheter dersom de i den medlemsstaten der de er etablert, har en tillatelse vedrørende utleie av midlertidig arbeidskraft. I henhold til gresk rett kan imidlertid en slik tillatelse bare utstedes til virksomheter som utelukkende beskjeftiger seg med utleie av slik midlertidig arbeidskraft. Det er således umulig for selskapet å oppnå en slik tillatelse i Hellas og dermed å oppnå den krevde tillatelsen.

15Med dette anførselsens tredje ledd gjorde Evropaïki Dynamiki gjeldende at kravet om at tilbyderne måtte inneha den krevde tillatelsen, er i strid med EUs regler om offentlige anskaffelser og derfor utgjør en tilsidesettelse av retten til fri utveksling av tjenester i henhold til artikkel 49 EF. EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB

16Med anførselsens fjerde ledd gjorde Evropaïki Dynamiki gjeldende at nevnte krav er diskriminerende og utgjør en tilsidesettelse av gjennomsiktighetsprinsippet.

17I den ankede kjennelse bemerket Retten innledningsvis at ESB, i likhet med Unionens institusjoner, med hensyn til de faktorer som skal tas i betraktning ved inngåelse av en avtale etter anbudskonkurranse, har et vidt skjønnsmessig spillerom, og at Rettens kontroll må begrense seg til en undersøkelse av om det foreligger en alvorlig og åpenbar feilbedømmelse.

18For så vidt angår det åttende anførselsens første ledd fastslo Retten innledningsvis at Evropaïki Dynamiki verken bestred lovligheten av at rammeavtalen var underlagt tysk lovgivning, eller at enhver tvist som utspringer av avtaleforholdet mellom ESB og medkontrahenten, utelukkende kan bringes inn for Amtsgericht/Landgericht Frankfurt am Main. Deretter bemerket Retten at leveringen av tjenester til oppfyllelse av rammeavtalen krevde yrkesmessig utleie av arbeidskraft til ESB, noe som påla sistnevntes medkontrahent å inneha den krevde tillatelsen. Den bemerket likeledes at anvendelsesområdet for det krav som er fastsatt i AÜG, ifølge rettspraksis fra Bundesarbeitsgericht ikke er begrenset til vikarbyråer, men også finner anvendelse på it-virksomheter som utstasjonerer sitt personell i andre selskaper. Hva endelig angår påstanden om at det ved inngåelsen i mai 2006 av en avtale om utleie av en ekspert til ESB ikke hadde vært nødvendig med noen tillatelse, fant Retten at ESBs eventuelle tidligere tilsidesettelse av AÜG ikke fritok den fra å anvende denne loven korrekt i forbindelse med den foreliggende konkurransen med forhandling. 19 Retten konkluderte deretter med at ESB ikke hadde begått noen feil ved fortolkningen eller anvendelsen av AÜG ved å fastslå at leveringen av de omhandlede tjenestene var underlagt kravet om å inneha den krevde tillatelsen, og at ESB ved å fastsette dette kravet verken hadde handlet vilkårlig eller tilgodesett tilbydere i Tyskland. Følgelig fastslo den at det åttende anførselsens første ledd var åpenbart ugrunnet.

20Med hensyn til det åttende anførselsens andre ledd bemerket Retten at den under et annullasjonssøksmål i medhold av artikkel 230 EF ikke hadde kompetanse til å undersøke spørsmålet om samspillet mellom to nasjonale lovgivninger reelt utgjør en hindring for den frie utveksling av tjenester som er forbudt etter artikkel 49 EF. Retten bemerket at Evropaïki Dynamiki for å bestride foreneligheten av beslutningen som avslo utstedelse av den krevde tillatelsen med fellesskapsretten, kunne ha anlagt et annullasjonssøksmål ved de nasjonale domstolene til prøving av beslutningene fra de berørte nasjonale myndighetene. Følgelig fastslo den at det åttende anførselsens andre ledd åpenbart måtte avvises.

21Hva angår anførselsens tredje ledd konstaterte Retten, etter først å ha bemerket at Evropaïki Dynamiki ikke hadde påberopt noen rettsregel som gjorde det mulig for ESB i det foreliggende tilfellet å unnta seg den territoriale virkningen av tysk lovgivning, og at institusjonene er forpliktet til å sikre at de betingelsene som er fastsatt i dokumentene vedrørende en offentlig kontrakt, ikke tilskynder de potensielle tilbyderne til å tilsidesette den nasjonale lovgivningen som finner anvendelse på deres virksomhet, at det ikke kan bebreides ESB at den anvendte bestemmelser i tysk rett. 22 Deretter fremhevet Retten at for så vidt som Evropaïki Dynamiki gjør gjeldende at ESB ikke burde ha krevd den krevde tillatelsen, bestrider denne virksomheten i virkeligheten AÜGs forenelighet med artikkel 49 EF og med Europaparlamentets og Rådets direktiv 96/71/EF av 16. desember 1996 om utstasjonering av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (EFT 1997 L 18, s. 1) og Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114). For å kontrollere EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB den nasjonale lovgivningens gyldighet i forhold til fellesskapsretten burde Evropaïki Dynamiki imidlertid ha anlagt sak ved de nasjonale domstolene, som således kunne ha forelagt et prejudisielt spørsmål for Domstolen. 23 Retten bemerket endelig at Evropaïki Dynamiki ikke med rette kan støtte seg på den rettspraksis som den har anført. Den bemerket i den forbindelse for det første at oppdragsgiveren i den saken som ga grunnlag for dom av 20. september 1988, Beentjes (sak 31/87, Saml. s. 4635), hadde tatt hensyn til et ytterligere kriterium som ikke var påkrevd i henhold til nasjonal lovgivning, og for det andre at dommen av 3. oktober 2006, FKP Scorpio Konzertproduktionen (sak C-290/04, Saml. I, s. 9461), vedrørte prejudisielle spørsmål som dreide seg om nasjonale rettsreglers forenelighet med fellesskapsretten. Retten forkastet derfor det åttende anførselsens tredje ledd som delvis åpenbart ugrunnet og delvis åpenbart uantakelig til realitetsbehandling. 24 Retten bemerket med hensyn til anførselsens fjerde ledd at ettersom betingelsen om at tilbyderne måtte inneha den krevde tillatelsen, fremgikk klart av flere av dokumentene vedrørende konkurransen med forhandling, og Evropaïki Dynamiki ikke hadde støtt på noen vanskeligheter ved fortolkningen av det omtvistede kravet, var dommen av 16. oktober 2003, Traunfellner (sak C-421/01, Saml. I, s. 11941), som vedrører gjennomsiktighetsprinsippet og plikten til å angi minimumskravene i konkurransegrunnlaget, uten noen relevans for sakens

avgjørelse

.

25Med hensyn til dommene av 12. desember 2002, Universale-Bau m.fl. (sak C-470/99, Saml. I, s. 11617), og av 9. februar 2006, La Cascina m.fl. (forente saker C-226/04 og C-228/04, Saml. I, s. 1347), bemerket Retten at en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt ifølge den første av disse dommene på alle stadier, herunder det stadiet i en begrenset anbudskonkurranse der det skjer utvelgelse av søkere, skal overholde så vel likebehandlingsprinsippet overfor de potensielle tilbyderne som gjennomsiktighetsprinsippet. Den anførte at den andre av disse dommene vedrører prejudisielle spørsmål som dreide seg om nasjonale rettsreglers forenelighet med fellesskapsretten, særlig i forhold til prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling og gjennomsiktighetsprinsippet. 26 Retten fant imidlertid at Evropaïki Dynamiki ikke med rette kunne gjøre gjeldende at selskapet ikke var tilstrekkelig underrettet om det omtvistede kravet, slik at det ikke gyldig kunne påberope seg en tilsidesettelse av gjennomsiktighetsprinsippet. Hva angår den påståtte tilsidesettelsen av prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling fremhevet Retten at kravet gjaldt alle tilbyderne. Retten forkastet derfor det åttende anførselsens fjerde ledd som delvis åpenbart ugrunnet og delvis åpenbart uantakelig til realitetsbehandling. 27 Retten forkastet derfor den åttende anførselen som delvis åpenbart uantakelig til realitetsbehandling og delvis åpenbart ugrunnet.

28For så vidt angår den første til syvende anførselen forkastet Retten dem som åpenbart uantakelige til realitetsbehandling. 29 Retten anførte i den forbindelse for det første at Evropaïki Dynamiki ikke var i stand til å bevise at det i dokumentene vedrørende den aktuelle konkurransen med forhandling fastsatte obligatoriske kriteriet, om at tilbyderne måtte ha den krevde tillatelsen, var ulovlig, for det andre at dette selskapet i sine skriftlige innlegg uttrykkelig hadde anerkjent at det på ingen måte kunne innhente den krevde tillatelsen i Tyskland. Ifølge Retten kunne Evropaïki Dynamiki således ikke oppnå noen fordel av at ett eller flere av den første til syvende anførselen kunne vise seg å være begrunnet. Selv om beslutningene om avslag på søkerens bud og tildelingen av kontrakten til andre tilbydere således skulle annulleres på grunnlag av disse anførslene, forholder det seg ikke desto mindre slik at Evropaïki Dynamiki ikke har vært i stand til å godtgjøre at det av ESB anvendte utelukkelseskriteriet er ulovlig, slik at sistnevnte bare ville kunne erstatte de ankede beslutningene med en ny beslutning om å avvise Evropaïki Dynamikis bud på grunn av denne utelukkelsesgrunnen. EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB 30 Retten bemerket at en saksøker ikke har noen berettiget interesse i annullasjon av en beslutning dersom det er gitt at resultatet vil være at det treffes en ny beslutning som bekrefter innholdet av den annullerte beslutningen overfor denne. Retten fastslo således at Evropaïki Dynamiki som følge av forkastelsen av den åttende anførselen ikke lenger hadde noen rettslig interesse i å påberope seg andre anførsler om annullasjon av beslutningene om å avvise selskapets bud og tildelingen av kontrakten til andre tilbydere. Retten bemerket også at en annullasonsanførsel skal avvises, idet saksøkeren mangler søksmålsinteresse, når en annullasjon av den ankede rettsakten på grunnlag av denne anførselen — selv om det antas at anførselen kan tas til realitetsbehandling — ikke vil kunne hjelpe saksøkeren. 31 Retten forkastet derfor søksmålet som delvis åpenbart uantakelig til realitetsbehandling og delvis åpenbart ugrunnet. Rettsforhandlingene for Domstolen og partenes påstander 32 Evropaïki Dynamiki har i ankeskriftet på vegne av konsortiet E2Bank nedlagt følgende påstander: — Den ankede kjennelse oppheves. — De rettsakter hvorved ESB har utelukket konsortiet E2Bank fra prosedyren og tildelt kontrakten til en annen tilbyder, annulleres. — ESB tilpliktes å betale sakens omkostninger, herunder også sakskostnadene i første instans. 33 ESB har nedlagt følgende påstander: — Anken forkastes. — Ankeren tilpliktes å betale sakens omkostninger. Om ankens antagelse til realitetsbehandling 34 ESB har gjort gjeldende at anken bør avvises, for så vidt som den er iverksatt på vegne av konsortiet E2Bank, uten at det er utstedt fullmakt for dette. Den har anført at Evropaïki Dynamiki hadde anlagt annullasjonssøksmålet ved Retten på vegne av dette konsortiet, og at selskapet hadde vedlagt denne stevningen en fullmakt underskrevet av en representant for Engineering Ingegneria Informatica SpA, et selskap som deltar i konsortiet, men at rekkevidden av denne fullmakten var begrenset til saken ved Retten, og at den ikke tillot den bemyndigede å iverksette anke for Domstolen. 35 Evropaïki Dynamiki har gjort gjeldende at siste avsnitt av denne fullmakten ikke begrenser sistnevnte til saken ved Retten, men at det omfatter at alle mulige rettsmidler er uttømt.

36I den forbindelse må det fastslås at Evropaïki Dynamiki ganske riktig i medhold av første avsnitt av fullmakten tildeles retten til å anlegge sak på vegne av konsortiet E2Bank ved Retten. EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB

37Det presiseres imidlertid i annet avsnitt i den samme fullmakten at den er gyldig i den perioden som er nødvendig for å avslutte alle rettssaker som angitt i de gjeldende bestemmelsene.

38Under disse omstendighetene må den aktuelle fullmakten antas også å omfatte den foreliggende anken ved Domstolen. 39 Anken kan derfor tas til realitetsbehandling. Om realiteten

40Til støtte for anken har Evropaïki Dynamiki fremført fire anførsler. Den første anførselen om tilsidesettelse av artikkel 114 i Rettens prosessreglement

41Med denne anførselen har Evropaïki Dynamiki gjort gjeldende at Retten tilsidesatte artikkel 114 i sitt prosessreglement da den tok ESBs formalitetsinnsigelse til følge, selv om den ikke var blitt fremstilt i et særskilt dokument. 42 ESB finner anførselen ugrunnet, idet artikkel 114 i Rettens prosessreglement fastsetter at en formalitetsinnsigelse skal fremstilles i et særskilt dokument, dersom Retten anmodes om en særskilt

avgjørelse

vedrørende dette aspektet i forhold til undersøkelsen vedrørende sakens realitet.

43I denne forbindelsen må det innledningsvis fastslås at artikkel 114 i Rettens prosessreglement på ingen måte krever at enhver formalitetsinnsigelse fremstilles i et særskilt dokument. 44 Fremstilling av en slik innsigelse er derimot bare nødvendig der den parten som fremstiller innsigelsen, har til hensikt å anmode retten om en vurdering av om søksmålet kan tas til realitetsbehandling, uten å innlede behandlingen av sakens realitet.

45En formalitetsinnsigelse kan således fremstilles i et tilsvar og undersøkes av Retten når den treffer

avgjørelse

i saken. 46 Herav følger at den første ankeanførselen skal forkastes. Den andre anførselen om tilsidesettelse av reglene vedrørende rettslig interesse 47 Evropaïki Dynamiki har med denne anførselen gjort gjeldende at Retten burde ha undersøkt den første til syvende anførselen, selv om den forkastet den åttende anførselen, og at den feilaktig la til grunn at søksmålsinteressen var bortfalt. Selskapet har gjort gjeldende at begrepet søksmålsinteresse skal fortolkes utvidende, som det fremgår av så vel Domstolens praksis som av bestemmelsene i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige varekontrakter samt offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33). EVROPAÏKI DYNAMIKI MOD ESB 48 ESB har anført at det skal fastslås en manglende rettslig interesse når en annullasjon av den ankede beslutningen ikke vil kunne hjelpe saksøkeren. Det er ESBs oppfatning at Retten med rette — etter å ha forkastet den åttende anførselen — forkastet Evropaïki Dynamikis første syv anførsler, ettersom kontrakten, selv om anførslene var begrunnet, ikke kunne vært inngått med konsortiet E2Bank, da sistnevnte ikke hadde den krevde tillatelsen og på ingen måte kunne innhente den.

49I den forbindelse må det fastslås at Retten med rette under henvisning til Domstolens praksis bemerket for det første at en saksøker ikke har noen berettiget interesse i annullasjon av en beslutning dersom det er gitt at resultatet vil være at det treffes en ny beslutning som bekrefter innholdet av den annullerte beslutningen overfor denne (jf. i denne retning dom av 20.5.1987, sak 432/85, Souna mot Kommisjonen, Saml. s. 2229, avsnitt 20), for det andre at en annullasonsanførsel skal avvises, idet det mangler søksmålsinteresse, når en annullasjon av den ankede rettsakten på grunnlag av denne anførselen — selv om det antas at anførselen kan tas til realitetsbehandling — ikke vil kunne hjelpe saksøkeren (jf. i denne retning Domstolens dom av 15.3.1973, sak 37/72, Marcato mot Kommisjonen, Saml. s. 361, avsnitt 2–8).

50Det følger herav at Retten etter å ha forkastet Evropaïki Dynamikis åttende anførsel ikke kan kritiseres for å ha fastslått at det ikke lenger var nødvendig å ta stilling til de første syv anførslene, som ikke gjorde det mulig for sistnevnte å oppnå tilfredsstillelse ved å fortsette saken.

51Hva angår Evropaïki Dynamikis argument om at selskapet under alle omstendigheter hadde beholdt en interesse vedrørende de første syv anførslene på grunn av den muligheten det hadde til å oppnå den krevde tillatelsen gjennom en filial i Tyskland, skal det bemerkes at Evropaïki Dynamiki ikke har påvist en slik mulighet ved Retten. Anerkjennelsen av en adgang for selskapet til å fremføre et argument som det ikke har fremført for Retten, ville være ensbetydende med å gi det rett til å forelege Domstolen — som har en begrenset kompetanse i ankesaker — en mer omfattende tvist enn den som ble forelagt Retten. Under en anke har Domstolen imidlertid bare kompetanse til å ta stilling til den rettslige avgjørelsen som er blitt truffet vedrørende de anførsler og argumenter som er blitt behandlet i første instans (jf. dom av 21.9.2010, forente saker C-514/07 P, C-528/07 P og C-532/07 P, Sverige m.fl. mot API og Kommisjonen, Saml. I, s. 8533, avsnitt 126 og den deri nevnte rettspraksis). Dette argumentet må således avvises. 52 Den andre ankeanførselen skal derfor forkastes. Den tredje anførselen om den krevde tillatelsens ikke-obligatoriske karakter 53 Evropaïki Dynamiki har med denne anførselen gjort gjeldende at Retten uriktig fastslo at tilbydernes besittelse av den krevde tillatelsen var et krav. Selskapet har tilføyd at tysk lovgivning i det foreliggende tilfellet ikke krevde oppnåelsen av en slik tillatelse, og at selskapet inngikk andre kontrakter med ESB uten å ha den. Selskapet påstår også at den omstendighet at ESB krevde denne tillatelsen, er i strid med EU lagt ned påstand om at Evropaïki Dynamiki tilpliktes å betale sakskostnadene, og da Evropaïki Dynamiki har tapt saken, bør selskapet pålegges å betale sakskostnadene. På grunnlag av disse premisser uttaler og bestemmer Domstolen (Tredje avdeling): 1) Anken forkastes. 2) Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE betaler sakskostnadene. Underskrifter