C-406/14 Wrocław: ulovlig begrensning av underleverandører

# Domstolens dom (Tredje Avdeling) ## 14. juli 2016 * **«Prejudisiell forelæggelse — direktiv 2004/18/EF — offentlige bygge- og anleggskontrakter — lovligheten av en forpliktelse pålagt tilbyderne om å gjennomføre en viss prosentandel av kontrakten uten å benytte underleverandører — forordning (EF) nr. 1083/2006 — generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfondet og Samhørighetsfondet — forpliktelse for medlemsstatene til å foreta en finansiell korreksjon i forbindelse med de avdekkede uregelmessigheter — begrepet «uregelmessighet» — behovet for en finansiell korreksjon ved manglende overholdelse av EU-retten på anskaffelsesområdet»** I sak C-406/14, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Wojewódzki Sąd Administracyjny w Warszawie (den regionale domstolen i forvaltningsrettslige saker i Warszawa, Polen) ved

avgjørelse

av 3. juni 2014, innkommet til Domstolen den 27. august 2014, i saken: **Wrocław – Miasto na prawach powiatu** mot **Minister Infrastruktury i Rozwoju** har **DOMSTOLEN (Tredje Avdeling)** sammensatt av avdelingsformann L. Bay Larsen, og dommerne D. Šváby (refererende dommer), J. Malenovský, M. Safjan og M. Vilaras, generaladvokat: E. Sharpston justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: — Wrocław – Miasto na prawach powiatu ved radca prawny W. Szuster — den polske regjering ved B. Majczyna, som befullmektiget — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget --- \* Prosessspråk: polsk. DA ECLI:EU:C:2016:562 1 --- WROCŁAW – MIASTO NA PRAWACH POWIATU — Europa-Kommisjonen ved B.-R. Killmann, A. Tokár og M. Owsiany-Hornung, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

den 17. november 2015, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 25 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 (EUT 2005, L 333, s. 28) (heretter «direktiv 2004/18»), og artikkel 98 i Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 av 11. juli 2006 om generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfondet og Samhørighetsfondet og oppheving av forordning (EF) nr. 1260/1999 (EUT 2006, L 210, s. 25). **2** Anmodningen er inngitt under en tvist mellom Wrocław – Miasto na prawach powiatu (byen Wrocław, Polen) og Minister Infrastruktury i Rozwoju (ministeriet for infrastruktur og utvikling) vedrørende en

avgjørelse

hvoretter førstnevnte ble pålagt en finansiell korreksjon som følge av en angivelig overtredelse av direktiv 2004/18 i forbindelse med inngåelsen av en offentlig kontrakt om bygge- og anleggsarbeid som er medfinansiert av EU-midler. ## Rettsregler ### EU-retten #### Direktiv 2004/18 **3** Direktiv 2004/18 gjaldt i henhold til direktivets artikkel 7 bokstav c), på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken, for offentlige bygge- og anleggskontrakter som ikke var omfattet av unntaksbestemmelser og hvis anslåtte verdi eksklusive moms tilsvarer eller overstiger 5 278 000 EUR. **4** En tilbyders mulighet til å gi en del av kontrakten i underentreprise til tredjemenn omtales blant annet i direktivets artikkel 25 som følger: «I anbudsbetingelsene kan oppdragsgiveren anmode, eller kan av en medlemsstat forpliktes til å anmode, tilbyderen om i tilbudet å angi hvilke deler av en kontrakt vedkommende har til hensikt å gi i underentreprise til tredjemenn, samt hvilke underleverandører vedkommende foreslår. Denne angivelsen berører ikke den økonomiske aktørens ansvar som hovedentreprenør.» **5** Artikkel 26 i direktiv 2004/18 med overskriften «Vilkår vedrørende kontraktens utførelse» fastsetter: «Oppdragsgiverne kan fastsette særlige vilkår vedrørende kontraktens utførelse, forutsatt at disse er forenlige med fellesskapsretten og er nevnt i kunngjøringen av kontrakten eller i anbudsbetingelsene. Vilkårene vedrørende kontraktens utførelse kan særlig omhandle sosiale hensyn eller miljøhensyn.» **6** Denne bestemmelsen utdypes i fortale betraktning 33 til direktivet, der det fremgår at vilkår for utførelse av en kontrakt er i overensstemmelse med nevnte direktiv «hvis de verken direkte eller indirekte er diskriminerende, og hvis de er angitt i kunngjøringen av kontrakten eller i anbudsbetingelsene. Vilkårene kan blant annet ha til formål å fremme etterutdanning på arbeidsplassen, skaffe sysselsetting til personer med særlige integrasjonsproblemer, bekjempe arbeidsledighet eller beskytte miljøet. Som eksempler kan blant annet nevnes krav om – ved utførelsen av kontrakten – å ansette langtidsledige eller iverksette opplæringstiltak for ledige eller for unge, å overholde substansen i de grunnleggende ILO-konvensjonene hvis de ikke er gjennomført i nasjonal rett, og å ansette flere funksjonshemmede enn det nasjonale lovgivningen krever». **7** Direktiv 2004/18 fastsetter også kvalitative utvelgelseskriterier som gjør det mulig å velge ut de søkerne som skal gis adgang til å delta i prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt. Artikkel 48 i direktiv 2004/18 vedrørende tekniske og faglige kvalifikasjoner er utformet slik: «[...]

2De økonomiske aktørenes tekniske kompetanse kan godtgjøres på én eller flere av følgende måter, avhengig av arten, mengden eller betydningen og anvendelsen av bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene: [...] b) opplysning om de involverte teknikerne eller tekniske organer, og særlig om dem som er ansvarlige for kvalitetskontrollen, uansett om de tilhører den økonomiske aktørens virksomhet eller ikke, og, hvis det dreier seg om offentlige bygge- og anleggskontrakter, om dem entreprenøren disponerer over til utførelsen av arbeidet [...] i) opplysning om hvor stor en del av kontrakten tjenesteyteren eventuelt agter å gi i underentreprise [...]

3En økonomisk aktør kan om nødvendig og for en bestemt kontrakt basere seg på andre enheters kompetanse uansett den juridiske karakteren av forbindelsene mellom aktøren selv og disse enhetene. Vedkommende skal i så fall godtgjøre overfor oppdragsgiveren at han råder over de ressursene som er nødvendige for kontraktens utførelse, for eksempel ved å fremlegge dokumentasjon for disse enhetenes tilsagn om å stille de nødvendige ressursene til rådighet for den økonomiske aktøren. [...]

5For offentlige kontrakter vedrørende leveranser som krever monterings- eller installasjonsarbeid, vedrørende tjenester og/eller bygge- og anleggsarbeid, kan de økonomiske aktørenes kompetanse med hensyn til å utføre disse tjenestene, installasjonsarbeidene eller bygge- og anleggsarbeidene særlig vurderes på grunnlag av deres faglige dyktighet, effektivitet, erfaring og pålitelighet. 6. Oppdragsgiveren angir i kunngjøringen eller i oppfordringen til å inngi tilbud hvilke av de i nr. 2 omhandlede former for dokumentasjon som skal fremlegges.» --- ECLI:EU:C:2016:562 3 WROCŁAW – MIASTO NA PRAWACH POWIATU #### Forordning nr. 1083/2006 **8** Følgende fremgår av fortale betraktning 66 til forordning nr. 1083/2006: «Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til forvaltnings- og kontrollsystemer, attestering av utgifter og forebygging, konstatering og korreksjon av uregelmessigheter og overtredelser av fellesskapsretten bør fastlegges med sikte på å sikre en effektiv og korrekt gjennomføring av de operative programmene. [...]» **9** Forordningens artikkel 1 bestemmer: «Denne forordning fastsetter generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling (EFRU) og Den europeiske sosialfondet (ESF) (heretter kalt «strukturfondene») og Samhørighetsfondet [...] [...] Med dette for øye inneholder forordningen prinsipper og bestemmelser for partnerskap, programmering, evaluering, forvaltning, herunder økonomisk forvaltning, overvåkning og kontroll på grunnlag av delt ansvar mellom medlemsstatene og Kommisjonen.» **10** Nevnte forordnings artikkel 2 nr. 7) definerer begrepet «uregelmessighet» som «enhver overtredelse av en fellesskapsbestemmelse som kan tilskrives en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse, som skader eller vil kunne skade Den europeiske unions alminnelige budsjett ved avholdelse av en urettmessig utgift over det alminnelige budsjett». **11** I samsvar med artikkel 9 nr. 5 i forordning nr. 1083/2006 skal operasjoner som finansieres av strukturfondene og Samhørighetsfondet, være i samsvar med bestemmelsene i rettsakter utstedt i henhold til sekundær rett. **12** Forordningens artikkel 98 med overskriften «Medlemsstatenes finansielle korreksjoner» bestemmer: «1. Medlemsstatene har i første rekke ansvaret for å undersøke uregelmessigheter, idet de handler på grunnlag av beviser for større endringer som berører arten av eller betingelsene for gjennomføring av eller kontroll med operasjonene eller de operative programmene, og foretar de nødvendige finansielle korreksjonene. 2. Medlemsstaten foretar de nødvendige finansielle korreksjonene i forbindelse med enkeltstående eller systemiske uregelmessigheter som konstateres i forbindelse med operasjoner eller operative programmer. De korreksjonene som foretas av en medlemsstat, består i helt eller delvis å annullere det offentlige bidraget fra det operative programmet. Medlemsstaten tar hensyn til uregelmessighetenes art og betydning og det økonomiske tapet for fondene. [...]» ### Polsk rett **13** Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at artikkel 36 nr. 5 i ustawa – Prawo zamówień publicznych (lov om anskaffelser) av 29. januar 2004 (heretter «p.z.p.»), i den avfatning som finder anvendelse på de faktiske omstendighetene, var utformet slik: «Oppdragsgiveren kan i anbudsbetingelsene bestemme hvilke deler av kontrakten som ikke kan gis i underentreprise til tredjemenn.» **14** Denne bestemmelsen ble etterfølgende endret slik at en næringsdrivende kan overdra utførelsen av en offentlig kontrakt som vedkommende er blitt tildelt til en underleverandør, unntatt når oppdragsgiveren på grunn av kontraktens særlige karakteristika har presisert i anbudsbetingelsene at kontrakten ikke, helt eller delvis, kan overdras til en underleverandør. ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **15** Den 18. mai 2007 iverksatte den kompetente myndigheten i byen Wrocław en begrenset anbudskonkurranse vedrørende delvis etablering av en ringvei. Dette prosjektet, hvis utgifter beløp seg til ca. 65 millioner EUR, mottok finansiell støtte fra EU i henhold til det operative programmet for fellesskapsstøtte til Republikken Polen på området for infrastruktur og miljø innenfor rammene av «konvergens»-målet, som ble medfinansiert av Samhørighetsfondet og EFRU. **16** Av de syv næringsdrivende som hadde anmodet om å delta i prosedyren, ble fem oppfordret til å inngi tilbud. Anbudsbetingelsene som ble oversendt disse fem næringsdrivende, inneholdt en klausul som var utformet slik: «Den næringsdrivende er forpliktet til å utføre minst 25 % av de bygge- og anleggsarbeidene som kontrakten omfatter med egne midler.» **17** Den 1. august 2008 inngikk byen Wrocław en offentlig kontrakt med den utvalgte næringsdrivende. **18** Etter en administrativ prosedyre som fant sted etter utførelsen av denne kontrakten, og som var iverksatt av de nasjonale myndighetene med ansvar for kontroll med lovligheten av visse tiltak som er medfinansiert av EU, mottok byen Wrocław et krav om en finansiell korreksjon på prinsipalt 8 600 473,38 polske zloty PLN (ca. 1 960 000 EUR), tilsvarende 5 % av de utgiftene som hadde vært gjenstand for offentlig finansiering, som følge av at nevnte klausul angivelig utgjorde en uregelmessighet i lys av direktiv 2004/18, som fant anvendelse på den berørte kontrakten, henset til dens verdi. **19** Ifølge forelæggelsesavgjørelsen begrunnet den myndigheten som var kompetent på det siste stadiet av denne administrative prosedyren, for det første denne finansielle korreksjonene med at den omtvistede klausulen hadde begrenset bruken av underleverandører uten å overholde artikkel 36 nr. 5 i p.z.p. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at de delene av en kontrakt som det kreves særlige fagkunnskaper og kompetanser for, og der kvaliteten på utførelsen dermed avhenger av den utførendes individuelle egenskaper, faktisk utføres av en næringsdrivende hvis kompetanse er blitt vurdert i forbindelse med anskaffelsesprosedyren. Dette formålet har særlig betydning ettersom de nasjonale reglene som fant anvendelse på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken, ikke tillot de næringsdrivende å påberope seg tredjemenns kompetanse for å godtgjøre at de oppfylte de kvalifikasjonskravene som ble krevd for å delta i anbudskonkurransen. **20** Ifølge denne myndigheten var en oppdragsgiver som anvendte artikkel 36 nr. 5 i p.z.p., derfor forpliktet til konkret å presisere hvilke deler av den berørte kontrakten som obligatorisk skulle utføres personlig av den utvalgte tilbyderen. En klausul som den i hovedsaken omhandlede, som er begrenset til implisitt å fastsette en prosentandel av bygge- og anleggsarbeidet som tilsvarer den delen av dette arbeidet som skal utføres av den utvalgte tilbyderen, gjør det imidlertid, i strid med formålet med artikkel 36 nr. 5 i p.z.p., ikke mulig å fastslå om en begrensning av adgangen til å benytte underleverandører omhandler bygge- og anleggsarbeid der utførelsen krever særlige kompetanser. Denne overtredelsen av nasjonal rett utgjør likeledes en overtredelse av artikkel 25 i direktiv 2004/18, idet nevnte myndighet herved har henvist til dom av 18. mars 2004, Siemens og ARGE Telekom (C-314/01, EU:C:2004:159). **21** For det andre har begrensningen av adgangen til å benytte underleverandører, til tross for den angivelige overtredelsens manglende betydning for tildelingen av kontrakten i hovedsaken, en skadelig virkning på Unionens alminnelige budsjett. Denne begrensningen medførte således en risiko for en forstyrrelse av konkurranselikevekten, som kunne føre til en forhøyelse av de prisene som foreslås i tilbudene, og denne risikoen er tilstrekkelig til å utgjøre en uregelmessighet som omhandlet i artikkel 2 nr. 7) i forordning nr. 1083/2006. **22** Det fremgår av opplysningene i de saksdokumentene som Domstolen har til rådighet, at satsen for den anvendte finansielle korreksjonene i det foreliggende tilfellet ble fastsatt ved bruk av en tabell som den ansvarlige myndigheten benytter. **23** Byen Wrocław har anlagt søksmål for å prøve avgjørelsen om en finansiell korreksjon for den forelæggende retten, og har anfektet de to begrunnelsesleddene som avgjørelsen er basert på. Hva angår lovligheten av den omtvistede klausulen i anbudsbetingelsene, har byen Wrocław gjort gjeldende at artikkel 36 nr. 5 i p.z.p. i den avfatning som gjaldt på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken, inneholdt prinsippet om at den utvalgte tilbyderen skal utføre kontrakten med sine egne midler, og at bruken av underleverandører utgjorde et unntak. Det er på dette grunnlaget at oppdragsgiveren kunne godkjenne bruken av underleverandører uten å være forpliktet til det. Den forelæggende retten synes å slutte seg til denne fortolkningen av den omhandlede bestemmelsen. **24** Den forelæggende retten finner det nødvendig, for å løse den tvisten som er brakt inn for den, å innhente Domstolens fortolkning av for det første artikkel 25 i direktiv 2004/18, særlig av uttrykket «deler av en kontrakt», med sikte på å fastslå om denne bestemmelsen er til hinder for at en oppdragsgiver fastsetter en maksimumsprosentandel av kontrakten som den kommende utvalgte tilbyderen kan gi i underentreprise. Nevnte rett ønsker videre opplyst om en slik begrensning kan være berørt av nevnte forordnings artikkel 26 som et vilkår vedrørende utførelsen som omhandlet i sistnevnte bestemmelse. **25** Det er den forelæggende rettens oppfatning at det følger av dom av 18. mars 2004, Siemens og ARGE Telekom (C-314/01, EU:C:2004:159), at direktiv 2004/18 gjør det mulig å begrense bruken av underleverandører til utførelsen av offentlige kontrakter under forutsetning av at dette ikke har den virkning at næringsdrivende som ønsker å benytte underleverandørers tekniske og økonomiske kompetanse, hindres i å delta i en anskaffelsesprosedyre. Denne dommen forholder seg imidlertid ikke til spørsmålet om en oppdragsgiver er berettiget til å uttrykke den mengden bygge- og anleggsarbeid som den utvalgte tilbyderen skal utføre personlig, i form av en prosentandel. **26** Den forelæggende retten er dessuten i tvil om hvorvidt en klausul som den i hovedsaken omhandlede – idet den begrenser små og mellomstore virksomheters mulighet til å delta i bygge- og anleggsarbeid som er gjenstand for en anbudskonkurranse – kan krenke prinsippet om å åpne anskaffelsesområdet for fri og uforstyrret konkurranse, ettersom dette prinsippet gjelder for alle virksomheter uansett størrelse, og det av den grunn bør rettes særlig oppmerksomhet mot små og mellomstore virksomheter. Den forelæggende retten har på dette punkt henvist til Domstolens praksis, herunder dom av 10. oktober 2013, Swm Costruzioni 2 og Mannocchi Luigino (C-94/12, EU:C:2013:646, avsnitt 33). **27** For det andre finner den forelæggende retten det likeledes nødvendig å søke en avklaring med hensyn til begrepet «uregelmessighet» som omhandlet i forordning nr. 1083/2006, slik at den kan fastslå om betydningen av den eventuelle overtredelsen av EU-retten som har påvirket den omhandlede anskaffelsesprosedyren – i betraktning av omstendighetene i den saken som er brakt inn for den – krever en finansiell korreksjon. **28** Den forelæggende retten har i denne forbindelse reist spørsmålet om enhver manglende overholdelse av EU-retten på anskaffelsesområdet etter sin art utgjør en slik uregelmessighet som skal føre til en finansiell korreksjon, eller om det er grunnlag for å ta hensyn til de konkrete omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, herunder virkningene av en eventuell manglende overholdelse av EU-retten. Hva angår disse konkrete omstendighetene, har den forelæggende retten bemerket at i det foreliggende tilfellet ble den loven som fant anvendelse, fortolket slik at den ikke utelukket en klausul som den i hovedsaken omhandlede, at den dette til tross tillot bruk av underleverandører til 75 % av det bygge- og anleggsarbeidet som er gjenstand for kontrakten, at klausulen ikke er blitt bestridt, og at anbudskonkurransen ga grunnlag for skarp konkurranse. **29** Wojewódzki Sąd Administracyjny w Warszawie (den regionale domstolen i forvaltningsrettslige saker i Warszawa) har i denne sammenheng besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er det i lys av artikkel 25 i [...] direktiv 2004/18 [...] tillatt at en oppdragsgiver i anbudsbetingelsene bestemmer at den [tilbyderen] som tildeles [en offentlig] kontrakt [...], skal utføre minst 25 % av de arbeidene som kontrakten omfatter med egne midler? 2) Dersom det første spørsmålet besvares benektende: Medfører anvendelsen av det i [det første] spørsmålet beskrevne kravet innenfor rammene av en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt en slik overtredelse av EU-rettslige regler at det skal foretas en finansiell korreksjon i henhold til artikkel 98 i [forordning nr. 1083/2006]?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Det første spørsmålet **30** Den forelæggende retten ønsker med det første spørsmålet nærmere bestemt opplyst om direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en oppdragsgiver ved en klausul i anbudsbetingelsene for en offentlig bygge- og anleggskontrakt kan kreve at den fremtidige tilbyderen som velges til å gjennomføre denne kontrakten, skal utføre en viss prosentandel av de bygge- og anleggsarbeidene som kontrakten omfatter med egne midler. **31** I henhold til artikkel 25 første ledd i direktiv 2004/18 kan oppdragsgiveren anmode, eller kan av en medlemsstat forpliktes til å anmode, tilbyderen om i tilbudet å angi hvilke deler av en kontrakt vedkommende har til hensikt å gi i underentreprise til tredjemenn, samt hvilke underleverandører vedkommende foreslår. **32** Som Domstolen fastslo i avsnitt 31 i dom av 10. oktober 2013, Swm Costruzioni 2 og Mannocchi Luigino (C-94/12, EU:C:2013:646), forutsetter direktiv 2004/18 med denne artikkelen bruk av underleverandører uten å nevne begrensninger i denne forbindelse. **33** Tvert imot fastslår direktivets artikkel 48 nr. 3 – for så vidt som den fastsetter muligheten for at tilbyderne kan godtgjøre at de oppfyller det minimumsnivået for tekniske og faglige kvalifikasjoner som oppdragsgiveren har fastsatt, ved å benytte tredjeparters kompetanse, for så vidt som de godtgjør at de faktisk råder over de midlene som er nødvendige for kontraktens utførelse, og som ikke tilhører dem selv, dersom kontrakten tildeles dem – muligheten for at tilbyderne, i prinsippet uten begrensninger, kan benytte underleverandører til å utføre kontrakten. **34** Når kontraktsdokumentene imidlertid pålegger tilbyderne i sitt bud å angi den delen av kontrakten som de har til hensikt å gi i underentreprise, samt hvilke underleverandører de foreslår i samsvar med artikkel 25 første ledd i direktiv 2004/18, er oppdragsgiveren berettiget til å forby bruken av underleverandører når nevnte myndighet ikke har hatt --- ECLI:EU:C:2016:562 7 WROCŁAW – MIASTO NA PRAWACH POWIATU mulighet til å etterprøve disse underleverandørenes kompetanse ved gjennomgangen av tilbudene og utvelgelsen av tilbyderen til utførelsen av vesentlige deler av kontrakten (jf. i denne retning dom av 18.3.2004, Siemens og ARGE Telekom, C-314/01, EU:C:2004:159, avsnitt 45). **35** Dette svarer imidlertid ikke til rekkevidden av en klausul som den i hovedsaken omhandlede, hvilken klausul pålegger begrensninger i bruken av underleverandører hva angår en del av kontrakten som er fastsatt abstrakt til en viss prosentandel av nevnte kontrakt og uavhengig av muligheten for å etterprøve den eventuelle kompetansen hos underleverandørene og uten noen angivelse av den særlige karakteren av de oppgavene som er berørt. Av alle disse grunnene fremstår en slik klausul som uforenlig med direktiv 2004/18, som er relevant i forbindelse med tvisten i hovedsaken. **36** Dessuten bemerkes det, slik generaladvokaten har anført i punkt 41 i forslaget til

avgjørelse

, at uansett om en slik klausul utgjør et vilkår vedrørende utførelsen av kontrakten i henhold til artikkel 26 i direktiv 2004/18, kan den ikke tillates i henhold til denne artikkelen, hvilket følger av selve ordlyden i denne, ettersom den er i strid med dette direktivets artikkel 48 nr. 3 og dermed med EU-retten. **37** Det første spørsmålet skal derfor besvares med at direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en oppdragsgiver ikke ved en klausul i anbudsbetingelsene for en offentlig bygge- og anleggskontrakt kan kreve at den tilbyderen som på et tidspunkt i fremtiden vil bli valgt til å gjennomføre denne kontrakten, skal utføre en viss prosentandel av de bygge- og anleggsarbeidene som kontrakten omfatter med egne midler. ### Det andre spørsmålet **38** Den forelæggende retten ønsker med det andre spørsmålet nærmere bestemt opplyst om artikkel 98 i forordning nr. 1083/2006, sammenholdt med samme forordnings artikkel 2 nr. 7), skal fortolkes slik at den omstendigheten at en oppdragsgiver i forbindelse med en offentlig bygge- og anleggskontrakt vedrørende et prosjekt som mottar finansiell støtte fra EU, i strid med direktiv 2004/18 har bestemt at en fremtidig valgt tilbyder med egne midler skal utføre 25 % av dette bygge- og anleggsarbeidet, utgjør en «tilsidesettelse» som omhandlet i nevnte artikkel 2, nr. 7), som begrunner behovet for å anvende en finansiell korreksjon i medhold av nevnte artikkel 98, for så vidt som muligheten for at denne manglende overholdelse kan ha hatt en innvirkning på den berørte fondets budsjett, ikke kan utelukkes. Størrelsen av denne korreksjonen skal fastsettes under hensyntagen til alle konkrete omstendigheter som er relevante, sett hen til de kriterier som er nevnt i forordningens artikkel 98, stk. 2, første ledd, nemlig den konstaterte uregelmessighetens art og betydning og det økonomiske tapet for det berørte fondet.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er pådratt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser avsier Domstolen (Tredje avdeling) følgende dom: 1) Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005, skal fortolkes slik at en oppdragsgiver ikke ved en klausul i konkurransegrunnlaget for en offentlig bygge- og anleggskontrakt kan kreve at den tilbyderen som på et fremtidig tidspunkt vil bli valgt til å gjennomføre denne kontrakten, skal utføre en viss prosentandel av det bygge- og anleggsarbeidet som omfattes av kontrakten, med egne midler. 2) Artikkel 98 i Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 av 11. juli 2006 om generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfond og Samhørighetsfondet og oppheving av forordning (EF) nr. 1260/1999, sammenholdt med samme forordnings artikkel 2, nr. 7), skal fortolkes slik at den omstendighet at en oppdragsgiver i forbindelse med en offentlig bygge- og anleggskontrakt vedrørende et prosjekt som mottar finansiell støtte fra EU, i strid med direktiv 2004/18 har bestemt at en fremtidig valgt tilbyder med egne midler skal utføre 25 % av dette bygge- og anleggsarbeidet, utgjør en «tilsidesettelse» som omhandlet i nevnte artikkel 2, nr. 7), som begrunner behovet for å anvende en finansiell korreksjon i medhold av nevnte artikkel 98, for så vidt som muligheten for at denne manglende overholdelse kan ha hatt en innvirkning på den berørte fondets budsjett, ikke kan utelukkes. Størrelsen av denne korreksjonen skal fastsettes under hensyntagen til alle konkrete omstendigheter som er relevante, sett hen til de kriterier som er nevnt i forordningens artikkel 98, stk. 2, første ledd, nemlig den konstaterte uregelmessighetens art og betydning og det økonomiske tapet for det berørte fondet. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2016:562