C-41/18 Meca: søksmål hindrer ikke avvisningsvurdering

# Domstolens dom (Fjerde avdeling) ## 19. juni 2019 * **«Prejudisiell forespørsel – offentlige kontrakter – direktiv 2014/24/EU – artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g) – inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – fakultative avvisningsgrunnlag for deltakelse i en anbudskonkurranse – alvorlig feil i yrkesutøvelsen som reiser tvil om den økonomiske aktørens integritet – hevet tidligere kontrakt som følge av mangler ved gjennomføringen – anlagt søksmål som hindrer oppdragsgiveren i å ta stilling til misligholdet av kontrakten inntil saken er avsluttet»** I sak C-41/18, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale Amministrativo Regionale della Campania (den regionale forvaltningsdomstolen for Campania, Italia) ved

avgjørelse

av 22. november 2017, innkommet til Domstolen den 22. januar 2018, i saken **Meca Srl** mot **Comune di Napoli,** med **Sirio Srl** som prosessdeltaker, har **DOMSTOLEN (Fjerde avdeling),** sammensatt av avdelingsformann M. Vilaras, visepresident R. Silva de Lapuerta og dommerne D. Šváby (refererende dommer), S. Rodin og N. Piçarra, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: førstesekretær R. Schiano, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 13. desember 2018, etter at det er avgitt innlegg av: – Comune di Napoli ved avvocati A. Andreottola og A. Cuomo, – Sirio Srl ved avvocati L. Lentini og C. Sito, --- \* Prosessspråk: italiensk. --- – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocati dello Stato C. Colelli og C. Pluchino, – den ungarske regjering ved G. Koós, Z. Fehér og A. Pokoraczki, som befullmektigede, – Europakommisjonen ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og L. Haasbeek, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

den 7. mars 2019, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 57 nr. 4 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65). **2** Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Meca Srl og Comune di Napoli (Napoli kommune, Italia) angående Napoli kommunes beslutning om å tillate Sirio Srl å fortsette sin deltakelse i en anbudskonkurranse. ## Rettslige rammer ### EU-retten **3** Av betraktning 101 og 102 til direktiv 2014/24 fremgår følgende: «(101) Oppdragsgivere bør […] ha mulighet til å avvise økonomiske aktører som har vist seg å være upålitelige, blant annet som følge av brudd på miljømessige eller sosiale forpliktelser, herunder regler om tilgjengelighet for funksjonshemmede eller andre former for alvorlig feil i forbindelse med utøvelsen av vedkommendes yrke, slike som brudd på konkurranseregler eller regler for intellektuell eiendomsrett. Det bør presiseres at alvorlig feil i yrkesutøvelsen kan reise tvil om en økonomisk aktørs integritet og dermed gjøre den økonomiske aktøren uegnet til å få tildelt en offentlig kontrakt, uansett om den økonomiske aktøren for øvrig har den tekniske og økonomiske kapasiteten til å gjennomføre kontrakten. Ettersom oppdragsgiveren vil være ansvarlig for konsekvensene av sine eventuelle feilaktige avgjørelser, bør oppdragsgivere også fortsatt stå fritt til å avgjøre om det er begått en alvorlig feil, når de – før det er truffet en endelig og bindende

avgjørelse

på grunnlag av obligatoriske avvisningsgrunnlag – på tilstrekkelig vis kan påvise at den økonomiske aktøren har misligholdt sine forpliktelser, herunder forpliktelser knyttet til betaling av skatter og avgifter eller bidrag til trygdeordninger, med mindre annet er fastsatt i nasjonal lovgivning. De bør dessuten ha mulighet til å avvise søkere eller tilbydere hvis gjennomføring av tidligere offentlige kontrakter har vært forbundet med store mangler med hensyn til vesentlige krav, for eksempel manglende levering eller utførelse, vesentlige mangler ved den leverte varen eller tjenesten som har gjort den ubrukelig til det tiltenkte formålet, eller ukorrekt adferd som har reist alvorlig tvil om den økonomiske aktørens pålitelighet. Det bør fastsettes en maksimal varighet for slike avvisninger i nasjonal lovgivning. Når det anvendes fakultative avvisningsgrunnlag, bør oppdragsgiverne legge særlig vekt på forholdsmessighetsprinsippet. Mindre uregelmessigheter bør bare under ekstraordinære omstendigheter føre til avvisning av en økonomisk aktør. Gjentatte tilfeller av mindre uregelmessigheter bør imidlertid gi grunn til tvil om en økonomisk aktørs troverdighet, noe som kan berettige avvisning. (102) Det bør imidlertid tas hensyn til muligheten for at økonomiske aktører kan iverksette self-cleaning-tiltak med sikte på å avhjelpe konsekvensene av eventuelle straffbare handlinger eller forsømmelser og effektivt forebygge ytterligere forekomster av den ukorrekte adferden. Dette kan særlig omfatte personalmessige og organisatoriske tiltak, f.eks. avbrudd av alle forbindelser med personer eller organisasjoner involvert i den ukorrekte adferden, relevant omorganisering av medarbeidere, gjennomføring av rapporterings- og kontrollsystemer, opprettelse av en intern revisjonsstruktur for å overvåke etterlevelse samt vedtakelse av interne regler for ansvar og kompensasjon. Der slike tiltak gir tilstrekkelig garanti, bør den aktuelle økonomiske aktøren ikke lenger avvises alene på dette grunnlaget. Økonomiske aktører bør ha mulighet til å anmode om at self-cleaning-tiltak som er truffet med sikte på mulig adgang til anbudskonkurransen, gjennomgås. Det bør imidlertid være opp til medlemsstatene å fastsette de nøyaktige prosessuelle og materielle betingelsene som gjelder i slike tilfeller. Det bør særlig stå dem fritt til å beslutte om de ønsker å tillate de enkelte oppdragsgivere å utføre de relevante vurderingene eller overlate denne oppgaven til andre myndigheter på sentralt eller desentralisert nivå.» **4** Direktivets artikkel 57 med overskriften «Avvisningsgrunnlag» bestemmer: «[…] 4. Oppdragsgivere kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere avviser, en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i følgende tilfeller: […] c) dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan påvise at den økonomiske aktøren i forbindelse med yrkesutøvelsen har begått alvorlige feil som reiser tvil om vedkommendes integritet […] g) dersom den økonomiske aktøren har vist vesentlige eller vedvarende mangler ved oppfyllelsen av et vesentlig krav under en tidligere offentlig kontrakt eller en tidligere kontrakt med en oppdragsgiver eller en tidligere konsesjonskontrakt, som har medført heving av den aktuelle tidligere kontrakten før avtalt tid, erstatning eller andre sammenlignbare sanksjoner […] 5. Oppdragsgivere skal når som helst i løpet av prosedyren avvise en økonomisk aktør, dersom det viser seg at den økonomiske aktøren, i lys av handlinger begått eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av de situasjonene som er nevnt i nr. 1 og 2. Oppdragsgivere kan når som helst i løpet av prosedyren avvise, eller av medlemsstatene bli anmodet om å avvise, en økonomisk aktør, dersom det viser seg at den økonomiske aktøren, i lys av handlinger begått eller unnlatt enten før eller under prosedyren, befinner seg i en av de situasjonene som er nevnt i nr. 4.

6En økonomisk aktør som befinner seg i en av de situasjonene som er omhandlet i nr. 1 og 4, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for et relevant avvisningsgrunnlag. Dersom slik dokumentasjon anses for å være tilstrekkelig, avvises den aktuelle økonomiske aktøren ikke fra anbudskonkurransen. Med henblikk på dette skal den økonomiske aktøren bevise at vedkommende har ytet erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av bruddet på straffeloven eller forsømmelsen, har redegjort inngående for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene, og har truffet passende konkrete tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge ytterligere brudd på straffeloven eller forsømmelse. De tiltakene som er truffet av de økonomiske aktørene, skal vurderes under hensyntagen til grovheten av og de særlige omstendighetene rundt bruddet på straffeloven eller forsømmelsen. Dersom tiltakene anses for å være utilstrekkelige, mottar den økonomiske aktøren en begrunnelse for denne avgjørelsen. En økonomisk aktør som ved en endelig dom er blitt avvist fra deltakelse i anbudskonkurranser eller konsesjonstildelingsprosedyrer, er ikke berettiget til å benytte seg av den muligheten som fastsettes i dette nummeret, i den avvisningsperioden som følger av dommen i de medlemsstatene der dommen har virkning. 7. Medlemsstatene skal ved hjelp av lover eller administrative bestemmelser og under hensyntagen til EU-retten fastsette gjennomføringsbestemmelser for denne artikkelen. De skal særlig fastsette den maksimale avvisningsperioden, dersom den økonomiske aktøren ikke har truffet noen tiltak som angitt i nr. 6 for å vise sin pålitelighet. Når avvisningsperioden ikke er fastsatt ved endelig dom, må perioden høyst være fem år fra datoen for den endelige dommen i de tilfellene som er nevnt i nr. 1, og tre år fra datoen for den relevante hendelsen i de tilfellene som er nevnt i nr. 4.» ### Italiensk rett **5** Artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i decreto legislativo n. 50 Codice dei contratti pubblici (lovdekret nr. 50/2016 om lov om offentlige kontrakter) av 18. april 2016 (ordinært tillegg til GURI nr. 91 av 19.4.2016, heretter «lov om offentlige kontrakter») bestemmer: «Oppdragsgivere avviser en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i ett av følgende tilfeller, som også kan gjelde en underleverandør i ett av de tilfellene som er fastsatt i artikkel 105 nr. 6, dersom: […] c) oppdragsgiveren med ethvert egnet middel påviser at den økonomiske aktøren i forbindelse med yrkesutøvelsen har begått alvorlige feil som reiser tvil om vedkommendes integritet eller pålitelighet. Dette omfatter: vesentlige mangler ved gjennomføringen av en tidligere anbuds- eller konsesjonskontrakt som har medført heving før avtalt tid, der hevingen ikke er blitt bestridt rettslig, eller er blitt stadfestet under en rettssak, eller som har medført idømmelse av erstatning for skader eller andre sanksjoner; forsøk på urettmessig å påvirke oppdragsgiverens beslutningsprosess eller å innhente fortrolige opplysninger som kan gi aktøren urettmessige fordeler; avgivelse, også uaktsomt, av falske eller villedende opplysninger som kan påvirke beslutninger vedrørende avvisning, utvelgelse eller tildeling, eller utelatelse av de opplysningene som kreves for korrekt gjennomføring av utvelgelsesprosedyren […]» ## Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet **6** Napoli kommune iverksatte en anbudskonkurranse med sikte på tildeling av en offentlig tjenestekontrakt om skolematordningen for skoleåret 2017/2018. Kontrakten var delt opp i ti delkontrakter, der hver delkontrakt svarte til ett av bydelene i Napoli kommune. **7** Det fremgår av forelggelsesavgjørelsen at Sirio for det foregående skoleåret hadde inngått en kontrakt med Napoli kommune om tjenester i forbindelse med skolemåltider for to delkontrakter, hvilken kontrakt ble hevet i mai 2017 på grunn av tilfeller av matforgiftning som følge av koliforme bakterier i maten som ble servert i en skolekantine. **8** I denne forbindelsen ble den offentlige kontrakten om skolemåltider for skoleåret 2016/2017, etter at analyser gjennomført av Agenzia regionale per la protezione ambientale della Campania (ARPAC) (det regionale miljøvernkontoret i Campania-regionen, Italia) av matvareprøver oppbevart av den berørte skolens ledelse bekreftet tilstedeværelsen av koliforme bakterier, særlig i brasert oksekjøtt, tildelt Meca, som hadde kvalifisert seg på andreplass i anbudskonkurransen som ble iverksatt med sikte på inngåelse av denne offentlige kontrakten. **9** I forbindelse med Sirios deltakelse i den anbudskonkurransen som er nevnt i denne dommens avsnitt 6, hadde foretaket uttrykkelig erklært at «Napoli kommune ved

avgjørelse

[…] av 29. juni 2017 erklærte kontrakten […] av 9. mai 2017 for hevet på grunn av et tilfelle av matforgiftning», og at denne hevingen av kontrakten var gjenstand for et søksmål anlagt ved Tribunale di Napoli (retten i Napoli, Italia). **10** Ved protokoll av 1. august 2017 ga oppdragsgiveren Sirio tillatelse til fortsatt deltakelse i denne anbudskonkurransen for så vidt angår den delkontrakten som foretaket hadde avgitt tilbud på. Meca bestred Sirios deltakelse i den nevnte anbudskonkurransen ved Tribunale amministrativo regionale della Campania (den regionale forvaltningsdomstolen for Campania) uten å avvente Napoli kommunes vedtakelse av en

avgjørelse

om tildeling av kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, noe som skjedde den 7. november 2017, da Sirio ble tildelt kontrakten. **11** Etter Mecas oppfatning burde Sirio ikke ha fått tillatelse til å fortsette anbudskonkurransen, ettersom kontrakten med Napoli kommune om tjenester i forbindelse med skolemåltider for skoleåret 2016/2017 var blitt hevet av sistnevnte kommune som følge av en matforgiftning som rammet elever og skolepersonale. **12** Til støtte for sitt søksmål ved den forelggende retten har Meca bebreidet Napoli kommune for å ha unnlatt å foreta en vurdering av grovheten av det misligholdet som Sirio hadde begått i forbindelse med gjennomføringen av den offentlige kontrakten om skolemåltider for skoleåret 2016/2017, til tross for artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i lov om offentlige kontrakter, som bemyndiger kommunen til «med ethvert egnet middel [å påvise] at den økonomiske aktøren i forbindelse med yrkesutøvelsen har begått alvorlige feil som reiser tvil om vedkommendes integritet eller pålitelighet». Sirios bestridelse ved en sivil domstol av hevingen av tjenesteytelseskontrakten nevnt i denne dommens avsnitt 7 kan etter Mecas oppfatning ikke frata oppdragsgiveren denne myndigheten. Henset til at matforgiftningen inntraff i mai 2017, skulle Napoli kommune dermed ikke automatisk ha tillatt Sirio å delta i anbudskonkurransen som er omhandlet i hovedsaken. **13** Både Napoli kommune og Sirio er derimot av den oppfatning at sistnevntes søksmål ved Tribunale di Napoli (retten i Napoli) hindret oppdragsgiveren i å foreta enhver vurdering av sistnevntes pålitelighet. **14** Den forelggende retten har bemerket at Napoli kommunes og Sirios standpunkt ikke er helt ubegrunnet, ettersom det ifølge italienske domstolers praksis kan utledes av artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i lov om offentlige kontrakter at tilbyderen som har vist mangler ved gjennomføringen av en tidligere kontrakt, skal ha tillatelse til å delta i en etterfølgende anbudskonkurranse dersom vedkommende har reist et fortsatt verserende søksmål til prøving av kontraktens heving etter de nevnte manglene. **15** Den forelggende retten er av den oppfatning at EU-retten likevel kunne være til hinder for en nasjonal bestemmelse som artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i lov om offentlige kontrakter. Denne bestemmelsen ville nemlig føre til at det fakultative avvisningsgrunnlaget fastsatt i den berøves sin virkning, da oppdragsgiverens skjønnsmyndighet helt bortfaller dersom hevingen av en tidligere kontrakt bestrides. Selv om Domstolen ennå ikke har hatt anledning til å fortolke artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, følger det av Domstolens praksis vedrørende artikkel 45 nr. 2 i Europaparlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134 s. 114), hvilken bestemmelse ble opphevet ved artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, at EU-retten har forkastet alle former for automatikk med hensyn til en

avgjørelse

om fakultativ avvisning på grunn av alvorlig feil i yrkesutøvelsen, idet en slik

avgjørelse

nødvendigvis må ta hensyn til forholdsmessighetsprinsippet. **16** Omvendt bør forholdsmessighetsprinsippet og effektivitetsprinsippet forby alle former for automatikk dersom det er umulig å avvise en økonomisk aktør. Ved å hindre en oppdragsgiver i å foreta en begrunnet vurdering av grovheten av den alvorlige feilen i yrkesutøvelsen som ligger til grunn for hevingen av en tidligere kontrakt, med henvisning til at hevingen av denne kontrakten er blitt bestridt ved en sivil domstol, tilsidesetter artikkel 80 nr. 5 i lov om offentlige kontrakter følgelig de nevnte prinsippene og dermed direktiv 2014/24. Ifølge den forelggende retten krever direktivets artikkel 57 nr. 4 bokstav g) nemlig på ingen måte en endelig – og dermed rettslig – konstatering av den valgte tilbyderens ansvar. **17** Det fremgår dessuten av dom av 13. desember 2012, Forposta og ABC Direct Contact (C-465/11, EU:C:2012:801), at en «faglig feil» er avvisningsgrunnlag når den er kjennetegnet ved å være objektivt grov. Etter italiensk rett er utfallet av deltakelsen i en anbudskonkurranse undergitt en begivenhet som er viljesmessig betinget, dvs. en beslutning om å anlegge søksmål til prøving av hevingen av en tidligere kontrakt. **18** Den italienske lovgivningen er likeledes uforenlig med de formålene som er angitt i betraktning 102 til direktiv 2014/24, der det ble innført en mekanisme som gjør det mulig for tilbydere å iverksette self-cleaning-tiltak. En automatisk tillatelse til å delta, som følger av anleggelse av et sivilt søksmål til prøving av hevingen av en tidligere kontrakt, avskrekker nemlig foretak fra å vedta self-cleaning-tiltak, selv om de er nødvendige for å unngå gjentakelse av de overtredelsene som har ført til den aktuelle hevingen. **19** På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale della Campania (den regionale forvaltningsdomstolen for Campania) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er EU-rettslige prinsipper, særlig prinsippet om vern av berettigede forventninger og rettssikkerhetsprinsippet, fastlagt i [TEUV], og de derav avledede prinsippene slik som likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og effektivitetsprinsippet, som er fastsatt i direktiv [2014/24], samt bestemmelsen i direktivets artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g), til hinder for anvendelse av en nasjonal ordning som den italienske, som følger av artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i [lov om offentlige kontrakter], hvoretter anleggelse av et sivilt søksmål vedrørende innsigelser om vesentlige mangler som har vist seg under gjennomføringen av en tidligere kontrakt, og som har medført [heving] av denne før avtalt tid, avskjærer oppdragsgiveren fra enhver bedømmelse av tilbyderens pålitelighet inntil det foreligger en endelig

avgjørelse

i søksmålet, og uten at foretaket har godtgjort iverksettelse av self-cleaning-tiltak for å avhjelpe overtredelser og unngå fornyede overtredelser?» ## Det prejudisielle spørsmålet ### Innledende bemerkninger **20** For det første fremgår det av saksdokumentene fremlagt for Domstolen at den anslåtte verdien av kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, utgjør 1 127 660 EUR, og at kontrakten følgelig overstiger den i artikkel 4 bokstav d) i direktiv 2014/24 fastsatte terskelverdien på 750 000 EUR for offentlige tjenestekontrakter vedrørende spesifikke tjenester som er oppført i direktivets vedlegg XIV. Det følger herav at direktivet får anvendelse på hovedsaken, og at det spørsmålet den forelggende retten har stilt, bare skal bedømmes i forhold til samme direktivs bestemmelser. **21** For det andre anførte den italienske regjering i rettsmøtet for Domstolen at den fortolkningen av artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i lov om offentlige kontrakter som den forelggende retten har gitt uttrykk for i forelggelsesavgjørelsen, ikke lenger er i samsvar med den nye rettstilstanden i Italia. **22** I en situasjon der det synes å foreligge ulike oppfatninger om den nasjonale lovgivningen som får anvendelse, følger det imidlertid av fast rettspraksis at det innenfor rammene av den prejudisielle prosedyren etter artikkel 267 TEUV ikke tilkommer Domstolen å presisere innholdet av de nasjonale bestemmelsene som får anvendelse i hovedsaken. Dette prerogatiet tilkommer den forelggende retten, som selv fastlegger den nasjonale rettslige rammen, men overlater Domstolen muligheten til å bidra med alle de EU-rettslige fortolkningselementene som kan sette den forelggende retten i stand til å bedømme om de nasjonale bestemmelsene er forenlige med EU-retten (dom av 26.6.2008, Burda, C-284/06, EU:C:2008:365, avsnitt 39). **23** Under disse omstendighetene skal den forelggende rettens prejudisielle spørsmål besvares på grunnlag av de faktiske og rettslige forholdene slik de fremgår av forelggelsesavgjørelsen. ### Realiteten **24** Med spørsmålet ønsker den forelggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g) i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal ordning der anleggelse av et sivilt søksmål til prøving av en oppdragsgivers beslutning om å heve en offentlig kontrakt på grunn av vesentlige mangler ved gjennomføringen av den, avskjærer den oppdragsgiveren som iverksetter en ny anbudskonkurranse, fra på tidspunktet for utvelgelse av tilbyderne å foreta enhver bedømmelse av påliteligheten til den næringsdrivende som er berørt av denne hevingen. **25** For det første, slik generaladvokaten har anført i punkt 32 i forslaget til

avgjørelse

, er ordlyden av artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 tilstrekkelig nær ordlyden av artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18, som den opphevet, til at den fortolkningen som den forelggende retten har anmodet om, kan la seg inspirere av Domstolens praksis om denne sistnevnte bestemmelsen. **26** Hva angår fortolkningen av de fakultative avvisningsgrunnene slik som de som er fastsatt i artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) eller g) i direktiv 2004/18 – de eneste bestemmelsene som ikke inneholdt noen henvisning til nasjonal lovgivning – har Domstolen støttet seg til dette direktivets artikkel 45 nr. 2 annet ledd, i henhold til hvilket medlemsstatene på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av EU-retten fastsetter gjennomføringsbestemmelsene til dette nummeret, for å oppstille strengere rammer for medlemsstatenes skjønnsmyndighet og selv definere rekkevidden av den omtvistede fakultative avvisningsgrunnen (jf. i denne retning dom av 13.12.2012, Forposta og ABC Direct Contact, C-465/11, EU:C:2012:801, avsnitt 25–31). **27** Det kan i denne sammenheng ikke benektes at direktiv 2014/24 begrenser medlemsstatenes skjønnsmyndighet. Selv om henvisningen til nasjonal lovgivning var fastsatt i fem av de syv tilfellene som fremgår av artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18, er det nå blant de ni tilfellene som er omfattet av artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 bare det tilfellet som er nevnt i samme nr. 4 bokstav b), som inneholder en slik henvisning. **28** For det andre følger det av artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 at «[o]ppdragsgivere kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere avviser, en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i [ett av de tilfellene som er omhandlet i denne bestemmelsen]». Det følger således av ordlyden av den aktuelle bestemmelsen at det ikke er en nasjonal domstol, men oppdragsgiverne, som er pålagt å avgjøre om en økonomisk aktør skal avvises fra en anbudskonkurranse. **29** For det tredje er enhver oppdragsgivers mulighet til å avvise en tilbyder fra en anbudskonkurranse særlig bestemt til å gjøre det mulig for vedkommende å vurdere hver enkelt tilbyders integritet og pålitelighet, noe som artikkel 57 nr. kontrakter, åpenbart ikke den valgte tilbyderen omfattet av en

avgjørelse

om hevelse av en tidligere offentlig kontrakt forpliktet til å treffe self-cleaning-tiltak. I så henseende kan en slik regel stride mot kravene i artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24. Dette direktivet innebærer en fornyelse, blant annet ved i artikkel 57 nr. 6 å fastsette en ordning med self-cleaning-tiltak. Denne mekanismen, som gjelder for økonomiske aktører som ikke er blitt utelukket ved en rettskraftig dom, har til formål å tilskynde en økonomisk aktør som befinner seg i en av de situasjonene som er omhandlet i direktivets artikkel 57 nr. 4, til å fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene vedkommende har truffet er tilstrekkelige til å vise dennes pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn. Dersom slik dokumentasjon anses som tilstrekkelig, bør den aktuelle økonomiske aktøren ikke utelukkes fra anbudskonkurransen. Med henblikk på dette må den økonomiske aktøren bevise at denne har ytt erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen, har gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene, og har truffet passende konkrete tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelse. I denne forbindelsen fremhever self-cleaning-tiltakene, slik generaladvokaten har anført det i punkt 44 i forslaget til

avgjørelse

, den avgjørende betydningen av den økonomiske aktørens pålitelighet, idet dette forholdet gjennomsyrer avvisningsgrunnene med hensyn til kandidatens subjektive kjennetegn. Henset til det ovenstående skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g) i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal ordning der anleggelse av et sivilt søksmål til prøving av en oppdragsgivers beslutning om å heve en offentlig kontrakt på grunn av betydelige mangler i forbindelse med dens ECLI:EU:C:2019:507 9 MECA gjennomføring, avskjærer oppdragsgiveren som iverksetter en ny anskaffelsesprosedyre fra, på tidspunktet for utvelgelse av tilbyderne, å foreta enhver bedømmelse av påliteligheten til den næringsdrivende som er berørt av denne hevelsen.

Sakskostnader

Ettersom saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgifter som er pådratt i forbindelse med innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser avsier Domstolen (Fjerde avdeling) følgende dom: Artikkel 57 nr. 4 bokstav c) og g) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal ordning der anleggelse av et sivilt søksmål til prøving av en oppdragsgivers beslutning om å heve en offentlig kontrakt på grunn av betydelige mangler i forbindelse med dens gjennomføring, avskjærer oppdragsgiveren som iverksetter en ny anskaffelsesprosedyre fra, på tidspunktet for utvelgelse av tilbyderne, å foreta enhver bedømmelse av påliteligheten til den næringsdrivende som er berørt av denne hevelsen. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2019:507