C-410/14 Falk Pharma: åpen autorisasjonsordning er ikke kontrakt

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 2. juni 2016 * «Prejudisiell forelæggelse — offentlige kontrakter — direktiv 2004/18/EF — artikkel 1 nr. 2 bokstav a) — begrepet «offentlig kontrakt» — vareinnkjøpssystem som består i å anerkjenne enhver økonomisk aktør som oppfyller de på forhånd fastsatte betingelsene som leverandør — levering av legemidler som er godtgjøringsberettigede innenfor rammen av en alminnelig sosial sikkerhetsordning — avtaler inngått mellom en sykeforsikring og alle leverandører av legemidler med et bestemt virkestoff, som samtykker til en på forhånd fastsatt rabatt på salgsprisen — lovgivning som som hovedregel foreskriver substitusjon av et godtgjøringsberettiget legemiddel som markedsføres av en økonomisk aktør som ikke har inngått en slik avtale, med et legemiddel av samme art som markedsføres av en økonomisk aktør som har inngått en slik avtale» I sak C-410/14, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale appelldomstolen i Düsseldorf, Tyskland) ved

avgjørelse

av 13. august 2014, inngitt til Domstolen den 29. august 2014, i saken: Dr. Falk Pharma GmbH mot DAK-Gesundheit, saksdeltaker: Kohlpharma GmbH, har DOMSTOLEN (Femte avdeling) sammensatt av formannen for Fjerde avdeling, T. von Danwitz, som fungerende formann for Femte avdeling, og dommerne D. Šváby (refererende dommer), A. Rosas, E. Juhász og C. Vajda, generaladvokat: P. Cruz Villalón justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, * Prosessspråk: tysk. DA ECLI:EU:C:2016:399 1 FALK PHARMA etter at det er avgitt innlegg av: — Dr. Falk Pharma GmbH ved Rechtsanwalt M. Ulshöfer — DAK-Gesundheit ved Rechtsanwalt A. Csaki — Kohlpharma GmbH ved Rechtsanwalt C. Stumpf — den tyske regjering ved T. Henze og A. Lippstreu, som befullmektigede — den greske regjering ved K. Nasopoulou og S. Lekkou, som befullmektigede — den svenske regjering ved A. Falk, C. Meyer-Seitz, U. Persson, N. Otte Widgren, E. Karlsson, L. Swedenborg og F. Sjövall, som befullmektigede — Europakommisjonen ved C. Hermes og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134 s. 114, og beriktiget i EUT 2004 L 351 s. 44). Anmodningen er blitt inngitt under en tvist mellom Dr. Falk Pharma GmbH (heretter «Falk») og sykeforsikringen DAK-Gesundheit (heretter «DAK»), med Kohlpharma GmbH som saksdeltaker, vedrørende en sak innledet av DAK med sikte på inngåelse av rabattavtaler med virksomheter som markedsfører et legemiddel hvis virkestoff er mesalazin, og som førte til inngåelse av en slik avtale med Kohlpharma. Rettsregler EU-retten Andre og tredje betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «(2) Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og navnlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet herav, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkninger og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter. Disse samordningsbestemmelsene bør derfor fortolkes i samsvar med såvel ovennevnte regler og prinsipper […] som traktatens øvrige bestemmelser. 2 ECLI:EU:C:2016:399 FALK PHARMA (3) Disse samordningsbestemmelsene bør, så langt det er mulig, tilpasses […] de fremgangsmåter og den praksis som gjelder i de enkelte medlemsstater.» Det anføres i 11. betraktning til direktivet: «Det bør fastlegges en fellesskapsdefinisjons av rammeavtale samt spesifikke regler for rammeavtaler vedrørende kontrakter som faller innenfor dette direktivets anvendelsesområde. Når en oppdragsgiver i henhold til dette direktivets bestemmelser inngår en rammeavtale, kan den ifølge disse reglene innenfor rammeavtalens gyldighetsperiode inngå kontrakter som er basert på rammeavtalen, enten ved å anvende vilkårene i rammeavtalen eller, dersom ikke alle vilkårene allerede er fastsatt der, ved å iverksette en fornyet konkurranse mellom rammeavtalens parter om de vilkårene som ikke er fastsatt. [...]» I direktivets artikkel 1 nr. 2 bokstav a) er det fastsatt at «med «offentlige kontrakter» menes gjensidig bebyrdende kontrakter som er inngått skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av bygge- og anleggsarbeider, levering av varer eller tjenesteyting som er omfattet av dette direktivet». I artikkel 1 nr. 5 defineres begrepet «rammeavtale» slik: «Med «rammeavtale» menes en avtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere økonomiske aktører med det formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal inngås i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder.» Dette direktivets artikkel 2 har følgende ordlyd: «Oppdragsgiverne skal overholde prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handle på en gjennomsiktig måte.» I artikkel 32 i direktiv 2004/18 bestemmes: «[...]

2Med sikte på inngåelse av en rammeavtale følger oppdragsgiverne de prosedyreregler som er omhandlet i dette direktivet, i alle faser frem til tildeling av de kontrakter som er basert på denne avtalen. Valget av parter i rammeavtalen skjer på grunnlag av de tildelingskriterier som er fastsatt i samsvar med artikkel 53. Kontrakter som er basert på en rammeavtale, inngås etter prosedyrene i nr. 3 og

4Disse prosedyrene får bare anvendelse mellom de oppdragsgivere og de økonomiske aktører som opprinnelig var parter i rammeavtalen. [...] 4. Når en rammeavtale inngås med flere økonomiske aktører, skal det være minst tre, forutsatt at det er et tilstrekkelig antall økonomiske aktører som oppfyller utvelgelseskriteriene, og/eller et tilstrekkelig antall godtagbare tilbud som oppfyller tildelingskriteriene. Tildeling av kontrakter basert på en rammeavtale som er inngått med flere økonomiske aktører, kan skje: — enten på grunnlag av de vilkår som er fastsatt i rammeavtalen, uten at det iverksettes en fornyet konkurranse ECLI:EU:C:2016:399 3 FALK PHARMA — eller, dersom ikke alle vilkårene er fastsatt i rammeavtalen, etter at det er iverksatt en fornyet konkurranse mellom partene på grunnlag av de samme vilkårene, som om nødvendig presiseres, og eventuelt på andre vilkår som er angitt i konkurransegrunnlaget for rammeavtalen, på følgende måte: [...]» I direktivets artikkel 43 nr. 1 bestemmes: «For hver kontrakt, hver rammeavtale og hver innføring av en dynamisk innkjøpsordning utarbeider oppdragsgiverne en rapport som minst skal omfatte følgende opplysninger: [...] e) navnet på den tilbyderen hvis tilbud er antatt, og begrunnelsen for at vedkommendes tilbud er valgt, samt, dersom dette er kjent, opplysning om hvor stor del av kontrakten eller rammeavtalen tilbyderen har til hensikt å gi i underentreprise til tredjemann [...]» Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18 (EUT 2014 L 94 s. 65), hvis gjennomføringsbestemmelser i henhold til dets artikkel 90 nr. 1 skal tre i kraft senest 18. april 2016, definerer i artikkel 1 nr. 2 anskaffelse slik: «Anskaffelse i henhold til dette direktivet omfatter en eller flere oppdragsgiveres anskaffelse ved hjelp av en offentlig kontrakt av bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester fra økonomiske aktører valgt av oppdragsgiverne, uavhengig av om bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene er beregnet til et offentlig formål.» Nasjonale bestemmelser I henhold til § 129 nr. 1 i Sozialgesetzbuch, Fünftes Buch – Gesetzliche Krankenversicherung (den tyske lov om sosial sikring, femte bok – den obligatoriske sykeforsikringen, heretter «SGB V») skal apotekene med sikte på utlevering av et legemiddel som er blitt ordinert ved angivelse av dets virkestoff, og hvis erstatning med et legemiddel med et tilsvarende virkestoff ikke utelukkes av den ordinerende legen, erstatte det ordinerte legemiddelet med et legemiddel med et tilsvarende virkestoff, for hvilket en rabattavtale er inngått i henhold til SGB V § 130a nr.

8I samsvar med denne bestemmelsen kan sykeforsikringene eller deres sammenslutninger med farmasøytiske virksomheter inngå avtaler av to års varighet om rabatt på salgsprisen for legemidler, der utleveringen av disse dekkes av vedkommende sykeforsikringer. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene Den 28. august 2013 offentliggjorde DAK i tillegget til Den europeiske unions tidende en kunngjøring om en «autoriseringsprosedyre» med sikte på å inngå rabattavtaler i henhold til SGB V § 130a nr. 8 vedrørende legemidler med virkestoffet mesalazin. Rabattsatsen ble fastsatt til 15 % av prisen «ab fabrik», og perioden løp fra 1. oktober 2013 til 30. september 2015. 4 ECLI:EU:C:2016:399 FALK PHARMA Denne prosedyren foreskrev at alle interesserte virksomheter som oppfylte adgangskriteriene, ble godkjent, og at man med hver av disse virksomhetene inngikk identiske kontrakter, hvis utforming var fastsatt på forhånd og ikke kunne forhandles. Videre hadde enhver annen virksomhet som oppfylte disse kriteriene, på de samme betingelsene fortsatt mulighet til å tiltre de samme rabattavtaleordningene i løpet av ordningens varighet. I kunngjøringen av 28. august 2013 ble det anført at denne prosedyren ikke var underlagt reglene for offentlige kontrakter. Kohlpharma var den eneste virksomheten som ga uttrykk for interesse etter offentliggjøringen av denne kunngjøringen. Det ble inngått en kontrakt med denne virksomheten den 5. desember 2013. Substitusjonsordningen som er fastsatt i SGB V § 129 nr. 1, ble iverksatt fra 1. januar 2014 i det IT-systemet som brukes av apotekene. Inngåelsen av denne kontrakten var gjenstand for en kunngjøring i Tidende den 22. februar 2014. Den 17. januar 2014 inngav Falk en klage til Vergabekammer des Bundes (forbundskammeret for offentlige kontrakter, Tyskland) med sikte på å få fastslått at den av DAK iverksatte autoriseringsprosedyren og den eneste avtalen som følger av denne, erklæres uforenelige med reglene om offentlige kontrakter. Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale appelldomstolen i Düsseldorf, Tyskland) behandler denne saken som appelldomstol. Falk har som ledd i denne saken gjort gjeldende at reglene om offentlige kontrakter får anvendelse når et organ som må kvalifiseres som oppdragsgiver, anskaffer varer på markedet, og at disse reglene pålegger utlysning til konkurranse, noe som innebærer inngåelse av eksklusivkontrakter. DAK har derimot gjort gjeldende at en oppdragsgiver for å anskaffe de varer og tjenester som den har behov for, ikke bare kan benytte offentlige kontrakter, men også andre modeller enn disse, og den kan således fritt tildele en kontrakt eksklusivt etter en utvelgelsesbeslutning, men kan likeledes inngå kontrakter med alle de interesserte virksomhetene uten å foreta en utvelgelse. Eksistensen av en utvelgelsesbeslutning er imidlertid en grunnleggende bestanddel av begrepet «offentlig kontrakt» som omhandlet i direktiv 2004/18 og i EU-retten på området, slik at kontrakter som den i hovedsaken omhandlede, i fravær av en utvelgelse ikke utgjør offentlige kontrakter. Kohlpharma har gjort gjeldende at en oppdragsgivers valgfrihet med hensyn til arten av de kontrakter som er nødvendige for å oppfylle en forpliktelse til offentlig tjeneste, er nedfelt i Domstolens praksis om tjenestekonsesjonskontrakter. Den forelæggende retten har anført at muligheten for å ta søksmålet anlagt av Falk under realitetsbehandling avhenger av om en kontrakt om tilslutning til en rabattavtaleordning som omhandlet i SGB V § 130a nr. 8, som er inngått som ledd i en autoriseringsprosedyre med alle interesserte økonomiske aktører uten at det er foretatt utvelgelse, utgjør en offentlig kontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2004/

18Det må med andre ord avklares om en offentlig kontrakt er kjennetegnet ved oppdragsgiverens valg, som innebærer at den valgte økonomiske aktøren råder over en enerett. I et slikt tilfelle utgjør en autoriseringsprosedyre med sikte på å inngå kontrakter med alle interesserte økonomiske aktører ikke en anbudskonkurranse. Den forelæggende retten har anført at nasjonal rettspraksis om dette ikke er entydig. Noen rettsinstanser er av den oppfatning at en offentlig kontrakt er en kontrakt som innrømmer den utvalgte økonomiske aktøren en enerett, slik at en kontrakt som inngås med alle økonomiske aktører som anmoder om det, ikke utgjør en offentlig kontrakt. Andre rettsinstanser er av den oppfatning at enhver kontrakt som inngås av en oppdragsgiver, er en offentlig kontrakt, og at oppdragsgiveren er forpliktet til å velge en av tilbyderne og dermed tildele en enerett. ECLI:EU:C:2016:399 5 FALK PHARMA Den forelæggende retten er av den oppfatning at en rabattavtaleordning som den i hovedsaken omhandlede, ikke utgjør en offentlig kontrakt. Ettersom alle de økonomiske aktørene som oppfyller de fastsatte betingelsene, og som anmoder om å bli omfattet av ordningen, godkjennes til ordningen, er det nemlig ikke tale om utvelgelse og dermed ikke om tildeling av en økonomisk fordel til en økonomisk aktør, og det er således ingen risiko for forskjellsbehandling. Som det fremgår av andre betraktning til og artikkel 2 i direktiv 2004/18, har reglene om offentlige kontrakter nettopp til formål å unngå følgene av denne type risikoer. Den forelæggende retten har til støtte for sine betraktninger dels henvist til dom av 10. september 2009, Eurawasser (C-206/08, EU:C:2009:540), som den har utledet at en kontrakt ikke nødvendigvis skal tildeles som en offentlig kontrakt, når det finnes et lovlig alternativ, som som ledd i den hovedsaken som lå til grunn for denne dommen, bestod i anvendelse av tjenestekonsesjonskontrakter. Etter den forelæggende rettens oppfatning innebærer verken den primære eller den avledede retten at enhver anskaffelse nødvendigvis skal være gjenstand for en offentlig kontrakt. Den har vurdert at det, dersom det skal skilles mellom en offentlig kontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt på grunnlag av det finansielle vederlaget som er fastsatt i kontrakten, ikke er utelukket at en eventuell eksistens av et valg mellom flere interesserte økonomiske aktører kan underbygge et annet skille. Denne retten har i denne forbindelse anført at dom av 15. juli 2010, Kommisjonen mot Tyskland (C-271/08, EU:C:2010:426), indirekte kan bekrefte denne konklusjonen, ettersom Domstolen i avsnitt 73 fastslo at formålet med direktivene vedrørende offentlige kontrakter er å fjerne risikoen for at innenlandske tilbydere eller søkere innrømmes en fortrinsstilling ved oppdragsgivernes inngåelse av kontrakter. Den forelæggende retten har videre henvist til direktiv 2014/24, særlig til den definisjonen av begrepet «offentlig anskaffelse» som ble innført med dette direktivet, og som uttrykkelig henviser til valget av økonomisk aktør, og til annet avsnitt i fjerde betraktning til dette direktivet, som fra begrepet om offentlige anskaffelser utelukker situasjoner der alle de økonomiske aktørene som oppfyller visse betingelser, har rett til å utføre en gitt oppgave uten noen form for utvelgelse, hvorav et av de anførte eksemplene synes å henvise til en ordning som kan sammenlignes med den i hovedsaken omhandlede. Den forelæggende retten er av den oppfatning at selv om direktiv 2014/24 ikke får anvendelse tidsmessig i den foreliggende saken, medfører den definisjonen av begrepet «offentlig anskaffelse» som direktivet inneholder – idet direktiv 2004/18 ikke definerer dette begrepet – ikke en endring. EU-reglene om offentlige kontrakter har nemlig alltid vært kjennetegnet ved et element av konkurranse. Dersom det er grunnlag for å finne at utvelgelse er et element som er kjennetegnende for en offentlig kontrakt, og således at en prosedyre for autorisering til en rabattavtaleordning som den i hovedsaken omhandlede, prinsipielt ikke er en anbudskonkurranse, er den forelæggende retten av den oppfatning at det må foretas en presisering av betingelsene for lovligheten av en slik autoriseringsprosedyre, hvis overholdelse er en betingelse for at en oppdragsgiver kan avstå fra å benytte en anbudskonkurranse som innebærer utvelgelse av en eller flere økonomiske aktører. Denne retten har fremhevet at forbudet mot forskjellsbehandling og likebehandlingsprinsippet samt forpliktelsen til gjennomsiktighet, som fremgår særlig av den primære retten, innebærer prosessuelle og materielle krav som likeledes gjelder som ledd i denne autoriseringsprosedyren, med sikte på å sikre at denne rent faktisk er fritatt for enhver form for utvelgelse, idet den ikke skaper en fordel for noen økonomisk aktør. Reglene for tilrettelegging av en autoriseringsprosedyre kan imidlertid resultere i forskjellsbehandling og ulik behandling. Betingelsene for at en slik prosedyre er lovlig, kunne være at innledningen av denne prosedyren og de kontrakter som inngås som ledd i den, offentliggjøres i hele EU, at reglene om autorisering er klare, at kontraktenes utforming er fastsatt på forhånd, og at det til enhver tid er mulighet for tilslutning til ordningen. 6 ECLI:EU:C:2016:399 FALK PHARMA Denne muligheten til å tiltre ordningen til enhver tid skiller en autoriseringsprosedyre som den i hovedsaken omhandlede fra en prosedyre for inngåelse av en rammeavtale, som er regulert i artikkel 32 i direktiv 2004/18. Den ved artikkel 32 nr. 2 annet avsnitt pålagte betingelsen om at kontrakter basert på en rammeavtale bare kan inngås med de økonomiske aktørene som er parter i rammeavtalen, følger nemlig av denne type avtalers selektive karakter. Etter den forelæggende rettens oppfatning innebærer påleggelsen av en slik begrensning som ledd i en autoriseringsprosedyre, idet det fastsettes en frist etter hvilken økonomiske aktører ikke lenger kan tiltre rabattavtaleordningen, forskjellsbehandling, ettersom det skaper en konkurransefordel for de økonomiske aktørene som har tiltrådt ordningen. Den forelæggende retten er av den oppfatning at substitusjonsordningen for legemidler som er fastsatt i SGB V § 129, ikke skaper en slik konkurransefordel ved tilslutning til en rabattavtaleordning som omhandlet i samme lovs § 130a nr. 8. Situasjonen er i denne forbindelse en annen når en slik rabattavtale inngås som ledd i en anbudskonkurranse. I sistnevnte tilfelle medfører den eneretten som den valgte økonomiske aktøren oppnår, at denne har en særlig konkurransestilling, idet tildelingen av kontrakten likeledes har en avgjørende betydning for konkurransen. Når slike avtaler inngås med alle interesserte økonomiske aktører, skjer substitusjonen av et legemiddel derimot på grunnlag av et valg som ikke foretas av oppdragsgiveren, men av apotekeren eller av pasienten ut fra de kjøpsbetingelsene som foreslås av de økonomiske aktørene som har tiltrådt rabattavtaleordningen. Det er således mulig at visse av de økonomiske aktørene som har tiltrådt ordningen, bare meget sjelden får solgt sine varer. Dette gjelder også dersom bare én økonomisk aktør, som i det foreliggende tilfelle, har tiltrådt ordningen. Oppdragsgiveren har nemlig ved å gi enhver interessert økonomisk aktør mulighet til å tiltre ordningen til enhver tid, gitt avkall på å utøve innflytelse på konkurransestillingen, idet denne ikke avhenger av muligheten for å substituere legemidlene fra de økonomiske aktørene som har tiltrådt ordningen, men av den beslutningen som hver potensielt interessert økonomisk aktør treffer om å delta i rabattavtaleordningen. På denne bakgrunn har Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale appelldomstolen i Düsseldorf) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er det ikke lenger tale om en offentlig kontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2004/18, dersom oppdragsgivere gjennomfører en autoriseringsprosedyre hvorved de tildeler kontrakten uten å velge ut en eller flere økonomiske aktører? 2) Dersom det første spørsmålet skal besvares slik at utvelgelse av en eller flere økonomiske aktører er et kriterium for en offentlig kontrakt, [...] [s]kal kriteriet utvelgelse av økonomiske aktører[, som i dette tilfelle omfatter begrepet «offentlig kontrakt»] i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2004/18 og sett i lys av direktivets artikkel 2, fortolkes slik at oppdragsgivere bare kan unnlate å velge ut en eller flere aktører ved en autoriseringsprosedyre, dersom følgende betingelser er oppfylt: — gjennomføringen av autoriseringsprosedyren offentliggjøres i hele EU — det fastlegges klare regler om kontraktinngåelse og -tilslutning — kontraktsvilkårene fastlegges på forhånd på en slik måte at ingen økonomisk aktør kan øve innflytelse på innholdet i kontrakten — økonomiske aktører innrømmes rett til å tiltre kontrakten når som helst, og — kontraktinngåelser kunngjøres i hele EU?» ECLI:EU:C:2016:399 7 FALK PHARMA Om de prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet Med sitt første spørsmål ønsker den forelæggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en avtaleordning som den i hovedsaken omhandlede, hvorved en offentlig enhet ønsker å anskaffe varer på markedet ved for hele denne ordningens varighet å inngå kontrakter med enhver økonomisk aktør som påtar seg å levere de aktuelle varene på de på forhånd fastsatte vilkårene, uten å velge blant de interesserte økonomiske aktørene og ved å gi disse mulighet til å tiltre denne ordningen i hele dens varighet, skal kvalifiseres som en offentlig kontrakt i dette direktivets forstand. Som visse av de interesserte som har inngitt skriftlige merknader til Domstolen, har anført, fører en slik ordning til inngåelse av gjensidig bebyrdende kontrakter mellom en offentlig enhet som forskjellsbehandling og likebehandlingsprinsippet for næringsdrivende samt den derav avledede gjennomsiktighetsplikten.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken overfor partene i hovedsaken utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende domstolen, tilkommer det denne å avgjøre spørsmålet om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser fastslår Domstolen (Femte avdeling): 1) Artikkel 1 nr. 2 bokstav a) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter skal fortolkes slik at en avtaleordning som den i hovedsaken omhandlede, hvorved en offentlig enhet ønsker å anskaffe varer på markedet ved for hele denne ordningens varighet å inngå kontrakter med enhver næringsdrivende som påtar seg å levere de aktuelle varene på de forhåndsbestemte vilkårene, uten å velge blant de interesserte næringsdrivende og ved å gi disse mulighet til å tiltre denne ordningen i hele dens varighet, ikke utgjør en offentlig kontrakt i dette direktivets forstand. 2) For så vidt som gjenstanden for en autorisasjonsprosedyre for avtaleordninger som den i hovedsaken omhandlede har en klar grenseoverskridende interesse, skal den tilrettelegges og avholdes i samsvar med EUF-traktatens grunnleggende regler, herunder særlig prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling og likebehandlingsprinsippet for næringsdrivende samt den derav avledede gjennomsiktighetsplikten. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2016:399