C-413/17 Roche Lietuva om tekniske spesifikasjoner

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) 25. oktober 2018* «Prejudisiell foreleggelse – offentlige kontrakter om innkjøp av diagnostisk medisinsk materiale og utstyr – direktiv 2014/24/EU – artikkel 42 – tildeling – oppdragsgivers skjønnsmyndighet – detaljert utforming av de tekniske spesifikasjonene» I sak C-413/17, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens øverste domstol) ved

avgjørelse

av 30. juni 2017, innkommet til Domstolen den 10. juli 2017, i saken anlagt av «Roche Lietuva» UAB prosessdeltaker: Kauno Dainavos poliklinika VšĮ, har DOMSTOLEN (Niende avdeling), sammensatt av avdelingsformann K. Jürimäe og dommerne E. Juhász (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: J. Kokott justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – «Roche Lietuva» UAB ved advokatai G. Balčiūnas og K. Karpickis, – Kauno Dainavos poliklinika VšĮ ved advokatai K. Laurynaitė og J. Judickienė, – den litauiske regjering ved D. Kriaučiūnas, K. Dieninis og D. Stepanienė, som befullmektigede, – den greske regjering ved M. Tassopoulou, A. Magrippi og K. Georgiadis, som befullmektigede, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato S. Fiorentino, * Prosessspråk: litauisk. DA ECLI:EU:C:2018:865 1 ROCHE LIETUVA – Europa-Kommisjonen ved A. Steiblytė og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder blant annet fortolkningen av artikkel 2 og 23 i samt vedlegg VI til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114). Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en sak anlagt av «Roche Lietuva» UAB, en tilbyder som er blitt utelukket fra en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt iverksatt av Kauno Dainavos poliklinika VšĮ, en offentlig poliklinikk i Kaunas (Litauen) (heretter «Dainava poliklinikk i Kaunas»), vedrørende denne kontraktens tekniske spesifikasjoner. Rettsregler EU-retten Direktiv 2004/18 ble opphevet med virkning fra 18. april 2016 ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18 (EUT 2014, L 94, s. 65), jf. sistnevnte direktivs artikkel 91 nr. 1. Følgende fremgår av 74. betraktning til direktiv 2014/24: «(74) Det er behov for at de tekniske spesifikasjonene som utarbeides av oppdragsgiver, sikrer at offentlige anskaffelser innebærer konkurranse, og at målsettinger om bærekraft oppfylles. Derfor bør det være mulig å inngi tilbud som gjenspeiler mange ulike tekniske løsningsmuligheter, standarder og tekniske spesifikasjoner på markedet, herunder de som er utarbeidet på grunnlag av ytelseskriterier med tilknytning til produksjonsprosessenes livssyklus og bærekraft i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid, varer og tjenester. De tekniske spesifikasjonene bør derfor utformes på en slik måte at kunstig innsnevring av konkurransen unngås gjennom krav som begunstiger en bestemt økonomisk aktør, ved å gjenspeile de viktigste egenskapene for de varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som normalt tilbys av vedkommende økonomiske aktør. Utarbeidelse av de tekniske spesifikasjonene i form av funksjonelle krav og ytelseskrav gjør det vanligvis mulig å oppnå dette målet på best mulig måte. Funksjonelle krav og ytelseskrav er også egnede metoder for å fremme innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser og bør anvendes i videst mulig omfang. Når det henvises til en europeisk standard, eller i mangel av en slik til en nasjonal standard, bør tilbud basert på tilsvarende ordninger tas i betraktning av oppdragsgiverne. Det bør være den økonomiske aktørens ansvar å dokumentere ekvivalens med det påkrevde merket. [...]» 2 ECLI:EU:C:2018:865 ROCHE LIETUVA Nr. 1 i direktivets artikkel 18 med overskriften «Anskaffelsesprinsipper» bestemmer: «Oppdragsgivere skal behandle økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. Anskaffelsen skal ikke utformes med det formål å utelukke denne fra direktivets anvendelsesområde eller kunstig begrense konkurransen. Konkurransen anses som kunstig begrenset dersom anskaffelsen er utformet med den hensikt uberettiget å begunstige visse økonomiske aktører eller stille dem mindre gunstig.» Direktivets artikkel 42 med overskriften «Tekniske spesifikasjoner» fastsetter: «

1De tekniske spesifikasjonene som definert i punkt 1 i vedlegg VII, skal anføres i anskaffelsesdokumentene. I de tekniske spesifikasjonene fastsettes de egenskapene som kreves av et bygge- og anleggsarbeid, en tjeneste eller en vare. Disse egenskapene kan også vedrøre den spesifikke prosessen eller metoden for produksjon eller levering av de ønskede bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene, eller en spesifikk prosess for en annen fase i deres livssyklus, også selv om slike faktorer ikke utgjør en del av deres materielle innhold, forutsatt at de er knyttet til kontraktens gjenstand og svarer til kontraktens verdi og mål. [...]

2De tekniske spesifikasjonene skal gi de økonomiske aktørene mulighet for lik tilgang til anskaffelsesprosedyren og må ikke medføre at det skapes uberettigede hindringer for at offentlige anskaffelser åpnes for konkurranse.

3For så vidt annet ikke er fastsatt i de rettslig bindende nasjonale tekniske forskriftene, forutsatt at de er forenlige med EU-retten, skal de tekniske spesifikasjonene utformes på en av følgende måter: a) som en angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav, herunder miljømessige egenskaper, forutsatt at parametrene er så presise at tilbudsgiver kan identifisere kontraktens gjenstand, og oppdragsgiver kan tildele kontrakten b) ved henvisning til tekniske spesifikasjoner og i nevnte rekkefølge ved henvisning til nasjonale standarder til gjennomføring av europeiske standarder, europeiske tekniske vurderinger, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder, andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer eller – når ingen av disse finnes – nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner for prosjektering, beregning og utførelse av arbeidene og anvendelse av varene; hver henvisning etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende» c) som en angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav, jf. bokstav a), idet det som et middel til formodning om samsvar med denne funksjonsdyktigheten eller disse kravene, henvises til de tekniske spesifikasjonene i bokstav b) d) ved henvisning til de tekniske spesifikasjonene i bokstav b) for så vidt angår visse egenskaper, og til funksjonsdyktigheten eller de funksjonelle kravene i bokstav a) for så vidt angår andre egenskaper.

4Med mindre kontraktens gjenstand gjør det berettiget, må de tekniske spesifikasjonene ikke angi et bestemt fabrikat, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess som kjennetegner de produktene eller de tjenestene som en bestemt økonomisk aktør leverer, og de må ikke henvise til et bestemt varemerke, et bestemt patent eller en bestemt type, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon med det resultat at visse foretak eller varer begunstiget eller eliminert. En ECLI:EU:C:2018:865 3 ROCHE LIETUVA slik angivelse eller henvisning er unntaksvis tillatt dersom en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ikke kan la seg gjøre ved anvendelse av nr.

3En slik angivelse eller henvisning etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende». [...]» I vedlegg VII til direktiv 2014/24 med overskriften «Definisjon av visse tekniske spesifikasjoner» fastsettes følgende i punkt 1: «I dette direktivet forstås med: 1. «teknisk spesifikasjon» en av følgende a) [...] b) i forbindelse med offentlige vareinnkjøpskontrakter eller tjenestekontrakter: en spesifikasjon i et dokument som fastsetter påkrevede egenskaper ved et produkt eller en tjeneste, som f.eks. kvalitetsnivå, miljø- og klimaprestasjoner, utforming til alle behov (herunder tilgjengelighet for funksjonshemmede), samsvarsvurdering, funksjonsdyktighet, bruken av produktet, sikkerhet, dimensjoner, herunder forskrifter som vedrører handelsbetegnelse og terminologi for produktet, symboler, prøving og prøvingsmetoder, emballasje, merking og etikettering, bruksanvisning, produksjonsprosesser og -metoder på et hvilket som helst tidspunkt i innkjøpets eller tjenestens levetid samt prosedyrer for samsvarsvurdering.» Litauisk rett Artikkel 2 og 23 i samt vedlegg VI til direktiv 2004/18 ble gjennomført i litauisk rett ved artikkel 3 og 25 i samt vedlegg 3 til Lietuvos Respublikos viešųjų pirkimų įstatymas (den litauiske lov om offentlige kontrakter). Hva angår direktiv 2014/24, ble det gjennomført ved lov nr. XIII-327 av 2. mai 2017. Loven trådte i kraft 1. juli 2017. Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Det fremgår av de saksdokumentene som Domstolen har tilgang til, at Dainava poliklinikk i Kaunas den 22. juni 2016 offentliggjorde en offentlig anskaffelsesprosedyre med tittelen «Leie av diagnostisk medisinsk materiale til laboratorier og innkjøp av tjenester og materiale med sikte på å sikre dets korrekte funksjon». Dette anbudet bestod av 13 deler. Verdien av den i hovedsaken omhandlede delen av anskaffelsesprosedyren var 250 000 EUR. Den 4. juli 2016 gjorde Roche Lietuva som ledd i en klage gjeldende at de tekniske spesifikasjonene i vedlegg nr. 1 til konkurransegrunnlaget for det aktuelle anbudet innebar en uberettiget begrensning av konkurransen mellom leverandørene, ettersom de var svært spesifikke og reelt sett tilpasset kjennetegnene ved produkter fra bestemte produsenter av blodanalysatorer. Dainava poliklinikk i Kaunas endret ved beslutning av 14. juli 2016 visse bestemmelser i de tekniske spesifikasjonene. Ettersom Roche Lietuva ikke var fornøyd med de endringene som ble innført etter selskapets klage, anla det den 28. juli 2016 søksmål for de nasjonale domstolene. Både førsteinstansretten og ankedomstolen, for hvilke Roche Lietuva brakte saken inn, frifant Dainava poliklinikk i Kaunas i det av selskapet anlagte søksmålet henholdsvis den 6. oktober og den 14. desember 2016, blant annet fordi Dainava poliklinikk i Kaunas dels hadde benyttet sin skjønnsmyndighet korrekt ved fastsettelsen av de detaljerte tekniske spesifikasjonene, sett hen til dens krav som er begrunnet i undersøkelsenes kvalitet og beskyttelsen av menneskers helse, og dels fordi saksøkeren i hovedsaken ikke hadde godtgjort at den aktuelle anskaffelsesprosedyren var tilpasset bestemt utstyr eller bestemte produsenter. Den 28. desember 2016 avlyste Dainava poliklinikk i Kaunas den aktuelle anskaffelsesprosedyren på anmodning fra Viešųjų pirkimų tarnyba (anskaffelsesmyndigheten, Litauen), idet sistnevnte myndighet hadde konstatert en tilsidesettelse av andre gjeldende bestemmelser enn de som er anført i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

. Den 17. januar 2017 iverksatte Roche Lietuva kassasjonsanke for Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (øverste domstol, Litauen), som behandlet saken den 17. mai 2017. Ved kjennelse av 19. juni 2017 besluttet denne rettsinstansen av eget tiltak å gjenoppta saken. Den underrettet partene om sin hensikt om å gå utover kassasjonsankens grenser og oppfordret dem og anskaffelsesmyndigheten til å fremme merknader til konkurransegrunnlagets bestemmelser om kravene til det materiellet som er nødvendig for levering av tjenestene (medisinske analyser), og ikke om kravene til disse tjenestene. Den foreleggende retten er i tvil om grensene for det skjønn som en oppdragsgiver som saksøkte i hovedsaken har, hva angår fastsettelsen i anbudet av spesifikke egenskaper ved den medisinske varen som skal anskaffes, når denne har til hensikt å råde over den som et middel til å gjennomføre medisinske undersøkelser og ikke til et selvstendig formål. Den foreleggende retten ønsker i denne forbindelse avklart om denne oppdragsgiveren oppfyller de rettslige kravene dersom et utstyrs funksjonsmåte ble definert som et funksjonskrav som ikke var knyttet til funksjonsmåten isolert sett eller til dette utstyrets kjennetegn, men til resultatet av denne funksjonsmåten, blant annet vedrørende undersøkelsenes hurtighet eller pålitelighet samt de anvendte metodene. På denne bakgrunn har Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens øverste domstol) besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Skal bestemmelsene i artikkel 2 og 23 i og i vedlegg VI til direktiv 2004/18 (enten samlet eller separat, men uten en begrensning til disse bestemmelsene) fortolkes og forstås slik at skjønnet hos en oppdragsgiver – en [helseinstitusjon] – i et tilfelle der den har til hensikt å anskaffe varer ([diagnostisk medisinsk utstyr og materiale]) eller særlige rettigheter til disse ved hjelp av en offentlig anskaffelsesprosedyre med sikte på å kunne foreta sine egne [undersøkelser], bare omfatter en rett til i de tekniske spesifikasjonene å fastsette slike krav til disse varene som ikke isolert sett beskriver de individuelle operasjonelle (tekniske) og brukerrelaterte (funksjonelle) egenskapene ved utstyret og/eller [materiellet], men i stedet fastsetter de kvalitative parametrene for de [undersøkelsene] som skal foretas, samt [undersøkelseslaboratoriets] funksjonsdyktighet, hvis innhold skal beskrives særskilt i betingelsene i den omhandlede anskaffelsesprosedyren?» Innledende bemerkninger I spørsmålet har den foreleggende retten omtalt visse bestemmelser i direktiv 2004/

18Hva angår dette direktivets tidsmessige anvendelse, skal det bemerkes at kunngjøringen av anskaffelsen i hovedsaken ble offentliggjort den 22. juni 2016, dvs. etter datoen for ikrafttredelsen av opphevelsen av nevnte direktiv, ettersom denne datoen var fastsatt til 18. april 2016, jf. artikkel 91 nr. 1 i direktiv 2014/

24Det følger av Domstolens faste praksis at det direktivet som skal anvendes, i prinsippet er det direktivet som gjelder på det tidspunktet da oppdragsgiver velger hvilken prosedyre som skal følges, og endelig avgjør om det foreligger en plikt til å foreta en forutgående kunngjøring i forbindelse med tildeling av en offentlig kontrakt (dom av 14.9.2017, Casertana Costruzioni, C-223/16, EU:C:2017:685, avsnitt 21 og den der nevnte rettspraksis). ECLI:EU:C:2018:865 5 ROCHE LIETUVA Det skal tilføyes at artikkel 2 og 23 i direktiv 2004/18 i det vesentlige er gjengitt i henholdsvis artikkel 18 nr. 1 og artikkel 42–44 i direktiv 2014/24. Innholdet av vedlegg VI til direktiv 2004/18 er i det vesentlige gjengitt i vedlegg VII til direktiv 2014/

24De gjeldende betingelsene for de tekniske spesifikasjonene, som fastsetter de påkrevede kjennetegnene for de bygge- og anleggsarbeidene, tjenestene eller varene som er gjenstand for et anbud, er nærmere bestemt omfattet av sistnevnte direktivs artikkel

42Det følger av dette at de relevante bestemmelsene i direktiv 2014/24 må fortolkes for å gi den foreleggende retten et hensiktsmessig svar. Om det prejudisielle spørsmålet Sett hen til de ovennevnte betraktningene skal det fastslås at den foreleggende retten med sitt spørsmål nærmere bestemt ønsker opplyst i hvilken utstrekning en oppdragsgiver i medhold av artikkel 18 og 42 i direktiv 2014/24 samt likebehandlingsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet ved fastsettelsen av de tekniske spesifikasjonene i et anbud vedrørende anskaffelse av medisinske varer skal tillegge de individuelle egenskapene ved apparater eller resultatene av disse apparatenes funksjonsmåte betydning. Det skal innledningsvis bemerkes at Europa-Kommisjonen har reist tvil om dette spørsmålet kan tas under realitetsbehandling, ettersom den anskaffelsesprosedyren som er gjenstand for hovedsaken er blitt avlyst, og det nevnte spørsmålet derfor er hypotetisk. Det skal i denne henseende først bemerkes at det fremgår av Domstolens faste praksis at det innenfor rammene av den prosedyren som er innført ved artikkel 267 TEUV, utelukkende tilkommer den nasjonale retten som tvisten er brakt inn for, og som har ansvaret for den rettsavgjørelsen som skal treffes, på grunnlag av omstendighetene i den konkrete saken å vurdere såvel nødvendigheten som relevansen av de spørsmålene som den forelegger Domstolen. Når de forelagte spørsmålene gjelder fortolkningen av EU-retten, er Domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe

avgjørelse

. Innenfor rammene av den samarbeidsprosedyren mellom Domstolen og de nasjonale rettsinstansene som er innført med artikkel 267 TEUV, er spørsmål om EU-retten nemlig omfattet av en formodning om relevans. Domstolen har bare mulighet til å unnlate å treffe

avgjørelse

vedrørende et prejudisielt spørsmål som er forelagt av en nasjonal rett i henhold til nevnte artikkel, når navnlig kravene til innholdet av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, som er inntatt i artikkel 94 i Domstolens prosessreglement, ikke er oppfylt, eller når det klart fremgår at den av den nasjonale retten ønskede fortolkningen eller vurderingen av en EU-rettslig bestemmelses gyldighet savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dens gjenstand, eller når problemet er av hypotetisk karakter (dom av 25.7.2018, Confédération paysanne m.fl., C-528/16, EU:C:2018:583, avsnitt 72 og 73 og den der nevnte rettspraksis). I det foreliggende tilfellet har den foreleggende retten i sin anmodning om prejudisiell

avgjørelse

fremført flere grunner til at det, selv om den i hovedsaken omhandlede anskaffelsesprosedyren var blitt avlyst, i henhold til nasjonal rett fortsatt forelå en rettslig interesse i å avgjøre tvisten i hovedsaken. Under disse omstendighetene skal det fastslås at det forelagte spørsmålet ikke skal anses å være av hypotetisk karakter, og at det følgelig skal tas under realitetsbehandling. Hva angår realiteten, fremgår de tekniske spesifikasjonene, som er definert i punkt 1 i vedlegg VII til direktiv 2014/24, i samsvar med dette direktivets artikkel 42 nr. 1 første ledd, av anskaffelsesdokumentene og definerer de egenskapene som kreves av bygge- og anleggsarbeidene, tjenestene eller varene. I henhold til dette direktivets artikkel 42 nr. 3 kan de tekniske spesifikasjonene utformes på ulike måter, enten som en angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav, eller ved henvisning til tekniske spesifikasjoner og, i nevnte rekkefølge, ved henvisning til nasjonale standarder til gjennomføring av europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder, andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer eller, når en eller flere av disse ikke finnes, nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner for design, beregning og utførelse av arbeidene og anvendelse av varene, eller ved en kombinasjon av de to metodene. Det skal i denne henseende fastslås at artikkel 42 nr. 3 på ingen måte utelukker at det i et anbud om medisinske varer til gjennomføring av medisinske undersøkelser presiseres funksjonelle og brukerrelaterte egenskaper ved det individuelle utstyret og de individuelle midlene som etterspørres – dette gjelder for så vidt det der bestemmes at de tekniske spesifikasjonene skal utformes som en tilstrekkelig presis angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav, eller ved henvisning til tekniske spesifikasjoner og andre standarder. Det skal videre bemerkes at utformingen av artikkel 42 nr. 3 i direktiv 2014/24 for det første ikke fastsetter noen rangorden mellom metodene for utforming av tekniske spesifikasjoner, og ikke tillegger noen av disse metodene forrang. For det andre fremgår det av denne bestemmelsen at EU-regelverket om tekniske spesifikasjoner innrømmer oppdragsgiveren et vidt skjønn ved utformingen av et anbud tekniske spesifikasjoner. Denne skjønnsmarginen begrunnes i at det er oppdragsgiverne som har best kjennskap til de varene de har behov for, og som best kan fastlegge hvilke krav som må oppfylles for å nå de ønskede resultatene. Direktiv 2014/24 fastsetter likevel visse grenser som oppdragsgiveren må overholde. Det kreves blant annet i artikkel 42 nr. 2 i direktiv 2014/24 at de tekniske spesifikasjonene gir de økonomiske aktørene mulighet for lik tilgang til anskaffelsesprosedyren, og ikke må medføre at det skapes uberettigede hindringer for at offentlige kontrakter åpnes for konkurranse. Dette kravet kommer, med henblikk på utformingen av de tekniske spesifikasjonene, til uttrykk i likebehandlingsprinsippet som følger av direktivets artikkel 18 nr. 1 første ledd. I henhold til denne bestemmelsen skal oppdragsgiverne behandle de økonomiske aktørene likt og uten forskjellsbehandling og opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. Som Domstolen tidligere har fastslått, er likebehandlingsprinsippet, prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling og gjennomsiktighetsprinsippet særlig viktige hva angår de tekniske spesifikasjonene, tatt i betraktning dels risikoen for forskjellsbehandling forbundet med valget av disse, dels den måten de formuleres på (jf. hva angår direktiv 2004/18, dom av 10.5.2012, Kommisjonen mot Nederland, C-368/10, EU:C:2012:284, avsnitt 62). Det presiseres videre i artikkel 18 nr. 1 annet ledd i direktiv 2014/24 at anskaffelsen ikke skal utformes med det formål å utelukke denne fra direktivets anvendelsesområde eller kunstig begrense konkurransen, og at konkurransen anses som kunstig begrenset dersom anskaffelsen er utformet med den hensikt uberettiget å begunstige visse økonomiske aktører eller stille dem mindre gunstig. I tråd med dette anføres det i 74. betraktning til direktiv 2014/24 at de tekniske spesifikasjonene bør «utformes på en slik måte at kunstig innsnevring av konkurransen unngås gjennom krav som begunstiger en bestemt økonomisk aktør, ved å gjenspeile de viktigste egenskapene for de varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som normalt tilbys av vedkommende økonomiske aktør». Det følger nemlig likeledes av denne betraktningen at «det [bør] være mulig å inngi tilbud som gjenspeiler mange ulike tekniske løsningsmuligheter, standarder og tekniske spesifikasjoner på markedet [...]». Overholdelsen av disse kravene er så mye desto viktigere når, som i det foreliggende tilfellet, de tekniske spesifikasjonene som fremgår av konkurransegrunnlaget, er utformet særlig detaljert. Jo mer detaljerte de tekniske spesifikasjonene er, desto større er risikoen for at en bestemt produsents produkter prioriteres. Som det fremgår av artikkel 42 nr. 4 i direktiv 2014/24, er det ganske visst unntaksvis mulig, dersom en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ikke kan la seg gjøre ved anvendelse av direktivets artikkel 42 nr. 3, å angi et bestemt fabrikat, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess som kjennetegner de produktene eller de tjenestene som en bestemt økonomisk aktør leverer, eller å henvise til et bestemt varemerke eller et bestemt patent, forutsatt at kontraktens gjenstand gjør det berettiget, og de betingelsene som er fastsatt i direktiv 2014/24, overholdes, særlig når en slik angivelse eller henvisning etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende». Sett hen til denne bestemmelsens karakter av unntak må imidlertid de betingelsene som gjelder for at oppdragsgiveren kan anvende en slik mulighet, fortolkes strengt. I henhold til rettspraksis på området for offentlige vareinnkjøpskontrakter kan en unnlatelse av å tilføye merknaden «eller tilsvarende» etter angivelsen i konkurransegrunnlaget av en bestemt vare ikke bare medføre at økonomiske aktører som anvender systemer tilsvarende den aktuelle varen, unnlater å inngi bud, men også skape hindringer for importstrømmer i den grenseoverskridende handelen i EU ved å forbeholde markedet utelukkende for de leverandørene som tilbyr å anvende den spesifikt angitte varen (jf. i denne retning kjennelse av 3.12.2001, Vestergaard, C-59/00, EU:C:2001:654, avsnitt 22 og den der nevnte rettspraksis). Sett hen til de ovennevnte betraktningene tilkommer det den foreleggende retten, under hensyntaken til den skjønnsmarginen som oppdragsgiveren har med henblikk på å fastlegge de tekniske spesifikasjonene på grunnlag av de kvalitative kravene som følger av den aktuelle kontraktens gjenstand, å etterprøve om de i hovedsaken omhandlede tekniske spesifikasjonenes særlig detaljerte karakter medfører at en tilbudsgiver begunstiget indirekte. Det er likeledes av betydning at de tekniske spesifikasjonenes detaljeringsgrad overholder forholdsmessighetsprinsippet, noe som særlig innebærer en undersøkelse av om denne detaljeringsgraden er nødvendig med henblikk på å gjennomføre de tilsiktede formålene. Når dette er sagt, skal det bemerkes at forholdsmessighetsprinsippet finner særlig anvendelse på det følsomme området for folkehelse. Det følger nemlig av Domstolens faste praksis at det ved vurderingen av om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt av en medlemsstat på dette området, skal tas hensyn til at menneskers liv og helse står øverst blant de goder og interesser som er beskyttet ved TEUV, og at det tilkommer medlemsstatene å treffe bestemmelse om det nivået for beskyttelsen av folkehelsen som de ønsker å sikre, og hvordan dette nivået skal nås. Ettersom dette nivået kan variere fra den ene medlemsstaten til den andre, må det anerkjennes en skjønnsmyndighet for medlemsstatene (dom av 8.6.2017, Medisanus, C-296/15, EU:C:2017:431, avsnitt 82 og den der nevnte rettspraksis). Det skal i denne sammenheng likeledes bemerkes at selv om Domstolen, som det anføres i punkt 11 i Domstolens anbefalinger til de nasjonale rettene vedrørende foreleleggelse av prejudisielle spørsmål (EUT 2018, C 257, s. 1), med henblikk på å besvare de stilte spørsmålene nødvendigvis tar hensyn til den rettslige og faktiske bakgrunnen for tvisten i hovedsaken, slik denne er blitt definert av den foreleggende retten i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, anvender den ikke selv EU-retten på denne tvisten. Når Domstolen uttaler seg om fortolkningen eller gyldigheten av EU-retten, søker den å gi et svar som er nyttig for avgjørelsen av tvisten i hovedsaken, men det er den foreleggende retten som skal trekke de konkrete konsekvensene av dette. Derfor uttrykkes Domstolens fortolkning normalt abstrakt. I det foreliggende tilfellet tilkommer det den foreleggende retten, sett hen til de ovenfor anførte fortolkningselementene, å foreta en konkret vurdering av de i hovedsaken omhandlede tekniske spesifikasjonenes forenelighet med likebehandlingsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Sett hen til alle de ovennevnte betraktningene skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 18 og 42 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at de i prinsippet ikke pålegger en oppdragsgiver ved fastsettelsen av de tekniske spesifikasjonene i et anbud vedrørende anskaffelse av medisinske varer å tillegge enten de individuelle egenskapene ved de medisinske apparatene eller resultatene av disse apparatenes funksjonsmåte betydning, men krever at de tekniske spesifikasjonene som helhet overholder likebehandlingsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Det tilkommer den foreleggende retten å vurdere om de aktuelle tekniske spesifikasjonene i den tvisten som den er forelagt, oppfyller disse kravene.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Niende avdeling) for rett: Artikkel 18 og 42 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF skal fortolkes slik at de i prinsippet ikke pålegger en oppdragsgiver ved fastsettelsen av de tekniske spesifikasjonene i et anbud vedrørende anskaffelse av medisinske varer å tillegge enten de individuelle egenskapene ved de medisinske apparatene eller resultatene av disse apparatenes funksjonsmåte betydning, men krever at de tekniske spesifikasjonene som helhet overholder likebehandlingsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Det tilkommer den foreleggende retten å vurdere om de aktuelle tekniske spesifikasjonene i den tvisten som den er forelagt, oppfyller disse kravene. Underskrifter ECLI:EU:C:2018:865 9