Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-416/21: Samordnede tilbud og avvisning i anskaffelser

Sak
Case C-416/21
Dato
2022-09-15
Domstol
EU-domstolen
Parter
Landkreis Aichach-Friedberg mot J. Sch. Omnibusunternehmen og K. Reisen GmbH
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav d), direktiv 2014/25 artikkel 36 nr. 1 og artikkel 80 nr. 1, samt artikkel 101 TEUV
Domstolen avklarte om avvisningsgrunnen for konkurransevridende avtaler i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav d) bare gjelder forhold som rammes av artikkel 101 TEUV. Svaret var nei. Bestemmelsen kan også omfatte samordning mellom tilbydere som utgjør én økonomisk enhet. Samtidig slo Domstolen fast at listen over fakultative avvisningsgrunner er uttømmende, men at likebehandlingsprinsippet likevel kan hindre tildeling til tilbydere med ikke-selvstendige og ikke-uavhengige tilbud.

Hovedspørsmål

Saken gjaldt om artikkel 57 nr. 4 bokstav d) i direktiv 2014/24 bare får anvendelse når det foreligger tilstrekkelig troverdige indikasjoner på overtredelse av artikkel 101 TEUV. Videre gjaldt den om likebehandlingsprinsippet kan hindre tildeling til tilbydere som utgjør en økonomisk enhet og har levert separate, men ikke selvstendige og uavhengige tilbud.

Rettslig kjerne

Domstolen fastslo for det første at avvisningsgrunnen i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) ikke er begrenset til tilfeller som omfattes av artikkel 101 TEUV. Det er tilstrekkelig at oppdragsgiver har tilstrekkelig troverdige indikasjoner på en avtale med sikte på konkurransevridning i anbudskonkurransen. Bestemmelsen retter seg mot integriteten i konkurransen om kontrakten og ikke bare mot klassiske konkurranserettslige overtredelser. For det andre slo Domstolen fast at artikkel 57 nr. 4 uttømmende regulerer de fakultative avvisningsgrunnene som bygger på objektive forhold knyttet til leverandørens kvalifikasjoner eller bestemte former for interessekonflikt og konkurransevridning. Dette utelukker likevel ikke at likebehandlingsprinsippet i direktiv 2014/25 artikkel 36 nr. 1 kan være til hinder for tildeling til tilbydere som utgjør en økonomisk enhet, når deres tilbud ikke er avgitt selvstendig og uavhengig. En slik reaksjon forutsetter en konkret vurdering av om tilknytningen faktisk har påvirket tilbudenes innhold.

Faktum

En tysk oppdragsgiver kunngjorde en kontrakt om offentlig busstransport. To tilbud ble inngitt av J. Sch. Omnibusunternehmen og K. Reisen GmbH. J var næringsdrivende i eget navn og samtidig direktør og eneeier i K. Reisen. Begge tilbudene ble avgitt gjennom samme person, J. Oppdragsgiveren avviste tilbudene blant annet fordi de mente dette innebar overtredelse av konkurransereglene, og besluttet å tildele kontrakten til en annen tilbyder. Etter klage fikk J og K. Reisen medhold i første klageinstans, som viste til at de to tilbyderne utgjorde en økonomisk enhet og derfor ikke uten videre falt inn under artikkel 101 TEUV. Den foreleggende domstolen var i tvil om avvisning etter direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 bokstav d) forutsatte et forhold omfattet av artikkel 101 TEUV, og om likebehandlingsprinsippet kunne brukes overfor separate, men ikke uavhengige tilbud fra en økonomisk enhet.

Domstolens vurdering

Domstolen startet med å presisere at kontrakter om offentlig busstransport kan falle inn under direktiv 2014/25, dersom vilkårene i dette direktivet er oppfylt, herunder terskelverdi og at kontrakten gjelder tilgjengeliggjøring eller drift av et offentlig transportnett. Derfor tolket Domstolen artikkel 36 nr. 1 og artikkel 80 nr. 1 i direktiv 2014/25 sammen med artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24.

Når det gjaldt artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d), la Domstolen vekt på ordlyden. Bestemmelsen nevner generelt avtaler med andre økonomiske aktører med sikte på konkurransevridning og viser ikke til artikkel 101 TEUV. Den oppstiller heller ikke krav om at det må være konstatert en faktisk overtredelse av konkurranseretten; det er nok med tilstrekkelig troverdige indikasjoner. Etter Domstolens syn viser også sammenhengen og formålet at regelen skal beskytte tilliten til og integriteten i anskaffelsesprosedyren. Fortalen omtaler upålitelige aktører og nevner også forsøk på å manipulere resultatet av prosedyren. På denne bakgrunn omfatter bestemmelsen også avtaler mellom foretak som utgjør en økonomisk enhet, selv om slike forhold ikke rammes av artikkel 101 TEUV.

For de andre og tredje spørsmålene viste Domstolen til tidligere praksis, særlig Michaniki, og fastslo at artikkel 57 nr. 4 uttømmende regulerer de fakultative avvisningsgrunnene som bygger på objektive forhold ved leverandørens faglige kvalifikasjoner eller på visse former for interessekonflikt og konkurransevridning. Medlemsstatene eller oppdragsgivere kan derfor ikke supplere denne listen med nye avvisningsgrunner av samme art.

Samtidig utelukker ikke dette anvendelsen av de grunnleggende prinsippene. Likebehandlingsprinsippet i direktiv 2014/25 artikkel 36 nr. 1 kan være til hinder for tildeling til tilbydere som er innbyrdes forbundet, og særlig til tilbydere som utgjør en økonomisk enhet, dersom deres tilbud ikke er selvstendige og uavhengige. Domstolen understreket at oppdragsgiver må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske omstendighetene. Det er ikke tilstrekkelig å bygge på selve tilknytningen. Men dersom tilknytningen faktisk har påvirket innholdet i tilbudene i samme konkurranse, er dette nok til at tilbudene kan holdes utenfor. Dette gjelder etter Domstolens syn i enda høyere grad når tilbyderne utgjør én økonomisk enhet.

Konklusjon

Domstolen slo fast at artikkel 57 nr. 4 bokstav d) ikke er begrenset til avtaler som er forbudt etter artikkel 101 TEUV. Avvisningsgrunnen kan også omfatte konkurransevridende samordning mellom tilbydere som utgjør en økonomisk enhet, dersom det foreligger tilstrekkelig troverdige indikasjoner. Videre er listen over fakultative avvisningsgrunner i artikkel 57 nr. 4 uttømmende på sitt område, men dette hindrer ikke at likebehandlingsprinsippet brukes for å nekte tildeling når separate tilbud fra en økonomisk enhet faktisk ikke er selvstendige og uavhengige etter en konkret vurdering.

Praktisk betydning

Avgjørelsen er viktig for vurderingen av samordnede tilbud fra nærstående eller forbundne enheter. Den viser at oppdragsgiver ikke er henvist til å bevise en overtredelse av artikkel 101 TEUV for å reagere mot konkurransevridende koordinering i en anskaffelse. Samtidig kan ikke oppdragsgiver automatisk avvise eller se bort fra tilbud bare fordi tilbyderne er konsernforbundne eller utgjør én økonomisk enhet. Det kreves en konkret og forholdsmessig vurdering av om forbindelsen faktisk har påvirket tilbudenes innhold. Dommen tydeliggjør også skillet mellom avvisning etter uttømmende direktivbestemmelser og reaksjoner som følger direkte av grunnprinsippene om likebehandling og reell konkurranse.

Ofte stilte spørsmål

Må oppdragsgiver påvise brudd på artikkel 101 TEUV for å bruke artikkel 57 nr. 4 bokstav d)?

Nei. Domstolen fastslo at bestemmelsen ikke er begrenset til avtaler som omfattes av artikkel 101 TEUV. Det er tilstrekkelig med tilstrekkelig troverdige indikasjoner på en avtale med sikte på konkurransevridning i anskaffelsen.

Kan separate tilbud fra tilbydere i samme økonomiske enhet automatisk avvises?

Nei. Domstolen krever en konkret og forholdsmessig vurdering av om forbindelsen mellom tilbyderne faktisk har påvirket innholdet i tilbudene, slik at de ikke er selvstendige og uavhengige.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 15. september 2022*. "Anmodning om prejudisiell

avgjørelse – offentlige anskaffelser – direktiv 2014/24/EU – artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) – fakultative utelukkelsesgrunner – avtaler med andre avtaler med andre økonomiske aktører med sikte på å vri konkurransen – direktiv 2014/25/EU – Artikkel 36 nr. 1 – Prinsippene om forholdsmessighet og likebehandling av likebehandling av tilbydere – Artikkel 80(1) – Anvendelse av utelukkelsesgrunner og utvelgelseskriterier i henhold til direktiv 2014/24/EU – tilbydere som utgjør en økonomisk enhet og som har inngitt separate inngitt separate tilbud som ikke er selvstendige eller uavhengige – krav om tilstrekkelig plausible indikasjoner for å konstatere en overtredelse av artikkel 101 TEUV" I sak C-416/21, Anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 267 TEUV fra Bayerisches Oberstes Landesgericht (øverste regionale domstol i Bayern, Tyskland) ved

avgjørelse

av av 24. juni 2021, mottatt ved EFTA-domstolen den 7. juli 2021, i saken Landkreis Aichach-Friedberg v J. Sch. Omnibusunternehmen, K. Reisen GmbH, prosessdeltaker: E. GmbH & Co. KG, har følgende dom DOMSTOLEN (fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsleder C. Lycourgos (refererende dommer), avdelingsleder S. Rodin J.-C. Bonichot, Rossi og O. Spineanu-Matei, Generaladvokat: Campos Sánchez-Bordona Sorenskriver: A. Calot Escobar, * Sakens språk: tysk. DA ECLI:EU:C:2022:689 1 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN under henvisning til den skriftlige forhandling etter å ha hørt uttalelsene fra – Landkreis Aichach-Friedberg, representert ved Rechtsanwalt R. Wiemann, – J. Sch. Omnibusunternehmen og K. Reisen GmbH, representert ved J.R. Eydner og A. Kafedžić, Rechtsanwälte. Kafedžić, – E. GmbH & Co. KG, representert ved H. Holz, S. Janka og U. Kafedžić, Rechtsanwälte. Holz, S. Janka og U.-D. Pape, advokater – den tsjekkiske regjering, ved M. Smolek og J. Vláčil, som partsrepresentanter – den italienske regjering, ved G. Palmieri, som partsrepresentant, bistått av G. Santini, avvocato dello Stato Santini, som partsrepresentant – den litauiske regjering, ved K. Dieninis, V. Kazlauskaitė-Švenčionienė og E. Kurelaitytė, som partsrepresentanter som partsrepresentanter – Europakommisjonen, representert ved P. Ondrůšek og G. Wils, som partsrepresentanter Domstolen har, etter å ha hørt generaladvokaten, besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken. Etter å ha hørt generaladvokaten har Domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken, har avsagt følgende dom Domstolen

1Denne anmodning om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 18 nr. 1 og 57, (4) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/2365 av 18. desember 2017 (EUT 2017, L 337, s. 19) ("direktiv 2014/24"). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Landkreis Aichach-Friedberg (Landkreis Aichach-Friedberg, Tyskland) og J. Sch. Omnibusunternehmen ("J") og K. Reisen "J") og K. Reisen GmbH vedrørende tildelingen av en offentlig kontrakt for offentlige busstransporttjenester offentlig kontrakt for offentlig busstransport. 2 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN Rettslige bestemmelser EU-retten Direktiv 93/37/EØF 3 Artikkel 24 første ledd i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993, L 199, s. 54) inneholdt en liste over valgfrie grunner for å utelukke entreprenører fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre. Direktiv 2014/24 4 Første ledd i betraktning 101 i direktiv 2014/24 lyder som følger: "Oppdragsgivere bør også ha mulighet til å utelukke økonomiske aktører som har vist seg å være upålitelige, blant annet som følge av brudd på miljømessige eller sosiale eller sosiale forpliktelser, herunder regler om tilgjengelighet for funksjonshemmede, eller andre former for alvorlig alvorlige forsømmelser i yrkesutøvelsen, for eksempel brudd på konkurranseregler eller konkurranseregler eller regler om immaterielle rettigheter. [...]"

5I henhold til artikkel 2 nr. 1 nr. 10 i dette direktiv menes med "økonomisk aktør" i dette direktiv enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet, samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter, herunder enhver midlertidig sammenslutning av foretak foretak som tilbyr utførelse av bygge- og/eller anleggsarbeider og levering av varer eller tjenester på markedet. varer eller tjenester på markedet.

6I henhold til artikkel 4 bokstav c) i direktivet gjelder det for kontrakter hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift er 221 000 euro eller mer, blant annet for offentlige vare- og tjenestekontrakter tjenestekontrakter tildelt av ikke-statlige myndigheter og designkonkurranser, organisert av disse myndighetene.

7I artikkel 18 i det samme direktivet, med overskriften "Prinsipper for offentlige anskaffelser", heter det i nr. 1 "Oppdragsgivere skal behandle økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og skal handle på en åpen og forholdsmessig måte. Anskaffelsen skal ikke utformes slik at den faller utenfor direktivets virkeområde eller kunstig begrense konkurransen. Konkurransen anses å være kunstig begrenset dersom anbudet er utformet slik at det utilbørlig begunstiger eller stiller visse økonomiske aktører dårligere. mindre gunstig for dem." 8 Artikkel 57 i direktiv 2014/24, med overskriften "Utelukkelsesgrunner", fastsetter følgende "[...] ECLI:EU:C:2022:689 3 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN 4. Oppdragsgivere kan utelukke, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere oppdragsgivere til å utelukke en økonomisk aktør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre i følgende tilfeller: [...] (c) dersom den offentlige oppdragsgiveren på en egnet måte kan påvise at den økonomiske aktøren økonomiske aktør har begått en alvorlig forsømmelse i forbindelse med yrkesutøvelsen som kan trekke vedkommendes integritet i tvil den økonomiske aktørens integritet (d) dersom den offentlige oppdragsgiveren har tilstrekkelige plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske aktøren har inngått en avtale med andre økonomiske aktører med sikte på å konkurransevridning (e) dersom en interessekonflikt som definert i artikkel 24 ikke kan avhjelpes effektivt ved hjelp av andre mindre restriktive tiltak (f) dersom en konkurransevridning som følge av at økonomiske aktører på forhånd har vært involvert i forberedelsen av anskaffelsesprosedyren som nevnt i artikkel 41, ikke kan avhjelpes ved hjelp av andre mindre restriktive tiltak [...]

6En økonomisk aktør som befinner seg i en av situasjonene nevnt i nr. 1 og 4, kan framlegge bevis for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise at den økonomiske aktøren er pålitelig til tross for en relevant utelukkelsesgrunn. Dersom slik slike bevis anses som tilstrekkelige, skal den berørte økonomiske aktøren ikke utelukkes skal den økonomiske aktøren ikke utelukkes fra anskaffelsesprosedyren. [...] 7. Medlemsstatene skal, ved hjelp av lover og forskrifter og under hensyntagen til unionsretten, fastsette hensyn til unionsretten, fastsette nærmere regler for anvendelsen av denne artikkel. [...]" Direktiv 2014/25/EU 9 Artikkel 11 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport, posttjenester og posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014 L 94, s. 243), som endret ved delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2364 av 18. desember 2017 (EUT 2017, L 337, s. 17) (heretter kalt "direktiv 2014/25"), fastsetter følgende "Dette direktiv får anvendelse på levering eller drift av nett som yter tjenester til allmennheten på området transport med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel. For transporttjenester skal et nett anses å eksistere dersom det drives på vilkår som f.eks. gjelder ruter, kapasitet og frekvens fastsatt av en vedkommende myndighet i en medlemsstat. 4 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN 10 Artikkel 15 bokstav a) i direktiv 2014/25 fastsetter følgende "Med mindre de er utelukket i henhold til unntakene fastsatt i artiklene 18-23 eller i henhold til artikkel 34 om utøvelse av den aktuelle virksomheten i den berørte medlemsstaten, får dette dette direktiv anvendelse på kontrakter hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift er lik eller høyere enn følgende terskelverdier: (a) 443 000 euro for varekontrakter, tjenestekontrakter og prosjektkonkurranser. 11 Artikkel 36 nr. 1 i dette direktiv lyder som følger "Oppdragsgiverne skal respektere prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og skal opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. [...]"

12Under overskriften "Anvendelse av kriterier for utelukkelse og utvelgelse i henhold til direktiv [2014/24]" fastsetter direktiv 2014/25 artikkel 80 følgende i nr. 1 "De objektive kriteriene og reglene for utelukkelse og utvelgelse av økonomiske aktører som søker om kvalifikasjon i en kvalifikasjonsordning og de objektive reglene og kriteriene for utelukkelse og utvelgelse av utvelgelse av kandidater og tilbydere i åpne anbudskonkurranser, begrensede anbudskonkurranser, konkurranse med forhandling konkurranse med forhandling, konkurransepreget dialog eller innovasjonspartnerskap kan omfatte utelukkelsesgrunnene fastsatt i artikkel 57 i direktiv [2014/24] på de vilkår og betingelser som er fastsatt der. [...] Dersom medlemsstatene krever det, skal disse kriteriene og reglene også omfatte utelukkelsesgrunnene i artikkel 57 nr. 4 i direktiv [2014/24], på de vilkår og betingelser som er fastsatt i nevnte artikkel." Tysk rett 13 § 1 i Gesetz gegen Wettbewerbsbeschränkungen (lov om konkurransebegrensninger) av 26. juni 2013 (BGBl. 2013 I, s. 1750), i den versjon som gjelder for tvisten i hovedsaken ("GWB") fastsetter følgende "Avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og og samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt." 14 GWB § 124 nr. 1, som gjennomfører direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 i tysk rett, fastsetter i avsnitt 4: "De offentlige oppdragsgivere kan når som helst, i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet utelukke et foretak fra å delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre når som helst dersom: [...] 4. oppdragsgiveren har tilstrekkelige plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske økonomiske aktøren har inngått avtaler eller deltatt i samordnet opptreden med andre foretak foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen ECLI:EU:C:2022:689 5 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN [...]" Tvisten i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål 15 Den 19. desember 2019 offentliggjorde Aichach-Friedberg kommune en kunngjøring av en kunngjorde en kunngjøring om tildeling av en offentlig kontrakt for offentlige busstransporttjenester busstransporttjenester, hvis anslåtte verdi oversteg terskelverdien fastsatt i artikkel 4 bokstav c) i direktiv 2014/24. 16 J er en næringsdrivende som opptrer i eget navn, og K. Reisen er et aksjeselskap som driver busstransportvirksomhet og hvor J er styremedlem og eneaksjonær. 17 Den 27. februar 2020 innga både J og K Reisen tilbud i henhold til kunngjøringen gjennom samme gjennom samme person, nemlig J. Den 1. november 2019 ble det åpnet insolvensbehandling mot J. Det ble åpnet insolvensbehandling i Js eiendeler, og ved beslutning av 1. desember 2019 frigjorde bostyrer Js eiendeler. Js selvstendig næringsdrivende virksomhet. J opplyste i sitt tilbud at det ikke var begjært eller åpnet eller innledet insolvensbehandling for hans virksomhet. 18 Den 2. april 2020 ble J og K. Reisen varslet om at deres tilbud var blitt utelukket på grunn av konkurransereglene, da tilbudene var inngitt av samme person, og at kontrakten var inngått med samme person, og at den aktuelle kontrakten ville bli tildelt E. Gmbh & Co. KG. 19 Etter å ha fremsatt en innsigelse, som ikke ble tatt til følge, innga J og K Reisen en klage til Vergabekammer Südbayern (Klagenemnda for offentlige anskaffelser i Sør-Bayern, Tyskland). Ved

avgjørelse

av 12. januar 2021 tok klagenemnda klagen til følge og påla distriktet Aichach-Friedberg å foreta en ny Aichach-Friedberg til å gjenåpne tilbudene fra disse tilbyderne i den aktuelle aktuelle anskaffelsesprosedyren. Klagenemnda fant særlig at disse tilbydernes opptreden, i lys av dommen av 17. mai 2018, Specializuotas transportas (C-531/16, EU:C:2018:324), ikke var omfattet av TEUV artikkel 101, i den utstrekning tilbyderne utgjorde en økonomisk enhet. 20 Aichach-Friedberg-distriktet brakte denne

avgjørelse

inn for Bayerisches Oberstes Landesgericht (den høyeste regionale domstolen i Bayern, Tyskland). Ifølge forvaltningsdistriktet er det uforenlig med de andre tilbydernes interesser å tillate to tilbydere som utgjør en økonomisk enhet å delta i anbudskonkurransen. økonomisk enhet til å delta i anbudskonkurransen, er uforenlig med prinsippet om likebehandling og konkurransereglene, særlig fordi disse tilbyderne er i stand til å samordne sine respektive tilbud. 21 J og K Reisen anser, i lys av dom 17. mai 2018, Specializuotas transportas (C-531/16, EU:C:2018:324), er det bare mulig å utelukke en tilbyder på grunn av brudd på konkurransereglene bare dersom den aktuelle situasjonen omfattes av artikkel 101 TEUV. I tillegg er uttømmende karakteren av utelukkelsesgrunnene fastsatt i direktiv 2014/24 til hinder for anvendelse av prinsippet om likebehandling av tilbydere.

22I denne sammenheng anfører den anmodende domstol at J og K Reisen utgjør en økonomisk enhet i henhold til EU-domstolens rettspraksis om TEUV artikkel 101. Den anmodende domstol er i tvil om om artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/24 må tolkes slik at for å kunne anvende den frivillige utelukkelsesgrunn som er fastsatt i nevnte bestemmelse bestemmelsen, kreves at oppdragsgiver må ha tilstrekkelige plausible indikasjoner for å kunne konstatere brudd på TEUV artikkel 101. Den anmodende domstol er av den oppfatning at dette spørsmål 6 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN må besvares bekreftende, siden en utelukkelse etter denne bestemmelse i direktiv 2014/24 forutsetter en overtredelse av en kartellrettslig regel. En slik overtredelse kan ikke ikke forekomme når de berørte foretak utgjør en økonomisk enhet og derfor derfor kan påberope seg "konsernprivilegiet". 23 Den anmodende domstol spør videre om listen over fakultative utelukkelsesgrunner i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 er til hinder for at prinsippet om likebehandling kan påberopes for å begrunne utelukkelse av tilbud inngitt av to tilbydere som utgjør en økonomisk enhet. økonomisk enhet ikke tas i betraktning. 24 Nærmere bestemt bør det avklares om rettspraksis i dom av 16. desember 2008, Michaniki (C-213/07, EU:C:2008:731, avsnitt 44 flg.) får anvendelse på direktiv 2014/24 artikkel 57 nr.

4I denne sammenheng anser den anmodende domstol at til tross for forskjellene mellom listen over fakultative utelukkelsesgrunner i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 og listen i de tidligere direktiver om offentlige anskaffelser, er prinsippet om likebehandling fortsatt til hinder for tilbud som verken er verken er selvstendige eller uavhengige, og som er inngitt av tilknyttede foretak, ikke tas i betraktning.

25Endelig må det avgjøres om EU-domstolens rettspraksis vedrørende tilbud som verken er selvstendige eller uavhengige og inngitt av tilknyttede tilbydere uavhengige og inngitt av tilknyttede tilbydere (dom av 17. mai 2018, Specializuotas transportas, C-531/16, EU:C:2018:324) får anvendelse på tilbud inngitt av tilbydere som utgjør en økonomisk enhet. Den anmodende domstol er av den oppfatning at i lys av denne dom prinsippet om likebehandling i desto større grad er til hinder for tildeling av en kontrakt til tilbydere som utgjør en økonomisk enhet, og som ikke er i stand til å inngi selvstendige eller uavhengige tilbud. eller uavhengige tilbud.

26På denne bakgrunn besluttet Bayerisches Oberstes Landesgericht (Bayerns øverste regionale domstol) besluttet å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Skal direktiv [2014/24] artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) tolkes slik at oppdragsgiver må ha tilstrekkelig oppdragsgiver må ha tilstrekkelige plausible indikasjoner for å kunne konkludere med at de økonomiske aktører økonomiske aktører har overtrådt TEUV artikkel 101? [Dersom svaret er bekreftende:]. 2) Skal direktiv [2014/24] artikkel 57 nr. 4 [...] tolkes som en uttømmende regulering av de fakultative utelukkelsesgrunner i den forstand at likebehandlingsprinsippet (artikkel 18 nr. 1 i direktiv [2014/24]) likebehandlingsprinsippet (artikkel 18 nr. 1 i nevnte direktiv) ikke kan være til hinder for tildeling av en kontrakt når det inngis tilbud som verken er som verken er selvstendige eller uavhengige? 3. Skal direktiv [2014/24] artikkel 18 nr. 1 tolkes slik at den er til hinder for tildelingen av en kontrakt til foretak som utgjør en økonomisk enhet og som har inngitt separate tilbud? kontrakt?" ECLI:EU:C:2022:689 7 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN Om de forelagte prejudisielle spørsmål Innledende bemerkninger

27Med sine spørsmål ber den anmodende domstol om en tolkning av artikkel 18 nr. 1 og 57, (4 første ledd bokstav d) i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 i forbindelse med en framgangsmåte for tildeling av en offentlig kontrakt for offentlige busstransporttjenester. 28 Innledningsvis bemerkes det at det er fast rettspraksis at i forbindelse med samarbeidsprosedyren mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen etablert ved artikkel 267 TEUV, er det TEUV, er det opp til EFTA-domstolen å gi den nasjonale domstol et passende svar som nasjonale domstolen til å løse tvisten som verserer for den. Ut fra dette synspunktet er det opp til er det opp til Domstolen å omformulere de spørsmål som er forelagt den. Domstolen kan omformulere de EU-rettslige regler som den nasjonale domstolen ikke har henvist til i sitt spørsmål (se i så måte dom av 14. mai 2020, T-Systems Magyarország, C-263/19, EU:C:2020:373, avsnitt 45 og den rettspraksis som det vises til der).

29I den foreliggende sak må det legges til grunn at det å tilby eller drive nettverk som betjener allmennheten på området busstransport offentligheten innen busstransport er uttrykkelig nevnt i direktiv 2014/25 artikkel 11 blant de områder som direktivet får anvendelse på. Dersom den kontrakt som er omtvistet i hovedsaken, ved den kontrakten i hovedsaken, har oppdragsgiveren til hensikt å tilby eller drive et slikt nettverk, og kontrakten overskrider terskelen fastsatt i direktivet artikkel 15 bokstav a), som det tilkommer den som det tilkommer den anmodende domstol å etterprøve, må det derfor legges til grunn at denne kontrakten, med hensyn til dens gjenstand, faller inn under nevnte direktivs virkeområde.

30I lys av de bestemmelser den anmodende domstol har vist til i sin anmodning om foreleggende domstol i sin anmodning om prejudisiell

avgjørelse

, skal det i denne sammenheng for det første bemerkes at en tolkning av tolkningen av artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/25, som fastsetter at oppdragsgivere skal prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte, og som i det vesentlige tilsvarer bestemmelsene i direktiv 2014/24 artikkel 18 nr. 1.

31For det andre bør det bemerkes at direktiv 2014/25 ikke inneholder noen selvstendig bestemmelse med hensyn til de fakultative utelukkelsesgrunner, men viser i så måte til direktiv 2014/24. 32 Særlig fastsetter artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25 at dersom medlemsstatene medlemsstatene krever det, skal de objektive regler og kriterier for utelukkelse og utvelgelse av kandidater og tilbydere tilbydere, herunder i åpne, begrensede eller forhandlede anbudskonkurranser, skal omfatte utelukkelsesgrunnene i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, "på de vilkår og betingelser som er fastsatt der".

33Det bør bemerkes at ordene "på de vilkår og betingelser som er fastsatt der" viser til de vilkårene nevnt i artikkel 57 nr. 4 (se, analogisk, dom 13. desember 2012, Forposta og ABC Direct Contact, C-465/11, EU Contact, C-465/11, EU:C:2012:801, avsnitt 33).

34Dersom det i lys av den anmodende domstols prøving viser seg at direktiv 2014/25 kommer til anvendelse på den anbudsprosedyre hovedsaken gjelder, må EFTA-domstolen, for å for å kunne gi et hensiktsmessig svar på de forelagte spørsmål, må EFTA-domstolen derfor tolke artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, og særlig bestemmelsens første ledd bokstav d), som uttrykkelig viser til 8 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN Anmodning om prejudisiell

avgjørelse

: Artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25 tillater medlemsstatene å gjøre denne bestemmelse i direktiv 2014/24 gjeldende anvendelse i slike saker. Det første spørsmål

35Under disse omstendigheter må det legges til grunn at den anmodende domstol med sitt første spørsmål særlig ønsker opplyst om artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/24, sammenholdt med artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25, skal tolkes slik at den fakultative utelukkelsesgrunn fastsatt i artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i nevnte direktiv bare bare omfatter tilfeller der det foreligger tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at økonomiske aktører har overtrådt TEUV artikkel 101.

36Det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at de spørsmål den anmodende domstol har forelagt rekkevidden av den fakultative utelukkelsesgrunn i artikkel 57 nr. 4 bokstav d) første ledd i artikkel 57 nr. 4 bokstav d) første ledd er basert på det faktum at GWB § 124 nr. 1(4), som gjennomfører samme artikkel 57 nr. 4 samme artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i tysk rett, gjentar ordlyden av forbudet mot konkurransebegrensende konkurransebegrensende avtaler i GWB § 1, som i det vesentlige gjengir artikkel 101 TFEU i tysk rett. tysk rett. Den anmodende domstol peker på at det følger av EU-domstolens rettspraksis (dom av 17. mai 2018, Specializuotas transport. 2018, Specializuotas transportas, C-531/16, EU:C:2018:324, avsnitt 28 og den rettspraksis som det vises til der rettspraksis) at sistnevnte artikkel ikke kommer til anvendelse i tilfeller der avtalene som den forbyr, er forbys, gjennomføres av foretak som utgjør en økonomisk enhet, slik som i den foreliggende sak. den foreliggende sak. 37 Innledningsvis bør det bemerkes at i henhold til direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) kan offentlige oppdragsgivere utelukke 2014/24 kan oppdragsgivere utelukke, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere utelukker oppdragsgivere til å utelukke en økonomisk aktør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre dersom den offentlige oppdragsgiveren har tilstrekkelige plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske aktøren økonomiske aktøren har inngått en avtale med andre økonomiske aktører med sikte på å konkurransevridning.

38Det må bemerkes at denne bestemmelsen generelt viser til "avtale[r] [inngått] med andre økonomiske aktører med sikte på å vri konkurransen". Ordlyden i denne bestemmelsen ikke artikkel 101 TEUV, og i motsetning til sistnevnte krever den særlig ikke at disse avtaler at disse avtalene er inngått "mellom foretak" i bestemmelsens forstand og "kan påvirke påvirke handelen mellom medlemsstater".

39Det følger av dette at direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) viser til tilfeller der økonomiske aktører inngår enhver avtale som begrenser konkurransen, og kan ikke kan begrenses til avtaler mellom foretak i henhold til artikkel 101 TEUV. TEUV.

40Videre bekrefter formålet som ligger til grunn for artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/24 første ledd bokstav d) bekrefter denne tolkning. 41 EFTA-domstolen har lagt til grunn at oppdragsgivers mulighet eller plikt til å utelukke en økonomisk aktør fra å delta i en anskaffelsesprosedyre, særlig er ment å gjøre det mulig for oppdragsgiveren å vurdere integriteten og påliteligheten til hver av tilbyderne. Den valgfrie utelukkelsesgrunnen nevnt i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d), sammenholdt med betraktning 101 i fortalen til nevnte direktiv, bygger særlig på et viktig element i ECLI:EU:C:2022:689 9 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN forholdet mellom den valgte tilbyder og den aktuelle offentlige oppdragsgiver, nemlig førstnevntes pålitelighet, som ligger til grunn for sistnevntes tillit (se, i denne retning dom 30. januar 2020, Tim, C-395/18, EU:C:2020:58, avsnitt 41). 42 Artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/24 har dermed til formål å gjøre det mulig for oppdragsgivere å vurdere og ta hensyn til de enkelte økonomiske aktørers integritet og pålitelighet økonomiske aktørers integritet og pålitelighet for å kunne utelukke slike upålitelige tilbydere fra som de ikke kan opprettholde et tillitsforhold til når det gjelder levering av de aktuelle av de aktuelle tjenester under utførelsen av den aktuelle kontrakt.

43Et slikt formål synes imidlertid å være et annet enn formålet med TEUV artikkel 101. Formålet med sistnevnte er å straffe foretaks konkurransebegrensende atferd konkurranseskadelig atferd fra foretak og å avskrekke dem fra å utøve slik atferd (dom av 6. oktober 2021, Sumal, C-882/19, EU:C:2021:800, avsnitt 37). 44 Formålet med artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/24 fører dermed til en vid tolkning av denne tolkning av nevnte bestemmelse, ifølge hvilken blant annet avtaler mellom økonomiske aktører som ikke driver handel mellom medlemsstater, tas i betraktning av oppdragsgivere i myndigheter i forbindelse med den valgfrie utelukkelsesgrunn som er fastsatt der.

45Endelig, når det gjelder den sammenheng bestemmelsen inngår i, bør det bemerkes at innenfor sammenheng med den valgfrie utelukkelsesgrunn fastsatt i artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav c) i direktiv 2014/24, (c) i direktiv 2014/24, begrepet "tjenesteforsømmelse", som omfatter enhver klanderverdig atferd som påvirker den berørte økonomiske aktørs faglige troverdighet, integritet eller ære pålitelighet, skal tolkes utvidende (se, i denne retning, kjennelse av 4. juni 2019, Consorzio Nazionale Servizi, C-425/18, EU:C:2019:476, avsnitt 29 og 30).

46Ettersom overtredelse av konkurransereglene, som angitt i betraktning 101 i fortalen til direktiv 2014/24, tatt i betraktning formålet med artikkel 57 nr. 4 i nevnte direktiv, som angitt i i avsnitt 39 i denne dom, kan betraktes som en form for alvorlig tjenesteforsømmelse, ville det under disse omstendigheter under disse omstendigheter være inkonsekvent å legge til grunn en snever tolkning av begrepet "avtale" i første ledd bokstav d). første ledd bokstav d), som er begrenset til avtaler mellom foretak som faller inn under den nevnt i TEUV artikkel 101. 47 Dette gjelder så mye desto mer som begrepet "økonomisk aktør" definert i artikkel 2, (nr. 1 bokstav 10 i direktiv 2014/24 ikke viser til begrepet "foretak" som omhandlet i TEUV artikkel 101.

48Det må derfor konkluderes med at selv om en situasjon der det foreligger en avtale i henhold til TEUV artikkel 101 må anses å være omfattet av den fakultative utelukkelsesgrunn i artikkel 57, (nr. 4 første ledd bokstav d) i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, er det likevel slik at sistnevnte bestemmelse har et videre anvendelsesområde, som også omfatter inngåelse av økonomiske aktørers inngåelse av konkurransebegrensende avtaler som ikke omfattes av TEUV artikkel

101Det faktum at en slik avtale mellom to markedsdeltakere ikke omfattes av nevnte artikkel denne artikkel, er derfor ikke til hinder for at den omfattes av denne fakultative utelukkelsesgrunn. utelukkelsesgrunn.

49For å kunne gi den anmodende domstol et hensiktsmessig svar, må det imidlertid understrekes understrekes at nevnte bestemmelse i direktiv 2014/24 viser til tilfeller der det foreligger tilstrekkelig tilstrekkelige opplysninger til at oppdragsgiver kan fastslå at en kontrakt er inngått 10 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN avtale mellom to eller flere økonomiske aktører med det formål å vri konkurransen, noe som nødvendigvis forutsetter en samordnet intensjon fra minst to forskjellige økonomiske aktører. intensjon.

50I den foreliggende sak bør det bemerkes, slik Europakommisjonen også har uttalt, at i som det hovedsaken gjelder, ikke kan legges til grunn at to økonomiske aktører som i det vesentlige handler gjennom økonomiske aktører som i det vesentlige opptrer gjennom samme fysiske person for å treffe sine beslutninger, kan inngå "avtaler" seg imellom, for så vidt som det ikke synes å foreligge to ulike viljer som kan forenes. Det er imidlertid opp til den anmodende domstol å vurdere om det, gitt forholdet mellom J og K Reisen, er mulig at de kan inngå slike avtaler med sikte på å med sikte på å forvrenge konkurransen. Dersom dette ikke er tilfelle, kan den fakultative utelukkelsesgrunn utelukkelsesgrunnen i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) ikke få anvendelse på deres situasjon.

51I lys av ovenstående betraktninger er svaret på det første spørsmål at artikkel 57 nr. 4, første ledd bokstav d) i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, sammenholdt med artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25 tredje ledd, tolkes slik at den fakultative utelukkelsesgrunn fastsatt i nevnte artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) dekker tilfeller der det foreligger tilstrekkelige plausible indikasjoner for å konkludere med at økonomiske aktører har inngått en avtale som er forbudt forbudt i henhold til artikkel 101 TEUV, men er ikke begrenset til avtalene nevnt i den nevnt i sistnevnte artikkel. Det andre og tredje spørsmål

52Med sitt andre og tredje spørsmål, som må vurderes samlet, spør den anmodende domstol særlig om direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4, sammenholdt med artikkel 80 tredje ledd, artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25 må tolkes slik at artikkel 57 nr. 4, uttømmende regulerer de fakultative utelukkelsesgrunner, noe som forhindrer prinsippet om likebehandling fastsatt i direktiv 2014/25 artikkel 36 nr. 1 er til hinder for at den aktuelle kontrakten er tildelt økonomiske aktører som utgjør en økonomisk enhet, og hvis tilbud, selv om de tilbud, selv om de inngis separat, verken er selvstendige eller uavhengige.

53I en lignende sammenheng vedrørende direktiv 93/37 har EFTA-domstolen lagt til grunn at artikkel 24 nr. 1 i direktivet, som i likhet med artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 inneholdt en liste over fakultative utelukkelsesgrunner, må tolkes slik at denne bestemmelse uttømmende lister opp de grunner som grunner som kan begrunne utelukkelse av en leverandør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre av grunner som er basert på objektive forhold knyttet til vedkommendes faglige kvalifikasjoner. Bestemmelsen er derfor til hinder for at medlemsstatene eller de offentlige oppdragsgivere kan supplere listen i denne med andre utelukkelsesgrunner basert på kriterier knyttet til faglige kvalifikasjoner (dom av 16. desember 2008, Michaniki, C-213/07, EU:C:2008:731, avsnitt 43).

54På samme måte inneholder direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 en uttømmende liste over de fakultative utelukkelsesgrunner som kan begrunne utelukkelse av en økonomisk aktør fra deltakelse i en prosedyre av grunner som er basert på objektive faktorer knyttet til vedkommendes yrkeskvalifikasjoner og yrkesmessige kvalifikasjoner og vedrørende en interessekonflikt eller en konkurransevridning som kan oppstå oppstå som følge av hans eller hennes deltakelse i forberedelsen av anskaffelsesprosedyren. ECLI:EU:C:2022:689 11 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN

55I denne sammenheng er det faktum, som anført av den anmodende domstol, at nevnte bestemmelsen nå inneholder flere fakultative utelukkelsesgrunner enn de tidligere EU-direktivene om offentlige anskaffelser direktivene om offentlige anskaffelser, ikke kan ha noen som helst innflytelse på den uttømmende uttømmende karakteren av listen i nevnte bestemmelse. 56 Gitt arten av utelukkelsesgrunnene fastsatt i direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4 må det derfor legges til grunn at EU-lovgiver har valgt samme tilnærming med hensyn til de ulike utelukkelsesgrunner i EU-direktivene på området for offentlige anskaffelser, som offentlige kontrakter, som består, slik EFTA-domstolen fastslo i avsnitt 42 i dom av 16. desember 2008, Michaniki (C-213/07, EU:C:2008:731), å fastsette utelukkelsesgrunner utelukkende på grunnlag av en objektiv konstatering av faktiske forhold eller atferd fra den berørte entreprenørens side entreprenøren som er egnet til å svekke enten hans faglige kompetanse eller hans økonomiske eller finansielle økonomiske eller finansielle evne til å utføre de arbeidene som omfattes av den offentlige kontrakten han har han har inngitt tilbud på, eller, når det gjelder kontrakter som omfattes av direktiv 2014/24, kan skape en situasjon som i forbindelse med anskaffelsesprosedyren anskaffelsesprosedyren er gjenstand for en interessekonflikt eller konkurransevridning i den betydning nevnt i artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav e) eller artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav f) i nevnte direktiv, første ledd bokstav f).

57Det forhold at de fakultative utelukkelsesgrunner i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, som artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25 viser til, er uttømmende, er uttømmende, er imidlertid ikke til hinder for prinsippet om likebehandling fastsatt i artikkel 36 nr. 1 i nevnte direktiv, kan være til hinder for at den aktuelle kontrakt tildeles økonomiske aktører som utgjør en økonomisk enhet, og hvis tilbud, selv om økonomisk enhet, og hvis tilbud, selv om de er inngitt separat, verken er selvstendige eller uavhengige. uavhengige.

58En slik uttømmende liste utelukker derfor ikke at medlemsstatene kan opprettholde eller fastsette materielle regler som, på området offentlige anskaffelser, blant annet prinsippet om likebehandling og prinsippet om gjennomsiktighet, som er en forutsetning for at prinsippet om likebehandling og prinsippet om gjennomsiktighet, som er en forutsetning for dette, ettersom det påhviler oppdragsgivere i i enhver slik anskaffelsesprosedyre, og som danner grunnlaget for EU-direktivene prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter, forutsatt at forholdsmessighetsprinsippet overholdes (se analogisk dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 21, og av 8. februar 2018, Lloyd's of London, C-144/17, EU:C:2018:78, avsnitt 30). 59 Særlig gjelder prinsippet om likebehandling i artikkel 36 med hensyn til tilknyttede tilbydere, artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/25 bli brutt dersom det ble godtatt at disse tilbydere kunne inngi samordnede eller koordinerte tilbud, dvs. ikke-selvstendige eller uavhengige, som dermed kunne gi dem en urimelig fordel i forhold til de andre tilbyderne (se, analogt, dom av 17. mai 2018, Specializuotas transportas, C-531/16, EU:C:2018:324, avsnitt 29).

60I denne sammenheng krever overholdelse av forholdsmessighetsprinsippet at oppdragsgiver er forpliktet til å myndighet er forpliktet til å foreta en undersøkelse og vurdering av de faktiske omstendighetene for å fastslå om det eksisterende forhold mellom de to enheter har hatt særlig innvirkning på det respektive innholdet i tilbudene som er inngitt i den samme offentlige anskaffelsesprosedyren offentlig anskaffelsesprosedyre, er konstateringen av en slik påvirkning, uansett hvilken form den måtte ha tatt tilstrekkelig til å utelukke disse enhetene fra den aktuelle prosedyren (se, i denne retning, dom av 19. mai 2009 dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 32, og dom av 8. februar 2018, Lloyd's of London, C-144/17, EU:C:2018:78, avsnitt 38). 12 ECLI:EU:C:2022:689 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN 61 Konstateringen av at forbindelsene mellom tilbyderne hadde innflytelse på innholdet i tilbudene deres deres tilbud inngitt i forbindelse med samme prosedyre, er derfor tilstrekkelig til at oppdragsgiver ikke kan ta disse tilbudene i betraktning, ettersom slike tilbud må inngis helt selvstendige og uavhengige når de kommer fra tilknyttede tilbydere (se i denne retning dom 17. mai 2018, Specializuotas transportas, C-531/16, EU:C:2018:324, avsnitt 38).

62Disse betraktninger gjelder i enda større grad for tilbydere som ikke bare er sammenkoblet, men som utgjør en sammenkoblet, men som utgjør en økonomisk enhet.

63Dersom den anmodende domstol, etter den nødvendige undersøkelse og vurdering, kommer til den konklusjon at tilbudene i hovedsaken ikke er inngitt selvstendig og uavhengig, er artikkel 36 nr. 1 uavhengige, er direktiv 2014/25 artikkel 36 nr. 1 til hinder for at den aktuelle kontrakt kan tildeles den kontrakt kan tildeles de tilbydere som har inngitt slike tilbud.

64I lys av det ovenstående må svaret på det andre og tredje spørsmål bli at Direktiv 2014/24 artikkel 57 nr. 4, sammenholdt med direktiv 2014/25 artikkel 80 nr. 1 tredje ledd, må tolkes slik at 2014/25 må tolkes slik at artikkel 57 nr. 4 i nevnte direktiv uttømmende regulerer de fakultative utelukkelsesgrunner som kan begrunne utelukkelse av en økonomisk aktør fra deltakelse i en av grunner som er basert på objektive forhold knyttet til den økonomiske aktørens yrkeskvalifikasjoner og og faglige kvalifikasjoner og vedrørende enhver interessekonflikt eller konkurransevridning som kan oppstå som følge av hans deltakelse i anskaffelsesprosedyren. Ovennevnte artikkel 57 nr. 4 er ikke til hinder for prinsippet om likebehandling fastsatt i artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/25 fra å være til hinder for til hinder for at den aktuelle kontrakt tildeles økonomiske aktører som utgjør en økonomisk enhet enhet, og hvis tilbud, selv om de er inngitt separat, verken er selvstendige eller uavhengige. Saksomkostninger

65Ettersom denne sak for partene i hovedsaken er et ledd i den sak som verserer for den anmodende domstol, er det er det den anmodende domstol som skal treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Bortsett fra saksomkostningene for den saksomkostninger som er nevnt ovenfor, kan kostnader påløpt ved inngivelse av innlegg til EFTA-domstolen ikke kan ikke kreves dekket. På denne bakgrunn fastsetter EFTA-domstolen (Fjerde avdeling) følgende (1) Artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF, som endret ved kommisjonsdelegert forordning (EU) 2017/2365 av 18. desember 2017, sammenholdt med artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i europaparlaments- og artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester transport- og posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/2364 av 18. desember 2017, må tolkes slik at den fakultative utelukkelsesgrunn fastsatt i artikkel 57 nr. 4 første ledd, Artikkel 57 nr. 4 første ledd bokstav d) omfatter tilfeller der det foreligger tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at økonomiske aktører har inngått en avtale som er forbudt i henhold til ECLI:EU:C:2022:689 13 J. SCH. OMNIBUSUNTERNEHMEN OG K. REISEN TEUV artikkel 101, men er ikke begrenset til avtalene omhandlet i nevnte artikkel. nevnt i sistnevnte artikkel. (2) Artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24, som endret ved delegert forordning 2017/2365, sammenholdt med artikkel 80 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2014/25, som endret ved delegert forordning 2017/2364, må tolkes slik at at artikkel 57 nr. 4 uttømmende regulerer de fakultative utelukkelsesgrunner som kan begrunne utelukkelse av en økonomisk aktør fra deltakelse i en anskaffelsesprosedyre av grunner som er basert på objektive faktorer knyttet til hans faglige kvalifikasjoner og kvalifikasjoner og vedrørende en interessekonflikt eller konkurransevridning som kan oppstå kan oppstå som følge av hans deltakelse i anskaffelsesprosedyren. Den nevnte artikkel 57, at artikkel 57 nr. 4 imidlertid ikke er til hinder for prinsippet om likebehandling fastsatt i artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/25, som endret ved delegert forordning 2017/2364, kan være til hinder for tildelingen av den aktuelle kontrakten til økonomiske aktører som utgjør en økonomisk økonomisk enhet og hvis tilbud, selv om de er inngitt separat, verken er selvstendige selvstendige eller uavhengige. Underskrifter 14 ECLI:EU:C:2022:689