Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen er at oppdragsgiver som utgangspunkt må håndheve konkurransegrunnlagets klare og uttrykkelige krav likt overfor alle tilbydere. Når konkurransegrunnlaget krever at tilbudet skal inneholde en bestemt erklæring om fravær av utelukkelsesgrunner, og samtidig fastsetter avvisning ved manglende innlevering, er direktiv 2004/18 artikkel 45 og 2 ikke til hinder for at tilbyder avvises dersom erklæringen mangler ved tilbudsfristens utløp. Domstolen knytter dette til likebehandling og gjennomsiktighet: alle rimelig opplyste og normalt aktsomme tilbydere skal kunne forstå kravene på samme måte, og oppdragsgiver skal kunne kontrollere oppfyllelsen på objektivt grunnlag. Artikkel 51 om supplering og presisering kan ikke brukes til å åpne for ettersending av dokumentasjon når dette i realiteten ville avhjelpe en unnlatelse som etter konkurransegrunnlaget utløser avvisning. At tilbyderen senere kan dokumentere at personen feilaktig var omtalt som teknisk direktør, endrer ikke dette utgangspunktet.
Faktum
CEM Ambiente kunngjorde en konkurranse om overdragelse av papir og papp fra særskilt innsamling av husholdningsavfall for perioden 1. april 2011 til 31. mars 2014. En midlertidig sammenslutning bestående av Cartiera Dell'Adda og Cartiera di Cologno Monzese leverte tilbud. Tilbudet inneholdt ikke erklæring for Aldo Galbiati, som i tilbudet var angitt som teknisk direktør i ett av selskapene. Etter italiensk rett og konkurransegrunnlaget skulle det leveres erklæringer om at relevante personer ikke var omfattet av visse strafferettslige forhold, og konkurransegrunnlaget oppstilte avvisning ved mangler som ikke bare var rent formelle. Oppdragsgiver avviste sammenslutningen. Etterpå sendte selskapet inn erklæring om at Galbiati ikke var omfattet av utelukkelsesgrunnene, og anførte dessuten at han var feilaktig oppført som teknisk direktør og i realiteten bare var styremedlem uten representasjonsmyndighet. Tvisten gikk videre i italienske domstoler, som deretter forela tolkningsspørsmål for EU-domstolen.
Domstolens vurdering
Domstolen tok først stilling til om anmodningen kunne behandles. Den la til grunn at en lavere nasjonal domstol ikke avskjæres fra å forelegge spørsmål etter artikkel 267 TEUV selv om en høyere nasjonal domstol har avsagt en avgjørelse med rettskraft etter nasjonal rett. Det avgjørende var at den foreleggende retten mente at den nasjonale avgjørelsen kunne være i strid med EU-retten, og at spørsmålene fortsatt var relevante blant annet for erstatningskravet i hovedsaken.
I realiteten tok Domstolen utgangspunkt i at oppdragsgivere etter artikkel 2 i direktiv 2004/18 skal overholde likebehandling og opptre gjennomsiktig. Disse prinsippene krever at vilkår og framgangsmåte i konkurransen er klart, presist og utvetydig formulert, slik at alle rimelig opplyste og normalt aktsomme tilbydere kan forstå dem på samme måte, og slik at oppdragsgiver kan kontrollere om tilbudene oppfyller kravene. Når konkurransegrunnlaget uttrykkelig krevde at tilbudet skulle vedlegges den aktuelle erklæringen, og uttrykkelig knyttet avvisning til manglende oppfyllelse, måtte oppdragsgiver anvende dette likt.
Domstolen aksepterte derfor at manglende erklæring kunne lede til avvisning, selv om tilbyderen etter tilbudsfristens utløp oversendte en erklæring som viste at vedkommende person ikke var omfattet av utelukkelsesgrunnene, og selv om tilbyderen samtidig anførte at personen feilaktig var betegnet som teknisk direktør. Den sentrale vurderingen var ikke om det faktisk forelå en materiell utelukkelsesgrunn, men at den obligatoriske dokumentasjonen manglet ved fristens utløp etter konkurransegrunnlaget.
Videre fastslo Domstolen at artikkel 51 om supplering eller utdyping av dokumentasjon ikke kan forstås slik at oppdragsgiver kan tillate avhjelping av unnlatelser som etter konkurransegrunnlagets uttrykkelige bestemmelser skal føre til avvisning. Artikkel 51 åpner altså ikke for å reparere enhver mangel. Domstolen nevnte også at dersom kontrakten i stedet skulle klassifiseres som en tjenestekonsesjon, ville de grunnleggende traktatprinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet lede til samme resultat, forutsatt at kontrakten hadde klar grenseoverskridende interesse.
Konklusjon
EU-domstolen svarte at artikkel 45 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 2 samt likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsprinsippet, ikke er til hinder for å avvise en tilbyder som ikke har vedlagt en obligatorisk erklæring om en person som i tilbudet er angitt som teknisk direktør. Dette gjelder også når erklæringen sendes inn etter tilbudsfristen og det samtidig opplyses at vedkommende feilaktig var omtalt som teknisk direktør. Artikkel 51 gir ikke grunnlag for å rette en slik unnlatelse når konkurransegrunnlaget uttrykkelig knytter avvisning til manglende innlevering.
Praktisk betydning
Dommen understreker betydningen av klare krav i konkurransegrunnlaget og konsekvent håndheving av disse. For offentlige anskaffelser viser avgjørelsen at oppdragsgiver som utgangspunkt kan avvise ved manglende innlevering av obligatorisk dokumentasjon når krav og sanksjon er klart angitt. Samtidig avgrenser dommen adgangen til å bruke regler om ettersending, supplering eller avklaring: slike mekanismer kan ikke brukes til å reparere en unnlatelse som i realiteten innebærer at et obligatorisk dokument først leveres etter fristen. Avgjørelsen er derfor særlig relevant ved vurderingen av skillet mellom avklarbare formfeil og mangler som går til tilbudets eller forespørselens lovlige innhold ved fristens utløp.
Ofte stilte spørsmål
Kan en oppdragsgiver avvise et tilbud når en obligatorisk erklæring om utelukkelsesgrunner mangler ved tilbudsfristen?
Ja. Etter denne dommen er direktiv 2004/18 ikke til hinder for avvisning når konkurransegrunnlaget klart krever erklæringen og uttrykkelig angir avvisning som konsekvens ved manglende innlevering.
Gir artikkel 51 adgang til å ettersende en erklæring som helt manglet i tilbudet?
Ikke i den situasjonen dommen gjaldt. Domstolen uttalte at artikkel 51 ikke kan brukes til å avhjelpe en unnlatelse som etter konkurransegrunnlagets uttrykkelige bestemmelser skal føre til avvisning.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) 6. november 2014 "Offentlige anskaffelser – prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet – direktiv 2004/18/EF – Grunner for utelukkelse fra deltakelse – artikkel 45 – personlige forhold hos søkeren eller tilbyderen personlige forhold hos søkeren eller tilbyderen – obligatorisk erklæring vedrørende en person som er angitt som "teknisk teknisk direktør" – unnlatelse av å avgi erklæringen i anbudet – utelukkelse fra konkurransen uten mulighet for å rette opp denne unnlatelsen" I sak C-42/13, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
etter artikkel 267 TEUV fra Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (Italia) ved
avgjørelse
av 5. desember 2012, mottatt ved Domstolen den mottatt ved EFTA-domstolen den 28. januar 2013, i saken: Cartier Dell'Adda SpA v CEM Ambiente SpA, Domstolen DOMSTOLEN (Tiende avdeling) sammensatt av avdelingsleder C. Vajda (refererende dommer), samt dommerne E. Juhász og D. Šváby Šváby, dommere Generaladvokat: Cruz Villalón L. Carrasco Marco, administrasjonssjef, for justitiesekretæren, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 15. mai 2014 etter å ha hørt innlegget fra Cartiera dell'Adda SpA: – Cartiera dell'Adda SpA, representert ved avvocato S. Soncini – CEM Ambiente SpA, representert ved advokatene E. Robaldo, P. Ferraris og F. Caliandro – Den italienske regjering, ved G. Palmieri, som partsrepresentant, bistått av S. Varone, avvocato dello Stato Varone – Europakommisjonen, ved L. Pignataro-Nolin og A. Tokár, som partsrepresentanter, * Sakens språk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2014:2345 1 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA har EFTA-domstolen, etter å ha hørt generaladvokaten, besluttet at det ikke er nødvendig å treffe
avgjørelse
uten at dette berører utfallet av saken, har avsagt følgende dom Domstolen Denne foreleggelse om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 45 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vare- og tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114), som endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1177/2009 av 30. november 2009 (EUT 2009 L 314, s. 64, heretter "direktiv 2004/18"). Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Cartiera dell'Adda SpA ("Cartiera dell'Adda "Cartiera dell'Adda") og CEM Ambiente SpA ("CEM Ambiente") om en beslutning truffet av sistnevnte i egenskap av oppdragsgiver. sistnevnte i egenskap av oppdragsgiver om å utelukke den midlertidige sammenslutningen av foretak det midlertidige fellesforetaket under stiftelse ("MV") dannet av Cartiera dell'Adda og Cartiera di Cologno Monzese SpA ("CCM"), sistnevnte selskap opptrer som representant for MV, fra en utvelgelsesprosedyre på grunn av manglende inngivelse av en erklæring i forbindelse med MVs tilbud om en erklæring vedrørende den personen som var angitt som CCMs tekniske direktør. teknisk direktør. Rettslige bestemmelser EU-retten Direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 2 bokstav d definerer begrepet "offentlige tjenestekontrakter" i direktivet som andre offentlige kontrakter enn offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter varekontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II til direktivet. Punkt 16 i vedlegg II A i direktivet nevner "Kloakk og avfallshåndtering: renovasjon og lignende tjenester". Artikkel 2 i direktiv 2004/18, med tittelen "Prinsipper for tildeling av kontrakter", fastsetter følgende "Oppdragsgivere skal respektere prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av av økonomiske aktører og skal opptre på en gjennomsiktig måte." Artikkel 45 i direktivet, med overskriften "Anbudssøkerens eller tilbyderens personlige situasjon", fastsetter følgende i nr. 1 og 3 "1. Enhver søker eller tilbyder skal utelukkes fra å delta i en anskaffelsesprosedyre dersom har vært gjenstand for en rettskraftig dom som oppdragsgiveren er kjent med av en eller flere av følgende grunner en eller flere av følgende grunner: [...] Medlemsstatene skal på grunnlag av sin nasjonale lovgivning og i samsvar med fellesskapsretten fastsette samsvar med fellesskapsretten, fastsette nærmere regler for anvendelsen av dette ledd. De kan fastsette unntak fra forpliktelsen fastsatt i første ledd om tvingende allmenne hensyn. 2 ECLI:EU:C:2014:2345 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA Ved anvendelsen av dette ledd skal oppdragsgivere, dersom det er hensiktsmessig anbudssøkere eller tilbydere til å fremlegge bevisene nevnt i nr. 3, der det er relevant, og dersom de er i tvil om søkernes/tilbydernes personlige situasjon, kan de henvende seg til vedkommende myndigheter for å innhente alle opplysninger de anser som nødvendige om disse kandidatenes eller personlige forhold til disse kandidatene eller tilbyderne som de anser som nødvendige. Dersom opplysningene gjelder en anbudssøker eller anbudsgiver anbudsgiver som er etablert i et annet land enn oppdragsgiverens land, kan oppdragsgiveren oppdragsgiveren, kan oppdragsgiveren be om samarbeid med de kompetente myndighetene. Avhengig av nasjonal lovgivning i den medlemsstat der søkerne eller tilbyderne er etablert, kan slike slike anmodninger gjelde juridiske personer og/eller fysiske personer, herunder, der det er relevant bedriftsledere eller andre personer med beslutnings- eller kontrollbeføyelser i et foretak som er har fullmakt til å representere, treffe beslutninger vedrørende eller kontrollere søkeren eller tilbyderen. tilbyderen. [...] 3. Oppdragsgivere skal anerkjenne som tilstrekkelig bevis at den økonomiske aktøren ikke ikke befinner seg i noen av situasjonene nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a), b), c), e) og f) (a) i tilfellene nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a), b) og c), fremleggelse av et strafferegister eller et tilsvarende dokument utstedt av en kompetent rettslig eller administrativ myndighet i opprinnelseslandet eller et senere eller et senere oppholdsland, som bekrefter at disse kravene er oppfylt [...] Dersom dokumentene eller attestene ikke er utstedt av det berørte landet eller ikke dekker alle kravene nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a), b) eller c), kan de erstattes av en erklæring under ed eller, i de medlemsstater der edsavleggelse ikke praktiseres, av en høytidelig erklæring avgitt av den berørte personen for en kompetent rettslig eller administrativ myndighet, en notarius publicus eller en kompetent yrkesorganisasjon i hjemstaten eller yrkesorganisasjon i hjemlandet eller et senere bostedsland." Direktivets artikkel 51, med overskriften "Ytterligere dokumenter og opplysninger", bestemmer "Oppdragsgiveren kan be de økonomiske aktørene om å supplere eller utdype dokumentasjonen dokumentasjon som er fremlagt i henhold til artikkel 45 til 50." Italiensk lovgivning Artikkel 38 nr. 1 og 2 i lovdekret nr. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE (lovdekret nr. 163 om innføring av lov om offentlige bygge- og lov om offentlige bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter og varekontrakter for gjennomføring av gjennomføring av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF) av 12. april 2006 (det generelle tillegget til GURI nr. 100 av 2. mai 2006, heretter "lovdekret nr. 163/2006") lyder som følger: "1. Personer skal utelukkes fra å delta i prosedyrene for tildeling av offentlige konsesjoner og offentlige bygge- og anleggskontrakter, varekontrakter og tjenestekontrakter, og kan ikke tildeles underkontrakter eller bli tildelt underentrepriser eller inngå kontrakter i forbindelse med disse kontraktene dersom de: [...] ECLI:EU:C:2014:2345 3 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA (b) er gjenstand for en verserende sak som gjelder en av de forebyggende tiltakene fastsatt i artikkel 3 i lov nr. 1423 av 27. desember 1956 eller en av nektelsesgrunnene fastsatt i artikkel 10 i lov nr. 575 av 31. mai 1965; utelukkelsen og forbudet skal gjelde hvis den pågående saksbehandlingen gjelder innehaveren eller den tekniske direktøren når det gjelder en personlig drevet virksomhet [...]; [...]. (c) har fått en rettskraftig dom, har vært gjenstand for en forenklet prosedyre som er blitt ugjenkallelig, eller har mottatt en dom som pålegger en straff etter begjæring fra en part i henhold til Straffeprosesslovens artikkel 444 for alvorlige lovbrudd mot staten eller fellesskapet, som påvirker hans yrkesmessige integritet; en rettskraftig dom som følge av ett eller flere flere lovbrudd bestående av deltakelse i en kriminell organisasjon, korrupsjon, bedrageri hvitvasking av penger som definert i fellesskapsrettsaktene nevnt i artikkel 45 nr. 1 i direktiv 2004/18/EF, skal under alle omstendigheter utgjøre utelukkelsesgrunn; utelukkelsen og Utelukkelsen og forbudet skal gjelde dersom dommen eller kjennelsen er avsagt mot: innehaveren eller den tekniske styremedlemmet, når det gjelder et personlig ledet selskap [...]. [...] 2. Kandidaten eller tilbyderen må bevise at han oppfyller kravene ved å fremlegge en kompensasjonserklæring i samsvar med bestemmelsene i de konsoliderte versjonene av nasjonale lover og lover og andre rettslige bestemmelser om administrative dokumenter som nevnt i dekret nr. 445 av republikkens president av 28. desember 2000, og skal i denne erklæringen angi alle de straffedommer som er avsagt mot ham, også de som ikke er oppført i strafferegisteret [...]" Artikkel 46 nr. 1 i lovdekret nr. 163/2006 fastsetter følgende "Oppdragsgivere skal, innen de frister som er fastsatt i artikkel 38 til 45, der det er hensiktsmessig tilbyderne til å supplere eller klargjøre innholdet i attester, dokumenter eller erklæringer. erklæringer." Tvisten i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål Det fremgår av foreleggelsesbeslutningen at CEM Ambiente i en kunngjøring av en offentlig kontrakt kunngjorde en anbudskonkurranse for inngåelse av en kontrakt om overdragelse av papir og papp fra papir og papp fra separat innsamling av fast husholdningsavfall for perioden fra 1. april 2011 til 31. mars 2014. Kontrakten skulle tildeles den tilbyderen som tilbød seg å betale den høyeste prisen for å avhende de angitte mengdene av disse materialene i samsvar med de modaliteter som er spesifisert i spesifisert i anbudsspesifikasjonene for den aktuelle anbudskonkurransen. Det skal bemerkes at disse anbudsspesifikasjonene, som er vedlagt saksdokumentene, ikke ble for EFTA-domstolen, i artikkel 8 oppstiller en rekke grunnlag for utelukkelse fra deltakelse i anbudskonkurransen. Ett av disse vilkårene er at dokumentene og/eller erklæringene som skal bevise at at de generelle og spesifikke kravene er oppfylt, med unntak av de tilfeller av med unntak av rent formelle uregelmessigheter som kan rettes opp, og som ikke er avgjørende for evalueringen av anbudet, må ikke være ufullstendige eller irregulære. Ved beslutning av 21. desember 2010 ble CEM Ambiente MV utelukket fra konkurransen. med den begrunnelse at tilbudet fra denne sammenslutningen ikke inneholdt en erklæring om Aldo Galbiati, som var oppført som teknisk direktør i CCM, ikke inneholdt en erklæring som viste at at det ikke verserte noen straffesak mot ham, eller at han var rettskraftig dømt, i henhold til artikkel dom, som fastsatt i artikkel 38 i lovdekret nr. 163/2006. Siden den eneste andre anbyderen også var blitt utelukket fra den samme utvelgelsesprosedyren, erklærte CEM Ambiente denne prosedyren prosedyren for mislykket og åpnet en ny anbudskonkurranse. 4 ECLI:EU:C:2014:2345 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA Etter å ha fått kjennskap til beslutningen om å utelukke MV fra utvelgelsesprosedyren, ble sendte CCM CEM Ambiente en uttalelse der det ble presisert at Aldo Galbiati ikke var omfattet av noen av noen av de utelukkelsesgrunnene som er angitt i denne artikkelen. Deretter opplyste selskapet også også at sistnevnte ved en feil hadde blitt oppført som teknisk direktør, ettersom han kun var medlem av styret i CCM uten noen fullmakt til å representere selskapet. Følgelig var det ikke nødvendig med noen erklæring for Aldo Galbiati i henhold til artikkel 38 i lovdekret nr. 163/2006. Siden CEM Ambiente ikke besvarte disse henvendelsene, anla Cartiera dell'Adda og CCM sak for den anmodende domstol med påstand om annullering av beslutningen om å utelukke MV fra den første MV ble utelukket fra den første anbudskonkurransen, og om opphevelse av kunngjøringen om innledning av en ny konkurranse. ny prosedyre. Ved dom av 25. mai 2011 ga den anmodende domstol MV medhold i disse krav, men avviste imidlertid kravet om å bli tildelt kontrakten. Den 23. juni 2011 anket CEM Ambiente denne dom inn for Consiglio di Stato. Dagen etter anla Cartiera dell'Adda sak for den anmodende domstol med krav om fullbyrdelse av dommen. fullbyrdelse av dommen. Ved dom av 31. mars 2012 tok Consiglio di Stato CEM Ambientes begjæring til følge, og la til grunn at at manglende fremleggelse av en erklæring som den omtvistede må føre til utelukkelse av utelukkelse av tilbyderen fra utvelgelsesprosedyren, i det minste når, som i den foreliggende sak, en lex specialis i den foreliggende sak, straffer en slik unnlatelse av å fremlegge en erklæring med utelukkelse fra denne prosedyren. Den fant at den aktuelle prosedyren ikke gjaldt en plikt til å supplere eller eller rette et dokument som er ufullstendig eller på annen måte mangelfullt, men bare gjaldt en unnlatelse av å gjaldt en unnlatelse av å avgi en obligatorisk erklæring. Den 26. juni 2012 innga Cartiera dell'Adda, i forbindelse med prosedyren for begjæringen om Cartiera dell'Adda inn et prosesskriv for den anmodende domstol, der Cartiera dell'Adda for det første gjorde gjeldende at dommen avsagt av Consiglio di Consiglio di Statos dom var i strid med artikkel 45 i direktiv 2004/18, og anmodet EFTA-domstolen om å avgi en prejudisiell
avgjørelse
. Ved kjennelse av 28. juni 2012 fant den anmodende domstol at det også forelå også anlagt et erstatningssøksmål på vegne av søkeren, på grunnlag av den forsinkede fullbyrdelsen av sin dom av 25. mai 2011, besluttet den anmodende domstol at saksbehandlingen skulle fortsette etter den ordinære prosedyre. Erstatningsbeløpet som Cartiera dell'Adda har krevd, overstiger 9 millioner euro. EUR 9 MILLIONER. Nærmere bestemt spør den anmodende domstol om EU-retten er til hinder for en tolkning av en nasjonal bestemmelse som har til formål å gjennomføre direktiv 2004/18 artikkel 45, som som pålegger oppdragsgiver å utelukke en tilbyder som i sin forespørsel om å delta i konkurransen unnlater å angi at en person som er identifisert som tilbyderens tekniske direktør ikke er gjenstand for saksbehandling eller dom i henhold til denne nasjonale bestemmelsen, selv om denne tilbyderen er i stand til å påvise, for det første, at tittelen teknisk direktør var blitt feilaktig ble tildelt den, og for det andre at den uansett oppfylte vilkårene for innlevering av vilkårene for å inngi den påkrevde erklæringen. Videre uttalte den anmodende domstol i forbindelse med foreleggelsesbeslutningen at den mulighet, fastsatt i lovdekret nr. 163/2006 artikkel 46, for den offentlige oppdragsgiver til under prosedyren å be om de opplysninger eller den utfylling som den anser nødvendig, kun er bare gjelder i de tilfellene som er begrenset til denne bestemmelsen, slik at oppdragsgiveren ikke står fritt til å ta prosessuelle skritt for å avklare saken i tilfeller der ingen det ikke er inngitt noen erklæring. ECLI:EU:C:2014:2345 5 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA Videre viste den anmodende domstol, blant annet under henvisning til dommene i Kühne & Heintz (C-453/00, EU:C:2004:17), Kapferer (C-234/04, EU:C:2006:178), Kempter (C-2/06, EU:C:2008:78) og Fallimento Olimpiclub (C-2/08, EU:C:2009:506) hevdet at en nasjonal rettskraftig dom, som den fra Consiglio di Stato av 31. mars Consiglio di Stato av 31. mars 2012, ikke kan anvendes dersom den er i strid med EU-retten. Det følger imidlertid imidlertid av EU-domstolens rettspraksis at kontrollen av vilkårene for deltakelse i prosedyrer må knytte seg til innholdet – det vil si at det må kontrolleres om vilkårene vilkårene er oppfylt – og ikke bare om de administrative dokumentene i tilbudene som er inngitt innen inngitt innen fristen er formelt korrekte. Den anmodende domstol vurderer følgelig spørsmålet om artikkel 38 nr. 1 bokstav b) og c) i lovdekret nr. 163/2006 er forenlig med artikkel 45 i direktiv 2004/
18Under disse omstendigheter har Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia besluttet å utsette saken. Tribunale ammistrativo regionale per la Lombardia har besluttet å utsette saken og forelegger EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Er [EU-retten] til hinder for en tolkning som innebærer at oppdragsgiver, i et tilfelle der et foretak som deltar i en anbudskonkurranse, i selve forespørselen om å delta, har unnlatt å angi i forespørselen om å delta at en teknisk direktør i dette foretak ikke er gjenstand for en prosedyre, eller er dømt i henhold til artikkel 38 nr. 1 bokstav b) og c) i lovdekret nr. 163/2006, skal beslutte å utelukke foretaket, selv om det er behørig godtgjort at begrepet "teknisk direktør" ble brukt i en rent materiell feil? 2. Er [EU-]retten til hinder for en tolkning som innebærer at oppdragsgiver, i et tilfelle hvor et foretak som deltar i en anskaffelsesprosedyre, har fremlagt relevante og hensiktsmessige bevis at de personer som det skal avgis erklæringer om i henhold til artikkel 38 artikkel 38 nr. 1 bokstav b) og c) [i lovdekret nr. 163/2006] ikke er gjenstand for rettsforfølgelse eller har blitt dømt i henhold til denne bestemmelsen, skal beslutte å utelukke foretaket som følge av at det ikke har overholdt en bestemmelse i lex specialis som den offentlige anskaffelsesprosedyren ble innledet?" Ved kjennelse av Domstolens president av 18. juli 2013 ble begjæringen fra den anmodende om å underkaste den foreliggende sak den hurtigprosedyre som er fastsatt i artikkel 105 nr. 1 i Domstolens Domstolens prosessreglement, ble avslått. De forelagte prejudisielle spørsmål Opptak til realitetsbehandling CEM Ambiente og den italienske regjering gjør gjeldende at foreleggelsen om prejudisiell
avgjørelse
er fremsatt i forbindelse med et søksmål om fullbyrdelse av en dom avsagt av den nasjonale domstol – og et søksmål om erstatning for forsinket fullbyrdelse av denne dom – som imidlertid ble endret ved Consiglio di Statos dom av 31. mars 2012, som er rettskraftig avgjort, slik at lovligheten av beslutningen om å utelukke MV fra den aktuelle utvelgelsesprosedyre utvelgelsesprosedyren det er tale om, ikke lenger kan trekkes i tvil av den anmodende domstol under behandlingen av de aktuelle saker. De konkluderer med at de forelagte spørsmål er av hypotetisk karakter og derfor må avvises som utillatelige. De berørte anfører også at de forelagte spørsmål er basert på faktiske forhold. som er forskjellige fra dem Consiglio di Stato kom til i sin dom av 31. mars 2012. 31. mars 2012. Det faktum som det første spørsmål er basert på, nemlig at Aldo Galbiatis tildeling av tittelen teknisk direktør var en materiell feil, ble ikke fastslått av sistnevnte domstol. Den sistnevnte domstol. Når det gjelder det andre spørsmål, har den anmodende domstol ikke erkjent at de bevisene som den anmodende domstol viste til, ble fremlagt etter fristen. 6 ECLI:EU:C:2014:2345 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA Videre er den italienske regjering av den oppfatning at de forelagte spørsmål ikke gjelder en tolkning av EU-retten, men en undersøkelse av de faktiske forhold i hovedsaken. Det er nødvendig å må undersøkes om vilkårene for å rette et ufullstendig dokument var oppfylt, noe Consiglio di Stato var oppfylt, noe Consiglio di Stato utelukket. I denne sammenheng skal det for det første bemerkes at det er fast rettspraksis at TEUV artikkel 267 gir Consiglio di Stato adgang til å nasjonale domstoler en meget vid adgang til å forelegge spørsmål for Domstolen dersom de anser at en sak reiser spørsmål om tolkningen eller gyldigheten av EU-rettslige bestemmelser som er relevante for løsningen av relevant for løsningen av tvisten de har til behandling. De nasjonale domstolene står også fritt til å utøve denne adgangen på ethvert stadium av saksbehandlingen som de finner hensiktsmessig (dom i Bericap Záródástechnikai, C-180/11, EU:C:2012:717, avsnitt 53 og den rettspraksis som det vises til der). EFTA-domstolen har derfor konkludert med at en bestemmelse i nasjonal rett som innebærer at domstoler som ikke tar i siste instans er bundet av den høyere domstols avgjørelser, ikke kan frata disse domstoler retten til å forelegge den tolkningsspørsmål vedrørende de deler av EU-retten som har tilknytning til disse dommene. Domstolen la til grunn at den domstol som ikke dømmer i siste instans, må hvis den mener at den rettslige vurderingen fra den høyere domstolen kan føre til at det avsies en dom som er i strid med dom i strid med EU-retten, å forelegge tvilsspørsmålene for EU-domstolen (jf. Elchinov, C-173/09, EU:C:2010:581, avsnitt 25 og 27, og Interedil, C-396/09, EU:C:2011:671, avsnitt 35). Det følger av dette at Consiglio di Stato-dommen av 31. mars 2012, selv om den etter nasjonal rett rett, ikke er til hinder for at den anmodende domstol kan forelegge prejudisielle spørsmål for EFTA-domstolen dersom den anser at den aktuelle dom kan være i strid med EU-retten. For det andre, når det gjelder de forelagte spørsmåls påståtte hypotetiske karakter, må det bemerkes at presumsjonen om at de spørsmål om tolkning av EU-retten som den nasjonale domstol har forelagt om av den nasjonale domstol på det rettslige og faktiske grunnlag som den har lagt til grunn innenfor sitt kompetanseområde, og som det ikke er opp til Domstolen å kontrollere riktigheten av, er relevante. Domstolen kan bare avslå en anmodning fra en nasjonal domstol en anmodning fra en nasjonal domstol bare dersom det er klart at den ønskede tolkningen av EU-retten ikke har noen forbindelse med hovedsakens innhold eller gjenstand, dersom problemet er av hypotetisk hypotetisk karakter, eller dersom EFTA-domstolen ikke har de faktiske og rettslige opplysninger som er nødvendige faktiske og rettslige opplysninger for å kunne gi et faktisk korrekt svar på de forelagte spørsmål (se blant annet Genil 48 Genil 48 og Comercial Hostelera de Grandes Vinos, C-604/11, EU:C:2013:344, avsnitt 26). I den foreliggende sak kan de forelagte spørsmål ikke karakteriseres som hypotetiske. De er reist i forbindelse med en sak der Cartiera dell'Adda blant annet krever erstatning for forsinket fullbyrdelse av dommen fra for forsinket fullbyrdelse av den anmodende domstols dom av 25. mai 2011, der CEM Ambientes beslutning om å utelukke MV fra Ambiente utelukket MV fra utvelgelsesprosedyren i hovedsaken. Det derfor ikke at disse spørsmål, som gjelder forenligheten med EU-retten av en slik beslutning om utelukkelse, er irrelevante. med EU-retten, er irrelevante for avgjørelsen av hovedsaken. Videre, til tross for dommen fra Consiglio di Consiglio di Statos dom av 31. mars 2012, kan det ikke på forhånd konkluderes med at tvisten blitt uten formål. For det tredje, med hensyn til de påståtte unøyaktigheter og utelatelser i fremstillingen av hovedsaken faktum i hovedsaken, er det tilstrekkelig, slik det også fremgår av avsnitt 29 i den foreliggende dom, å at det er den nasjonale domstol alene som skal fastsette de faktiske forhold i tvisten, som ga opphav til de forelagte spørsmål, og det tilkommer ikke EFTA-domstolen å kommentere den vurdering som denne domstol har foretatt i så henseende (se, i denne retning, dom i van Delft m.fl, C-345/09, EU:C:2010:610, avsnitt 114). ECLI:EU:C:2014:2345 7 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA For det fjerde følger det av selve ordlyden i de forelagte spørsmål at den anmodende domstol har anmodet Domstolen om ikke å foreta en undersøkelse av de faktiske forhold, men en tolkning tolkning av EU-retten som vil være nyttig for Domstolen når den skal avgjøre tvisten den har til behandling, som er blitt forelagt for den. Det følger av det ovenstående at de forelagte prejudisielle spørsmål kan tas opp til behandling. Sakens realitet Innledningsvis skal det først bemerkes at selv om den anmodende domstol ikke nevner artikkel 45 i direktiv 2004/18 i sine spørsmål, fremgår det av selve foreleggelsesbeslutningen, og særlig av de forelagte spørsmål. det fremgår av selve foreleggelsesbeslutningen, og særlig av det innledende avsnitt i de forelagte spørsmål, at EFTA-domstolen reiste spørsmål om samsvaret mellom artikkel 38 nr. 1 bokstav b) og c) i lovdekret nr. 163/2006 med artikkel
45For det andre er det bare det andre spørsmål som viser til det faktum at en økonomisk aktør ikke er en økonomisk aktør som deltar i en anskaffelsesprosedyre, ikke overholder en bestemmelse i konkurransegrunnlaget, som for eksempel kunngjøringen og konkurransegrunnlaget for den anskaffelsesprosedyre hovedsaken gjelder. anskaffelsesprosedyren som hovedsaken gjelder. Utelukkelsesgrunnen som er nevnt i de to spørsmål, er imidlertid den samme, og og, som det fremgår av avsnitt 10 i denne dom, fremgår av artikkel 8 i konkurransegrunnlaget. Det må derfor legges til grunn at den anmodende domstols spørsmål, som skal vurderes samlet, må besvares bekreftende, nærmere bestemt om direktiv 2004/18 artikkel 45 må tolkes slik at den er til hinder for å utelukke en økonomisk til hinder for å utelukke en økonomisk aktør fra en anskaffelsesprosedyre med den begrunnelse at denne ikke har overholdt plikten, fastsatt i konkurransegrunnlaget, til å vedlegge sitt tilbud en erklæring om at den person som er angitt i erklæring om at den personen som i tilbudet er angitt som teknisk direktør for den økonomiske aktøren ikke er gjenstand for straffeforfølgelse eller straffedom, ellers vil operatøren bli utelukkes fra konkurransen dersom den økonomiske aktøren på et tidspunkt etter tilbudsfristens utløp tilbudet er sendt til oppdragsgiveren med en erklæring om at tittelen teknisk direktør ved en feil ble tildelt denne personen. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt den aktuelle kontrakten faller inn under virkeområdet til direktiv 2004/18, la Europakommisjonen under høringen til grunn at kontrakten utgjør en offentlig tjenestekontrakt etter direktivet artikkel 1 nr. 2 bokstav d), som nærmere bestemt dekkes av direktivets vedlegg II A nr. 16. CEM Ambiente er derimot av den oppfatning at den aktuelle kontrakt er en kontrakt om kjøp og levering av salg av løsøregjenstander som gjenstand, eller, med tanke på avfallshåndteringsforpliktelsen knyttet til kontrakten knyttet til kontrakten, kan det høyst være tale om en tjenestekonsesjonskontrakt. Følgelig faller kontrakten uansett ikke falle inn under virkeområdet til direktiv 2004/
18For det første, for det tilfelle at kontrakten hovedsaken gjelder, faller inn under virkeområdet for direktiv 2004/18, noe det er opp til den anmodende domstol å avgjøre, Artikkel 45 nr. 1 og 2 i nevnte direktiv oppstiller en rekke grunnlag for utelukkelse av en tilbyder Utelukkelse av en tilbyder som er knyttet til vedkommendes personlige forhold. I nr. 3 i samme artikkel er det angitt hvilke typer dokumenter som oppdragsgivere er forpliktet til å godta som tilstrekkelig bevis for at at tilbyderen ikke er omfattet av tilfellene nevnt i nr. 1 og 2, med unntak av situasjonene nevnt i situasjoner som nevnt i samme nr. 2 bokstav d) og g). Det fremgår ikke av beslutningen om å henvise at forenlighet med bestemmelsene i direktiv 2004/18 utelukkelsesgrunnene oppført i lovdekret nr. 163/2006 artikkel 38 nr. 1 bokstav b) og c), og plikten til å fremlegge en "erstatningserklæring" i henhold til artikkel 38 nr. 2 i lovdekret nr. 163/2006 i forbindelse med tvisten i hovedsaken. Avgjørelsen gjør heller ikke gjeldende at utelukkelsen av en tilbyder fra Utelukkelse av en tilbyder fra anbudskonkurransen som følge av at denne tilbyder ikke har overholdt nevnte 8 ECLI:EU:C:2014:2345 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA forpliktelsen, er i seg selv i strid med nevnte direktiv. Derimot har den anmodende domstol reist tvil om om den omstendighet at det ikke var mulig for den aktuelle tilbyder, etter inngivelsen av sitt tilbud, å at tilbudet ikke var ledsaget av en slik erklæring, enten ved å sende ved å sende denne til anbyderen eller ved å påvise at tittelen teknisk direktør har blitt direktør ved en feil ble tillagt vedkommende person, er forenlig med EU-retten. I denne sammenheng er det ikke omtvistet at det fremgår av de kontraktsdokumenter hovedsaken gjelder for det første at "erstatningserklæringen" nevnt i lovdekret nr. 163/2006 artikkel 38 om den person som var utpekt den person som er utpekt som teknisk direktør for den berørte økonomiske aktøren, må må vedlegges anbudet som inngis av den økonomiske aktøren, ellers vil denne aktøren bli utelukket fra konkurransen. at det bare var mulig å rette opp uregelmessigheter i ettertid som er rent formelle og ikke avgjørende for formelle og ikke avgjørende for evalueringen av anbudet. Domstolen har imidlertid allerede slått fast at det påhviler oppdragsgiveren å strengt kriterier som den selv har fastsatt, slik at den er forpliktet til å utelukke en økonomisk aktør fra anbudskonkurransen økonomisk aktør som ikke har levert et dokument eller en opplysning som var påkrevd, ellers den økonomiske aktøren ellers ville bli utelukket fra konkurransen (se dom Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 40). Denne strenge forpliktelse som påhviler offentlige oppdragsgivere, faller inn under prinsippet om likebehandling og den forpliktelse til åpenhet som følger av dette, og som de er sistnevnte er underlagt etter direktiv 2004/18 artikkel
2For det første følger det av prinsippet om likebehandling at tilbyderne må gis like muligheter i ved utarbeidelsen av tilbudene, noe som innebærer at de samme vilkårene må gjelde for alle tilbydere. tilbydere. For det andre skal gjennomsiktighetskravet sikre at det ikke er risiko for favorisering favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgiverens side. Dette betyr at alle vilkår og bestemmelser og bestemmelser knyttet til tildelingsprosedyren må formuleres klart, presist og utvetydig i kunngjøringen eller i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, for det første slik at alle rimelig velinformerte og velinformerte og rimelig aktsomme tilbydere kan forstå det nøyaktige innholdet og tolke dem og tolke dem på samme måte, og for det andre slik at oppdragsgiveren kan kontrollere om tilbydernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten (jf. i denne retning dom Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 108-111). Det følger av dette at under omstendigheter som de i hovedsaken omtvistede, vil direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 2, ikke er til hinder for utelukkelse av en tilbyder på grunn av Utelukkelse av en tilbyder med den begrunnelse at denne i sitt tilbud ikke har inntatt en erklæring om skadesløsholdelse for den person som er angitt som teknisk direktør i tilbudet. I den utstrekning oppdragsgiveren anser at unnlatelsen ikke utgjør en ren formell feil, gir bestemmelsen ikke tilbyderen mulighet til å tilbyderen på noen som helst måte å rette opp denne utelatelsen i ettertid, etter utløpet av den fristen som er fastsatt for inngivelse av tilbud. Videre er artikkel 51 i det aktuelle direktiv, som fastsetter at den offentlige oppdragsgiver kan oppfordre til å supplere eller utdype de attester og dokumenter som er inngitt i samsvar med artikkel 45-50 i Artikkel 45-50 i nevnte direktiv kan under slike omstendigheter ikke tolkes slik at oppdragsgiver kan tillate oppdragsgiver kan tillate retting av mangler som i henhold til de uttrykkelige som i henhold til de uttrykkelige bestemmelser i konkurransegrunnlaget må føre til utelukkelse fra denne prosedyre. For det andre, dersom den aktuelle prosedyre utgjør en tjenestekonsesjon, skal det bemerkes at selv om tjenestekonsesjoner på tidspunktet for saksforholdet i hovedsaken ikke ikke var omfattet av noen av direktivene vedtatt av EU-lovgiver for å regulere offentlige kontrakter, offentlige for regulering av offentlige kontrakter, må offentlige myndigheter som inngår slike kontrakter, overholde de grunnleggende kontrakter må overholde de grunnleggende regler i TEUV, særlig prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet (se prinsippet om gjennomsiktighet (se i denne forbindelse dommene Parking Brixen, C-458/03, EU:C:2005:605, ECLI:EU:C:2014:2345 9 DOMAF6.11.2014–SAGC-42/13 CARTIERADELL'ADDA avsnitt 46-49, og Wall, C-91/08, EU:C:2010:182, avsnitt 33), dersom den aktuelle tjenestekonsesjonen tjenestekonsesjonen har en viss grenseoverskridende interesse, særlig med tanke på dens omfang og oppfyllelsessted (se omfang og oppfyllelsessted (se i denne retning Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., C-159/11, EU:C:2012:817, avsnitt 23 og den rettspraksis som det vises til der). I den utstrekning den aktuelle kontrakt utgjør en slik interesse, som det er for den anmodende domstol, vil likebehandlingsprinsippet og plikten til gjennomsiktighet likebehandlingsprinsippet og den forpliktelse til åpenhet som følger av dette, slik det fremgår av avsnitt 42 og 44 i den foreliggende dom, pålegger den oppdragsgiver å overholde de kriterier som den selv har fastsatt, slik at den er forpliktet til å er forpliktet til å utelukke fra konkurransen en økonomisk aktør som ikke har innlevert et dokument eller eller opplysninger som kreves i konkurransegrunnlaget, ellers ville den økonomiske aktøren bli utelukket fra konkurransen. utelukket fra anbudskonkurransen. Under disse omstendigheter må det legges til grunn at utelukkelsen av en tilbyder som Cartiera dell'Adda fra en anbudskonkurranse som den hovedsaken gjelder, er i samsvar med prinsippet om likebehandling og plikten til åpenhet som prinsippet om likebehandling og plikten til åpenhet som grunnleggende regler i TEUV. I lys av det ovenstående må svaret på de forelagte spørsmål være at direktiv artikkel 45 2004/18, sammenholdt med artikkel 2 i nevnte direktiv og prinsippene om likebehandling og skal tolkes slik at den ikke er til hinder for å utelukke en økonomisk aktør fra en fra en anskaffelsesprosedyre med den begrunnelse at den økonomiske aktør ikke har overholdt den forpliktelse plikten, fastsatt i konkurransegrunnlaget, til å vedlegge sitt tilbud en erklæring om at personen ikke er gjenstand for en straffesak eller en straffedom mot den personen som er angitt i tilbudet som teknisk direktør for denne aktøren eller en straffedom, ellers vil operatøren bli utelukket fra anbudet, selv om det skjer på et tidspunkt etter tilbudsfristens utløp, har sendt en slik erklæring til oppdragsgiveren, som oppdragsgiveren, som viser at tittelen teknisk direktør ved en feil er blitt tildelt denne personen. ved en feil ble tildelt denne personen. Saksomkostninger Ettersom denne saken, i forhold til partene i hovedsaken, er et ledd i en sak som verserer for er det den nasjonale domstol som skal treffe
avgjørelse
om saksomkostninger. Bortsett fra Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter, kan kostnadene ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen ikke kreves dekket. Domstolen kan ikke kreves dekket. På dette grunnlag fastsetter EFTA-domstolen (Tiende avdeling) følgende: Artikkel 45 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjeneste tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1177/2009 av 30. november 2009, sammenholdt med artikkel 2 i direktivet, prinsippet om likebehandling og plikten til åpenhet tolkes slik at de ikke er til hinder for at en økonomisk aktør utelukkes fra en anbudskonkurranse med den begrunnelse at den økonomiske aktøren ikke har overholdt forpliktelsen fastsatt i plikten i konkurransegrunnlaget til å innta en erklæring i sitt tilbud om at den personen som i tilbudet er at den personen som i anbudet er oppgitt som teknisk direktør for den berørte aktøren, ikke er gjenstand for straffeforfølgelse eller straffedom, ellers vil operatøren bli utelukket fra anbudet, selv om en slik erklæring er sendt til oppdragsgiveren på et tidspunkt etter fristen for innlevering av anbudet en slik erklæring er sendt til oppdragsgiveren som beviser at tittelen teknisk direktør ved en feil er blitt tildelt denne personen. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2014:2345