Rettslig kjerne
Domstolen slo fast at kunngjøringsplikten for bygge- og anleggskonsesjoner etter direktiv 93/37 krever at kontraktens gjenstand fremgår klart av kunngjøringen og eventuelt av prosjektbeskrivelsen som supplement. Opplysninger om hoved- og tilleggsgjenstander, arbeidets art, omfang og sted må være tilstrekkelig presise til at normalt opplyste og rimelig aktsomme tilbydere kan forstå hva konsesjonen gjelder og utforme sammenlignbare tilbud. Oppdragsgiver kan ikke omgå disse kravene ved å vise til nasjonal lovgivning, alminnelig kjente trafikkproblemer eller formuleringer som åpner for tilbudsgivernes «initiativ» og «oppfinnsomhet». Slike generelle elementer kan ikke erstatte en presis beskrivelse av hvilke arbeider som inngår i konsesjonen. Når betydelige arbeider med selvstendig økonomisk og teknisk betydning ikke er omtalt i den offentliggjorte kontraktens gjenstand, foreligger brudd på kunngjøringsreglene. Domstolen knyttet denne tolkningen direkte til likebehandling og gjennomsiktighet.
Faktum
Spanske myndigheter utlyste i 1999 en bygge- og anleggskonsesjon knyttet til motorvei A-6. Den første kunngjøringen og prosjektbeskrivelsen omfattet blant annet forbindelser til Segovia og Ávila, drift av en betalingsstrekning, en ringvei ved Guadarrama og utvidelse av den avgiftsfrie A-6-strekningen mellom Madrid og Villalba. Senere ble en ny kunngjøring og en ny prosjektbeskrivelse publisert. I den andre versjonen var konsesjonens gjenstand begrenset til forbindelsene til Segovia og Ávila samt drift av betalingsstrekningen Villalba–Adanero. Ved tildelingen til Iberpistas ble det likevel også inkludert tre større arbeider: tredje kjørefelt på to delstrekninger av betalingsveien og fjerde kjørefelt på den avgiftsfrie strekningen Madrid–Villalba. Disse supplerende arbeidene hadde betydelig verdi. Kommisjonen mente at arbeidene ikke var tilstrekkelig kunngjort og anla traktatbruddssøksmål.
Domstolens vurdering
Domstolen avgrenset prøvingen til artikkel 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6 i direktiv 93/37, lest i sammenheng med vedlegg V. Det var ubestridt at saken gjaldt en bygge- og anleggskonsesjon, og at kunngjøringsreglene derfor kom til anvendelse. Etter vedlegg V skal kunngjøringen blant annet inneholde opplysninger om kontraktens hoved- og tilleggsgjenstander, en beskrivelse av arbeidene, deres art, omfang og sted.
Domstolen fremhevet at kunngjøringsplikten skal sikre et tilfredsstillende konkurransenivå og er et uttrykk for likebehandling og gjennomsiktighet. Kunngjøringen må derfor være formulert slik at alle potensielle tilbydere, også fra andre medlemsstater, objektivt kan danne seg et konkret bilde av hvilke arbeider som skal utføres og hvor. Selv om kunngjøringsskjemaet har begrenset plass, kan prosjektbeskrivelsen fungere som naturlig supplement. Det endrer ikke kravet om at konsesjonens gjenstand må være tilstrekkelig klart definert.
De omtvistede arbeidene var ikke angitt i den andre kunngjøringen og den andre prosjektbeskrivelsen. Spania anførte at disse dokumentene måtte leses i lys av motorveiloven og klausuler som oppfordret tilbyderne til å foreslå tiltak for trafikkavvikling og miljø. Domstolen avviste dette. Henvisninger til nasjonal lovgivning kan ikke brukes til å omgå direktivets kunngjøringskrav eller til å avdekke en «egentlig» kontraktsgjenstand som ikke fremgår av de offentliggjorte dokumentene. Kravene skal tolkes strengt.
Domstolen fant videre at klausulene om trafikkavvikling, miljøtiltak og initiativ ikke ga tilstrekkelig presis informasjon om at helt andre, store veiarbeider kunne inngå i konsesjonen. Dersom slike uspesifiserte arbeider kunne tildeles uten klar forhåndsangivelse, ville tilbyderne i realiteten stå fritt til å foreslå svært ulike arbeider over et stort geografisk område, og tilbudene ville ikke være sammenlignbare. Domstolen avviste også henvisningen til artikkel 61 i direktiv 2004/18, blant annet fordi bestemmelsen ikke fikk tidsmessig anvendelse og fordi arbeidene uansett ikke var slike supplerende arbeider som der er omhandlet. At konsesjonshaveren senere kunngjorde underkontrakter etter artikkel 3 nr. 4, reparerte ikke feilen, siden oppdragsgivers og konsesjonshaverens kunngjøringsplikter er kumulative.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Spania hadde brutt direktiv 93/37 ved å tildele Iberpistas tre betydelige veiarbeider som ikke var omtalt i kunngjøringen eller prosjektbeskrivelsen for den aktuelle bygge- og anleggskonsesjonen. Bruddet gjaldt artikkel 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6, lest i sammenheng med vedlegg V. For øvrige deler av Kommisjonens søksmål ble Spania frifunnet. Dommen tydeliggjør at kontraktens gjenstand må være klart offentliggjort og ikke kan utvides gjennom etterfølgende tildeling av ikke-kunngjorte arbeider.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for avgrensningen av kontraktens gjenstand ved bygge- og anleggskonsesjoner og, mer generelt, for kravene til klar kunngjøring i anskaffelsesretten. Oppdragsgivere må beskrive hvilke arbeider som inngår, hvor de skal utføres og hvilket omfang de har. Generelle formuleringer om mulige tiltak, funksjonsbehov eller tilbydernes initiativ er ikke tilstrekkelige hvis de i realiteten åpner for senere tildeling av store, selvstendige arbeider. Dommen understreker også at likebehandling og gjennomsiktighet beskytter potensielle tilbydere i hele EØS-området, ikke bare nasjonale aktører som kjenner lokale forhold. Den har derfor betydning ved vurderingen av kunngjøring, konkurransegrunnlag, alternative tilbud og senere utvidelser av kontraktens innhold.
Ofte stilte spørsmål
Hva var det sentrale rettslige problemet i C-423/07?
Det sentrale spørsmålet var om Spania kunne tildele en bygge- og anleggskonsesjon som omfattet store arbeider som ikke var angitt i kunngjøringen eller prosjektbeskrivelsen. Domstolen svarte nei.
Hva sier dommen om generelle henvisninger til tilbyders initiativ?
Dommen sier at generelle henvisninger til initiativ, oppfinnsomhet eller trafikktiltak ikke kan erstatte en klar og presis angivelse av kontraktens gjenstand i kunngjøringen og konkurransegrunnlaget.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 22. april 2010 I sak C-423/07, SØKSMÅL etter artikkel 226 EF for manglende oppfyllelse av forpliktelser, anlagt 13. september 2007 ber 2007, Europakommisjonen, representert ved D. Kukovec og M. Konstantinidis, og ved S. Pardo S. Pardo Quintillán, som partsrepresentanter, bistått av M. Canal Fontcuberta, abogada, med med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren mot Kongeriket Spania, representert ved F. Díez Moreno, som partsrepresentant, med delgivningsadresse i Luxembourg med delgivningsadresse i Luxembourg saksøkte representert ved F. Díez Moreno, som partsrepresentant, med delgivningsadresse i Luxembourg. * Sakens språk: spansk. KOMMISJONEN MOT SPANIA DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av K. Lenaerts, president for Tredje avdeling, som fungerte for presidenten for Fjerde Fjerde avdeling, og R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (referent), R. Silva de Lapuerta Juhász (referent), J. Malenovský og von Danwitz Generaladvokat: Mengozzi M. Ferreira, ekspedisjonssjef, for justitiesekretæren, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 9. september 2009 og etter at generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 20. oktober 2009, avsagt følgende dom Rettens dom
1Kommisjonen for De europeiske fellesskap har nedlagt følgende påstand Det fastslås at Kongeriket Spania har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 3 i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), og dermed artikkel 11 nr. 3, 6, 7, 11 og 12 i dette direktiv, og prinsippene i EF-traktaten, særlig prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering, ved å ikke å inkludere visse arbeider som senere tildeles som en del av en konsesjon, herunder visse arbeider på den bompengefrie delen av motorvei A-6, blant de arbeider som var gjenstand for konsesjon i prosjektbeskrivelsen av anbudet og i anbudsmaterialet om materiale om særlige administrative bestemmelser for en konsesjon for bygging, vedlikehold og drift av vedlikehold og drift av tilførselsveiene mellom motorvei A-6 og Sego via og Ávila, og for drift og utnyttelse av motorveien Villalba- Adanero fra 2018. Adanero-motorveien fra 2018. EU-rettslige krav 2 Den femte betraktningen i direktiv 93/37 slår fast at "[dette direktivet], som følge av den økende betydningen av konsesjonskontrakter innen offentlige bygge- og anleggsarbeider og bygge- og anleggsarbeider og disse kontraktenes særlige karakter, bør dette direktiv [...] inneholde regler om kunngjøring i denne publikasjon på dette området". 3 Artikkel 1 bokstav c) i direktivet lyder "Med "verk" menes resultatet av en serie arbeider som i seg selv er ment å utgjøre en serie arbeider virksomhet som i seg selv er ment å fylle en økonomisk eller teknisk funksjon." 4 Artikkel 1 bokstav d) i direktivet inneholder følgende definisjon "[En] "konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider" betyr en en kontrakt som har de samme kjennetegn som de som er nevnt i bokstav a), bortsett fra at bortsett fra at vederlaget for det arbeidet som skal utføres, enten utelukkende består i retten til å utnytte bygge- og anleggsarbeidene, eller i denne retten sammen med betaling av en pris. av en pris." KOMMISJONEN MOT SPANIA 5 Artikkel 3 i direktiv 93/37 bestemmer blant annet "1. Når oppdragsgiverne inngår en konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og bygge- og anleggskontrakt, skal bestemmelsene om kunngjøring i artikkel 11 nr. 3 11 nr. 3, 6, 7, 9 til 13 og artikkel 15 få anvendelse på denne kontrakten dersom dens verdi er 5 000 000 ECU eller mer. [...] 4. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at innehavere av av en offentlig bygge- og anleggskontrakt som ikke er en oppdragsgiver, anvender myndighet anvender kunngjøringsreglene fastsatt i artikkel 11 nr. 4, 6, 7 og 9 til 13, og artikkel 16 ved tildeling av bygge- og anleggskontrakter til tredjeparter tredjeparter når verdien av slike kontrakter er lik eller overstiger 5 000 000 ECU. [...] [...]" 6 Artikkel 11 i direktiv 93/37, som er en del av avdeling III med tittelen "Felles regler for reklame", fastsetter følgende: "1. Oppdragsgiverne skal ved hjelp av en veiledende kunngjøring offentliggjøre de viktigste kjennetegnene ved de bygge- og anleggsarbeider som de har til hensikt å få utført bygge- og anleggsarbeider som de har til hensikt å få utført, og hvis kontraktsverdi er lik eller høyere enn terskelverdien fastsatt i artikkel 6 nr. 1. [...] 3. Oppdragsgivere som ønsker å benytte en konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider, skal gjøre sin intensjon kjent ved hjelp av en kunngjøring. [...] 6. Kunngjøringene nevnt i nr. 1-5 skal utarbeides i samsvar med modellene fastsatt i vedlegg IV, V og VI og skal inneholde de opplysninger som kreves i disse. [...] 7. Kunngjøringene nevnt i nr. 1-5 skal sendes av den oppdragsgivende myndighet av den oppdragsgivende myndighet til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner så snart som mulig og på den mest hensiktsmessige Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner. [...] [...] KOMMISJONEN MOT SPANIA
9De kunngjøringer som er nevnt i nr. 2, 3 og 4 skal offentliggjøres i sin helhet i De europeiske fellesskaps offisielle tidende [...]. 10. Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner skal offentliggjøre kunngjøringene innen tolv dager etter avsendelsesdatoen. Når det gjelder hasteprosedyren nevnt i artikkel 14, skal fristen reduseres til fem dager. 11. Kunngjøringer som er offentliggjort i de offisielle publikasjonsorganene eller i pressen i den oppdragsgivende myndig kunngjøringer som er offentliggjort i den oppdragsgivende myndighets offisielle organer eller i pressen, kan ikke sendes til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, og denne datoen skal angis ved offentliggjøringen. Den må ikke inneholde andre opplysninger enn opplysninger enn de som er offentliggjort i De europeiske fellesskaps Tidende.
12De offentlige oppdragsgivere skal kunne dokumentere avsendelsesdatoen. [...]" 7. Vedleggene nevnt i artikkel 11 nr. 6 i direktiv 93/37 inneholder modeller for for oppdragsgivers kunngjøring av en kontrakt i De europeiske fellesskaps tidende. De europeiske fellesskaps tidende. Vedlegg IV til nevnte direktiv gjelder offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter, vedlegg V gjelder offentlige bygge- og anleggskonsesjoner, og vedlegg VI inneholder bygge- og anleggskonsesjoner, og vedlegg VI inneholder en mal for en kunngjøring av offentlige bygge- og anleggskontrakter, der konsesjonæren har til hensikt å inngå gjennomføringskontrakter med tredjeparter for de bygge- og bygge- og anleggsarbeidene som konsesjonæren har fått tildelt konsesjon for. 8 Artikkel 15 i direktivet fastsetter følgende "Oppdragsgivere som ønsker å benytte en konsesjonskontrakt for konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider, skal fastsette en frist for inngivelse av søknader om konsesjonskontrakten, som ikke kan være kortere enn 52 dager fra datoen for utsendelse av datoen for utsendelse av kunngjøringen." 9 Artikkel 61 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 samordning av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114) bestemmer under overskriften "Tildeling av tilleggsarbeider til konsesjonærer": "Dette direktiv får ikke anvendelse på tilleggsarbeider som verken er nevnt i det opprinnelig planlagte konsesjonsprosjektet eller i den opprinnelige kontrakten, men som på grunn av uforutsette omstendigheter er blitt nødvendige for utførelsen av arbeidene arbeidene som beskrevet der, og som oppdragsgiveren myndighet tildeler konsesjonæren, forutsatt at kontraktene tildeles den økonomiske økonomiske aktøren som utfører arbeidene: – når disse tilleggstjenestene eller tilleggsarbeidene ikke kan skilles teknisk eller økonomisk teknisk eller økonomisk kan skilles fra den opprinnelige kontrakten uten vesentlig ulempe for de ordregivende myndigheter, eller KOMMISJONEN MOT SPANIA – når disse tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene, selv om de kan skilles fra oppfyllelsen av den opprinnelige kontrakten oppfyllelsen av den opprinnelige kontrakten, men er strengt nødvendige for dens fullstendige oppfyllelse av kontrakten. Den samlede verdien av kontrakter som tildeles for tilleggsarbeider, kan imidlertid ikke overstige 50 % av verdien av de opprinnelige bygge- og anleggsarbeidene som er gjenstand for konsesjonen. av konsesjonen."
10I punkt 3.1.1 med overskriften "Likebehandling" i Kommisjonens tolkningsmeddelelse om konsesjoner i EU-retten (EFT 2000 C 121, s. 2) heter det "[...] I noen tilfeller er konsesjonsgiveren ikke i stand til å gi en tilstrekkelig presis teknisk presis teknisk beskrivelse av sine behov. Han søker derfor alternative tilbud for å oppnå ulike løsninger på et problem som er beskrevet i svært generelle vendinger. I disse tilfellene må prosjektbeskrivelsen alltid inneholde en ikke-diskriminerende og objektiv beskrivelse av en ikke-diskriminerende og objektiv beskrivelse av kravene som skal oppfylles av kandidatene, og av retningslinjene som skal følges ved utarbeidelsen av tilbudene. [...]" Nasjonale bestemmelser 11 Lov nr. 8 av 10. mai 1972 om bygging, drift og bruk av motorveier som konsesjon i den versjon som har vært i kraft siden 1996 ("motorveisloven"), fastsetter i artikkel 8(2) annet ledd, at "[...] i tillegg til konsesjonærselskapets selskapsformål, som omfatter [...] rea realiseringen av ulike veiinfrastrukturer, skal konsesjonæren til gjengjeld være forpliktet til å arbeider av en annen art enn de som er gjenstand for konsesjonen, men som påvirker dette formålet som påvirker dette formålet, og som utføres i motorveiens influensområde eller er nødvendige for trafikkavviklingen, og hvis planlegging og utførelse, eller bare utførelsen derav [...]" 12 Kongelig resolusjon nr. 597 av 16. april 1999 fastsatte utvidelsen av motorveiens motorveiens influensområde til 20 km. Den omstridte operasjonen 13 Motorveien A-6 forbinder Madrid og La Coruña og utgjør hovedaksen som forbinder Sentral-Spania med nord og nordvest i Spania. Den er anerkjent som en av landets av landets viktigste og mest brukte veiforbindelser. Denne strekningen av motorveien, som mellom Madrid og Villalba, er en ca. 40 kilometer lang fri strekning som hovedsakelig går hovedsakelig gjennom urbane områder. Strekningen mellom Villalba og Adanero er en beta bompengefinansiert og er ca. 70 km lang (heretter kalt "bompengefinansiert del av motorvei A-6"). KOMMISJONEN MOT SPANIA Det er på det rene at disse to motorveistrekningene lenge har vært preget av tung trafikk og har trafikk og har forårsaket alvorlige flaskehalsproblemer. 14 Siden 1968 har selskapet Ibérica de Autopistas SA ("Iberpistas") drevet beta bompengeavsnittet av motorveien A-6 som en konsesjon. Denne konsesjonen ble gitt frem til 2018. gitt frem til 2018.
15Ved dekret av 26. mai 1997 varslet det spanske departementet for offentlige arbeider at det ville departementet for offentlige arbeider at det ville tillate bygging av motorveier for å forbinde byene Segovia og byene Segovia og Ávila med motorvei A-6 som en del av "motorveiplanen godkjent av den spanske regjeringen i februar 1997, fordi "byggingen av motorveier som forbinder disse byene med den eksisterende motorveien A-6 er av eksepsjonell offentlig interesse interesse for utviklingen av byene, tatt i betraktning den nåværende trafikken, som som forårsaker trafikkoverbelastning [...]".
16Ved kunngjøring av kontrakt offentliggjort i De europeiske fellesskaps tidende (EFT L 115 av 16.6.1999, heretter kalt "den første kunngjøringen") og av prosjektet prosjektbeskrivelsen som ble godkjent ved beslutning av 4. juni 1999 (BOE nr. 136 av 8.6.1999, heretter "den første prosjektbeskrivelsen"), igangsatte departementet for offentlige arbeider Departementet for offentlige arbeider innledet en prosedyre for tildeling av en konsesjonskontrakt for offentlige arbeider. konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider. Den første kunngjøringen av konkurransen, annet ledd, og klausul 2(4) i den første prosjektbeskrivelsen, som hadde identisk innhold, beskrev status for anbudskonkurransen for status for anbudskonkurransen for konsesjonen.
17Denne gjenstanden gjaldt følgende arbeider – bygging, vedlikehold og drift av forbindelsene mellom den avgiftsbelagte delen av motorvei motorvei A-6 og byene Ávila og Segovia – Vedlikehold og drift av den avgiftsbelagte motorveien A-6 fra 30. januar 2018 i en periode for en periode som skal fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig antall kjøretøy antall kjøretøy i transitt på den aktuelle strekningen – bygging av en omkjøringsvei rundt byen Guadarrama, en kommune som er omfattet av bompengeordningen bompengefinansiert del av motorvei A-6, og – utvidelse av den bompengefrie delen av motorvei A-6, det vil si strekningen mellom Madrid og Villalba. Dette innebar bygging av et fjerde kjørefelt i begge retninger for å for å øke kapasiteten på denne delen av motorvei A-6.
18Ved vedtak av 7. juli 1999 (BOE nr. 163 av 9.7.1999) offentliggjorde konsesjonsmyndigheten en ny konsesjonsmyndigheten en ny prosjektbeskrivelse (heretter kalt "den andre prosjektbeskrivelsen"). prosjektbeskrivelse"). En ny kunngjøring ble offentliggjort i De europeiske fellesskaps tidende (EFT Fellesskapenes Tidende (EFT L 137 av 17.7.1999, heretter "den andre kunngjøringen"). kunngjøring"). I innledningen til den andre kunngjøringen heter det at "av tekniske årsaker er det tekniske grunner er det nødvendig å endre [den første] prosjektbeskrivelsen for å omdefinere gjenstanden for anbudskonkurransen og innføre visse endringer i konsesjonens varighet". 19 Annet ledd i den andre kunngjøringen og punkt 2 i den andre prosjektbeskrivelsen prosjektbeskrivelsen, punkt 2, definerte konsesjonsgjenstanden som følger "1. Bygging, vedlikehold og drift av forbindelsen mellom den avgiftsbelagte delen av motorvei motorvei A-6 og Segovia [...]. KOMMISJONEN MOT SPANIA 2. Bygging, vedlikehold og drift av forbindelsen mellom den avgiftsbelagte delen av motorvei A-6 motorvei A-6 og Ávila [...]. 3. Bygging, vedlikehold og drift av strekningen mellom Villalba og Adanero på motorvei motorvei A-6 med bompenger. [...]"
20Det følger av dette at den andre kunngjøringen og den andre prosjektbeskrivelsen i konsesjonsgjenstanden ikke nevner Guadarrama-motorveien eller utvidelsen av en del av eller utvidelsen av en del av den bompengefrie delen av motorvei A-6.
21I punkt 3 i den andre prosjektbeskrivelsen ble det henvist til "den administrative filen". 22 Paragraf 5 nr. 13 og 16 i den andre prosjektbeskrivelsen, hvis ordlyd var identisk med ordlyden i den første prosjektbeskrivelsen, het det "13 Tilbyderne må i sine tilbud uttrykkelig angi hvilke tiltak de vil treffe tiltak de vil treffe med hensyn til konsesjonens ringvirkninger på transportnettet som helhet, turistinteressen i området og vurderingen av monumenter av historisk og kunstnerisk interesse monumenter av historisk og kunstnerisk interesse, samt innvirkningen på bevaring og vedlikehold landskap og naturvern, i samsvar med gjeldende lovgivning lovgivning i området. [...] 16 Tilbyderne må informere myndighetene om hvilke tiltak de har til hensikt å treffe for å sikre for å sikre en tilfredsstillende organisering av trafikken mellom byene i de områdene som berøres av områder som berøres av byggingen av veiene som er gjenstand for konsesjonen, med konsesjonen, med angivelse av hvilke av disse tilbyderen har til hensikt å gjennomføre med egne ressurser. gjennomføre med egne ressurser. Oppfinnsomheten og gjennomførbarheten av disse forslagene vil bli og gjennomførbarheten av disse forslagene vil bli vurdert til fordel for tildeling av anbudet, gitt den tunge trafikken i de områdene hvis trafikk veiene som omfattes av konsesjonen vil påvirke." 23 Punkt 10 i den andre prosjektbeskrivelsen, som var identisk med det første prosjekt brevet, fastsatte kriteriene som ville bli tatt i betraktning ved tildelingen av tildelingen av kontrakten. Disse kriteriene omfattet blant annet – Gjennomførbarheten av det innleverte anbudet og nivået på de mobiliserte ressursene (punkt III). – De foreslåtte tiltakene for trafikkstyring og miljøvern (punkt V) 24 Underkriterium V.i fastslo følgende "[D]e foreslåtte tiltakene for styring av trafikken mellom byene, herunder tiltakene tiltakene for innføring av et dynamisk betalingssystem i området som berøres av som berøres av byggingen av linjene som omfattes av konsesjonen, kan tildeles inntil 75 poeng for deres oppfinnsomhet, gjennomførbarhet og effektivitet." KOMMISJONEN MOT SPANIA 25 Klausul 29 i den andre prosjektbeskrivelsen fastsetter at når det gjelder mellom den avgiftsbelagte delen av motorvei A-6 og byene Ávila og Segovia, er konsesjonæren Segovia, er konsesjonæren forpliktet til ikke å overskride et trafikknivå som er beskrevet i tekniske termer noen del av motorveien, og at konsesjonæren for egen regning skal gjennomføre nødvendige utvidelser for dette formålet.
26Endelig fastsetter punkt 33 i den andre prosjektbeskrivelsen at kontraktens varighet verken lenger enn 37 år eller kortere enn 22 år, og at den nøyaktige varigheten av kontraktens varighet i år ville bli fastsatt under hensyn til den reelle utviklingen av trafikken på hver hver av de ulike rutene, som ville bli analysert 20 år etter kontraktens begynnelse. kontraktens begynnelse.
27I henhold til kongelig resolusjon nr. 1724/1999 av 5. november 1999 ble konsesjonsmyndigheten ble konsesjonskontrakten tildelt Iberpistas. Artikkel 5 i denne kongelige resolusjonen I artikkel 5 i dette kongelige dekretet ble det imidlertid fastsatt at det skulle utføres tilleggsarbeider i tillegg til de som var nevnt i den andre anbudsinvitasjonen og prosjektbeskrivelsen. I tillegg til tillegg til forbindelsene mellom bompengeavsnittet på motorvei A-6 og byene Ávila og Segovia og Segovia og vedlikehold og drift av bompengesnittet på motorvei A-6 mellom mellom Villalba og Adanero, var følgende arbeider planlagt – Bygging av et tredje kjørefelt i begge retninger på bompengesnittet på motorvei A-6 mellom Villalba og Valle de los Caídos-krysset (heretter kalt "arbeid A"). "arbeid A") – Bygging av et tredje kjørefelt i begge retninger på bompengeavsnittet på motorvei A-6 bompengevei A-6 mellom Valle de los Caídos-krysset og byen San Rafael, inkludert bygging av en ny tunnel (heretter kalt "arbeid B"), og – byggingen av et fjerde kjørefelt i begge retninger på den avgiftsfrie delen av motorveien motorvei A-6 mellom Madrid og Villalba (heretter "arbeid C"). 28 Arbeidene A, B og C omtales i det følgende som "tilleggsarbeidene".
29Det fremgår av det ovenstående at arbeid C ble nevnt i den første kunngjøringen og prosjektbeskrivelsen og prosjektbeskrivelsen, men ikke i den andre kunngjøringen og prosjektbeskrivelsen. beskrivelsen. Arbeidene A og B var ikke nevnt i den første eller andre kunngjøringen og og prosjektbeskrivelsen. Når det gjelder byggingen av en motorvei i Guadarrama motorvei i Guadarrama, som var nevnt i den første prosjektbeskrivelsen, men ikke i den andre, ikke inngikk i gjenstanden for konsesjonen som ble tildelt Iberpistas, og som til slutt til slutt ikke gjennomført.
30Det fremgår av saksdokumentene at forbindelsen mellom bompengeavsnittet på motorvei A-6 og Segovia ble åpnet i 2003, og at det fjerde kjørefeltet på den bompengefrie delen av motorvei A-6 (arbeid C) ble åpnet 1. januar 2006. Det fremgår også av saksdokumentene at at de øvrige arbeidene i mellomtiden er blitt fullført.
31Det fremgår også av et brev av 28. november 2001 fra de spanske myndighetene at kostnadene for arbeidene som var uttrykkelig nevnt i den andre anbudsinnbydelsen og den og den andre prosjektbeskrivelsen, nemlig tilkoblingene til den avgiftsbelagte motorveien av motorvei A-6 med Segovia og Ávila, beløp seg til 151,76 millioner euro. Disse kostnadene inkluderer ikke Disse kostnadene inkluderer ikke vedlikeholds- og driftskostnader for bompengene på motorvei A-6, som av motorvei A-6, som fikk konsesjon fra 30. januar 2018. Kostnadene for de tre tilleggsarbeidene utgjorde totalt 132,03 millioner euro. KOMMISJONEN MOT SPANIA Den administrative prosedyren 32 Siden Kommisjonen var i tvil om hvorvidt prosedyren for gjennomføringen av tilleggsarbeidene gjennomføringen av tilleggsarbeidene som ble tildelt i henhold til konsesjonen, var i samsvar med direktiv 93/37, sendte Kommisjonen en formell underrättelse til Kongeriket Spania den 30. april 2001, som 30. april 2001, som ble besvart 27. juni 2001. Ettersom Kommisjonen ikke var tilfreds med forklaringer som denne medlemsstaten i mellomtiden hadde gitt, ikke var tilfredsstillende, sendte sendte Kommisjonen en begrunnet uttalelse den 18. juli 2002, som medlemsstaten besvarte Medlemsstaten ved brev av 20. september 2002 og 13. mars 2003. 33 Den 25. juli 2003 sendte Kommisjonen ytterligere et formelt brev til Kongeriket Spania om brudd på prinsippet om likebehandling og ikke-diskriminering, som ble besvart ikke-diskriminering, som ble besvart ved brev av 28. oktober 2003. Den 22. desember 2004 sendte Kommisjonen en ny begrunnet uttalelse om brudd på disse prinsippene, som medlemsstaten besvarte ved brev av 3. mars 2005. ved brev av 3. mars 2005. Da Kommisjonen ikke var tilfreds med dette svaret, anla den anlagt det foreliggende søksmål. Søksmålets art Opptak av søksmålet til realitetsbehandling
34Kongeriket Spania gjør gjeldende to anførsler om avvisning. For det første gjør det gjeldende at begjæringen er i strid med vilkårene fastsatt i Domstolens prosessreglement siden det ikke er fremlagt noe bevis for at advokaten som representerer søkeren er autorisert. Kommisjonen. Videre har institusjonen ikke begrunnet den oppgaven som advokaten har i denne saken. advokatens rolle i denne saken, siden advokaten ikke opptrer som agent for Kommisjonen. opptrer som agent for Kommisjonen.
35For det andre gjør Kongeriket Spania gjeldende en avvisningspåstand om at Kommisjonens begjæring er uklar. Kommisjonens begjæring mangler klarhet, og viser blant annet til en krenkelse av artiklene 3 Artikkel 3 og artikkel 11 nr. 3, 6, 7, 11 og 12 i direktiv 93/37. Den eneste bestemmelsen i den eneste bestemmelse i artikkel 3 som kan være relevant, er artikkel 3 nr.
1Videre er det i dette tilfelle Videre har den bevilgende myndighet i dette tilfelle fullt ut oppfylt sine forpliktelser Artikkel 11 nr. 3, 7, 11 og 12 i dette direktiv. Videre har artikkel 11, Artikkel 11 nr. 6 viser til vedlegg IV, V og VI til direktivet, mens bare vedlegg V kommer til anvendelig i den foreliggende sak. Følgelig er søksmålsgjenstanden ubestemt. 36 Når det gjelder den første anførsel om avvisning, skal det bemerkes at Kommisjonen var behørig representert ved tre agenter, og at de ble bistått av en advokat. De ble bistått av en advokat. I tillegg har Kommisjonen vedlagt begjæringen en kopi av av et dokument som bekrefter at den aktuelle advokaten har rett til, i henhold til artikkel 38 nr. 3 i Domstolens prosessreglement til å praktisere for en domstol i en medlemsstat, nemlig Spania. medlemsstat, nemlig Spania. 37 Den andre anførsel om avvisning kan heller ikke tas til følge. Det fremgår utvetydig av alle de dokumenter som er fremlagt for EFTA-domstolen at søksmålet og Kommisjonens klager gjelder oppdragsgivers manglende oppfyllelse av den tildelende myndighets oppdragsgivers manglende oppfyllelse av de offentliggjøringsplikter som påhviler den i henhold til de relevante bestemmelser i bestemmelser i direktiv 93/37, under konsesjonsbehandlingen av de aktuelle verkene. de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene, ettersom ikke alle de faktisk tildelte og utførte bygge- og anleggsarbeidene er nevnt i faktisk tildelte og utførte bygge- og anleggsarbeidene er nevnt i den kunngjøringen som er foreskrevet for dette formål i henhold til disse bestemmelser. KOMMISJONEN MOT SPANIA 38 Følgelig foreligger det ikke noe problem med klarhet om søksmålsgjenstanden som kan sette søksmålets realitet i fare. 39 Muligheten for at noen av bestemmelsene i direktiv 93/37 som Kommisjonen har påberopt seg til støtte for sine til støtte for sine innsigelser kan vise seg å være irrelevante i den foreliggende sak, betyr ikke at betyr ikke at søksmålet må avvises. Om realiteten Partenes anførsler
40Kommisjonen anfører i hovedsak at gjenstanden for en konsesjon, slik den er beskrevet i kunngjøringen og i prosjektbeskrivelsen, og de faktisk tildelte bygge- og anleggsarbeider må faktisk tildelt må passe sammen. Gjenstanden for den aktuelle konsesjon er nøyaktig definert i punkt 2 i den andre prosjektbeskrivelsen og gjelder konkrete arbeider, nemlig arbeider, nemlig forbindelsene med bompengeavsnittet på motorvei A-6 med byene Segovia og Ávila og vedlikehold og drift av denne strekningen fra og med 30. januar 2018. Tilleggsarbeidene er imidlertid ikke nevnt i den andre kunngjøringen av kontrakten kunngjøringen eller i den andre prosjektbeskrivelsen. 41 Ifølge Kommisjonen består overtredelsen som er anført mot Kongeriket Spania i i at spanske myndigheter senere utvidet konsesjonsgjenstanden ved å tildele Iberpistas konsesjonen ved å tildele Iberpistas arbeider som ikke var kunngjort og som var og som lå utenfor det geografiske området som konsesjonen omfattet. offentliggjort konsesjonsgjenstand. Dette utgjør et brudd på forpliktelsene Medlemsstatene i henhold til de relevante bestemmelser i artikkel 3 og 11 i direktiv 93/37. 3 og 11 i direktiv 93/37.
42Kommisjonen gjør gjeldende at verken endringen av konsesjonsgjenstanden eller konsesjonsgjenstanden i den andre kunngjøringen og den andre prosjektbeskrivelsen av klausul 5 nr. 13 og 16 og klausul 29 i den andre prosjektbeskrivelse kan en rimelig oppmerksom og aktsom tilbyder å forstå at de kompetente myndigheter faktisk myndighetene faktisk inviterte dem til å inngi tilbud som kunne føre til utførelse av utførelsen av arbeider som tilleggsarbeidene. Dersom det ville det i realiteten innebære at anbyderne ville få tillatelse til å foreslå arbeider til å foreslå arbeider på alle veier i provinsene Madrid, Segovia og Ávila Ávila, siden trafikken på disse veiene kan bli påvirket av arbeidene som er gjenstand for gjenstand for konsesjonen. 43 Etter Kommisjonens oppfatning er det faktum at tilleggsarbeidene ikke var omfattet av konsesjonsgjenstanden, og at en normalt informert anbudsgiver ikke kunne ikke kunne utlede av klausulene i prosjektbeskrivelsen at det kunne fremmes forslag om utførelse av arbeider av et slikt omfang utførelse av arbeider av et slikt omfang, utelukkende til fordel for Iberpistas, som hadde Iberpistas, som allerede hadde konsesjon for bompengeavsnittet på motorveien A-6, og som kjente motorveien A-6 og kjente oppdragsgiverens reelle behov. På den annen side kjente verken de andre søkerne eller potensielle tilbydere alle faktorene som ville bli tatt i tatt i betraktning ved tildelingen av konsesjonen, noe som er i strid med prinsippet om lik likebehandling av anbydere.
44Kongeriket Spania anfører for det første at, som det fremgår av den andre prosjektbeskrivelsen, ikke bare var underlagt denne beskrivelsen, men også men også av all lovgivning som gjaldt for anbudsprosedyren, nemlig Lov om motorveier og de generelle anbudsvilkårene vedtatt ved dekret nr. 215 av 25. januar 1973. Formålet med denne lovgivningen er, i samsvar med KOMMISJONEN MOT SPANIA motorveiplanen, er formålet med denne lovgivningen å gi private foretak initiativfrihet både initiativfrihet både når de inngir sine tilbud og under utøvelsen av sin virksomhet etter tildelingen av kontrakten.
45Denne tilnærmingen har for øvrig blitt fulgt uten problemer ved tildeling av konsesjoner for bygging av andre motorveier i Spania, og er også bekreftet av artikkel 8 i motorveiloven. bekreftet av artikkel 8 i motorveisloven, som tillater tilbydere å foreslå tilleggsarbeider arbeider enten i området som berøres av motorveiene i samsvar med definisjonen av definisjonen av dette begrepet i nasjonal lovgivning, eller utenfor dette området.
46I dette tilfellet nevner den andre prosjektbeskrivelsen ikke lenger eksplisitt prosjektene prosjekter med bygging av visse byggverk. Denne endringen hadde til hensikt å gi private entreprenører private entreprenører initiativ og oppfinnsomhet til å foreslå for de tildelende myndighetene myndigheter å gjennomføre arbeider for å løse trafikkproblemene på motorvei A-6. A-6, særlig etter byggingen av de nye forbindelsene til Ávila og Segovia. og Segovia. Byggingen av disse to nye motorveiene vil forverre trafikk trafikksituasjonen på den aktuelle aksen. Forslaget til løsning på dette problemet ble overlatt til til anbudsgivernes initiativ, noe som også fremgår av ordlyden i klausul 5 i den andre ordlyden i punkt 5 nr. 13 og 16 og punktene 29 og 33 i den andre prosjektbeskrivelsen.
47For det andre anfører Kongeriket Spania at det i det foreliggende tilfelle uansett uansett ikke kan foreligge noe brudd på offentliggjøringsplikten i forbindelse med tildelingen av tilleggsarbeidene. Iberpistas har Iberpistas utførte ikke disse tilleggsarbeidene selv, men la dem ut på anbud og tildelte dem og tildelte dem til andre foretak i samsvar med kravene til offentliggjøring og direktiv 93/37 og den spanske lovgivningen. Disse tilleggsarbeidene arbeidene ble utført av andre foretak som var uavhengige av Iberpistas. Iberpistas.
48For det tredje understreker Kongeriket Spania at klagene ikke ble inngitt til Kommisjonen av forbigåtte Kommisjonen av forbigåtte anbydere eller av tredjeparter som faktisk eller potensielt er potensielt berørt av tildelingen av den omtvistede konsesjon, men av personer og enheter som ikke har noen yrkesmessig som ikke har noen yrkesmessig tilknytning til konsesjonen. De ovennevnte klagerne har ingen interesse i en korrekt anvendelse av konkurransereglene, men er styrt av andre motiver. Enhver enhet som ønsket å delta i prosedyren hadde kjennskap til de samme opplysningene, og ingen anbyder eller noen faktisk eller potensielt eller andre faktisk eller potensielt interesserte parter har bestridt utfallet av konkurransen gjennom klage eller søksmål. prosedyren. Følgelig er likebehandling overholdt.
49For det fjerde anfører Kongeriket Spania at klagerne, før de henvendte seg til Kommisjonen, hadde Kommisjonen, hadde anlagt to søksmål for Tribunal Supremo, den spanske høyesterett som var den høyeste spanske domstol som var best egnet til å avgjøre det faktiske spørsmål som ble reist i spørsmål som ble reist i denne saken, som var å avgjøre årsakene til endringen av den andre kunngjøringen. av den andre kunngjøringen. Tribunal Supremo ga oppdragsgiverne medhold i dommer av 11. februar og 11. februar og 4. oktober 2003, hvor domstolen også vurderte tildelingen av konsesjonen i forhold til konsesjonstildelingen i forhold til fellesskapsretten, og slo fast at prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering Domstolen kom til at likebehandlingsprinsippet og prinsippet om ikke-diskriminering var respektert. Domstolens bemerkninger 50 Innledningsvis skal det bemerkes at selv om Kommisjonen hevder at Kongeriket Spania har gjort seg skyldig i Kongeriket Spania for brudd på artikkel 3 og artikkel 11 nr. 3, 6, 7, 11 og 12 i direktiv 93/37, så direktiv 93/37, bestrider Kommisjonen ikke at det ble offentliggjort en kunngjøring av en tidspunktet eller metoden for offentliggjøring av denne kunngjøring, som fastsatt i nevnte direktiv. KOMMISJONEN MOT SPANIA artikkel 11 nr. 7, 11 og 12 i nevnte direktiv. Videre fremgår det av Kommisjonens begjæring at at søksmålet, når det gjelder direktivet artikkel 3, bare gjelder artikkel 3 nr. 1.
51I lys av det ovenstående må Kommisjonens søksmål utelukkende fremmes på grunnlag av artikkel 3 nr. 1 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6 i direktiv 93/37.
52I denne sammenheng er det på det rene at den omtvistede operasjon i den foreliggende sak er en "konsesjon offentlig bygge- og anleggskontrakt" i henhold til direktiv 93/37 artikkel 1 nr. 1. i henhold til artikkel 1 bokstav d) i direktiv 93/
37I henhold til denne bestemmelsen er en "offentlig en "konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider" en kontrakt med de samme samme kjennetegn som de som gjelder for "offentlige bygge- og anleggskontrakter", bortsett fra at bortsett fra at vederlaget for det arbeidet som skal utføres enten utelukkende består av enten utelukkende består i retten til å utnytte bygge- og anleggsarbeidet eller i denne retten sammen med betaling av en pris.
53I henhold til artikkel 3 nr. 1 i direktiv 93/37 skal bestemmelsene om reklame, særlig bestemmelsene om reklame som er fastsatt særlig i artikkel 11 nr. 3 og 6 i direktivet, får anvendelse på denne kontrakten, når dens verdi er lik eller overstiger 5 000 000 ECU, dersom de oppdragsgivere myndigheter inngår en konsesjonskontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider. 54 Artikkel 11 nr. 3 i samme direktiv krever at oppdragsgivere som ønsker å benytte en myndigheter som ønsker å benytte en konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider, skal underrette bygge- og anleggskontrakt må gjøre sin intensjon kjent ved hjelp av en kunngjøring. Dette kunngjøringen skal, som det fremgår av artikkel 11 nr. 6, utarbeides i samsvar med modellen i vedlegg V til modellen i vedlegg V til nevnte direktiv, og må inneholde de opplysninger som kreves i nevnte vedlegg.
55Denne kunngjøring må blant annet, i samsvar med vedlegg V del II med overskriften "Kontraktsgjenstand", inneholde de opplysninger som kreves i vedlegget. kontraktsgjenstanden" inneholde opplysninger om kontraktens hovedgjenstand og tilleggsgjenstander kontraktsgjenstanden, en beskrivelse av arbeidene og deres beliggenhet, samt arbeidets art og omfang arbeidets art og omfang.
56Denne kunngjøringsplikten sikrer, gjennom muligheten for å sammenligne tilbudene som følger av kunngjøringen, sikrer et konkurransenivå som EU-lovgiveren anser som tilfredsstillende på området for offentlige bygge- og anleggskonsesjoner. bygge- og anleggskonsesjoner. 57 Kunngjøringsplikten på dette området er et uttrykk for prinsippet om likebehandling og og prinsippet om gjennomsiktighet, som gjelder for offentlige oppdragsgivere i alle situasjoner.
58Ved å definere vilkårene i kunngjøringen tydelig, vil alle potensielle tilbydere som er rimelig velinformerte, rimelig flittige og rimelig erfarne, objektivt kunne danne seg danne seg en konkret oppfatning av arbeidene som skal utføres, samt deres plassering og som skal utføres og deres plassering, og følgelig å inngi sine anbud. 59 Kunngjøringens vesentlige karakter understrekes i direktiv 93/37 artikkel 11 nr.
11Direktiv 93/37 for både offentlige kontrakter og bygge- og anleggskonsesjoner. KOMMISJONEN MOT SPANIA bygge- og anleggskontrakter med hensyn til de opplysninger som skal gis til tilbydere fra forskjellige medlemsstater i samsvar med prinsippet om likebehandling, i henhold til hvilket enhver offentliggjøring av informasjon på nasjonalt plan ikke kan inneholde andre opplysninger enn de som enn de som er offentliggjort i De europeiske fellesskaps tidende.
60På grunn av den begrensede plassen som er til rådighet i modellen for kunngjøring av en konsesjon i vedlegg V til i vedlegg V til direktiv 93/37, kan opplysningene om en konsesjon imidlertid være kan imidlertid gis i den prosjektbeskrivelsen som skal utarbeides av konsesjonsmyndigheten. som skal utarbeides av oppdragsgiveren, og som er et naturlig supplement til kunngjøringen.
61I det foreliggende tilfelle må det legges til grunn at de tilleggsarbeider som Kommisjonens Kommisjonens innsigelser, hvis verdi betydelig overstiger terskelen fastsatt i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 93/37, direktiv 93/37, ikke inngikk i gjenstanden for den aktuelle konsesjon, slik den var definert i den andre kunngjøringen og den andre prosjektbeskrivelsen.
62Kongeriket Spania anfører imidlertid at den andre prosjektbeskrivelse bør tolkes slik at den viser til den grunnleggende lovgivning som generelt kom til gjeldende for anbudskonkurranser, nemlig loven om motorveier, og bør tolkes i lys av denne lov. i lys av denne lov, hvis formål er å gi størst mulig frihet til anbudsgivernes initiativ. initiativ. Følgelig bør anbudsgiverne i henhold til artikkel 8 i denne loven kunne forstå at oppdragsgiveren i realiteten henviste til deres initiativ og oppfinnsomhet oppfinnsomhet for å løse hovedproblemet som ble reist, nemlig den tunge trafikken på motorvei A-6. på motorvei A-6. Dette problemet var notorisk og ble utvetydig påvist av statistikk fra de kompetente nasjonale myndigheter. Det var derfor rimelig å forstå at den bevilgende myndighet ønsket slike forslag. Denne forventningen ble ble bekreftet av det faktum at visse arbeider ikke lenger ble nevnt i den andre rapporten. prosjektbeskrivelsen for å gi større rom for tilbydernes initiativ, og initiativ, og i ordlyden i punkt 5 nr. 13 og 16 og punkt 29 i den andre prosjektbeskrivelsen og 16, samt punkt 29. 63 Dette argument må forkastes.
64Det må understrekes at for å klargjøre kravene til en konsesjon, er det noen ganger nødvendig å for en konsesjon, er det noen ganger nødvendig at kunngjøringen eller prosjektbeskrivelsen henviser til henvise til nasjonal lovgivning om tekniske regler om sikkerhet, helse, miljøvern, helse, miljøvern eller andre krav. helse, miljøvern eller andre krav. Denne muligheten for henvisning må imidlertid ikke gi oppdragsgiver mulighet til å omgå kunngjøringsforpliktelsene offentliggjøringsforpliktelsene som følger av direktiv 93/37, som sier at konsesjonsgjenstanden må defineres i kunngjøringen og i prosjektbeskrivelsen, som må inneholde de opplysninger som er nevnt i avsnitt 55 i denne dom. Nødvendigheten av å tolke kunngjøringen å tolke kunngjøringen eller prosjektbeskrivelsen i lys av slik lovgivning for å for å avdekke konsesjonens egentlige gjenstand, kan heller ikke godtas. 65 Dette kravet må tolkes strengt. I forbindelse med en offentlig bygge- og anleggskontrakt har EFTA-domstolen derfor I forbindelse med en offentlig bygge- og anleggskontrakt har EFTA-domstolen utelukket at henvisningen i prosjektbeskrivelsen til nasjonal lovgivning nasjonal lovgivning om muligheten for tilbydere til å inngi alternative tilbud er lovlig etter artikkel 19(1) og artikkel 19 nr. 1 og 2 i direktiv 93/37, siden minstekravene som slike alternative som slike varianter måtte oppfylle, ikke var nevnt i prosjektbeskrivelsen (dom av 16. oktober 2003, sak 16. oktober 2003, sak C-421/01 Traunfellner, Sml. 2003 s. I-11941, avsnitt 27-29). Når det gjelder plikten til åpenhet, som skal sikre overholdelse av prinsippet om likebehandling av likebehandling av tilbydere, som gjelder for enhver anskaffelsesprosedyre som omfattes av KOMMISJONEN MOT SPANIA direktivet, gjelder Domstolens konklusjon om dette også for konsesjons konsesjonskontrakter for bygge- og anleggsarbeider.
66Det bør også tilføyes at i forhold til de mulige særegenheter ved de byggverk som er gjenstand for særegenheter ved de arbeidene som er gjenstand for en konsesjon, må konsesjon, må konsesjonen gi tilbyderne et visst spillerom når det gjelder utformingen av av sine tilbud. 67 Punkt 5(13) og (16) og punkt 29 i den andre prosjektbeskrivelsen, som erstattet den første, kan imidlertid ikke som erstattet den første, kan ikke anses å ha henvist til tilbydernes initiativ alternative forslag til andre arbeider enn de som klart var angitt i den andre kunngjøringen. klart angitt i den andre kunngjøringen. Faktisk spesifiserer ikke klausul 5(13) særlig ikke hvor tiltakene som skal treffes for å redusere den mulige økningen i trafikken som trafikkøkning som følge av utførelsen av arbeidene nevnt i den andre kunngjøringen. nevnt i den andre kunngjøringen. Videre oppfordres tilbyderne ved nevnte punkt 5(16) bare til å foreslå tiltak for en hensiktsmessig "realisering" av trafikken mellom byene i "de områder som berøres av byggingen av veiene som er gjenstand for konsesjonsgjenstanden", uten at disse områdene er nærmere spesifisert. Videre punkt 29 ikke tilstrekkelig presist hvilke tiltak som skal treffes når det gjelder som skal treffes med hensyn til forbindelsene mellom den avgiftsbelagte delen av motorvei A-6 og byene Ávila og Segovia.
68Det bør bemerkes at anbydernes initiativ og alternative tilbud, som den spanske regjering ønsket spanske regjeringen ønsket, med den andre prosjektbeskrivelsen som erstattet den første "av tekniske årsaker" og tekniske grunner" og for å "omdefinere anbudsgjenstanden", bortsett fra at de ikke kan ikke kan forstås av en rimelig velinformert og aktsom tilbyder i den forstand Kongeriket Spania har anført ikke er knyttet til gjenstanden for den omtvistede konsesjon, men snarere svarer til et generelt politisk krav til transport i den berørte medlemsstat. Som Kommisjonen med rette har understreket, kunne anbyderne på dette grunnlag fritt og uten restriksjoner foreslå utførelsen av arbeidene på transportstrekningen hele det geografiske området til den selvstyrte region Madrid og provinsene Ávila og Segovia. og Segovia.
69Videre kan tilbyderne ikke ta hensyn til at et nasjonalt problem kan være notorisk et nasjonalt problems notoriske karakter, som ikke nødvendigvis kan antas å bli oppfattet som sådan oppfattes som sådan av potensielle tilbydere etablert i andre medlemsstater, som et implisitt kriterium for definisjonen av konsesjonsgjenstanden, og dermed påvirke betydningen av EU-rettens betydning for kunngjøringen og prosjektbeskrivelsen. 70 Uansett, selv om det erkjennes at alle tilbydere har den samme samme oppfatning av sin initiativfrihet, er det ikke i tråd med direktiv 93/37 å tildele en 93/37 å tildele en konsesjonskontrakt for offentlige bygge- og anleggsarbeider uten noen form for gjennomsiktighet, er det ikke offentlig bygge- og anleggskontrakt som omfatter arbeider, såkalte "tilleggsarbeider", som i seg selv er "tilleggsarbeider", som i seg selv utgjør "offentlige bygge- og anleggskontrakter i direktivets forstand, og hvis verdi overstiger terskelverdien fastsatt i direktivet.
71I motsatt fall ville det bety at såkalte "tilleggsarbeider" ville falle utenfor utenfor kunngjøringsplikten og dermed uten noen form for anbudskonkurranse. Siden tilbydere som benytter seg av sin initiativrett ville stå helt fritt til å fritt til å inngi tilbud der de selvstendig og uten nødvendigvis å dekke et forhåndsbestemt emne, definerer arten, omfanget og den geografiske plasseringen arbeidets art, omfang og geografiske plassering, vil det bli umulig å sammenligne deres tilbud.
72Det bør også bemerkes at Kongeriket Spania ikke med rettsvirkning kan påberope seg artikkel 61 i direktiv 2004/
18I tillegg til at dette direktiv ikke gjelder tidsmessig i i den foreliggende sak, må det legges til grunn at de omtvistede tilleggstilbud er KOMMISJONEN MOT SPANIA ikke utgjør "tilleggsarbeider" i denne bestemmelses forstand, nevnt i det opprinnelig planlagte konsesjonsprosjektet", men som på grunn av uforutsette uforutsette omstendigheter er blitt nødvendige for utførelsen av arbeidene som arbeidene, slik de er beskrevet der.
73Kongeriket Spanias opptreden i den foreliggende sak er heller ikke berettiget heller ikke etter punkt 3.1.1 i Kommisjonens tolkningsmeddelelse om konsesjoner i EU-retten som det er vist til ovenfor. Dette dokument gjelder bare tilfeller der den tildelende myndighet, når den ikke er i stand til å gi en tilstrekkelig tilstrekkelig presis teknisk beskrivelse av sine behov, innhenter alternative tilbud på ulike løsninger på et problem som er beskrevet i generelle termer, noe som ikke er tilfellet i den foreliggende sak. 74 Følgelig må det legges til grunn at tilleggsarbeidene ble tildelt Iberpistas til tross for at de ikke inngikk i gjenstanden for den aktuelle konsesjonen, slik den var beskrevet beskrevet i den andre kunngjøringen og prosjektbeskrivelsen, i strid med artikkel 3, artikkel 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6 i direktiv 93/37, sammenholdt med vedlegg V.
75Som det fremgår av avsnitt 57 i denne dom, gir bestemmelsene om forpliktelsen i Direktiv 93/37 gir uttrykk for prinsippene om likebehandling og åpenhet. prinsippet om gjennomsiktighet. Spørsmålet om en eventuell krenkelse av disse prinsipper prinsippene trenger derfor ikke analyseres separat. 76 Konklusjonen i avsnitt 74 i den foreliggende dom svekkes ikke av Spanias argument om at Iberpistas ikke selv utførte tilleggsarbeidene, men men tildelte dem til andre foretak, i samsvar med kravene i offentliggjøringskravene i direktiv 93/37 artikkel 3 nr.
4Som Kommisjonen med rette har bemerket artikkel 3 i nevnte direktiv pålegger klart kumulative forpliktelser for både kumulative, og ikke alternative, forpliktelser til offentliggjøring, som begge må oppfylle forpliktelser, som begge må oppfylle på alle stadier av saksbehandlingen for å sikre sikre effektiviteten av nevnte bestemmelse.
77Videre anser EFTA-domstolen at den må se bort fra Kongeriket Spanias argument om at Kommisjonen besluttet å innlede den foreliggende traktatbruddsbehandling etter klager fra personer uten tilknytning til den omtvistede prosedyre, og ikke fra andre anbydere som ikke andre anbydere som faktisk eller potensielt var interessert i å bli tildelt den aktuelle konsesjon. den aktuelle konsesjon.
78Det er fast rettspraksis at det er opp til Kommisjonen å vurdere om Det er Kommisjonen som skal vurdere om det er hensiktsmessig å treffe tiltak mot en medlemsstat, hvilke hvilke bestemmelser den har overtrådt, og å velge tidspunktet for å iverksette en innledning av en traktatbruddsbehandling, idet de hensyn som er bestemmende for dette valg ikke har noen betydning for spørsmålet om saken kan tas opp til realitetsbehandling. Selv om det er opp til Kommisjonen alene å Kommisjonen alene å vurdere om det skal innledes en traktatbruddsbehandling eller om en slik skal opprettholdes, er det opp til Domstolen å undersøke om den påståtte overtredelse, uten at det påståtte overtredelsen, uten at det er opp til Domstolen å kommentere Kommisjonens utøvelse av skjønn (se i denne retning dom av 8. desember 2005, sak C-33/
04Kommisjonen mot Luxembourg, Sml. Luxembourg, Sml. 2005 s. I-10629, avsnitt 65-67 og den rettspraksis som det vises til der). Videre er det faktum at andre konkurrerende anbydere ikke har bestridt prosedyren for tildeling av den omtvistede konsesjon ikke påvirker vurderingen av lovligheten av denne prosedyre og gyldigheten av det foreliggende søksmål.
79Det må også legges til grunn at det er uten betydning for den påankede kjennelse at det faktum at Tribunal Supremo, i en sak som gjaldt overprøving av konsesjonsmyndighetens
avgjørelse
KOMMISJONEN MOT SPANIA to dommer der Tribunal Supremo kom til at det ikke forelå noen overtredelse av verken bestemmelsene i direktiv 93/37 og prinsippet om likebehandling, og i denne forbindelse vurderte de faktiske forhold knyttet til klausulene i det andre prosjektvarselet, som brev, som falt inn under den nasjonale domstols kompetanse.
80Det må påpekes at det forhold at et søksmål er anlagt for en nasjonal domstol nasjonal domstol mot en
avgjørelse
truffet av en nasjonal myndighet som er gjenstand for et søksmål for gjenstand for et traktatbruddsøksmål, og at denne domstol treffer en
avgjørelse
, er irrelevant for spørsmålet om om Kommisjonens traktatbruddsøksmål kan tas opp til realitetsbehandling, og realiteten i dette. Muligheten for å søke rettsmidler for nasjonale domstoler nasjonale domstoler kan ikke gripe inn i et søksmål etter artikkel 226 EF, ettersom de to rettslige forfølger forskjellige mål og har forskjellige virkninger (se i denne retning dom av 17. februar 1970, sak 31/69 17. februar 1970, sak 31/69, Kommisjonen mot Italia, Sml. 1970 s. 3, org.ref. s. 25, avsnitt 9, av 18. mars 1986, sak 85/85, Kommisjonen mot Belgia, Sml. 1986 s. 1149, avsnitt 24; av 10. juni 2004, sak C-87/02, Kommisjonen mot Italia, Sml. 2004 s. I-5975, avsnitt 39, og av 4. mai 2006, sak C-508/03, Kommisjonen mot Storbritannia, Sml. 2006 s. I s. 3969, avsnitt 71).
81I lys av alle de ovenstående betraktninger må EFTA-domstolen konstatere at Kommisjonen ikke har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6 i (3) og (6) i direktiv 93/37, sammenholdt med vedlegg V til direktivet, ved å tildele Iberpistel, den 5. november november 1999 ved å tildele Iberpistas – bygging av en tredje kjørebane i begge retninger på den avgiftsbelagte delen av motorvei A-6 Motorvei A-6 mellom Villalba og Valle de los Caídos-krysset – Bygging av et tredje kjørefelt i begge retninger på bompengeseksjonen på motorvei A-6 Motorvei A-6 mellom Valle de los Caídos-krysset og byen San Rafael, inkludert bygging av en ny tunnel, og – bygging av et fjerde kjørefelt i begge retninger på den bompengefrie delen av motorveien motorvei A-6 mellom Madrid og Villalba, uten at disse arbeidene var omfattet av gjenstanden for konsesjonskontrakten for offentlige bygge- og anleggsarbeider konsesjonskontrakten for offentlige bygge- og anleggsarbeider som beskrevet i De europeiske fellesskaps tidende og i prosjektbeskrivelsen.
82I tillegg forkastes søksmålet i sin helhet. Kongeriket Spania betaler saksomkostningene.
83I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 betaler den tapende part sakens omkostninger. Den tapende part betaler saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette. Siden Kommisjonen pålegger Kongeriket Spania å betale saksomkostningene, og Kongeriket Spania har Kongeriket Spania i det vesentlige har tapt saken, bør Kongeriket Spania dømmes til å betale saksomkostningene. Kongeriket Spania betaler saksomkostningene. KOMMISJONEN MOT SPANIA På grunnlag av det ovenstående fastsetter Domstolen (Fjerde avdeling) følgende 1) Kongeriket Spania har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 3, artikkel 3 nr. 1 og artikkel 11 nr. 3 og 6 i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter, sammenholdt med vedlegg V til direktivet, ved den 5. november 1999 å tildele Iberpistas – bygging av en tredje kjørebane i begge retninger på den avgiftsbelagte motorveien på motorvei A-6 mellom Villalba og Valle de los Caídos-krysset – Bygging av et tredje kjørefelt i begge retninger på bompengesnittet på motorvei A-6 mellom Valle de los Caídos-krysset og byen San Rafael, inkludert bygging av en ny Rafael, inkludert bygging av en ny tunnel, og – bygging av et fjerde kjørefelt i begge retninger på den bompengefrie delen bompengefri del av motorvei A-6 mellom Madrid og Villalba, uten at disse arbeidene inngår i gjenstanden for konsesjonskontrakten konsesjonskontrakten for offentlige bygge- og anleggsarbeider som beskrevet i De europeiske De europeiske fellesskaps tidende og i prosjektbeskrivelsen. 2) Søksmålet forkastes i den øvrige del. 3) Kongeriket Spania betaler sakens omkostninger. Underskrifter