Rettslig kjerne
EU-domstolen avklarte at artikkel 45 i direktiv 2004/18 ikke får anvendelse på kontrakter under direktivets terskelverdier. For slike kontrakter med klar grenseoverskridende interesse er det i stedet EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper som gjelder, særlig likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Innenfor disse rammene har medlemsstatene en viss skjønnsmargin til å vedta tiltak som skal verne anskaffelser mot organisert kriminalitet, korrupsjon og konkurransevridning. Et generelt krav om skriftlig aksept av en intensjonskunngjøring kan derfor være lovlig og avvisning kan i utgangspunktet være tillatt dersom erklæringen ikke leveres. Domstolen satte imidlertid en klar grense gjennom forholdsmessighetsprinsippet: erklæringer som etablerer en ugjendrivelig presumsjon om ulovlig samarbeid, eller som går lenger enn nødvendig for å forebygge konkurransebegrensende samarbeid, kan ikke begrunne automatisk avvisning. Særlig gjaldt dette erklæringer om fravær av kontroll- eller assosieringsforhold, om at det ikke forelå eller ville foreligge avtaler med andre deltakere, og om ikke å overdra oppgaver til andre virksomheter som deltok i samme konkurranse.
Faktum
Saken gjaldt en offentlig bygge- og anleggskontrakt i Sicilia om restaurering av greske templer, med anslått verdi 2 271 735 euro. Kontrakten lå dermed under terskelverdien i direktiv 2004/18 for bygge- og anleggskontrakter. Impresa Edilux og SICEF deltok som midlertidig virksomhetssammenslutning og ble først tildelt kontrakten. Etter klage fra den forbigåtte tilbyderen Icogen annullerte oppdragsgiveren tildelingen og avviste Edilux og SICEF. Begrunnelsen var at de ikke hadde fremlagt en erklæring om aksept av betingelsene i en intensjonskunngjøring som etter konkurransegrunnlaget var et vesentlig dokument, og hvor manglende innlevering skulle medføre avvisning. Erklæringen inneholdt blant annet forpliktelser om å varsle om uregelmessigheter, samarbeide med politiet, videreføre slike vilkår til underleverandører og avgi erklæringer om forholdet til andre konkurrenter. Den nasjonale domstolen la til grunn at kontrakten hadde klar grenseoverskridende interesse og ba EU-domstolen om tolkning av EU-retten.
Domstolens vurdering
EU-domstolen startet med å slå fast at artikkel 45 i direktiv 2004/18 ikke gjaldt, fordi kontraktens verdi lå under terskelverdien i artikkel 7 bokstav c). De særlige prosedyrene i anskaffelsesdirektivene gjelder bare kontrakter over terskelverdiene. Siden den nasjonale domstolen hadde lagt til grunn at kontrakten likevel hadde klar grenseoverskridende interesse, vurderte Domstolen saken etter EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, særlig likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet.
Domstolen viste til at medlemsstatene har en viss skjønnsmargin til å vedta tiltak som skal sikre etterlevelse av disse prinsippene. Hver stat er best plassert til å identifisere risikoer knyttet til egne historiske, rettslige, økonomiske og sosiale forhold. Den nasjonale retten hadde fremhevet at intensjonskunngjøringer i Sicilia skulle forebygge og bekjempe organisert kriminalitets infiltrasjon i offentlige kontrakter og samtidig beskytte konkurranse og gjennomsiktighet. Etter Domstolens syn var et krav om å akseptere en slik erklæring egnet til å fremme disse formålene. Når plikten gjaldt alle søkere og tilbydere uten forskjell, var den ikke i strid med likebehandling eller diskrimineringsforbudet.
Deretter vurderte Domstolen forholdsmessigheten. Den aksepterte at oppdragsgiver kunne kreve aksept av forpliktelser om blant annet rapportering av forsøk på påvirkning, varsling om uregelmessigheter og samarbeid med politiet. Slike forpliktelser ble ansett egnet for å forebygge kriminalitet og beskytte anskaffelsesprosessen.
Domstolen trakk imidlertid en grense for deler av erklæringen. Særlig gjaldt dette erklæringer om at tilbyderen ikke stod i kontroll- eller assosieringsforhold til andre konkurrenter, ikke hadde inngått eller ville inngå avtaler med andre deltakere, og ikke ville overdra oppgaver til andre virksomheter som deltok i konkurransen. Etter Domstolens syn kunne slike erklæringer innebære en ugjendrivelig presumsjon om hemmelig avtale dersom en underentreprise senere ble inngått mellom vinnende tilbyder og en annen deltaker. Det ville frata foretakene muligheten til å bevise at forholdet var legitimt og gikk derfor lenger enn nødvendig for å forebygge samordning og kriminalitet. På dette punktet var automatisk avvisning uforenlig med traktatprinsippene.
Domstolens svar ble derfor todelt: avvisning for manglende aksept av en anti-mafia/integritetserklæring er i utgangspunktet tillatt i kontrakter under terskelverdi med klar grenseoverskridende interesse, men ikke når erklæringen omfatter uforholdsmessige utsagn av den nevnte typen og manglende erklæring fører til automatisk avvisning.
Konklusjon
Dommen fastslår at for kontrakter under terskelverdi er det ikke direktiv 2004/18 artikkel 45, men traktatens grunnleggende prinsipper som er avgjørende, forutsatt klar grenseoverskridende interesse. Innenfor disse rammene kan en oppdragsgiver lovlig kreve skriftlig aksept av en integritets- eller intensjonskunngjøring som skal motvirke organisert kriminalitet, og i utgangspunktet avvise ved manglende innlevering. Grensen går ved forholdsmessighet: erklæringer som i realiteten etablerer en ugjendrivelig presumsjon om ulovlig samarbeid eller forbyr forhold som ikke nødvendigvis er ulovlige, kan ikke begrunne automatisk avvisning.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er særlig relevant for anskaffelser under EØS-terskelverdi som likevel har klar grenseoverskridende interesse. Den viser at oppdragsgivere kan bruke integritetskrav og antikorrupsjons-/anti-mafia-erklæringer som del av konkurransegrunnlaget, også med avvisningsvirkning, når kravene er saklige, generelle og proporsjonale. Samtidig må slike dokumenter utformes med varsomhet. Krav som automatisk sidestiller konsernforbindelser, kontakt mellom aktører eller senere underentreprise med ulovlig samordning, kan være for strenge. Dommen illustrerer derfor et viktig skille mellom lovlige forebyggende integritetstiltak og uforholdsmessige avvisningsmekanismer som undergraver reell konkurranse og individuell vurdering.
Ofte stilte spørsmål
Gjaldt dommen direktiv 2004/18 artikkel 45 direkte?
Nei. Domstolen fastslo at kontrakten lå under terskelverdien, slik at artikkel 45 i direktiv 2004/18 ikke kom til anvendelse. Vurderingen ble derfor gjort etter EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper.
Kan en oppdragsgiver avvise en tilbyder som ikke leverer en integritetserklæring i en kontrakt under terskelverdi?
Ja, i utgangspunktet, dersom kontrakten har klar grenseoverskridende interesse og erklæringen er egnet til å verne konkurranse, gjennomsiktighet og integritet. Automatisk avvisning er likevel ikke tillatt for deler av erklæringen som går lenger enn nødvendig og bygger på uforholdsmessige presumsjoner om ulovlig samarbeid.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) ### 22. oktober 2015* «Prejudisiell forelengelse — offentlige anskaffelser — direktiv 2004/18/EF — avvisningsgrunner for deltakelse i en anbudskonkurranse — kontrakt under terskelverdi i dette direktivet — EUF-traktatens grunnleggende regler — erklæring om aksept av en intensjonskunngjøring vedrørende bekjempelse av kriminell virksomhet — avvisning som følge av manglende fremleggelse av en slik erklæring — lovlig — proporsjonalitet» I sak C-425/14, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Consiglio di Giustizia amministrativa per la Regione Siciliana (forvaltningsrådet for Sicilia-regionen, Italia) ved
avgjørelse
av 9. juli 2014, inngått til Domstolen den 17. september 2014, i saken: **Impresa Edilux Srl**, som bemyndiget representant for virksomhetssammenslutningen, **Società Italiana Costruzioni e Forniture Srl (SICEF)** mot Assessorato Beni Culturali e Identità Siciliana – Servizio Soprintendenza Provincia di Trapani, Assessorato ai Beni Culturali e dell'Identità Siciliana, UREGA – Sezione provinciale di Trapani, Assessorato delle Infrastrutture e della Mobilità della Regione Siciliana, prosessdeltagere: Icogen Srl, har **DOMSTOLEN (Tiende avdeling)** sammensatt av presidenten for Åttende avdeling, D. Šváby, som fungerende president for Tiende avdeling, og dommerne E. Juhász og C. Vajda (refererende dommer), generaladvokat: P. Cruz Villalón justissekretær: A. Calot Escobar, --- \* Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2015:721 1 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: — Impresa Edilux Srl, som bemyndiget representant for virksomhetssammenslutningen, og Società Italiana Costruzioni e Forniture Srl (SICEF) ved avvocati F. Lattanzi og S. Iacuzzo — Icogen Srl ved avvocato C. Giurdanella — den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato S. Varone — Europa-Kommisjonen ved D. Recchia og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 45 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1251/2011 av 30. november 2011 (EUT L 319, s. 43, heretter «direktiv 2004/18»). **2** Anmodningen er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom Impresa Edilux Srl (heretter «Edilux»), som bemyndiget representant for virksomhetssammenslutningen mellom Edilux selv og Società Italiana Costruzioni e Forniture Srl (SICEF), og sistnevnte mot Assessorato Beni Culturali e Identità Siciliana – Servizio Soprintendenza Provincia di Trapani (direktoratet for kulturarv og siciliansk identitet, tilsynsmyndigheten for Trapani-provinsen), Assessorato ai Beni Culturali e dell'Identità Siciliana (direktoratet for kulturarv og siciliansk identitet), UREGA – Sezione provinciale di Trapani (UREGA, avdelingen for Trapani-provinsen) og Assessorato delle Infrastrutture e della Mobilità della Regione Siciliana (direktoratet for infrastruktur og mobilitet i regionen Sicilia) (heretter samlet «oppdragsgiveren i hovedsaken») vedrørende en av sistnevnte truffet
avgjørelse
om avvisning av Edilux og SICEF fra deltakelse i en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt. ## Rettsforskrifter ### EU-retten **3** Artikkel 2 i direktiv 2004/18 fastsetter: «De offentlige oppdragsgiverne skal overholde prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av leverandører og opptre på en gjennomsiktig måte.» **4** I henhold til direktivets artikkel 7 bokstav c) gjelder direktivet for bygge- og anleggskontrakter hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift tilsvarer eller overstiger 5 000 000 EUR. 2 ECLI:EU:C:2015:721 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF **5** Direktivets artikkel 45, som har overskriften «Søkerens eller tilbudsgiverens personlige forhold», bestemmer i nr. 1 og 2: «1. Fra deltakelse i en anbudskonkurranse skal utelukkes enhver søker eller tilbudsgiver mot hvem det er avsagt en endelig dom som oppdragsgiveren har kjennskap til, av en eller flere av følgende grunner: a) deltakelse i en kriminell organisasjon […] b) korrupsjon […] c) bedrageri […] d) hvitvasking av penger […] Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelsene til dette nummer. De kan fastsette unntak fra plikten i første ledd ut fra tvingende hensyn til allmennvellet. […] 2. Fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver leverandør: a) som er under konkursbehandling, avvikling, skifte eller tvangsakkord utenfor konkurs, som har innstilt sin næringsvirksomhet eller befinner seg i en lignende situasjon i henhold til en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning b) som er begjært tatt under konkursbehandling eller behandling med sikte på avvikling, skifte eller tvangsakkord utenfor konkurs eller enhver tilsvarende behandling fastsatt i nasjonal lovgivning c) som ved en rettskraftig dom etter landets rettspraksis er dømt for en straffbar handling som reiser tvil om vedkommendes faglige ærlighet d) som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil som oppdragsgiverne bevislig har konstatert e) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i henhold til rettspraksis i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land f) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til rettspraksis i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land g) som svikaktig har gitt uriktige opplysninger ved meddelelsen av de opplysningene som kan kreves i henhold til denne avdelingen, eller som har unnlatt å gi disse opplysningene. Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelsene til dette nummer.» ECLI:EU:C:2015:721 3 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF ### Italiensk rett **6** Artikkel 46 nr. 1a i lovdekret nr. 163 om vedtakelse av lov om offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i medhold av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF (decreto legislativo n. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE) av 12. april 2006 (det alminnelige tillegget til GURI nr. 100 av 2.5.2006) fastsetter: «Oppdragsgiveren avviser søkerne eller tilbyderne i tilfelle av manglende overholdelse av de forskriftene som er fastsatt i denne loven, i forordningen og i andre gjeldende lovbestemmelser, samt i tilfelle der det hersker fullstendig usikkerhet om tilbudets innhold eller opprinnelse som følge av at det mangler underskrift eller andre grunnleggende elementer, eller dersom konvolutten med tilbudet eller anmodningen om deltakelse er brutt, eller konvolutten på annen måte er skadet slik at man ut fra konkrete omstendigheter kan anta at det har skjedd et brudd på prinsippet om at tilbudene skal være hemmelige. Kunngjøringer og oppfordringer til å avgi bud kan ikke inneholde ytterligere krav som i tilfelle av manglende overholdelse medfører avvisning. Disse kravene er under alle omstendigheter ugyldige.» **7** Artikkel 1 nr. 17 i lov nr. 190 av 6.11.2012 om forebygging og bekjempelse av korrupsjon og ulovligheter i offentlige myndigheter (legge no 190, disposizioni per la prevenzione e la repressione della corruzione e dell'illegalità nella pubblica amministrazione) av 6. november 2012 (GURI nr. 265 av 13.11.2012, heretter «lov nr. 190/2012») har følgende ordlyd: «Oppdragsgiverne kan i meddelelser om offentlige anskaffelser, kunngjøringer eller oppfordringer til å avgi bud fastsette at manglende overholdelse av betingelsene i intensjonskunngjøringer eller integritetsavtaler utgjør grunnlag for avvisning fra anbudskonkurransen.» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **8** Edilux og SICEF er henholdsvis den ledende bemyndigede representanten og fullmaktsgiver for en midlertidig virksomhetssammenslutning. Den 20. mai 2013 ble de av oppdragsgiveren i hovedsaken tildelt en offentlig bygge- og anleggskontrakt med en anslått verdi på 2 271 735 EUR vedrørende restaurering av noen greske templer på Sicilia. **9** Som følge av en klage inngitt av Icogen Srl, det selskapet som var blitt plassert som nummer to ved avslutningen av anbudskonkurransen, annullerte oppdragsgiveren i hovedsaken den 18. juni 2013 sin
avgjørelse
om å tildele Edilux og SICEF den omhandlede kontrakten, og kontrakten ble endelig tildelt Icogen Srl. **10** Oppdragsgiveren i hovedsaken begrunnet annullasjonen og dermed avvisningen av Edilux og SICEF fra anbudskonkurransen med at disse selskapene i forbindelse med inngivelsen av sitt tilbud ikke hadde fremlagt en erklæring om aksept av de betingelsene som fremgikk av intensjonskunngjøringen, som de var forpliktet til å fremlegge i henhold til et skjema i vedlegg 6 til konkurransegrunnlaget for den nevnte kontrakten. Under en rubrikk i konkurransegrunnlaget med overskriften «Advarsel» var det fastsatt at denne erklæringen utgjorde et vesentlig dokument, og at manglende fremleggelse ville medføre avvisning. 4 ECLI:EU:C:2015:721 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF **11** Den nevnte erklæringen, som det foreligger en kopi av i saksdokumentene fremlagt for Domstolen, har følgende ordlyd: «Dersom [deltakeren i anbudskonkurransen] får tildelt anbudet, forplikter vedkommende seg uttrykkelig til å: a. opplyse […] statens oppdragsgiver […] om de fremskrittene som er gjort i forhold til arbeidet, om formålet med, beløpet og de berettigede personene i henhold til underentreprisekontrakter og derivater […] samt om vilkårene for utvelgelse av kontrahenter […] b. underrette oppdragsgiveren om ethvert forsøk på forstyrrelse, uregelmessighet eller misforhold som er blitt bemerket under anbudskonkurransen og/eller oppfyllelsen av kontrakten av enhver berørt person, enhver representant eller enhver person som lett kan øve innflytelse på avgjørelsene vedrørende det aktuelle anbudet c. samarbeide med politistyrken ved å anmelde ethvert forsøk på utpressing, trusler eller påvirkning av strafferettslig karakter […] d. innta de samme betingelsene i underentreprisekontrakter […] og er kjent med at eventuelle tillatelser i motsatt fall ikke vil bli gitt. Deltakeren erklærer uttrykkelig og høytidelig at e. vedkommende ikke står i et kontroll- eller assosieringsforhold (rettslig og/eller faktisk) til øvrige konkurrenter, og at vedkommende ikke har inngått og ikke vil inngå avtale med øvrige deltakere i anbudskonkurransen f. vedkommende ikke vil overdra noen former for oppgaver til øvrige virksomheter som deltar i anbudskonkurransen […], og at vedkommende er kjent med at disse underentreprisekontrakter i motsatt fall ikke vil bli godkjent g. tilbudet er i overensstemmelse med prinsippene om ansvarlighet, integritet, uavhengighet og konfidensialitet, og at vedkommende forplikter seg til å overholde lojalitetsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og integritetsprinsippet, og at vedkommende ikke har inngått og ikke vil inngå noen avtale med de øvrige deltakerne i anbudskonkurransen for å begrense eller unngå konkurransen h. vedkommende i tilfelle av tildeling av kontrakten forplikter seg til å underrette oppdragsgiveren om ethvert forsøk på forstyrrelse, uregelmessighet eller misforhold som er blitt bemerket under anbudskonkurransen og/eller oppfyllelsen av kontrakten av enhver berørt person, enhver representant eller enhver person som lett kan øve innflytelse på avgjørelsene vedrørende det aktuelle anbudet i. vedkommende forplikter seg til å samarbeide med politistyrken ved å anmelde ethvert forsøk på utpressing, trusler eller påvirkning av strafferettslig karakter […] j. vedkommende forplikter seg til å innta de samme betingelsene i underentreprisekontrakter […], og at vedkommende er kjent med at eventuelle tillatelser i motsatt fall ikke vil bli gitt k. […] vedkommende er kjent med at de ovenfor nevnte erklæringene og forpliktelsene er betingelser som skal være oppfylt for å delta i anbudskonkurransen, slik at virksomheten avvises dersom oppdragsgiveren under anbudskonkurransen og på bakgrunn av alvorlige, klare og overensstemmende indikasjoner fastslår at det foreligger en de facto forbindelse.» ECLI:EU:C:2015:721 5 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF **12** Da Tribunale Amministrativo Regionale per la Sicilia (den regionale forvaltningsdomstolen for Sicilia) hadde frifunnet oppdragsgiveren i hovedsaken i den saken som Edilux og SICEF hadde anlagt til prøving av denne myndighetens
avgjørelse
av 18. juni 2013, iverksatte disse selskapene anke ved Consiglio di Giustizia Amministrativa per la Regione Siciliana (regionen Sicilias øverste forvaltningsdomstol). **13** Den forelende retten har anført at innføringen av intensjonskunngjøringer i den italienske rettsorden har til formål å forebygge og bekjempe den skadelige infiltrasjonen som den organiserte kriminaliteten, som er godt forankret i visse regioner i det sørlige Italia, foretar, navnlig på området for tildeling av offentlige kontrakter. Disse erklæringene er likeledes avgjørende for beskyttelsen av de grunnleggende prinsippene om konkurranse og gjennomsiktighet som ligger til grunn for de italienske og EU-rettslige bestemmelsene på området for tildeling av offentlige kontrakter. **14** Den forelende retten er av den oppfatning at artikkel 1 nr. 17 i lov nr. 190/2012 innebærer at oppdragsgiverne kan stille krav om at aksepten av disse intensjonskunngjøringene, som tillegger betingelsene i disse erklæringene en forpliktende karakter, skal finne sted på forhånd, og at manglende overholdelse av dette medfører avvisning. Dersom det bare var manglende overholdelse av disse betingelsene under selve kontraktens utførelse som kunne sanksjoneres, ville den ønskede og erklærte preventive virkningen med hensyn til beskyttelse og avskrekning forsvinne. Et slikt avvisningsgrunnlag er dessuten lovlig i henhold til artikkel 46 nr. 1a i lovdekret nr. 163, hvoretter avvisning fra en anbudskonkurranse kan skje på bakgrunn av gjeldende bestemmelser, herunder den nevnte bestemmelsen i lov nr. 190/2012. **15** Den forelende retten nærer imidlertid tvil om hvorvidt et slikt avvisningsgrunnlag er forenlig med EU-retten. I denne forbindelse har den forelende retten anført at artikkel 45 i direktiv 2004/18, som i nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd oppstiller en uttømmende liste over avvisningsgrunner, ikke inneholder en slik bestemmelse. Retten er derimot av den oppfatning at artikkel 1 nr. 17 i lov nr. 190/2012 kan være i overensstemmelse med direktivets artikkel 45 nr. 1 tredje ledd, som etter den forelende rettens oppfatning fastsetter et uttømmende unntak fra avvisningsgrunnene ut fra tvingende hensyn til allmennvellet, slik som hensynet til den offentlige orden og til kriminalitetsforebygging. **16** Den forelende retten har videre anført at selv om verdien av den omtvistede offentlige bygge- og anleggskontrakt ligger under den terskelverdien som gjelder for anvendelsen av direktiv 2004/18, finner de EU-rettslige prinsippene ikke desto mindre anvendelse. I denne forbindelse bemerker den forelende retten at kontrakten frembyr en klar grenseoverskridende interesse, idet bestemmelser i den spesifikke lovgivningen for tildeling av denne kontrakten gjelder deltakelse av andre virksomheter enn dem som er etablert i Italia. **17** Under disse omstendighetene har Consiglio di Giustizia Amministrativa per la Regione Siciliana (forvaltningsrådet for Sicilia-regionen, Italia) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er EU-retten, og navnlig artikkel 45 i direktiv 2004/18, til hinder for en bestemmelse, slik som artikkel 1 nr. 17 i lov nr. 190/2012, hvoretter oppdragsgiverne kan anse de deltagende virksomhetenes manglende aksept eller manglende fremleggelse av bevis for aksept av forpliktelsene i de såkalte «intensjonskunngjøringer» og mer generelt i avtaler mellom oppdragsgiverne og de deltagende virksomhetene, som lovlig grunnlag for avvisning fra en offentlig anbudskonkurranse som har til formål å bekjempe den organiserte kriminalitetens infiltrasjon på området for tildeling av offentlige kontrakter? 6 ECLI:EU:C:2015:721 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF 2) Kan den eventuelle fastleggelsen i en medlemsstats rettsorden av de i foregående spørsmål omhandlede avvisningsbeføyelsene som omhandlet i artikkel 45 i direktiv 2004/18, betraktes som et unntak fra prinsippet om at avvisningsgrunnene er uttømmende, idet unntaket er begrunnet i det tvingende hensynet til å bekjempe den organiserte kriminalitetens forsøk på infiltrasjon på området for tildeling av offentlige kontrakter?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Innledende bemerkninger **18** Den forelende rettens spørsmål gjelder fortolkningen av artikkel 45 i direktiv 2004/18. Den forelende retten konstaterer imidlertid i sin anmodning om prejudisiell forelengelse at den i hovedsaken omhandlede offentlige bygge- og anleggskontrakt har en verdi som er lavere enn den terskelverdien som gjelder for anvendelsen av dette direktivet, hvilken verdi er fastsatt i direktivets artikkel 7 bokstav c). **19** Det skal bemerkes at de særlige og strenge prosedyrene som er fastsatt i EU-direktivene om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige kontrakter, bare finner anvendelse på kontrakter hvis verdi overskrider en bestemt terskel som er uttrykkelig fastsatt i hvert enkelt av de aktuelle direktivene. Bestemmelsene i disse direktivene gjelder således ikke for kontrakter med en lavere verdi enn den beløpsgrensen som er fastsatt i direktivene (jf. dom Enterprise Focused Solutions, C-278/14, EU:C:2015:228, avsnitt 15 og den rettspraksis som er nevnt der). Artikkel 45 i direktiv 2004/18 finner følgelig ikke anvendelse innenfor rammene av tvisten i hovedsaken. **20** Det fremgår imidlertid av Domstolens faste rettspraksis at den omstendighet at den forelende retten har utformet det prejudisielle spørsmålet under henvisning til bestemte EU-rettslige bestemmelser, ikke er til hinder for at Domstolen opplyser denne retten om alle de fortolkningsmomentene som kan være til nytte ved avgjørelsen av den saken som er til behandling for denne, uansett om den henviser til dem i sine spørsmål. Det tilkommer i den forbindelse Domstolen ut fra samtlige de opplysningene som er fremlagt av den nasjonale retten, navnlig av forelengelsesavgjørelsens premisser, å utlede de EU-rettslige elementene som det under hensyn til sakens gjenstand er nødvendig å fortolke (jf. bl.a. dom Ville d'Ottignies-Louvain-la-Neuve m.fl., C-225/13, EU:C:2014:245, avsnitt 30 og den rettspraksis som er nevnt der). **21** Ifølge en likeledes fast rettspraksis er kontrakter som, sett hen til sin verdi, ikke er omfattet av anvendelsesområdet for EU-direktiver om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter, ikke desto mindre underlagt EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, herunder likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot diskriminering på grunn av nasjonalitet samt det gjennomsiktighetskravet som følger av disse, for så vidt som disse kontraktene frembyr en klar grenseoverskridende interesse sett hen til visse objektive kriterier (jf. i denne retning dom Enterprise Focused Solutions, C-278/14, EU:C:2015:228, avsnitt 16 og den rettspraksis som er nevnt der). **22** I denne henseende har den forelagte retten fastslått at de EU-rettslige prinsippene gjelder for den saken den er blitt forelagt, og den har i denne forbindelse konstatert at det foreligger en klar grenseoverskridende interesse, idet bestemmelser i den spesifikke lovgivningen for tildeling av den kontrakten som er gjenstand for saken, gjelder deltakelse av andre virksomheter enn dem som er etablert i Italia. **23** Under disse omstendighetene må det fastslås at det første spørsmålet gjelder fortolkningen av grunnleggende regler og generelle prinsipper i traktaten, som er nevnt i denne dommens avsnitt 21. ECLI:EU:C:2015:721 7 --- IMPRESA EDILUX OG SICEF **24** Derimot er det unødvendig å besvare det andre spørsmålet. Slik det fremgår av forelgelsesbeslutningens begrunnelse, gjelder dette spørsmålet spesifikt artikkel 45 nr. 1 tredje ledd i direktiv 2004/18, hvoretter det ut fra tvingende hensyn til allmennvellet kan fastsettes unntak fra plikten i nr. 1 første ledd, hvoretter en oppdragsgiver skal avvise enhver søker eller tilbyder mot hvem det er avsagt en endelig dom av en eller flere av de grunnene som er opptelt i bestemmelsen. ### Det første spørsmålet **25** Det første spørsmålet skal følgelig forstås slik at det nærmere bestemt ønskes opplyst om de grunnleggende reglene og generelle prinsippene i traktaten, navnlig likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot diskriminering samt det gjennomsiktighetskravet som utspringer av disse, skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal bestemmelse hvoretter en oppdragsgiver kan avvise en søker eller en tilbyder fra en anbudskonkurranse vedrørende en offentlig kontrakt med den begrunnelse at denne i forbindelse med inngivelsen av sitt tilbud ikke har fremlagt en skriftlig aksept av de forpliktelsene og erklæringene som fremgår av en intensjonskunngjøring som den i hovedsaken omhandlede, med hvilken formålet er å bekjempe den organiserte kriminalitetens infiltrasjon på området for tildeling av offentlige kontrakter. **26** Domstolen har allerede fastslått at medlemsstatene skal innrømmes en viss skjønnsmargin ved vedtakelse av tiltak som sikrer overholdelsen av likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetskravet, som er bindende for oppdragsgiverne i forbindelse med enhver slik offentlig anbudskonkurranse. Hver enkelt medlemsstat er nemlig best i stand til i lys av dens særlige historiske, rettslige, økonomiske eller sosiale forhold å identifisere situasjoner som fremmer adferd som kan innebære brudd på dette prinsippet og dette kravet (jf. i denne retning dom Serrantoni og Consorzio stabile edili, C-376/08, EU:C:2009:808, avsnitt 31 og 32 samt den rettspraksis som er nevnt der). **27** Ifølge den forelagte retten er formålet med en intensjonskunngjøring som den i hovedsaken omhandlede å forebygge og bekjempe den infiltrasjonen som den organiserte kriminaliteten, som er godt forankret i visse regioner i det sørlige Italia, foretar, og navnlig på området for tildeling av offentlige kontrakter. Intensjonskunngjøringen tjener likeledes det formål å beskytte de konkurranse- og gjennomsiktighetsprinsippene som ligger til grunn for de italienske og EU-rettslige bestemmelsene på området for tildeling av offentlige kontrakter. **28** Det må fastslås at et tiltak slik som plikten til å erklære sin aksept av denne formen for intensjonskunngjøringer med sikte på å motarbeide kriminelle handlinger og konkurransevridning på området for tildeling av offentlige kontrakter, synes egnet til å fremme likebehandling og gjennomsiktighet i forbindelse med offentlige anskaffelser. For så vidt som denne plikten påhviler enhver søker eller tilbyder uten at det gjøres forskjell, kommer denne plikten ikke i konflikt med prinsippet om forbud En slik erklæring innebærer en ugjendrivelig presumsjon om at en eventuell underleverandøravtale som inngås etter tildeling av kontrakten mellom tildelingsvinneren og en annen deltaker i samme anbudskonkurranse, ville være en følge av en hemmelig avtale mellom de to berørte virksomhetene, uten at disse ville ha mulighet til å bevise det motsatte. En slik erklæring går dermed ut over hva som er nødvendig for å forebygge at det inngås hemmelige avtaler. Sett hen til målet om å forebygge og bekjempe den infiltrasjonen som organisert kriminalitet foretar, skal dessuten enhver eventuell tvang som utøves overfor den tilbyderen hvis tilbud er blitt antatt, av en annen virksomhet som har deltatt i anbudskonkurransen, med sikte på at sistnevnte skal få overlatt oppfyllelsen av denne kontrakten som underleveranse, meddeles oppdragsgiveren eller, alt etter omstendighetene, anmeldes til politiet i henhold til bokstav b), c), g), h) og i) i den intensjonskunngjøringen som er omhandlet i hovedsaken. Sett hen til det ovenstående skal det første spørsmålet besvares med at de grunnleggende reglene og de alminnelige prinsippene i traktaten, særlig likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling samt det gjennomsiktighetskravet som følger av disse, skal fortolkes slik at de ikke er til hinder for en nasjonal bestemmelse hvoretter en oppdragsgiver kan utelukke en søker eller en tilbyder fra en anbudskonkurranse vedrørende en offentlig kontrakt med den begrunnelse at denne søkeren eller tilbyderen ved inngivelsen av sitt tilbud ikke har fremlagt en skriftlig aksept av de forpliktelsene og erklæringene som fremgår av en intensjonskunngjøring slik som den som er omhandlet i hovedsaken, som har til formål å bekjempe organisert kriminalitets infiltrasjon på området for tildeling av offentlige kontrakter. I den utstrekning intensjonskunngjøringen inneholder erklæringer om at søkeren eller tilbyderen ikke kan stå i et kontroll- eller assosieringsforhold til andre konkurrenter, ikke kan ha inngått eller vil inngå avtale med de øvrige deltakerne i anbudskonkurransen, og ikke vil overdra noen former for oppgaver til de øvrige virksomhetene som deltar i anbudskonkurransen, kan det forhold at slike erklæringer ikke avgis, imidlertid ikke medføre at søkeren eller tilbyderen automatisk utelukkes fra denne prosedyren.
Sakskostnader
Ettersom behandlingen av saken overfor partene i hovedsaken utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Tiende avdeling): De grunnleggende reglene og de alminnelige prinsippene i EUF-traktaten, særlig likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling samt det gjennomsiktighetskravet som følger av disse, skal fortolkes slik at de ikke er til hinder for en nasjonal bestemmelse hvoretter en oppdragsgiver kan utelukke en søker eller en tilbyder fra en anbudskonkurranse vedrørende en offentlig kontrakt med den begrunnelse at denne søkeren eller tilbyderen ved inngivelsen av sitt tilbud ikke har fremlagt en skriftlig aksept av de forpliktelsene og erklæringene som fremgår av en intensjonskunngjøring slik som den 10 ECLI:EU:C:2015:721 IMPRESA EDILUX OG SICEF som er omhandlet i hovedsaken, som har til formål å bekjempe organisert kriminalitets infiltrasjon på området for tildeling av offentlige kontrakter. I den utstrekning intensjonskunngjøringen inneholder erklæringer om at søkeren eller tilbyderen ikke kan stå i et kontroll- eller assosieringsforhold til andre konkurrenter, ikke kan ha inngått eller vil inngå avtale med de øvrige deltakerne i anbudskonkurransen, og ikke vil overdra noen former for oppgaver til de øvrige virksomhetene som deltar i anbudskonkurransen, kan det forhold at slike erklæringer ikke avgis, imidlertid ikke medføre at søkeren eller tilbyderen automatisk utelukkes fra denne prosedyren. Underskrifter ECLI:EU:C:2015:721 11