C-444/06 Kommisjonen mot Spania om ventetid og tildelingsmelding

DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) 3. april 2008 ( *1 ) "Traktatbrudd – direktiv 89/665/EØF – offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter – klageprosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter I sak C-444/06, Søksmål i henhold til artikkel 226 EF for manglende oppfyllelse av forpliktelser, anlagt 26. oktober 2006 Kommisjonen for De europeiske fellesskap representert ved X. Lewis, som partsrepresentant, bistått av C. Fernandez Vicién og I. Moreno-Tapia Rivas, advokater, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren mot Kongeriket Spania representert ved F. Díez Moreno, som partsrepresentant, med delgivningsadresse i Luxembourg saksøkte Domstolen DOMSTOLEN (Annen avdeling) sammensatt av avdelingsformann C.W.A. Timmermans, avdelingsleder Timmermans, avdelingsformann, L. Bay Larsen, K. Schiemann, J. Makarczyk Schiemann, J. Makarczyk (referent) og Kūris Generaladvokat: Sharpston R. Grass, justitiesekretær, under henvisning til den skriftlige forhandling Etter å ha hørt generaladvokaten, har Domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å ta saken opp til

avgjørelse

, har Domstolen avsagt følgende kjennelse Domstolen Ved sin begjæring har Kommisjonen for De europeiske fellesskap nedlagt påstand om at det fastslås at Kongeriket Spania har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i rådsdirektiv 2, ved ikke å fastsette en obligatorisk frist for den offentlige oppdragsgiver til å underrette alle tilbydere om beslutningen om å tildele kontrakten eller en obligatorisk karensperiode mellom tildelingen av kontrakten og inngåelsen av den, og ved å tillate at en annullert kontrakt fortsetter å ha bindende rettsvirkninger, (a) og b) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter ( EFT L 395, s. 33 ), som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 ( EFT L 209, s. 1 , heretter kalt "håndhevelsesdirektivet"). Rettslige bestemmelser Fellesskapets lovgivning Håndhevelsesdirektivets artikkel 1 har følgende ordlyd "1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at det, når det gjelder prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter som faller inn under virkeområdet for direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, effektivt og særlig så raskt som mulig kan klages over beslutninger truffet av offentlige oppdragsgivere på de vilkår som er fastsatt i følgende artikler, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at slike beslutninger er i strid med fellesskapsretten om offentlige kontrakter eller nasjonale regler som gjennomfører denne rett. [...] 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrer er tilgjengelige, i samsvar med nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt en interesse i å få tildelt en offentlig vare-, bygge- og anleggskontrakt eller tjenestekontrakt, og som har blitt eller vil bli skadelidende som følge av en påstått overtredelse. Medlemsstatene kan særlig kreve at en person som ønsker å benytte seg av en slik framgangsmåte, på forhånd har underrettet den offentlige oppdragsgiver om den påståtte overtredelse og om sin intensjon om å søke om overprøving." Artikkel 2 nr. 1 i direktiv 89/665 lyder som følger "Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som treffes med hensyn til klageprosedyrene nevnt i artikkel 1, omfatter de nødvendige fullmakter til å a) så snart som mulig og som et hastespørsmål treffe midlertidige tiltak med sikte på å bringe den påståtte overtredelsen til opphør eller hindre ytterligere skade på de berørte interessene, herunder tiltak med sikte på å innstille eller forårsake innstillelse av den aktuelle offentlige kontraktstildelingsprosedyren eller innstille gjennomføringen av enhver beslutning truffet av den offentlige oppdragsgiveren b) å oppheve eller få opphevet ulovlige beslutninger, herunder å fjerne diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i konkurransegrunnlaget, i spesifikasjonene eller i andre dokumenter knyttet til den aktuelle offentlige anbudskonkurransen c) å tilkjenne erstatning til de skadelidte." Håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 6 fastsetter følgende "Virkningene av utøvelsen av den myndighet som er nevnt i nr. 1 på den kontrakt som er inngått etter tildelingen av en kontrakt, skal fastsettes i nasjonal rett. Med unntak av tilfeller der en

avgjørelse

må annulleres før det tilkjennes erstatning, kan en medlemsstat dessuten fastsette at det ansvarlige organs myndighet etter inngåelsen av kontrakten etter tildelingen skal begrenses til å tilkjenne erstatning til enhver person som er blitt skadelidende som følge av en overtredelse." Nasjonale forskrifter Lov om offentlige kontrakter Artikkel 41(1) i lov om offentlige kontrakter (ley de Contratos de las Administraciones públicas), godkjent ved kongelig lovdekret nr. 2/2000 av 16. juni 2000 (Real Decreto Legislativo 2/2000) (BOE nr. 148, 21.6.2000, s. 21775), som endret ved lov nr. 62/2003 av 30. desember 2003 om skattemessige, administrative og sosiale tiltak (ley 62/2003, de Medidas Fiscales, Administrativas y del orden Social) (BOE nr. 313, 31.12.2003, s. 46874, heretter kalt "lov om offentlige kontrakter"), fastsetter at den valgte anbyderen må bevise at det er stilt en endelig garanti innen 15 dager etter at han/hun er underrettet om tildelingen av kontrakten. Artikkel 53 i lov om offentlige kontrakter lyder som følger "Kontrakter skal inngås ved tildeling av den kompetente oppdragsgiver, uavhengig av fremgangsmåte og tildelingsmåte." I lovens artikkel 54 heter det "1. Offentlige kontrakter skal utarbeides i et administrativt dokument som utstedes innen 30 dager etter kunngjøringen av tildelingen [...].

2Med mindre annet er fastsatt i denne loven, skal inngåelsen av en kontrakt være betinget av at den økonomiske aktøren stiller den garantien for beskyttelse av offentlige interesser som er nevnt i loven. 3. Når det av grunner som kan tilskrives medkontrahenten, ikke har vært mulig å fullføre kontrakten innen den fastsatte fristen, kan administrasjonen beslutte å heve kontrakten etter å ha rådført seg med den berørte parten og, dersom medkontrahenten motsetter seg dette, etter å ha innhentet uttalelse fra Consejo de Estado eller det tilsvarende rådgivende organet i den berørte autonome regionen. I så fall skal den midlertidige garantien oppheves, og det lidte tapet skal erstattes. Dersom den manglende kontraktsinngåelsen skyldes forvaltningen, har underleverandøren rett til erstatning for det tap som forsinkelsen har medført, og kan kreve at kontrakten heves i samsvar med artikkel 111 bokstav d).

4Med forbehold for artikkel 71 og 72 kan oppfyllelsen av kontrakten ikke påbegynnes før den er inngått. I henhold til lov om offentlige anskaffelser artikkel 60a kan personer som ønsker å delta i en anskaffelsesprosedyre, og i alle tilfeller tilbyderne, anmode om at det treffes midlertidige tiltak for å bringe en overtredelse til opphør eller for å forhindre annen skade på de berørte interessene, herunder tiltak for å stanse anskaffelsesprosedyren. I henhold til artikkel 65(1) i lov om offentlige anskaffelser innebærer det faktum at kontraktsforberedende handlinger eller tildelingsbeslutningen, etter at den er blitt endelig, erklæres ugyldig, uansett at selve kontrakten er ugyldig og følgelig annulleres. I henhold til artikkel 65 nr. 3 kan kontraktens virkninger opprettholdes på samme vilkår inntil det treffes hastetiltak for å unngå tap, dersom en ugyldighetserklæring vil sette offentlige tjenester i alvorlig fare. Det følger av artikkel 93(1) i lov om offentlige kontrakter at etter at oppdragsgiver har tildelt en offentlig kontrakt, uavhengig av hvilken form for prosedyre som er fulgt, skal tildelingen meddeles deltakerne i anbudskonkurransen og, etter at kontrakten er fullført, oversendes til den kompetente myndighet som fører det offentlige register over kontrakter som er nevnt i lovens artikkel 118, for de formål som er fastsatt i lovens artikkel

58I henhold til artikkel 93 nr. 5 skal den offentlige oppdragsgiveren innen 15 dager etter mottak av en slik anmodning underrette enhver søker eller forbigått tilbyder som ber om det, om årsakene til at søknaden eller tilbudet ble avvist, og om hvilke egenskaper ved den valgte tilbyders tilbud som var avgjørende for at han ble tildelt kontrakten. Artikkel 83 nr. 4 i den generelle forskriften om gjennomføring av loven om offentlige kontrakter (Reglamento general de la Ley de Contratos de las Administraciones Públicas), godkjent ved kongelig resolusjon nr. 1098/2001 av 12. oktober 2001 (Real Decreto 1098/2001) (BOE nr. 257, 26.10.2001, s. 39252), fastsetter at resultatene av evalueringen av de innkomne tilbudene skal meddeles, med angivelse av hvilket tilbud som er valgt, hvilket tilbud som ikke er valgt og begrunnelsen for dette. Lov nr. 30/1992 Lov nr. 30/1992 av 26. november 1992 om offentlig forvaltning og forvaltningsklager (Ley 30/1992, de Régimen Jurídico de las Administraciones Públicas y del Procedimiento Administrativo común) (BOE nr. 285, 27.11.1992, s. 40300), som endret ved lov nr. 4/1999 av 13. januar 1999 (heretter kalt "lov om forvaltningsklager"), fastsetter i artikkel 58 "1. Vedtak og forvaltningsakter som berører berørte parters rettigheter og interesser, skal meddeles partene i samsvar med framgangsmåten fastsatt i følgende artikkel. 2. Underretning skal gis innen ti dager etter at vedtaket er truffet. Underretningen skal inneholde avgjørelsens fulle ordlyd og angi om avgjørelsen er endelig. Den skal angi hvilke rettsmidler som står til rådighet, hvilke organer det kan klages til og fristene for å klage, uten at dette berører partenes rett til eventuelt å inngi enhver annen klage som de anser nødvendig. I henhold til lovens artikkel 107 nr. 1 kan avgjørelser og prosessuelle avgjørelser som direkte eller indirekte avgjør sakens realitet, som ikke kan ankes, som ikke gir et forsvar eller som forårsaker uopprettelig skade på legitime rettigheter eller interesser, ankes. Lovens artikkel 111 lister opp de midlertidige tiltakene som kan kreves i forbindelse med en forvaltningsklage, herunder særlig utsettelse av omstridte vedtak. Sakens fakta og den administrative prosedyren Ved brev av 30. november 2001 anmodet Kommisjonen Kongeriket Spania om å fremsette sine bemerkninger om hvorvidt loven om offentlige anskaffelser er forenlig med håndhevelsesdirektivet i lys av konsekvensene av Domstolens dom av 28. oktober 1999, Alcatel Austria m.fl (sak C-81/98, ECR I-7671 ). Ettersom Kommisjonen ikke anså Kongeriket Spanias svar av 27. februar 2002 for å være tilfredsstillende, sendte den en formell melding til medlemsstaten ved brev av 16. oktober 2002. Etter å ha gjennomgått merknadene som ble inngitt som svar på den formelle meldingen, sendte Kommisjonen en begrunnet uttalelse der den oppfordret medlemsstaten til å treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme den begrunnede uttalelsen innen to måneder etter mottakelsen av denne. Siden den omtvistede lovgivningen ikke ble endret innen denne fristen, besluttet Kommisjonen å anlegge dette søksmålet. Søksmålet Kommisjonen gjør gjeldende at den spanske lovgivning er i strid med håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b), og fremsetter tre klager, hvorav to behandles under ett. Den første og den andre klagen Med disse klager gjør Kommisjonen gjeldende at den aktuelle nasjonale lovgivning ikke er i samsvar med håndhevelsesdirektivet i den utstrekning kombinasjonen av visse bestemmelser i denne lovgivning forhindrer forbigåtte tilbydere fra effektivt å inngi klage på beslutningen om tildeling av kontrakten før den resulterende kontrakt er inngått. Partenes anførsler Ifølge Kommisjonen foreligger det traktatbrudd uavhengig av betydningen av begrepet sluttføring av kontrakten som det henvises til i den spanske lovgivning, nemlig at det enten antas at denne sluttføring tilsvarer den faktiske kontraktsinngåelse, eller at den utgjør en ren administrativ formalitet, siden den finner sted samtidig med tildelingen av kontrakten. I det første tilfelle, der kontraktsinngåelsen, det vil si, ifølge Kommisjonen, det tidspunkt da kontrakten oppfyller alle rettslige krav og oppfyllelsen av den kan begynne, tilsvarer inngåelsen av en kontrakt som omhandlet i håndhevelsesdirektivet, gjør Kommisjonen gjeldende at forpliktelsene fastsatt i direktivet ikke er oppfylt i den utstrekning de forbigåtte tilbydere ikke har de nødvendige garantier for å kunne påklage en ulovlig tildeling av en offentlig kontrakt før inngåelsen av den etterfølgende kontrakt. Ifølge Kommisjonen innebærer mangelen på en forpliktelse til å meddele tildelingsbeslutningen samtidig til alle berørte personer og fraværet av en karensperiode i løpet av hvilken kontrakten ikke kan fullføres, slik at forbigåtte tilbydere ikke gis rimelig tid til å inngi passende klager før kontrakten inngås, at den spanske lovgivning ikke er i samsvar med kravene i håndhevelsesdirektivet. I det andre tilfellet, der kontraktsinngåelsen finner sted samtidig med tildelingen av kontrakten og sluttføringen dermed bare er en administrativ formalitet, anser Kommisjonen at det rettslige problem som ble identifisert ved gjennomgangen av det første tilfellet, faktisk er mer alvorlig, siden det ikke foreligger noen beslutning om tildeling av den aktuelle kontrakt som kan angripes uavhengig av kontraktsinngåelsen. Når et søksmål om overprøving av tildelingsbeslutningen ikke er reist før kontraktsinngåelsen, når et mulig brudd på gjeldende regler fortsatt kan avhjelpes, og når tilbyderen som inngir klagen, fortsatt har mulighet til å bli tildelt kontrakten, gir ikke den spanske lovgivning full rettsbeskyttelse før kontraktsinngåelsen, i strid med kravene i håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1. Innledningsvis har Kongeriket Spania redegjort for rekkevidden som skal tillegges henholdsvis beslutningen om tildeling av kontrakten og inngåelsen av den resulterende kontrakt. Kongeriket gjør gjeldende at beslutningen om tildeling av en kontrakt i seg selv innebærer inngåelse av kontrakten, siden den anses å foreligge fra den dato den ble vedtatt. Den aktuelle beslutning er underlagt et formelt krav om meddelelse, noe som er nødvendig for at kontrakten skal få rettsvirkninger i forhold til de berørte personer. Den har presisert at kontraktsinngåelsen, som er en ren administrativ formalitet, er av underordnet betydning i forhold til tildelingsbeslutningen. Imidlertid er ferdigstillelse en nødvendig betingelse for oppfyllelse av den aktuelle kontrakten. Ifølge Kongeriket Spania må forenligheten av loven om offentlige anskaffelser med håndhevelsesdirektivet vurderes i lys av de klager som kan fremsettes, for det første forut for tildelingen av en offentlig kontrakt og, for det andre, mot selve tildelingsbeslutningen. Dette følger også av dommen i Alcatel Austria m.fl., som skilte mellom perioden før kontraktsinngåelse, det vil si perioden før kontraktstildeling, som direktivet artikkel 2 nr. 1 får anvendelse på, og perioden etter kontraktsinngåelse, som artikkel 2 nr. 6 annet ledd får anvendelse på. Spansk rett er imidlertid i samsvar med denne sondring. Kongeriket Spania anfører at for det første, når det gjelder tiltakene forut for kontraktstildelingen, er visse rettsmidler tilgjengelige. For det andre, når det gjelder selve tildelingen, påpeker Kongeriket at den resulterende forvaltningsavgjørelse meddeles alle deltakerne i anbudsprosedyren innen ti dager etter at den er vedtatt, og at denne

avgjørelse

, som enhver forvaltningsavgjørelse, kan påklages i henhold til loven om forvaltningsklager. Medlemsstaten tilføyer også at den omtvistede rettsakt kan suspenderes som et midlertidig tiltak. Endelig gjør Kongeriket Spania gjeldende at den endelige vedtakelse av et vedtak, og dermed inngåelsen av en kontrakt, ikke utelukker muligheten for å reise søksmål om annullering av vedtaket. EFTA-domstolens bemerkninger Innledningsvis bør det bemerkes at den foreliggende sak må vurderes i lys av de rettslige avklaringer som Kongeriket Spania har fremsatt, og som ikke er bestridt av Kommisjonen. Disse avklaringer er i hovedsak basert på tolkningen av rettspraksis fra nasjonale domstoler med hensyn til virkningene av tildelingsbeslutningen og oppsigelsen av kontrakten, siden disse rettslige begreper reguleres av nasjonal rett. Argumentene som Kommisjonen har anført til støtte for sin første og andre innvending, må derfor vurderes i lys av det faktum at lovgivningen i den berørte medlemsstat innebærer, for det første, at en tildelingsbeslutning i seg selv innebærer inngåelse av kontrakten knyttet til denne prosedyre og følgelig fastsetter partenes rettigheter og forpliktelser, og, for det andre, at inngåelsen av kontrakten er en formalitet som bare betinger oppfyllelsen av kontrakten uten å kunne endre den eller skape nye rettsvirkninger. Det fremgår av første og andre betraktning i fortalen til håndhevelsesdirektivet at det er ment å styrke de mekanismer som finnes både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan for å sikre en effektiv anvendelse av fellesskapsrettslige direktiver om offentlige anskaffelser, særlig på det stadium der lovbrudd fortsatt kan bringes til opphør. For dette formål krever håndhevelsesdirektivet artikkel 1 nr. 1 at medlemsstatene innfører effektive klageprosedyrer som gjør det mulig å klage uten opphold over beslutninger truffet av offentlige oppdragsgivere som er i strid med fellesskapsretten om offentlige anskaffelser eller med nasjonale regler som gjennomfører denne rett. Det følger av EFTA-domstolens rettspraksis at artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) sammenholdt med artikkel 2 nr. 6 annet ledd i Artikkel 2 nr. 6 annet ledd i direktiv 89/665 må tolkes slik at når det gjelder den beslutning som treffes av den offentlige oppdragsgiver før kontraktsinngåelsen, og som innebærer at den offentlige oppdragsgiver velger ut den tilbyder som har deltatt i anskaffelsesprosedyren, og som kontrakten inngås med, er medlemsstatene alltid forpliktet til å sørge for en klageprosedyre der klageren, dersom vilkårene er oppfylt, kan få den offentlige oppdragsgivers beslutning kjent ugyldig, uavhengig av muligheten for å oppnå erstatning etter at kontrakten er inngått (se Alcatel Austria m.fl, avsnitt 43). Det fulle rettsvern som håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 krever at skal gis før kontraktsinngåelse, forutsetter særlig en plikt til å underrette tilbyderne om tildelingsbeslutningen før kontraktsinngåelse, slik at de har en reell klagerett. Denne beskyttelsen forutsetter en plikt til å gi de forbigåtte tilbyderne mulighet til å få prøvet gyldigheten av tildelingsbeslutningen i rett tid. For å sikre at håndhevelsesdirektivet får virkning, må det følgelig fastsettes en rimelig frist mellom underretningen om tildelingsbeslutningen til de forbigåtte tilbydere og kontraktsinngåelsen, særlig for å gjøre det mulig for dem å fremme en begjæring om midlertidig forføyning frem til kontraktsinngåelsen. I den foreliggende sak bør det for det første bemerkes at det ikke er omtvistet at spansk lovgivning gir mulighet til å påklage beslutninger før tildeling av en offentlig kontrakt. Videre har berørte parter i henhold til artikkel 107(1) i lov om forvaltningsklager rett til å påklage prosessuelle avgjørelser dersom disse avgjørelsene direkte eller indirekte er bestemmende for sakens realitet, ikke kan påklages, ikke gir mulighet til å forsvare seg eller forårsaker uopprettelig skade på legitime interesser. Innenfor rammen av denne klageretten kan det treffes beslutning om midlertidige tiltak, særlig utsettelse av de omstridte vedtakene. For det andre skal tildelingsbeslutningen meddeles alle tilbydere i samsvar med artikkel 58(1) og (2) i lov om forvaltningsklager og artikkel 93(1) i lov om offentlige kontrakter. Underretningen skal skje i samsvar med de alminnelige rettsregler som gjelder for forvaltningsvedtak, det vil si innen ti dager etter at tildelingsbeslutningen er truffet, og skal også inneholde opplysninger om klagemulighetene. I den utstrekning tildelingsbeslutningen rettslig sett fører til kontraktsinngåelse, følger det at oppdragsgiverens beslutning om utvelgelse av valgte leverandør blant tilbyderne ikke kan påklages særskilt før selve kontraktsinngåelsen. For det tredje må det understrekes at inngåelsen av en kontrakt kan finne sted samtidig med tildelingen av den aktuelle offentlige kontrakt eller kort tid etter. Som Kongeriket Spania også har anerkjent, er kontraktsinngåelsen ikke underlagt en minimumsfrist og kan finne sted så snart den valgte tilbyder har godtgjort at endelig garanti er stilt, siden lovgivningen bare krever at den skal finne sted innen 15 dager etter meddelelsen om tildeling. Kontraktsoppfyllelsen kan dermed påbegynnes før alle nødvendige meddelelser om tildeling er gitt. Det følger av dette at det i visse tilfeller ikke er mulig å påklage tildelingsbeslutningen før selve kontraktsoppfyllelsen, selv om formålet med håndhevelsesdirektivet er å sikre at ulovlige beslutninger truffet av offentlige oppdragsgivere kan påklages effektivt og så raskt som mulig (se, i denne retning, dom av 12. desember 2002, sak C-470/99, Universale-Bau m.fl., Sml. 2002 s. I-11617 avsnitt 74). For det fjerde kan ikke muligheten for å reise søksmål om annullering av selve kontrakten kompensere for mangelen på klagerett i forhold til beslutningen om tildeling av den aktuelle kontrakten før kontrakten er inngått. Følgelig tillater ikke den aktuelle lovgivning at forbigåtte tilbydere kan inngi klage, i samsvar med håndhevelsesdirektivet, på beslutningen om å tildele en offentlig kontrakt før selve den resulterende kontrakt er inngått. De to første klagepunktene er derfor velbegrunnet. Det tredje ankepunkt Partenes anførsler Ifølge Kommisjonen foreligger det et brudd på håndhevelsesdirektivet på grunn av unntaket fastsatt i lov om offentlige kontrakter artikkel 65 nr. 3, som har til formål å beskytte offentlige tjenester, og som tillater at kontraktens rettsvirkninger opprettholdes på samme vilkår inntil det treffes hastetiltak for å unngå tap i tilfeller der en ugyldighetserklæring av en kontrakt ville føre til alvorlig forstyrrelse av den offentlige tjeneste. Kommisjonen er av den oppfatning at disse bestemmelser gir oppdragsgiver en for vid skjønnsmargin med hensyn til gjennomføringen av den administrative beslutning om annullering av tildelingsbeslutningen og følgelig den kontrakt som følger av denne. Kommisjonen anser også at denne bestemmelse i et ikke ubetydelig antall tilfeller vil kunne føre til at klager fra forbigåtte tilbydere som har ført til annullering av de offentlige oppdragsgiveres beslutninger, blir virkningsløse, noe som ville være i strid med medlemsstatenes forpliktelse til å sikre at klageprosedyrene fastsatt i håndhevelsesdirektivet artikkel 1 gjør det mulig å annullere eller få annullert ulovlige beslutninger truffet av de berørte myndigheter. Direktivets effektivitet ville dermed være i fare i den utstrekning ugyldigheten eller annulleringen av slike beslutninger fratar det dets effektivitet. Kongeriket Spania anfører på sin side at de omtvistede bestemmelser utelukkende tar sikte på unntaksvis å videreføre kontrakter som er omfattet av en ugyldighetserklæring, av hensyn til allmenne interesser og dessuten under rettslig kontroll. Ifølge denne medlemsstat har Kommisjonen ikke godtgjort at fornyelse av ellers annullerte kontrakter utgjør et normalt tilfelle for anvendelse av den aktuelle lovgivning. Domstolens bemerkninger I den foreliggende sak er det ikke omtvistet at opprettholdelse av rettsvirkningene av en annullert kontrakt, som er tillatt etter den omtvistede nasjonale lovgivning, bare er mulig i tilfelle av alvorlige forstyrrelser i den offentlige tjeneste. Som det fremgår av ordlyden i lov om offentlige anskaffelser artikkel 65 nr. 3, kan en slik suspensjon bare skje unntaksvis og bare i påvente av at det treffes hastetiltak. Som Kongeriket Spania har påpekt, uten at Kommisjonen har bestridt det, er denne suspensjon dessuten gjenstand for rettslig prøving. Formålet med den omtvistede bestemmelse synes således ikke å være å hindre at erklæringen om ugyldighet av en bestemt kontrakt blir iverksatt, men å unngå, av hensyn til allmenne interesser, de uforholdsmessige og potensielt skadelige konsekvenser av en umiddelbar iverksettelse av denne erklæring, i påvente av at det treffes hastetiltak for å sikre kontinuiteten i den offentlige tjeneste. Under disse omstendigheter har Kommisjonen ikke godtgjort at den omtvistede lovgivning er i strid med kravene i klagedirektivet. Følgelig må det tredje klagepunkt forkastes som ubegrunnet. På bakgrunn av det ovenstående fastslås det at Kongeriket Spania har tilsidesatt sine forpliktelser etter håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) ved ikke å ha fastsatt en obligatorisk frist for den offentlige oppdragsgiver til å underrette alle tilbydere om beslutningen om å tildele kontrakten, og ved ikke å ha fastsatt en obligatorisk karensperiode mellom tildelingen av kontrakten og inngåelsen av denne. Saksomkostninger Prosedyrereglene artikkel 69 nr. 2 fastsetter at den tapende part skal betale saksomkostningene dersom det er fremsatt krav om dette. I henhold til artikkel 69 nr. 3 i rettergangsordningen kan EFTA-domstolen bestemme at saksomkostningene skal deles, eller at hver part skal bære sine egne saksomkostninger dersom hver av partene får medhold på noen punkter og taper på andre, eller dersom det foreligger særlige grunner. I den foreliggende sak må det tas hensyn til at Kommisjonen ikke har fått fullt medhold i sine påstander vedrørende overtredelsen. Kongeriket Spania bør derfor dømmes til å betale to tredjedeler av de samlede saksomkostninger og Kommisjonen den resterende tredjedel. På grunnlag av det ovenstående fastsetter EFTA-domstolen (Annen avdeling) følgende 1) Kongeriket Spania har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelsen av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter, som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992, ved ikke å ha vedtatt de nødvendige lover og forskrifter for å etterkomme dette direktiv. Direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992, idet det ikke fastsetter en obligatorisk frist for den offentlige oppdragsgiver til å underrette alle tilbydere om beslutningen om å tildele kontrakten, og ikke fastsetter en obligatorisk karensperiode mellom tildelingen av kontrakten og inngåelsen av den. 2) Søksmålet forkastes i sin helhet. 3) Kongeriket Spania betaler to tredjedeler av de samlede saksomkostninger. Kommisjonen for De europeiske fellesskap betaler den resterende tredjedelen. Underskrifter ( *1 ) – Saksspråk: spansk. Øverst på siden