Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen i dommen er tolkningen av overgangsbestemmelsen i forordning 1370/2007 for eldre kontrakter om offentlig trafikbetjening som ble inngått uten en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår før 26. juli 2000. Domstolen fastslo at 30-årsgrensen i artikkel 8 nr. 3 ikke kan regnes fra kontraktens opprinnelige inngåelse, fordi dette kunne gi tilbakevirkende avkortning av lovlig inngåtte kontrakter og undergrave rettssikkerheten. Den kan heller ikke regnes fra dagen etter utløpet av overgangsperioden i artikkel 8 nr. 2, fordi nr. 2 og nr. 3 er utformet som selvstendige overgangsordninger. For å sikre bestemmelsens effektive virkning og lik behandling av berørte myndigheter og operatører, skal 30-årsperioden løpe fra forordningens ikrafttredelse 3. desember 2009. Dommen klargjør dermed rekkevidden av en særskilt overgangsregel i sektorreguleringen for offentlig persontransport.
Faktum
A Coruña kommune inngikk i 1987 en kontrakt med Compañía de Tranvías de La Coruña SA om bytransport, med samlet utløpsdato 31. desember 2024. I 1996 ble avtalen utvidet til også å omfatte en sporvogntjeneste, med samme utløpsfrist. I 2016 varslet kommunen at konsesjonen etter forordning 1370/2007 ville opphøre automatisk ved utløpet av en 30-årsperiode regnet fra tildelingen. Selskapet bestred dette og anførte blant annet at 30-årsgrensen måtte regnes fra 3. desember 2009, da forordningen trådte i kraft, eller fra 26. juli 2000. Subsidiært gjorde selskapet gjeldende at avtaleendringen i 1996 måtte anses som en ny kontraktsinngåelse, og at unntaket i artikkel 8 nr. 3 siste avsnitt kunne være relevant. Den nasjonale domstolen forela derfor et prejudisielt spørsmål om starttidspunktet for 30-årsperioden.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning 1370/2007 fastsetter at kontrakter som omfattes av bokstav b) og c), kan fortsette inntil de utløper, men høyst i 30 år. Det var ubestridt at kontrakten i hovedsaken falt inn under bokstav b), fordi den var inngått før 26. juli 2000 uten en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår.
Domstolen konstaterte først at ordlyden isolert sett kunne tale for at en kontrakt ikke kan vare mer enn 30 år fra inngåelsen. Samtidig presiserte den at bestemmelsen ikke uttrykkelig angir hvilket tidspunkt 30-årsperioden skal regnes fra. Ordlyden alene ga derfor ikke et sikkert svar.
Deretter vurderte Domstolen konsekvensene av å regne fra kontraktens inngåelse. En slik forståelse kunne innebære at forordningen ved ikrafttredelsen i praksis avkortet eldre, lovlig inngåtte kontrakter med tilbakevirkende virkning, i strid med rettssikkerhetsprinsippet. I tillegg ville en slik tolkning kunne redusere eller i praksis tømme overgangsperioden for innhold for kontrakter som fortsatt løp da forordningen trådte i kraft. Dette var etter Domstolens syn uforenlig med formålet bak artikkel 8, slik dette fremgår av 31. betraktning, nemlig å gi kompetente myndigheter og operatører en passende tid til å tilpasse seg regelverket.
Domstolen avviste også at 30-årsperioden skulle begynne å løpe først etter utløpet av overgangsperioden i artikkel 8 nr. 2. Den viste til at nr. 2 gjelder med forbehold for nr. 3, og at innledningen til nr. 3 uttrykkelig sier at kontraktene i bokstav a) til d) ikke skal medregnes ved anvendelsen av nr. 2. Dette viste at overgangsordningene i nr. 2 og nr. 3 får anvendelse uavhengig av hverandre.
På denne bakgrunn fastslo Domstolen at 30-årsperioden må begynne å løpe fra forordningens ikrafttredelse 3. desember 2009. Denne løsningen ivaretar bestemmelsens effektive virkning og sikrer lik behandling, ved at alle kontrakter som fortsatt består ved utløpet av overgangsperioden, underlegges samme endelige yttergrense.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at for kontrakter om offentlig trafikbetjening som omfattes av artikkel 8 nr. 3 første avsnitt bokstav b) i forordning 1370/2007, skal den maksimale varigheten på 30 år regnes fra forordningens ikrafttredelse 3. desember 2009. Dommen avviser både at perioden løper fra kontraktens opprinnelige inngåelse og at den først begynner etter overgangsperioden i artikkel 8 nr. 2. Avgjørelsen gjelder tolkningen av overgangsbestemmelsen og ikke en generell lære om kontraktsvarighet i offentlige anskaffelser.
Praktisk betydning
Dommen har praktisk betydning for offentlige myndigheter og operatører innen offentlig persontransport som håndterer eldre kontrakter om offentlig trafikbetjening inngått før dagens konkurransekrav. Den klargjør at 30-årsgrensen i overgangsregelen i forordning 1370/2007 artikkel 8 nr. 3 bokstav b) ikke skal brukes slik at eldre kontrakter automatisk avkortes regnet fra opprinnelig kontraktsdato. Samtidig bekrefter dommen at overgangsordningen i artikkel 8 nr. 3 er en særskilt og selvstendig ordning. For anskaffelsesfaglig praksis er avgjørelsen særlig relevant ved planlegging av utfasing av historiske direkte tildelinger og vurdering av når eksisterende transportkontrakter senest må bringes til opphør eller erstattes.
Ofte stilte spørsmål
Hva avklarer C-45/19?
Dommen avklarer hvilket tidspunkt den maksimale varigheten på 30 år i artikkel 8 nr. 3 i forordning 1370/2007 skal regnes fra for eldre kontrakter om offentlig trafikbetjening som omfattes av bokstav b).
Hva ble EU-domstolens svar?
EU-domstolen fastslo at 30-årsperioden begynner å løpe fra forordningens ikrafttredelse 3. desember 2009, ikke fra kontraktens opprinnelige inngåelse og ikke fra utløpet av overgangsperioden i artikkel 8 nr. 2.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) 19. mars 2020 * [Tekst beriktiget ved kjennelse av 14. mai 2020] «Prejudisiell forespørsel – forordning (EF) nr. 1370/2007 – offentlig persontransport med jernbane og på vei – artikkel 8 – overgangsordning – artikkel 8 nr. 3 – utløp av kontrakter om offentlig trafikbetjening – beregningen av kontraktenes maksimale varighet fastsatt til 30 år – fastsettelse av den dato fra hvilken den maksimale varighet på 30 år begynner å løpe» I sak C-45/19, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Juzgado de lo Contencioso-Administrativo no 2 A Coruña (forvaltningsdomstol nr. 2 i A Coruña, Spania) ved
avgjørelse
av 12. desember 2018, innkommet til Domstolen 24. januar 2019, i saken Compañía de Tranvías de La Coruña SA mot Ayuntamiento de A Coruña, har DOMSTOLEN (Tiende avdeling), sammensatt av avdelingsleder I. Jarukaitis og dommerne E. Juhász (refererende dommer) og C. Lycourgos, generaladvokat: H. Saugmandsgaard Øe, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er inngitt innlegg av: – Compañía de Tranvías de La Coruña SA ved procurador D. Rodríguez Siaba, samt abogados A.M. Platas Casteleiro og J. Monrabà Bagan, – [Som beriktiget ved kjennelse av 14. mai 2020] Ayuntamiento de A Coruña ved letrada M.J. Macías Mourelle, * Prosessspråk: spansk. DA ECLI:EU:C:2020:224 1 COMPAÑÍA DE TRANVÍAS DE LA CORUÑA – den franske regjering ved P. Dodeller og E. de Moustier, som befullmektigede, – Europa-Kommisjonen ved W. Mölls, G. Gattinara og J. Rius, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 8 nr. 3 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 (EUT 2007, L 315, s. 1). Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Compañía de Tranvías de La Coruña SA (heretter «Compañía de Tranvías») og Ayuntamiento A Coruña (kommunestyret i A Coruña, Spania) (heretter «A Coruña kommune») vedrørende en kontrakt om offentlig trafikbetjening som ble tildelt Compañía de Tranvías uten forutgående anbudskonkurranse. Rettslige bestemmelser 31. betraktning til forordning nr. 1370/2007 har følgende ordlyd: «De kompetente myndigheter i medlemsstatene og operatørene av offentlig trafikbetjening trenger en viss tid til å omstille seg til bestemmelsene i denne forordningen, og det bør derfor være mulighet for å anvende overgangsordninger. Medlemsstatene bør med sikte på den gradvise inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikbetjening i samsvar med denne forordningen, fremlegge en statusrapport for [Europa-]Kommisjonen innen seks måneder etter den første halvdelen av overgangsperioden. Kommisjonen kan på grunnlag av disse rapportene foreslå passende tiltak.» Denne forordningens artikkel 5 nr. 1 første punktum bestemmer at kontrakter om offentlig trafikbetjening inngås etter reglene i denne forordningen. Forordningens artikkel 8 med overskriften «Overgangsbestemmelser» bestemmer følgende: «1. Kontrakter om offentlig trafikbetjening inngås etter reglene i denne forordningen. Tjenestekontrakter eller kontrakter om offentlig trafikbetjening som definert i [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1)] eller [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114)] vedrørende offentlig persontransport med buss eller sporvogn inngås etter prosedyrene fastsatt i disse direktivene, ettersom slike kontrakter ikke er utformet som tjenestekonsesjonskontrakter som definert i disse direktivene. Dersom kontrakter skal inngås i samsvar med direktiv [2004/17] eller [2004/18], får denne artikkels nr. 2–4 ikke anvendelse. 2 ECLI:EU:C:2020:224 COMPAÑÍA DE TRANVÍAS DE LA CORUÑA
2Med forbehold for nr. 3 skal inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikbetjening med jernbane og på vei være i samsvar med artikkel 5 senest 3. desember 2019. I denne overgangsperioden treffer medlemsstatene tiltak slik at de gradvis bringer seg i samsvar med artikkel 5 med sikte på å unngå alvorlige strukturproblemer, særlig med transportkapasiteten. Senest seks måneder etter den første halvdelen av overgangsperioden avgir medlemsstatene en statusrapport til Kommisjonen om gjennomføringen av den gradvise inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikbetjening i samsvar med artikkel
5Kommisjonen kan på grunnlag av medlemsstatenes statusrapporter fremme forslag om relevante tiltak rettet til medlemsstatene.
3Ved anvendelsen av nr. 2 medregnes ikke de kontrakter om offentlig trafikbetjening som er inngått i samsvar med [EU-]lovgivningen og nasjonal lovgivning a) før 26. juli 2000 på grunnlag av en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår b) før 26. juli 2000 på grunnlag av en annen prosedyre enn en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår c) fra 26. juli 2000 og innen 3. desember 2009 på grunnlag av en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår d) fra 26. juli 2000 og innen 3. desember 2009 på grunnlag av en annen prosedyre enn en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår. De kontrakter som er omhandlet i bokstav a), kan fortsette inntil de utløper. De kontrakter som er omhandlet i bokstav b) og c), kan fortsette inntil de utløper, men høyst i 30 år. De kontrakter som er omhandlet i bokstav d), kan fortsette inntil de utløper, dersom deres løpetid er begrenset og sammenlignbar med det som er fastsatt i artikkel 4. Kontrakter om offentlig trafikbetjening kan fortsette inntil de utløper, dersom opphøret vil medføre uhensiktsmessige juridiske eller økonomiske konsekvenser, og forutsatt at Kommisjonen har gitt sin tillatelse. […]» I henhold til artikkel 12 i forordning nr. 1370/2007 trådte forordningen i kraft 3. desember 2009. Forordning nr. 1370/2007 er blitt endret ved Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016 (EUT 2016, L 354, s. 22), som trådte i kraft 24. desember 2017. Hensett til de faktiske omstendighetene i hovedsaken får forordning nr. 1370/2007 anvendelse på denne tvisten i den versjon som gjaldt før den ble endret ved forordning 2016/2338. Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Den 1. desember 1986 godkjente A Coruña kommune at det ble inngått en kontrakt med Compañía de Tranvías, som er et foretak som leverer offentlige persontransporttjenester, med sikte på å samle alle de bytransportrutene dette foretaket ivaretok, under én konsesjon. Denne kontrakten, som fastsatte 31. desember 2024 som den samlede utløpsdatoen for alle de berørte tjenestene, ble inngått 6. februar 1987 av Compañía de Tranvías og A Coruña kommune. Den 5. juli 1996 inngikk de samme partene en annen avtale med sikte på å la den nevnte avtalen omfatte en ny offentlig transporttjeneste med sporvogn med samme utløpsfrist. ECLI:EU:C:2020:224 3 COMPAÑÍA DE TRANVÍAS DE LA CORUÑA Den 18. oktober 2016 tilsendte A Coruña kommune Compañía de Tranvías et brev der kommunen i henhold til forordning nr. 1370/2007 opplyste at konsesjonen ville bortfalle med full rettsvirkning ved avslutningen av en 30-årsperiode fra tildelingen av denne. Den 2. november 2016 innga Compañía de Tranvías merknader til dette brevet, der selskapet blant annet anførte at det følger av rettssikkerhetsprinsippet og likhetsprinsippet at den maksimale varighet på 30 år fastsatt i artikkel 8 i forordning nr. 1370/2007 ikke skulle beregnes fra tidspunktet for inngåelsen av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, men fra 3. desember 2009 da denne forordningen trådte i kraft, eller fra 26. juli 2000, som var det objektive tidspunkt fastsatt i denne artikkel 8. Subsidiært anførte Compañía de Tranvías at dersom den maksimale varighet på 30 år måtte anses å løpe fra inngåelsen av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, tilsvarer endringen av denne kontrakten i 1996 en ny kontraktsinngåelse, slik at den gjaldt til 2026. Compañía de Tranvías anførte subsidiært likeledes at det omhandlede tilfellet kan falle inn under artikkel 8 nr. 3 siste avsnitt i forordning nr. 1370/2007. Den 30. november 2016 besluttet A Coruña kommune å opprettholde konsesjonen for en maksimal varighet på to år i henhold til artikkel 5 nr. 5 i forordning nr. 1370/2007 og å høre Kommisjonen om Compañía de Tranvías' forslag om å anvende det i denne forordningens artikkel 8 nr. 3 fastsatte unntaket med sikte på å utvide konsesjonens varighet til dens utløpsfrist. Etter at A Coruña kommune den 2. juni 2017 avviste Compañía de Tranvías' klage over denne avgjørelsen, anla selskapet sak for den foreleggende retten til prøving av denne avgjørelsen. Ettersom Juzgado de lo Contencioso-Administrativo no 2 A Coruña (forvaltningsdomstol nr. 2 i A Coruña, Spania) er av den oppfatning at avgjørelsen av tvisten innebærer et behov for fortolkning av artikkel 8 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007, har denne retten besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er starttidspunktet for beregningen av den maksimale løpetiden på 30 år for de i artikkel 8 nr. 3 bokstav b) i [forordning 1370/2007] nevnte kontrakter, i betraktning av nevnte bestemmelse: a) tidspunktet for tildelingen eller inngåelsen av kontrakten, b) tidspunktet for nevnte bestemmelses ikrafttredelse, c) dagen etter utløpet av den overgangsperioden som er fastsatt i denne forordningens artikkel 8 nr. 2 (3.12.2019), eller d) en annen dato som fastsettes av [Domstolen]?» Det prejudisielle spørsmålet Det bemerkes innledningsvis at det i henhold til fast rettspraksis følger av så vel kravene om en ensartet anvendelse av EU-retten som av likhetsprinsippet, at en EU-rettslig bestemmelse som etter sin ordlyd ikke inneholder noen uttrykkelig henvisning til medlemsstatenes rett med sikte på å fastlegge dens betydning og rekkevidde, normalt skal undergis en selvstendig og ensartet fortolkning i hele Den europeiske union, som skal søkes under hensyntagen til ikke bare bestemmelsens kontekst, men også til det formål som den aktuelle lovgivningen forfølger (dom av 23.5.2019, WB, C-658/17, EU:C:2019:444, avsnitt 50 og den der nevnte rettspraksis). I henhold til artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007 kan de kontrakter som er omhandlet i artikkel 8 nr. 3 første avsnitt bokstav b) og c), «fortsette inntil de utløper, men høyst i 30 år». I det foreliggende tilfellet er det ubestridt at den i hovedsaken omhandlede kontrakten faller inn under bokstav b), ettersom den ble inngått «før 26. juli 2000 på grunnlag av en annen prosedyre enn en rettferdig anbudskonkurranse på konkurransevilkår». 4 ECLI:EU:C:2020:224 COMPAÑÍA DE TRANVÍAS DE LA CORUÑA A Coruña kommune har anført at det følger av en ordlydsfortolkning av artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007 at varigheten av den enkelte kontrakt som er omfattet av denne bokstav b), ikke kan overstige 30 år. Denne bestemmelsen gir riktignok mulighet for en slik forståelse, ettersom uttrykket «de utløper» som fremgår av den, fastsetter de aktuelle kontraktenes utløp, og dermed kan denne bestemmelsens avslutning forstås slik at den ikke gjør det mulig å fortsette disse kontraktene ut over en varighet på 30 år etter inngåelsen av dem. Det følger ikke desto mindre herav at ordlyden i artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007 ikke uttrykkelig presiserer det starttidspunkt fra hvilket den maksimale varighet på 30 år skal regnes. I denne forbindelse skal det for det første bemerkes at dersom denne bestemmelsen fortolkes slik at starttidspunktet for den maksimale varighet på 30 år fastsatt i den tilsvarer tidspunktet for inngåelsen av kontrakten om offentlig trafikbetjening, vil dette innebære at denne bestemmelsen er til hinder for at de av den omhandlede kontrakter har en varighet på mer enn 30 år. På den ene side kan en slik fortolkning, som Kommisjonen har bemerket, bevirke at denne forordningen ved sin ikrafttredelse bringer kontrakter om offentlig trafikbetjening som er blitt lovlig inngått vesentlig tidligere enn 3. desember 1979, og som foreskriver en varighet på mer enn 30 år, til opphør med tilbakevirkende kraft på et tidligere tidspunkt enn forordningens ikrafttredelse, noe som vil være i strid med rettssikkerhetsprinsippet. På den annen side kan en slik fortolkning, i tilfelle av kontrakter om offentlig trafikbetjening som gjaldt ved ikrafttredelsen av forordning nr. 1370/2007, føre til en situasjon der overgangsperioden er minimert eller meget redusert, noe som er i strid med formålet med artikkel 8 i forordning nr. 1370/2007, som fremgår av 31. betraktning til denne forordningen og består i å gi de kompetente myndigheter og operatørene av offentlig trafikbetjening en passende overgangsperiode til å omstille seg til bestemmelsene i denne forordningen. I disse tilfellene kan den kompetente myndigheten, som er omfattet av den overgangsordningen som er fastsatt i artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007, dessuten uten forutgående anbudskonkurranse og uten å være underlagt de forpliktelsene som er fastsatt i forordningens artikkel 5, inngå en kontrakt om offentlig trafikbetjening for den samme tjenesten i ti år, jf. forordningens artikkel 4 nr. 3. Dette viser en mangel på sammenheng i den overgangsordningen som er fastsatt i forordning nr. 1370/2007. For det andre kan artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007 heller ikke fortolkes slik at den maksimale varighet på 30 år begynner å løpe dagen etter utløpet av den overgangsperioden som er fastsatt i denne forordningens artikkel 8 nr.
2Det skal nemlig på den ene side bemerkes at dette nr. 2 innledes med ordlyden «[m]ed forbehold for nr. 3», og på den annen side at det i innledningen til dette nr. 3 anføres at ved anvendelsen av dette nr. 2 medregnes ikke de kontrakter om offentlig trafikbetjening som er omhandlet i bokstav a)–d) i samme nr.
3Det følger herav at de overgangsperiodene som er fastsatt i artikkel 8 nr. 2 og 3 i forordning nr. 1370/2007, får anvendelse uavhengig av hverandre. Henset til det ovenstående skal det for det tredje bemerkes at den maksimale varighet på 30 år som er omhandlet i artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007, for å sikre denne bestemmelsens effektive virkning må begynne å løpe ved denne forordningens ikrafttredelse. En slik dato gjør det dessuten mulig å fastsette den samme endelige utløpsfristen for alle de kontrakter som fortsatt gjelder ved avslutningen av denne overgangsperioden, hvorved alle de kompetente myndigheter og de berørte økonomiske aktørene behandles likt. ECLI:EU:C:2020:224 5 COMPAÑÍA DE TRANVÍAS DE LA CORUÑA Henset til de ovenstående betraktninger skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i forordning nr. 1370/2007 skal fortolkes slik at den maksimale varighet på 30 år fastsatt i denne bestemmelsen, hva angår de i denne forordningens artikkel 8 nr. 3 første avsnitt bokstav b) omhandlede kontrakter, begynner å løpe fra den nevnte forordningens ikrafttredelse.
Sakskostnader
Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Tiende avdeling) for rett: Artikkel 8 nr. 3 annet avsnitt annet punktum i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 skal fortolkes slik at den maksimale varighet på 30 år fastsatt i denne bestemmelsen, hva angår de i denne forordningens artikkel 8 nr. 3 første avsnitt bokstav b) omhandlede kontrakter, begynner å løpe fra den nevnte forordningens ikrafttredelse. Underskrifter 6 ECLI:EU:C:2020:224