Rettslig kjerne
Avgjørelsen klargjør at reglene om effektive klagemuligheter i anskaffelsesdirektivet ikke kan forstås isolert fra de materielle reglene om fortrolighet og vern av legitime forretningsinteresser. Når en klageinstans prøver en oppdragsgivers beslutning, overtar den i denne sammenheng også ansvaret for å verne fortrolige opplysninger som leverandører har gitt i konkurransen. EU-domstolen fastslo derfor at klageinstansen kan unnlate å gi partene og deres prosessfullmektiger innsyn i opplysninger fra saksdokumentene når dette er nødvendig for å beskytte lojal konkurranse og leverandørenes berettigede interesser. Samtidig må fortroligheten avveies mot kravet til effektiv rettslig beskyttelse, kontradiksjon og retten til en rettferdig rettergang. Det er den nasjonale klageinstansen som må avgjøre i hvilken utstrekning og etter hvilken fremgangsmåte fortroligheten skal ivaretas, slik at prosessen som helhet er forsvarlig.
Faktum
Den belgiske stat gjennomførte en anbudskonkurranse om levering av belteleddsegmenter til Leopard-stridsvogner. To leverandører leverte tilbud: Varec SA og Diehl Remscheid GmbH & Co. Oppdragsgiver vurderte at Varecs tilbud ikke oppfylte alle tekniske kvalifikasjonskrav og heller ikke var lovlig, mens Diehls tilbud oppfylte kravene. Kontrakten ble derfor tildelt Diehl. Varec brakte tildelingsbeslutningen inn for Conseil d'État og krevde annullasjon. Under saken ble det avdekket at Diehls tilbud ikke fullt ut var fremlagt i saksmappen. Da tilbudet senere ble fremlagt, anførte Diehl at dokumentene inneholdt fortrolige data og forretningshemmeligheter, blant annet om produksjonsplaner og industriell prosess, og motsatte seg at Varec fikk innsyn. Den nasjonale domstolen spurte derfor EU-domstolen om klageinstansen måtte sikre slik fortrolighet, selv om opplysningene inngikk i rettssaken.
Domstolens vurdering
EU-domstolen avviste først innsigelsen om at spørsmålet var unødvendig. Den la til grunn at tolkningen var relevant fordi den nasjonale domstolen ellers kunne bli nødt til å annullere tildelingsbeslutningen uten realitetsprøving, dersom dokumenter ikke kunne brukes uten å være fullt kontradiktorisk tilgjengelige.
Deretter avklarte Domstolen hvilket regelverk som skulle anvendes. Selv om den foreleggende retten også viste til direktiv 2004/18, slo Domstolen fast at spørsmålet måtte vurderes etter direktiv 93/36. Grunnen var at retten til vern av fortrolige opplysninger er av materiell karakter, og denne retten ble aktualisert da tilbudet ble inngitt, før direktiv 2004/18 trådte i kraft.
I realiteten konstaterte Domstolen at direktiv 89/665 ikke uttrykkelig regulerer vern av fortrolige opplysninger i klagesaker. Artikkel 1 nr. 1 måtte derfor tolkes i lys av direktiv 93/36, særlig bestemmelsene om begrunnelse, kunngjøring og plikt til å respektere fortroligheten av opplysninger fra leverandørene. Domstolen fremhevet at anskaffelsesreglenes hovedformål er uforstyrret konkurranse i hele EU. Dersom følsomme opplysninger om tilbud gjøres fritt tilgjengelige i en klagesak, kan dette forvrenge konkurransen, skade legitime forretningsinteresser og skape insentiv til å bruke klageordningen for å få innsyn i konkurrenters forretningshemmeligheter.
På denne bakgrunn uttalte Domstolen at den klageinstansen som prøver en oppdragsgivers beslutning, må kunne beskytte fortrolige opplysninger og forretningshemmeligheter, også når opplysningene er fremlagt for instansen av partene eller oppdragsgiveren. Instansen kan derfor nekte oversendelse av slike opplysninger til partene og deres advokater når dette er nødvendig for å verne lojal konkurranse og de berørte næringsdrivendes berettigede interesser.
Samtidig understreket Domstolen at dette ikke er ubegrenset. Fortroligheten må avveies mot effektiv rettslig beskyttelse, kontradiksjon og retten til en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6. Det er den nasjonale instansen som må fastlegge omfanget og prosedyren for hemmelighold, slik at prosessen samlet sett oppfyller kravene til rettferdig rettergang.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at klageinstansen i anskaffelsessaker skal sikre taushetsplikt og vern av forretningshemmeligheter i dokumenter som legges frem i saken, også når instansen selv bygger på disse opplysningene. Instansen kan derfor holde tilbake opplysninger fra partene og deres advokater når dette er nødvendig for å beskytte lojal konkurranse og legitime forretningsinteresser. Samtidig må den nasjonale instansen organisere dette på en måte som ivaretar effektiv rettslig beskyttelse, kontradiksjon og retten til en rettferdig rettergang.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er sentral for håndteringen av innsyn, taushetsplikt og dokumentfremlegg i anskaffelsesklager. Den viser at klageorganer og domstoler ikke uten videre kan anvende ordinære kontradiksjonsregler slik at alle konkurransedokumenter gis til motparten. I anskaffelsessaker må det foretas en særskilt avveining mellom partsinnsyn og vern av forretningshemmeligheter. Dommen understøtter bruk av prosessuelle løsninger som begrenset innsyn eller annen skjerming, forutsatt at prøvingen fortsatt er effektiv og rettferdig. For oppdragsgivere og leverandører bekrefter dommen at fortrolig informasjon kan være beskyttet også i overprøvingsfasen, men ikke på en måte som tømmer klageretten for reelt innhold.
Ofte stilte spørsmål
Kan en klageinstans i anskaffelsessaker holde deler av konkurrentens tilbud skjult for klageren?
Ja. Etter dommen kan klageinstansen unnlate å gi innsyn i opplysninger når dette er nødvendig for å beskytte forretningshemmeligheter, legitime forretningsinteresser og lojal konkurranse.
Betyr dommen at kontradiksjon viker helt for taushetsplikt i anskaffelsessaker?
Nei. Dommen krever en avveining. Fortrolighet skal ivaretas, men den nasjonale instansen må samtidig sikre effektiv rettslig beskyttelse og at prosessen samlet sett oppfyller kravene til rettferdig rettergang.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# VAREC ## DOMSTOLENS DOM (Tredje Avdeling) ### 14. februar 2008 * I sak C-450/06, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Conseil d'État (Belgia) ved
avgjørelse
av 24. oktober 2006, innkommet til Domstolen den 6. november 2006, i saken: **Varec SA** mot **État belge** med prosessdeltagere: Diehl Remscheid GmbH & Co. har **DOMSTOLEN (Tredje Avdeling)** sammensatt av avdelingsformann A. Rosas og dommerne J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), J. Klučka, P. Lindh og A. Arabadjiev, --- \* Prosessspråk: fransk. I‑601 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 generaladvokat: E. Sharpston justissekretær: R. Grass, på grunnlag av den skriftlige forhandling, etter at det er inngitt skriftlige innlegg av: — Varec SA, ved avocats J. Bourtembourg og C. Molitor — den belgiske regjering ved A. Hubert, som befullmektiget, bistått av avocat N. Cahen — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget — Kommisjonen for De Europeiske Fellesskap ved B. Stromsky og D. Kukovec, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til
avgjørelse
den 25. oktober 2007, I‑602 --- ## VAREC avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige varekontrakter samt bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33), som avfattet ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1, heretter «direktiv 89/665»). **2** Anmodningen er blitt fremsat i forbindelse med en tvist mellom Varec SA (heretter «Varec») og den belgiske stat, representert ved forsvarsministeren, angående tildeling av kontrakt om levering av belteleddsegmenter til kampvogner av typen «Leopard». ## Rettsregler ### Fellesskapsbestemmelser **3** Artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «Medlemsstatene treffer, for så vidt angår prosedyrene for inngåelse av offentlige kontrakter som henhører under anvendelsesområdet for direktiv 71/305/EØF, I‑603 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 77/62/EØF og 92/50/EØF […], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de betingelser som er angitt i de følgende artikler, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten. Medlemsstatene påser at det mellom virksomheter som kan gjøre gjeldende at de er blitt skadelidende i forbindelse med en prosedyre for tildeling av kontrakter, ikke finner sted forskjellsbehandling på grunn av det skillet som i dette direktiv foretas mellom de nasjonale reglene som gjennomfører fellesskapsretten, og de øvrige nasjonale reglene.» **4** Artikkel 33 i Rådets direktiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareanskaffelser (EFT L 199, s. 1) opphever Rådets direktiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareanskaffelser (EFT 1977 L 13, s. 1), og det bestemmes at henvisninger til nevnte direktiv skal betraktes som henvisninger til direktiv 93/
36På samme måte opphever artikkel 36 i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 199, s. 54) Rådets direktiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1971 II, s. 613), og det bestemmes at henvisninger til nevnte direktiv skal betraktes som henvisninger til direktiv 93/37. **5** Artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «Når de instanser som er ansvarlige for klageprosedyrene, ikke er rettsinstanser, skal deres avgjørelser alltid begrunnes skriftlig. I så fall skal det dessuten treffes disposisjoner for å sikre prosedyrene, hvorved ethvert tiltak som antas å være ulovlig, og som treffes av den kompetente myndighet i første instans, eller enhver antatt forsømmelse i utøvelsen av de beføyelser som er tildelt denne, kan ankes eller innbringes for en annen instans, som er en domstol i henhold til […] artikkel [234 EF], og som er uavhengig i forhold til oppdragsgiveren og til myndigheten i første instans. I‑604 --- ## VAREC Utnevnelsen av medlemmene av denne uavhengige instansen og utløpet av deres tjenestetid er underlagt de samme betingelsene som gjelder for dommere, for så vidt angår den myndighet som er ansvarlig for deres utnevnelse, varigheten av deres tjenestetid og muligheten for deres avskjedigelse. Formannen for denne uavhengige instansen skal minst ha de samme juridiske og faglige kvalifikasjoner som en dommer. Den uavhengige instansen treffer sine avgjørelser etter en kontradiktorisk prosedyre, og disse avgjørelsene har på grunnlag av bestemmelser fastsatt av hver medlemsstat, rettsvirkninger med bindende kraft.» **6** Artikkel 7 nr. 1 i direktiv 93/36, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT L 328, s. 1, heretter «direktiv 93/36»), har følgende ordlyd: «Senest 15 dager etter datoen for mottak av en skriftlig anmodning om dette skal oppdragsgiveren overfor alle forbigåtte søkere eller tilbydere begrunne hvorfor deres søknad eller tilbud er forkastet, og til tilbydere som har inngitt et godkjent tilbud, gi opplysning om det antatte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på den tilbyder hvis tilbud er antatt. Oppdragsgiverne kan imidlertid beslutte at bestemte opplysninger om kontraktstildelingen, som omhandlet i første ledd, ikke skal offentliggjøres, dersom offentliggjøring av opplysningene ville hindre rettshåndhevelsen eller på annen måte stride mot offentlige interesser, eller dersom dette ville være til skade for bestemte offentlige eller private virksomheters legitime forretningsmessige interesser eller til skade for lojal konkurranse mellom tjenesteleverandørene.» **7** Artikkel 9 nr. 3 i direktiv 93/36 har følgende ordlyd: «Oppdragsgivere som har inngått en avtale, gir meddelelse om resultatet av dette ved en kunngjøring. Offentliggjøring av visse opplysninger om I‑605 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 inngåelsen av avtalen kan i visse tilfeller unnlates, dersom disse opplysningene ville hindre anvendelsen av lovgivningen eller være til skade for offentlige eller private virksomheters rettmessige handelsmessige interesser eller for lojal konkurranse mellom leverandørene.» **8** Direktivets artikkel 15 nr. 2 bestemmer: «Oppdragsgiverne skal respektere den fortrolige karakter av alle opplysninger gitt av leverandørene.» **9** Bestemmelsene i artikkel 7 nr. 1, artikkel 9 nr. 3 og artikkel 15 nr. 2 i direktiv 93/36 er i det vesentlige blitt gjentatt i henholdsvis artikkel 6, artikkel 35 nr. 4 femte strekpunkt og artikkel 41 nr. 3 i Europaparlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114). ### Nasjonale bestemmelser **10** Artikkel 87 i det kongelige dekret av 23. august 1948 om prosedyren for Conseil d'États forvaltningsavdeling (Moniteur belge av 23. og 24.8.1948, s. 6821) bestemmer følgende: «Partene, deres advokater og regjeringens befullmektigede kan gjennomgå saksmappen på justiskontoret.» I‑606 --- ## VAREC **11** Artikkel 21 tredje og fjerde punktum i lovene om Conseil d'État, som ble samordnet den 12. januar 1973 (Moniteur belge av 21.3.1973, s. 3461), har følgende ordlyd: «Dersom saksøkte ikke utleverer den administrative saksmappen innen tidsfristen, skal det som er anført av saksøkeren – med forbehold for artikkel 21a – anses som bevist, med mindre det er åpenbart uriktig. Dersom saksøkte ikke har den administrative saksmappen i sin besittelse, skal han gi meddelelse til den avdeling som saken er blitt henvist til. Denne avdelingen kan med en bot i henhold til bestemmelsene i artikkel 36 treffe
avgjørelse
om at den administrative saksmappen skal utleveres.» ## Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmål **12** Den 14. desember 2001 iverksatte den belgiske stat en anbudsprosedyre med sikte på tildeling av kontrakt om levering av belteleddsegmenter til kampvogner av typen «Leopard». To tilbydere innga tilbud, Varec og Diehl Remscheid GmbH & Co. (heretter «Diehl»). **13** Den belgiske stat fant ved undersøkelsen av disse tilbudene at Varecs tilbud ikke oppfylte alle de tekniske kvalifikasjonskravene, og at tilbudet ikke var lovlig. Diehl Remscheids tilbud oppfylte derimot alle kvalifikasjonskravene, var lovlig, og virksomhetens priser var normale. Kontrakten ble derfor tildelt Diehl av den belgiske stat ved forsvarsministeriets beslutning av 28. mai 2002 (heretter «beslutning om tildeling av kontrakten»). I‑607 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 **14** Varec anla søksmål den 29. juli 2002 ved Conseil d'État med påstand om annullasjon av beslutningen om tildeling av kontrakten. Diehl trådte inn i saken som intervenient. **15** Den saksmappen som ble utlevert til Conseil d'État av den belgiske stat, inneholdt ikke Diehls tilbud. **16** Varec anmodet om at tilbudet ble vedlagt saksmappen. Auditeur du Conseil d'État, med ansvar for rapporten (heretter «Auditeur»), innga den samme anmodningen. **17** Den belgiske stat utleverte Diehls tilbud til saksmappen den 17. desember 2002 og presiserte at det ikke inneholdt hele det foreslåtte belteleddet eller de elementene som utgjør belteleddet. Den belgiske stat anførte at den i samsvar med anbudsgrunnlaget og etter Diehls anmodning hadde returnert disse til sistnevnte. Den belgiske stat tilføyde at den derfor ikke kunne utlevere disse elementene til saksmappen, og at Varec – dersom selskapet anså det som nødvendig at de inngikk i denne – måtte anmode Diehl om å utlevere dem. Den belgiske stat bemerket også at Varec og Diehl er uenige om de immaterielle rettighetene til de aktuelle planene. **18** Samme dag meddelte Diehl ved skrivelse til Auditeur at virksomhetens tilbud, som den belgiske stat hadde latt inngå i saksmappen, inneholdt fortrolige data og opplysninger, og at den derfor var uenig i at tredjemenn, herunder Varec, kunne få kjennskap til disse dataene og de fortrolige opplysningene, som var forbundet med forretningshemmelighetene i tilbudet. Ifølge Diehl inneholder visse avsnitt i vedlegg 4, 12 og 13 i tilbudet presise opplysninger vedrørende de nøyaktige endringene av de produksjonsplanene som finner anvendelse, og den industrielle prosessen. I‑608 --- ## VAREC **19** Auditeur konkluderte i sin rapport av 23. februar 2006 at beslutningen om tildeling av kontrakten burde annulleres med henvisning til at «da motparten ikke har oppfylt sin forpliktelse til å medvirke ved ordentlig rettspleie og sikring av rettferdig rettergang, er den eneste løsningen å oppheve den påklagede kontraktstildeling, hvis lovlighet ikke er godtgjort, når dokumenter unntas den kontradiktoriske prosedyren mellom partene». **20** Den belgiske stat har bestridt dette synet og anmodet Conseil d'État om å avgjøre spørsmålet om kravet om fortrolighet vedrørende de dokumentene i Diehls tilbud som inneholder opplysninger forbundet med forretningshemmelighetene som var inngått i saksdokumentene i forbindelse med rettssaken ved denne instansen. **21** Under disse omstendighetene har Conseil d'État besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Skal artikkel 1 nr. 1 i […] direktiv 89/665 […], sammenholdt med artikkel 15 nr. 2 i direktiv 93/36 […], og med artikkel 6 i direktiv 2004/18 […], fortolkes slik at den instans som er ansvarlig for de i denne artikkel omhandlede klageprosedyrene, skal sikre overholdelse av fortrolighet og retten til beskyttelse av forretningshemmeligheter som inngår i de saksdokumenter som er forelagt denne instansen av sakens parter, herunder av oppdragsgiveren, idet den kompetente instansen selv kan ha kjennskap til og ta slike opplysninger i betraktning?» ## Om formaliteten **22** Varec har gjort gjeldende at en besvarelse av det prejudisielle spørsmålet ikke er nødvendig for å avgjøre tvisten for Conseil d'État. I‑609 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 **23** Til dette bemerkes at bedømmelsen av de faktiske omstendighetene innenfor rammene av en prosedyre i henhold til artikkel 234 EF, som er basert på en klar adskillelse mellom de nasjonale domstolenes og Domstolens funksjoner, henhører under den nasjonale domstolens kompetanse. Det tilkommer likeledes utelukkende den nasjonale rettsinstans for hvem en tvist er innbrakt, og som har ansvaret for den rettsavgjørelse som skal treffes, på grunnlag av omstendighetene i den konkrete saken å vurdere, såvel om en prejudisiell
avgjørelse
er nødvendig for at den kan avsi dom, som relevansen av de spørsmål den foreelegger Domstolen. Når de spørsmål som er stilt av den nasjonale rettsinstansen, gjelder fortolkningen av en bestemmelse i fellesskapsretten, er Domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe
avgjørelse
om dette (jf. bl.a. dom av 25.2.2003, sak C-326/03, IKA, Sml. I, s. 1703, avsnitt 27, av 12.4.2005, sak C-145/03, Keller, Sml. I, s. 2529, avsnitt 33, og av 22.6.2006, sak C-419/04, Conseil général de la Vienne, Sml. I, s. 5645, avsnitt 19). **24** Domstolen har imidlertid også fastslått at den i særlige tilfeller med henblikk på å etterprøve sin egen kompetanse er beføyet til å undersøke de omstendigheter som den nasjonale domstolen har forelagt saken under (jf. i denne retning dom av 16.12.1981, sak 244/80, Foglia, Sml. s. 3045, avsnitt 21). Domstolen kan bare avslå å treffe
avgjørelse
vedrørende et prejudisielt spørsmål fra en nasjonal rettsinstans når det klart fremgår at den ønskede fortolkning av fellesskapsretten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dens gjenstand, når problemet er av hypotetisk karakter, eller når Domstolen ikke råder over de faktiske og rettslige opplysninger som er nødvendige for at den kan foreta en saklig korrekt besvarelse av de stilte spørsmålene (jf. bl.a. dom av 13.3.2001, sak C-379/98, PreussenElektra, Sml. I, s. 2099, avsnitt 39, og av 22.1.2002, sak C-390/99, Canal Satélite Digital, Sml. I, s. 607, avsnitt 19, samt dommen i saken Conseil général de la Vienne, avsnitt 20). **25** Det bemerkes at dette ikke er tilfellet her. Det kan i den forbindelse bemerkes at dersom Conseil d'État følger Auditeurs konklusjoner, vil den bli foranlediget til å annullere beslutningen om tildeling av kontrakten som er påklaget for den, uten å behandle sakens realitet. Dersom de fellesskapsbestemmelsene som den foreleggende retten har anmodet Domstolen om å fortolke, derimot begrunner den fortrolige behandlingen av de opplysningene som fremgår av saksdokumentene i hovedsaken, kan sistnevnte fortsette etterprøvingen av sakens realitet. Disse grunnene gjør det mulig å fastslå at fortolkningen av disse bestemmelsene er nødvendig for en
avgjørelse
av tvisten i hovedsaken. I‑610 --- ## VAREC ## Om realiteten **26** I det spørsmål som er forelagt Domstolen, nevner den foreleggende retten både direktiv 93/36 og direktiv 2004/
18Da direktiv 2004/18 har erstattet direktiv 93/36, må det avgjøres på grunnlag av hvilket direktiv spørsmålet skal prøves. **27** Det bemerkes at prosessregler ifølge fast rettspraksis alminnelig antas å finne anvendelse i samtlige tvister som verserer på ikrafttredelsestidspunktet, i motsetning til materielle regler, som normalt fortolkes slik at de ikke omfatter forhold som ligger forut for ikrafttredelsen (jf. dom av 23.2.2006, sak C-201/04, Molenbergnatie, Sml. I, s. 2049, avsnitt 31 og den deri nevnte rettspraksis). **28** Tvisten i hovedsaken dreier seg om retten til beskyttelse av fortrolige opplysninger. Som generaladvokaten har anført i punkt 31 i forslaget til
avgjørelse
, utgjør en slik rett i realiteten en materiell rett, uavhengig av om dens gjennomføring kan ha prosessuelle virkninger. **29** Denne retten ble konkretisert i hovedsaken da Diehl innga sitt tilbud i forbindelse med anbudsprosedyren i hovedsaken. Da denne datoen ikke er presisert i forelggelseskjennelsen, må det legges til grunn at den ligger mellom den 14. desember 2001, anbudstidspunktet, og den 14. januar 2002, datoen for åpningen av tilbudene. **30** På dette tidspunktet var direktiv 2004/18 ikke blitt utstedt. Det følger av dette at det er bestemmelsene i direktiv 93/36 som skal tas i betraktning i saken for den nasjonale domstol. I‑611 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 **31** Direktiv 89/665 inneholder ingen bestemmelser som uttrykkelig regulerer spørsmålet om beskyttelse av fortrolige opplysninger. Det er i denne forbindelse nødvendig å undersøke direktivets alminnelige bestemmelser, bl.a. dets artikkel 1 nr. 1. **32** Det fastsettes i denne bestemmelsen at medlemsstatene for så vidt angår prosedyrene for inngåelse av offentlige kontrakter som bl.a. henhører under anvendelsesområdet for direktiv 93/36, treffer de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten. **33** Da direktiv 89/665 har til formål å sikre overholdelsen av fellesskapsrettens bestemmelser vedrørende offentlige kontrakter, skal direktivets artikkel 1 nr. 1 fortolkes i lyset av både bestemmelsene i direktiv 93/36 og andre fellesskapsbestemmelser om offentlige kontrakter. **34** Hovedformålet med fellesskapsbestemmelsene om offentlige kontrakter er adgang til en uforstyrret konkurranse i samtlige medlemsstater (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1, avsnitt 44). **35** For å virkeliggjøre dette målet skal oppdragsgiverne ikke avsløre opplysninger som vedrører prosedyrer for inngåelse av offentlige kontrakter, og hvis innhold vil kunne anvendes til å forvrenge konkurransen, enten under en pågående inngåelse av en offentlig kontrakt, eller en senere inngåelse av denne. I‑612 --- ## VAREC **36** Såvel ifølge sin karakter som ifølge de fellesskapsrettslige bestemmelsene på området bygger fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige kontrakter dessuten på et tillitsforhold mellom oppdragsgiverne og de næringsdrivende som deltar i disse. Sistnevnte skal kunne meddele disse oppdragsgiverne eventuelle relevante opplysninger under prosedyren for inngåelse av en kontrakt, uten å frykte at myndighetene – der videregivelsen vil kunne være til skade for de nevnte næringsdrivende – videregir opplysninger til tredjemenn. **37** Av disse grunnene fastsettes det i artikkel 15 nr. 2 i direktiv 93/36 at oppdragsgiverne skal respektere den fortrolige karakter av alle opplysninger gitt av leverandørene. **38** Innenfor de særlige rammene vedrørende meddelelsen til en søker eller tilbyder, hvis søknad eller tilbud er blitt avvist, om årsaken til dette, og ved offentliggjøringen av en meddelelse om resultatet av tildelingen av en kontrakt, gir direktivets artikkel 7 nr. 1 og artikkel 9 nr. 3 oppdragsgiverne mulighet for ikke å offentliggjøre visse opplysninger, dersom disse opplysningene ville være til skade for offentlige eller private virksomheters rettmessige handelsmessige interesser eller for lojal konkurranse mellom leverandørene. **39** Disse bestemmelsene omhandler oppdragsgivernes adferd. Det må imidlertid fastslås at den effektive virkningen av bestemmelsene, under en sak om påklaging av en beslutning fattet av en oppdragsgiver under en prosedyre for inngåelse av en kontrakt, i høy grad ville bli brakt i fare dersom alle opplysningene vedrørende denne anbudsprosedyren ubegrenset skulle stilles til rådighet for saksøkeren i saken eller endog andre personer, slik som de intervenierende partene. I‑613 --- ## DOM AV 14.2.2008 — SAK C-450/06 **40** I en slik situasjon vil den blotte anleggelsen av et søksmål kunne gi adgang til opplysninger som vil kunne brukes til å forvrenge konkurransen eller være til skade for de virksomhetene som har deltatt i den aktuelle prosedyren for inngåelse av en offentlig kontrakt, og deres rettmessige interesser. En slik mulighet kan endog tilskynde næringsdrivende til å anlegge søksmål utelukkende med det formål å oppnå adgang til sine konkurrenters forretningshemmeligheter. **41** Det er oppdragsgiveren som er saksøkt i et slikt søksmål, idet den næringsdrivende, hvis interesser risikerer å bli krenket, ikke nødvendigvis er part i saken eller tilkalt med henblikk på å forsvare sine interesser. Det er derfor så mye desto viktigere å innføre ordninger som i tilstrekkelig grad ivaretar slike næringsdrivendes interesser. **42** De plikter som er fastsatt i direktiv 93/36 om oppdragsgiverens overholdelse av opplysningers fortrolige karakter, påtas innenfor rammene av et søksmål av klageinstansen. Det krav om effektive klagemuligheter som er fastsatt i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665, sammenholdt med artikkel 7 nr. 1, artikkel 9 nr. 3 og artikkel 15 nr. 2 i direktiv 93/36, pålegger derfor denne klageinstansen å treffe de nødvendige tiltakene for å sikre den effektive virkningen av disse bestemmelsene og herved en fortsatt lojal konkurranse samt en beskyttelse av de berørte næringsdrivendes berettigede interesser. **43** Det følger av dette at den instans som er ansvarlig for prosedyren på området for klageprosedyrer ved inngåelse av en offentlig kontrakt, skal kunne beslutte at opplysninger som er inneholdt i en saksdokumentasjon vedrørende en slik inngåelse, ikke fremsendes til partene og deres advokater, dersom dette er nødvendig for å sikre beskyttelsen av den lojale konkurransen eller de næringsdrivendes med fellesskapsretten tilsiktede berettigede interesser. I‑614 --- ## VAREC **44** Spørsmålet oppstår om denne fortolkningen er i overensstemmelse med begrepet retten til en rettferdig rettergang som omhandlet i artikkel 6 i den europeiske konvensjonen av 4. november 1950 til beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, undertegnet i Roma den 4. november 1950 (heretter «EMK»). **45** Som det fremgår av forelggelseskjennelsen, har Varec ved Conseil d'État gjort gjeldende at retten til en rettferdig rettergang innebærer at den kontradiktoriske karakter i forbindelse med alle rettssaker sikres, at kontradiksjonsprinsippet utgjør et alminnelig fellesskapsrettslig prinsipp, at det har hjemmel i artikkel 6 i EMK, og at dette prinsippet omfatter retten for sakens parter til å få kjennskap til og kommentere alle de dokumenter og innlegg som inngis til retten med henblikk på å påvirke dens
avgjørelse
. **46** Det skal i den forbindelse bemerkes at det i artikkel 6 nr. 1 i EMK bestemmes at «enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid for en uavhengig og upartisk domstol […]». Ifølge Den europeiske menneskerettsdomstols faste praksis utgjør 1997, skal fortolkes slik at den instans som er ansvarlig for klagebehandlingen omhandlet i nevnte artikkel 1 nr. 1, skal sikre overholdelse av taushetsplikt og retten til beskyttelse av forretningshemmeligheter som inngår i de saksdokumenter som er forelagt denne instans av sakens parter, herunder av oppdragsgiver, hvorved den kompetente instans selv kan ha kjennskap til og ta slike opplysninger i betraktning. Det tilkommer denne instans å avgjøre i hvilken utstrekning og etter hvilken fremgangsmåte taushetsplikten skal sikres i forbindelse med de omhandlede opplysninger, sett hen til kravene om effektiv rettslig beskyttelse og sakens parters rett til kontradiksjon, og en domstolsprøving eller en klage innbrakt for en instans som er en domstol i henhold til artikkel 234 EF, slik at det sikres at prosedyren i sin helhet overholder retten til en rettferdig rettergang. Underskrifter I‑618