Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-458/03 Parking Brixen: tjenestekonsesjon og egenregi

Sak
Case C-458/03
Dato
2005-10-13
Domstol
EU-domstolen
Parter
Parking Brixen GmbH mot Gemeinde Brixen og Stadtwerke Brixen AG
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
Direktiv 92/50/EØF, artikkel 43 EF, artikkel 49 EF og de grunnleggende prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet ved tildeling av tjenestekonsesjoner
Dommen gjelder om kommunal tildeling av drift av betalingsparkering var en offentlig tjenestekontrakt eller en tjenestekonsesjon, og om den kunne tildeles direkte til et kommunalt eid aksjeselskap. EU-domstolen fastslo at ordningen var en tjenestekonsesjon utenfor direktiv 92/50, men at traktatens grunnprinsipper likevel gjaldt. Direkte tildeling uten konkurranse var ikke tillatt fordi vilkårene for egenregi/in-house ikke var oppfylt.

Hovedspørsmål

Saken reiste for det første spørsmål om drift av offentlig betalingsparkering mot brukerbetaling er en offentlig tjenestekontrakt eller en tjenestekonsesjon. For det andre gjaldt saken om en slik konsesjon kunne tildeles direkte til et heleid kommunalt aksjeselskap uten konkurranse etter EF-traktatens regler og prinsipper.

Rettslig kjerne

EU-domstolen klargjorde at når leverandørens vederlag består i retten til å kreve betaling fra brukerne, og leverandøren dermed bærer driftsrisikoen, foreligger det en offentlig tjenestekonsesjon og ikke en offentlig tjenestekontrakt etter direktiv 92/50. Selv om slike konsesjoner på det tidspunktet falt utenfor direktivets virkeområde, var oppdragsgiver fortsatt bundet av traktatens grunnleggende regler, særlig etableringsfriheten, tjenestefriheten, likebehandling, ikke-diskriminering og den avledede plikten til gjennomsiktighet. Domstolen slo videre fast at unntaket for interne tildelinger kan anvendes også ved tjenestekonsesjoner, men bare restriktivt. Det kreves at oppdragsgiver utøver en kontroll over den aktuelle enheten som svarer til kontrollen over egne tjenestegrener, og at enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for eieren. I saken var kontrollvilkåret ikke oppfylt, blant annet på grunn av selskapsformen, utvidet virksomhetsområde, adgang til ekstern kapital, geografisk ekspansjon og styrets vide fullmakter.

Faktum

Gemeinde Brixen hadde tidligere organisert flere lokale offentlige tjenester gjennom den kommunale virksomheten Stadtwerke Brixen. Denne ble senere omdannet til aksjeselskapet Stadtwerke Brixen AG, fortsatt heleid av kommunen på tildelingstidspunktet. Kommunen overlot deretter driften av parkeringsarealer til selskapet. For parkeringsplassen på matrikkel 491/6 ble det inngått avtale om ni års drift. Selskapet kunne kreve inn parkeringsavgifter fra brukerne, skulle betale en årlig godtgjørelse til kommunen, overta visst personell, sørge for vedlikehold og opprettholde enkelte tilleggstjenester som sykkelutleie og marked på området. Parking Brixen GmbH, som drev en annen parkeringsplass i kommunen etter tidligere konsesjon, angrep tildelingen og anførte at kommunen skulle ha gjennomført en åpen konkurranse. Den nasjonale domstolen ba derfor EU-domstolen om tolkning av fellesskapsretten.

Domstolens vurdering

Domstolen skilte først mellom de to parkeringsarealene som var nevnt i foreleggelsen. For parkeringsplassen på matrikkel 491/11 forelå det ikke tilstrekkelige opplysninger til å gi en brukbar tolkning. Vurderingen ble derfor i realiteten knyttet til parkeringsplassen på matrikkel 491/6, der faktum om avtaleforholdet og vederlagsmekanismen var nærmere beskrevet.

Når det gjaldt klassifiseringen av avtalen, tok Domstolen utgangspunkt i definisjonen av offentlig tjenestekontrakt i direktiv 92/50 som en gjensidig bebyrdende avtale hvor motytelsen betales av oppdragsgiver. I den foreliggende ordningen kom vederlaget ikke direkte fra kommunen, men fra tredjeparter som betalte for å bruke parkeringsplassen. Dette innebar samtidig at operatøren bar risikoen ved driften. Disse momentene var etter Domstolens syn karakteristiske for en offentlig tjenestekonsesjon. Følgelig falt ordningen utenfor direktiv 92/50.

Domstolen understreket deretter at selv om tjenestekonsesjoner ikke var omfattet av direktivet, måtte oppdragsgiver respektere EF-traktatens grunnleggende regler. Dette omfattet særlig artikkel 43 EF og artikkel 49 EF, samt prinsippene om likebehandling, forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet og gjennomsiktighet. En direkte tildeling kunne derfor bare skje dersom forholdet reelt sett var internt, slik at oppdragsgiver ikke benyttet en ekstern virksomhet.

Domstolen overførte her den såkalte Teckal-læren til tjenestekonsesjoner: unntak fra konkurranseplikten kan bare tenkes når oppdragsgiver utøver kontroll tilsvarende den over egne tjenestegrener, og den kontrollerte enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for oppdragsgiver. Unntaket skal tolkes restriktivt, og den som påberoper seg det, har bevisbyrden.

Ved vurderingen av kontrollvilkåret la Domstolen vekt på flere forhold som samlet viste at Stadtwerke Brixen AG hadde betydelig selvstendighet: omdannelsen fra kommunal virksomhet til aksjeselskap, utvidelsen av selskapets formål til nye og viktige områder, åpningen for kapitaltilførsel fra andre, utvidelsen av virksomhetsområdet til hele Italia og utlandet, og styrets meget vide fullmakter til å treffe beslutninger uten forhåndsgodkjenning fra generalforsamlingen. Selv om kommunen utpekte flertallet av styremedlemmene og eide hele kapitalen på det aktuelle tidspunktet, var dette ikke tilstrekkelig. Den kontrollen kommunen hadde, var i hovedsak den som følger av alminnelig selskapsrettslig eierstyring, ikke en kontroll tilsvarende den over egne tjenestegrener. Dermed var vilkårene for egenregi ikke oppfylt, og direkte tildeling uten konkurranse stred mot traktatens regler og prinsipper.

Konklusjon

EU-domstolen kom til at drift av betalingsparkering mot rett til å kreve inn brukerbetaling er en offentlig tjenestekonsesjon, ikke en offentlig tjenestekontrakt etter direktiv 92/50. Slike konsesjoner var ikke omfattet av direktivet, men måtte likevel tildeles i samsvar med traktatens grunnleggende regler om etableringsfrihet, tjenestefrihet, likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Direkte tildeling til Stadtwerke Brixen AG uten konkurranse var i strid med disse reglene, fordi selskapet ikke var underlagt en kontroll tilsvarende kommunens kontroll med egne tjenestegrener.

Praktisk betydning

Dommen er sentral for skillet mellom tjenestekontrakt og tjenestekonsesjon, særlig der leverandøren får sitt vederlag fra brukerne og bærer driftsrisiko. Den er også grunnleggende for egenregi-vurderingen utenfor det daværende direktivregelverket. For offentlige oppdragsgivere viser avgjørelsen at heleid kommunalt selskap ikke i seg selv er nok for direkte tildeling. Det må foreligge reell og avgjørende kontroll over strategiske mål og viktige beslutninger. Selskapsrettslig eierskap, vide styrefullmakter, adgang til ekstern kapital og bredt markedsmessig virksomhetsområde trekker i retning av at enheten er for selvstendig til å omfattes av egenregiunntaket.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det sentrale skillet mellom tjenestekontrakt og tjenestekonsesjon i dommen?

Skillet knyttes særlig til vederlagsformen og driftsrisikoen. Når leverandøren får sitt vederlag gjennom retten til å kreve betaling fra brukerne og selv bærer risikoen ved driften, er det tale om en tjenestekonsesjon.

Var det nok at kommunen eide 100 % av aksjene i selskapet for å kunne tildele direkte?

Nei. Domstolen la til grunn at heleid eierskap ikke er tilstrekkelig. Det må i tillegg foreligge en kontroll tilsvarende den oppdragsgiver utøver over egne tjenestegrener, og denne kontrollen var ikke oppfylt i saken.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

DOMSTOLENS DOM (Første avdeling) 13. oktober 2005* I sak C-458/03, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Verwaltungsgericht, Autonome Sektion für die Provinz Bozen (Italia), ved

avgjørelse

av 23. juli 2003, innkommet til Domstolen den 30. oktober 2003, i saken Parking Brixen GmbH mot Gemeinde Brixen, Stadtwerke Brixen AG, har DOMSTOLEN (Første avdeling) sammensatt av avdelingsformann P. Jann, og dommerne K. Schiemann, J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), K. Lenaerts og E. Juhász, * Prosessspråk: tysk. PARKING BRIXEN generaladvokat: J. Kokott justissekretær: ekspedisjonssekretær M.-F. Contet, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 13. januar 2005, etter at det er avgitt innlegg av: — Parking Brixen GmbH ved avvocati K. Zeller og S. Thurin — Gemeinde Brixen ved Rechtsanwalt N. De Nigra — Stadtwerke Brixen AG ved Rechtsanwalt A. Mulser — den italienske regjering ved I.M. Braguglia, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato G. Fiengo — den nederlandske regjering ved C. Wissels, som befullmektiget — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget — Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved K. Wiedner, som befullmektiget, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

den 1. mars 2005, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF, samt prinsippene om forbud mot forskjellsbehandling, om gjennomsiktighet og om likebehandling. 2 Anmodningen ble fremsatt som ledd i en sak anlagt av selskapet Parking Brixen GmbH (heretter «Parking Brixen») mot Gemeinde Brixen (Brixen kommune) og selskapet Stadtwerke Brixen AG vedrørende tildeling til sistnevnte av driften av to parkeringsplasser på denne kommunens område. PARKING BRIXEN Rettsregler Fellesskapsbestemmelser 3 Artikkel 43 EF bestemmer: «Innenfor rammene av nedennevnte bestemmelser er det forbudt med restriksjoner som hindrer statsborgere i en medlemsstat i fritt å etablere seg på en annen medlemsstats område [...] Med forbehold for bestemmelsene i kapitlet vedrørende kapitalen innebærer etableringsfrihet adgang til å ta opp og utøve selvstendig næringsvirksomhet samt til å opprette og lede virksomheter, herunder navnlig selskaper i den i artikkel 48 angitte betydning, på de vilkår som i etableringslandets lovgivning er fastsatt for landets egne statsborgere.» 4 Artikkel 49, stk. 1, EF bestemmer: «Innenfor rammene av nedennevnte bestemmelser er det forbudt med restriksjoner som hindrer fri utveksling av tjenester innenfor Fellesskapet, for så vidt angår statsborgere i medlemsstatene som er bosatt i et annet av Fellesskapets land enn mottakeren av den aktuelle ytelsen.» 5 Åttende betraktning til direktiv 92/50 har følgende ordlyd: «[...] dette direktiv gjelder bare tjenester som utføres på grunnlag av tildeling av ordrer; tjenester som utføres på et annet grunnlag, f.eks. lover eller administrative bestemmelser eller arbeidsavtaler, er ikke omfattet». 6 Direktivets artikkel 1 bestemmer: «I dette direktiv forstås ved: a) offentlige tjenestekontrakter gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver [...] [...] b) oppdragsgivere staten, lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av en eller flere av disse lokale myndigheter eller offentligrettslige organer. [...]» PARKING BRIXEN Nasjonale bestemmelser 7 Artikkel 22, stk. 3, i den italienske lov nr. 142 av 8. juni 1990 om det lokale selvstyre (ordinært tillegg til GURI nr. 135 av 12.6.1990, heretter «lov nr. 142/1990») bestemmer at kommuner og provinser kan drive lokal offentlig tjenestevirksomhet som etter loven henhører under deres kompetanse, på én av følgende måter: «a) egenhending, når det på grunn av ytelsens ringe omfang eller særlige beskaffenhet ikke er hensiktsmessig å opprette en institusjon eller en virksomhet b) ved konsesjon til tredjeparter, når dette er teknisk, økonomisk eller sosialt hensiktsmessig c) gjennom særlige virksomheter, herunder også med henblikk på ytelse av flere tjenester av økonomisk og kommersiell interesse d) gjennom institusjoner, når det er tale om ytelse av sosiale tjenester som ikke har ervervskarakter e) gjennom aksjeselskaper der lokale offentlige myndigheter eier aksjekapitalen, når andre offentlige eller private instansers deltakelse, sett hen til arten av den aktuelle tjenesten, anses hensiktsmessig». 8 Artikkel 44 i regionallov nr. 1 av 4. januar 1993 gjengir i sin opprinnelige versjon i det vesentlige artikkel 22 i lov nr. 142/1990. Deretter ble artikkel 44 endret ved regionallov nr. 10 av 23. oktober 1998. 9 Artikkel 44 i regionallov nr. 1, som endret ved regionallov nr. 10, bestemmer: «6. Kommunene fastsetter ved forskrift prosedyrene og kriteriene for valget mellom de nedenfor angitte former for organisering av offentlige tjenester av økonomisk og forretningsmessig karakter: a) Opprettelse av særlige virksomheter. b) Opprettelse av eller deltakelse i egnede aksjeselskaper eller andre selskaper med begrenset ansvar og med overveiende offentlig innflytelse. c) Overdragelse av driften av offentlige tjenester til tredjemann, idet det skal fastsettes egnede anbudskonkurranse-prosedyrer for utvelgelsen av disse. Med forbehold for andre lovbestemmelser kan dette avtaleforhold ikke ha en varighet på over 20 år og kan bare forlenges med samme kontraktsgjenstander på de betingelsene som er omhandlet i denne bestemmelsen. Samvirkelag, sammenslutninger som etter lov representerer uføre og funksjonshemmede samt frivillige hjelpeorganisasjoner og allmennyttige organisasjoner skal gis fortrinnsrett ved like kvalifikasjoner. [...] PARKING BRIXEN 18. Selskaper som er opprettet i henhold til stk. 6, og selskaper som nevnt i stk. 17, kan til enhver tid få overdratt å utføre andre offentlige tjenester som er forenlige med selskapets målsettinger, av de lokale myndigheter som deltar i selskapene, ved

avgjørelse

truffet av kommunestyret, som samtidig godkjenner den tilknyttede tjenesteavtalen.» 10 Ordlyden av artikkel 44, stk. 6 og 18, i regionallov nr. 1, som endret ved regionallov nr. 10, er gjengitt som artikkel 88, stk. 6 og 18, i kunngjøring av lov om kommunenes styring i den selvstyrende regionen Trentino-Sør-Tirol. 11 Artikkel 115 i lovdekret nr. 267 av 18. august 2000 (kunngjøring av lovene om en ordning for de lokale myndigheter, ordinært tillegg til GURI nr. 227 av 28.9.2000, heretter «lovdekret nr. 267/2000») gir kommunene adgang til å omdanne sine særlige virksomheter til aksjeselskaper og til å forbli eneste aksjonær i en periode på ikke over to år fra omdannelsen. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmål

12I henhold til artikkel 22 i lov nr. 142/1990 hadde Gemeinde Brixen lagt driften av visse lokale offentlige tjenester som hørte under kommunens ansvarsområde, til Stadtwerke Brixen, som var en særlig virksomhet eid av kommunen.

13I medhold av artikkel 1 hadde Stadtwerke Brixens vedtekter siden den 1. januar 1999 vært en juridisk person og en selvstendig virksomhet som et kommunalt organ, hvis særlige oppgave var å utføre ensartede og integrerte lokale offentlige tjenester.

14I henhold til vedtektenes artikkel 2 hadde Stadtwerke Brixen blant annet følgende formål: «f) drift av parkeringsplasser og parkeringshus samt aktiviteter i tilknytning hertil».

15Med hjemmel i artikkel 115 i lovdekret nr. 267/2000 omdannet Gemeinde Brixen ved

avgjørelse

nr. 97 av 25. oktober 2001 den særlige virksomheten Stadtwerke Brixen til et aksjeselskap under navnet «Stadtwerke Brixen AG».

16I henhold til artikkel 1, stk. 3, i aksjeselskapets vedtekter består «[d]en særlige virksomheten [...] [Stadtwerke Brixens] forutgående rettigheter og forpliktelser [...] etter omdannelsen, og selskapet [Stadtwerke Brixen AG] trer hermed inn i samtlige [den særlige virksomhetens] Stadtwerke Brixens aktive og passive rettshandlinger».

17I henhold til vedtektenes artikkel 4 kan Stadtwerke Brixen AG blant annet utøve følgende virksomhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan: «g) drift av parkeringsplasser og parkeringsanlegg samt aktiviteter i tilknytning hertil». PARKING BRIXEN 18 Artikkel 18 i Stadtwerke Brixen AGs vedtekter bestemmer at følgende fullmakter overdras til selskapets styre: «1) Styret har fullmakt til å forestå den daglige ledelsen av selskapet og kan foreta alle handlinger som det anser for hensiktsmessige eller nødvendige for oppnåelsen av selskapets formål. 2) Med forbehold for generalforsamlingens godkjenning kan styret stille sikkerheter med en verdi på inntil 5 (fem) mill. EUR, herunder utstede egenveksler og akseptere trukne veksler som overstiger dette beløpet. 3) Anskaffelse og avhendelse av andeler i andre selskaper, anskaffelse og avhendelse eller bortforpaktning av virksomheter eller deler av virksomheter, samt anskaffelse og avhendelse av kjøretøyer med en verdi på ikke over 5 (fem) mill. EUR pr. handel anses for å være handlinger som faller inn under den daglige ledelsen av selskapet. 4) Styret har enekompetanse til å treffe beslutninger om fastsettelse og/eller endring av vederlag i forbindelse med særlige oppgaver i henhold til artikkel 2389, stk. 2, i den italienske Codice Civile.»

19I henhold til artikkel 5, stk. 2, i Stadtwerke Brixen AGs vedtekter kan «Gemeinde Brixens andel av innskuddskapitalen i intet tilfelle være lavere enn det absolutte flertallet av stamaksjene». For øvrig tilkommer det Gemeinde Brixen å utpeke flertallet av medlemmene av selskapets styre. Selskapets tilsynsråd består av tre faste medlemmer og tre varamedlemmer, hvorav kommunen utpeker minst to av de faste medlemmene og ett varamedlem. 20 Ifølge den forelegnende retten medfører omdannelsen av en særlig virksomhet til et aksjeselskap en langt større autonomi for sistnevnte selskap. Stadtwerke Brixen AGs virksomhetsområde ble vesentlig utvidet i forhold til Stadtwerke Brixens, ettersom selskapet kan utøve virksomhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan, mens den særlige virksomheten Stadtwerke Brixens aktiviteter var begrenset til Gemeinde Brixens område. Den særlige virksomheten Stadtwerke Brixen var for øvrig underlagt kommunestyrets direkte kontroll og innflytelse, mens kommunens kontroll over Stadtwerke Brixen AG er begrenset til den handlefrihet som flertallet av deltakerne har i henhold til selskapsretten.

21Ved

avgjørelse

nr. 37 av 23. mars 2000 overdro Brixen kommunestyre Stadtwerke Brixen oppføringen og driften av et offentlig svømmeanlegg. Etter virksomhetens omdannelse til aksjeselskap den 25. oktober 2001 trådte Stadtwerke Brixen AG inn i de rettigheter og forpliktelser som denne beslutningen innebar.

22Ved

avgjørelse

nr. 118 av 18. desember 2001 tildelte Brixen kommunestyre Stadtwerke Brixen AG en over- og underjordisk byggerett på det området som var avsatt til svømmeanlegget, blant annet på jordlodden med matrikkelnr. 491/11, Brixen kommune, med henblikk på oppføring av underjordiske parkeringsplasser. 23 Inntil ferdigstillelsen av det planlagte underjordiske parkeringsanlegget skulle det midlertidig etableres en overjordisk parkeringsplass. Med henblikk på dette ble matrikkelnr. 491/11, som inntil da hadde blitt benyttet som fotballbane, midlertidig PARKING BRIXEN befestet og omdannet til en overjordisk parkeringsplass med ca. 200 plasser. Ifølge den forelegnende retten ble det ikke inngått noen avtale om utnyttelsen av matrikkelnr. 491/11 som overjordisk parkeringsplass.

24For å tilveiebringe ytterligere parkeringsplasser fikk Stadtwerke Brixen AG ved Brixen kommunestyres

avgjørelse

nr. 107 av 28. november 2002 overdratt driften av den overjordiske parkeringsplassen på det tilstøtende området, matrikkelnr. 491/6, Brixen kommune, som omfattet ca. 200 plasser, og som i mer enn ti år hadde blitt drevet av kommunen. I denne avgjørelsen presiseres det at «Stadtwerke Brixen AG til bruk for svømmeanlegget [...] allerede [har] oppført en midlertidig parkeringsplass som støter opp til det kommunale området», og at det «derfor [måtte] anses for nødvendig og hensiktsmessig også å overlate Stadtwerke Brixen AG driften av det tilstøtende området på 5 137 m², som utgjøres av matrikkelnr. 491/6 [...], og som på nåværende tidspunkt drives av kommunen selv». 25 Den 19. desember 2002 inngikk Gemeinde Brixen som ledd i gjennomføringen av

avgjørelse

nr. 107 en avtale med Stadtwerke Brixen AG, hvoretter selskapet i ni år skulle forestå driften av parkeringsplassen på matrikkelnr. 491/6.

26Som motytelse for driften av parkeringsplassen kan Stadtwerke Brixen AG kreve inn parkeringsavgifter. Til gjengjeld forplikter selskapet seg til å betale Gemeinde Brixen en årlig godtgjørelse på 151 700 EUR, som forhøyes forholdsmessig ved en forhøyelse av prisen på parkeringsbillettene, slik at en prisøkning medfører en økning av godtgjørelsen til kommunen. I tillegg til driften av parkeringsplassen skal Stadtwerke Brixen AG forestå gratis utleie av sykler og tillate at det ukentlige markedet fortsatt avholdes på arealet. Stadtwerke Brixen AG overtok likeledes det personalet som Gemeinde Brixen tidligere hadde beskjeftiget på arealet. Endelig påhviler det alminnelige og ekstraordinære vedlikeholdet av arealet selskapet, som påtar seg ethvert ansvar i den forbindelse.

27I henhold til en konsesjonskontrakt som ble inngått den 19. juni 1992 med Gemeinde Brixen, påtok Parking Brixen seg oppføring og drift av en annen parkeringsplass som er adskilt fra dem som er gjenstand for hovedsaken, og som også befinner seg på kommunens område. Parking Brixen har for Verwaltungsgericht Autonome Sektion für die Provinz Bozen anfektet tildelingen av driften av de parkeringsplassene som ble oppført på matrikkelnr. 491/6 og 491/11 til Stadtwerke Brixen AG. Ifølge Parking Brixen skulle Gemeinde Brixen ha anvendt bestemmelsene om åpen anbudskonkurranse.

28De saksøkte i hovedsaken, det vil si Stadtwerke Brixen AG og Gemeinde Brixen, har bestridt enhver forpliktelse til å avholde åpen anbudskonkurranse. Kommunen har gjort gjeldende at den har enekontroll over Stadtwerke Brixen AG, og at det således ikke er inngått en avtale med en tredjemann.

29På denne bakgrunn har Verwaltungsgericht, Autonome Sektion für die Provinz Bozen, besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er det med hensyn til tildelingen av en kontrakt vedrørende driften av offentlige betalingsparkeringsplasser som de i saken omhandlede tale om en offentlig tjenestekontrakt i direktiv 92/50/EØFs forstand, eller en offentlig tjenestekonsesjon, for hvilken Fellesskapets anbudsregler, navnlig forpliktelsen til likebehandling og gjennomsiktighet, kommer til anvendelse? PARKING BRIXEN 2) Dersom det faktisk er tale om en tjenestekonsesjon vedrørende drift av en offentlig lokal tjeneste, er tildelingen av en kontrakt vedrørende driften av offentlige betalingsparkeringsplasser, som i henhold til artikkel 44, stk. 6, litra b), i regionallov nr. 1 av 4. januar 1993, som endret ved artikkel 10 i regionallov nr. 10 av 23. januar 1998, samt artikkel 88, stk. 6, litra a), i kunngjøringen av lov om kommunenes styring, kan skje uten avholdelse av åpen anbudskonkurranse, da forenlig med fellesskapsretten, herunder navnlig med prinsippene om fri utveksling av tjenester og fri konkurranse, om forbud mot forskjellsbehandling og den derav følgende plikten til likebehandling og gjennomsiktighet samt forholdsmessighetsprinsippet, når tildelingen skjer til et aksjeselskap som i medhold av artikkel 115 i lovdekret nr. 267/2000 er stiftet ved omdannelse av en særlig kommunal virksomhet, når dette selskapets aksjekapital på tidspunktet for tildelingen var 100 % kommunalt eid, og dets styre hadde fullmakt til i forbindelse med den daglige ledelsen av selskapet selvstendig å inngå rettshandlinger med en verdi på ikke over 5 mill. EUR pr. handel?»

30Ved kjennelse avsagt av Domstolens president den 25. mai 2004 ble en begjæring om intervensjon fremsatt av Energy Service Srl avvist. Det første spørsmålet

31Med det første spørsmålet ønsker den forelegnende retten opplyst om tildelingen av kontrakten vedrørende driften av de i hovedsaken omhandlede offentlige betalingsparkeringsplassene utgjør en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i direktiv 92/50, eller en offentlig tjenestekonsesjon.

32Det skal innledningsvis presiseres at det ikke tilkommer Domstolen å foreta en konkret bedømmelse av de transaksjonene som er omtvistede i hovedsaken. En slik bedømmelse henhører under den nasjonale rettens enekompetanse. Domstolens rolle begrenser seg til å forsyne den nasjonale retten med en fortolkning av fellesskapsretten som kan være den aktuelle retten til nytte ved avgjørelsen av den tvisten som er brakt inn for den.

33Med dette for øye kan Domstolen av saksdokumentene fremheve de opplysningene som er relevante for fortolkningen av fellesskapsretten.

34I den sammenheng bemerkes det at hovedsaken gjelder tildelingen av driften av to forskjellige parkeringsplasser: dels den som befinner seg på matrikkelnr. 491/11, dels den som befinner seg på matrikkelnr. 491/6.

35Hva angår parkeringsplassen på matrikkelnr. 491/11, er det i forelegnelseskjennelsen bare anført at det ikke er blitt inngått en avtale vedrørende utnyttelsen av denne. Forelegnelseskjennelsen inneholder navnlig ingen opplysninger om vilkårene for betaling av vederlag til den som driver parkeringsplassen.

36Under disse betingelsene kan Domstolen bare fastslå at den ikke er i besittelse av tilstrekkelige opplysninger til å gi en brukbar fortolkning av fellesskapsretten som svar på denne delen av spørsmålet.

37Hva angår parkeringsplassen på matrikkelnr. 491/6, fremgår det – som anført i denne dommens avsnitt 24–26 – av forelegnelseskjennelsen at parkeringsplassen hadde PARKING BRIXEN blitt drevet av Gemeinde Brixen selv i mer enn ti år, innen driften ved en avtale inngått den 19. desember 2002 mellom Stadtwerke Brixen AG og kommunen ble overdratt til dette selskapet for en periode på ni år. Som motytelse for driften av parkeringsplassen krever Stadtwerke Brixen AG inn parkeringsavgifter av brukerne av parkeringsplassen og betaler Gemeinde Brixen en årlig godtgjørelse. For øvrig har Stadtwerke Brixen AG samtykket i at det ukentlige markedet fortsatt kan avholdes på arealet, samtidig som selskapet ivaretar gratis utleie av sykler samt vedlikeholdet av arealet.

38På bakgrunn av disse opplysningene må det prejudisielle spørsmålet forstås slik at den forelegnende retten i det vesentlige ønsker opplyst om en offentlig myndighets tildeling av driften av en offentlig betalingsparkeringsplass til en tjenesteyter, hvis motytelse består i dennes innkreving av betaling hos tredjeparter for bruken av parkeringsplassen, er en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i direktiv 92/50, eller en offentlig tjenestekonsesjon som direktivet ikke kommer til anvendelse på.

39Som det fremgår av åttende betraktning til direktiv 92/50, gjelder direktivet «offentlige tjenestekontrakter», som i artikkel 1, litra a), er definert som «gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver». Det følger av denne definisjonen at en offentlig tjenestekontrakt i direktivets forstand innebærer en motytelse som betales direkte av oppdragsgiveren til tjenesteyteren.

40I den situasjonen som det første spørsmålet sikter til, stammer imidlertid vederlaget til tjenesteyteren ikke fra den berørte offentlige myndigheten, men består av beløp som betales av tredjeparter for bruken av den omhandlede parkeringsplassen. Denne formen for vederlag innebærer at tjenesteyteren påtar seg risikoen for driften av de aktuelle tjenestene, noe som er kjennetegnende for en offentlig tjenestekonsesjon. I en situasjon som den i hovedsaken omhandlede er det derfor ikke tale om en offentlig tjenestekontrakt, men om en offentlig tjenestekonsesjon.

41I den forbindelse bør det bemerkes at denne fortolkningen bekreftes av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), selv om dette ikke kom til anvendelse på tidspunktet for hovedsakens faktiske omstendigheter. I henhold til dette direktivets artikkel 1, stk. 4, forstås ved en «»konsesjonskontrakt om tjenesteyting« [...] en kontrakt med samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for den tjenesteyting som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesteyting eller i denne retten sammen med betaling av en pris».

42Det er fast slått at offentlige tjenestekonsesjoner ikke er omfattet av anvendelsesområdet for direktiv 92/50 (jf. kjennelse av 30.5.2002, sak C-358/00, Buchhändler-Vereinigung, Sml. I, s. 4685, avsnitt 28).

43På denne bakgrunn skal det første spørsmålet besvares med at en offentlig myndighets tildeling av driften av en offentlig betalingsparkeringsplass til en tjenesteyter, hvis motytelse består i dennes innkreving av betaling hos tredjeparter for bruken av parkeringsplassen, er en offentlig tjenestekonsesjon som direktiv 92/50 ikke kommer til anvendelse på. PARKING BRIXEN Det andre spørsmålet

44Med det andre spørsmålet ønsker den forelagte retten i det vesentlige opplyst om tildelingen av en offentlig tjenestekonsesjon uten avholdelse av åpen anbudskonkurranse er forenlig med fellesskapsretten, når tildelingen skjer til et aksjeselskap som er stiftet ved omdannelse av en særlig virksomhet, når dette selskapets aksjekapital på tidspunktet for tildelingen var 100 % kommunalt eid, og dets styre hadde fullmakt til i forbindelse med den daglige ledelsen av selskapet selvstendig å inngå bestemte rettshandlinger med en verdi på ikke over 5 mill. EUR pr. handel uten generalforsamlingens godkjenning.

45Med dette spørsmålet siktes det dels til oppdragsgiverens adferd i forbindelse med tildelingen av en konkret konsesjon, dels til de nasjonale rettsreglene som gjør det mulig å tildele en slik konsesjon uten avholdelse av åpen anbudskonkurranse. 46 Selv om konsesjonsavtaler på fellesskapsrettens nåværende utviklingstrinn er utelukket fra anvendelsesområdet for direktiv 92/50, er de oppdragsgiverne som inngår avtalene, ikke desto mindre forpliktet til å overholde traktatens grunnleggende regler i alminnelighet og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet i særdeleshet (jf. i samme retning dom av 7.12.2000, sak C-324/98, Telaustria og Telefonadress, Sml. I, s. 10745 den lokale myndighet både underlegger den aktuelle personen en kontroll som svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og den aktuelle personen utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de lokale myndighetene den eies av.

59Domstolen har bekreftet at de samme betraktninger gjelder for Rådets direktiv 92/50 om inngåelse av offentlige tjenestekontrakter og Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 199, s. 54) (jf. henholdsvis dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1, avsnitt 48, 49 og 52, og av 13.1.2005, sak C-84/03, Kommisjonen mot Spania, Sml. I, s. 139, avsnitt 39).

60Disse betraktningene tar utgangspunkt i forutsetningen om at anvendelsen av direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 er avhengig av om det er inngått en avtale mellom to forskjellige personer (jf. Teckal-dommen, avsnitt 46 og 49). Anvendelsen av artikkel 12 EF, artikkel 43 EF og artikkel 49 EF samt de tilhørende prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling og om gjennomsiktighet er imidlertid ikke avhengig av om det er inngått en avtale. De betraktningene som fremgår av den rettspraksis som er nevnt i avsnitt 56–59 i denne saken, får derfor verken automatisk anvendelse på de nevnte traktatbestemmelsene eller prinsippene.

61Det må likevel fastslås at disse betraktningene kan overføres til traktatens bestemmelser og de prinsippene som gjelder for offentlige tjenestekonsesjoner som er unntatt fra virkeområdet for direktivene om offentlige kontrakter. På området for offentlige kontrakter og tjenestekonsesjoner får likebehandlingsprinsippet og dets særlige uttrykk, nemlig forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet samt artikkel 43 EF og artikkel 49 EF, anvendelse i tilfeller der en offentlig myndighet overlater det til en tredjepart å utføre økonomiske tjenesteyting. Fellesskapsbestemmelsene om offentlige kontrakter og tjenestekonsesjoner får derimot ikke anvendelse der en offentlig myndighet utfører oppgaver av allmenn interesse som påhviler den, med egne administrative, tekniske eller andre midler, uten å benytte eksterne virksomheter (jf. i samme retning dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 48). 62 Følgelig er anvendelsen av artikkel 12 EF, artikkel 43 EF og artikkel 49 EF samt de alminnelige prinsippene som disse bestemmelsene er et spesifikt uttrykk for, utelukket på området for offentlige tjenestekonsesjoner, dersom den kontrollen den offentlige myndigheten fører med den kontraherende virksomheten svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom virksomheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den myndigheten den eies av.

63Ettersom det er tale om et unntak fra de alminnelige fellesskapsrettslige reglene, skal de to vilkårene som er oppstilt i foregående avsnitt tolkes restriktivt, og bevisbyrden påhviler den part som påberoper seg ekstraordinære omstendigheter som berettiger et unntak fra de allerede eksisterende reglene (jf. dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 46).

64Det må for det første undersøkes om den ordregivende offentlige myndigheten fører en kontroll med den kontraherende virksomheten som svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener. PARKING BRIXEN

65Denne vurderingen må ta hensyn til alle relevante lovbestemmelser og faktiske omstendigheter. Det må fremgå av undersøkelsen at den aktuelle kontraherende virksomheten er underlagt en kontroll som gjør det mulig for den ordregivende offentlige myndigheten å påvirke virksomhetens beslutninger. Innflytelsen skal være avgjørende både med hensyn til de strategiske målsettingene og med hensyn til de viktige beslutningene.

66Det fremgår av forelggelseskjennelsen at den særlige virksomheten Stadtwerke Brixen i henhold til artikkel 1 i sine vedtekter var et kommunalt organ hvis særlige oppgave var å utføre ensartede og integrerte lokale offentlige tjenester. Kommunestyret fastsatte de overordnede retningslinjene, tilførte innskuddskapitalen, dekket eventuelle sosiale kostnader, overvåket driftsresultatet og utøvde strategisk tilsyn, samtidig som virksomheten ble gitt den nødvendige autonomi. 67 Stadtwerke Brixen AG har derimot ervervet en kontraktmessig status som gjør kommunens kontroll tvilsom. Følgende punkter taler for dette: a) Omdannelsen av Stadtwerke Brixen — Gemeinde Brixens særlige virksomhet — til et aksjeselskap (Stadtwerke Brixen AG) samt karakteren av denne selskapsformen. b) Utvidelsen av selskapets formål, idet det begynte å drive virksomhet på nye viktige områder, herunder persontransport og varetransport samt informasjonsteknologi og telekommunikasjon. Det bemerkes at selskapet beholdt det brede spekteret av aktiviteter som tidligere ble utøvd av den særlige virksomheten, herunder særlig vannforsyning, rensing av avløpsvann, forsyning med varme og energi samt avfallshåndtering og veibygging. c) Selskapet er forpliktet til innen kortere tid å gi adgang til kapitaltilskudd fra annet hold. d) Utvidelsen av det geografiske området for selskapets aktiviteter til hele Italia og utlandet. e) De betydelige fullmaktene som ble tildelt styret, uten at kommunen i praksis utøver driftsmessig kontroll.

68For så vidt angår styrets fullmakter i den konkrete saken fremgår det av forelggelseskjennelsen at Stadtwerke Brixen AGs vedtekter, og særlig artikkel 18 i disse, gir styret en omfattende fullmakt til drift av selskapet, ettersom det kan foreta enhver handling det finner nødvendig for gjennomføringen av selskapets formål. Videre er den fullmakten som er fastsatt i artikkel 18 til å stille sikkerheter med en verdi på inntil 5 mill. EUR eller gjennomføre andre transaksjoner uten forutgående godkjenning fra generalforsamlingen, et tegn på at selskapet har en høy grad av selvstendig handlefrihet overfor aksjonærene.

69Det fremgår likeledes av forelggelseskjennelsen at det tilkommer Gemeinde Brixen å utpeke flertallet av styremedlemmene i Stadtwerke Brixen AG. Den forelagte retten har imidlertid understreket at den kontrollen kommunen fører med Stadtwerke Brixen AG i det vesentlige er begrenset til det spillerommet som flertallet av deltakerne har i henhold til selskapsretten, noe som betydelig forminsker det avhengighetsforholdet som forelå mellom kommunen og den særlige virksomheten Stadtwerke Brixen, særlig sett hen til den omfattende fullmakten som styret for Stadtwerke Brixen AG er tillagt. PARKING BRIXEN 70 Når en innehaver av en konsesjonskontrakt har en selvstendig handlefrihet som den som følger av de forholdene som er fremhevet i avsnitt 67–69, er det utelukket at den ordregivende offentlige myndigheten fører en kontroll med innehaveren av konsesjonskontrakten som svarer til den den fører med sine egne tjenestegrener.

71Under disse omstendighetene, og uten at det er nødvendig å undersøke spørsmålet om den kontraherende virksomheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den ordregivende myndigheten, kan en offentlig myndighets tildeling av en offentlig tjenestekonsesjon til en slik enhet ikke anses som en forvaltningsintern transaksjon i den aktuelle myndigheten, som fellesskapsbestemmelsene ikke får anvendelse på.

72På denne bakgrunn bør det andre spørsmålet besvares som følger: Artikkel 43 EF og artikkel 49 EF samt prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling og om gjennomsiktighet skal tolkes slik at de er til hinder for at en offentlig myndighet uten å avholde en åpen anbudskonkurranse tildeler en offentlig tjenestekonsesjon til et aksjeselskap som er blitt omdannet fra en særlig virksomhet under denne offentlige myndigheten, når dette aksjeselskapets formål er blitt utvidet til nye viktige områder, når det er forpliktet til innen kortere tid å gi adgang til kapitaltilskudd fra annet hold, når det geografiske området for dets aktiviteter er blitt utvidet til å omfatte hele landet samt utlandet, og når dets styre har en meget omfattende fullmakt til drift av selskapet som det kan utøve selvstendig.

Sakskostnader

73Ettersom behandlingen av saken for Domstolen utgjør et ledd i den saken som verserer for den nasjonale domstolen, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene avsier Domstolen (Første avdeling) følgende dom: 1) En offentlig myndighets tildeling av driften av en offentlig betalingsparkering til en tjenesteyter, der dennes vederlag utgjøres av oppkreving av betaling hos tredjeparter for bruken av parkeringsplassen, er en offentlig tjenestekonsesjon som Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter ikke får anvendelse på. 2) Artikkel 43 EF og artikkel 49 EF samt prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling og om gjennomsiktighet skal tolkes slik at de er til hinder for at en offentlig myndighet uten å avholde en åpen anbudskonkurranse tildeler en offentlig tjenestekonsesjon til et aksjeselskap som er blitt omdannet fra en særlig virksomhet under denne offentlige myndigheten, når dette aksjeselskapets formål er blitt utvidet til nye viktige områder, når det er forpliktet til innen kortere tid å gi adgang til kapitaltilskudd fra annet hold, når det geografiske området for dets aktiviteter er blitt utvidet til å omfatte hele landet samt utlandet, og når dets styre har en meget omfattende fullmakt til drift av selskapet som det kan utøve selvstendig. Underskrifter