C-465/11 Forposta: automatisk avvisning ved tidligere mislighold

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 13. desember 2012 * «Direktiv 2004/18/EF — artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) — direktiv 2004/17/EF — artikkel 53 nr. 3 og artikkel 54 nr. 4 — offentlige anskaffelser — forsyningssektoren for posttjenester — avvisningsgrunner i prosedyren for tildeling av kontrakter — alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen — beskyttelse av allmennvellet — opprettholdelse av en lojal konkurranse» I sak C-465/11, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Krajowa Izba Odwoławcza (Polen) ved

avgjørelse

av 30. august 2011, innkommet til Domstolen den 9. september 2011, i saken: Forposta SA, ABC Direct Contact sp. z o.o. mot Poczta Polska SA, har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av dommerne K. Lenaerts, som fungerende leder for Tredje avdeling, E. Juhász (refererende dommer), G. Arestis, J. Malenovský og T. von Danwitz, generaladvokat: J. Mazák justitssekretær: førstekonsulent M. Aleksejev, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 26. september 2012, etter at det er avgitt innlegg av: — Forposta SA og ABC Direct Contact sp. z o.o. ved radcy prawni P. Gruszczyński og A. Starczewska-Galos — Poczta Polska SA ved radcy prawni P. Burzyński og H. Kornacki — den polske regjering ved M. Szpunar og B. Majczyna samt ved M. Laszuk og E. Gromnicka, som befullmektigede * Prosessspråk: polsk. DA ECLI:EU:C:2012:801 1 FORPOSTA OG ABC DIRECT CONTACT — den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato S. Varone — Europa-Kommisjonen ved K. Herrmann og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), sammenholdt med artikkel 53 nr. 3 og artikkel 54 nr. 4 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EFT L 134, s. 1). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom på den ene side Forposta SA, tidligere Praxis sp. z o.o., og ABC Direct Contact sp. z o.o. og på den andre siden Poczta Polska SA (heretter «Poczta Polska») vedrørende Poczta Polskas

avgjørelse

om å utelukke Forposta og ABC Direct Contact fra prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt som sistnevnte selskap hadde iverksatt. Rettsregler EU-retten 3 Avsnitt 2 i kapittel VII i direktiv 2004/18, som omhandler «kriterier for kvalitativ utvelgelse», inneholder artikkel 45 med overskriften «Søkerens eller tilbudsgiverens personlige forhold». Denne artikkelens nr. 1 angir de kriterier som nødvendigvis medfører at søkeren eller tilbyderen utelukkes fra en anbudskonkurranse, mens samme artikkelens nr. 2 angir de kriterier som kan medføre en slik utelukkelse. Sistnevnte nummer har følgende ordlyd: «Fra deltagelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: a) hvis bo er under konkurs, avvikling, skifte eller tvangsakkord utenfor konkurs, som har innstilt sin næringsvirksomhet eller befinner seg i en lignende situasjon i henhold til en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning b) hvis bo er begjært tatt under konkursbehandling eller behandling med sikte på avvikling, skifte eller tvangsakkord utenfor konkurs eller enhver tilsvarende behandling fastsatt i nasjonal lovgivning c) som ved en rettskraftig dom i henhold til landets rettsregler er domfelt for et straffbart forhold som reiser tvil om vedkommendes faglige hederlighet d) som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil, som oppdragsgiverne bevislig har konstatert e) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i henhold til rettsreglene i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land f) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til rettsreglene i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land g) som svikaktig har gitt uriktige opplysninger ved meddelelsen av de opplysninger som kan kreves i henhold til dette avsnittet, eller som har unnlatt å gi disse opplysningene. Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelsene til dette nummer.» 4 Avsnitt 1 i kapittel VII i direktiv 2004/17 har overskriften «Kvalifikasjon og kvalitativ utvelgelse». Artikkel 53, som inngår i samme avsnitt, fastsetter under overskriften «Kvalifikasjonsordninger»: «1. Oppdragsgivere kan, om de ønsker det, opprette og anvende en kvalifikasjonsordning for de økonomiske aktørene. Oppdragsgivere som oppretter eller anvender en kvalifikasjonsordning, skal sikre at de økonomiske aktørene til enhver tid kan søke om kvalifikasjon. […]

3De i nr. 2 omhandlede kvalifikasjonskriterier og -regler kan omfatte avvisningsgrunnene i artikkel 45 i direktiv 2004/18/EF på de vilkår og betingelser som er fastsatt der. Hvis oppdragsgiveren er en offentlig oppdragsgiver i samsvar med artikkel 2 nr. 1 bokstav a), omfatter disse kriteriene og reglene avvisningsgrunnene i artikkel 45 nr. 1 i direktiv 2004/18/EF. […]» 5 Artikkel 54 i direktiv 2004/17, som inngår i samme avsnitt 1 og har overskriften «Kriterier for kvalitativ utvelgelse», bestemmer i nr. 1 og 4: «1. Oppdragsgivere som fastsetter kvalifikasjonskrav i en åpen anbudskonkurranse, skal gjøre dette på grunnlag av objektive regler og kriterier, som skal stilles til rådighet for interesserte økonomiske aktører. […] 4. Kriteriene omhandlet i nr. 1 og 2 kan omfatte avvisningsgrunnene i artikkel 45 i direktiv 2004/18/EF på de vilkår og betingelser som er fastsatt der. Hvis oppdragsgiveren er en offentlig oppdragsgiver i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav a), omfatter kriteriene omhandlet i nr. 1 og 2 avvisningsgrunnene i artikkel 45 nr. 1 i direktiv 2004/18/EF.» Polsk rett 6 Lov av 29. januar 2004 om tildeling av offentlige kontrakter (Dz. U. nr. 113, pos. 759, heretter «lov om tildeling av offentlige kontrakter») fastsetter prinsippene og fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter og presiserer de myndigheter som er kompetente på dette området. Endringslov av 25. februar 2011 (Dz. U. nr. 87, pos. 484), som trådte i kraft den 11. mai 2011, innføyde punkt 1. a) i § 24 nr. 1 i lov om tildeling av offentlige kontrakter. Denne således endrede bestemmelsen har følgende ordlyd: «1. Følgende utelukkes fra prosedyren med sikte på tildeling av en kontrakt: […] 1. a) økonomiske aktører, i forhold til hvem den aktuelle oppdragsgiveren på grunn av omstendigheter som aktøren er ansvarlig for, har hevet eller sagt opp en kontrakt eller har trådt tilbake fra kontrakten, dersom kontraktens heving eller oppsigelse eller tilbaketreden fra den har funnet sted senest tre år før anbudskonkurransen ble innledet, og verdien av den ikke oppfylte ordren utgjør minst 5 % av kontraktsverdien […]» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmål 7 Poczta Polska, som er et statlig selskap som driver virksomhet innen posttjenester, er en oppdragsgiver som omhandlet i direktiv 2004/17. Dette selskapet iverksatte en åpen anbudskonkurranse med sikte på tildeling av en kontrakt vedrørende omdeling av «nasjonale og internasjonale postpakker, postpakker pluss, postoppkrevningsforsendelser og postpakker som mottas på særlige betingelser». I henhold til opplysningene i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

overskrider kontraktsverdien den terskelverdi fra hvilken EU-retten om offentlige anskaffelser finner anvendelse.

8Denne oppdragsgiveren fastslo at Forposta SA og ABC Direct Contact sp. z o.o.s tilbud var mest fordelaktige for visse deler av kontrakten, og oppfordret dem til å inngå kontrakt. Dette valget ble ikke bestridt av noen av tilbyderne. Den 21. juli 2011, som var den fastsatte datoen for inngåelse av kontrakten, annullerte Poczta Polska imidlertid anbudskonkurransen med den begrunnelse at de økonomiske aktørene som hadde avgitt de utvalgte tilbudene, nødvendigvis måtte utelukkes fra prosedyren i medhold av § 24 nr. 1 punkt 1. a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter.

9De to berørte virksomhetene brakte denne avgjørelsen inn for Krajowa Izba Odwoławcza under henvisning til at den nasjonale bestemmelsen er i strid med artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18. Nærmere bestemt er det virksomhetenes oppfatning at rekkevidden av de betingelsene som er fastsatt i den nasjonale bestemmelsen er langt mer omfattende enn betingelsen i EU-retten, som som avvisningsgrunn bare foreskriver en «alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen», idet det ikke er begått noen slik alvorlig feil i tvisten i hovedsaken. 10 Den forelagte retten har anført at den nasjonale lovgiveren ved vedtakelsen av § 24 nr. 1 punkt 1. a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter anga at den støttet seg på artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18, og gir uttrykk for tvil om denne nasjonale bestemmelsens forenelighet med EU-retten, som utgjør dens grunnlag, hvilken tvil er begrunnet i følgende betraktninger.

11For det første er den i denne bestemmelsen i direktiv 2004/18 anførte avvisningsgrunnen en alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen, et begrep som i juridisk terminologi snarere henviser til et brudd på faglig etikk, verdighet eller hederlighet. Et slikt brudd innebærer et profesjonelt ansvar for den som har begått det, gjennom bl.a. at kompetente faglige organisasjoner innleder en disiplinærsak. Det er således disse organene eller rettsinstansene som avgjør om det foreligger en alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen, og ikke oppdragsgiveren slik det er fastsatt i den aktuelle nasjonale bestemmelsen.

12For det andre er begrepet omstendigheter «som aktøren er ansvarlig for», gjengitt i § 24 nr. 1 punkt 1. a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter, langt videre enn begrepet alvorlig feil «begått av operatøren» i artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18, og bør derfor ikke anvendes i bestemmelser som skal innføre en sanksjon.

13Ettersom den nevnte bestemmelsen i direktiv 2004/18 for det tredje krever at feilen er «alvorlig», kan det reises tvil om at manglende oppfyllelse av 5 % av kontraktsverdien kan anses som en alvorlig feil. Den forelagte retten har i den forbindelse fremhevet at når betingelsene i henhold til den nasjonale bestemmelsen som er omhandlet i hovedsaken er oppfylt, er oppdragsgiveren forpliktet til å utelukke den aktuelle økonomiske aktøren, og myndigheten har ikke noen som helst mulighet til å ta hensyn til aktørens individuelle forhold, noe som kan føre til et brudd på forholdsmessighetsprinsippet. 14 Den forelagte retten har avslutningsvis anført at i samsvar med Domstolens praksis (dom av 16.12.2008, sak C-213/07, Michaniki, Sml. I, s. 9999, og av 23.12.2009, sak C-376/08, Serrantoni og Consorzio stabile edili, Sml. I, s. 12169) hindrer direktiv 2004/18 ikke at en medlemsstat fastsetter andre avvisningsgrunnlag enn dem som er fastsatt i direktivets artikkel 45 nr. 2, og som ikke er støttet på kriterier vedrørende økonomiske operatørers faglige kvalifikasjoner, forutsatt at de står i et rimelig forhold til det målet som forfølges. Det fremgår imidlertid av Domstolens praksis (dom av 3.3.2005, forenede saker C-21/03 og C-34/03, Fabricom, Sml. I, s. 1559, og av 15.5.2008, forenede saker C-147/06 og C-148/06, SECAP og Santorso, Sml. I, s. 3565) at EU-retten er til hinder for en nasjonal bestemmelse om automatisk utelukkelse fra en operatørs deltakelse i en anbudskonkurranse eller en automatisk avvisning av tilbud og anvendelse av tiltak som ikke står i forhold til det tilsiktede målet. Den omhandlede nasjonale bestemmelsen finner imidlertid ikke bare automatisk anvendelse, men går også ut over det som er nødvendig for å oppfylle det forfulgte formålet om å beskytte allmennvellet, som er å utelukke egentlig upålitelige økonomiske aktører. 15 Krajowa Izba Odwoławcza har på denne bakgrunn besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 45 nr. 2 [første ledd] bokstav d) i direktiv 2004/18[…] – som har følgende ordlyd: 'Fra deltagelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør […], som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil, som oppdragsgiverne bevislig har konstatert' – sammenholdt med artikkel 53 nr. 3 og artikkel 54 nr. 4 i direktiv 2004/17[…], fortolkes slik at det kan betraktes som en slik alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen at den aktuelle oppdragsgiveren har hevet eller sagt opp en anbudskontrakt eller har trådt tilbake fra en anbudskontrakt som var inngått med den aktuelle økonomiske aktøren, på grunn av omstendigheter som aktøren er ansvarlig for, dersom hevingen eller oppsigelsen av kontrakten eller tilbaketreden fra kontrakten har funnet sted innenfor en tidsperiode på tre år fra anbudskonkurransen ble innledet, og verdien av den ikke oppfylte ordren utgjør minst 5 % av kontraktsverdien? 2) Dersom spørsmål 1 besvares benektende: Dersom en medlemsstat kan innføre andre grunnlag for å utelukke økonomiske aktører fra deltakelse i en prosedyre med sikte på tildeling av en offentlig kontrakt enn de som er nevnt i artikkel 45 i direktiv 2004/18[…], og som medlemsstaten anser som berettiget av hensyn til beskyttelse av allmennvellet, oppdragsgivers legitime interesser samt for å opprettholde en rettferdig konkurranse mellom de økonomiske aktørene, er det da forenelig med direktivet og traktaten om Den europeiske unions virkemåte å utelukke økonomiske aktører fra prosedyren, dersom den aktuelle oppdragsgiveren har hevet eller sagt opp en anbudskontrakt eller har trådt tilbake fra en anbudskontrakt som var inngått med den aktuelle økonomiske aktøren, på grunn av omstendigheter som aktøren er ansvarlig for, når hevingen eller oppsigelsen av kontrakten eller tilbaketreden fra kontrakten har funnet sted innenfor en tidsperiode på tre år fra anbudskonkurransen ble innledet, og verdien av den ikke oppfylte ordren utgjør minst 5 % av kontraktsverdien?» De prejudisielle spørsmål Domstolens kompetanse 16 Poczta Polska har gjort gjeldende at Krajowa Izba Odwoławcza ikke kan betegnes som en domstol i artikkel 267 TEUVs forstand, da den både har domstolsbeføyelser og rådgivende beføyelser.

17Det skal i denne forbindelse bemerkes at det fremgår av Domstolens faste praksis at Domstolen for å bedømme om det organet som forelegger en sak er en «domstol» i artikkel 267 TEUVs forstand – et spørsmål som alene skal avgjøres på grunnlag av EU-retten – tar en hel rekke forhold i betraktning, nemlig om organet er opprettet ved lov, har permanent karakter, virker som obligatorisk rettsinstans, anvender en kontradiktorisk saksbehandling, treffer

avgjørelse

på grunnlag av rettsregler, og om det er uavhengig (dom av 17.9.1997, sak C-54/96, Dorsch Consult, Sml. I, s. 4961, avsnitt 23, og av 19.4.2012, sak C-443/09, Grillo Star, avsnitt 20 og den deri nevnte rettspraksis).

18I det foreliggende tilfellet skal det, slik det fremgår av de saksdokumentene som er inngitt til Domstolen, fastslås at Krajowa Izba Odwoławcza, som er et organ opprettet ved lov om tildeling av offentlige kontrakter, som har eksklusiv kompetanse til som første instans å avgjøre tvister mellom økonomiske operatører og offentlige oppdragsgivere, og som virker i henhold til lovens § 172–198, utgjør en domstol i artikkel 267 TEUVs forstand når den utøver sin kompetanse i henhold til disse bestemmelsene, slik tilfellet er i hovedsaken. Den omstendighet at denne domstolen i medhold av andre bestemmelser eventuelt har beføyelser av rådgivende karakter, er i denne forbindelsen uten betydning. Realitetsbehandling 19 Den polske regjering har anført at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

ikke bør tas til realitetsbehandling, da den er hypotetisk og nærmere bestemt tar sikte på å fastlegge om den nasjonale regelen som er omhandlet i hovedsaken er forenelig med bestemmelsene i direktiv 2004/18, og ikke på å oppnå en fortolkning av EU-retten for å avklare tvistens gjenstand, som skal avgjøres på grunnlag av nasjonal rett. Domstolen har imidlertid ikke innenfor rammene av den prejudisielle prosedyren kompetanse til å avgjøre om nasjonale rettsregler er forenelige med EU-retten, eller til å fortolke nasjonale lovfestede bestemmelser.

20Hertil bemerkes for det første at den forelagte retten ikke har anmodet Domstolen om å bedømme om den berørte nasjonale lovgivningen er forenelig med EU-retten, eller om å fortolke denne lovgivningen. Retten ønsker alene en fortolkning av EU-retten om offentlige anskaffelser med sikte på å vurdere om man kan unnlate å anvende § 24 nr. 1 punkt 1. a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter. For det andre bemerkes det at de forelagte spørsmålene er relevante for avgjørelsen av denne tvisten, da Poczta Polska annullerte den omtvistede anbudskonkurransen med den begrunnelse at de berørte økonomiske aktørene, hvis tilbud var blitt valgt, nødvendigvis måtte utelukkes fra prosedyren i medhold av den nevnte nasjonale bestemmelsen.

21Under disse omstendighetene kan anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

tas til realitetsbehandling, og de forelagte spørsmålene skal derfor besvares. Det første spørsmålet

22Med dette spørsmålet ønsker den forelagte retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som foreskriver at det kan betraktes som en alvorlig feil i forbindelse med yrkesutøvelsen, som medfører at den aktuelle økonomiske operatøren automatisk utelukkes fra en pågående prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt, når oppdragsgiveren på grunn av omstendigheter som den samme økonomiske aktøren er ansvarlig for, har hevet eller sagt opp en anbudskontrakt eller har trådt tilbake fra en anbudskontrakt som var inngått med den nevnte økonomiske aktøren, dersom hevingen eller oppsigelsen av kontrakten eller tilbaketreden fra kontrakten har funnet sted innenfor en tidsperiode på tre år fra anbudskonkurransen ble innledet, og verdien av den ikke oppfylte del av ovennevnte kontrakt utgjør minst 5 % av kontraktsverdien.

23På bakgrunn av visse bemerkninger fra den polske regjering under rettsmøtet for Domstolen, hvoretter et tilfelle som det i hovedsaken omhandlede, som materielt sett er omfattet av direktiv 2004/17, utelukkende skal bedømmes på grunnlag av dette direktivet, skal det i samsvar med den forelagte rettens konstateringer fremheves at den nasjonale lovgiveren selv anga at den ved vedtakelsen av § 24 nr. 1 punkt 1. a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter, på grunnlag av hvilken de berørte selskapene ble utelukket fra anbudskonkurransen, støttet seg på artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/

18Det er for øvrig denne artikkel 45 det er henvist til uttrykkelig i artikkel 53 nr. 3 og artikkel 54 nr. 4 i direktiv 2004/17. 24 Republikken Polen synes således å ha benyttet seg av muligheten fastsatt i de nevnte bestemmelsene i direktiv 2004/17 og integrert den i artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 anførte avvisningsgrunnen i den nasjonale lovgivningen.

25Det skal fastslås at artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18, i motsetning til bestemmelsene om avvisningsgrunnene i samme ledds bokstav a), b), e) og f), ikke henviser til nasjonal lovgivning, men at annet ledd i samme nr. 2 bestemmer at medlemsstatene på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av EU-retten fastsetter gjennomføringsbestemmelsene til dette nummeret. 26 Begrepene «alvorlig» «feil» «i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke» i den nevnte artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) kan følgelig presiseres og tydeliggjøres i nasjonal rett – dog under overholdelse av EU-retten.

27Det bemerkes i denne forbindelsen, slik den polske regjering med rette har anført, at begrepet «feil i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke» omfatter enhver culpøs adferd som har innvirkning på den aktuelle operatørens faglige troverdighet, og ikke bare de bruddene på regler og standarder for fagetikk for det yrket som denne operatøren tilhører, i sneverste forstand, som konstateres av et disiplinærorgan fastsatt for dette yrket, eller ved en rettskraftig dom. 28 Artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 gir således oppdragsgiverne mulighet til bevislig å konstatere en feil i forbindelse med yrkesutøvelsen. I motsetning til dette samme leddets bokstav c) kreves det heller ikke en rettskraftig dom for å konstatere en faglig feil som omhandlet i bestemmelsen i nevnte leddets bokstav d).

29En økonomisk operatørs manglende overholdelse av sine kontraktsmessige forpliktelser kan derfor i prinsippet betraktes som en feil i forbindelse med yrkesutøvelsen. 30 Begrepet «alvorlig feil» skal imidlertid i alminnelighet anses for å henvise til en adferd hos den aktuelle økonomiske aktøren som indikerer en misligholdsvilje eller uaktsomhet av en viss alvorlighetsgrad hos denne. Enhver delvis, upresis eller mangelfull oppfyllelse av en kontrakt eller en del av denne kan således eventuelt påvise en begrenset faglig kompetanse hos den aktuelle økonomiske operatøren, men er ikke automatisk ensbetydende med en alvorlig feil. 31 Konstateringen av en «alvorlig feil» krever i prinsippet dessuten at det foretas en konkret og individuell vurdering av den aktuelle økonomiske operatørens atferd. 32 Den i hovedsaken omhandlede lovgivningen pålegger imidlertid den lovgivende myndigheten å utelukke en økonomisk operatør fra prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt når denne myndigheten på grunn av omstendigheter som den økonomiske aktøren «er ansvarlig for», har hevet eller sagt opp en med aktøren inngått kontrakt i forbindelse med en tidligere offentlig kontrakt.

33Det bemerkes i den forbindelsen at med tanke på særtrekkene ved nasjonale rettssystemer med hensyn til ansvar, er begrepet «er ansvarlig for» svært vidt og kan omfatte situasjoner som går langt ut over en atferd hos den aktuelle operatøren som utgjør en misligholdsvilje eller uaktsomhet av en viss alvorlighetsgrad hos denne. Artikkel 54 nr. 4 første ledd i direktiv 2004/17 henviser til muligheten for å anvende avvisningskriteriene i artikkel 45 i direktiv 2004/18 «på de vilkår og betingelser som er fastsatt der», slik at begrepet «alvorlig feil», slik anført i denne dommens avsnitt 25, ikke kan erstattes av begrepet omstendigheter som den aktuelle økonomiske operatøren «er ansvarlig for». 34 Den i hovedsaken omhandlede lovgivningen fastsetter dessuten selv de parametrene etter hvilke en tidligere atferd hos en økonomisk aktør pålegger den aktuelle oppdragsgiveren automatisk å utel denne EU-rettslige bestemmelsen, som Domstolen ennå ikke har fortolket, og den risikoen for alvorlige økonomiske følgevirkninger på nasjonalt nivå som en slik fortolkning medfører. I denne forbindelse bemerkes at den fortolkningen Domstolen foretar av en EU-rettslig regel under utøvelse av sin kompetanse i henhold til artikkel 267 TEUV, skal belyse og presisere betydningen og rekkevidden av den aktuelle regelen, slik den skal forstås og anvendes, henholdsvis burde ha vært forstått og anvendt fra datoen for sin ikrafttredelse, og at Domstolen bare unntaksvis i henhold til et alminnelig rettssikkerhetsprinsipp, som er sikret i Den europeiske unions rettsorden, vil kunne foranlediges til å begrense borgernes mulighet for å påberope seg en således fortolket bestemmelse med henblikk på anfektelse av tidligere i god tro stiftede rettsforhold (jf. i denne retning dom av 10.5.2012, forente saker C-338/11 – C-347/11, Santander Asset Management SGIIC m.fl., avsnitt 58 og 59, og av 18.10.2012, sak C-525/11, Mednis, avsnitt 41 og 42). ECLI:EU:C:2012:801 9 FORPOSTA OG ABC DIRECT CONTACT Domstolen har nærmere bestemt bare anvendt denne løsningen under ganske bestemte omstendigheter, der det ellers var risiko for alvorlige økonomiske følgevirkninger, særlig fordi det var stiftet mange rettsforhold i god tro i henhold til de aktuelle rettsreglene, som ble ansett for å være lovlig i kraft, og fordi det fremgikk at borgerne og de nasjonale myndigheter var blitt tilskyndet til å følge en atferd som ikke var i samsvar med EU-retten, på grunn av en objektiv og betydelig usikkerhet vedrørende de EU-rettslige bestemmelsenes rekkevidde, en usikkerhet som de øvrige medlemsstatene eller Europakommisjonen eventuelt selv hadde bidratt til med den atferden de hadde fulgt (jf. bl.a. dommen i saken Santander Asset Management SGIIC m.fl., avsnitt 60, og Mednis-dommen, avsnitt 43). Hva angår den påståtte tilstedeværelsen av en objektiv og betydelig usikkerhet vedrørende de aktuelle EU-rettslige bestemmelsenes rekkevidde, kan den ikke tiltre i hovedsaken. For det første dekker tilfellet «en alvorlig feil i forbindelse med utøvelsen av yrket» som omhandlet i artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 åpenbart ikke den avvisningsgrunnen som er omfattet av § 24 nr. 1 punkt 1 a) i lov om tildeling av offentlige kontrakter. For det andre fremgår det av en allerede fast rettspraksis på datoen for vedtakelsen av denne nasjonale bestemmelsen at en slik avvisningsgrunn ikke kan begrunnes i de EU-rettslige prinsippene eller andre EU-rettslige bestemmelser om offentlige kontrakter. For så vidt angår de økonomiske følgene som en dom Domstolen har avsagt i en prejudisiell sak kan få for en medlemsstat, kan disse ikke i seg selv begrunne en begrensning av dommens tidsmessige virkninger (dommen i saken Santander Asset Management SGIIC m.fl., avsnitt 62, og Mednis-dommen, avsnitt 44). I den forbindelse bemerkes at den polske regjering under enhver omstendighet ikke har fremlagt noen opplysninger som gir Domstolen mulighet til å vurdere tilstedeværelsen av alvorlige økonomiske følgevirkninger for Republikken Polen. Det er heretter unødvendig å begrense de tidsmessige virkningene av denne dommen.

Sakskostnader

Da saksbehandlingen i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Tredje avdeling) for rett: 1) Artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i Europaparlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som foreskriver at det kan betraktes som en alvorlig feil i forbindelse med utøvelsen av yrket, som medfører at den aktuelle økonomiske operatøren automatisk avvises fra en pågående prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt, når oppdragsgiveren på grunn av omstendigheter som denne økonomiske aktøren bærer ansvaret for, har hevet eller sagt opp en anbudskontrakt eller er trådt tilbake fra en anbudskontrakt som var inngått med den nevnte økonomiske aktøren, dersom hevingen eller oppsigelsen av kontrakten eller tilbaketredelsen fra kontrakten har funnet sted innen et tidsrom av tre år fra anskaffelsesprosedyren ble innledet, og verdien av den ikke oppfylte delen av ovennevnte kontrakt utgjør minst 5 % av kontraktsverdien. 10 ECLI:EU:C:2012:801 FORPOSTA OG ABC DIRECT CONTACT 2) De EU-rettslige bestemmelsene om offentlige kontrakter begrunner ikke at en nasjonal lovgivning, slik som den i hovedsaken omhandlede, med henblikk på beskyttelse av allmennvellet, oppdragsgivers legitime interesser samt for å opprettholde en lojal konkurranse mellom de økonomiske aktørene pålegger en oppdragsgiver automatisk å avvise en økonomisk aktør fra en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt under omstendigheter som nevnt i besvarelsen av det første spørsmålet. Underskrifter ECLI:EU:C:2012:801 11