C-470/13 Generali: konkurransebrudd som avvisningsgrunn

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) 18. desember 2014 * «Prejudisiell forelæggelse — offentlige kontrakter — kontrakter som ikke overstiger terskelverdi fastsatt i direktiv 2004/18/EF — artikkel 49 TEUV og 56 TEUV — anvendelighet — klar grenseoverskridende interesse — avvisningsgrunner fra en anbudskonkurranse — avvisning av en økonomisk aktør som har begått en overtredelse av nasjonale konkurranseregler, fastslått ved dom avsagt for mindre enn fem år siden — lovlig — forholdsmessighet» I sak C-470/13, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Fővárosi Közigazgatási és Munkaügyi Bíróság (Ungarn) ved

avgjørelse

av 23. august 2013, innkommet til Domstolen den 2. september 2013, i saken: Generali-Providencia Biztosító Zrt mot Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság, har DOMSTOLEN (Tiende avdeling) sammensatt av avdelingsformann C. Vajda (refererende dommer) og dommerne E. Juhász og D. Šváby, generaladvokat: M. Szpunar justissekretær: fullmektig K. Malacek, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 25. september 2014, etter at det er avgitt innlegg av: — Generali-Providencia Biztosító Zrt ved ügyvédek G. Fejes og P. Tasi — Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság ved ügyvéd P. Csanádi — den ungarske regjering ved M.Z. Fehér og K. Szíjjártó, som befullmektigede — den spanske regjering ved M.J. García-Valdecasas Dorrego, som befullmektiget * Prosessspråk: ungarsk. ECLI:EU:C:2014:2469 1 GENERALI-PROVIDENCIA BIZTOSÍTÓ — Europakommisjonen ved A. Tokár og A. Sipos, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 18 TEUV, 34 TEUV, 49 TEUV og 56 TEUV samt artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav c) og d) i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1177/2009 av 30. november 2009 (EUT L 314, s. 64, heretter «direktiv 2004/18»). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Generali Providencia Biztosító Zrt (heretter «Generali») og Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság (klagenemnda under den ungarske myndigheten for offentlige kontrakter) vedrørende avslag på en klage som dette selskapet inngav for denne nemnda til prøving av en

avgjørelse

om å avvise selskapet fra en anbudskonkurranse med den begrunnelse at det tidligere hadde begått en overtredelse av nasjonale konkurranseregler. Rettslig bakgrunn EU-retten 3 Andre betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og navnlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, såsom prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. [...]» 4 Dette direktivets artikkel 7 bokstav b) fastsetter bl.a. for offentlige vareinnkjøpskontrakter og offentlige tjenestekontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn dem som er omfattet av vedlegg IV til nevnte direktiv, en terskelverdi for anvendelse av direktivet på 193 000 EUR. 5 Samme direktivs artikkel 45, som har overskriften «Søkerens eller tilbyderens personlige forhold», bestemmer i nr. 2 følgende: «Fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: [...] c) som ved en rettskraftig dom i henhold til landets rettsbestemmelser er domfelt for en straffbar handling som reiser tvil om vedkommendes faglige heder d) som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil som oppdragsgiverne bevislig har konstatert [...] Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av nasjonal rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelsene til dette nummer.» 6 101. betraktning til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT L 94, s. 65) har følgende ordlyd: «Oppdragsgivere bør dessuten ha mulighet til å avvise økonomiske aktører som har vist seg å være upålitelige, bl.a. som følge av overtredelser av miljømessige eller sosiale forpliktelser, herunder regler om tilgjengelighet for funksjonshemmede eller andre former for alvorlige forsømmelser i forbindelse med utøvelsen av vedkommendes yrke, såsom overtredelser av konkurranseregler eller regler for intellektuell eiendomsrett. Det bør presiseres at alvorlige forsømmelser i forbindelse med utøvelsen av et yrke kan så tvil om en økonomisk aktørs integritet og således gjøre den økonomiske aktøren uegnet til å få tildelt en offentlig kontrakt, uavhengig av om den økonomiske aktøren for øvrig har den tekniske og økonomiske kapasiteten til å gjennomføre kontrakten. [...]» 7 Artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24 har følgende ordlyd: «Oppdragsgivere kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere avviser, en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i følgende tilfeller: [...] d) dersom oppdragsgiveren har tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske aktøren har inngått en avtale med andre økonomiske aktører med henblikk på konkurransevridning [...]» Ungarsk rett 8 § 61 nr. 1 i közbeszerzésekről szóló 2003 évi CXXIX. törvény (lov CXXIX fra 2003 om inngåelse av offentlige kontrakter, Magyar Közlöny 2003/157, heretter «Kbt») er utformet slik: «Oppdragsgiveren kan i kunngjøringen av konkurransen bestemme at en økonomisk aktør ikke kan delta i anbudskonkurransen som tilbyder, underleverandør eller underentreprenør som ønsker å påta seg mer enn 10 % av kontraktens verdi, eller som underleverandør i henhold til bokstav d) og e), dersom vedkommende: a) har begått en overtredelse i forbindelse med utøvelsen av sin yrkesmessige virksomhet, som innen de siste fem år er blitt konstatert ved en rettskraftig dom. [...]» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 9 Gazdasági Versenyhivatal (den ungarske konkurransemyndigheten) fastslo ved

avgjørelse

av 21. desember 2006 at visse vertikale avtaler inngått mellom Generali og en rekke bilforhandlere var i strid med nasjonale konkurranseregler, og påla dette selskapet et gebyr. Fővárosi ítelőtábla (lagmannsretten i Budapest), for hvilken det ble reist anke, opprettholdt denne avgjørelsen ved en dom som ble betegnet som «jogerős» («rettskraftig»). Det ble reist anke til prøving av denne dommen for Magyar Köztársaság Legfelsőbb Bírósága (Ungarns høyesterett), som forelagte Domstolen et prejudisielt spørsmål som lå til grunn for dom Allianz Hungária Biztosító m.fl. (C-32/11, EU:C:2013:160). 10 Nemzeti Adó- és Vámhivatal (den nasjonale ungarske skatte- og tollforvaltningen) offentliggjorde den 5. desember 2011 en kunngjøring av konkurranse vedrørende levering av forsikringstjenester. Oppdragsgiveren anførte i denne kunngjøringen, blant avvisningsgrunnene knyttet til tilbyderens personlige forhold, dem det henvises til i Kbt § 61 nr. 1 bokstav a)–c) og § 62 nr. 1.

11Som svar på nevnte kunngjøring inngav Generali et tilbud innen den fastsatte fristen. 12 Oppdragsgiveren underrettet Generali om sin

avgjørelse

om å avvise selskapet fra anbudskonkurransen for den aktuelle kontrakten med den begrunnelse at det falt inn under avvisningsgrunnlaget fastsatt i Kbt § 61 nr. 1 bokstav a), på grunn av selskapets overtredelse av nasjonale konkurranseregler, som var blitt bekreftet ved en rettskraftig dom. 13 Etter at Generali hadde fått avslag på sin administrative klage til prøving av oppdragsgiverens

avgjørelse

, anla selskapet søksmål for Fővárosi Törvényszék (domstolen i Budapest), hvis forvaltningsrettslige saker senere ble overtatt av Fővárosi Közigazgatási és Munkaügyi Bíróság (forvaltnings- og arbeidsretten i Budapest). 14 Den forelæggende retten er i tvil om hvorvidt begrunnelsen for avvisningen av Generali fra nevnte anbudskonkurranse er forenlig med EU-retten. Den har anført at det i medhold av artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav c) og d) i direktiv 2004/18 er mulig å avvise en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse av grunner basert på objektive omstendigheter knyttet til denne aktørens yrkesmessige virksomhet. Samtidig som den forelæggende retten har vurdert at dette direktivets artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav c) ikke får anvendelse på omstendighetene i tvisten som er blitt brakt inn for den, ettersom den overtredelsen Generali begikk ikke kvalifiseres som en «straffbar handling» i nasjonal rett, stiller den spørsmål om nevnte direktivs artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) kan få anvendelse under de samme omstendighetene. 15 Den forelæggende retten er av den oppfatning at den praksis som den økonomiske aktøren skal etterleve eller avstå fra med henblikk på å overholde kravene om handelsmessig lojalitet, vedrører dennes yrkesmessige troverdighet, sett hen til den fortolkning Domstolen ga av begrepet «feil i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke» i sistnevnte bestemmelse i dom Forposta og ABC Direct Contact (C-465/11, EU:C:2012:801). Følgelig hører en praksis som overtrer forbudet mot konkurransebegrensende avtaler, og som er fastslått ved en rettskraftig dom, inn under dette begrepet. Feilens grovhet bør vurderes i forhold til den økonomiske aktørens konkrete adferd.

16Dersom det derimot må legges til grunn at en slik overtredelse ikke vedrører den økonomiske aktørens yrkesmessige troverdighet eller ikke innebærer en overtredelse av de yrkesetiske reglene for det yrket vedkommende tilhører, er det den forelæggende rettens oppfatning at denne aktøren ikke kan avvises fra deltakelse i anbudskonkurransen som følge av en overtredelse av nasjonale konkurranseregler på grunnlag av artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18, som inneholder en uttømmende oppregning av de årsaker som kan begrunne en avvisning av en slik aktør av grunner som vedrører dennes yrkesmessige egenskaper. 17 Den forelæggende retten er av den vurdering at en slik fortolkning forplikter den til ikke å anvende Kbt § 61 nr. 1 bokstav a), idet det også tas hensyn til at de nasjonale reglene på området for inngåelse av offentlige kontrakter, slik det fremgår av andre betraktning til direktiv 2004/18, skal overholde EU-rettslige regler og alminnelige EU-rettslige prinsipper. Den forelæggende retten har i den forbindelse bemerket at den fortolkning av Kbt § 61 nr. 1 bokstav a) som Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság har lagt til grunn, kan legge hindringer i veien for utøvelsen av de grunnleggende frihetene som EU-retten sikrer, i den grad denne bestemmelsen verken presiserer kjennetegnene ved eller grovheten av den overtredelsen som den økonomiske aktøren skal ha begått i forbindelse med sin yrkesmessige virksomhet, men fastsetter at avvisning av vedkommende fra deltakelse i en anbudskonkurranse er konsekvensen av selve forløpet av en rettssak om denne overtredelsen.

18Under disse omstendighetene har Fővárosi közigazgatási és munkaügyi bíróság besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Kan medlemsstatene bestemme at en økonomisk aktør skal avvises fra å delta i en anbudskonkurranse om inngåelse av en offentlig kontrakt av andre grunner enn dem som er nevnt i artikkel 45 i [...] direktiv 2004/18 [...], herunder navnlig av grunner som anses for å være begrunnet i hensynet til beskyttelsen av allmennhetens interesse, oppdragsgiverens legitime interesser eller lojal konkurranse og opprettholdelsen av sunn konkurranse, og dersom spørsmålet besvares bekreftende, er det da forenlig med andre betraktning til nevnte direktiv og med artikkel 18 TEUV, 34 TEUV, 49 TEUV og 56 TEUV å foreta en slik avvisning av en økonomisk aktør som har begått en overtredelse i forbindelse med utøvelsen av sin yrkesmessige virksomhet, som innen de siste fem år er blitt konstatert ved en rettskraftig dom? 2) Dersom Domstolen besvarer det første spørsmålet benektende, skal artikkel 45 nr. 2 første ledd i direktiv 2004/18, herunder navnlig bokstav c) og d), da fortolkes slik at enhver økonomisk aktør kan avvises fra anbudskonkurransen om inngåelse av en offentlig kontrakt, dersom vedkommende har begått en overtredelse som er blitt konstatert av en administrativ eller rettslig myndighet i en konkurransesak, anlagt på bakgrunn av aktørens yrkesmessige virksomhet, og som har hatt konkurranserettslige konsekvenser for den økonomiske aktøren?» Om de prejudisielle spørsmålene

19Det skal innledningsvis fastslås at selv om Kbt § 61 nr. 1 bokstav a), slik den forelæggende retten har påpekt, gjør det mulig å avvise en økonomisk aktør fra en anbudskonkurranse på grunn av enhver overtredelse begått i forbindelse med aktørens yrkesmessige virksomhet, uten presisering av kjennetegnene ved eller grovheten av denne overtredelsen, ble Generali avvist fra anbudskonkurransen for den i hovedsaken omhandlede kontrakten på grunnlag av denne bestemmelsen som følge av den overtredelsen selskapet hadde begått av nasjonal konkurranserett, som var blitt bekreftet ved en rettskraftig dom, og for hvilken selskapet var blitt pålagt et gebyr.

20Det må derfor legges til grunn at den forelæggende retten med sine spørsmål, som skal behandles samlet, nærmere bestemt ønsker opplyst om artikkel 18 TEUV, 34 TEUV, 49 TEUV og 56 TEUV samt artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav c) og d) i direktiv 2004/18 er til hinder for anvendelsen av en nasjonal lovgivning som avviser en økonomisk aktør som har begått en overtredelse av konkurranseretten, fastslått ved en rettskraftig dom, og for hvilken aktøren er blitt pålagt et gebyr, fra å delta i en anbudskonkurranse.

21Hva for det første angår bestemmelsene i direktiv 2004/18 som det henvises til i de prejudisielle spørsmålene, har både Generali, som svar på et spørsmål fra Domstolen under rettsmøtet, og den ungarske regjering, i sine skriftlige innlegg, fastslått at den i hovedsaken omhandlede kontrakten har en verdi som ligger under terskelverdien som fremgår av dette direktivets artikkel 7 bokstav b) første strekpunkt, hvilken ifølge denne regjeringen er den relevante terskelverdien, ettersom den nasjonale ungarske skatte- og tollforvaltningen ikke er nevnt i vedlegg IV til nevnte direktiv. Med forbehold av den forelæggende rettens etterprøving får direktiv 2004/18 derfor ikke anvendelse på denne kontrakten. 22 Generali så vel som Europakommisjonen har imidlertid under rettsmøtet bemerket at den ungarske lovgivningen som implementerer direktiv 2004/18, får anvendelse både på kontrakter som overstiger terskelverdiene fastsatt i dette direktivets artikkel 7, og på dem som ikke overstiger disse terskelverdiene. Generali og Europakommisjonen har i den sammenheng anført at Domstolen har erklært seg kompetent til å treffe

avgjørelse

om anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

som vedrørte bestemmelser i en EU-rettsakt, i tilfeller der de faktiske omstendighetene i hovedsaken lå utenfor denne rettsaktens anvendelsesområde, men der de aktuelle bestemmelsene var blitt gjort anvendelige av nasjonal rett på grunn av en henvisning i denne til disse bestemmelsenes innhold (jf. i denne retning dom Dzodzi, C-297/88 og C-197/89, EU:C:1990:360, avsnitt 36, og Nolan, C-583/10, EU:C:2012:638, avsnitt 45).

23Det er korrekt at Domstolen allerede har uttalt at fortolkning av en EU-rettsaktens bestemmelser i situasjoner som ikke er omfattet av dens anvendelsesområde, er berettiget, dersom disse bestemmelsene er blitt gjort anvendelige på slike situasjoner av nasjonal rett på direkte og ubetinget vis med henblikk på å sikre en ensartet behandling av disse situasjonene og av de situasjonene som er omfattet av den aktuelle rettsaktens anvendelsesområde (jf. i denne retning dom Nolan, EU:C:2012:638, avsnitt 47 og den rettspraksis som det der er vist til). 24 Dette er imidlertid ikke tilfelle i hovedsaken.

25Det fremgår således verken av forelæggelsesavgjørelsen eller av saksdokumentene som er forelagt Domstolen, at det skulle eksistere en bestemmelse i ungarsk rett som gjør direktiv 2004/18 direkte og ubetinget anvendelig på offentlige kontrakter hvis verdi ikke overstiger den relevante terskelverdien fastsatt i dette direktivets artikkel 7.

26Det følger av det ovenstående at det ikke er grunnlag for at Domstolen overfor den forelæggende retten avgir en fortolkning av bestemmelsene i direktiv 2004/18 som er omtalt i de prejudisielle spørsmålene, med henblikk på å gi denne retten mulighet til å treffe

avgjørelse

i tvisten som er blitt brakt inn for den i hovedsaken.

27Hva for det andre angår de av den forelæggende retten omtalte bestemmelsene i EUF-traktaten, skal det minnes om at når en offentlig kontrakt ikke er omfattet av anvendelsesområdet for direktiv 2004/18 som følge av at den ikke overstiger den relevante terskelverdien fastsatt i dette direktivets artikkel 7, er denne kontrakten underlagt denne traktatens grunnleggende regler og alminnelige prinsipper, i den grad den frembyr en klar grenseoverskridende interesse, navnlig sett hen til dens omfang og oppfyllelsesstedet (jf. i denne retning dom Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., C-159/11, EU:C:2012:817, avsnitt 23, og Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici, C-358/12, EU:C:2014:2063, avsnitt 24). 28 Den forelæggende retten har imidlertid ikke fastslått de nødvendige elementene som gir Domstolen mulighet til å etterprøve hvorvidt det i hovedsaken foreligger en klar grenseoverskridende interesse. Som det fremgår av artikkel 94 i Domstolens prosessreglement i den utformingen som trådte i kraft den 1. november 2012, må Domstolen imidlertid i en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

kunne finne en kortfattet fremstilling av de faktiske omstendighetene som spørsmålene er basert på, og av den forbindelsen som eksisterer mellom navnlig disse omstendighetene og disse spørsmålene. Det skal derfor forut for forelæggelsen for Domstolen foretas en konstatering av de nødvendige elementene som muliggjør en etterprøving av om det foreligger en klar grenseoverskridende interesse, likesom det forut for denne forelæggelsen generelt skal foretas samtlige de konstateringer som det påhviler de nasjonale domstoler å foreta, og som anvendeligheten av en avledet EU-rettsakt eller en primær EU-rettsakt er avhengig av (jf. dom Azienda sanitaria locale n. 5 «Spezzino» m.fl., C-113/13, EU:C:2014:2440, avsnitt 47).

29Som følge av det samarbeidsbaserte forholdet mellom de nasjonale domstolene og Domstolen innenfor rammen av den prejudisielle prosedyren, fører fraværet av slike forutgående konstateringer fra den forelæggende rettens side vedrørende forekomsten av en eventuell klar grenseoverskridende interesse ikke til avvisning av anmodningen, dersom Domstolen til tross for disse manglene, på bakgrunn av opplysningene som fremgår av saksdokumentene, vurderer at den er i stand til å gi den forelæggende retten et nyttig svar. Dette er navnlig tilfelle der forelæggelsesavgjørelsen inneholder tilstrekkelig relevante opplysninger for vurderingen av om det eventuelt foreligger en slik interesse. Domstolen avgir dog bare et svar med forbehold om at den forelæggende retten kan konstatere en klar grenseoverskridende interesse i hovedsaken på grunnlag av en grundig bedømmelse av alle de relevante forholdene vedrørende hovedsaken (jf. dom Azienda sanitaria locale n. 5 «Spezzino» m.fl., EU:C:2014:2440, avsnitt 48 og den rettspraksis det der er vist til). Det er med dette forbeholdet at de følgende betraktningene fremføres.

30Hva angår bestemmelsene i EUF-traktaten som er omtalt i disse spørsmålene, fremgår det av forelæggelsesavgjørelsen at det aktuelle anbudet omhandler levering av forsikringstjenester. Følgelig kan artikkel 34 TEUV, som angår fri bevegelighet for varer, ikke få anvendelse. Derimot må artikkel 49 TEUV og 56 TEUV, som vedrører henholdsvis etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester, anses som relevante i forbindelse med hovedsaken.

31I den grad disse sistnevnte bestemmelsene utgjør konkrete anvendelser av det alminnelige forbudet mot diskriminering begrunnet i statsborgerskap, uttrykt i artikkel 18 TEUV, er det ikke nødvendig for å besvare de prejudisielle spørsmålene å henvise til denne artikkelen (jf. i denne retning dom Wall, C-91/08, EU:C:2010:182, avsnitt 32 og den rettspraksis det der er vist til).

32Ettersom artikkel 49 TEUV og 56 TEUV får anvendelse på en anbudskonkurranse som den i hovedsaken omhandlede, på betingelse av at denne anbudskonkurransen frembyr en klar grenseoverskridende interesse, skal oppdragsgiverne overholde forbudet mot diskriminering begrunnet i statsborgerskap så vel som gjennomsiktighetsplikten som følger av disse artiklene (jf. i denne retning dom Wall, EU:C:2010:182, avsnitt 33 og den rettspraksis det der er vist til).

33Det er imidlertid intet i saksdokumentene som er forelagt Domstolen eller i innleggene som er avgitt av de berørte, som er omfattet av artikkel 23 i statutten for Den europeiske unions domstol, som gir grunnlag for å fastslå at anvendelsen av avvisningsgrunnlaget i Kbt § 61 nr. 1 bokstav a) i en situasjon som den i hovedsaken omhandlede kan utgjøre en indirekte diskriminering begrunnet i statsborgerskap eller overtrede gjennomsiktighetsplikten. Det skal i den henseende påpekes at oppdragsgiveren i kunngjøringen av konkurransen uttrykkelig anførte at avvisningsgrunnlaget det ble henvist til i nevnte bestemmelse i Kbt, ville få anvendelse på denne anbudskonkurransen.

34Hva angår avvisning av økonomiske aktører fra en åpen anbudskonkurranse i sammenheng med etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester fastsatt i artikkel 49 TEUV og 56 TEUV, skal det bemerkes at artikkel 45 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2004/18 gjør det mulig å avvise enhver økonomisk aktør «som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil som oppdragsgiverne bevislig har konstatert».

35Domstolen har i den anledning allerede uttalt at begrepet «feil i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke» i den forstand det er anvendt i denne sistnevnte bestemmelsen, omfatter enhver culpøs adferd som har innvirkning på den aktuelle operatørens faglige troverdighet, og ikke bare overtredelser av de yrkesetiske normene for det yrket denne operatøren tilhører i snevereste forstand (jf. i denne retning dom Forposta og ABC Direct Contact, EU:C:2012:801, avsnitt 27). Under disse omstendighetene må det fastslås at det å begå en overtredelse av konkurransereglene – navnlig der det er blitt pålagt en sanksjon for denne overtredelsen i form av et gebyr – utgjør et avvisningsgrunnlag som faller inn under artikkel 45 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2004/18. 36 Når et slikt avvisningsgrunnlag er mulig i medhold av direktiv 2004/18, må det så mye desto mer anses som berettiget i forhold til de offentlige kontraktene som ikke overstiger den relevante terskelverdien fastsatt i nevnte direktivs artikkel 7, og som derfor ikke er underlagt de særlige og strenge fremgangsmåtene fastsatt i dette direktivet (jf. i denne retning dom Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici, EU:C:2014:2063, avsnitt 37).