Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-470/99 Universale-Bau: oppdragsgiver, klagefrister og åpenhet

Sak
Case C-470/99
Dato
2002-12-12
Domstol
EU-domstolen
Parter
Universale-Bau AG og Bietergemeinschaft mot Entsorgungsbetriebe Simmering GmbH
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 93/37/EØF og direktiv 89/665/EØF
Saken gjaldt for det første om et selskap som opprinnelig ikke var opprettet for å dekke behov i allmennhetens interesse, senere kunne bli et offentligrettslig organ og dermed en oppdragsgiver etter bygg- og anleggsdirektivet. For det andre gjaldt saken frister i klagesystemet og krav til forhåndsopplysning om utvelgelsesmetoder i begrenset anbudskonkurranse. EU-domstolen la til grunn en funksjonell tolkning av oppdragsgiverbegrepet, godtok rimelige preklusive klagefrister og understreket kravene til gjennomsiktighet.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en enhet kan være et offentligrettslig organ etter direktiv 93/37 når den først senere faktisk har overtatt oppgaver i allmennhetens interesse. Saken gjaldt også om direktiv 89/665 tillater preklusive klagefrister, og hvilke krav direktiv 93/37 stiller til opplysning om kriterier og metoder ved utvelgelse av kandidater i begrenset anbudskonkurranse.

Rettslig kjerne

Dommen presiserer tre sentrale punkter i EU-anskaffelsesretten. For det første skal begrepet «offentligrettslig organ» tolkes funksjonelt. Det avgjørende er ikke bare hva enheten var opprettet for, men om den faktisk ivaretar behov i allmennhetens interesse uten industriell eller kommersiell karakter, og at dette kan konstateres objektivt. For det andre er direktiv 89/665 ikke til hinder for nasjonale regler som setter frister for å angripe oppdragsgivers beslutninger og påberope uregelmessigheter, så lenge fristene er rimelige. Slike frister kan fremme både effektiv håndheving og rettssikkerhet. For det tredje må anskaffelsesprosedyren oppfylle likebehandling og gjennomsiktighet på alle trinn. Når oppdragsgiver i en begrenset anbudskonkurranse på forhånd har fastsatt regler for vekting eller anvendelse av utvelgelseskriterier, kan disse ikke holdes skjult for markedet ved bare å deponeres hos notar. Opplysningene må gjøres tilgjengelige gjennom kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.

Faktum

Entsorgungsbetriebe Simmering GmbH (EBS) utlyste en begrenset anbudskonkurranse om bygge- og anleggsarbeider knyttet til utvidelse av Wiens hovederenseanlegg. I kunngjøringen og tilhørende dokumenter opplyste EBS at de fem høyest rangerte kandidatene ville bli invitert til å gi tilbud, og at rangeringen av søknadene ville skje ved en poengberegningsmetode. De detaljerte reglene for denne metoden ble imidlertid ikke opplyst til markedet, men deponert hos en notar før mottak av første deltakelsessøknad. Universale-Bau og et konsortium søkte om å delta, men ble ikke rangert blant de fem beste og ble derfor ikke invitert til å gi tilbud. De angrep deretter prosedyren for det østerrikske kontrollorganet. Den nasjonale instansen reiste spørsmål om EBS i det hele tatt var en oppdragsgiver etter direktivet, om nasjonale klagefrister var forenlige med klagedirektivet, og om den skjulte poengmetoden oppfylte kravene til kunngjøring og gjennomsiktighet.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok først stilling til om EBS kunne anses som et offentligrettslig organ etter artikkel 1 bokstav b i direktiv 93/37. Domstolen bygget på tidligere praksis og fremhevet at begrepet må tolkes funksjonelt i lys av direktivets formål: å sikre reell konkurranse og hindre at offentleg kontrollerte organer handler ut fra andre hensyn enn økonomiske. Den la vekt på at vurderingen ikke kan låses til stiftelsestidspunktet. Dersom en enhet senere faktisk har overtatt oppgaver i allmennhetens interesse uten industriell eller kommersiell karakter, og dette kan fastslås objektivt, kan vilkåret være oppfylt selv om vedtektene ikke er endret. Den rettslige formen for hvordan oppgaven er overført, er ikke avgjørende.

Om klagefristene etter direktiv 89/665 uttalte Domstolen at direktivet ikke selv regulerer konkrete frister, slik at medlemsstatene kan fastsette prosessuelle regler. Disse må imidlertid ikke undergrave direktivets effektive virkning. Domstolen understreket samtidig at direktivet også søker rask overprøving, særlig mens feil fortsatt kan rettes. Rimelige søksmålsfrister og regler om at påberopte uregelmessigheter må anføres innen samme frist, er derfor i utgangspunktet forenlige med direktivet. Slike regler fremmer rettssikkerhet og hindrer at anskaffelsesprosesser må rulles tilbake på ethvert stadium.

Når det gjaldt utvelgelsen i begrenset anbudskonkurranse, tok Domstolen utgangspunkt i at likebehandling og gjennomsiktighet gjelder på alle stadier av prosedyren, også ved prekvalifisering. Direktivet inneholder ikke en særskilt bestemmelse som uttrykkelig regulerer forhåndskunngjøring av vektingen av utvelgelseskriterier, men det samlede systemet og de grunnleggende prinsippene krever tilstrekkelig publisitet om kriterier og vilkår. En oppdragsgiver som på forhånd har fastsatt regler for vektingen eller anvendelsen av utvelgelseskriteriene, kan ikke nøye seg med intern fastsettelse eller deponering hos notar. Dette gir ikke markedet den nødvendige kunnskapen til å utforme søknader på like vilkår eller til å kontrollere at utvelgelsen skjer upartisk. Domstolen la dermed til grunn at slike regler må fremgå av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at en enhet kan være et offentligrettslig organ selv om den ikke opprinnelig ble opprettet for å dekke behov i allmennhetens interesse, dersom den senere faktisk overtar slike oppgaver og dette kan konstateres objektivt. Videre er direktiv 89/665 ikke til hinder for preklusive klagefrister, forutsatt at fristene er rimelige. Endelig følger det av direktiv 93/37, lest i lys av likebehandling og gjennomsiktighet, at en oppdragsgiver ikke kan holde tilbake på forhånd fastsatte regler for vekting eller anvendelse av utvelgelseskriterier ved bare å deponere dem hos notar.

Praktisk betydning

Dommen er praktisk viktig på tre områder. Den viser at vurderingen av om et selskap eller organ er en oppdragsgiver, beror på en reell og aktuell funksjonsvurdering, ikke bare stiftelsesdokumenter. Den bekrefter også at nasjonale håndhevingssystemer kan bygge på korte og preklusive frister, så lenge de er rimelige og forenlige med effektiv overprøving. For anskaffelsespraksis er dommens viktigste lærdom at også utvelgelsesfasen i begrensede konkurranser må være tilstrekkelig transparent. Dersom oppdragsgiver på forhånd har fastsatt nærmere regler for vekting eller bruk av utvelgelseskriterier, må disse gjøres kjent i anskaffelsesdokumentene eller kunngjøringen. Interne modeller som ikke er offentlig tilgjengelige, svekker etterprøvbarheten.

Ofte stilte spørsmål

Hva sier dommen om hvem som er oppdragsgiver?

Dommen sier at vurderingen er funksjonell. En enhet kan være et offentligrettslig organ selv om den ikke opprinnelig ble opprettet for å dekke behov i allmennhetens interesse, dersom den senere faktisk har overtatt slike oppgaver og dette kan konstateres objektivt.

Tillater dommen nasjonale klagefrister i anskaffelsessaker?

Ja. Direktiv 89/665 er ikke til hinder for regler om at søknad om overprøving og anførsel av uregelmessigheter må fremmes innen bestemte frister, så lenge fristene er rimelige.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

UNIVERSALE-BAU M.FL. DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling) 12. desember 2002 I sak C-470/99, SAK C-470/99, angående en anmodning til Domstolen i henhold til artikkel 234 EF fra Vergabekontrollsenat des Landes Wien (Østerrike), angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i saken denne domstol mellom Universale-Bau AG, Bietergemeinschaft: 1. Hinteregger & Söhne Bauges.mbH Salzburg, 2. ÖSTU-STETTTN Hoch- und Tiefbau GmbH, og Entsorgungsbetriebe Simmering GmbH, om tolkningen av artikkel 1 bokstav a), b) og c) i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 199, s. 54), og rådsdirektiv * Sakens språk: Tysk. 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om og administrative bestemmelser om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av J.-P. Puissochet, avdelingsformann, R. Schintgen, C. Gulmann, V. Skouris (referent) og F. Macken, dommere, Generaladvokat S. Alber, justitiarius: H.A. Rühl, saksbehandler, etter å ha tatt i betraktning de skriftlige innlegg som er inngitt på vegne av: – Universale-Bau AG, ved M. Neidhart, Direktor der Rechtsabteilung, og J. Mauch, Vorstandsdirektor Ingenieur, – Bietergemeinschaft 1. Hinteregger & Söhne Bauges.mbH Salzburg, 2. ÖSTU-STETTIN Hoch- und Tiefbau GmbH, ved J. Olischar og M. Kratky, Rechtsanwälte, UNIVERSALE-BAU M.FL. – Entsorgungsbetriebe Simmering GmbH, ved Rechtsanwalt T. Wenger, – den østerrikske regjering, ved H. Dossi, som partsrepresentant – den nederlandske regjering, ved M. Fierstra, som partsrepresentant – Kommisjonen for De europeiske fellesskap, ved M. Nolin, som partsrepresentant, og M. Nolin, som partsrepresentant, og av R. Roniger, Rechtsanwalt, under henvisning til rettsmøterapporten, etter å ha hørt de muntlige innlegg fra Entsorgungsbetriebe Simmering GmbH, representert ved Rechtsanwalt C. Casati, fra den østerrikske regjering, representert ved M. Fruhmann, som partsrepresentant, og fra Kommisjonen, representert ved H. van Lier, som partsrepresentant, bistått av R. Roniger, under høringen den 12. september 2001, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 8. november 2001, lyder som følger Dommen

1Ved kjennelse av 12. november 1999, mottatt ved Domstolen 7. desember 1999, har Vergabekontrollsenat des Landes Wien (Klagenemnda for offentlige anskaffelser i delstaten Wien) delstaten Wien) forelagt Domstolen fire spørsmål om tolkningen av artikkel 234 EF artikkel 234 EF fire spørsmål om tolkningen av artikkel 1 bokstav a), b) og c) i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), og rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelser kontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1, heretter "direktiv 89/665").

2Disse spørsmål ble reist i forbindelse med en sak mellom Universale-Bau AG (heretter "Universale") og konsortiet av foretak ("Bieterge meinschaft") bestående av Hinteregger & Söhne Bauges.mbH og ÖSTU-STETTIN Hoch- und Tiefbau GmbH (heretter "konsortiet"), og Entsorgungs betriebe Simmering GmbH (heretter "EBS"), om en anbudskonkurranse for tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt. UNIVERSALE-BAU M.FL. Relevante bestemmelser Fellesskapets lovgivning

3Det fremgår av første og andre betraktning i fortalen til direktiv 89/665 at de mekanismer som eksisterte på 89/665 at de mekanismer som eksisterte på vedtakelsestidspunktet både på nasjonalt plan og på både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan, for å sikre en effektiv anvendelse av fellesskapsdirektivene om offentlige anskaffelser, ikke alltid var tilstrekkelige til å sikre overholdelse av de relevante fellesskapsbestemmelser, særlig på et stadium da det fortsatt var mulig å rette opp overtredelser.

4I tredje betraktning i direktivets fortale heter det at "åpningen av offentlige anskaffelser for av offentlige anskaffelser for konkurranse i Fellesskapet nødvendiggjør en vesentlig en betydelig økning i garantiene for åpenhet og ikke-diskriminering, og ... for at det skal for at det skal få konkrete virkninger, må det være effektive og raske rettsmidler tilgjengelig i tilfelle av brudd på fellesskapsretten på området offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som regler som gjennomfører denne lovgivning". 5 Artikkel 1 nr. 1 og 3 i direktiv 89/665 fastsetter følgende '1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det med hensyn til kontraktstildelingsprosedyrer som faller inn under virkeområdet for direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, kan avgjørelser truffet av de offentlige oppdragsgivere effektivt og særlig så raskt som mulig kan overprøves i samsvar med vilkårene fastsatt i de følgende artikler, særlig artikkel 2 nr. 7 om med den begrunnelse at slike beslutninger har vært i strid med fellesskapsretten på området for offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivningen. 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene er tilgjengelige, etter nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste er tilgjengelige for enhver person som har eller har hatt en interesse i å få en bestemt offentlig varekontrakt eller offentlig bygge- og anleggskontrakt, og som har blitt eller risikerer å bli skadelidende som følge av en påstått overtredelse. Medlemsstatene kan særlig kreve at personen som søker om overprøving som søker om overprøving, på forhånd må ha underrettet den offentlige oppdragsgiveren om den påståtte overtredelsen og om sin intensjon om å søke om overprøving.

6Som det fremgår av første betraktning i fortalen, har direktiv 93/37, av hensyn til klarhet og klarhet og bedre forståelse, konsolidert rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1971 L 185, s. 5), med senere endringer.

7I direktivets andre betraktning heter det at "den samtidige oppnåelse av etableringsfriheten etablering og friheten til å yte tjenester i forbindelse med offentlige kontrakter som tildeles i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale eller andre offentligrettslige organer, innebærer ikke bare opphevelse av av restriksjoner, men også samordning av nasjonale prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter". UNIVERSALE-BAU M.FL.

8Det fremgår av tiende betraktning i fortalen til direktiv 93/37 at "for å sikre utvikling av en effektiv konkurranse på området for offentlige kontrakter, er det nødvendig at kunngjøringer som utarbeides av de offentlige oppdragsgivere i kunngjøringer som utarbeides av de offentlige oppdragsgivere i medlemsstatene, kunngjøres i hele Fellesskapet. opplysningene i disse kunngjøringene må gjøre det mulig for entreprenører som er etablert i Fellesskapet, å avgjøre om de foreslåtte kontrakter er av interesse for dem; Det er derfor hensiktsmessig å gi dem tilstrekkelige opplysninger om de arbeider som om de arbeider som skal utføres og om de vilkår som er knyttet til disse. særlig ved begrensede anbudskonkurranser er hensikten å gjøre det mulig for entreprenører i medlemsstatene å uttrykke sin interesse for kontrakter ved å søke ved å søke oppdragsgiverne om invitasjon til å inngi tilbud på de nødvendige betingelser".

9Videre fremgår det av ellevte betraktning i fortalen til direktiv 93/37 at "tilleggsopplysninger om kontrakter må, slik det er vanlig i medlemsstatene, gis i i medlemsstatene, gis i konkurransegrunnlaget for hver kontrakt eller i et tilsvarende dokument". tilsvarende dokument". 10 Artikkel 1 bokstav a) til c) i direktiv 93/37 fastsetter følgende "Ved anvendelsen av dette direktiv gjelder følgende (a) "offentlige bygge- og anleggskontrakter" er gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås skriftlig mellom en entreprenør og en oppdragsgiver som definert i bokstav b), som har til formål enten utførelse, eller både utførelse og prosjektering, av utførelse, eller både utførelse og prosjektering, av bygge- og anleggsarbeider knyttet til en av aktivitetene nevnt i vedlegg II eller et definert i bokstav c) nedenfor, eller utførelse, uansett på hvilken måte, av et arbeid som svarer til kravene spesifisert av den offentlige oppdragsgiveren; (b) "offentlige oppdragsgivere" skal være statlige, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger som er dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer; Med "offentligrettslig organ" menes ethvert organ: – som er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens allmenn interesse, som ikke har industriell eller kommersiell karakter, og som – har status som juridisk person, og – som i hovedsak finansieres av staten eller regionale eller lokale myndigheter, eller andre offentligrettslige organer, eller som er underlagt av disse organene, eller som har et administrativt styre, en ledelse eller et eller tilsynsorgan hvor mer enn halvparten av medlemmene er utnevnt av staten, regionale eller staten, regionale eller lokale myndigheter eller av andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer. UNIVERSALE-BAU OG ANDRE (c) "arbeid": resultatet av bygge- eller anleggsarbeider, sett under ett, som som helhet, som i seg selv er tilstrekkelig til å oppfylle en økonomisk og teknisk funksjon. 11 Artikkel 7 nr. 2 i direktiv 93/37 fastsetter følgende "De offentlige oppdragsgivere kan tildele sine offentlige bygge- og anleggskontrakter ved forhandlet prosedyre, med forutgående offentliggjøring av en kunngjøring og etter etter å ha valgt ut søkerne på grunnlag av offentlig kjente kvalitative kriterier, i følgende tilfeller: ...' 12 Artikkel 13 nr. 2 bokstav e) i direktiv 93/37, som får anvendelse på begrensede og forhandlede og konkurranse med forhandling, fastsetter "Oppdragsgiverne skal samtidig og skriftlig oppfordre de utvalgte anbudssøkere til å inngi sine tilbud. Invitasjonsskrivet skal være ledsaget av av kontraktsdokumentene og støttedokumentene. Det skal minst inneholde følgende opplysninger: (e) kriteriene for tildeling av kontrakten dersom disse ikke er angitt i kunngjøringen. 13 Artikkel 30 nr. 1 og 2 i direktiv 93/37 bestemmer '

1De kriterier som de offentlige oppdragsgivere skal basere tildelingen av kontrakter skal være (a) enten bare den laveste pris; (b) eller, når tildelingen skjer til det økonomisk mest fordelaktige tilbud, ulike kriterier i henhold til kontrakten: f.eks. pris, gjennomføringstid, driftskostnader driftskostnader, lønnsomhet, teknisk verdi.

2I tilfellet nevnt i nr. 1 bokstav b) skal oppdragsgiveren angi følgende i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen alle kriteriene den har til hensikt å anvende ved tildelingen ved tildelingen, om mulig i synkende rekkefølge etter viktighet. UNIVERSALE-BAU M.FL. Østerriksk lovgivning 14 § 48(2) i Wiener Landesvergabegesetz (delstaten Wiens lov om offentlige anskaffelser, LGBl. om offentlige anskaffelser, LGBl. nr. 36/1995, heretter "WLVergG"), bestemmer "Kontrakten skal tildeles det anbudet som er det teknisk og økonomisk teknisk og økonomisk mest fordelaktig i lys av kriteriene som er angitt i kunngjøringen kunngjøringen ... 15 Paragraf 96 (1) og (2) i WLVergG, med overskriften "Forhåndsprosedyre", bestemmer følgende "(1) Dersom en oppdragstaker mener at en beslutning som er truffet av en oppdragsgiver før tildelingen av en kontrakt er i strid med denne loven, og han har blitt eller risikerer å bli eller risikerer å bli skadelidende som følge av dette, skal han formelt og skriftlig oppdragsgiveren en skriftlig begrunnelse og sin intensjon om å inngi klage. (2) Ved mottak av meddelelsen i henhold til første ledd skal oppdragsgiveren oppdragsgiveren enten rette den påståtte overtredelsen uten opphold og underrette leverandøren om dette, eller skriftlig meddele klageren hvorfor den påståtte påståtte overtredelsen ikke foreligger. 16 Paragraf 97 i WLVergG, med overskriften "Begjæring om overprøving", lyder som følger "(1) En begjæring om overprøving før tildelingen av en kontrakt kan bare tas til følge bare dersom oppdragsgiveren formelt har underrettet oppdragsgiveren om den påståtte påståtte overtredelsen og om at han har til hensikt å begjære overprøving (§ 96(1)) og oppdragsgiveren ikke innen to uker har informert ham om at overtredelsen er rettet. overtredelsen er rettet. (2) Begjæring om overprøving kan fremsettes av: 1. en entreprenør som hevder å ha en forretningsmessig interesse i inngåelsen av en vare bygge- og anleggskontrakt, bygge- og anleggskonsesjon eller tjenestekontrakt eller en kontrakt innen vann energi, transport eller telekommunikasjon, med hensyn til en ugyldighetsgrunn ugyldighetsgrunn i henhold til paragraf 101; 2. en tilbyder som hevder at kontrakten ikke ble tildelt ham til tross for at til tross for at utelukkelsesgrunnene i henhold til paragraf 47 ikke er anvendelige 47 og i strid med § 48 nr. 2. 3. Begjæringen i henhold til nr. 2 skal inneholde 1. en nøyaktig angivelse av den aktuelle tildelingsprosedyren og av den påklagede avgjørelsen som er bestridt; UNIVERSALE-BAU M.FL. 2. Nøyaktig angivelse av oppdragsgiver;

3En nøyaktig angivelse av de faktiske forhold; 4. nærmere opplysninger om hvordan søkeren risikerer å bli eller allerede er blitt skadelidende; 5. de grunner som påstanden om overtredelse er basert på; 6. en spesifikk anmodning om ugyldighetserklæring eller endring; 7. i saker i henhold til første ledd, bevis for at oppdragsgiveren ble underrettet i en prosedyre før søksmål i samsvar med avsnitt 96 om den påståtte påståtte overtredelsen og om intensjonen om å begjære overprøving, og henvisning henvisning til at oppdragsgiveren ikke har rettet opp overtredelsen innen den fastsatte angitte tidsfristen. (4) Klageprosedyren har ikke oppsettende virkning for den kontraktstildelingsprosedyren tildelingsprosedyren som den gjelder. ...'

17I tillegg bestemmer § 98 i WLVergG, med overskriften "Frister", følgende "Begjæringer om overprøving på grunnlag av følgende påståtte overtredelser skal inngis til Vergabekontrollsenat innen følgende frister: 1. for søknader som avslås, to uker, og dersom paragraf 52 gjelder, tre dager etter at avslaget er meddelt; 2. når det gjelder bestemmelser i kunngjøringen der entreprenører oppfordres til å til å søke om å delta i en begrenset anbudskonkurranse eller en konkurranse med forhandling, eller bestemmelser i innbydelsen til å inngi tilbud, to uker, og dersom nr. 52 gjelder, en uke før utløpet av fristen for inngivelse av søknader eller tilbud tilbud; 3. når det gjelder tildeling av en kontrakt, to uker etter at tildelingen er kunngjort i i De europeiske fellesskaps tidende, eller, dersom tildelingen ikke ikke er kunngjort, seks måneder etter tildelingen av kontrakten. ...' UNIVERSALE-BAU M.FL. Hovedsaken og de prejudisielle spørsmål

18Det fremgår av foreleggelsesbeslutningen at EBS utlyste en offentlig anbudskonkurranse anbudskonkurranse med begrenset anbudskonkurranse for tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt (terrassering, store og spesialiserte arbeider) for byggingen av den andre fasen av den biologiske biologiske rensetrinn i Wiens hovedrenseanlegg for kloakk.

19I anbudsinnbydelsen, som ble offentliggjort i Amstblatt der Stadt Wien av 17. mars 1999, ble det under overskriften "Kriterier for tildeling av kontrakten kontraktstildeling", at kontrakten ville bli tildelt det økonomisk mest fordelaktige økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til de kriterier som var angitt i anbudsinnbydelsen.

20I de forklarende merknadene vedrørende søknadene om å delta i konkurransen oppga EBS kriteriene for å rangere disse søknadene på følgende måte: "For rangeringen av søknadene om å få delta, vil den tekniske driftskapasiteten i løpet av de siste fem årene for kandidaten, for hvert medlem av konsortiet av og underleverandørene som er angitt, vil bli tatt i betraktning. De fem best rangerte søkerne vil bli invitert til å inngi tilbud. Vurderingen av de innkomne søknadene skal foretas etter en poengsettingsprosedyre. prosedyre. Følgende anlegg skal analyseres i følgende rekkefølge: 1. Avløpsrenseanlegg, 2. Forspente komponenter, 3. store fundamenter støttet av søyler i grus, 4. Komprimering med oscillerende trykk, 5. høytrykkskonsolidering av jord. 21 EBS opplyste også til kandidatene, i de nevnte forklarende notatene, at de påkrevde referansene ville bli vurdert i henhold til en "poengsettingsmetode" som var notarius publicus, og at den hadde innlevert til notarius publicus den 9. april 1999, det vil si før den 9. april 1999, dvs. før mottak av den første søknaden om å delta, de nærmere regler for denne metoden. UNIVERSALE-BAU M.FL. 22 Universale og konsortiet av foretak (heretter sammen "søkerne i hovedsaken") saksøkerne i hovedsaken") gav til kjenne sin interesse i å delta i den i den begrensede anbudskonkurransen, uten først å søke om overprøving av vilkårene eller vilkårene i anbudsinnbydelsen. Etter å ha blitt informert av EBS, ved brev av 7. juli 1999, om at de ikke var blant de fem best rangerte kandidatene og derfor ikke ble og derfor ikke ble invitert til å inngi tilbud, påklaget de tildelingsprosedyren for Vergabekontrollsenat.

23I sin begjæring datert 3 august 1999 anmodet Universale Vergabekontrollsenat om å erklære Vergabekontrollsenat om at oppdragsgiverens beslutning om å benytte en restriktiv prosedyre var var ulovlig og ugyldig, subsidiært at begrensningen av antallet inviterte leverandører til til de fem best rangerte leverandørene var ulovlig og ugyldig, subsidiært at og ugyldig; subsidiært at den anvendte "poengberegningsmetoden" ikke overholdt prinsippene om gjennomsiktighet og rekonstruerbarhet, og at oppdragsgivers oppdragsgivers beslutning om rangering av søknadene om å delta i konkurransen var ulovlig og ugyldig, og endelig, subsidiært, at dersom "poengberegningsmetoden" hadde blitt korrekt anvendt, skulle søkerne ha vært rangert blant de fem beste, og at oppdragsgivers beste søkerne, og at oppdragsgivers rangering derfor var rettsstridig og og ugyldig.

24I sin begjæring av 20. september 1999 krevde konsortiet av foretak om at beslutningen om ikke å inkludere konsortiet blant de fem best rangerte kandidatene var var ulovlig, og subsidiært at den begrensede anbudskonkurransen var ulovlig. ulovlig. 25 Søkerne i hovedsaken begjærte også en midlertidig forføyning for å EBS fra å tildele kontrakten.

26I foreleggelsesbeslutningen uttaler Vergabekontrollsenat på den ene side at på den ene side at den etter WLVergG har kompetanse til å avgjøre begjæringer om overprøving av for tildeling av offentlige varekontrakter, bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter, og på den den annen side at det i henhold til § 6 nr. 1 i Allgemeines Verwaltungs verfahrensgesetz av 1991 (lov om forvaltningsprosedyrer, BGBl. Nr. 1991/51), i versjonen av BGBl. I nr. 1998/158 (heretter "AVG"), er den forpliktet til å bekrefte av eget tiltak at den er kompetent. Den legger til at i henhold til § 6(2) i AVG, kan partenes samtykke verken begrunne eller endre en forvaltningsmyndighets jurisdiksjon, og at det faktum at EBS i EBS i sin anbudsinvitasjon opplyste at WLVergG kom til anvendelse, ikke kan ikke er tilstrekkelig til å fastslå Vergabekontrollsenats jurisdiksjon.

27For å kunne avgjøre om Vergabekontrollsenat har jurisdiksjon, må Vergabekontrollsenat derfor senat først og fremst fastslå om EBS er en "oppdragsgiver" i henhold til artikkel 1 bokstav b) betydningen av direktiv 93/37 artikkel 1 bokstav b). 28 Vergabekontrollsenatet bemerker at det fremgår klart av EFTA-domstolens dom i sak C-44/96 Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. Sml. 1998 s. I-73, avsnitt 21, avsnitt 21, at en enhet må oppfylle de tre vilkårene i artikkel 1 bokstav b) annet annet ledd i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37 for å kunne anses som et offentligrettslig organ offentligrettslig organ i henhold til denne bestemmelse. 29 Etter å ha konstatert at EBS er en juridisk person og er majoritetskontrollert av byen byen Wien, det vil si en regional eller lokal myndighet, konkluderer Vergabekontrollsenat konkluderer Vergabekontrollsenat med at EBS oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 1 annet og tredje i artikkel 1 bokstav b annet ledd annet og tredje strekpunkt i direktiv 93/37. 30 Når det gjelder vilkåret fastsatt i første strekpunkt i nevnte bestemmelse, har Vergabekontrollsenat at det fremgikk av EBS' vedtekter på tidspunktet for tidspunktet for opprettelsen av selskapet, at det drev avløpsrenseanlegg på kommersiell basis. anlegg. Det fremgår at slik virksomhet ikke var forbeholdt eller tildelt det offentlig sektor, og at det ikke fremgikk av vedtektene at EBS var et UNIVERSALE-BAU M.FL. etablert for det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse, og ikke ikke hadde en industriell eller kommersiell karakter. 31 Ifølge Vergabekontrollsenats konklusjoner fant det sted en vesentlig endring da EBS ble gjort ansvarlig for driften av byen Wiens hovedrenseanlegg. hovedrenseanlegg for avløpsvann. I 1985 inngikk EBS en leieavtale med byen Wien med byen Wien, hvor EBS forpliktet seg til å drive det nevnte kloakkanlegget med avløpsanlegget med personale stilt til rådighet av byen Wien, som forpliktet seg til å refundere EBS utgiftene til slikt personell. I henhold til to kontrakter inngått mellom byen Wien og EBS den 8. og 18. juli 1996, forpliktet byen Wien seg videre til å forpliktet seg videre til å overføre et passende samlet beløp til EBS for å dekke driftsutgiftene. driftsutgiftene. Vergabekontrollsenat forklarer i denne forbindelse at EBS ikke drev denne delen av sin ikke drev denne delen av sin virksomhet med fortjeneste for øye. Det var i realiteten en virksomhet av allmenn som byen Wien hadde delegert til EBS, og som ble drevet på en slik måte en slik måte at utgiftene ble dekket. Vergabekontrollsenat konkluderer derfor med Vergabekontrollsenat konkluderer derfor med at denne virksomheten ikke er av industriell eller kommersiell karakter. 32 Ifølge Vergabekontrollsenat kan det utelukkes at det dreier seg om en unnvikelsesmanøver. kan utelukkes siden EBS ble etablert i 1976 som et renovasjonsforetak, mens overføringen av mens overdragelsen av driften av hovedrenseanlegget ikke fant sted før 1. januar hovedrenseanlegget ikke fant sted før 1. januar 1986. I særdeleshet mener Kommisjonen at en slik tidshorisont, samt det faktum at Republikken Østerrike på dette tidspunkt ikke var på dette tidspunkt ikke var medlem av Den europeiske union, og at EBS uansett ikke var under enhver omstendighet ikke var omfattet av det da gjeldende direktiv 71/305, som brukte begrepet "offentligrettslige offentligrettslige personer", indikerer at det ikke forelå noen omgåelseshensikt. 33 Likevel, siden EBS ikke var ansvarlig for å tilfredsstille behov i allmennhetens som ikke var av industriell eller kommersiell karakter på tidspunktet for etableringen, men men etter endringer i virksomhetsområdet, reiser Vergabekontroll senat spørsmålet om senat reiser spørsmålet om EBS oppfyller vilkåret i artikkel 1 annet ledd første strekpunkt. artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt i direktiv 93/37. 34 Vergabekontrollsenat viser videre til at det i punkt I i kontrakten mellom EBS og inngått mellom EBS og byen Wien den 8. juli 1996, fastsetter at EBS skal gjennomføre gjennomføre utvidelsen av hovedrenseanlegget og inngå de nødvendige kontrakter i eget navn og de nødvendige kontrakter i eget navn og for egen regning. Det er ikke fastsatt Det er ikke fastsatt noen nærmere vilkår for gjennomføringen av denne forpliktelsen. Klausul II og III i kontrakten pålegger likevel EBS en nærmere angitt metode driftsmåte for hovedrenseanlegget, men uten å spesifisere den faktiske prosjektets faktiske form.

35Videre fremgår det av et vedtak fra bygningsavdelingen av 30 desember 1998 at EBS har 30. desember 1998 at EBS har fått tillatelse til å bygge på en tomt som byen Wien er eier av. I et brev av 8. september 1999 opplyste EBS at det aktuelle kloakkrenseanlegget skal bygges i EBS' navn og for EBS' regning. og for egen regning, og skriver bl.a.: "Vi vil ha eiendomsretten til det aktuelle det aktuelle avløpsanlegget. Avløpsanlegget vil bli overdratt ved opphør av leie- og forvaltningskontrakten leie- og forvaltningskontrakten som er inngått på ubestemt tid med byen Wien. byen Wien. I så fall er byen Wien forpliktet til å kjøpe tilbake vårt kloakkanlegg. Den må betale oss den aktuelle markedsverdien av kloakkanlegget".

36Under disse omstendigheter spør Vergabekontrollsenat om det, i lys av de ovennevnte avtaler mellom EBS og byen Wien, som i egenskap av regional eller som regional eller lokal myndighet under enhver omstendighet er en "oppdragsgiver", er kontrakten er en offentlig bygge- og anleggskontrakt i henhold til de kombinerte bestemmelsene i artikkel 1 bokstav a) artikkel 1 bokstav a) og c) i direktiv 93/37.

37Dersom det er hensiktsmessig for Vergabekontroll å erklære at den har kompetanse til å behandle tvisten Vergabekontrollsenat undersøker Vergabekontrollsenat om bestemmelsene i paragrafene 96 til 98 i WLVergG er forenlige med direktiv 89/665, i den utstrekning de de fastsetter at en begjæring om overprøving av en bestemt bestemmelse i anbudsinnbydelsen anbudskonkurransen bare kan tas til følge dersom den fremsettes innen en viss frist. I denne forbindelse at dersom det ikke fremmes en begjæring om overprøving av en bestemt bestemmelse i anbudsinnbydelsen anbudsinnbydelsen, eller dersom en slik begjæring fremsettes for sent, er den ikke da UNIVERSALE-BAU M.FL. ikke mulig å overprøve oppdragsgivers

avgjørelse

av om den aktuelle bestemmelsen i konkurransegrunnlaget er i strid med WLVergG eller direktiv 89/665, og at dette og at dette spørsmål er relevant for den foreliggende tvist, fordi EBS uttrykkelig påberoper seg EBS uttrykkelig påberoper seg det faktum at begjæringen om overprøving ble fremsatt for sent.

38Endelig anfører Vergabekontrollsenat at den i forbindelse med tvisten saken gjelder den også skal ta stilling til om det var riktig av søkernes begjæringer i hovedsaken å delta i søkerne i hovedsaken om å delta, ikke ble innvilget som følge av den som følge av den "poengberegningsmetode" som ble anvendt av oppdragsgiveren, de nærmere regler for som først ble kjent etter utløpet av søknadsfristen og tildelingen av kontrakten. tildelingen av kontrakten. Vergabekontrollsenat gjør det klart at det ikke kan utelukkes utelukkes at resultatene av denne metoden hadde en avgjørende innflytelse på oppdragsgivers oppdragsgivers beslutning. 39 Tatt i betraktning alle disse betraktninger besluttet Vergabekontrollsenat des Landes Wien besluttet å utsette saksbehandlingen og å forelegge følgende spørsmål for Domstolen for en prejudisiell

avgjørelse

: '1. Utgjør en juridisk person en "offentlig oppdragsgiver" i betydningen av i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37/EØF, selv om den ikke er opprettet med det spesifikt formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, men som nå dekker slike behov?

2Dersom Entsorgungsbetriebe Simmering GesmbH ikke er en oppdragsgiver, er den planlagte byggingen av det andre biologiske rensetrinnet i hovedkloakkanlegget i hovedrenseanlegget i Wien, uansett på hvilken måte, en utførelse av et arbeid utførelse av et arbeid som svarer til de krav som er spesifisert av oppdragsgiveren myndighet, og dermed en "offentlig bygge- og anleggskontrakt" i henhold til artikkel 1 bokstav a), sammenholdt med artikkel 1 bokstav c), i direktiv 93/37/EØF?

3Dersom spørsmål 1 eller spørsmål 2 besvares bekreftende, er direktiv 89/665/EØF til hinder for en nasjonal bestemmelse som fastsetter en frist for for overprøving av en individuell

avgjørelse

truffet av den offentlige oppdragsgiver, slik at avgjørelsen ved utløpet av utløpet av denne fristen ikke lenger kan angripes i løpet av den pågående kontraktstildelingsprosedyren? Er det nødvendig, for de berørte personer å påberope seg enhver mangel, og at unnlatelse av å gjøre dette medfører tap av retten til å gjøre dette?

4Dersom spørsmål 1 eller spørsmål 2 besvares bekreftende, er det da tilstrekkelig for tilstrekkelig at anbudsinnbyderen fastsetter at søknadene vil bli vurdert etter en metode etter en metode som er deponert hos notarius publicus, eller er det nødvendig at evalueringskriteriene allerede er kommunisert i utlysningen eller eller anbudsdokumentene? Det første spørsmålet

40Med sitt første spørsmål spør Vergabekontrollsenat i hovedsak om en enhet som ikke er enhet som ikke er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke har behov i allmennhetens interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, men som senere har senere har tatt ansvar for slike behov, som det senere faktisk har faktisk har dekket, oppfyller vilkåret i artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt i direktiv 93/37, slik at det kan anses som et offentligrettslig organ i henhold til nevnte bestemmelse. UNIVERSALE-BAU M.FL. Avvisning av saken 41 Innledningsvis er det hensiktsmessig å påpeke at Vergabekontrollsenat, som det fremgår av foreleggelses Vergabekontrollsenat, som det fremgår av foreleggelsesbeslutningen, søker å få avklart om en enhet som EBS er en "oppdragsgiver" i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37 i direktiv 93/37, for å kunne avgjøre om den har jurisdiksjon i forbindelse med i forbindelse med begjæringene om overprøving av en beslutning truffet av dette selskap, fremsatt av saksøkerne i hovedsaken.

42I denne sammenheng må det erindres om at det i henhold til fast rettspraksis er opp til rettssystemet i hver medlemsstat å avgjøre hvilken domstol som har kompetanse til å jurisdiksjon til å behandle tvister som gjelder individuelle rettigheter som følger av fellesskapslovgivningen. Det er imidlertid medlemsstatenes ansvar å sikre at disse rettighetene effektivt beskyttes i hvert enkelt tilfelle. Med dette forbehold er det ikke opp til Domstolen å Domstolen ikke involvere seg i avgjørelsen av jurisdiksjonsspørsmål som er knyttet til klassifiseringen av visse rettssituasjoner basert på fellesskapsretten kan gi opphav til i i det nasjonale rettssystem (se særlig sak C-446/93 SEIM, Sml. 1996 s. I-73, avsnitt 32, og I-73, avsnitt 32, og sak C-54/96 Dorsch Consult, Sml. 1997 s. I-4961, avsnitt 40).

43Domstolen har imidlertid myndighet til å forklare den nasjonale domstolen om som kan bidra til å løse det jurisdiksjonsproblem som domstolen står overfor (se domstolen står overfor (se særlig SEIM, som omtalt over, avsnitt 33, og Forente saker C-10/97 til C-22/97 IN.CO.GE.'90 m.fl. [1998] ECR I-6307, avsnitt 15).

44Videre påvirker EBS' karakter av å være en oppdragsgiver svarene på det tredje og fjerde det tredje og fjerde forelagte spørsmål, hvis admissibilitet ikke bestrides.

45Spørsmålet må derfor besvares. Sakens innhold

46I tvisten i hovedsaken er det enighet om at siden EBS overtok driften av hovedrenseanlegget overtatt driften av hovedrenseanlegget i henhold til kontrakten inngått i 1985 med inngått i 1985 med byen Wien, tilfredsstiller dette selskap et behov i allmennhetens interesse allmenn interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter. Derfor må det derfor behandles som et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b annet artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37 avhenger derfor av svaret på spørsmålet på spørsmålet om vilkåret i første strekpunkt i nevnte bestemmelse er til hinder for bestemmelsen er til hinder for at en enhet kan anses som en "oppdragsgiver når den ikke er opprettet for å tilfredsstille behov i allmennhetens interesse av en annen allmennhetens interesser av en annen karakter enn industrielle eller kommersielle, men har har påtatt seg slike oppgaver som følge av en senere endring av dens virksomhetsområde. Merknader inngitt til EFTA-domstolen 47 EBS anfører at selskapet ikke kan anses som et offentligrettslig organ etter artikkel i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37, med den begrunnelse fordi det fremgår klart av selve ordlyden i bestemmelsens første strekpunkt at det eneste avgjørende at den eneste avgjørende faktor er den oppgave det ble gitt på tidspunktet for opprettelsen. opprettelsen. Den legger til at det faktum at den senere har påtatt seg ansvaret ansvar for oppgaver av allmenn interesse som har en annen karakter enn industriell eller kommersiell karakter, ikke påvirker dets status ettersom det fortsatt utfører industrielle og kommersielle oppgaver. UNIVERSALE-BAU M.FL.

48Kommisjonen gjør også gjeldende at EBS ikke kan anses som en "oppdragsgiver" etter myndighet" i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37, fordi endringen i fordi endringen i dens virksomhet verken skyldes en endring av dens formål slik det er formål slik det er definert i vedtektene, og heller ikke av en rettslig forpliktelse. 49 Derimot anfører søkerne i hovedsaken, samt den østerrikske og den nederlandske nederlandske regjering, anfører at det er EBS' nåværende virksomhet som skal tas i betraktning skal tas i betraktning, og ikke formålet på etableringstidspunktet, og de hevder de hevder at en annen tolkning ville innebære at, til tross for at en enhet det faktum at en enhet faktisk tilsvarte definisjonen av "oppdragsgiver" i "oppdragsgiver" i direktiv 93/37, ikke ville være forpliktet til, ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, ikke ville være forpliktet til å overholde kravene i nevnte direktiv. I tillegg gjør de gjeldende hevder de at en funksjonell tolkning av begrepet "oppdragsgiver er den eneste som kan forhindre mulig omgåelse, siden direktiv 93/37 ellers lett kunne omgås. 93/37 lett kunne omgås ved å overføre oppgaver av allmenn interesse som har en annen av allmenn interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, ikke til en enhet opprettet for dette formål, men til en eksisterende enhet som tidligere hadde et annet formål. Domstolens konklusjoner

50Domstolen har allerede hatt anledning til å klargjøre rekkevidden av begrepet "offentligrettslig organ" i offentligrettslig organ" i direktiv 93/37 artikkel 1 bokstav b), særlig i lys av formålet særlig i lys av formålet med direktivet.

51Domstolen har således lagt til grunn at formålet med å samordne prosedyrene for tildeling av prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter er å fjerne hindringer for friheten til å friheten til å yte tjenester og levere varer, og derfor å beskytte interessene til næringsdrivende som er etablert i en medlemsstat og som ønsker å tilby varer eller tjenester til oppdragsgivere som er etablert i en annen medlemsstat (se særlig sak C-380/98 University of Cambridge [2000] ECR I-8035, avsnitt 16, og sak C-237/

99Kommisjonen mot Frankrike, Sml. 2001 s. I-939, avsnitt 41). 52 Av dette har EFTA-domstolen utledet at formålet med direktiv 93/37 er å unngå både risikoen for for at nasjonale tilbydere eller søkere blir foretrukket når en kontrakt tildeles av de når en kontrakt tildeles av de offentlige oppdragsgivere, og muligheten for at et organ finansiert eller kontrolleres av staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer kan velge å la seg lede av andre hensyn enn økonomiske hensyn (se særlig begge de nevnte sakene, University of Cambridge, avsnitt 17, og Kommisjonen mot Frankrike avsnitt 17, og Kommisjonen mot Frankrike, avsnitt 42). 53 EFTA-domstolen har derfor lagt til grunn at det er i lys av disse formål at begrepet begrepet "offentligrettslig organ" i artikkel 1 bokstav b) andre ledd i direktiv 93 artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37 må tolkes funksjonelt (se særlig Kommisjonen mot Frankrike, som særlig Kommisjonen mot Frankrike, som omtalt over, avsnitt 43).

54I avsnitt 26 i dommen i Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. m.fl., som omtalt over, i forbindelse med behandlingen av en enhet som var blitt opprettet med det særlige formål å dekke behov i allmennhetens interesse som ikke ikke hadde industriell eller kommersiell karakter, men som også drev kommersiell virksomhet, fant Domstolen at vilkåret i artikkel 1 annet ledd første strekpunkt artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt i direktiv 93/37 ikke innebærer at det aktuelle innebærer ikke at det aktuelle organ bare kan ha til oppgave å dekke behov i allmennhetens allmennhetens interesse, og som ikke er av industriell eller kommersiell karakter.

55Som det særlig fremgår av avsnitt 25 i dommen i Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl., som er omtalt ovenfor, har Domstolen lagt til grunn at det er uvesentlig at det, i tillegg til den spesifikke oppgaven med å dekke behov i den allmenne UNIVERSALE-BAU M.FL. interesse, står den berørte enheten fritt til å utføre andre aktiviteter, men på den annen på den annen side besluttet at det er en kritisk faktor at det fortsatt skal ivareta de behov behov som det er spesielt pålagt å dekke.

56Det følger av dette at når det skal avgjøres om et organ oppfyller vilkåret fastsatt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt, er det i direktiv 93/37, er det nødvendig å ta hensyn til den virksomhet som det faktisk faktisk utøver.

57I denne sammenheng bør det påpekes at virkningen av direktiv 93/37 ikke ville være fullt ut opprettholdt dersom anvendelsen av direktivets ordning på et organ som organ som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd, kunne artikkel 1 bokstav b) annet ledd, kunne utelukkes utelukkende på grunn av at oppgavene i av allmenn interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, og som det i praksis utfører, ikke var betrodd det da det ble opprettet.

58Det samme hensynet til å sikre effektiviteten av artikkel 1 bokstav b) andre ledd i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37 taler også mot å skille mellom om vedtektene etter om vedtektene for en slik enhet ble eller ikke ble endret for å gjenspeiler faktiske endringer i virksomhetsområdet.

59I tillegg inneholder ordlyden i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37 ingen henvisning 93/37 ingen henvisning til det rettslige grunnlag for virksomheten til den berørte enhet. berørte enhet.

60Det er videre grunn til å påpeke at når det gjelder definisjonen av uttrykket "offentligrettslig organ", er det uttrykket "offentligrettslig organ" i artikkel 1 bokstav b) andre ledd i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 92/50, som har samme ordlyd som i artikkel 1 bokstav b) artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37, har EFTA-domstolen allerede fastslått at eksistensen eller fraværet av behov i allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller industriell eller kommersiell karakter, må vurderes objektivt, og at den rettslige formen den rettslige formen på bestemmelsene der disse behovene er nevnt, er uvesentlig i denne (sak C-360/96 BFI Holding, Sml. 1998 s. I-6821, avsnitt 63).

61Det følger av dette at den omstendighet at utvidelsen av EBS' virksomhetsområde i hovedsaken virksomhetsområde ikke førte til en endring av vedtektsbestemmelsene om selskapets vedtektsbestemmelser om selskapets formål er irrelevant. 62 Selv om EBS' overtakelse av ansvaret for behov i allmennhetens interesse som ikke ikke har industriell eller kommersiell karakter, ikke er formelt nedfelt i vedtektene ikke formelt er inntatt i vedtektene, er den likevel nedfelt i de kontrakter som EBS inngikk med byen Wien, og kan derfor objektivt fastslås.

63Det er derfor hensiktsmessig å svare på det første spørsmålet at et organ som ikke ble opprettet for å tilfredsstille spesifikke behov i allmennhetens interesse, og som ikke har en industriell eller eller kommersiell karakter, men som senere har påtatt seg ansvaret for slike behov slike behov, som det siden faktisk har tilfredsstilt, oppfyller vilkåret i andre ledd første strekpunkt artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt i direktiv 93/37, slik at den kan for å kunne anses som et offentligrettslig organ i henhold til nevnte i henhold til denne bestemmelsen, forutsatt at det kan fastslås at det er overtatt ansvaret for tilfredsstillelsen av disse behov kan fastslås objektivt. Det andre spørsmål

64I lys av svaret på det første spørsmål er det ikke nødvendig å besvare det andre spørsmål, siden det spørsmålet, siden det ble forelagt EFTA-domstolen bare i tilfelle et negativt svar på det første det første spørsmålet. UNIVERSALE-BAU M.FL. Det tredje spørsmål

65Med sitt tredje spørsmål spør den anmodende domstol i hovedsak om direktiv 89/665 er til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at en eventuell begjæring om overprøving av en offentlig oppdragsgivers beslutning må inngis innen en frist som er fastsatt for dette formål, og at enhver uregelmessighet i tildelingsprosedyren som påberopes til støtte for en slik begjæring, må påberopes innen samme frist samme frist, dersom den ikke skal være for sent fremsatt, slik at det etter utløpet av denne fristen ikke fristen er utløpt, er det ikke lenger mulig å angripe en slik

avgjørelse

eller påberope seg en slik uregelmessighet. Merknader inngitt til EFTA-domstolen

66Saksøkerne i hovedsaken gjør gjeldende at de korte frister som er foreskrevet for for å begjære overprøving etter §§ 97 og 98 i WLVergG, ikke WLVergG ikke tillater berørte parter å kontrollere begrunnelsen for en oppdragsgivers oppdragsgivers negative beslutning, og eventuelt å fastslå om de anførte grunner er urettmessige. av de anførte grunnene. Dermed ville det være praktisk talt umulig for en begrunnet søknad med en viss sjanse for å lykkes å bli inngitt innen disse periodene. 67 Universale tilføyer at søkere fra andre medlemsstater som hovedregel ikke kan regel ikke kan overholde fristen på to uker som er fastsatt i § 98 i WLVergG, noe som WLVergG, noe som er i strid med de grunnleggende prinsipper for Fellesskapets politikk for offentlige anskaffelser, nemlig for det første prinsippet om å tildele offentlige offentlige anskaffelser uten diskriminering, og for det andre prinsippet om adgang for til et felles marked med store muligheter til å styrke europeiske foretaks europeiske foretaks konkurranseevne. 68 EBS anfører derimot at direktiv 89/665 i seg selv fastsetter en rask og effektiv prosedyre effektiv prosedyre, med krav om korte frister etter utløpet av hvilke oppdragsgivere skal kunne være sikre på at de kan gå videre med prosedyren for prosedyren for tildeling av kontrakter. Nødvendigheten av korte frister er klart påvist i hovedsaken. blitt klart påvist i hovedsaken. 69 EBS understreker særlig at ingenting hindret søkerne i hovedsaken i å gi uttrykk for sine rettidig å gi uttrykk for sine reservasjoner med hensyn til anbudsinnbydelsen, siden anbudsinnbydelsen, siden EBS hadde nevnt for dem både at de ville anvende en ville anvende en "poengprosedyre" for å velge ut de kandidater som ville bli invitert til å inngi anbud, og at den ikke ville opplyse om den nøyaktige karakteren av beslutningsprosessen. EBS EBS legger til at begjæringen om overprøving av beslutningen om å invitere visse kandidater til å måtte avgjøres svært raskt, ellers kunne selskapet ikke ha fulgt prosedyren for tildeling av prosedyren for tildeling av kontrakten. EBS påpeker til slutt at en frist på to uker for på to uker for begjæringer om overprøving av forvaltningsvedtak fortsatt er fortsatt er hovedregelen, og viser som eksempel til AVG paragraf 63(5), som fastsetter at som bestemmer at ethvert vedtak truffet av en forvaltningsmyndighet må angripes innen en frist på to uker. 70 Den østerrikske og nederlandske regjering og Kommisjonen gjør i hovedsak gjeldende i hovedsak at direktiv 89/665 overlater til medlemsstatene å fastsette de nærmere nærmere regler for klager over offentlige anskaffelser. cedures. De utleder av dette at medlemsstatene har skjønnsfrihet til å fastsette frister for begjæringer om overprøving, under den dobbelte forutsetning at formålet med direktiv 89/665 ikke omgås, og at de grunnleggende prinsipper i fellesskapsrettens grunnleggende prinsipper overholdes. Den østerrikske regjering gjør videre gjeldende at fristene for begjæringer om overprøving som er omtvistet i hovedsaken, forhindrer offentlige anskaffelser ikke forsinkes mer enn nødvendig, og at de redusere risikoen for utilbørlig bruk av søksmål, noe som begge er i samsvar med med målene i direktiv 89/665. EFTA-domstolens konklusjoner

71Det bør for det første bemerkes at selv om målet med direktiv 89/665 er å sikre garantere at det i alle medlemsstater finnes effektive rettsmidler for UNIVERSALE-BAU M.FL. brudd på fellesskapsretten på området offentlige anskaffelser eller på de nasjonale nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivningen, for å sikre en effektiv anvendelse av direktivene om samordning av offentlige anskaffelser, inneholder den ingen ingen bestemmelse som spesifikt dekker tidsfrister for begjæringene om overprøving som den søker å etablere. Det er derfor opp til den enkelte medlemsstats interne rettsorden å medlemsstat å fastsette slike frister. 72 Siden det finnes detaljerte prosessuelle regler som regulerer de rettsmidler som er som har til formål å beskytte de rettigheter som fellesskapsretten gir søkere og anbudsgivere som er blitt skadelidende som følge av beslutninger truffet av oppdragsgivere, må de ikke ikke svekke effektiviteten av direktiv 89/665.

73Det er derfor hensiktsmessig å vurdere om, i lys av formålet med nevnte direktiv, nasjonal direktivet, nasjonal lovgivning som den hovedsaken gjelder, ikke påvirker rettigheter ikke berører rettigheter som er tillagt enkeltpersoner etter fellesskapsretten.

74I denne sammenheng er det på sin plass å minne om at, som det fremgår av første og første og andre betraktning i fortalen, har direktiv 89/665 til formål å styrke de eksisterende eksisterende mekanismer, både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan, for å sikre en effektiv anvendelse av direktivene om offentlige anskaffelser, særlig på et stadium på et stadium hvor overtredelser fortsatt kan rettes. I dette øyemed krever artikkel 1 nr. 1 i direktivet at medlemsstatene skal garantere at ulovlige avgjørelser truffet av oppdragsgivere kan overprøves effektivt og så raskt som mulig. mulig. 75 Den fulle gjennomføring av målet som søkes oppnådd ved direktiv 89/665, ville bli undergraves dersom anbudssøkere og tilbydere kunne påberope seg, på ethvert stadium av tildelingsprosedyren, kunne påberope seg brudd på reglene for offentlige anskaffelser, og dermed offentlige anskaffelser, slik at oppdragsgiver måtte starte hele prosedyren på nytt for å rette opp slike brudd.

76Videre må fastsettelsen av rimelige foreldelsesfrister for å reise søksmål må i prinsippet anses å oppfylle effektivitetskravet etter direktiv 89/665, ettersom det direktiv 89/665, siden det er en anvendelse av det grunnleggende prinsippet om rettssikkerhet rettssikkerhet (se analogisk, i relasjon til prinsippet om fellesskapsrettens effektivitet, sak EF-retten, sak C-261/95 Palmisani, Sml. 1997 s. I-4025, avsnitt 28, og sak C-78/98 Preston m.fl., Sml. 2000 s. I-3201, avsnitt 33).

77I lys av de foregående betraktninger må det for det første legges til grunn at vilkårene for frister som de hovedsaken gjelder, synes å være rimelige både med hensyn til rimelige både med hensyn til formålene med direktiv 89/665, slik de er beskrevet i avsnitt 74 i denne dom, og med hensyn til rettssikkerhetsprinsippet.

78For det andre kan det ikke være tvil om at sanksjoner som foreldelse er egnet til å sikre at ulovlige beslutninger truffet av offentlige oppdragsgivere, fra det øyeblikk de blir blir kjent for dem det gjelder, blir utfordret og rettet så snart som mulig, noe som mulig, noe som også er i samsvar både med målene i direktiv 89/665 og med prinsippet om rettssikkerhet. 79 Svaret på det tredje spørsmål må derfor være at direktiv 89/665 ikke er til hinder for til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at en eventuell begjæring om overprøving av en oppdragsgivers beslutning må inngis innen en fastsatt frist, og at enhver og at enhver uregelmessighet i tildelingsprosedyren som påberopes til støtte for en slik begjæring til støtte for en slik begjæring må påberopes innen samme frist, dersom den ikke skal ikke skal være for sent, slik at det etter utløpet av denne fristen ikke lenger er ikke lenger er mulig å angripe en slik

avgjørelse

eller påberope seg en slik uregelmessighet, forutsatt at den aktuelle fristen er rimelig. UNIVERSALE-BAU M.FL. Det fjerde spørsmål

80Med sitt fjerde spørsmål spør den anmodende domstol om direktiv 93/37 forbyr den offentlige oppdragsgiver, i forbindelse med en begrenset anbudskonkurranse, å velge ut de anbudssøkere som vil bli invitert til å inngi tilbud på grunnlag av evalueringsmetoder som ikke er angitt i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, selv om eller i konkurransegrunnlaget, selv om dokumenter som angir disse metodene er innlevert til en notarius publicus. Merknader inngitt til EFTA-domstolen

81Saksøkerne i hovedsaken gjør gjeldende at den fremgangsmåte EBS har fulgt EBS fulgte, ved ikke å opplyse kandidatene verken om de detaljerte regler for "poengberegningen eller betydningen av de ulike kriterier for rangering av søknadene, er uforenlig med er uforenlig med prinsippene om åpenhet og objektivitet. De legger til at den respektive betydningen av de ulike rangeringskriteriene uansett må under enhver omstendighet må fremgå av kunngjøringen, for å utelukke enhver vilkårlighet i oppdragsgivers beslutning, og for å gjøre det mulig for kandidatene å kontrollere lovligheten av denne og gjøre bruk av sin rett til overprøving. 82 EBS og den østerrikske regjering anfører derimot at en prosedyre som deponering hos en notarius publicus av dokumenter som spesifiserer de detaljerte regler for vurdering av søknadene om å delta, er en tilstrekkelig garanti for at prinsippene om prinsippene om ikke-diskriminering og objektivitet. De anfører at selv om det fremgår klart fremgår av disse prinsippene at oppdragsgiver på forhånd må fastsette på forhånd må fastsette den prosedyre den vil benytte for å velge ut søkerne, og at en slik utvelgelsesmetoden ikke kan endres i ettertid, krever de ikke at oppdragsgiverne oppdragsgivere til å offentliggjøre de nøyaktige detaljer i reglene for vurdering av evalueringen av kandidatene. 83 EBS gjør det klart at den i hovedsaken oppstilte de viktigste kriteriene for å rangering av søknadene om å delta i rekkefølgen av deres betydning, og at det var nettopp for å oppmuntre til lovlig og rettferdig konkurranse at den ikke på forhånd gjorde ikke på forhånd gjorde de nøyaktige detaljreglene for vurderingen av søknadene kjent for søknadene. EBS søkte i realiteten etter de fem entreprenørene som objektivt sett var objektivt sett best egnet til den aktuelle bygge- og anleggskontrakten, og ikke foretak som som tilpasser sine tilbud til oppdragsgivers synspunkter, noe som vanligvis gjennom i valg av evalueringsmetoder. EFTA-domstolens konklusjoner 84 Innledningsvis er det på sin plass å fastslå at det i hovedsaken er enighet om at EBS fra begynnelsen av bestemte hvilken verdi som skulle tillegges hvert av til hvert av de utvelgelseskriterier som EBS hadde til hensikt å benytte, men men ikke ga noen indikasjon på dette i anbudsinnbydelsen, men bare la inn dokumenter knyttet til "scoring"-prosedyren hos en notarius publicus.

85Det er også klart at den nasjonale domstol i denne sak ikke søker å bringe på det rene om en oppdragsgiver etter fellesskapsretten er forpliktet til å fastsette reglene for forut for kunngjøringen av kontrakten å fastsette regler for rangeringen av de utvelgelseskriterier som den har til hensikt å bruke, men at den kun spør domstolen om overholdelse av kravene til kravene til kunngjøring etter direktiv 93/37 i en situasjon hvor oppdragsgiver har fastsatt oppdragsgiver har fastsatt slike regler på forhånd.

86Det fjerde spørsmål må derfor forstås slik at det spør om direktiv 93/37 skal tolkes slik at når oppdragsgiver i forbindelse med en begrenset anbudskonkurranse begrenset anbudskonkurranse, har fastsatt regler på forhånd for hvordan en UNIVERSALE-BAU M.FL. vektingen av kriteriene for utvelgelse av de kandidater som vil bli invitert til å inngi tilbud, er den forpliktet til å angi dem i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.

87For å besvare det således omformulerte spørsmål er det hensiktsmessig å påpeke at direktiv 93/37 ikke inneholder noen spesifikk bestemmelse om kravene til forutgående krav til forutgående kunngjøring om kriteriene for utvelgelse av kandidater som vil bli invitert til å inngi tilbud i forbindelse med en restriktiv prosedyre. 88 Tittelen på direktiv 93/37 og den andre betraktning i direktivets fortale viser at dets er å samordne nasjonale prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter. offentlige bygge- og anleggskontrakter, selv om det ikke fastsetter et fullstendig system av fellesskapsregler på området (forente saker C-285/99 og C-286/99 Lombardini og Mantovani [Sml. 2001 s. I-9233, avsnitt 33). 89 Direktivet tar likevel sikte på, slik det fremgår av fortalen og andre og tiende annet og tiende ledd, å oppheve restriksjoner på etableringsfriheten og på friheten til å friheten til å yte tjenester i forbindelse med offentlige bygge- og anleggskontrakter, for å åpne for å åpne slike kontrakter for reell konkurranse mellom entreprenører i medlemsstatene medlemsstatene (se bl.a. Lombardini og Mantovani, som omtalt ovenfor, avsnitt 34).

90Som EFTA-domstolen allerede har uttalt med hensyn til direktiv 71/305, som, som påpekt påpekt i avsnitt 6 i denne dom, ble konsolidert ved direktiv 93/37 93/37, må kriteriene og vilkårene som regulerer hver enkelt kontrakt, for å oppnå dette kontrakt må gis tilstrekkelig offentlighet av de myndigheter som tildeler kontrakter (Sak 31/87 Beentjes, Sml. 1988 s. 4635, avsnitt 21). 91 Prinsippet om likebehandling, som ligger til grunn for direktivene om prosedyrer for tildeling av tildeling av offentlige kontrakter, innebærer en forpliktelse til åpenhet for å gjøre det for å gjøre det mulig å kontrollere at det er blitt overholdt (se særlig sak C-324/98 Telaustria og Telefonadress [2000] ECR I-10745, avsnitt 61, og sak C-92/00 HI, Sml. 2002 s. I-5553, avsnitt 45).

92Denne forpliktelse til gjennomsiktighet som påhviler oppdragsgiver består i å sikre, til fordel for enhver potensiell tilbyder, en grad av tilstrekkelig grad av kunngjøring til å gjøre det mulig å åpne tjenestemarkedet for konkurranse og at anskaffelsesprosedyrenes upartiskhet kan etterprøves (se Telaustria og Telefonadress, som omtalt over, avsnitt 62).

93Det følger av dette at prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt må i alle ledd, særlig når det gjelder utvelgelsen av kandidater i en begrenset anbudskonkurranse begrenset anbudskonkurranse, både med prinsippet om likebehandling av potensielle og prinsippet om gjennomsiktighet, slik at alle gis like muligheter mulighet til å utforme vilkårene for sine søknader om å delta og sine tilbud (jf. anbud (se i denne retning, for så vidt gjelder fasen for sammenligning av anbud, sak C-87/

94Kommisjonen mot Belgia, Sml. 1996 s. I-2043, avsnitt 54).

94Det er i dette perspektiv at direktiv 93/37, i samsvar med tiende og ellevte betraktning i fortalen, fastsetter direktiv 93/37 krav til utlysning både med hensyn til kriteriene for kriteriene for utvelgelse av kandidater og for tildeling av kontrakt. 95 Når det for det første gjelder utvelgelseskriteriene, krever således direktiv 93/37 artikkel 7 nr. 2 som gjelder konkurranse med forhandling, at kandidatene skal velges ut på grunnlag av velges ut på grunnlag av kjente kvalitative kriterier. UNIVERSALE-BAU M.FL. 96 Når det for det andre gjelder kriteriene for tildeling av kontrakter, fastsetter artikkel 13 nr. 2 bokstav e) i direktivet, som gjelder både konkurranse med forhandling og begrenset anbudskonkurranse, at de utgjør en del av de minimumsopplysninger som må nevnes i anbudsinnbydelsen, dersom anbudsinnbydelsen, dersom de ikke allerede fremgår av kunngjøringen. 97 Tilsvarende gjelder for alle typer prosedyrer, der tildelingen av kontrakten gjøres til det det økonomisk mest fordelaktige tilbud, artikkel 30 nr. 2 i direktiv 93/37, som gjelder både for åpen anbudskonkurranse og begrenset anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling og forhandlet prosedyre, pålegger oppdragsgiveren en plikt til å oppgi i i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen alle de kriterier som den har til hensikt å anvende tildelingen, om mulig i fallende rekkefølge etter hvor viktige de er. Også i henhold til denne artikkelen, når oppdragsgiveren har angitt en rangering i rangering av tildelingskriteriene som den har til hensikt å benytte, kan den ikke begrense seg ikke nøye seg med å henvise til denne i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen, men må i kunngjøringen, men må i tillegg opplyse tilbyderne om hvilken rangering den har som den har benyttet.

98Som EFTA-domstolen har uttalt om artikkel 27 nr. 2 i rådsdirektiv 90/531/EØF av 17. september 1990 om fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter for enheter oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1990 L 297, s. 1), som i det vesentlige har samme ordlyd som artikkel 30 nr. 2 i direktiv 93/37, er det krav som på denne måten pålegges de oppdragsgivere nettopp har til hensikt å informere alle potensielle tilbydere, før utarbeidelsen av tilbudene, om tildelingskriteriene som skal oppfylles av disse tilbudene og den relative betydningen av disse kriteriene, og dermed sikre at prinsippene om overholdelse av prinsippene om likebehandling av anbydere og åpenhet (se Kommisjonen mot Belgia, som omtalt over, avsnitt 88 og 89).

99Det er derfor klart at tolkningen som innebærer at når oppdragsgiver i forbindelse med en begrenset anbudskonkurranse har fastsatt reglene før kunngjøringen av konkurransen, er kunngjøringen av konkurransen har fastsatt reglene for vektingen av utvelgelsen av kriterier den har til hensikt å bruke, er den forpliktet til å gjøre kandidatene kjent med dem på forhånd er den eneste tolkningen som er i samsvar med formålet med direktiv 93/37, slik direktiv 93/37, som forklart i avsnitt 88 til 92 i denne dom, siden det er den eneste den eneste som er egnet til å garantere et passende nivå av åpenhet og, og dermed overholdelse av prinsippet om likebehandling i de prosedyrer for tildeling av kontrakter som direktivet får anvendelse på. 100 Svaret på det fjerde forelagte spørsmål må derfor være at direktiv 93/37 skal tolkes slik at når oppdragsgiver i forbindelse med en begrenset begrenset anbudskonkurranse har fastsatt regler for vekting av kriteriene for utvelgelse av vekting av kriteriene for utvelgelse av de kandidater som vil bli invitert til å inngi tilbud, er er forpliktet til å angi disse i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Omkostninger

101De kostnader som er påløpt for den østerrikske og den nederlandske regjering, og for Kommisjonen, som innga innlegg for EFTA-domstolen, kan ikke kreves dekket. Ettersom denne saken for partene i hovedsaken er et ledd i den sak som verserer for den nasjonale saken som verserer for den nasjonale domstol, er avgjørelsen om saksomkostninger et anliggende for denne domstol. UNIVERSALE-BAU M.FL. På dette grunnlag, DOMSTOLEN (sjette avdeling), som svar på de spørsmål som er forelagt den av Vergabekontrollsenat des Landes Wien ved kjennelse av 12. november 1999, fastsetter følgende

1Et organ som ikke er opprettet for å tilfredsstille særlige behov i allmennhetens allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, men som senere har senere har påtatt seg ansvaret for slike behov, som det siden har tilfredsstilt, oppfyller kravet i artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt i rådsdirektiv artikkel 1 bokstav b) første strekpunkt i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, slik at anses som et offentligrettslig organ i henhold til nevnte bestemmelse, på offentligrettslig organ i henhold til nevnte bestemmelse, forutsatt at overtakelsen av ansvaret for tilfredsstillelse av disse behov kan fastslås på objektivt grunnlag. 2. Rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer i forbindelse med av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter kontrakter, som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenesteytelseskontrakter offentlige tjenesteytelser, er ikke til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at enhver at enhver begjæring om overprøving av en oppdragsgivers beslutning må må inngis innen en frist som er fastsatt med dette formål, og at enhver uregelmessighet i tildelingsprosedyren som påberopes til støtte for en slik begjæring må påberopes innen samme frist for at den ikke skal være for sent fremsatt, med den med den følge at det etter utløpet av denne fristen ikke lenger er mulig å angripe ikke lenger er mulig å angripe en slik

avgjørelse

eller påberope seg en slik uregelmessighet, forutsatt at den aktuelle den aktuelle fristen er rimelig.

3Direktiv 93/37 skal tolkes slik at når oppdragsgiver i forbindelse med en begrenset begrenset anbudskonkurranse har fastsatt regler for vekting av kriteriene for regler for vekting av kriteriene for utvelgelse av de kandidater som vil bli invitert til å til å inngi tilbud, er forpliktet til å angi disse i kunngjøringen eller anbudsdokumenter. Puissochet Schintgen Gulmann Skouris Macken Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 12. desember 2002. R. Grass J.-P. Puissochet Sorenskriver President for Sjette avdeling