Rettslig kjerne
Avgjørelsen avklarer rekkevidden av klageadgangen etter direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 3 for leverandører som allerede er endelig utelukket fra konkurransen. Domstolen legger til grunn at medlemsstatene kan kreve at klageren har lidt eller risikerer å lide skade som følge av den påberopte overtredelsen. En leverandør som er rettskraftig avskåret fra å delta fordi den ikke oppfyller et deltakelseskrav, befinner seg ikke lenger i en posisjon som gir slik interesse i å angripe senere tildelingsbeslutninger. Det gjelder også når klagen bygger på at valgte leverandør og øvrige tilbydere skal ha deltatt i et kartell eller annen konkurransebegrensende praksis. Domstolen skiller denne situasjonen fra saker der utelukkelsen eller tilbudenes lovlighet fortsatt er omtvistet i samme klagespor. En endelig utelukket aktør kan da ikke påberope seg direktivets regler om effektive klagemidler for å oppnå ny konkurranse. At kartellforholdene gjelder samme sektor, endrer ikke vurderingen.
Faktum
En italiensk oppdragsgiver kunngjorde en åpen konkurranse om helikopterredningstjenester i Lombardia og Liguria med høy kontraktsverdi. Konkurransegrunnlaget stilte krav om en bestemt sertifisering som dokumentasjon for teknisk og faglig kvalifikasjon. VZ hadde ikke denne sertifiseringen og angrep kravet for nasjonale domstoler, men tapte endelig. Senere traff den italienske konkurransemyndigheten vedtak om at blant andre BO og RT hadde deltatt i en alvorlig overtredelse av artikkel 101 TEUV i helikoptersektoren. Myndigheten mente imidlertid at materialet ikke var tilstrekkelig til å fastslå en konkurransebegrensende avtale knyttet direkte til deltakelsen i den aktuelle anskaffelsen. Oppdragsgiveren anså ikke vedtaket som relevant og tildelte kontrakten til RT og BO. VZ ba deretter oppdragsgiveren om å omgjøre tildelingen og anførte alvorlige forsømmelser i yrkesutøvelsen hos de valgte leverandørene. Da oppdragsgiveren avslo, reiste VZ ny sak.
Domstolens vurdering
Domstolen behandlet først innsigelser mot realitetsbehandling og la til grunn at spørsmålene var relevante for den nasjonale tvisten. Kjernen var deretter tolkningen av direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 3, som pålegger medlemsstatene å sikre klageadgang i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller kan lide skade som følge av en påstått overtredelse.
Domstolen fremhevet at medlemsstatene ikke er forpliktet til å åpne klageadgang for enhver aktør som ønsker kontrakten. De kan kreve at klageren har en tilstrekkelig tilknytning til anskaffelsen og en aktuell eller potensiell skade. En aktør som er endelig utelukket fra konkurransen fordi den ikke oppfylte et deltakelseskriterium, og som har fått lovligheten av denne utelukkelsen endelig avgjort, oppfyller ikke lenger dette kravet i relasjon til senere beslutninger om tildeling eller avslag på omgjøring.
Domstolen skilte uttrykkelig denne situasjonen fra tidligere praksis som Fastweb, PFE, Archus og Gama og Lombardi. Disse avgjørelsene gjaldt tilfeller der tilbudenes lovlighet eller utelukkelsen fortsatt ikke var endelig avklart, ofte innenfor samme klagesak, slik at klageren fortsatt kunne ha en konkret mulighet til å få kontrakten eller fremtvinge ny konkurranse. Når utelukkelsen derimot allerede er rettskraftig, foreligger ikke samme prosessuelle posisjon.
Videre avviste Domstolen at henvisningen til EUs konkurranseregler, særlig artikkel 101 TEUV, kunne endre vurderingen. Selv om det senere ved rettsavgjørelse er slått fast at valgte leverandør og øvrige tilbydere har deltatt i en avtale som utgjør en overtredelse av konkurransereglene i samme sektor, gir dette ikke en endelig utelukket aktør klageinteresse etter artikkel 1 nr. 3. En slik aktør står i siste instans ikke vesentlig annerledes enn enhver annen aktør som potensielt kunne ha levert tilbud, men som ikke har den nødvendige rettslige tilknytningen til den aktuelle anskaffelsen. Direktivet er derfor ikke til hinder for nasjonale regler som avviser et slikt søksmål.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 3 ikke er til hinder for nasjonale regler som nekter klageadgang for en leverandør som er endelig utelukket fra konkurransen fordi den ikke oppfylte et deltakelseskriterium, når lovligheten av dette er rettskraftig avgjort. Dette gjelder også dersom det senere blir fastslått at valgte leverandør og øvrige tilbydere har deltatt i konkurransebegrensende samarbeid i samme sektor. En slik leverandør har ikke den nødvendige rettslige interesse etter direktivet.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er viktig for avgrensningen av klageinteresse i anskaffelsessaker. Den viser at skillet mellom pågående og endelig avgjorte utelukkelsesspørsmål er avgjørende. Når en leverandør er rettskraftig ute av konkurransen, gir ikke senere innsigelser mot valgte leverandørers integritet, avvisningsgrunner eller konkurranserettslige forhold nødvendigvis adgang til å angripe tildelingen etter håndhevelsesdirektivet. For oppdragsgivere og klageorganer understreker dommen at reglene om effektive klagemidler ikke krever ubegrenset søksmålsadgang. For leverandører illustrerer den betydningen av å angripe deltakelseskrav og utelukkelse i tide og med full prosessuell tyngde før avgjørelsene blir endelige.
Ofte stilte spørsmål
Hva avklarer C-53/22 om klageinteresse i anskaffelser?
Dommen avklarer at en leverandør som er endelig utelukket fra en konkurranse, og som har fått dette rettskraftig avgjort, ikke trenger å gis klageadgang etter direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 3 for å angripe senere tildeling.
Gir senere avdekket kartellsamarbeid hos de øvrige tilbyderne en endelig utelukket leverandør ny klagerett?
Nei. EU-domstolen fastslår at slike forhold ikke i seg selv gir en endelig utelukket leverandør den nødvendige rettslige interesse etter håndhevelsesdirektivet.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) ### 9. februar 2023* **«Prejudisiell forelæggelse – klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter – direktiv 89/665/EØF – artikkel 1 nr. 3 – retlig interesse i søksmål – adgang til klageprosedyrene – alvorlige forsømmelser i forbindelse med utøvelsen av yrket på grunn av en konkurransebegrensende avtale – annen aktør som endelig utelukkes fra deltakelse i den aktuelle anbudskonkurransen fordi vedkommende ikke oppfyller minimumskravene»** --- I sak C-53/22, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (den regionale forvaltningsdomstolen i Lombardia, Italia) ved
avgjørelse
av 7. januar 2022, innkommet til Domstolen den 25. januar 2022, i saken **VZ** mot **CA**, med prosessdeltagerne: RT, BO, Regione Lombardia, Regione Liguria, har **DOMSTOLEN (Tiende avdeling)**, sammensatt av avdelingsformann D. Gratsias (refererende dommer) og dommerne M. Ilešič og I. Jarukaitis, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, --- \* Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2023:88 1 --- VZ (TILBUDSGIVER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – VZ ved avvocati J.F.G. Brigandì og C. Mendolia, – CA ved avvocata M.L. Tamborino, – RT ved avvocati A. Clarizia, L. Pierallini, L. Sperati og P. Ziotti, – BO ved avvocati A. Borsero, V. Cannizzaro, C. Merani og S. Ventura, – den franske regjering ved R. Bénard og A.-L. Desjonquères, som befullmektigede, – den polske regjering ved B. Majczyna, som befullmektiget, – Europakommisjonen ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og G. Wils, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 3 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser om anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395 s. 33), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EF av 26. februar 2014 (EUT 2014 L 94 s. 1) (heretter «direktiv 89/665»). **2** Anmodningen er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom selskapet VZ og en oppdragsgiver, CA, vedrørende sistnevntes avslag på å annullere en
avgjørelse
om tildeling av en offentlig kontrakt til RT og BO vedrørende en helikopterredningstjeneste i Lombardia (Italia) og Liguria (Italia). --- 2 ECLI:EU:C:2023:88 --- VZ (TILBUDSGIVER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) ## Rettsregler ### EU-retten #### Direktiv 89/665 **3** Artikkel 1 i direktiv 89/665 med overskriften «Klageprosedyrenes anvendelsesområde og adgang til disse prosedyrene» foreskriver følgende: «1. Dette direktiv får anvendelse på kontrakter som omhandlet i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU [av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65)] […] […] Kontrakter omfatter ifølge dette direktiv offentlige kontrakter, rammeavtaler, konsesjonskontrakter om bygge- og anleggsarbeider, tjenestekonsesjoner og dynamiske innkjøpsordninger. Medlemsstatene treffer, for så vidt angår kontrakter som henhører under anvendelsesområdet for direktiv 2014/24/EU […], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt, og særlig så raskt som mulig, kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger […] med den begrunnelse at beslutningene er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale reglene til gjennomføring av disse. […] 3. Medlemsstatene sikrer at det er adgang til klageprosedyrene etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. […]» **4** Direktivets artikkel 2a med overskriften «Standstill-periode» fastsetter følgende i nr. 2 første og annet avsnitt: «En avtaleinngåelse etter beslutningen om tildeling av en kontrakt som er omfattet av direktiv 2014/24/EU […], kan først finne sted etter utløpet av en frist på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da tildelingsbeslutningen ble sendt til de berørte tilbudsgivere og søkere, hvis oversendelsen skjedde per telefaks eller på elektronisk vei, eller hvis oversendelsen skjedde med et annet kommunikasjonsmiddel, etter utløpet av en frist på enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da tildelingsbeslutningen ble sendt til de berørte tilbudsgivere og søkere, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da beslutningen om tildeling av en kontrakt mottas. Tilbudsgivere anses for å være berørte dersom de ennå ikke er endelig utelukket. En utelukkelse er endelig dersom den er meddelt de berørte tilbudsgivere og enten er funnet lovlig av en uavhengig klageinstans eller ikke lenger kan bli gjenstand for en klageprosedyre.» --- ECLI:EU:C:2023:88 3 --- VZ (TILBUDSGIVER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) #### Direktiv 2014/24 **5** I henhold til artikkel 2 nr. 1 pkt. 2) og 3) i direktiv 2014/24, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/2365 av 18. desember 2017 (EUT 2017 L 337 s. 19) (heretter «direktiv 2014/24»), forstås ved «statlige myndigheter» de i vedlegg I anførte oppdragsgivere og, i den utstrekning det på nasjonalt plan er foretatt korrigeringer eller endringer, de enheter som måtte ha trådt i stedet for disse, og ved «ikke-statlige oppdragsgivere» alle oppdragsgivere som ikke er statlige myndigheter. **6** Artikkel 4 i direktiv 2014/24 med overskriften «Terskelverdier» foreskriver: «Dette direktiv gjelder for anskaffelser hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift svarer til eller overstiger følgende terskler: […] c) 221 000 EUR for offentlige vareinnkjøps- og tjenestekontrakter som tildeles av ikke-statlige myndigheter, samt prosjektkonkurranser som avholdes av disse myndighetene d) 750 000 EUR for offentlige tjenestekontrakter vedrørende sosiale og andre spesifikke tjenester som er anført i vedlegg XIV.» **7** Direktivets artikkel 57 med overskriften «Avvisningsgrunnlag» foreskriver følgende i nr. 4: «Oppdragsgivere kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgivere avviser, en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i følgende tilfeller: […] c) dersom oppdragsgiveren med ethvert hensiktsmessig middel kan vise at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått alvorlige forsømmelser som skaper tvil om dennes integritet d) dersom oppdragsgiveren har tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske aktøren har inngått en avtale med andre økonomiske aktører med henblikk på konkurransevridning […]» **8** Verken Regione Lombardia (regionen Lombardia, Italia) eller Regione Liguria (regionen Liguria, Italia) er blant de myndighetene som er nevnt i vedlegg I til nevnte direktiv. ### Italiensk rett **9** Artikkel 80 nr. 5 bokstav c) i decreto legislativo n. 50 – Codice dei contratti pubblici (lovdekret nr. 50 om lov om offentlige kontrakter) av 18. april 2016 (GURI nr. 91 av 19.4.2016, alminnelig tillegg til GURI nr. 10), som endret ved decreto-legge n. 135 – Disposizioni urgenti in materia di sostegno e semplificazione per le imprese e per la pubblica amministrazione (lovdekret nr. 135 om hastetiltak vedrørende støtte til og forenkling for virksomheter og offentlig administrasjon) av 14. desember 2018 (GURI nr. 290 av 14.12.2018), foreskriver: «Oppdragsgivere avviser en økonomisk aktør fra deltakelse i en anbudskonkurranse i ett av følgende tilfeller […] hvis: […] c) oppdragsgiveren med ethvert hensiktsmessig middel viser at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått alvorlige forsømmelser som skaper tvil om dennes integritet eller pålitelighet. […]» **10** Artikkel 35 nr. 1 bokstav b) i codice del processo amministrativo (lov om forvaltningsprosedyren) (GURI nr. 156 av 7.7.2010, alminnelig tillegg til GURI nr. 148) bestemmer: «Dommeren erklærer ex officio at saken skal avvises på grunn av søkerens manglende søksmålsinteresse, eller når det foreligger andre grunner som er til hinder for en realitetsavgjørelse.» --- 4 ECLI:EU:C:2023:88 --- VZ (TILBUDSGIVER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **11** Ved
avgjørelse
av 18. desember 2018 organiserte CA en åpen anbudskonkurranse om levering av en helikopterredningstjeneste til enheter under den regionale helsetjenesten i regionen Lombardia og i regionen Liguria (heretter «den omtvistede prosedyren») til en grunnverdi på 205 581 900 EUR eksklusive merverdiavgift. Konkurransegrunnlaget som CA offentliggjorde, krevde at tilbudsgiverne som bevis for sin tekniske og faglige kompetanse var i besittelse av en særlig sertifisering. **12** VZ, som ikke var i besittelse av denne sertifiseringen og som derfor ikke oppfylte betingelsene for å delta i den omtvistede prosedyren, anfektet ved et søksmål anlagt den 16. januar 2019 ved Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (den regionale forvaltningsdomstolen i Lombardia, Italia), som er den forelæggende rett, dette konkurransegrunnlaget for så vidt som sistnevnte krevde den nevnte sertifiseringen. Ved dom av 6. mai 2019 frifant denne retten CA i søksmålet. Denne dommen ble stadfestet ved dom avsagt av Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Italia) den 26. februar 2020 og er således blitt endelig. **13** Ved
avgjørelse
av 13. februar 2019 fastslo Autorità garante della concorrenza e del mercato (myndigheten til sikring av overholdelsen av konkurranse- og markedsreglene, AGCM, Italia) at visse virksomheter, herunder BO, JF og RT, som var de eneste tilbudsgiverne innenfor rammen av den omtvistede prosedyren, i perioden fra 2001 til august 2017 hadde begått en alvorlig overtredelse av artikkel 101 TEUV, bl.a. i form av en horisontal avtale som var i strid med konkurransereglene, og som hadde til formål å fastsette priser for helikoptertjenester med henblikk på prisfastsettelse for arbeidsytelser og passasjerbefordring på luftveien som helhet, herunder fastsettelsen av tjenestekontrakt grunnverdien på et for høyt nivå. AGCM påla BO, JF og RT sanksjoner. AGCM fant imidlertid at de opplysningene som var innhentet i forbindelse med bevisopptaket, ikke var tilstrekkelige til å godtgjøre at det forelå en konkurransebegrensende avtale i forbindelse med deltakelsen i prosedyrene for inngåelse av offentlige tjenesteavtaler. **14** CA fant at AGCMs
avgjørelse
ikke var relevant for dens bedømmelse. Ved
avgjørelse
av 2. mars 2020 tildelte CA to partier av den kontrakten som var omfattet av den omtvistede prosedyren, til RT og ett parti av kontrakten til BO. **15** Ved søksmål anlagt ved Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio, Italia) anfektet BO, RT og JF de sanksjonene som AGCM hadde pålagt dem. AGCM ble frifunnet i alle disse søksmålene. BO, RT og JF har iverksatt anke til prøvelse av denne rettens dommer ved Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker). Sistnevnte rett stadfestet forvaltningsdomstolens dom om frifinnelse av AGCM for så vidt angår det av JF anlagte søksmålet, og tilsvarende dommen om frifinnelse av AGCM i det av RT anlagte søksmålet, med unntak av sanksjonens størrelse. Den anken som BO har iverksatt for Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker), verserer fremdeles. **16** Den 1. juni 2020 meddelte VZ CA at Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio) hadde avsagt dom i den saken som RT hadde anlagt til prøvelse av AGCMs
avgjørelse
. VZ gjorde gjeldende at denne dommen kunne påvirke bedømmelsen av RTs integritet og pålitelighet i forbindelse med utførelsen av helikopterredningstjenesten og godtgjøre at det forelå alvorlige forsømmelser i forbindelse med utøvelsen av yrket som omhandlet i artikkel 80 nr. 5 i lov om offentlige kontrakter, som kunne begrunne utelukkelsen av RT fra deltakelse i den omtvistede prosedyren. VZ nedla således i det vesentlige påstand om annullasjon av avgjørelsen om tildeling av den aktuelle kontrakten. CA fant ved
avgjørelse
av 3. juli 2020 at den dommen VZ hadde meddelt, ikke tilføyde noe ytterligere forhold i relasjon til dem som fremgikk av AGCMs
avgjørelse
, som CA allerede hadde kjennskap til og analysert. VZ har anlagt sak ved den forelæggende rett til prøvelse av CAs
avgjørelse
. **17** Den forelæggende rett har anført at for så vidt som VZ endelig ble utelukket fra deltakelse i den omtvistede prosedyren etter den endelige stadfestelsen av frifinnelsen av CA i søksmålet til prøvelse av det aktuelle konkurransegrunnlaget, skal VZ i henhold til de italienske rettsinstansenes praksis prinsipielt anses for ikke å ha retlig interesse i å anfekte tildelingen av den aktuelle kontrakten. **18** Etter avsigelsen av dom i saken av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), av 5. april 2016, PFE (C-689/13, EU:C:2016:199), og av 11. mai 2017, Archus og Gama (C-131/16, EU:C:2017:358), er denne rettspraksisen fra de italienske domstolene imidlertid blitt endret, slik at et søksmål i forbindelse med en anbudskonkurranse der bare to tilbudsgivere har deltatt, som tilsikter at det åpnes en ny prosedyre, og som er anlagt av en tilbudsgiver som er blitt utelukket på grunn av manglende overholdelse av de minimumskravene som er fastsatt i det aktuelle konkurransegrunnlaget, kan tas til realitetsbehandling. Henset til dom i saken av 21. desember 2016, Bietergemeinschaft Technische Gebäudebetreuung und Caverion Österreich (C-355/15, EU:C:2016:988), anvender de italienske rettsinstansene ikke desto mindre bare denne «nyskapende rettspraksisen» i tilfeller av «overlappende saker» som behandles innenfor rammen av én og samme klagesak vedrørende avgjørelsen om tildeling av den aktuelle kontrakten. I det foreliggende tilfellet er imidlertid utelukkelsen av VZ fra deltakelse i den omtvistede prosedyren blitt bekreftet ved en rettsavgjørelse som hadde fått rettskraft, før VZ anla sak til prøvelse av tildelingen av denne kontrakten. **19** Den forelæggende rett har likevel bemerket at VZ i det foreliggende tilfellet har anfektet CAs avslag på å annullere avgjørelsen om tildeling av den aktuelle kontrakten på grunn av alvorlige forsømmelser i forbindelse med utøvelsen av yrket, som samtlige tilbudsgivere har begått, og som ifølge den i nærværende doms avsnitt 16 nevnte dommen i strid med konkurransereglene har deltatt i et kartell, hvilket utgjør en alvorlig forsømmelse som en økonomisk aktør har begått i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke. **20** Den forelæggende rett har videre anført at Domstolen i dom i saken av 5. september 2019, Lombardi (C-333/18, EU:C:2019:675, avsnitt 27 og 28), fastslo at en tilbudsgiver som er rangert som nummer tre på ranglisten, og som har anlagt sak til prøvelse av tildelingen av den aktuelle kontrakten, skal anses for å ha en retlig interesse i å anmode om at budene fra den tilbudsgiveren hvis tilbud er blitt antatt, og den tilbudsgiveren som er blitt rangert som nummer to, utelukkes, selv om dennes bud også kan finnes rettsstridig, ettersom det ikke kan utelukkes at den aktuelle oppdragsgiveren i et slikt tilfelle vil bli foranlediget til å konstatere at det ikke kan velges et annet forskriftsmessig bud, og deretter iverksetter en ny prosedyre. Den forelæggende rett er av den oppfatning at VZs situasjon med henblikk på vurderingen av selskapet søksmålsinteresse synes sammenlignbar med den situasjonen som søkeren befant seg i i den saken som ga anledning til dom i saken av 5. september 2019, Lombardi (C-333/18, EU:C:2019:675). Den har i denne forbindelsen anført at VZ med støtte i bevis har gjort gjeldende at selskapet fra oktober 2019 var i besittelse av den særlige sertifiseringen som kreves i henhold til konkurransegrunnlaget vedrørende den omtvistede prosedyren. **21** På denne bakgrunnen har Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (den regionale forvaltningsdomstolen i Lombardia) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 til hinder for at en tilbudsgiver som er endelig utelukket fra en prosedyre for valg av kontrahent, nektes adgang til å klage over avslaget på annullasjon av tildelingen, når vedkommende har til hensikt å vise at den valgte tilbudsgiveren og alle de øvrige tilbudsgiverne som er plassert på ranglisten, i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått en alvorlig forsømmelse bestående i inngåelsen av konkurransebegrensende avtaler, som først er blitt fastlagt under en rettssak etter vedkommendes utelukkelse, og dette med henblikk på å oppnå muligheten til å delta i en ny anbudskonkurranse? 2) Er artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 og de [EU-]rettslige prinsippene vedrørende fri konkurranse til hinder for at en forvaltningsdomstol avskjæres fra å etterprøve søksmålet anlagt av en tilbudsgiver som er endelig utelukket fra en prosedyre for valg av kontrahent, til prøvelse av oppdragsgiverens beslutning om ikke å tilbakekalle rettsaktene og om å gi tilbudsgivere som har inngått konkurransebegrensende avtaler, på samme område som det prosedyren omfatter, og som er blitt fastlagt under en rettssak, adgang til anbudskonkurransen og tildele kontrakten til en av disse?» --- ECLI:EU:C:2023:88 5 --- VZ (TILBUDSGIVER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Formaliteten **22** CA har i sitt innlegg for Domstolen gjort gjeldende at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
ikke kan tas til realitetsbehandling, idet de forelagte spørsmålene er generelle og hypotetiske, og at besvarelsen av disse under alle omstendigheter klart fremgår av rettspraksis. **23** I denne henseende bemerkes at det utelukkende tilkommer den nasjonale retten, for hvilken en tvist er brakt inn, og som har ansvaret for den retlige avgjørelsen som skal treffes, på grunnlag av omstendighetene i den konkrete saken å vurdere såvel om en prejudisiell
avgjørelse
er nødvendig for at den kan avsi dom, som relevansen av de spørsmålene den forelegger Domstolen. Når de forelagte spørsmålene gjelder fortolkningen eller gyldigheten av en EU-rettslig regel, er Domstolen derfor prinsipielt forpliktet til å treffe
avgjørelse
. Herav følger at det foreligger en presumpsjon for at spørsmål som er forelagt av de nasjonale rettene, er relevante. Domstolen kan bare avslå å treffe
avgjørelse
vedrørende et prejudisielt spørsmål fra en nasjonal rett dersom det fremgår at den ønskede fortolkningen savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, dersom problemet er av hypotetisk karakter, eller dersom Domstolen ikke råder over de faktiske og rettslige opplysningene som er nødvendige for at den kan foreta en saklig korrekt besvarelse av disse spørsmålene (dom av 20.10.2022, Centre public d'action sociale de Liège (Tilbakekallelse eller suspensjon av en
avgjørelse
om tilbakesendelse), C-825/21, EU:C:2022:810, avsnitt 34 og den der nevnte rettspraksisen). **24** Den forelæggende rett har imidlertid klart anført at den i samsvar med de prosessuelle bestemmelsene i italiensk rett, slik disse er blitt fortolket i de italienske rettsinstansenes praksis, kan bli foranlediget til å avvise VZs søksmål på grunn av manglende søksmålsinteresse, med mindre artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665, eventuelt i lys av EUs konkurranseregler, skal fortolkes slik at bestemmelsen er til hinder for en slik avvisning. Det følger herav at de forelagte spørsmålene har en direkte forbindelse med gjenstanden for tvisten i hovedsaken og ikke kan anses for å være rent hypotetiske. **25** Dessuten skal en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
ikke avvises med den begrunnelse alene at svaret på de stilte spørsmålene ifølge en av partene i hovedsaken allerede fremgår av Domstolens praksis (jf. i denne retning dom av 24.2.2022, Viva Telecom Bulgaria, C-257/20, EU:C:2022:125, avsnitt 42 og den der nevnte rettspraksisen). **26** Den franske regjeringen har på sin side i sine bemerkninger for Domstolen gjort gjeldende at det andre spørsmålet skal avvises delvis, idet den forelæggende rett har unnlatt å presisere de «EU-rettslige prinsippene vedrørende konkurransebeskyttelse» som er omhandlet i dette spørsmålet. Det er imidlertid åpenbart at de omhandlede prinsippene er dem som kan utledes av EUs konkurranseregler, herunder særlig artikkel 101 TEUV, hvilket for øvrig også fremgår klart av forelæggelsesavgjørelsens begrunnelse. **27** Det følger herav at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
kan tas til realitetsbehandling. ### Realiteten **28** Med sine spørsmål, som skal behandles samlet, ønsker den forelæggende rett nærmere bestemt opplyst om artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665, i lys av EUs konkurranseregler, skal fortolkes slik at bestemmelsen ikke er til hinder for en medlemsstats lovgivning som ikke tillater en aktør som forhindres i å delta i en offentlig anbudskonkurranse med den begrunnelse at vedkommende ikke oppfyller en av betingelsene for deltakelse som er fastsatt i det aktuelle konkurransegrunnlaget, og hvis klage over medtagelsen av denne betingelsen er blitt avvist ved en rettskraftig
avgjørelse
, å anfekte den aktuelle oppdragsgiverens avslag på å annullere avgjørelsen om tildeling av denne offentlige kontrakten, etter at det ved en rettsavgjørelse er blitt fastslått at både den valgte tilbyderen og alle de øvrige tilbyderne har deltatt i en avtale som utgjør en overtredelse av konkurransereglene innenfor samme sektor som den som er omfattet av den nevnte offentlige anbudskonkurransen. **29** Medlemsstatene skal i medhold av artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 sikre at det er adgang til de i direktivet fastsatte klageprosedyrene i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt offentlig kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse av EU-bestemmelsene om offentlige anskaffelser eller nasjonale bestemmelser til gjennomføring av disse (dom av 28.11.2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 44 og den der nevnte rettspraksisen). **30** Medlemsstatene er således ikke forpliktet til å gi enhver som ønsker å oppnå tildeling av en offentlig kontrakt, adgang til de nevnte klageprosedyrene, men de har mulighet til å kreve at den aktuelle personen har lidt eller vil kunne lide skade som følge av den påståtte overtredelsen (dom av 28.11.2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 45 og inkluderingen av dette vilkåret, ved en
avgjørelse
som fikk rettskraft før vedtakelsen av tildelingsbeslutningen for den nevnte kontrakten. Hva angår den endelige utelukkelsen fra en slik anbudskonkurranse, skiller en slik aktørs situasjon seg således ikke vesentlig fra situasjonen for en tilbyder som omhandlet i avsnitt 38. 10 ECLI:EU:C:2023:88 VZ (TILBYDER SOM ER ENDELIG UTELUKKET) 41 Dom av 5. september 2019, Lombardi (C-333/18, EU:C:2019:675), som den forelæggende retten har vist til, kan ikke føre til en annen konklusjon.
42Som det fremgår av denne dommens avsnitt 8–10, gjelder den ikke den situasjonen der en tilbyder, hvis utelukkelse fra deltakelse i en anbudskonkurranse er blitt funnet lovlig ved en rettsavgjørelse som har fått rettskraft, men det samme tilfellet som det som er omhandlet i den rettspraksis som er nevnt i nærværende doms avsnitt 36, nemlig situasjonen for en tilbyder som bestrider lovligheten av at ett eller flere andre tilbuds tilbud er blitt antatt, og som selv står overfor en anfektelse av at vedkommendes eget tilbud kan antas, og som det ennå ikke er truffet endelig
avgjørelse
om.
43Det er i forbindelse med disse omstendighetene at betraktningene i nevnte doms avsnitt 28, hvoretter oppdragsgiveren, dersom den avviste tilbyderen gis medhold i sitt søksmål, kan treffe beslutning om å annullere den aktuelle anbudskonkurransen og innlede en ny prosedyre med den begrunnelse at de øvrige regelrette tilbudene ikke i tilstrekkelig grad svarer til denne oppdragsgiverens forventninger, inngår. Imidlertid foreligger de nevnte omstendighetene – som førte Domstolen til i samme doms avsnitt 29 å fastslå at spørsmålet om saksbehandlingsvilkårene for hovedsøksmålet ikke kan avhenge av om det på forhånd er blitt konstatert at samtlige tilbud som er rangert lavere enn tilbudet fra den tilbyderen som har anlagt søksmål, likeledes er rettsstridige, da dette ville skade direktiv 89/665s effektive virkning – ikke i tvisten i hovedsaken.
44Endelig kan det forhold at en aktør som er endelig utelukket fra deltakelse i en anbudskonkurranse, til støtte for sitt søksmål til prøving av tildelingsbeslutningen for den aktuelle kontrakten eller mot oppdragsgiverens avslag på å omgjøre denne beslutningen, påberoper seg at alle tilbyderne i denne anbudskonkurransen har deltatt i en avtale som utgjør en overtredelse av konkurransereglene, ikke begrunne en annen tolkning av artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665.
45En aktør som befinner seg i en slik situasjon, skiller seg i siste instans ikke fra enhver annen aktør som potensielt kunne ha avgitt et tilbud. Det fremgår imidlertid av den rettspraksis som er nevnt i denne dommens avsnitt 31, at sistnevnte omstendighet ikke er tilstrekkelig til å begrunne at en slik aktør er omfattet av begrepet «person[er] som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse», som omhandlet i artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665.
46På bakgrunn av samtlige ovenstående betraktninger skal de forelagte spørsmålene besvares med at artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 skal tolkes slik at bestemmelsen ikke er til hinder for en medlemsstats lovgivning som ikke tillater en aktør, som hindres i å delta i en offentlig anbudskonkurranse med den begrunnelse at vedkommende ikke oppfyller ett av de deltakelseskriteriene som er fastsatt i den aktuelle kunngjøringen, og hvis klage over inkluderingen av dette vilkåret er blitt avvist ved en rettskraftig
avgjørelse
, å anfekte den aktuelle oppdragsgiverens avslag på å annullere tildelingsbeslutningen for denne offentlige kontrakten, etter at det ved en rettsavgjørelse er blitt fastslått at både den valgte tilbyderen og alle de øvrige tilbyderne har deltatt i en avtale som utgjør en overtredelse av konkurransereglene innenfor den samme sektoren som den som er omfattet av den nevnte offentlige anbudskonkurransen. ECLI:EU:C:2023:88 11 VZ (TILBYDER SOM ER ENDELIG UTELUKKET)
Sakskostnader
47Ettersom behandlingen av saken overfor partene i hovedsaken utgjør et ledd i den saken som verserer for den nasjonale retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Med unntak av de nevnte partenes utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Tiende avdeling) for rett: Artikkel 1 nr. 3 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EF av 26. februar 2014, skal tolkes slik at bestemmelsen ikke er til hinder for en medlemsstats lovgivning som ikke tillater en aktør, som hindres i å delta i en offentlig anbudskonkurranse med den begrunnelse at vedkommende ikke oppfyller ett av de deltakelseskriteriene som er fastsatt i den aktuelle kunngjøringen, og hvis klage over inkluderingen av dette vilkåret er blitt avvist ved en rettskraftig
avgjørelse
, å anfekte den aktuelle oppdragsgiverens avslag på å annullere tildelingsbeslutningen for denne offentlige kontrakten, etter at det ved en rettsavgjørelse er blitt fastslått at både den valgte tilbyderen og alle de øvrige tilbyderne har deltatt i en avtale som utgjør en overtredelse av konkurransereglene innenfor den samme sektoren som den som er omfattet av den nevnte offentlige anbudskonkurransen. Underskrifter 12 ECLI:EU:C:2023:88