C-531/16: Tilknyttede tilbydere og plikt til å undersøke

Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 17. mai 2018 "Anmodning om prejudisiell

avgjørelse – direktiv 2004/18/EF – prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige tjenestekontrakter – Forbindelser mellom tilbydere tilbydere som har inngitt uavhengige tilbud i samme prosedyre – forpliktelser for tilbydere, oppdragsgivere oppdragsgiver og den nasjonale domstolen" I sak C-531/16, Anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 267 TEUV fra Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens høyesterett) ved

avgjørelse

av 11. oktober 2016, mottatt ved Domstolen den 18. oktober 2016, mottatt ved Domstolen den 18. oktober 2016, i saken Šiaulių regiono atliekų tvarkymo centras, "Ecoservice projektai" UAB, tidligere "Specializuotas transportas" UAB deltakere i prosessen: "VSA Vilnius" UAB, "Švarinta" UAB, "Specialus autotransportas" UAB, "Ecoservice" UAB, har følgende dom DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsleder T. von Danwitz, avdelingsdirektør C. Vajda, E. Juhász (refererende dommer), K. Judge), K. Jürimäe og C. Lycourgos, Generaladvokat: Campos Sánchez-Bordona Justissekretær: A. Calot Escobar, dommere, etter å ha gjennomgått den skriftlige forhandling etter å ha hørt innlegget fra M. Campos Sánchez-Bordona – Šiaulių regiono atliekų tvarkymo centras, representert ved advokat L. Songaila, * Sakens språk: litauisk. DA ECLI:EU:C:2018:324 1 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS – "Ecoservice projektai" UAB, representert ved advokat J. Elzbergas, bistått av advokat V. Mitrauskas, – "VSA Vilnius" UAB, representert ved advokat D. Krukonis – "Švarinta" UAB, representert ved advokat K. Smaliukas, – Litauens regjering, ved D. Kriaučiūnas, G. Taluntytė og R. Butvydytė, som partsrepresentanter – den tsjekkiske regjering, ved M. Smolek, T. Müller og J. Vláčil, som partsrepresentanter – Europakommisjonen, representert ved A. Tokár og A. Steiblytė, som partsrepresentanter som viser til generaladvokatens forslag til

avgjørelse

fremsatt under rettsmøtet den 22. november 2017 har avsagt følgende dom EFTA-domstolen Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av TEUV artikkel 45, 56 og 101, artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om framgangsmåtene 31. mars 2004 om fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114), og artikkel 1 nr. 1 tredje ledd og artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 (EUT 2007 L 335, s. 31) ("direktiv 89/665"). Henvisningen er gitt i forbindelse med en tvist mellom "VSA Vilnius" UAB og Šiaulių regiono atliekų tvarkymo centras (Šiaulių regionens avfallshåndteringssenter, Litauen) vedrørende tildeling av en offentlig kontrakt som gjelder levering av tjenester for innsamling av kommunalt avfall i kommunen Šiaulių regiono av kommunalt avfall i Šiauliai kommune og transport av dette til avfallsbehandlingssenteret. Rettslige bestemmelser Direktiv 89/665/EØF Artikkel 1 nr. 1 tredje ledd i direktiv 89/665 fastsetter følgende "Medlemsstatene skal, med hensyn til kontrakter som faller inn under virkeområdet for direktiv 2004/18/EF, skal medlemsstatene treffe de nødvendige tiltak for å sikre at klager på oppdragsgivers oppdragsgiveres beslutninger kan overprøves effektivt og særlig så raskt som mulig i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 2-2f i dette direktiv, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med [unionsretten] om offentlige anskaffelser eller de nasjonale regler som gjennomfører den." Direktivets artikkel 2 nr. 1 bokstav b) lyder som følger "Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som treffes med hensyn til klageprosedyrene nevnt i artikkel 1 Artikkel 1 omfatter de nødvendige fullmakter til å: [...] 2 ECLI:EU:C:2018:324 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS (b) annullere eller få annullert ulovlige beslutninger, herunder fjerning av diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i anbudsgrunnlaget, i spesifikasjonene spesifikasjoner eller andre dokumenter knyttet til den aktuelle kontraktstildelingsprosedyren prosedyren for tildeling av en kontrakt [...]" Direktiv 2004/18 Artikkel 2 i direktiv 2004/18 lyder som følger "Oppdragsgivere skal respektere prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av av økonomiske aktører og skal opptre på en gjennomsiktig måte." Artikkel 45 nr. 2 i dette direktivet fastsetter følgende "Enhver økonomisk aktør kan utelukkes fra å delta i en anskaffelsesprosedyre (a) hvis bo er under konkurs, likvidasjon, konkursbehandling, tvangsakkord eller tvangsakkord utenfor konkurs, som har opphørt har opphørt sin virksomhet eller er i en lignende situasjon i henhold til en lignende prosedyre fastsatt prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning (b) hvis bo er gjenstand for konkurs- eller likvidasjonsbehandling, akkord utenfor konkurs eller en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning nasjonal lovgivning (c) som er dømt for et straffbart forhold som gjelder yrkesutøvelsen ved en rettskraftig dom i samsvar med nasjonal rett reiser tvil om vedkommendes yrkesmessige integritet (d) de har begått en alvorlig forsømmelse i yrkesutøvelsen som er bevist på en hvilken som helst måte som de offentlige oppdragsgivere har blitt bevist på en hvilken som helst måte som den offentlige oppdragsgiveren kan rettferdiggjøre (e) ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av trygdeavgifter i samsvar med lovbestemmelsene i det landet der de er etablert, eller med lovbestemmelsene i landet der oppdragsgiveren er etablert oppdragsgiverens hjemland (f) ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til lovgivningen i det landet der de er etablert eller i landet til den offentlige oppdragsgiveren landet (g) har gjort seg skyldig i uriktige opplysninger i forbindelse med fremleggelsen av de opplysninger som kreves i henhold til denne i henhold til denne paragraf, eller har unnlatt å gi disse opplysningene." Tvisten i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål Den 9. juli 2015 kunngjorde Šiauliai Region Waste Management Facility en offentlig anbudskonkurranse tjeneste for innsamling av kommunalt avfall i Šiauliai kommune og transport av dette til transport av dette til avfallsbehandlingsanlegget. Fire tilbydere innga tilbud, nemlig "Specializuotas transportas" UAB (heretter kalt "tilbyder B"), "Ekonovus" UAB, "Specialus autotransportas" UAB (heretter "anbyder A") og en sammenslutning av økonomiske aktører av økonomiske aktører dannet av VSA Vilnius og "Švarinta" UAB. ECLI:EU:C:2018:324 3 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS Anbyderne A og B er datterselskaper av selskapet "Ecoservice" UAB, som eier henholdsvis 100 % og og 98,12 % av aksjene. Styringsorganene til tilbyder A og B er sammensatt av de samme fysiske personer. Lovgivningen som var gjeldende på tidspunktet for offentliggjøringen av anbudet, fastsatte ikke en eksplisitt plikt for tilbyderen til å opplyse om sin tilknytning til andre aktører som deltok i samme konkurransen, og oppdragsgiver hadde heller ikke plikt til å vurdere eller ta hensyn til denne tilknytningen i sine beslutninger. eller ta hensyn til denne tilknytningen i sine beslutninger. Heller ikke konkurransegrunnlaget påla slike forpliktelser. Tilbyder B innga likevel sammen med sitt tilbud en erklæring på tro og love om at selskapet deltok i konkurransen selvstendig og uavhengig av enhver annen økonomisk aktør økonomiske aktører som det måtte være tilknyttet, og anmodet oppdragsgiveren om å behandle alle andre behandle alle andre personer som konkurrenter. Selskapet forpliktet seg også til – på forespørsel – å forespørsel, å fremlegge en liste over de økonomiske aktørene som det var tilknyttet. Den 24. september 2015 avviste oppdragsgiver As tilbud fordi motorene på to av selskapets renovasjonsbiler ikke oppfylte av innsamlingsbilene ikke oppfylte den påkrevde kvalitetsstandarden. Anbyder A påklaget ikke denne avgjørelsen. Den 22. oktober 2015 informerte oppdragsgiver tilbyderne om rangeringen av tilbudene og om at kontrakten var tilbudene, og at kontrakten ble tildelt tilbyder B. VSA Vilnius, som ble plassert umiddelbart etter tilbyder B, klaget til oppdragsgiver og hevdet at det hadde skjedd en myndigheten, og hevdet at det var foretatt en uriktig evaluering av anbydernes tilbud og at og at prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet var brutt. Det var selskapets oppfatning at tilbyderne A og B hadde opptrådt som en sammenslutning av nærstående selskaper, at tilbudene deres utgjorde alternative tilbud, og at alternative tilbud, og at oppdragsgiveren skulle ha avvist tilbudene. kunngjøringen inneholdt et forbud mot å inngi alternative tilbud. Oppdragsgiveren avviste selskapets klage, og VSA Vilnius anla sak ved Šiaulių apygardos teismas (den regionale domstolen i Šiauliai, Litauen). Ved dom avsagt den 18. januar 2016 annullerte domstolen oppdragsgivers beslutninger om rangering av tilbudene og tildeling av kontrakten og tildeling av kontrakten til tilbyder B. Den 5. april 2016 avsa Lietuvos apeliacinis teismas (Litauens lagmannsrett) stadfestet denne dommen. Førsteinstansen og lagmannsretten la til grunn at oppdragsgiveren, selv om den var klar over om forbindelsen mellom tilbyderne A og B, ikke foretok seg noe for å fastslå virkningen av denne forbindelsen virkningen av denne forbindelse på den effektive konkurranse mellom disse tilbydere. Selv om det ikke finnes noen slik forpliktelse i nasjonal rett ikke fastsetter en slik forpliktelse, var tilbyderne A og B, ettersom de begge var klar over om hverandres deltakelse i anskaffelsesprosedyren, burde de ha informert oppdragsgiveren om deres tilknytning. Erklæringen inngitt av tilbyder B var ikke tilstrekkelig til å godtgjøre at denne forpliktelsen var korrekt oppfylt. VSA Vilnius og tilbyder B brakte deretter saken inn for den anmodende domstol. 4 ECLI:EU:C:2018:324 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS Det er under disse omstendigheter at Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens høyesterett) besluttet å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Må den frie bevegelighet for personer og friheten til å yte tjenester fastsatt i henholdsvis artikkel 45 TEUV og 56 TEUV, prinsippet om likebehandling av anbydere og prinsippet om gjennomsiktighet fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18 og prinsippet om fri og rettferdig konkurranse mellom økonomiske aktører som følger av disse prinsippene konkurranse mellom økonomiske aktører, skal forstås og tolkes, [(]samlet eller hver for seg[,] men men ikke begrenset til de nevnte bestemmelser) slik at [I]t]ilknyttede tilbydere hvis økonomiske, ledelsesmessige, finansielle eller andre økonomiske, finansielle eller andre forbindelser [objektivt sett] kan skape tvil om deres uavhengighet og beskyttelse av konfidensiell informasjon [eller kan] gi [disse tilbyderne] en fordel i forhold til andre tilbydere i forhold til andre tilbydere, har besluttet å inngi individuelle (uavhengige) tilbud i den samme [anskaffelsesprosedyren], er de uansett forpliktet til å gi informasjon om disse opplyse oppdragsgiveren om disse relasjonene mellom dem, selv om oppdragsgiveren oppdragsgiveren ikke foretar separate undersøkelser, uavhengig av om nasjonale regler for offentlige anskaffelser anskaffelsesreglene fastsetter at en slik plikt faktisk gjelder eller ikke?

2Dersom det første spørsmålet (a) besvares bekreftende (dvs. at tilbyderne uansett må informere oppdragsgiver om sine oppdragsgiver om sine relasjoner med hverandre), er det faktum at denne plikten ikke ble oppfylt, eller at ikke ble oppfylt, eller at den ikke ble oppfylt korrekt, tilstrekkelig for at oppdragsgiver oppdragsgiver kan innta dette standpunktet, eller for at en klageinstans (domstol) kan beslutte at tilknyttede beslutte at tilknyttede tilbydere som har inngitt individuelle tilbud i den samme [anskaffelsesprosedyre] deltar uten å faktisk konkurrere med hverandre (og late som om konkurranse eksisterer)? b) besvares benektende (dvs. at tilbyderne ikke har noen ytterligere forpliktelse – ikke ikke i lovgivningen eller i konkurransegrunnlaget – til å gi informasjon om sine relasjoner), må risikoen for de tilknyttede økonomiske aktørenes deltakelse og risikoen konsekvensene av dette må bæres av oppdragsgiveren, dersom oppdragsgiveren oppdragsgiveren ikke har angitt i konkurransegrunnlaget at tilbyderne var underlagt en slik opplysningsplikt? en slik opplysningsplikt? 3) Uavhengig av svaret på det første spørsmål, og med henvisning til [dom av 12. mars 2015, eVigilo (C-538/13, EU:C:2015:166)], må bestemmelsene nevnt i det første spørsmål og artikkel 1 nr. 1, [tredje ledd] i direktiv 89/665 og artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i samme direktiv forstås og tolkes (sammen eller hver for seg, men ikke begrenset til de ovennevnte bestemmelser) slik at (a) [H]vis det i løpet av prosedyren for offentlige anskaffelser blir åpenbart for den oppdragsgiveren, uansett på hvilken måte, blir klar over at det er vesentlige forbindelser mellom visse tilbydere, skal oppdragsgiveren, uavhengig av sin egen vurdering av dette faktum [eller] andre omstendigheter (f.eks. andre omstendigheter (f.eks. den formelle og vesentlige forskjellen mellom tilbudene fra tilbyderne tilbyderne, tilbydernes offentlige forpliktelse til å delta i rettferdig konkurranse med andre tilbydere osv. konkurranse med andre tilbydere osv.), ta kontakt med de tilknyttede tilbyderne hver for seg og og be dem avklare om og hvordan deres personlige situasjon er forenlig med med fri og rettferdig konkurranse mellom tilbyderne? b) [I]Hvis oppdragsgiver har en slik forpliktelse, men unnlater å oppfylle den, foreligger det da tilstrekkelig grunnlag for domstolen til å konstatere at oppdragsgivers handlinger er ved å unnlate å sikre gjennomsiktighet og objektivitet i saksbehandlingen, og ved å unnlate å objektivitet, og ved å unnlate å be om opplysninger fra søkeren eller å treffe en eller på eget initiativ å ta stilling til om [de] involverte [aktørenes] personlige situasjon kan ha innvirkning på personlige situasjonen til de involverte [aktørene] kan ha på utfallet av anbudskonkurransen? ECLI:EU:C:2018:324 5 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS 4. Skal lovgivningen nevnt i det tredje spørsmål og TEUV artikkel 101 nr. 1 forstås og tolkes [(]sammen eller hver for seg[,] men ikke begrenset til ovennevnte bestemmelser) i lys av av [dommer av 12. mars 2015, eVigilo (C-538/13, EU:C:2015:166), av 21. januar 2016, Eturas m.fl. (C-74/14, EU:C:2016:42), og av 21. juli 2016, VM Remonts m.fl. (C-542/14, EU:C:2016:578),] således at (a) [H]vis en tilbyder (søkeren) har fått kjennskap til avvisningen av det økonomisk mest økonomisk mest fordelaktige tilbud inngitt av en av to tilknyttede tilbydere i en offentlig anskaffelsesprosedyre (tilbyder A) og det faktum at den andre tilbyderen (tilbyder B) (tilbyder B) har blitt tildelt kontrakten, og idet det også tas hensyn til andre omstendigheter knyttet til disse tilbyderne og deres deltakelse i anskaffelsesprosedyren (det faktum at tilbyderne det faktum at tilbyderne A og B har samme styre, det faktum at de har samme morselskap som ikke deltok i morselskap som ikke deltok i konkurransen, det faktum at tilbyderne A og B ikke ga opplysninger om sine ikke ga opplysninger om sine relasjoner til oppdragsgiver og ikke senere avklarte disse relasjonene senere særskilt klargjorde disse relasjonene ytterligere, blant annet som følge av at [de] ikke hadde blitt blitt [anmodet om å gjøre det], det faktum at tilbyder A i sitt tilbud ga inkonsekvente opplysninger i sitt tilbud om oppfyllelse av EURO V-vilkåret i tilbudet med den transportmiddel (renovasjonsbiler), det forhold at tilbyderen som innga det økonomisk mest fordelaktige økonomisk mest fordelaktige tilbudet, som ble avvist på grunn av mangler ved det første tilbudet, ikke for det første ikke påklaget oppdragsgivers beslutning, og for det andre påklaget oppdragsgivers beslutning. for det andre påklaget førsteinstansens

avgjørelse

, og hvor det i klagen blant annet [bestred] lovligheten av avvisningen av tilbudet, etc.), og hvor oppdragsgiver, i lys av alle disse omstendighetene alle disse omstendighetene, er disse opplysningene i seg selv tilstrekkelige til å danne grunnlag for et krav om danne grunnlag for et krav om at en klageinstans skal vurdere oppdragsgivers handlinger som oppdragsgivers handlinger som ulovlige, ettersom den ikke har sørget for prosessuell åpenhet og og objektivitet, og videre ved ikke å kreve at søkeren skulle fremlegge konkrete bevis for at anbyderne A og B opptrådte urettferdig? b) [D]e to anbyderne A og B har ikke godtgjort overfor oppdragsgiver at de faktisk og deltok i den offentlige anskaffelsesprosedyren i god tro, bare fordi tilbyder B frivillig avga en erklæring om erklæring om reell deltakelse og anvendte kvalitetsstandarder for deltakelse i offentlige anbudskonkurranser, og anbudskonkurranser, og fordi tilbudene som ble inngitt av disse tilbyderne heller ikke var formelt og identiske med hensyn til form og innhold? 5) Kan handlingene til gjensidig tilknyttede økonomiske aktører (som begge er datterselskaper av samme datterselskaper av samme selskap) som deltar individuelt i samme anbudskonkurranse, hvis verdi terskelverdien for internasjonale anbudskonkurranser, og hvor sete for [den] offentlige oppdragsgiveren som organiserer anskaffelsesprosedyren og stedet der tjenestene skal leveres, ikke ligger langt fra en annen medlemsstat (Republikken Latvia), vurderes i prinsippet – med hensyn til blant annet den frivillige erklæringen fra en av disse økonomiske aktørene om å delta i rettferdig konkurranse – i henhold til bestemmelsene i artikkel 101 TEUV og EU-domstolens rettspraksis som som tolker disse bestemmelser?" De forelagte prejudisielle spørsmål Innledningsvis bemerkes at den anmodende domstol i sine foreleggelsesspørsmål har vist til artikkel 45 TEUV og henviste til TEUV artikkel 45 og 56, men uten å forklare i hvilken utstrekning det er nødvendig å tolke disse artikler for å nødvendig å tolke disse artikler for å besvare disse spørsmål. Som det fremgår av fremgår av foreleggelsesbeslutningen, er direktiv 2004/18 også relevant for å løse tvisten i hovedsaken. hovedsaken. Under disse omstendigheter er det ikke nødvendig å tolke TEUV artikkel 45 og 56. TEUV. 6 ECLI:EU:C:2018:324 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS Det første og det andre spørsmål Med sitt første og andre spørsmål ønsker den anmodende domstol nærmere bestemt opplyst om Artikkel 2 i direktiv 2004/18 skal tolkes slik at den, i mangel av en uttrykkelig lovbestemmelse eller eller et spesifikt vilkår i kontraktsdokumentene eller i vilkårene for tildeling av en offentlig kontrakt, skal en offentlig kontrakt, er de tilknyttede tilbyderne som inngir separate tilbud i samme anskaffelsesprosedyre, forpliktet til å anbudskonkurranse, har plikt til på eget initiativ å gi opplysninger til oppdragsgiveren om sine forbindelser med hverandre. I denne forbindelse bør det innledningsvis bemerkes at EU-retten, særlig direktiv 2004/18, ikke Direktiv 2004/18, ikke fastsetter et generelt forbud mot at nærstående foretak inngir tilbud i en konkurranse om tildeling av en offentlig anbudskonkurranse for tildeling av en offentlig kontrakt. Videre fremgår det av rettspraksis at det, tatt i betraktning det er i Unionens interesse å sikre at så mange tilbydere som mulig deltar i en anskaffelsesprosedyre, ville det være i strid med ville være i strid med en effektiv anvendelse av EU-retten å systematisk utelukke de foretak som det er en forbindelse mellom dem, fra retten til å delta i samme prosedyre for tildeling av en offentlig samme prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt (se, i denne retning, dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 26 og 28). Domstolen har også understreket at det kan finnes ulike typer sammenslutninger av foretak, som kan ha ulike foretak, som kan ha ulike formål, noe som ikke nødvendigvis utelukker muligheten for at de kontrollerte kontrollerte foretak har en viss grad av autonomi i utformingen av sin handelspolitikk og utøvelsen av sin utøvelsen av sin økonomiske virksomhet, herunder deltakelse i offentlige anskaffelsesprosedyrer. I tillegg kan det fastsettes særlige bestemmelser, f.eks. ved avtale, for å regulere forholdet mellom selskaper i samme konsern for å sikre både uavhengighet og konfidensialitet i forbindelse med utarbeidelsen av tilbud som inngis samtidig av de berørte selskapene under samme anskaffelsesprosedyren (dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 31). Når det gjelder spørsmålet om det, i mangel av en uttrykkelig lovbestemmelse eller en spesifikk lovbestemmelse eller et spesifikt vilkår i anbudsdokumentene eller i vilkårene for tildeling av en offentlig vilkårene for tildeling av en offentlig kontrakt, er tilbyderne likevel forpliktet til å gi oppdragsgiver opplysninger oppdragsgiver om forbindelsen mellom dem, bør det imidlertid bemerkes at det ikke er Domstolen har fastslått at prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling, som som gjelder for alle offentlige anskaffelser, krever at de materielle og prosessuelle vilkårene for for deltakelse i en anskaffelsesprosedyre må være klart definert på forhånd og offentliggjort, særlig de forpliktelser som påhviler tilbyderne, slik at de kan ha nøyaktig kunnskap om kravene i prosedyren kravene i prosedyren og være sikre på at de samme kravene gjelder for alle tilbydere (dom av 2. juni 2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 37 og den rettspraksis som det vises til der). Det faktum at tilbyderne er forpliktet til å informere oppdragsgiveren om sine tilknytning til andre tilbydere, selv om en slik forpliktelse ikke fremgår verken av gjeldende nasjonal rett, kunngjøringen eller gjeldende nasjonale rett, i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, utgjør ikke et klart definert vilkår innenfor vilkår i henhold til den rettspraksis som er nevnt i forrige avsnitt. I et slikt tilfelle vil det være vanskelig for tilbyderne å fastslå det nøyaktige omfanget av en slik forpliktelse, noe som er desto desto mer i lys av det faktum at det ikke alltid er mulig, på grunn av tildelingsprosedyrens natur det ikke alltid er mulig, på grunn av tildelingsprosedyrens natur, å kjenne identiteten til alle tilbydere i samme prosedyre før utløpet av fristen for å inngi tilbud. for inngivelse av tilbud. Det bør også klargjøres at dersom tilbyderne ikke er forpliktet til å informere oppdragsgiveren om myndigheten om eventuelle forbindelser med andre tilbydere, må oppdragsgiveren under hele konkurransen behandle oppdragsgiveren under hele konkurransen behandle den berørte tilbyderens tilbud som et lovlig tilbud i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2004/18 dersom det ikke foreligger noen indikasjoner på at tilbudene som er inngitt av de tilknyttede tilbyderne tilbydere har inngitt, er samordnet eller samkjørt. ECLI:EU:C:2018:324 7 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS I lys av det ovenstående må svaret på det første og det andre spørsmål bli at Direktiv 2004/18 artikkel 2 må tolkes slik at dersom det ikke foreligger en uttrykkelig lovbestemmelse eller eller et spesifikt vilkår i kontraktsdokumentene eller i vilkårene for tildeling av en offentlig kontrakt, skal en offentlig kontrakt, er de tilknyttede tilbydere som inngir separate tilbud i samme anskaffelsesprosedyre, ikke samme anskaffelsesprosedyre, en plikt til å gi opplysninger til oppdragsgiveren på eget initiativ oppdragsgiver om deres forhold til hverandre. Det tredje til femte spørsmålet Med sitt tredje til femte spørsmål spør den anmodende domstol særlig om artikkel 101 TEUV får anvendelse på omstendigheter som dem hovedsaken gjelder, og om artikkel 2 i direktiv 2004/18 og artikkel 1 nr. 1 tredje ledd og artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/665 skal tolkes slik at dersom den offentlige oppdragsgiver er i besittelse av opplysninger som reiser tvil om uavhengigheten til visse tilbyderes tilbud, er den offentlige oppdragsgiver forpliktet til, der det er hensiktsmessig, å å be om ytterligere informasjon fra disse tilbyderne for å verifisere om tilbudene deres faktisk er uavhengige, og at oppdragsgivers unnlatelse av å handle kan føre til avlysning av den den pågående prosedyren for tildeling av kontrakten er mangelfull. Når det gjelder TEUV artikkel 101, bør det bemerkes at denne artikkel ikke kommer til anvendelse når de avtaler eller samordnet opptreden som den forbyr, gjennomføres av foretak som utgjør en økonomisk økonomisk enhet (se i denne retning dom av 4. mai 1988, Bodson, 30/87, EU:C:1988:225, avsnitt 19, og dom av 11. april 1989, Saeed Flugreisen, 30/87, EU:C:1988:225, avsnitt 19, og dom av 11. april 1989, Saeed Flugreisen og Silver Line Reisebüro, 66/86, EU:C:1989:140, avsnitt 35). Det er imidlertid opp til den den anmodende domstol å vurdere om tilbyderne A og B utgjør en økonomisk enhet. Dersom de aktuelle selskapene ikke utgjør en økonomisk enhet, siden morselskapet ikke utøver innflytelse over sine datterselskaper, bør det bemerkes at prinsippet om likebehandling i direktiv 2004/18 artikkel 2 under enhver omstendighet vil bli brutt dersom dersom tilbyderne tillates å inngi koordinerte eller samordnede tilbud, det vil si tilbud som verken er verken er selvstendige eller uavhengige, og som dermed kan gi dem uberettigede fordeler i forhold til andre tilbydere tilbydere, uten at det er nødvendig å undersøke om inngivelsen av slike tilbud også utgjør en atferd atferd i strid med TEUV artikkel

101For å besvare det tredje til femte spørsmål er det derfor ikke nødvendig å anvende og tolke anvende og tolke TEUV artikkel 101 i den foreliggende sak. Når det gjelder de forpliktelser som er pålagt oppdragsgivere ved ovennevnte artikkel 2 i direktiv 2004/18, har direktiv 2004/18, har EFTA-domstolen tidligere lagt til grunn at oppdragsgivere er tillagt en aktiv rolle i anvendelsen av prinsippene for tildeling av offentlige kontrakter fastsatt i nevnte artikkel (se fastsatt i nevnte artikkel (se, i denne retning, dom av 12. mars 2015, eVigilo, C-538/13, EU:C:2015:166, avsnitt 42). Siden denne forpliktelse for oppdragsgivere følger av selve formålet med direktivene om offentlige anskaffelser av anskaffelsesdirektivene, har EFTA-domstolen lagt til grunn at oppdragsgiver uansett oppdragsgiver uansett er forpliktet til å kontrollere om det foreligger mulige interessekonflikter hos en av oppdragsgivers oppdragsgivers ekspert, og til å treffe egnede tiltak for å sikre at oppdragsgiver for å forebygge, identifisere og avhjelpe disse konfliktene (dom av 12. mars 2015, eVigilo, C-538/13, EU:C:2015:166, avsnitt 43). Denne rettspraksis får, i lys av det som er uttalt i avsnitt 29 i den foreliggende dom, anvendelse på situasjoner som den hovedsaken gjelder, som kjennetegnes ved at tilbyderne deltar i en tilbyderne deltar i en prosedyre for tildeling av en kontrakt. En oppdragsgiver som blir oppmerksom på blir oppmerksom på objektive forhold som reiser tvil om et tilbuds selvstendighet og uavhengighet, er derfor forpliktet til å undersøke alle relevante omstendigheter som førte til inngivelsen av tilbudet. 8 ECLI:EU:C:2018:324 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS det aktuelle anbudet, med sikte på å forebygge og identifisere omstendigheter som kan gjøre mangler ved tildelingsprosedyren og for å avhjelpe dem, herunder, der det er hensiktsmessig, å anmode partene om å fremlegge visse opplysninger og bevis (se analogisk dom av 12. mars 2015, eVigilo, C-538/13, EU:C:2015:166, avsnitt 44). Når det gjelder bevisene som kan fastslå om tilbudene fra de tilknyttede anbydere er uavhengige, fremgår det av foreleggelsesbeslutningen at den anmodende domstol blant annet er i tvil om tvil om alle former for bevis eller bare direkte bevis kan tas i betraktning i den rettslige prosedyren. Artikkel 1 nr. 1 tredje ledd og artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/665, som det vises til i tredje og fjerde spørsmål og fjerde spørsmål, krever blant annet bare at medlemsstatene skal sørge for raske og effektive prosedyrer for klageprosedyrer på området offentlige anskaffelser. Verken disse bestemmelser i direktiv 89/665 eller noen andre bestemmelser i dette direktiv eller direktiv 2004/18 inneholder regler som regulerer innhenting og vurdering av bevis for brudd på EUs regler om offentlige anskaffelser. reglene for offentlige anskaffelser. Under disse omstendigheter, og i samsvar med Domstolens faste rettspraksis, er det, i mangel av EU-rett på dette område, er det opp til den enkelte medlemsstat å fastsette prosessuelle regler for den saksbehandlingen og for å reise søksmål for å sikre beskyttelsen av de rettigheter som EU-retten gir borgerne. EU-retten innebærer for borgerne. Disse saksbehandlingsreglene kan imidlertid ikke være mindre gunstige mindre gunstige enn de som gjelder for tilsvarende søksmål som er etablert for å beskytte rettigheter som følger av den nasjonale rettsordenen (ekvivalensprinsippet), og de må heller ikke gjøre det umulig eller uforholdsmessig uforholdsmessig vanskelig å utøve de rettigheter som følger av unionsrettsordenen (effektivitetsprinsippet) (dom av 12. mars 2015, eVigilo, C-538/13, EU:C:2015:166, avsnitt 39 og den rettspraksis som det vises til der). Når det gjelder hvilket bevisnivå som kreves for å fastslå eksistensen av tilbud som verken er selvstendige verken selvstendige eller uavhengige, krever effektivitetsprinsippet at bevis for brudd på EUs regler for offentlige anskaffelser kan bevises ikke bare ved direkte bevis, men også ved indisier. men også ved indisier, forutsatt at de er objektive og konsistente, og at tilbyderne tilbyderne gis mulighet til å fremlegge motbevis (se analogt dom av 21. januar 2016, Eturas m.fl, C-74/14, EU:C:2016:42, avsnitt 37). I en sak som den hovedsaken gjelder, vil konstateringen av at forbindelsene mellom mellom tilbyderne påvirket innholdet i tilbudene som ble inngitt i forbindelse med den samme samme anbudskonkurranse, er i prinsippet tilstrekkelig til at oppdragsgiver ikke kan ta tilbudene i betraktning, ettersom slike tilbud må inngis helt selvstendig og uavhengig når de stammer fra tilbydere som har en tilbydere som har en forbindelse. På den annen side er det ikke tilstrekkelig å konstatere at det foreligger et kontrollforhold mellom de berørte selskapene på grunn av eierskap eller antall stemmer som kan avgis under generalforsamlinger, er ikke tilstrekkelig til at oppdragsgiver automatisk kan utelukke disse tilbudene fra automatisk utelukke disse tilbudene fra anskaffelsesprosedyren, uten å verifisere om et slikt kontrollforhold har uavhengigheten til disse tilbudene (se analogisk dom av 19. mai 2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, avsnitt 32). Det er opp til den anmodende domstol å vurdere omstendighetene i tvisten i hovedsaken. omstendighetene i tvisten i hovedsaken, er det opp til den nasjonale domstol å foreta de nødvendige kontroller og vurderinger i så henseende, samt av de omstendighetene nevnt i spørsmål 4 bokstav a) og bevisverdien av den spontane forklaringen som er avgitt forklaring avgitt av en tilbyder som nevnt i bokstav b) i samme spørsmål. Dersom det ved avslutningen av disse etter disse kontrollene og vurderingene kommer til at tilbudene i hovedsaken ikke er i samsvar med ikke ble inngitt selvstendig og uavhengig, skal det bemerkes at artikkel 2 i direktiv 2004/18 må tolkes slik at den er til hinder for en selvstendig og uavhengig inngivelse av tilbud. 2004/18 må tolkes slik at den er til hinder for å tildele kontrakten til en tilbyder som har inngitt slike tilbud. ECLI:EU:C:2018:324 9 SPECIALIZUOTAS TRANSPORTAS I lys av det ovenstående må det tredje til femte spørsmål besvares slik Artikkel 2 i direktiv 2004/18 skal tolkes slik at dersom oppdragsgiveren har innhentet opplysninger som reiser tvil om selvstendigheten og uavhengigheten til tilbudene fra visse tilbydere, er uavhengige, er oppdragsgiver forpliktet til, eventuelt ved å be om ytterligere opplysninger fra disse tilbydere, å verifisere om tilbudene deres faktisk er selvstendige og uavhengige. Dersom det viser seg at disse tilbudene ikke er selvstendige og uavhengige, er artikkel 2 i direktiv 2004/18 til hinder for at kontrakten tildeles til tilbydere som har inngitt et slikt tilbud. Rettslige kostnader Ettersom denne saken for partene i hovedsaken er et ledd i den sak som verserer for den anmodende domstol, er det er det den anmodende domstol som skal treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Bortsett fra sakskostnadene for de kostnadene som disse parter har pådratt seg ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen, ikke kan kreves dekket. På dette grunnlag fastsetter EFTA-domstolen (Fjerde avdeling) følgende: Artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter skal tolkes slik at – i mangel av en uttrykkelig lovbestemmelse eller et spesifikt vilkår i kunngjøringen av kontrakten eller i vilkårene for tildeling av en offentlig kontrakt, skal de tilbydere som inngir separate tilbud ikke er forpliktet til å inngi separate tilbud i samme anskaffelsesprosedyre, er anbudskonkurranse, er ikke forpliktet til å gi opplysninger til den offentlige oppdragsgiveren på eget initiativ myndigheten om deres forhold til hverandre – oppdragsgiveren er, når den er i besittelse av opplysninger som reiser tvil om tilbudene fra visse tilbydere er selvstendige og uavhengige, er oppdragsgiveren forpliktet til, der det er hensiktsmessig å be om ytterligere informasjon fra disse tilbyderne for å verifisere om tilbudene deres faktisk er selvstendige og uavhengige. Dersom det viser seg at disse tilbudene ikke er selvstendige og uavhengige, er artikkel 2 i direktiv 2004/18 til hinder for at kontrakten tildele kontrakten til tilbydere som har inngitt et slikt tilbud. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2018:324