C-532/06 Lianakis: kvalifikasjon vs. tildeling

DOMSTOLENS DOM (Første Avdeling) 24. januar 2008 ( *1 ) «Direktiv 92/50/EØF — offentlige tjenestekontrakter — utførelse av en undersøkelse av matrikkelkartlegging, byplanlegging og gjennomføring av denne i et boligkvarter — kriterier som kan fastsettes som «kvalifikasjonskrav» eller som «tildelingskriterier» — det økonomisk mest fordelaktige tilbudet — overholdelse av tildelingskriteriene som er fastsatt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen — senere fastsettelse av vektingskoeffisienter og underkriterier for tildelingskriterier — likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende og gjennomsiktighetsprinsippet» I sak C-532/06, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, innlevert av Symvulio tis Epikratias (Hellas) ved

avgjørelse

av 28. november 2006, innkommet til Domstolen den 29. desember 2006, i saken: Emm. G. Lianakis AE Sima Anonimi Techniki Eteria Meleton ke Epivlepseon Nikolaos Vlachopoulos mot Dimos Alexandroupolis Planitiki AE Ekaterini Georgoula Dimitrios Vasios N. Loukatos ke Sinergates AE Meleton Eratosthenis Meletitiki AE A. Pantazis — Pan. Kyriopoulou ke sin/tes os «Filon» OE Nikolaos Sideris, har DOMSTOLEN (Første Avdeling) sammensatt av avdelingsformann P. Jann (refererende dommer) og dommerne A. Tizzano, A. Borg Barthet, M. Ilešič og E. Levits, generaladvokat: D. Ruiz-Jarabo Colomer justitssekretær: R. Grass, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: — N. Loukatos ke Sinergates AE Meleton, Eratosthenis Meletitiki AE, A. Pantazis — Pan. Kyriopoulou ke sin/tes os «Filon» OE og Nikolaos Sideris ved dikigoroi E. Konstantopoulou og P.E. Bitsaxis — Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Patakia og D. Kukovec, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 23 nr. 1, artikkel 32 og artikkel 36 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT L 328, s. 1) (heretter «direktiv 92/50»). Anmodningen er fremmet i forbindelse med to saker mellom, på den ene siden, dels konsortiet av rådgivnings- og ekspertfirmaer bestående av Emm. G. Lianakis AE (universalsuccessor etter Emm. Lianakis EPE), Sima Anonimi Techniki Eteria Meleton ke Epivlepseon og Nikolaos Vlachopoulos (heretter «Lianakis-konsortiet»), dels konsortiet bestående av Planitiki AE, Ekaterini Georgula og Dimitrios Vasios (heretter «Planitiki-konsortiet»), og, på den andre siden, Dimos Alexandroupolis (Alexandroupolis kommune) og konsortiet bestående av N. Loukatos ke Sinergates AE Meleton, Eratosthenis Meletitiki AE, A. Pantazis — Pan. Kyriopoulou ke sin/tes «Filon» OE — Nikolaos Sideris (heretter «Loukatos-konsortiet»), angående tildelingen av en offentlig kontrakt om utførelse av en undersøkelse av matrikkelkartlegging, byplanlegging og gjennomføring av denne i en del av Dimos Alexandroupolis. Rettsregler Direktiv 92/50 samordner fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter. Med dette formål for øye er det i dette direktiv fastlagt dels hvilke kontrakter som skal være gjenstand for en anbudskonkurranse, dels de prosedyrereglene som skal overholdes, herunder blant annet likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende, de kvalitative kriteriene for utvelgelse av næringsdrivende (såkalte «kvalifikasjonskrav») og tildelingskriteriene (såkalte «tildelingskriterier»). Det er i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 92/50 fastsatt at «[d]e ordregivende myndigheter skal sørge for at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteytere». Det er i direktivets artikkel 23 nr. 1 fastsatt at «[k]ontrakter tildeles på grunnlag av kriteriene i kapittel 3 [nemlig artikkel 36 og 37] og under overholdelse av artikkel 24, etter at de ordregivende myndigheter har kontrollert kvalifikasjonene hos de tjenesteytere som ikke er utelukket i henhold til artikkel 29, i samsvar med kriteriene i artikkel 31 og 32». Følgende fremgår av samme direktivs artikkel 32: «1. Tjenesteyterens evne til å utføre tjenestene kan vurderes på grunnlag av blant annet deres faglige dyktighet, effektivitet, erfaring og pålitelighet. 2. Tjenesteyterens tekniske kapasitet kan godtgjøres på én eller flere av følgende måter avhengig av arten, mengden og bruken av de tjenestene som skal presteres: a) opplysning om utdanningsmessige og faglige kvalifikasjoner hos tjenesteyteren og/eller virksomhetens ansatte og særlig hos den eller de personene som er ansvarlige for ytelsen av tjenestene b) fremleggelse av en liste over de viktigste tjenestene som er utført i løpet av de siste tre år, med angivelse av beløp og tidspunkter samt de offentlige eller private mottakerne av de leverte tjenestene: […] c) opplysning om de involverte teknikerne eller tekniske organene, uansett om de tilhører tjenesteyterens virksomhet, særlig om dem som er ansvarlige for kvalitetskontroll d) en erklæring om virksomhetens gjennomsnittlige årlige antall ansatte og antall ledere gjennom de siste tre år e) en erklæring om hvilket verktøy, materiell og teknisk utstyr tjenesteyteren disponerer over til utførelse av tjenestene f) en beskrivelse av de tiltakene tjenesteyteren har iverksatt for å sikre kvaliteten, og av virksomhetens undersøkelses- og forskningsfasiliteter […]» Følgende er fastsatt i artikkel 36 i direktiv 92/50: «

1Med forbehold for nasjonale lover eller administrative bestemmelser om godtgjøring for visse tjenester, kan de ordregivende myndigheter legge følgende kriterier til grunn ved tildelingen av kontrakter: a) når tildelingen skjer på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ulike kriterier som varierer etter kontrakten, f.eks. kvalitet, teknisk verdi, estetisk og funksjonsmessig verdi, kundeservice og teknisk bistand, leveringsdato og leveringstid eller ferdigstillelsestid, pris b) eller utelukkende laveste pris. 2. Når kontrakten skal tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, angir de ordregivende myndigheter i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen hvilke kriterier de har til hensikt å benytte, så vidt mulig rangert etter den betydning de tillegges, med de viktigste først.» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet I 2004 utlyste kommunestyret i Alexandroupoli utførelsen av undersøkelsen av matrikkelkartlegging, byplanlegging og gjennomføring av denne i Palagia, som er et kvarter med færre enn 2000 innbyggere i nevnte kommune. Det var fastsatt et budsjett på 461 737 EUR til denne undersøkelsen. I kunngjøringen var følgende tildelingskriterier anført i prioritert rekkefølge: for det første ekspertens påviste erfaring med undersøkelser som denne har gjennomført innen de siste tre år, for det andre rådgivningsfirmaets personale og utstyr, og for det tredje evnen til å gjennomføre undersøkelsen innen den fastsatte tid, sett i sammenheng med rådgivningsfirmaets inngåtte forpliktelser og dets vitenskapelige potensial. 13 rådgivningsfirmaer meldte interesse for konkurransen, herunder blant annet Lianakis-konsortiet og Planitiki-konsortiet samt Loukatos-konsortiet. Med sikte på å bedømme tilbudsgivernes tilbud fastsatte anbudskomiteen i Dimos Alexandroupolis (heretter «anbudskomiteen») i forbindelse med bedømmelsesprosedyren vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som var angitt i kunngjøringen. Anbudskomiteen fastsatte slik en vekting på henholdsvis 60 %, 20 % og 20 % for de tre tildelingskriteriene som var angitt i kunngjøringen. Anbudskomiteen hadde videre fastsatt at erfaring (første tildelingskriterium) skulle bedømmes etter verdien av de gjennomførte undersøkelsene. En tilbudsgiver fikk dermed 0 poeng for et beløp inntil 500 000 EUR, 6 poeng for et beløp mellom 500 000 og 1 000 000 EUR, 12 poeng for et beløp mellom 1 000 000 og 1 500 000 EUR og så videre inntil det maksimale antall poeng på 60 for et beløp over 12 000 000 EUR. Rådgivningsfirmaets personale og utstyr (andre tildelingskriterium) skulle bedømmes etter undersøkelseslagets størrelse. En tilbudsgiver mottok dermed 2 poeng for en gruppe på 1–5 personer, 4 poeng for en gruppe på 6–10 personer og så videre inntil det maksimale antall poeng på 20 for en gruppe på mer enn 45 personer. Endelig vedtok anbudskomiteen at kapasiteten til å gjennomføre undersøkelsen til fastsatt tidspunkt (tredje tildelingskriterium) skulle bedømmes etter verdien av den påtatte forpliktelse. En tilbudsgiver mottok dermed det maksimale antall på 20 poeng for et beløp under 15 000 EUR, 18 poeng for et beløp mellom 15 000 og 60 000 EUR, 16 poeng for et beløp mellom 60 000 og 100 000 EUR og så videre inntil det lavest mulige antall poeng, som var 0, for et beløp over 1 500 000 EUR. Ved anvendelsen av disse reglene plasserte anbudskomiteen Loukatos-konsortiet på førsteplass med 78 poeng, på andreplass Planitiki-konsortiet med 72 poeng og på tredjeplass Lianakis-konsortiet med 70 poeng. Komiteen foreslo derfor i sin skriftlige bedømmelse av 27. april 2005 at undersøkelsen ble tildelt Loukatos-konsortiet. Ved

avgjørelse

av 10. mai 2005 godkjente kommunestyret i Alexandroupoli anbudskomiteens skriftlige bedømmelse og tildelte Loukatos-konsortiet gjennomføringen av undersøkelsen. Idet de la til grunn at sistnevnte bare kunne ha fått tildelt kontrakten i kraft av anbudskomiteens etterfølgende fastsettelse av vektingskoeffisienter og underkriterier for de i kunngjøringen angitte tildelingskriteriene, påklaget Lianakis-konsortiet og Planitiki-konsortiet den av kommunestyret i Alexandroupoli vedtatte avgjørelsen, først til samme kommunestyre og deretter til Symvulio tis Epikratias (den høyeste greske forvaltningsdomstolen, heretter «Symvulio tis Epikratias»), idet de særlig anførte at artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 var blitt tilsidesatt. Symvulio tis Epikratias besluttet deretter å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «I det tilfellet der kunngjøringen om utlysning av en tjenestekontrakt bare bestemmer tildelingskriteriens prioritet, uten å fastsette vektingskoeffisienten for hvert enkelt kriterium, tillater da artikkel 36 i direktiv 92/50/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter at anbudskomiteen fastsetter disse kriteriens vektingskoeffisienter på et senere tidspunkt, og i så fall under hvilke forutsetninger?» Om det prejudisielle spørsmålet Med dette spørsmålet ønsker den forelagte retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 er til hinder for at oppdragsgiveren innenfor rammen av en anbudskonkurranse etterfølgende fastsetter vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen. Kommisjonen for De europeiske fellesskap har i sitt skriftlige innlegg anført at det forut for besvarelsen av spørsmålet bør undersøkes om direktiv 92/50 er til hinder for at oppdragsgiveren innenfor rammen av en anbudskonkurranse tar tilbudsgivernes erfaring, deres personale og utstyr samt deres evne til å gjennomføre undersøkelsen innen den fastsatte tid i betraktning, ikke som «kvalifikasjonskrav», men som «tildelingskriterier». Det skal i denne henseende konstateres at selv om den forelagte retten formelt har begrenset sitt spørsmål til tolkningen av artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 angående en eventuell senere endring av tildelingskriteriene, er en slik omstendighet ikke til hinder for at Domstolen opplyser den om alle de momenter angående tolkningen av fellesskapsretten som kan være til nytte ved avgjørelsen av den saken som verserer for den, uansett om den viser til dem i sitt spørsmål (jf. dom av 26.4.2007, sak C-392/05, Alevizos, Sml. I, s. 3505, avsnitt 64 og den der nevnte rettspraksis). Det bør derfor først foretas en kontroll av lovligheten av de kriteriene som er fastsatt som «tildelingskriterier», og deretter en undersøkelse av muligheten for etterfølgende å fastsette vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som er angitt i kunngjøringen. Om de kriteriene som kan fastsettes som «tildelingskriterier» (artikkel 23 og artikkel 36 nr. 1 i direktiv 92/50) Det bemerkes i denne henseende at det i artikkel 23 nr. 1 i direktiv 92/50 er fastsatt at kontrakter tildeles på grunnlag av kriteriene i artikkel 36 og 37 og under overholdelse av direktivets artikkel 24, etter at de ordregivende myndigheter har kontrollert kvalifikasjonene hos de tjenesteytere som ikke er utelukket i henhold til direktivets artikkel 29, i samsvar med kriteriene i artikkel 31 og

32Det fremgår av rettspraksis at selv om direktiv 92/50 ikke utelukker at kontrollen av tilbudsgivernes kvalifikasjoner og tildelingen av kontrakten kan finne sted samtidig, er de to prosessene likevel særskilte og regulert av ulike regler (jf. i denne retning vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter, dom av 20.9.1988, sak 31/87, Beentjes, Sml. s. 4635, avsnitt 15 og 16). Kontrollen av tilbudsgivernes kvalifikasjoner foretas av de ordregivende myndighetene i samsvar med kriteriene for økonomisk, finansiell og teknisk kapasitet (såkalte «kvalifikasjonskrav») som angitt i nevnte direktivs artikkel 31 og 32 (jf. for så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter Beentjes-dommen, avsnitt 17). Tildelingen av kontrakten finner derimot sted på grunnlag av de kriteriene som er oppregnet i samme direktivs artikkel 36 nr. 1, dvs. laveste pris eller det økonomisk mest fordelaktige tilbudet (jf. i denne retning for så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter Beentjes-dommen, avsnitt 18). Selv om det er korrekt at de kriteriene som kan anvendes av de ordregivende myndighetene, ikke er uttømmende oppregnet i artikkel 36 nr. 1 i direktiv 92/50, og at denne bestemmelsen overlater det til de ordregivende myndighetene å velge hvilke tildelingskriterier de vil anvende, kan de likevel bare velge kriterier som har til formål å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet (jf. i denne retning for så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter Beentjes-dommen, avsnitt 19, dom av 18.10.2001, sak C-19/00, SIAC Construction, Sml. I, s. 7725, avsnitt 35 og 36, og for så vidt angår offentlige tjenestekontrakter, dom av 17.9.2002, sak C-513/99, Concordia Bus Finland, Sml. I, s. 7213, avsnitt 54 og 59, samt av 19.6.2003, sak C-315/01, GAT, Sml. I, s. 6351, avsnitt 63 og 64). Kriterier som ikke har til formål å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, er derfor ikke å anse som «tildelingskriterier», men er i stedet grunnleggende knyttet til bedømmelsen av tilbudsgivernes evne til å gjennomføre den aktuelle kontrakten. I hovedsaken angår de kriteriene som er fastsatt av oppdragsgiveren som «tildelingskriterier», imidlertid i det vesentlige den erfaringen, de kvalifikasjonene og de midlene som kan sikre en tilfredsstillende gjennomføring av den aktuelle kontrakten. Det dreier seg om kriterier som vedrører tilbudsgivernes evne til å gjennomføre denne kontrakten, og som derfor ikke kan karakteriseres som «tildelingskriterier» i den forstand dette uttrykket er brukt i artikkel 36 nr. 1 i direktiv 92/

50Det skal følgelig konstateres at artikkel 23 nr. 1, artikkel 32 og artikkel 36 nr. 1 i direktiv 92/50 er til hinder for at oppdragsgiveren innenfor rammen av en anbudskonkurranse tar tilbudsgivernes erfaring, deres personale og utstyr samt deres evne til å gjennomføre undersøkelsen innen den fastsatte tid i betraktning, ikke som «kvalifikasjonskrav», men som «tildelingskriterier». Om den etterfølgende fastsettelsen av vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen Det bemerkes i denne henseende at det i henhold til artikkel 3 nr. 2 i direktiv 92/50 påhviler de ordregivende myndigheter å sørge for at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteytere. Det slik fastsatte likebehandlingsprinsippet innebærer likeledes en gjennomsiktighedsforpliktelse (jf. i denne retning vedrørende offentlige varekontrakter, dom av 18.11.1999, sak C-275/98, Unitron Scandinavia og 3-S, Sml. I, s. 8291, avsnitt 31, og vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter SIAC Construction-dommen, avsnitt 41). Det fremgår videre av artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 at når kontrakten skal tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, skal de ordregivende myndigheter angi i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen hvilke kriterier de har til hensikt å benytte, så vidt mulig rangert etter den betydning de tillegges, med de viktigste først. I henhold til rettspraksis innebærer sistnevnte bestemmelse, sammenholdt med likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende som kommer til uttrykk i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 92/50, og den gjennomsiktighedsforpliktelsen som følger derav, at de potensielle tilbudsgiverne på det tidspunktet de forbereder sine tilbud, har kjennskap til alle forhold som oppdragsgiveren tar i betraktning ved utvelgelsen av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, og disse forholdenes relative betydning (jf. i denne retning vedrørende offentlige kontrakter innen vann-, energi-, transport- og telekommunikasjonssektoren dom av 25.4.1996, sak C-87/94, Kommisjonen mot Belgia, Sml. I, s. 2043, avsnitt 88, vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter dom av 12.12.2002, sak C-470/99, Universale-Bau m.fl., Sml. I, s. 11617, avsnitt 98, og vedrørende offentlige tjenestekontrakter dom av 24.11.2005, sak C-331/04, ATI EAC e Viaggi di Maio m.fl., Sml. I, s. 10109, avsnitt 24). De potensielle tilbudsgiverne skal på det tidspunktet de forbereder sine tilbud, kunne skaffe seg kjennskap til at disse forholdene finnes, og til deres rekkevidde (jf. i denne retning vedrørende offentlige tjenestekontrakter dommen i saken Concordia Bus Finland, avsnitt 62, og dommen i saken ATI EAC e Viaggi di Maio m.fl., avsnitt 23). En oppdragsgiver har derfor ikke rett til å anvende bestemmelser om vekting eller underkriterier for tildelingskriteriene som ikke forutgående er brakt til tilbudsgivernes kjennskap (jf. tilsvarende vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter, dommen i saken Universale-Bau m.fl., avsnitt 99). Denne tolkningen støttes av formålet med direktiv 92/50, hvoretter det tilsiktes å fjerne hindringene for den frie utvekslingen av tjenester og følgelig å beskytte interessene til de næringsdrivende som er etablert i en medlemsstat og ønsker å tilby tjenester til de ordregivende myndighetene i en annen medlemsstat (jf. i den retning blant annet dom av 3.10.2000, sak C-380/98, University of Cambridge, Sml. I, s. 8035, avsnitt 16). Med dette formål for øye skal tilbudsgiverne behandles likt gjennom hele prosedyren, hvilket innebærer at de kriteriene og betingelsene som regulerer den enkelte kontrakt, skal offentliggjøres av oppdragsgiveren på en hensiktsmessig måte (jf. i den retning vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter Beentjes-dommen, avsnitt 21, SIAC Construction-dommen, avsnitt 34, og vedrørende offentlige tjenestekontrakter, dommen i saken ATI EAC e Viaggi di Maio m.fl., avsnitt 22). I motsetning til den tvilen som den forelagte retten har gitt uttrykk for i denne forbindelse, er disse konstateringene for øvrig ikke uforenelige med Domstolens tolkning av artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 i dommen i saken ATI EAC e Viaggi di Maio m.fl. I den saken som ga opphav til nevnte dom, var nemlig både tildelingskriteriene og underkriterierne for tildelingskriteriene blitt fastsatt på forhånd og offentliggjort i kunngjøringen. Den aktuelle oppdragsgiveren hadde imidlertid, umiddelbart før konvoluttene ble åpnet, fastsatt vektingskoeffisienter for underkriterierne. Domstolen fastslo i nevnte dom at artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50 ikke er til hinder for en slik fremgangsmåte når tre ganske bestemte betingelser er oppfylt, nemlig at den: — ikke endrer tildelingskriteriene for kontrakten slik disse er fastlagt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen — ikke inneholder forhold som, dersom de hadde vært kjent på tidspunktet for forberedelsen av tilbudene, kunne ha hatt innflytelse på denne forberedelsen — ikke ble vedtatt under hensyntagen til forhold som kan virke diskriminerende overfor en av tilbudsgiverne (jf. i denne retning dommen i saken ATI EAC e Viaggi di Maio m.fl., avsnitt 32). Det skal derimot fastslås at anbudskomiteen i hovedsaken i kunngjøringen bare anførte tildelingskriteriene og senere, etter innlevering av tilbud og åpning av konvoluttene med interessemeldinger, fastsatte både vektingskoeffisientene og underkriterierne for nevnte tildelingskriterier. Det er åpenbart at dette ikke oppfyller den offentliggjøringsforpliktelsen som er fastsatt i artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50, sammenholdt med likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende og gjennomsiktighetsplikten. Spørsmålet skal heretter besvares med at artikkel 36 nr. 2 i direktiv 92/50, sammenholdt med likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende og den gjennomsiktighetsplikten som følger derav, er til hinder for at oppdragsgiveren innenfor rammen av en anbudskonkurranse etterfølgende fastsetter vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Første Avdeling) for rett: Artikkel 36 nr. 2 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997, sammenholdt med likebehandlingsprinsippet overfor næringsdrivende og den gjennomsiktighetsplikten som følger derav, er til hinder for at oppdragsgiveren innenfor rammen av en anbudskonkurranse etterfølgende fastsetter vektingskoeffisienter og underkriterier for de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen. Underskrifter ( *1 ) – Prosessspråk: gresk.