Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen er at direktiv 92/13 åpner for nasjonale, preklusive klagefrister for beslutninger truffet under en anskaffelsesprosedyre, også når klagen gjelder en beslutning om at en konkurrents tilbud kan inngå i konkurransen. Dette følger av hensynet til hurtighet og rettssikkerhet. Samtidig setter EU-retten en grense: En slik frist kan bare løpe fra et tidspunkt hvor den berørte tilbyderen faktisk hadde eller burde ha hatt tilstrekkelig kjennskap til den påståtte overtredelsen. Effektiv domstolsbeskyttelse etter direktivet og artikkel 47 i EU-pakten krever at klageren må ha en reell mulighet til å identifisere og anføre de relevante ulovlighetene. Dersom oppdragsgivers meddelelse ikke inneholder de nødvendige opplysningene om vurderingen av konkurrentens tilbud, kan fristen ikke uten videre løpe fra denne meddelelsen alene. Dommen avklarer dermed at nasjonale regler om klagefristens utgangspunkt må anvendes på en måte som ivaretar både hurtighet og effektiv klageadgang.
Faktum
CFR kunngjorde en sektoranskaffelse om gjenoppretting av en jernbanelinje. Alstom Transport var ledende selskap i konsortiet RailWorks. RailWorks’ tilbud ble først ansett egnet til å delta, men ble senere avvist. Etter søksmål fikk Alstom Transport medhold i anke, og ankedomstolen fastslo at RailWorks’ tilbud kunne inngå i konkurransen og at oppdragsgiver måtte foreta en ny vurdering av konkurrenten BraSigs tilbud. Etter ny vurdering ble RailWorks ansett kvalifisert, og Alstom Transport ble deretter utpekt som tildelt leverandør ved brev 19. juni 2019. Alstom Transport anla så nytt søksmål med påstand om blant annet annullasjon av beslutningen om at BraSigs tilbud kunne inngå i konkurransen. Selskapet anførte at det først ved innsyn 25. juni 2019 fikk tilgang til anskaffelsesrapporten og dermed kunnskap om vurderingen av BraSigs tilbud. Nasjonal domstol avviste søksmålet som for sent fremsatt, og spørsmålet om fristberegningen ble forelagt EU-domstolen.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd i direktiv 92/13, som krever effektive og raske klagemuligheter, og i artikkel 2c, som tillater medlemsstatene å fastsette tidsfrister for klager over oppdragsgivers beslutninger. Domstolen fremhevet at preklusive frister i prinsippet er forenlige med direktivet fordi de tjener hurtighet og rettssikkerhet, og fordi næringsdrivende må anfekte forberedende eller mellomliggende beslutninger raskt.
Videre viste domstolen til artikkel 1 nr. 3, som sikrer klageadgang for personer som har eller har hatt interesse i kontrakten og som har lidt eller kan lide skade. En tilbyder kan ha tilstrekkelig interesse i å angripe en beslutning om en konkurrents adgang til konkurransen allerede fordi denne beslutningen i seg selv kan påføre skade. Derfor er direktivet ikke til hinder for at også en valgt leverandør må overholde en særskilt frist for å angripe en slik beslutning, selv om konkurrenten ennå ikke har klaget over utfallet av konkurransen.
Domstolen understreket imidlertid at anvendelsen av nasjonale preklusjonsregler ikke må undergrave retten til effektiv domstolsbeskyttelse etter EU-retten og artikkel 47 i EU-pakten. En effektiv klagemulighet foreligger bare dersom klagefristen begynner å løpe fra det tidspunkt klageren fikk eller burde ha fått kjennskap til den påståtte overtredelsen. Dette forutsetter at den berørte tilbyderen er satt i stand til å forstå de relevante grunnene for beslutningen og eventuelt identifisere feil ved vurderingen.
Når oppdragsgivers meddelelse bare informerer om eget resultat eller tildelingsutfallet, men ikke gir relevante opplysninger om hvordan konkurrentens tilbud er vurdert, kan fristen ikke automatisk regnes fra denne meddelelsen dersom dette fratar tilbyderen en reell mulighet til å klage. Domstolen knyttet her an til kravet om en kort redegjørelse for relevante grunner i direktivet. Det er den nasjonale domstolen som må vurdere om Alstom Transport faktisk hadde eller burde hatt tilstrekkelig kunnskap før innsynet 25. juni 2019, men EU-retten er til hinder for en fristberegning som starter før slik kunnskap foreligger eller burde foreligget.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at direktiv 92/13 i utgangspunktet tillater at også den valgte leverandøren må klage innen en fastsatt frist på en beslutning om at en annen tilbyders tilbud kunne delta i konkurransen. Fristen kan løpe uavhengig av om den forbigåtte leverandøren senere klager. Men fristen kan ikke begynne å løpe på et tidspunkt da den valgte leverandøren ennå ikke hadde mottatt, og heller ikke burde ha hatt, tilstrekkelige opplysninger om de relevante forhold ved vurderingen av konkurrentens tilbud. Effektiv klageadgang setter dermed grenser for nasjonale preklusjonsregler.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for fristspørsmål i klagesaker i sektoranskaffelser, og har også overføringsverdi til det alminnelige håndhevelsesdirektivet der bestemmelsene er parallelle. Den viser at oppdragsgiver kan støtte seg på klare og relativt korte klagefrister, også for mellomliggende beslutninger, men bare dersom leverandørene får tilstrekkelig informasjon til å forstå hva som eventuelt skal angripes. For oppdragsgivere understreker dommen betydningen av begrunnelse og dokumentert meddelelse. For leverandører viser den at passivitet kan medføre preklusjon, men at fristen ikke løper før de relevante opplysningene faktisk er eller burde være kjent. Saken gjelder ikke materielle krav til avvisning eller kvalifikasjon, men prosessuelle vilkår for effektiv håndhevelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva avklarer C-532/20 om klagefrister i anskaffelser?
Dommen avklarer at medlemsstatene kan ha preklusive klagefrister også for klager over mellomliggende beslutninger, som beslutningen om at en konkurrents tilbud kan inngå i konkurransen. Fristen kan imidlertid ikke løpe før klageren har fått eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap om den påståtte overtredelsen.
Kan en valgt leverandør måtte klage før en forbigått leverandør selv angriper tildelingen?
Ja. EU-domstolen uttaler at den valgte leverandøren kan være forpliktet til å angripe en beslutning om en konkurrents adgang innen den ordinære klagefristen, selv om den forbigåtte leverandøren ennå ikke har inngitt klage over tildelingsutfallet.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) 24. februar 2022* «Prejudisiell foreleggelse – direktiv 92/13/EØF – fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige kontrakter innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon – artikkel 1 nr. 1 og 3 – klageadgang – artikkel 2c – tidsfrister for inngivelse av klage – beregning – klage over en beslutning om en tilbyders adgang» I sak C-532/20, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Curtea de Apel Bucureşti (ankedomstolen i Bucureşti, Romania) ved
avgjørelse
av 12. juni 2020, innkommet til Domstolen den 20. oktober 2020, i saken Alstom Transport SA mot Compania Naţională de Căi Ferate CFR SA, Strabag AG – Sucursala Bucureşti, Swietelsky AG Linz – Sucursala Bucureşti har DOMSTOLEN (Niende avdeling), sammensatt av presidenten for Tredje avdeling, K. Jürimäe, som fungerende president for Niende avdeling, og dommerne S. Rodin (refererende dommer) og N. Piçarra, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – Alstom Transport SA ved avocați O. Gavrilă, C. Ciolan og I. Nedelcu, * Prosessspråk: rumensk. DA ECLI:EU:C:2022:128 1 ALSTOM TRANSPORT – Compania Naţională de Căi Ferate CFR SA ved I. Pintea, – Strabag AG – Sucursala Bucureşti ved avocați S. Neagu, A. Viespe, Ş. Dinu og L. Savin, – Europakommisjonen ved G. Wils, P. Ondrůšek og L. Nicolae, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 1, artikkel 1 nr. 3 og artikkel 2c i Rådets direktiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelse av EF-reglene for fremgangsmåten ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT 1992, L 76, s. 14), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014, L 94, s. 1) (heretter «direktiv 92/13»). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Alstom Transport SA på den ene side og Compania Națională de Căi Ferate CFR SA (heretter «CFR»), Strabag AG – Sucursala Bucureşti (heretter «Strabag») og Swietelsky AG Linz – Sucursala București på den andre side vedrørende beregningen av fristen for å inngi klage over en beslutning truffet i forbindelse med en anbudskonkurranse om en offentlig bygge- og anleggskontrakt. Rettsregler EU-retten 3 Artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd og artikkel 1 nr. 3 i direktiv 92/13 lyder som følger: «1. […] Medlemsstatene treffer, for så vidt angår kontrakter som er omfattet av [Europaparlamentets og Rådets] direktiv 2014/25/EU [av 26. februar 2014 om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester og om opphevelse av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014, L 94, s. 243)] eller [Europaparlamentets og Rådets] direktiv 2014/23/EU [av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de betingelser som er angitt i artikkel 2 til 2f i dette direktiv, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale regler til gjennomføring av disse. […] 2 ECLI:EU:C:2022:128 ALSTOM TRANSPORT 3. Medlemsstatene sikrer at det er klageadgang etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse.» 4 Artikkel 2a nr. 2 i direktiv 92/13 bestemmer: «[…] Meddelelsen av beslutningen om tildeling til hver av de berørte tilbyderne og søkerne ledsages av følgende: – en kort redegjørelse for de relevante grunnene, som omhandlet i artikkel 75 nr. 2 i direktiv 2014/25/EU med forbehold for bestemmelsene i artikkel 75 nr. 3 i nevnte direktiv eller i artikkel 40 nr. 1 annet ledd i direktiv 2014/23/EU, med forbehold for bestemmelsene i artikkel 40 nr. 2 i nevnte direktiv og […]» 5 Artikkel 2c i direktiv 92/13 bestemmer følgende: «Når medlemsstatene fastsetter at en klage over en beslutning truffet av en oppdragsgiver som ledd i eller i forbindelse med en anbudskonkurranse som henhører under direktiv 2014/25/EU eller direktiv 2014/23/EU, skal inngis innen utløpet av en bestemt frist, skal denne fristen være på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da oppdragsgiverens beslutning er blitt meddelt den berørte tilbyderen eller søkeren per telefaks eller elektronisk, eller, hvis oppdragsgiverens beslutning er sendt til tilbyderen eller søkeren med et annet kommunikasjonsmiddel, enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da oppdragsgiverens beslutning er blitt sendt til de berørte tilbyderne eller søkerne, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da oppdragsgiverens beslutning mottas. Meddelelsen om oppdragsgiverens beslutning til hver av tilbyderne eller søkerne ledsages av en kort redegjørelse for de relevante grunnene. I tilfelle av klager over beslutninger som omhandlet i dette direktivs artikkel 2 nr. 1 bokstav b), som ikke er omfattet av en spesifikk meddelelse, skal fristen være minst ti kalenderdager regnet fra datoen for offentliggjøringen av den aktuelle beslutningen.» Rumensk rett 6 Artikkel 2 nr. 1 i Legea nr. 101/2016 privind remediile și căile de atac în materie de atribuire a contractelor de achiziție publică, a contractelor sectoriale și a contractelor de concesiune de lucrări și concesiune de servicii, precum și pentru organizarea și funcționarea Consiliului Național de Soluționare a Contestațiilor (lov nr. 101/2016 om klager og søksmål vedrørende tildeling av offentlige kontrakter, sektorspesifikke kontrakter og konsesjonskontrakter om bygge- og anleggsarbeid samt tjenestekontrakter, samt om organisering og virkemåte for det nasjonale råd for billeggelse av tvister) lyder: «Enhver som mener at dennes legitime rettigheter eller legitime interesser er blitt krenket ved en rettsakt fra en oppdragsgivende myndighet eller ved en unnlatelse av å treffe beslutning i en sak innen den ved loven fastsatte fristen, kan nedlegge påstand om annullasjon av rettsakten, om at det fastslås at den oppdragsgivende myndigheten er forpliktet til å utstede en rettsakt eller til å treffe avhjelpende tiltak, eller endog om anerkjennelse av den påberopte rett eller den legitime interesse ved ECLI:EU:C:2022:128 3 ALSTOM TRANSPORT Consiliu [Național de Soluționare a Contestațiilor (det nasjonale råd for billeggelse av tvister)] i samsvar med bestemmelsene i denne loven.» 7 Lovens artikkel 3 bestemmer: «
1I denne loven forstås ved: […] f) en person som mener seg krenket, enhver økonomisk aktør som oppfyller følgende kumulative betingelser: i) aktøren har eller har hatt en interesse knyttet til en anbudskonkurranse, og ii) har lidt, lider eller vil kunne lide skade som følge av en rettsakt fra den oppdragsgivende myndigheten, som kan få rettsvirkninger, eller en unnlatelse av å ta stilling til en anmodning vedrørende en anbudskonkurranse innen den i loven fastsatte fristen. […]
3I henhold til nr. 1 bokstav f) punkt i) anses en person for å ha eller ha hatt en interesse knyttet til en anbudskonkurranse, hvis personen ennå ikke er endelig utelukket fra den aktuelle prosedyren. En utelukkelse er endelig hvis den er meddelt den berørte søkeren/tilbyderen og enten er funnet lovlig av Consiliu [Național de Soluționare a Contestațiilor (det nasjonale råd for billeggelse av tvister)] eller en rettsinstans, eller ikke lenger kan bli gjenstand for en klageprosedyre.» 8 Lovens artikkel 8 lyder: «
1En person som mener seg krenket ved en rettsakt utstedt av den oppdragsgivende myndigheten, kan bringe saken inn for Consiliu [Național de Soluționare a Contestațiilor (det nasjonale råd for billeggelse av tvister)] med sikte på å oppnå en annullasjon av denne rettsakten, pålegge den oppdragsgivende myndigheten en forpliktelse til å utstede en rettsakt eller treffe avhjelpende tiltak, eller endog med sikte på å oppnå en anerkjennelse av den påberopte rett eller den legitime interesse innen følgende frister: a) innen ti dager fra dagen etter den dag da den berørte får kjennskap til den oppdragsgivende myndighetens angivelig rettstridige rettsakt, når den anslåtte verdien av den offentlige kontrakten, den sektorspesifikke kontrakten eller konsesjonskonkrakten er lik eller høyere enn de terskelverdiene over hvilke det i samsvar med lovgivningen om offentlige anskaffelser, lovgivningen om sektorspesifikke kontrakter eller lovgivningen om konsesjonskontrakter om bygge- og anleggsarbeid er obligatorisk å fremsende kunngjøringer med sikte på offentliggjøring i Den europeiske unions tidende.[…]» 9 Lovens artikkel 49 nr. 1 fastsetter: «For å oppnå en
avgjørelse
om klagen ved domstol kan den personen som mener seg krenket, henvende seg til den kompetente rettsinstansen i henhold til denne lovens bestemmelser.» 4 ECLI:EU:C:2022:128 ALSTOM TRANSPORT Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet 10 CFR kunngjorde en anbudskonkurranse innenfor rammene av en anskaffelsesprosedyre vedrørende en sektorspesifikk offentlig kontrakt om bygge- og anleggsarbeid om gjenoppretting av en jernbanelinje. 11 Den 13. mars 2018 ble det fastslått at det tilbudet som var blitt avgitt av konsortiet RailWorks, hvis ledende selskap er Alstom Transport, kunne inngå i anbudskonkurransen, men den 5. juli 2018 ble tilbudet utelukket av årsaker forbundet med RailWorks evne til å virkeliggjøre gjenstanden for kontrakten.
12Ved dom av 19. oktober 2018 frifinnte Tribunalul Bucureşti (retten i første instans i Bucureşti, Romania) CFR i det søksmålet som Alstom Transport hadde anlagt til prøving av CFRs beslutning om å utelukke RailWorks tilbud og om å utpeke konsortiet BraSig som den tilbyderen som fikk tildelt kontrakten. Ved dom av 20. desember 2018 ga Curtea de Apel București (ankedomstolen i Bucureşti, Romania) Alstom Transport medhold i den av Alstom Transport iverksatte anken og annullerte denne beslutningen. Denne rettsinstansen fastslo likeledes at RailWorks tilbud kunne inngå i anbudskonkurransen, og at CFR var forpliktet til å foreta en fornyet vurdering av BraSigs tilbud under hensyntagen til den kritikken som RailWorks hadde rettet mot dette konsortiet. 13 Etter den av Curtea de Apel București (ankedomstolen i Bucureşti, Romania) pålagte fornyede vurderingen ble det den 12. februar 2019 fastslått at RailWorks tilbud kunne inngå i anbudskonkurransen, og Alstom Transport ble ved brev av 19. juni 2019 utpekt som den tilbyderen som ble tildelt kontrakten. 14 Den 5. juli 2019 anla Alstom Transport et nytt søksmål ved Tribunalul București (retten i første instans i Bucureşti) blant annet med påstand om annullasjon av CFRs beslutning, hvorved det ble fastslått at BraSigs tilbud kunne inngå i anbudskonkurransen og var i samsvar med kravene, og av rapporten vedrørende anskaffelsesprosedyren samt alle akter vedrørende fremgangsmåtene for vurdering av dette tilbudet. Videre anmodet Alstom Transport denne retten om å pålegge CFR å utelukke tilbudet med den begrunnelse at BraSig gjentatte ganger hadde forsøkt å påvirke medlemmene av CFRs vurderingsutvalg for å stille RailWorks tilbud dårligere.
15Ved dom av 8. august 2019 avviste Tribunalul București (retten i første instans i Bucureşti) søksmålet som for sent anlagt. Denne rettsinstansen fant at fristen på ti dager i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) i lov nr. 101/2016 ikke begynte å løpe fra den datoen da Alstom Transport hadde fått kjennskap til rapporten vedrørende anskaffelsesprosedyren, men fra den datoen da selskapet hadde fått meddelelse om utfallet av denne prosedyren. 16 Alstom Transport har iverksatt anke til prøving av denne dommen ved Curtea de Apel București (ankedomstolen i Bucureşti, Romania), som er den forelegnde retten. Til støtte for sin anke har selskapet anført at selskapet med brevet av 19. juni 2019 vedrørende utfallet av anskaffelsesprosedyren, som er nevnt i denne dommens avsnitt 13, utelukkende var blitt informert om vurderingen av selskapets eget tilbud, og at det ikke derav fremgikk noen opplysninger om fremgangsmåtene for vurdering av BraSigs tilbud. Alstom Transport har gjort gjeldende at det først den 25. juni 2019, da selskapet fikk innsynsrett i anbudsmaterialet etter å ha anmodet om dette den 20. juni 2019, fikk kjennskap til rapporten vedrørende ECLI:EU:C:2022:128 5 ALSTOM TRANSPORT anskaffelsesprosedyren og indirekte til disse fremgangsmåtene for vurdering. Ifølge Alstom Transport begynte følgelig den fristen på ti dager som er nevnt i denne dommens foregående avsnitt, å løpe fra den 25. juni 2019.
17Under disse omstendighetene har Curtea de Apel București (ankedomstolen i Bucureşti) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Skal artikkel 1 nr. 1 tredje ledd, artikkel 1 nr. 3 og artikkel 2c i [direktiv 92/13] fortolkes slik at den fristen innen hvilken den tilbyderen som i henhold til anbudskonkurransen […] har fått tildelt kontrakten, kan inngi klage over oppdragsgiverens beslutning om at tilbudet fra en tilbyder som er plassert på et lavere sted på prosedyrens liste [kan inngå i anbudskonkurransen], skal regnes fra den datoen da [den] valgte tilbyderens interesse er [oppstått] som følge av at den [fravalgte] tilbyderen har inngitt klage over utfallet av anbudskonkurransen?» Om det prejudisielle spørsmålet 18 Innledningsvis bemerkes at det fremgår av de saksdokumentene som Domstolen har til rådighet, at den forelegnde retten ikke har anmodet Domstolen om en fortolkning av artikkel 1 nr. 1 tredje ledd i direktiv 92/13, men om en fortolkning av dette direktivets artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd.
19Det skal således legges til grunn at den forelegnde retten med sitt spørsmål nærmere bestemt ønsker opplyst om artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd og artikkel 1 nr. 3 samt artikkel 2c i direktiv 92/13 skal fortolkes slik at den fristen innen hvilken den tilbyderen som har fått tildelt en kontrakt, kan inngi klage over en beslutning fra oppdragsgiveren, hvorved det fastslås at en fravalgt tilbyders tilbud kan inngå i anbudskonkurransen, kan beregnes ved som referansepunkt å anvende datoen for denne valgte tilbyderens mottak av denne beslutningen, selv om den fravalgte tilbyderen på denne datoen for det første ennå ikke hadde inngitt klage over utfallet av anbudskonkurransen vedrørende denne kontrakten, og den tilbyderen som har fått tildelt kontrakten, for det andre ikke hadde mottatt de relevante opplysningene vedrørende fremgangsmåtene for vurdering av tilbudet fra den fravalgte tilbyderen.
20Ettersom artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd og artikkel 1 nr. 3 samt artikkel 2c i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989, L 395, s. 33), som endret ved direktiv 2014/23, svarer til henholdsvis artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd og artikkel 1 nr. 3 samt artikkel 2c i direktiv 92/13, er rettspraksis vedrørende disse bestemmelsene i direktiv 89/665, som endret ved direktiv 2014/23, likeledes relevant for fortolkningen av de omhandlede bestemmelsene i direktiv 92/13. 21 Artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd i direktiv 92/13 pålegger medlemsstatene for så vidt angår kontrakter som er omfattet av direktiv 2014/25 eller direktiv 2014/23, å sikre at det effektivt og så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgiverens beslutninger. Fastsettelsen av preklusive klagefrister gjør det mulig å nå det målet om hurtighet som forfølges med dette direktivet, idet de næringsdrivende forpliktes til hurtigst mulig å anfekte de forberedende tiltakene eller mellomliggende beslutninger som er truffet i forbindelse med en anbudskonkurranse (jf. analogt kjennelse av 14.2.2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C-54/18, EU:C:2019:118, avsnitt 27 og den der nevnte rettspraksis). 6 ECLI:EU:C:2022:128 ALSTOM TRANSPORT
22En fastsettelse av rimelige preklusive klagefrister oppfyller i prinsippet det effektivitetskravet som følger av direktiv 92/13, for så vidt som den er uttrykk for en anvendelse av det grunnleggende rettssikkerhetsprinsippet, og den er forenlig med den grunnleggende retten til effektiv domstolsbeskyttelse (jf. analogt kjennelse av 14.2.2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C-54/18, EU:C:2019:118, avsnitt 28 og den der nevnte rettspraksis).
23Det følger således av artikkel 2c i direktiv 92/13 at når en medlemsstat fastsetter frister for inngivelse av klage over en beslutning truffet av en oppdragsgiver som ledd i eller i forbindelse med en anbudskonkurranse som henhører under anvendelsesområdet for direktiv 2014/25 eller direktiv 2014/23, fastsettes fristene for å inngi klage over den nevnte beslutningen alt etter fremgangsmåtene for meddelelse av oppdragsgiverens beslutning til tilbyderne. 24 Fristen skal således være på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da denne beslutningen er blitt meddelt den berørte tilbyderen eller søkeren per telefaks eller elektronisk. Hvis det anvendes et annet kommunikasjonsmiddel, skal denne fristen være enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da oppdragsgiverens beslutning er blitt sendt til de berørte tilbyderne eller søkerne, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da oppdragsgiverens beslutning mottas. I tilfelle av klager over beslutninger som omhandlet i dette direktivs artikkel 2 nr. 1 bokstav b), som ikke er omfattet av en spesifikk meddelelse, skal fristen være minst ti kalenderdager regnet fra datoen for offentliggjøringen av den aktuelle beslutningen.
25I det foreliggende tilfellet fastsetter rumensk rett at fristen på ti dager for alle tilbydere, herunder den tilbyderen som er blitt tildelt kontrakten, begynner å løpe fra dagen etter den dagen da det oppnås kjennskap til den oppdragsgivende myndighetens rettsakt. En tilbyder som er blitt tildelt kontrakten, og som har til hensikt å anfekte en beslutning, hvorved det fastslås at en fravalgt tilbyders tilbud kan inngå i anbudskonkurransen, skal således inngi klage innen denne fristen, uavhengig av dels spørsmålet om hvorvidt eller i tilfelle når denne fravalgte tilbyderen har inngitt klage over denne beslutningen, dels den omstendigheten at den tilbyderen som er blitt tildelt kontrakten, ikke har noen opplysninger om fremgangsmåtene for vurderingen av den nevnte fravalgte tilbyderens tilbud. 26 Selv om både den forelegnde retten i anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
, partene i hovedsaken og Europakommisjonen i sine respektive skriftlige innlegg har berørt betingelsen om søksmålsinteresse, må det konstateres at den forelegnde retten har valgt å begrense sitt prejudisielle spørsmål til spørsmålet om når klagefristen begynner å løpe.
27I denne henseende skal det erindres at artikkel 1 nr. 3 i direktiv 92/13 pålegger medlemsstatene å sikre at det er klageadgang etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. 28 Sistnevnte bestemmelse kan blant annet få anvendelse på den situasjonen som tilbydere befinner seg i, når de mener at en beslutning om en konkurrents adgang til en offentlig anbudskonkurranse er ulovlig og risikerer å påføre dem skade. Denne risikoen er et tilstrekkelig grunnlag for en umiddelbar interesse i å inngi en klage over den aktuelle beslutningen, når det ses bort fra den skaden som for øvrig kunne oppstå som følge av at kontrakten tildeles en annen søker (jf. analogt kjennelse av 14.2.2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C-54/18, EU:C:2019:118, avsnitt 36). ECLI:EU:C:2022:128 7 ALSTOM TRANSPORT
29Direktiv 92/13 er således i prinsippet ikke til hinder for nasjonale bestemmelser som fastsetter at klager over en beslutning truffet av oppdragsgiveren skal være inngitt innen en fastsatt frist, og at uregelmessigheter i forbindelse med anbudskonkurransen som påberopes til støtte for klagen, likeledes skal gjøres gjeldende innen denne fristen, idet det ellers inntrer preklusjon, slik at det, dersom fristen overskrides, ikke lenger er mulig å anfekte en slik beslutning eller å gjøre slike uregelmessigheter gjeldende, såfremt den aktuelle fristen er rimelig (jf. analogt kjennelse av 14.2.2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C-54/18, EU:C:2019:118, avsnitt 40 og den der nevnte rettspraksis).
30Det følger herav at en tilbyder som er blitt tildelt en kontrakt, kan være forpliktet til å overholde en frist for inngivelse av en klage over en beslutning fra oppdragsgiveren om å gi en fravalgt tilbyder adgang til å delta i en offentlig anbudskonkurranse, selv i det tilfellet der denne beslutningen er en del av den beslutningen hvorved den tilbyderen som blir tildelt kontrakten, utpekes som sådan, og selv om den fravalgte tilbyderen på denne datoen ikke har eller ennå ikke har inngitt klage over sistnevnte beslutning.
31Det kan imidlertid ikke utelukkes at anvendelsen av nasjonale preklusjonsregler under særlige omstendigheter, eller sett hen til visse av disse bestemmelsene, kan skade de rettighetene som borgerne er tillagt i henhold til EU-retten, særlig klageadgang ved domstol og retten til en upartisk domstol, som er fastsatt i artikkel 47 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (jf. analogt kjennelse av 14.2.2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C-54/18, EU:C:2019:118, avsnitt 43 og den der nevnte rettspraksis).
32Det bemerkes i denne forbindelse at en effektiv mulighet til å inngi klage til prøving av tilsidesettelse av de bestemmelsene som finner anvendelse på anskaffelsesområdet, bare er sikret hvis de fristene som er fastsatt for å inngi disse klagene, først begynner å løpe fra den datoen da klageren hadde kjennskap eller bur