C-536/07 Kommisjonen mot Tyskland (KölnMesse)

DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 29. oktober 2009 ( *1 ) «Traktatbrudd — offentlige bygge- og anleggskontrakter — direktiv 93/37/EØF — kontrakt mellom en offentlig myndighet og et privat selskap om for det første leie av og for det andre oppførelse av messehaller — vederlag fra det private selskapet i form av betaling av en månedlig leie i 30 år» I sak C-536/07, angående et traktatbruddsøksmål i henhold til artikkel 226 EF, anlagt den 30. november 2007, Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved D. Kukovec og R. Sauer, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøker, mot Forbundsrepublikken Tyskland ved M. Lumma og J. Möller, som befullmektigede, bistått av Rechtsanwalt H.-J. Prieß, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøkt, har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av formannen for Tredje avdeling, K. Lenaerts, som fungerende formann for Fjerde avdeling, og dommerne R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (refererende dommer), G. Arestis og J. Malenovský, generaladvokat: V. Trstenjak justitssekretær: fullmektig N. Nanchev, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 25. mars 2009, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 4. juni 2009, avsagt følgende Dom I stevningen har Kommisjonen for De europeiske fellesskap nedlagt påstand om at det fastslås at Forbundsrepublikken Tyskland — idet byen Köln den 6. august 2004 inngikk en kontrakt betegnet «leiekontrakt om leie av et område med fire messehaller» med Grundstücksgesellschaft Köln Messe 15 bis 18 GbR, nå Grundstücksgesellschaft Köln Messe 8-11 GbR, (heretter «GKM-GbR») uten å gjennomføre en europeisk anbudskonkurranse med innkalling av bud i samsvar med artikkel 7 i Rådets direktiv 93/37/EØF av om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 199, s. 54), sammenholdt med samme direktivs artikkel 11 — har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til disse bestemmelsene. Fellesskapsbestemmelser I artikkel 1 i direktiv 93/37 er det fastsatt følgende: «I dette direktiv forstås ved: a) «offentlige bygge- og anleggskontrakter» gjensidig bebyrdende kontrakter, som inngås skriftlig mellom en entreprenør på den ene side og en oppdragsgiver som definert under bokstav b) på den andre side, og som har til gjenstand enten utførelse eller både utførelse og prosjektering av arbeider vedrørende en av de former for virksomhet omhandlet i vedlegg II eller bygge- og anleggsarbeid som definert under bokstav c) eller ved et hvilket som helst middel å la et bygge- og anleggsarbeid utføre som svarer til de av oppdragsgiver fastsatte behov b) «oppdragsgivere» […] lokale myndigheter […] […] c) «bygge- og anleggsarbeid» resultatet av et sett bygge- og anleggsaktiviteter bestemt til i seg selv å oppfylle en økonomisk eller teknisk funksjon […]» I samme direktivs artikkel 6 er det fastsatt følgende: «1. Dette direktiv får anvendelse a) på offentlige bygge- og anleggskontrakter, såfremt den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift utgjør minst motverdien i ecu av 5 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) […]» I samme direktivs artikkel 7 nr. 2 og 3 er det oppregnet de tilfeller der oppdragsgiverne kan inngå bygge- og anleggskontrakter ved konkurranse med forhandling. Slik kan oppdragsgiverne i henhold til artikkel 7 nr. 3 bokstav b) anvende en slik fremgangsmåte «når det dreier seg om arbeider, der utførelsen av tekniske eller kunstneriske årsaker eller av årsaker som vedrører beskyttelsen av enerettigheter, bare kan overdrages til en bestemt entreprenør». I nevnte artikkel 7 nr. 4 fastslås: «I alle andre tilfeller skal oppdragsgiverne inngå innkjøpskontrakter ved åpen anbudskonkurranse eller ved begrenset anbudskonkurranse.» Artikkel 11 i direktiv 93/37 fastsetter forpliktelsene vedrørende offentliggjøring som påhviler særlig de oppdragsgiverne som anvender åpen anbudskonkurranse eller begrenset anbudskonkurranse for å inngå bygge- og anleggskontrakter. Endelig fastslår artikkel 1 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1): «I dette direktiv forstås ved: a) «offentlige tjenestekontrakter» gjensidig bebyrdende avtaler, som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver med unntak av: […] iii) avtaler om erverv eller leie — uansett finansieringsform — av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom eller vedrørende rettigheter hertil; dog er avtaler i en hvilken som helst form om finansielle tjenester, som inngås samtidig med, før eller etter avtalen om erverv eller leie, underlagt dette direktiv […]» Den omtvistede transaksjonen og den administrative prosedyren KölnMesse GmbH (heretter «KölnMesse») er et privatrettslig selskap, der byen Köln eier 79,02 %, og delstaten Nordrhein-Westfalen eier 20 %, mens de resterende 0,98 % er fordelt mellom ulike bransjeorganisasjoner og foreninger. Selskapets formål er å organisere messer og utstillinger med sikte på å fremme industri, handel og håndverk. Den 18. desember 2003 solgte KölnMesse et areal med sikte på oppførelse av fire messehaller til GKM-GbR, et privat investeringsselskap, for et beløp på 67,4 millioner EUR. En byplan var innarbeidet i salgskontrakten vedrørende dette arealet. Den 6. august 2004 inngikk byen Köln og GKM-GbR en kontrakt betegnet «leiekontrakt om leie av et område med fire messehaller», der byen Köln ga GKM-GbR bruksretten dels til området, dels til de bygninger som måtte bli bygget på området, for en periode på 30 år mot en månedlig leie på 1,725 millioner EUR, idet de første 13 månedene var fritatt for leie. Partene er enige om å betegne denne kontrakten «hovedkontrakten». I henhold til kontrakten forpliktet GKM-GbR seg til å utføre bygge- og anleggsarbeider av minst gjennomsnittlig kvalitet i samsvar med de i kontrakten angitte kravene til størrelse, art og innredning og stille dem til rådighet for byen Köln. Disse kravene var definert i byggetillatelsen fra byen Köln. I henhold til KölnMesses skjønn, som ikke er bestridt av Kommisjonen, utgjorde kostnadene ved utførelsen av disse bygge- og anleggsarbeidene ca. 235 millioner EUR. Ved en kontrakt av 11. august 2004, som ble betegnet «leiekontrakt om leie av et område med fire messehaller», og hvis innhold i stor utstrekning er identisk med innholdet i hovedkontrakten, overlot byen Köln bruksretten til de bygninger som skal oppføres, som beskrevet i hovedkontrakten, til KölnMesse. Den 11. august inngikk disse to enhetene en kontrakt betegnet «gjennomføringskontrakt til leiekontrakten», ved hvilken byen Köln ga KölnMesse GmbH alle beføyelser til å utøve alle rettigheter og oppfylle alle forpliktelser i forhold til GKM-GbR. Byen Köln skulle også sikre at GKM-GbR i direkte samarbeid med KölnMesse fullt ut oppfylte hovedkontrakten. Partene var enige om å anslå motytelsen som utgjør byen Kölns forpliktelse overfor GKM-GbR i henhold til hovedkontrakten, dvs. de månedlige leieinntektene for kontraktsperioden på 30 år, til et samlet beløp på ca. 600 millioner EUR. Som anført av Forbundsrepublikken Tyskland, var messehallene ferdige og ble overdratt til byen Köln, i dennes egenskap av hovedleier, den 1. desember 2005. Kommisjonen mottok den 7. september 2005 en klage om at den ovenfor beskrevne transaksjonen utgjorde en offentlig bygge- og anleggskontrakt som var inngått uten at de gjeldende fellesskapsreglene var blitt overholdt. Ved brev av 19. desember 2005 oppfordret Kommisjonen Forbundsrepublikken Tyskland til å fremlegge sine merknader til dette. Ved brev av 15. februar 2006 hevdet Forbundsrepublikken Tyskland at KölnMesse ikke er en oppdragsgiver som omhandlet i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37, og at den aktuelle transaksjonen derfor ikke falt inn under fellesskapsreglene om offentlige kontrakter. Dette brevet var vedlagt et eksemplar av KölnMesses vedtekter. Den 4. juli 2006 sendte Kommisjonen et supplerende åpningsbrev til Forbundsrepublikken Tyskland, der den anmodet om å bli meddelt de kontraktene som var inngått som ledd i den omtvistede transaksjonen, samt alle andre dokumenter og relevante opplysninger. Ved brev av 8. september 2006 fastholdt Forbundsrepublikken Tyskland at den omtvistede transaksjonen ikke falt inn under fellesskapsreglene om offentlige kontrakter, og tilsendte Kommisjonen de i denne dommens avsnitt 10 og 11 nevnte kontraktene uten vedlegg. Ved brev av 18. oktober 2006 tilsendte Kommisjonen Forbundsrepublikken Tyskland en begrunnet uttalelse, der den anmodet sistnevnte om å etterkomme sine forpliktelser i henhold til fellesskapsreglene om offentlige kontrakter innen to måneder etter mottagelsen av uttalelsen. Ved brev av 12. desember 2006 bestred Forbundsrepublikken Tyskland på nytt at det forelå en overtredelse fra dens side av fellesskapsreglene om offentlige kontrakter, og den hevdet dessuten at traktatbruddsbehandlingen under alle omstendigheter ikke kunne fremmes, da oppførelsen av messehallene var fullført og disse var blitt overdratt til byen Köln den 1. desember 2005, dvs. før fremsendelsen av åpningsbrevet. Kommisjonen besluttet deretter å anlegge denne saken. Om søksmålet Om formaliteten Forbundsrepublikken Tyskland har påstått saken avvist med den begrunnelse at den aktuelle kontrakten hadde uttømt alle sine virkninger, da disse bygge- og anleggsarbeidene, som omhandlet i saken, allerede for lenge siden var avsluttet ved utløpet av den fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, dvs. den 18. desember 2006. Forbundsrepublikken Tyskland viser i den forbindelsen til en overleveringsprotokoll («Übernahmeprotokoll»), som er utferdiget den 1. desember 2005, etter tre dagers forhandling, mellom byen Köln og GKM-GbR, som godtgjør at de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene var overdratt av GKM-GbR på betryggende vis og godtatt av byen Köln denne datoen og således før fremsendelsen av åpningsbrevet. Disse bygge- og anleggsarbeidene er for øvrig blitt benyttet i samsvar med sitt formål fra januar 2006. Den 16. januar 2006 fant den offisielle innvielsen av den internasjonale møbelmessen sted i de aktuelle lokalene. Det bemerkes at Domstolen for så vidt angår inngåelse av offentlige kontrakter har fastslått at et traktatbruddsøksmål skal avvises dersom den aktuelle kontrakten allerede hadde uttømt alle sine virkninger ved utløpet av den fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen (jf. bl.a. dom av 2.6.2005, sak C-394/02, Kommisjonen mot Hellas, Sml. I, s. 4713, avsnitt 18 og den rettspraksis som er nevnt der, og av 18.7.2007, sak C-237/05, Kommisjonen mot Hellas, Sml. I, s. 8203, avsnitt 29). Det må derfor i den foreliggende saken undersøkes om den aktuelle kontrakten ved utløpet av den fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, dvs. den 18. desember 2006, i det minste delvis ikke var avsluttet, eller om kontrakten derimot allerede var avsluttet i sin helhet, slik at den hadde uttømt sine virkninger. Med ordene «den aktuelle kontrakten» eller en annen formulering som brukes i rettspraksis, «den omtvistede kontrakten» (jf. f.eks. dom av 10.4.2003, forente saker C-20/01 og C-28/01, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 3609, avsnitt 33 og den rettspraksis som er nevnt der) undersøker Domstolen den transaksjonen det er tale om, i sin helhet, sett hen til dens generelle sammenheng og grunnleggende kjennetegn. I det foreliggende tilfellet er det ubestridt at den transaksjonen som binder byen Köln til GKM-GbR og til KölnMesse, hadde som endelig mål å stille messehaller, som var oppført av GKM-GbR, til rådighet i en lang periode for KölnMesse, der byen Köln eier majoriteten. Sideløpende forpliktet byen Köln seg til ved en leiekontrakt med GKM-GbR månedlig å betale et bestemt beløp i leie til GKM-GbR, idet disse pengeoverføringene i virkeligheten tjente til finansiering av utførelsen av de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene, hvilket Forbundsrepublikken Tyskland for øvrig også har erkjent. Formålet med transaksjonen og den måten den ble gjennomført på, fremgår særlig av leiekontrakten betegnet «hovedkontrakten», som er inngått den 6. august 2004, og ved hvilken GKM-GbR forpliktet seg til å utføre bygge- og anleggsarbeider i samsvar med de detaljerte kravene som byen Köln hadde fastsatt med sikte på utleie, samt av leiekontrakten betegnet «gjennomføringskontrakt til leiekontrakten», ved hvilken byen Köln overlot bruksretten til de bygge- og anleggsarbeidene som skulle utføres, til KölnMesse. Den aktuelle transaksjonen inneholder følgelig et ledd vedrørende «oppførelse» og et ledd vedrørende «leie» eller «finansiering». I denne forbindelsen må det fastslås — uavhengig av spørsmålene om hva som er transaksjonens vesentligste del eller hovedformål, og om byen Köln bare handlet som garantist i forhold til GKM-GbR, hvilket skal undersøkes i forbindelsen med sakens realitet — at disse ulike leddene i den aktuelle transaksjonen utgjør en uadskillelig enhet. Utførelsen av bygge- og anleggsarbeidene, slik de er utformet og gjennomført, ville ikke ha noen eksistensberettigelse uten leiekontrakten, og sistnevnte kunne ikke ha noen selvstendig eksistens uten den fremtidige utførelsen av bygge- og anleggsarbeidene slik det er fastsatt i denne kontrakten. Forbundsrepublikken Tysklands synspunkt om at hovedkontrakten består av relevante og ikke-relevante ledd eller nøytrale ledd, kan derfor ikke tiltres i den foreliggende saken. Følgelig skal den aktuelle transaksjonen undersøkes i sin helhet ut fra alle dens parametere og elementer med sikte på vurderingen av saken formalitet. Den aktuelle kontrakten, dvs. den omtvistede transaksjonen betraktet i sin helhet, hadde således ikke uttømt alle sine virkninger på tidspunktet for utløpet av den fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, som følge av den omstendigheten at den aktuelle utførelsen av bygge- og anleggsarbeider var avsluttet. Dette transaksjonens ledd vedrørende «leie» hadde således fremdeles virkninger på dette tidspunktet. Det følger i det hele av disse betraktningene at saken kan tas til realitetsbehandling. Om realiteten Partenes argumenter Kommisjonen har gjort gjeldende at det verken foreligger et kontraktsforhold eller rettigheter eller forpliktelser mellom KölnMesse og GKM-GbR. Etter Kommisjonens oppfatning er byen Köln den eneste enheten som kan komme i betraktning som GKM-GbRs medkontrahent. Som følge av hovedkontrakten er det alene byen Köln som har påtatt seg egentlige forpliktelser overfor GKM-GbR. KölnMesse kunne for øvrig ikke ha iverksatt et slikt byggeprosjekt uten byen Kölns inngrep, og GKM-GbR kunne ikke ha akseptert å gjennomføre dette prosjektet uten finansiell dekning fra byen Köln. Dessuten var KölnMesse ikke blitt GKM-GbRs debitor. Kommisjonen har med hensyn til den aktuelle transaksjonens rettslige karakter gjort gjeldende at denne transaksjonen utgjør en offentlig bygge- og anleggskontrakt. Den bemerker for det første at byen Köln, som offentligrettslig lokal myndighet er oppdragsgiver, har inngått en skriftlig gjensidig bebyrdende kontrakt med GKM-GbR, som handlet som næringsdrivende, med sikte på utførelsen av sistnevntes bygge- og anleggsarbeid, hvis verdi er høyere enn den beløpsgrensen som er fastsatt i fellesskapsreglene, og som burde ha vært til rådighet for oppdragsgiveren. For det andre — for så vidt angår transaksjonens formål — vil gjennomføringen av de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene, som utelukkende var bestemt til avholdelse av messer, ikke hidrøre fra GKM-GbRs eget initiativ. Det fremgår videre av hovedkontrakten at disse bygge- og anleggsarbeidene er utført i samsvar med de detaljerte kravene som byen Köln har fastsatt, og disse utgjør ikke en enkel beskrivelse av utformingen i henhold til en leiekontrakt. Det er derfor i det foreliggende tilfellet tale om gjennomføringen av bygge- og anleggsarbeider som oppfyller de kravene oppdragsgiveren har angitt i henhold til artikkel 1 bokstav a) slutningen av første punktum i direktiv 93/

37Kommisjonen gjør gjeldende at denne konklusjonen ikke svekkes av den omstendigheten at hovedkontrakten også omfatter karakteristiske forhold for en leiekontrakt, dvs. den tidsbegrensede tilrådighetsstillingen av bygge- og anleggsarbeider mot rateinnbetalinger som utgjør vederlaget for utførelsen av disse bygge- og anleggsarbeidene. Man kan derfor ikke skille mellom et ledd vedrørende «bygge- og anleggsarbeider» og et ledd vedrørende «leie» eller «finansiering» i kontrakten, slik at det første leddet faller inn under direktiv 93/37 og det andre leddet, som tjenesteyting, under direktiv 92/

50Kommisjonen påpeker, i samsvar med Domstolens praksis, at det under alle omstendigheter er kontraktens hovedformål som avgjør dens klassifisering, og hovedformålet er i dette tilfellet utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Endelig bemerker Kommisjonen at ifølge Domstolens praksis er spørsmålet om hvorvidt byen Köln hadde til hensikt selv å benytte det arbeidet som skulle utføres, eller om den ville stille det til rådighet for en tredjepart, samt spørsmålet om hvorvidt byen Köln ved hovedkontraktens utløp vil bli eier av området og messehallene, uten relevans for klassifiseringen av den aktuelle offentlige bygge- og anleggskontrakt. Kommisjonen konkluderer at byen Köln således burde ha gjennomført en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt i henhold til artikkel 7 nr. 4 og artikkel 11 i direktiv 93/37. Forbundsrepublikken Tyskland har derimot gjort gjeldende at den eneste enheten som i det foreliggende tilfellet kan komme i betraktning som GKM-GbRs medkontrahent, er KölnMesse, da det i realiteten er disse to selskapene som er bundet ved et kontraktsforhold. I forbindelsen med en samlet funksjonell vurdering av situasjonen vil alene KölnMesse være leier og alene GKM-GbR utleier i henhold til leiekontrakten, som er fastlagt og inngått samtidig med hovedkontrakten, og som i det vesentlige er formulert identisk med hovedkontrakten, og ved hvilken alle rettigheter og forpliktelser i henhold til hovedkontrakten er blitt overført til KölnMesse. Dessuten var det KölnMesse som, med det formål å leie messehallene som skulle oppføres på KölnMesses egen grunn, hadde fastsatt og iverksatt den aktuelle transaksjonen, og det var i siste instans KölnMesse som hadde bruksretten til de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene og betalte det avtalte vederlaget herfor. Fraværet av et direkte kontraktsforhold mellom KölnMesse og GKM-GbR er oppstått som følge av den trepartstransaksjonen som er valgt ut fra et funksjonelt synspunkt, der byen Köln trådte inn som garantist i kontraktsforholdet mellom de to andre enhetene, og ikke som solidarisk skyldner. Forbundsrepublikken Tyskland er derfor av den oppfatning at alene KölnMesse, som GKM-GbRs reelle medkontrahent, og ikke byen Köln, skulle ha vært vurdert etter de kriteriene ut fra hvilke det fastslås om en enhet faller inn under begrepet «oppdragsgiver», med sikte på en eventuell anvendelse av fellesskapsreglene om offentlige kontrakter. Kommisjonens påstand skal derfor forkastes, ettersom den utelukkende vedrører byen Köln. For så vidt angår den aktuelle transaksjonens rettslige karakter har Forbundsrepublikken Tyskland gjort gjeldende at kontrakten mellom byen Köln og GKM-GbR ikke er en bygge- og anleggskontrakt, men alene en finansiell sikkerhetsstillelse, dvs. en aksessorisk kontrakt til den hovedkontrakten som er inngått mellom GKM-GbR og KölnMesse. Med sikte på den rettslige kvalifikasjonen av en kontrakt som består av flere ledd som kan falle inn under ulike fellesskapsregler om offentlige kontrakter, bør man i samsvar med Domstolens praksis ta hensyn til den aktuelle kontraktens hovedformål, og det kreves at kontraktens gjenstand er utførelse av et bygge- og anleggsarbeid for at det skal kunne antas at det er tale om en offentlig bygge- og anleggskontrakt (denne medlemsstaten viser til dom av 19.4.1994, sak C-331/92, Gestión Hotelera Internacional, Sml. I, s. 1329). Ifølge Forbundsrepublikken Tyskland var utførelsen av bygge- og anleggsarbeid i det foreliggende tilfellet imidlertid ikke hovedformålet med kontraktene. Faktisk var verken hovedkontrakten eller leiekontrakten «bygningskontrakter», men formelt og materielt «leiekontrakter», i henhold til hvilke medkontrahenten alene oppnår bruksretten til de aktuelle bygningene mot vederlag. Ut fra et funksjonelt synspunkt tar den aktuelle kontrakten, der byen Köln trer inn, sikte på finansiering av det av KölnMesse utformede prosjektet. Den omstendigheten at hovedformålet med kontrakten er leie av de aktuelle bygningene, understøttes for det første av en sammenligning mellom leiekostnaden, som for en periode på 30 år utgjør 600 millioner EUR, og kostnaden til oppførelse av disse bygningene, som beløper seg til ca. 235 millioner EUR, og for det andre av at det ikke er avtalt en forkjøpsrett til eller en forpliktelse om tilbakekjøp av disse bygningene for byen Köln eller for KölnMesse ved utløpet av leiekontrakten. I dette omfang bærer GKM-GbR den endelige økonomiske risikoen ved den aktuelle transaksjonen. Etter Forbundsrepublikken Tysklands oppfatning, hvoretter hovedkontraktens hovedformål er utleie eller finansiering, dreier det seg følgelig om to situasjoner som faller inn under anvendelsesområdet for direktiv 92/50, hvis eventuelle tilsidesettelse ikke er gjenstand for den foreliggende saken. Domstolens bemerkninger Med sikte på å fastlegge, først og fremst, hvilken enhet som skal betraktes som GKM-GbRs medkontrahent, og som således skal vurderes i henhold til de kriteriene som fastlegger begrepet «oppdragsgiver», må det fastslås at Kommisjonens søksmål vedrører den leiekontrakten, betegnet «hovedkontrakten», som ble inngått den 6. august 2004 mellom byen Köln og GKM-GbR. Uavhengig av denne omstendigheten hevder Forbundsrepublikken Tyskland at sett ut fra synspunktet om en samlet funksjonell vurdering av transaksjonen er KölnMesse GKM-GbRs reelle medkontrahent og den egentlige leieren i henhold til leiekontrakten. Det var i realiteten KölnMesse som hadde fastsatt og iverksatt den aktuelle transaksjonen og hadde den endelige bruksretten til de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene og betalte det avtalte vederlaget herfor. Det er imidlertid ubestridt at hovedkontrakten av 6. august 2004 ble inngått mellom GKM-GbR og byen Köln uten omtale av KölnMesse. Det skal videre anføres at forhandlingene i forbindelsen med denne kontraktens inngåelse ble ledet av byen Köln i eget navn og for egen regning. Dessuten ble de detaljerte kravene for så vidt angår utførelsen av de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene inntatt i kontrakten av byen Köln, og det er utelukkende i henhold til disse at GKM-GbR har påtatt seg sine forpliktelser. På samme måte ble forhandlingene som har ført til utarbeidelsen den 1. desember 2005 av en overleveringsprotokoll vedrørende de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene, ledet av byen Köln, og dette protokollatet ble underskrevet av byen Köln og av GKM-GbR uten omtale av KölnMesse. KölnMesse opptrer eller trer inn på ingen måte i kontraktsforholdet mellom GKM-GbR og byen Köln. Konstateringen av at det ikke foreligger et kontraktsforhold mellom KölnMesse og GKM-GbR, berøres ikke av kontrakten vedrørende førstnevntes salg til sistnevnte av det arealet der de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene ble utført. Denne kontrakten er irrelevant i forbindelsen med den omtvistede transaksjonen, som består i oppførelsen og utleie av disse bygningene. Leiekontrakten av 11. august 2004 og gjennomføringskontrakten til denne kontrakten av samme dato kan heller ikke endre den foregående konstateringen, i det omfang de bare dreier seg om forholdet mellom KölnMesse og byen Köln og ikke har noen innflytelse på verken kontraktsforholdet mellom byen Köln og GKM-GbR eller på de gjensidige forpliktelsene som sistnevnte har påtatt seg. Den omstendigheten at utformingen av den aktuelle transaksjonen opprinnelig hidrører fra KölnMesse, er også irrelevant, i det omfang det ikke vises til KölnMesse i hovedkontrakten. Argumentet om at de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene er bestemt til å oppfylle aktiviteter for KölnMesse, som hadde den endelige bruksretten og betalte et månedlig vederlag herfor, er også irrelevant (jf. i denne retning dom av 18.1.2007, sak C-220/05, Auroux m.fl., Sml. I, s. 385, avsnitt 33, 35 og 42). Det bemerkes videre i denne sammenhengen at det fremgår av dokumentene av 18. desember 2003 og betegnet «intensjonserklæringer», som ikke er blitt bestridt av Forbundsrepublikken Tyskland, at byen Köln har forpliktet seg til å betale for den aktuelle transaksjonen i tilfelle KölnMesse ikke kan imøtekomme leieutgiftene etter 2012. En funksjonell fortolkning av den omtvistede transaksjonen, slik Forbundsrepublikken Tyskland forfekter, kan følgelig ikke endre på den konstateringen hvoretter byen Köln på grunnlag av kontrakten er GKM-GbRs eneste medkontrahent, overveid og godkjent som sådan av GKM-GbR, og kan heller ikke sette KölnMesse i stedet for byen Köln ved byen Kölns oppfyllelse av sine kontraktsmessige forpliktelser. Det må derfor konkluderes at i forbindelsen med den aktuelle transaksjonen er byen Köln GKM-GbRs eneste medkontrahent. Byen Köln utgjør, som lokal myndighet, en oppdragsgiver som omhandlet i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/

37For det andre må spørsmålet om den rettslige kvalifikasjonen av den aktuelle transaksjonen behandles med sikte på å fastslå om denne utgjør en offentlig bygge- og anleggskontrakt i henhold til fellesskapsbestemmelsene. I denne forbindelsen skal det først bemerkes at i samsvar med Domstolens praksis er denne rettslige kvalifikasjonen omfattet av fellesskapsretten, og at den kvalifikasjonen som er foretatt i nasjonal rett, ikke er relevant i denne sammenhengen (jf. i denne retning dommen i saken Auroux m.fl., avsnitt 40 og den rettspraksis som er nevnt der). På samme måte er de kontraherende partenes kvalifikasjon av en kontrakt heller ikke avgjørende. Videre skal det fremheves at definisjonen av begrepet «offentlig bygge- og anleggskontrakt» i artikkel 1 bokstav a) i direktiv 93/37 omfatter alle transaksjoner der en gjensidig bebyrdende kontrakt, uansett hvordan den formelt kvalifiseres, blir inngått mellom en oppdragsgiver og en entreprenør, og som har til formål at entreprenøren utfører et bygge- og anleggsarbeid i henhold til dette direktivets artikkel 1 bokstav c). Det avgjørende kriteriet er i den forbindelsen at dette bygge- og anleggsarbeidet blir utført i samsvar med de av oppdragsgiveren fastsatte behovene, mens de midlene som anvendes med sikte på utførelsen, er uten betydning. For så vidt angår transaksjonens formål skal det bemerkes at hovedkontrakten, inngått den 6. august 2004 mellom byen Köln og GKM-GbR, formelt er angitt som «leiekontrakt» og reelt inneholder elementer som hører hjemme i en leiekontrakt. Ikke desto mindre må det konstateres at på denne datoen var utførelsen av de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene ikke engang påbegynt. Denne kontrakten kunne derfor ikke ha utleie av fast eiendom som umiddelbart formål, når oppførelsen av disse ennå ikke var påbegynt. Hovedformålet med denne kontrakten kan således bare logisk sett være utførelse av disse bygge- og anleggsarbeidene, som senere skulle stilles til rådighet for byen Köln ved en kontrakt betegnet «leiekontrakt». Det fremgår av Domstolens rettspraksis at når en kontrakt både inneholder deler som angår offentlige bygge- og anleggskontrakter, og deler som angår andre offentlige kontrakter, er det kontraktens hovedformål som avgjør hvilke fellesskapsbestemmelser som får anvendelse. Det skal dessuten fastslås at de aktuelle bygge- og anleggsarbeidene ble utført i samsvar med de svært detaljerte kravene som byen Köln har fastsatt i hovedkontrakten. Det fremgår av denne kontrakten og vedleggene til den at disse kravene, som vedrører en presis beskrivelse av de bygningene som skulle oppføres, deres kvalitet og deres utstyr, langt overstiger de kravene som en leier vanligvis stiller til en nyoppført eiendom av en viss størrelse. Det må derfor konkluderes at hovedkontraktens hovedformål var oppførelse av de aktuelle messehallene, utført i samsvar med de av byen Köln fastsatte behovene. Dessuten utgjør disse messehallene et «bygge- og anleggsarbeid» i henhold til artikkel 1 bokstav c) i direktiv 93/37, i det omfang de er bestemt til å oppfylle en økonomisk funksjon, og deres verdi er høyere enn den beløpsgrensen som er fastsatt i samme direktivs artikkel

6Videre er kontrakten gjensidig bebyrdende, da GKM-GbR i det foreliggende tilfellet har handlet i egenskap av entreprenør, uavhengig av de omstendighetene der den har utført dette bygge- og anleggsarbeidet som underleverandør (jf. i denne retning dom av 12.7.2001, sak C-399/98, Ordine degli Architetti m.fl., Sml. I, s. 5409, avsnitt 90), og byen Köln er oppdragsgiveren. Denne kontrakten skal derfor kvalifiseres som en offentlig bygge- og anleggskontrakt i henhold til artikkel 1 bokstav a) i direktiv 93/

37Denne konklusjonen påvirkes ikke av Forbundsrepublikken Tysklands argument om at det samlede leiebeløpet som skal betales til GKM-GbR, og som beløper seg til 600 millioner EUR, er høyere enn kostnadene til utførelse av bygge- og anleggsarbeidene, som beløper seg til ca. 235 millioner EUR, hvilket godtgjør at «tjenesteytelses»-delen ved den aktuelle transaksjonen er avgjørende. Med sikte på kvalifikasjonen av en kontrakt som den i saken omhandlede er det avgjørende hovedformålet med kontrakten og ikke entreprenørens vederlag eller bestemmelsene vedrørende dette. Dessuten er en direkte sammenligning mellom de to ovennevnte beløpene, betraktet som absolutte tall, ikke mulig, i det omfang beløpet på ca. 600 millioner EUR skal betales i månedlige rateinnbetalinger i nærmere 30 år, mens beløpet på 235 millioner EUR svarer til kostnadene for bygge- og anleggsarbeidene, når de er avsluttet i slutten av 2005. Beløpet på 600 millioner EUR, betraktet i nåtidsverdi på tidspunktet for bygge- og anleggsarbeidenes avslutning, nærmer seg i virkeligheten i høy grad beløpet på 235 millioner EUR. Selv om en del av dette beløpet på 600 millioner EUR skulle utgjøre vederlaget for en særlig del av leien, vil denne delen uunngåelig være begrenset og kan ikke innvirke på kvalifikasjonen av den aktuelle kontrakten. På samme måte er den omstendigheten at kontrakten ikke fastsetter en forkjøpsrett til eller en forpliktelse om tilbakekjøp av disse bygningene for byen Köln eller for KölnMesse, heller ikke relevant med sikte på kvalifikasjonen av den aktuelle kontrakten (jf. i denne retning dommen i saken Auroux m.fl., avsnitt 47). Sett hen til samtlige ovenstående betraktninger, må det konkluderes at hovedkontrakten av 6. august 2004, sett i en generell sammenheng med den aktuelle transaksjonen, utgjør en offentlig bygge- og anleggskontrakt i henhold til artikkel 1 bokstav a) i direktiv 93/37, som skulle ha vært inngått i samsvar med samme direktivs artikkel 7 nr. 4 og artikkel

11Kommisjonen skal således gis medhold på dette punktet. Det må derfor konstateres at Forbundsrepublikken Tyskland — idet byen Köln har inngått kontrakten av 6. august 2004 med GKM-GbR uten å gjennomføre en anbudskonkurranse i henhold til artikkel 7 nr. 4 og artikkel 11 i direktiv 93/37 — har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til disse bestemmelsene.

Sakskostnader

I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 pålegges det den tapende parten å betale sakskostnadene, dersom det er nedlagt påstand om dette. Da Kommisjonen har nedlagt påstand om at Forbundsrepublikken Tyskland tilpliktes å betale sakskostnadene, og da denne har tapt saken, bør det pålegges Forbundsrepublikken Tyskland å betale sakskostnadene. På grunnlag av disse premissene uttaler og bestemmer Domstolen (Fjerde avdeling): 1) Forbundsrepublikken Tyskland har — idet byen Köln den 6. august 2004 har inngått kontrakt med Grundstücksgesellschaft Köln Messe 15 bis 18 GbR, nå Grundstücksgesellschaft Köln Messe 8-11 GbR, uten å gjennomføre en anbudskonkurranse i henhold til artikkel 7 nr. 4 og artikkel 11 i Rådets direktiv 93/37/EØF av om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter — tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til disse bestemmelsene. 2) Forbundsrepublikken Tyskland betaler sakskostnadene. Underskrifter ( *1 ) – Prosessspråk: tysk.