C-54/18: 30 dagers klagefrist for kvalifikasjonsbeslutninger

DOMSTOLENS KJENNELSE (Fjerde avdeling) 14. februar 2019 ( *1 ) «Foreløpig

avgjørelse – offentlige kontrakter – klageprosedyrer – direktiv 89/665/EØF – artikkel 1 og 2c – klage på avgjørelser om anbudsgiveres adgang eller utelukkelse – klagefrister – preklusiv frist på 30 dager – nasjonal lovgivning som utelukker muligheten for å påberope seg ulovligheten av en beslutning om adgang i forbindelse med en sak om prøving av de påfølgende rettsakter – Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter – artikkel 47 – rett til effektiv rettslig beskyttelse« I sak C-54/18 angående en anmodning om foreløpig

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUF, fremsatt av Tribunale amministrativo regionale per il Piemonte (den regionale forvaltningsdomstolen for Piemonte, Italia) ved kjennelse av 27. september 2017, mottatt av Domstolen 29. januar 2018, i saken Cooperativa Animazione Valdocco Soc. coop. soc. Impresa Sociale Onlus mot Consorzio Intercomunale Servizi Sociali di Pinerolo, Azienda Sanitaria Locale To3 di Collegno e Pinerolo, partene i saken: Ati Cilte Soc. coop. soc., Coesa Pinerolo Soc. coop. soc. arl, La Dua Valadda Soc. coop. soc., Consorzio di Cooperative Sociali il Deltaplano Soc. coop. soc., La Fonte Soc. coop. soc. Onlus, Società Italiana degli Avvocati Amministrativisti (SIAA), Associazione Amministrativisti.it, Camera degli Avvocati Amministrativisti, har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling), sammensatt av avdelingsformannen, M. Vilaras (refererende dommer), og dommerne K. Jürimäe, D. Šváby, S. Rodin og N. Piçarra, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg fra: – Cooperativa Animazione Valdocco Soc. coop. soc. Impresa Sociale Onlus ved advokatene A. Sciolla, S. Viale og C. Forneris, – Consorzio Intercomunale Servizi Sociali di Pinerolo ved advokat V. Del Monte, – Ati Cilte Soc. coop. soc., Coesa Pinerolo Soc. coop. soc. arl og La Dua Valadda Soc. coop. soc. ved advokatene L. Gili og A. Quilico, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som fullmektig, bistått av statens advokater C. Colelli og V. Nunziata, – den nederlandske regjering, ved M. Bulterman og J.M. Hoogveld, som fullmektige, – Europakommisjonen, ved L. Haasbeek, G. Gattinara og P. Ondrůšek, som fullmektige, med henvisning til Domstolens beslutning om, etter å ha hørt generaladvokaten, å treffe

avgjørelse

ved begrunnet kjennelse i samsvar med artikkel 99 i Domstolens prosessreglement, avgir følgende Kjennelse Anmodningen om foreløpig

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 1, nr. 1 og 2, i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter ( EFT 1989, L 395, s. 3 ), endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 ( EUT 2014, L 94, s. 1 ) (heretter «direktiv 89/665»), av artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (heretter «chartret») samt av ekvivalensprinsippet og effektivitetsprinsippet. Begjæringen er fremsatt i forbindelse med tvisten mellom Cooperativa Animazione Valdocco Soc. coop. soc. Impresa Sociale Onlus (heretter «Cooperativa Animazione Valdocco»), på den ene siden, og Consorzio Intercomunale Servizi Sociali di Pinerolo (heretter «CISS di Pinerolo») og Azienda Sanitaria Locale To3 di Collegno e Pinerolo, på den andre siden, om tildeling av en offentlig kontrakt om hjemmepleie til en midlertidig konsortie bestående av Ati Cilte Soc. coop. soc., Coesa Pinerolo Soc. coop. soc. arl og La Dua Valadda Soc. coop. soc. (heretter «den vinnende midlertidige konsortiet»). Rettsregler EU-retten Artikkel 1 nr. 1 fjerde ledd og artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 fastsetter: «1. […] Medlemsstatene skal, for så vidt angår kontrakter som faller inn under anvendelsesområdet for [Europaparlamentets og Rådets] direktiv 2014/24/EU [av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF ( EUT 2014, L 94, s. 65 )] eller direktiv [2014/23], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så raskt som mulig kan inngis klage på de oppdragsgivende myndigheters beslutninger på de vilkår som er angitt i artikkel 2 til 2f i dette direktivet, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med EU-retten om offentlige oppdrag eller de nasjonale gjennomføringsbestemmelsene. […] 3. Medlemsstatene sikrer at klageprosedyrene er tilgjengelige i henhold til nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidd eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse.» Direktivets artikkel 2c om «[f]ristene for innlevering av klager» lyder som følger: «Når medlemsstatene fastsetter at en klage på en beslutning truffet av en oppdragsgiver som ledd i eller i forbindelse med en anbudsprosedyre som faller inn under anvendelsesområdet for direktiv [2014/24] eller direktiv [2014/23], skal inngis innen utløpet av en bestemt frist, skal denne fristen være på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da den oppdragsgivers beslutning ble sendt til tilbyderen eller søkeren, dersom sendingen skjedde via telefaks eller elektronisk, eller hvis oversendelsen har skjedd med et annet kommunikasjonsmiddel, enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter datoen da tildelingsbeslutningen ble sendt til tilbyderen eller søkeren, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter datoen da den oppdragsgivers beslutning mottas. Meldingen om den oppdragsgivers beslutning til hver av tilbyderne eller søkerne skal ledsages av en kort redegjørelse for de relevante grunnene. Ved klager på beslutninger som omhandles i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i dette direktiv, og som ikke er gjenstand for en spesifikk kunngjøring, skal fristen være minst ti kalenderdager regnet fra datoen for offentliggjøringen av den aktuelle beslutningen.» Italiensk rett Artikkel 120 nr. 2a i vedlegg I til decreto legislativo n. 104 – Codice del processo amministrativo (lovdekret nr. 104 – loven om forvaltningsrettsprosessen) av 2. juli 2010 (alminnelig tillegg til GURI nr. 156 av 7.7.2010), som endret ved artikkel 204 i decreto legislativo n. 50 – Codice dei contratti pubblici (lovdekret nr. 50 – loven om offentlige kontrakter) av 18. april 2016 (almindelig tillegg til GURI nr. 91 av 19.4.2016) (heretter «forvaltningsrettsloven»), lyder som følger: «Tiltaket som fastsetter utelukkelser fra anbudsprosedyren og prekvalifiseringer etter gjennomgang av de subjektive, økonomiske/finansielle og tekniske/faglige kravene, skal påklages innen 30 dager etter at den oppdragsgivende myndighet har offentliggjort dette i en kjøperprofil i henhold til artikkel 29 nr. 1 i [loven om offentlige kontrakter]. Manglende klage utelukker muligheten for å påberope seg avledet ulovlighet av påfølgende tiltak i anbudsprosedyren, herunder med motkrav. Videre kan heller ikke forslaget om tildeling av kontrakter, dersom et slikt vedtas, og de øvrige anbudsrelaterte tiltak uten umiddelbar krenkende virkning påklages.» Artikkel 29 i lovdekret nr. 50 av 18. april 2016 om lov om offentlige kontrakter, som endret ved decreto legislativo n. 56 (lovdekret nr. 56) av 19. april 2017 (alminnelig tillegg til GURI nr. 103 av 5.5.2017) (heretter «loven om offentlige kontrakter»), fastsetter: « […] For å tillate eventuelle søksmål i henhold til artikkel 120 nr. 2a i forvaltningsrettsloven, skal det i løpet av de to påfølgende dagene etter datoen for vedtak av de respektive tiltakene også offentliggjøres det tiltaket som fastsetter utelukkelser fra anbudsprosedyren og prekvalifikasjoner etter gjennomgang av dokumentasjonen som viser at grunnene til utelukkelse i henhold til artikkel 80 ikke foreligger, samt at de økonomiske/finansielle og tekniske/faglige kravene er oppfylt. […] Søkerne og deltakerne [underrettes] innen utløpet av samme frist på to dager om denne tiltaket, med angivelse av kontoret eller datatilkoblingen med pålogging der det er tilgang til de aktuelle tiltakene. Fristen for å reise søksmål i henhold til nevnte artikkel 120, nr. 2a, løper fra det tidspunktet da tiltakene nevnt i andre ledd konkret er blitt tilgjengelige og ledsaget av begrunnelse.» Artikkel 53 nr. 2 og 3 i loven om offentlige kontrakter lyder som følger: «

2Med forbehold for bestemmelsene i denne lov om kontrakter som er tildelt under taushetsplikt, eller hvis utførelse krever spesifikke sikkerhetstiltak, utsettes retten til innsyn: a) til fristen for innlevering av tilbud i offentlige anbud er utløpt, for så vidt angår listen over personer som har avgitt tilbud b) til utløpet av fristen for å avgi tilbud i begrensede anbud og anbud med forhandlinger samt i uformelle anbud, for så vidt angår listen over personer som har anmodet om en oppfordring til å delta eller har vist interesse, og listen over personer som er blitt oppfordret til å avgi tilbud, samt listen over personer som har avgitt tilbud; personer hvis anmodning om invitasjon til å delta er blitt avvist, kan få tilgang til listen over personer som har anmodet om invitasjon til å delta eller har vist interesse, etter at de oppdragsgivende myndighetene offisielt har kunngjort navnene på de søkerne som blir invitert til å avgi tilbud c) frem til tildeling av kontrakten for så vidt angår tilbudene d) inntil tildelingen av kontrakten for så vidt angår undersøkelsen av uregelmessigheter i tilbudene. 3. Dokumentene i nr. 2 må ikke videreformidles til tredjepart eller på noen måte spres før utløpet av fristene fastsatt i det aktuelle nummeret.» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene Ved vedtak av 19. mai 2017 tildelte CISS di Pinerolo, på grunnlag av kriteriet om det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, den offentlige kontrakten om hjemmepleie i sitt område til den vinnende midlertidige konsortiet for perioden fra 1. juni 2017 til 31. mai 2020. Etter tildelingen av kontrakten har Cooperativa Animazione Valdocco, som kvalifiserte seg på andreplass, anlagt sak ved den foreleggende domstol, Tribunale amministrativo regionale per il Piemonte (den regionale forvaltningsdomstolen for Piemonte, Italia), med påstand om opphevelse av den omtvistede beslutningen om tildeling av kontrakten og av de ulike tiltakene i anbudsprosedyren, herunder beslutningen om ikke å ekskludere den vinnende midlertidige konsortiet, idet det særlig er gjort gjeldende at konsortiet ikke burde ha hatt adgang til å delta i anbudet, ettersom det ikke hadde stilt garanti for det påkrevde beløpet og ikke hadde påvist at vilkårene for deltakelse var oppfylt. Den foreleggende domstol har anført at den oppdragsgivende myndighet og den vinnende midlertidige konsortiet har reist en formalitetsinnsigelse mot klagen med den begrunnelse at den gjelder den endelige avgjørelsen om tildeling av kontrakten. I samsvar med den fremskyndede prosedyren som ble iverksatt i henhold til bestemmelsene i artikkel 29 i loven om offentlige kontrakter, sammenholdt med forvaltningsrettsloven artikkel 120 nr. 2a, burde Cooperativa Animazione Valdoccos klage nemlig ha blitt innlevert innen en frist på 30 dager etter kunngjøringen om anbudsgivernes adgang til å delta i anbudsprosessen. Den foreleggende domstol har i denne sammenheng anført at innledningen av den fremskyndede prosedyren for å bestride avgjørelser om anbudsgivernes utelukkelse eller adgang i forvaltningsrettsloven artikkel 120, nr. 2a, var nødvendig fordi tvisten måtte avgjøres før beslutningen om tildeling av kontrakten, ettersom det på en uttømmende måte måtte fastslås hvilke personer som skulle ha adgang til å delta i anbudsprosedyren før anbudene skulle gjennomgås og den vinnende anbudsgiveren utpekes. Den foreleggende domstol har imidlertid fremhevet at den fremskyndede prosedyren likevel er kritikkverdig på visse punkter, særlig i forhold til EU-retten. I denne forbindelse har retten for det første bemerket at denne prosedyren forplikter den anbudsgiver som ikke har fått adgang til å delta i anbudsprosessen, til å klage på avgjørelsen om prekvalifisering/manglende utelukkelse av samtlige anbudsgivere, selv om anbudsgiveren på det tidspunktet dels ikke kan vite hvem som vil vinne anbudet, og for det andre muligens ikke selv vil ha noen fordel av å bestride tildelingen av kontrakten, dersom vedkommende ikke er med i den endelige rangeringen. Anbudsgiveren ville dermed være tvunget til å reise sak uten noen som helst garanti for at dette initiativet vil gi vedkommende en konkret gevinst, og anbudsgiveren ville samtidig være forpliktet til å dekke kostnadene forbundet med den umiddelbare anleggelse av saken. Den foreleggende domstol har senere påpekt at ikke bare har anbudsgiveren, som dermed er forpliktet til å anlegge sak etter den fremskyndede prosedyren, ingen konkret og aktuell interesse i dette, men vedkommende lider også ulike tap ved anvendelse av forvaltningsrettsloven § 120 nr. 2a. Den første skyldes de høye økonomiske kostnadene som er forbundet med å inngi flere klager. Den andre henger sammen med den eventuelle kompromitteringen av vedkommendes posisjon i den oppdragsgivers øyne. Den tredje kan tilskrives de uheldige konsekvensene for vedkommendes klassifisering, ettersom artikkel 83 i loven om offentlige kontrakter anser tvister som anbudsgiveren har brakt inn for en domstol, som et negativt vurderingskriterium. Den foreleggende domstol har til slutt fremhevet at den uforholdsmessig vanskelige adgangen til forvaltningsdomstolene forverres av artikkel 53 i loven om offentlige kontrakter, hvis tredje ledd forbyr offentlige tjenestemenn eller tjenestemenn med ansvar for en offentlig tjeneste å videreformidle eller i det minste offentliggjøre dokumentene fra anbudsprosedyren, som først er tilgjengelige etter tildeling av kontrakten, idet ethvert brudd på dette medfører strafferettslige sanksjoner. Med tanke på dette forbuds tvingende karakter er personer med ansvar for prosedyren tilbakeholdne med å offentliggjøre anbudsgivernes administrative dokumenter utover beslutningen om innsyn, noe som tvinger foretakene til å inngi klager «i blinde». Det er under disse omstendigheter at Tribunale amministrativo regionale per il Piemonte (den regionale forvaltningsdomstolen for Piemonte) har besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende foreløpige spørsmål: «1) Er EU-bestemmelsene på området for retten til forsvar, retten til en rettferdig rettergang og retten til effektiv rettslig beskyttelse i saken, nærmere bestemt artikkel 6 og 13 i EMRK, som ble undertegnet i Roma 4. november 1950, [artikkel 47 i charteret] samt artikkel 1 nr. 1 og 2 i direktiv 89/665, til hinder for en nasjonal bestemmelse som artikkel 120 nr. 2a i Codice del processo amministrativo, som fastsetter at et foretak som deltar i en anbudsprosess, skal bestride forhåndskvalifisering/manglende utelukkelse av et annet foretak innen utløpet av fristen på 30 dager etter underretning om tiltaket ved hvilket det treffes beslutning om prekvalifisering/manglende utelukkelse av søkerne? 2) Er EU-bestemmelsene på området for retten til forsvar, retten til en rettferdig rettergang og retten til effektiv materiell rettsbeskyttelse, nærmere bestemt EMRKs artikkel 6 og 13, [chartrets artikkel 47] samt artikkel 1, nr. 1 og 2, i direktiv 89/665, til hinder for en nasjonal bestemmelse som artikkel 120 nr. 2a i Codice del processo amministrativo, etter hvilken et foretak etter at prosedyren er avsluttet heller ikke ved motkrav kan påberope seg ulovligheten av tiltakene vedrørende prekvalifisering av andre foretak, spesielt den vinnende anbudsgiveren eller saksøkeren i hovedsaken, dersom foretaket ikke på forhånd har anfektet forhåndskvalifiseringsforanstaltningen innen utløpet av den ovennevnte fristen?» De foreløpige spørsmålene I henhold til artikkel 99 i Domstolens prosessreglement kan Domstolen, dersom svaret på et prejudisielt spørsmål klart kan utledes av rettspraksis, når som helst på forslag fra refererende dommer og etter å ha hørt generaladvokaten, beslutte å treffe

avgjørelse

ved begrunnet kjennelse. Denne artikkel finner anvendelse i den foreliggende sak. Formelle forhold vedrørende anmodningen om foreløpig

avgjørelse

Som det fremgår av innleggene til Domstolen, skal det innledningsvis bemerkes at verdien av den offentlige kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, beløp seg til 5 684 000 EUR, altså langt over terskelverdiene som er fastsatt i artikkel 4 i direktiv 2014/

24Direktiv 89/665 finner således anvendelse på den aktuelle kontrakten i samsvar med artikkel 46 i direktiv 2014/23, og anmodningen om foreløpig

avgjørelse

kan følgelig ikke avvises alene på grunn av manglende angivelse av kontraktens verdi i henvisningsavgjørelsen, i motsetning til hva den italienske regjeringen har gjort gjeldende. Begjæringen om foreløpig

avgjørelse

kan heller ikke avvises med den begrunnelse at den oppfordrer Domstolen til å kontrollere den skjønnsmessige vurderingen som den italienske lovgiver har foretatt i forbindelse med gjennomføringen av direktiv 89/665, slik CISS di Pinerolo har gjort gjeldende. Spørsmålene som er stilt, gjelder helt klart tolkningen av flere av bestemmelsene i dette direktivet. Den foreliggende anmodning om foreløpig

avgjørelse

kan følgelig tas til realitetsbehandling. Det første spørsmålet Med sitt første spørsmål ønsker den foreleggende domstol nærmere bestemt opplysning om hvorvidt artikkel 1 nr. 1 og 2 i direktiv 89/665, sammenholdt med charterets artikkel 47, skal tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, hvoretter klager over oppdragsgivende myndigheters avgjørelser om adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosedyrer skal inngis innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse til de berørte parter. Det skal innledningsvis bemerkes at i samsvar med artikkel 2c i direktiv 89/665 kan medlemsstatene fastsette frister for klager over en beslutning truffet av en oppdragsgiver som ledd i en anbudsprosess som faller inn under anvendelsesområdet for direktiv 2014/

24I henhold til denne bestemmelsen skal denne fristen være på minst 10 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da den oppdragsgivers beslutning ble sendt til tilbyderen eller søkeren, dersom sendingen skjedde via telefaks eller elektronisk, eller – dersom sendingen skjedde med et annet kommunikasjonsmiddel – enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter datoen da tildelingsbeslutningen ble sendt til tilbyderen eller søkeren, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter datoen da den oppdragsgivende myndighetens beslutning ble mottatt. I samme bestemmelse presiseres det dessuten at meddelelsen om den oppdragsgivers beslutning til hver av tilbyderne eller søkerne ledsages av en kort redegjørelse for de relevante grunnene. Det fremgår således av selve ordlyden i artikkel 2c i direktiv 89/665 at en preklusiv frist på 30 dager, slik som den som er omhandlet i hovedsaken, innenfor hvilken det er mulig å klage på de oppdragsgivende myndighetenes beslutninger om adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosedyrer, som faller inn under anvendelsesområdet for direktiv 2014/24, regnet fra tidspunktet for meddelelsen av disse til de berørte parter, i prinsippet er forenlig med EU-retten, forutsatt at de aktuelle beslutningene er ledsaget av en redegjørelse for de relevante grunnene. Artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 pålegger for øvrig medlemsstatene å sikre at det effektivt og så raskt som mulig kan inngis klage på de oppdragsgivende myndighetenes beslutninger. Som Domstolen har hatt anledning til å fremheve, gjør fastsettelsen av prekluderende klagefrister det mulig å nå målet om hurtighet som forfølges av direktiv 89/665, ved at næringsdrivende forpliktes til så raskt som mulig å bestride de forberedende tiltak eller mellomliggende avgjørelser som er truffet i forbindelse med inngåelsen av en kontrakt (jf. i denne retning dom av 28.1.2010, Kommisjonen mot Irland, C-456/08 , EU:C:2010:46 , punkt og den rettspraksis som er nevnt der). Domstolen har dessuten fastslått at fastsettelse av rimelige frister for å reise søksmål i prinsippet oppfyller effektivitetskravet som følger av direktiv 89/665, i den grad det er et uttrykk for anvendelse av det grunnleggende rettssikkerhetsprinsippet (dom av 12.12.2002, Universale-Bau m.fl., C-470/99 , EU:C:2002:746 , avsnitt , og av 21.1.2010, Kommisjonen mot Tyskland, C-17/09 , ikke trykt i Sml., EU:C:2010:33 , avsnitt ), og at den er forenlig med retten til effektiv rettslig beskyttelse (jf. i denne retning dom av 11.9.2014, Fastweb, C-19/13 , EU:C:2014:2194 , avsnitt ). Målet om hurtighet, som forfølges av direktiv 89/665, skal imidlertid oppnås i nasjonal rett under overholdelse av kravene til rettssikkerhet. Medlemsstatene er dermed forpliktet til å innføre en ordning for frister med den nødvendige bestemthet, klarhet og forutsigbarhet, slik at den enkelte borger har mulighet til å kjenne sine rettigheter og plikter (jf. i denne retning dommen av 30.5.1991, Kommisjonen mot Tyskland, C-361/88 , EU:C:1991:224 , avsnitt , og av 7.11.1996, Kommisjonen mot Luxembourg, C-221/94 , EU:C:1996:424 , avsnitt ). I denne forbindelse skal medlemsstatene, når de fastsetter de prosessuelle vilkårene for klageadgangen, som skal sikre overholdelsen av rettighetene, EU-retten tilkjenner søkere og tilbydere som berøres av de oppdragsgivende myndighetenes beslutninger, sørge for at de verken er til skade for den effektive virkningen av direktiv 89/665 eller de rettighetene Unionen tilkjenner borgerne, særlig retten til effektive rettsmidler og til en upartisk domstol i samsvar med charterets artikkel 47 (jf. i denne retning dom av 15.9.2016, Star Storage m.fl., C-439/14 og C-488/14 , EU:C:2016:688 , avsnitt – ). Formålet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 om å sikre en effektiv mulighet til å inngi klage for å få prøvd brudd på bestemmelsene som gjelder ved inngåelse av offentlige kontrakter, kan således bare oppfylles hvis fristene for å inngi slike klager først begynner å løpe fra den datoen da saksøkeren hadde eller burde ha hatt kjennskap til den påståtte overtredelsen av nevnte bestemmelser (dom av 28.1.2010, Uniplex (UK), C-406/08 , EU:C:2010:45 , avsnitt , av 12.3.2015, eVigilo, C-538/13 , EU:C:2015:166 , avsnitt , og av 8.5.2014, Idrodinamica Spurgo Velox m.fl., C-161/13 , EU:C:2014:307 , punkt ). Det fremgår herav at en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, hvoretter klager over oppdragsgivers avgjørelser om adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosedyrer skal inngis innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse til de berørte parter, kun er forenlig med direktiv 89/665, forutsatt at de således meddelte avgjørelser er ledsaget av en redegjørelse for de relevante grunnene, som sikrer at de berørte parter hadde eller kunne ha fått kjennskap til den påståtte tilsidesettelsen av EU-retten. Det følger av Domstolens faste praksis at den rettslig kontroll som er sikret ved charterets artikkel 47, krever at den berørte skal kunne få kjennskap til begrunnelsen for den avgjørelsen som er truffet i forhold til ham, enten ved å lese selve avgjørelsen eller i en meddelelse av begrunnelsen på hans begjæring, både for å sette ham i stand til å forsvare sine rettigheter under de best mulige forhold og å avgjøre om saken bør prøves av de kompetente rettsinstanser på grunnlag av fullstendig kjennskap til saken, og for å sette sistnevnte fullt ut i stand til å utøve en lovlighetsprøving av den aktuelle nasjonale avgjørelsen (jf. i denne retning dom av 15.10.1987, Heylens m.fl., 222/86 , EU:C:1987:442 , punkt , og av 4.6.2013, ZZ, C-300/11 , EU:C:2013:363 , punkt ). Den foreleggende domstol har imidlertid bemerket at en anbudsgiver som ønsker å bestride en

avgjørelse

om en konkurrents adgang, må inngi sin klage innen en frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av denne, dvs. på et tidspunkt hvor han ofte ikke er i stand til å avgjøre om han faktisk har en interesse i dette, ettersom han ikke vet om den aktuelle konkurrenten faktisk vil få tildelt kontrakten, eller om han selv vil kunne vinne anbudet. I denne sammenheng skal det minnes om at artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 pålegger medlemsstatene å sikre at det er adgang til klageprosedyrene etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en offentlig kontrakt, og som har lidd eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. Sistnevnte bestemmelse kan blant annet finne anvendelse på den situasjonen som anbudsgivere befinner seg i, når de mener at en

avgjørelse

om en konkurrents adgang til en offentlig anbudsprosess er ulovlig og risikerer å påføre dem skade, idet denne risikoen er et tilstrekkelig grunnlag for en umiddelbar interesse i å inngi en klage over den aktuelle avgjørelsen, når man ser bort fra den skade som ellers kunne oppstå som følge av at kontrakten tildeles en annen søker. Uansett har EU-domstolen anerkjent at en beslutning om å gi en anbudsgiver adgang til en anbudsprosess utgjør en handling som i henhold til artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/665 kan gjenstand for selvstendig domstolsprøvelse (jf. i denne retning dom av 5.4.2017, Marina del Mediterráneo m.fl., C-391/15 , EU:C:2017:268 , avsnitt – og ). Det første spørsmålet bør således besvares med at direktiv 89/665, herunder særlig artikkel 1 og 2c, sammenholdt med charterets artikkel 47, skal tolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, hvor klager over oppdragsgivers avgjørelser om adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosesser skal inngis innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse til de berørte parter, forutsatt at de således meddelte avgjørelser inneholder en redegjørelse for de relevante grunnene, som sikrer at disse parter hadde eller kunne ha fått kjennskap til den påståtte tilsidesettelsen av EU-retten. Det andre spørsmålet Med sitt andre spørsmål ønsker den foreleggende domstol nærmere opplyst om artikkel 1 nr. 1 og 2 i direktiv 89/665, sammenholdt med artikkel 47 i charteret, skal tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, deretter er det, i mangel av en klage på oppdragsgiveres avgjørelser om anbudsgivernes adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosedyrer innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse, ikke lenger mulig for berørte parter å påberope seg ulovligheten av disse avgjørelsene i sammenheng med søksmål anlagt for å prøve de påfølgende rettsakter, herunder særlig anbudsavgjørelsene. I denne forbindelse har Domstolen gjentatte ganger fastslått at direktiv 89/665 skal tolkes slik at det i prinsippet ikke er til hinder for nasjonale bestemmelser som fastsetter at klager over en

avgjørelse

truffet av den oppdragsgivende myndighet skal være innlevert innen en fastsatt frist, da det ellers oppstår preklusjon, og at uregelmessigheter i forbindelse med anbudet, som påberopes til støtte for klagen, også må gjøres gjeldende innenfor denne fristen, slik at det, dersom fristen overskrides, ikke lenger er mulig å bestride en slik

avgjørelse

eller å påberope seg slike uregelmessigheter, forutsatt at den aktuelle fristen er rimelig (dom av 12.12.2002, Universale-Bau m.fl., C-470/99 , EU:C:2002:746 , avsnitt , av 27.2.2003, Santex, C-327/00 , EU:C:2003:109 , avsnitt , og av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , avsnitt ). Denne rettspraksis er basert på den betraktning at full oppfyllelse av formålet med direktiv 89/665 vil bli satt i fare, dersom søkerne og tilbyderne på ethvert tidspunkt i anbudsprosedyren kunne påberope seg brudd på bestemmelsene om inngåelse av offentlige kontrakter og dermed forplikte den oppdragsgivende myndighet til å omgjøre prosedyren i sin helhet for å avhjelpe disse bruddene (dom av 12.12.2002, Universale-Bau m.fl., C-470/99 , EU:C:2002:746 , avsnitt , av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , punkt , og av 28.1.2010, Kommisjonen mot Irland, C-456/08 , EU:C:2010:46 , punkt ). En slik atferd kan således, i den grad den uten objektiv begrunnelse kan forsinke innledningen av klageprosedyrene som medlemsstatene er pålagt å gjennomføre i henhold til direktiv 89/665, skade den effektive anvendelsen av fellesskapsdirektivene på området for tildeling av offentlige kontrakter (dom av 12.2.2004, Grossmann Air Service, C-230/02 , EU:C:2004:93 , punkt ). I den foreliggende sak følger det av Domstolens praksis at direktiv 89/665, nærmere bestemt artikkel 2c, skal tolkes slik at det i prinsippet ikke er til hinder for at det, i mangel av en klage på en oppdragsgivers

avgjørelse

innenfor den fristen på 30 dager som er fastsatt i italiensk rett, ikke lenger er mulig for en anbudsgiver å påberope seg ulovligheten av denne avgjørelsen i forbindelse med søksmål anlagt for prøving av en etterfølgende rettsakt. Selv om nasjonale foreldelsesregler ikke i seg selv er i strid med bestemmelsene i artikkel 2c i direktiv 89/665, kan det imidlertid ikke utelukkes at deres anvendelse innenfor rammen av særlige omstendigheter eller på bakgrunn av deres innhold kan skade de rettighetene Unionen tilkjenner borgerne, særlig retten til effektive rettsmidler og til en upartisk domstol i samsvar med artikkel 47 i charteret (jf. i denne retning dom av 27.2.2003, Santex, C-327/00 , EU:C:2003:109 , avsnitt , og av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , avsnitt og ). Domstolen har således allerede hatt anledning til å fastslå at direktiv 89/665 skal tolkes slik at det er til hinder for at foreldelsesregler i nasjonal rett anvendes på en slik måte at en anbudsgivers adgang til å klage over en ulovlig

avgjørelse

nektes, når han i det vesentlige først kunne få kjennskap til denne ulovligheten etter utløpet av foreldelsesfristen (jf. i denne retning dom av 27.2.2003, Santex, C-327/00 , EU:C:2003:109 , avsnitt , og av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , avsnitt – og ). Som nevnt i punkt 31 i denne kjennelsen, skal det videre fremheves at Domstolen også har fastslått at en effektiv mulighet til å inngi klage for å få prøvd brudd på bestemmelsene som gjelder ved inngåelse av offentlige kontrakter, kun kan sikres dersom fristene for å inngi slike klager først begynner å løpe fra den datoen da saksøkeren hadde eller burde ha hatt kjennskap til den påståtte overtredelsen av nevnte bestemmelser (jf. i denne retning dom av 12.3.2015, eVigilo, C-538/13 , EU:C:2015:166 , avsnitt og den rettspraksis som er nevnt der). Det tilkommer følgelig den foreleggende domstol å avgjøre om Cooperativa Animazione Valdocco under omstendighetene i hovedsaken faktisk, i kraft av den oppdragsgivers meddelelse av avgjørelsen om den vinnende midlertidige konsortiets adgang i samsvar med artikkel 29 i loven om offentlige kontrakter, hadde eller kunne ha fått kjennskap til grunnene til den omtalte avgjørelsens påståtte ulovlighet, dvs. manglende stillelse av en anbudssikkerhet for det påkrevde beløpet og manglende påvisning av at vilkårene for deltakelse var oppfylt, og om Cooperativa Animazione Valdocco dermed faktisk ble satt i en situasjon der selskapet måtte inngi en klage innenfor den prekluderende fristen på 30 dager som fremgår av forvaltningsrettsloven artikkel 120 nr. 2a. Det påhviler særlig den foreleggende domstol å forsikre seg om at den kombinerte anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 29 og artikkel 53 nr. 2 og 3 i loven om offentlige kontrakter, som regulerer innsyn i og spredning av anbudsdokumenter, under omstendighetene i hovedsaken ikke fratok Cooperativa Animazione Valdocco enhver mulighet til faktisk å få kjennskap til den påståtte ulovligheten ved avgjørelsen om den vinnende konsortiets adgang, og fra det tidspunktet da selskapet fikk kjennskap til avgjørelsen, inngi en klage innenfor den foreldelsesfristen som fremgår av forvaltningsrettsloven § 120 nr. 2a. Det skal legges til at det tilkommer den nasjonale domstol å tolke den nasjonale lovgivningen den skal anvende, i samsvar med formålet med direktiv 89/

665Dersom en slik tolkning ikke er mulig, påligger det den nasjonale domstolen å avvise anvendelsen av nasjonale bestemmelser som er i strid med direktivet (jf. i denne retning dom av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , punkt og ), ettersom direktivets artikkel 1 nr. 1 er ubetinget og tilstrekkelig presis til å kunne påberopes overfor en oppdragsgiver (dom av 2.6.2005, Koppensteiner, C-15/04 , EU:C:2005:345 , avsnitt , og av 11.10.2007, Lämmerzahl, C-241/06 , EU:C:2007:597 , avsnitt ). I lys av det ovenstående skal det andre spørsmålet besvares med at direktiv 89/665, herunder særlig artikkel 1 og 2c, sammenholdt med charterets artikkel 47, skal tolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, hvoretter det, i mangel av en klage på oppdragsgiveres avgjørelser om anbudsgivernes adgang til å delta i offentlige anbudsprosedyrer innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse, ikke lenger er mulig for berørte parter å påberope seg ulovligheten av disse avgjørelsene i forbindelse med søksmål anlagt for å prøve de påfølgende rettsakter, herunder særlig anbudsavgjørelsene, under forutsetning av at en slik preklusjon kun kan gjøres gjeldende overfor disse berørte parter, forutsatt at de ved denne kunngjøringen hadde eller kunne ha fått kjennskap til den påståtte tilsidesettelsen. Saksomkostninger Da behandlingen av saken i forhold til partene i hovedsaken utgjør en del av den saken som verserer for den nasjonale domstolen, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. På bakgrunn av disse premissene avgjør Domstolen (fjerde avdeling): 1) Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøpskontraktersamt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014, herunder særlig artikkel 1 og 2c, sammenholdt med artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, skal tolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, hvoretter klager over oppdragsgivers avgjørelser om adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosedyrer skal inngis innen en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse til de berørte parter, forutsatt at de således meddelte avgjørelser inneholder en redegjørelse for de relevante grunnene, som sikrer at disse parter hadde eller kunne ha fått kjennskap til den påståtte tilsidesettelsen av EU-retten. 2) Direktiv 89/665, som endret ved direktiv 2014/23, herunder særlig artikkel 1 og 2c, sammenholdt med artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, skal tolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den som er omhandlet i hovedsaken, deretter er det, i mangel av en klage på oppdragsgiveres avgjørelser om anbudsgivernes adgang til eller utelukkelse fra deltakelse i offentlige anbudsprosesser innenfor en preklusiv frist på 30 dager regnet fra kunngjøringen av disse, ikke lenger mulig for berørte parter å påberope seg ulovligheten av disse avgjørelsene i sammenheng med søksmål anlagt for prøving av de påfølgende rettsakter, herunder særlig anbudsavgjørelsene, under forutsetning av at en slik preklusjon kun kan gjøres gjeldende overfor disse berørte parter, forutsatt at de ved denne kunngjøringen hadde eller kunne ha fått kjennskap til den påståtte tilsidesettelsen. Underskrifter ( *1 ) – Prosessspråk: italiensk. Topp