C-54/96 Dorsch Consult: klageorgan og tjenestekontrakter

DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN DOMSTOLENS DOM 17. september 1997 * I sak C-54/96, ANMODNING til Domstolen i henhold til artikkel 177 i EF-traktaten fra Vergabeüberwachungsausschuß des Bundes (Tyskland) om en prejudisiell

avgjørelse

i saken som verserer for dette organ mellom Dorsch Consult Ingenieurgesellschaft mbH og Bundesbaugesellschaft Berlin mbH angående tolkningen av artikkel 41 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om offentlige tjenesteytelser (EFT 1992 L 209, s. 1), HAR DOMSTOLEN, sammensatt av: G. C. Rodriguez Iglesias, president, G. F. Mancini, J. C. Moitinho de Almeida, J. L. Murray og L. Sevón (avdelingspresidenter), C. N. Kakouris, P. J. G. Kapteyn, C. Gulmann, D. A. O. Edward, J.-P. Puissochet, G. Hirsch, P. Jann (referent), H. Ragnemalm, M. Wathelet og R. Schintgen, dommere, * Sakens språk: tysk. Generaladvokat: G. Tesauro, Justitssekretær: H. A. Rühl, førstekonsulent, etter å ha behandlet de skriftlige innleggene inngitt på vegne av: — Dorsch Consult Ingenieurgesellschaft mbH, ved Rechtsanwalt Franz Günter Siebeck, München, — den tyske regjering, ved Ernst Röder, Ministerialrat i Forbundsdepartementet for økonomi, og Bernd Kloke, Oberregierungsrat i samme departement, som befullmektigede, — Kommisjonen for De europeiske fellesskap, ved juridisk rådgiver Hendrik van Lier og Claudia Schmidt, begge fra Kommisjonens juridiske tjeneste, som befullmektigede, under hensyn til rettsmøterapporten, etter å ha hørt de muntlige innleggene fra Dorsch Consult Ingenieurgesellschaft mbH, den tyske regjering og Kommisjonen i rettsmøtet 28. januar 1997, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet 15. mai 1997, avsagt følgende Dom

1Ved kjennelse av 5. februar 1996, mottatt ved Domstolen 21. februar 1996, forelagte Vergabeüberwachungsausschuß des Bundes (Forbundets tilsynsorgan for offentlige anskaffelser, heretter «forbundstilsynsorganet») Domstolen et spørsmål til prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 177 i EF-traktaten om tolkningen av artikkel 41 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om offentlige tjenesteytelser (EFT 1992 L 209, s. 1). DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN

2Spørsmålet er oppstått i en sak mellom Dorsch Consult Ingenieurgesellschaft mbH (heretter «Dorsch Consult») og Bundesbaugesellschaft Berlin mbH (heretter «oppdragsgiveren») angående en prosedyre for tildeling av en tjenestekontrakt. 3 Den 28. juni 1995 offentliggjorde oppdragsgiveren i De europeiske fellesskaps tidende en kunngjøring om tildeling av kontrakt for arkitekt- og byggeteknikktjenester. Den 25. august 1995 inngav Dorsch Consult sitt tilbud til oppdragsgiveren. I alt ble det mottatt 18 tilbud, hvorav syv, herunder Dorsch Consults tilbud, ble valgt ut for videre behandling. Den 30. november 1995 ble to selskaper, sammen med en arkitekt, valgt ut til å danne en arbeidsgruppe for å utføre de tjenester kontrakten gjaldt. Selve kontrakten ble undertegnet 12. januar 1996. Dorsch Consult ble 25. januar 1996 underrettet om at dets tilbud ikke var det økonomisk mest fordelaktige. 4 Etter å ha fått kjennskap til at oppdragsgiveren ikke hadde valgt selskapet, men før dets tilbud formelt ble avvist, hadde Dorsch Consult den 14. desember 1995 henvendt seg til Bundesministerium für Raumordnung, Bauwesen und Städtebau (forbundsdepartementet for regional planlegging, bygg og byplanlegging), som det ansvarlige organ for overprøving av offentlige anskaffelser (Vergabeprüfstelle), med begjæring om at anskaffelsesprosedyren ble stanset og kontrakten tildelt selskapet. Selskapet anså at oppdragsgiveren, ved å inngå kontrakt med en annen virksomhet, hadde handlet i strid med både direktiv 92/50 og § 57a(1) i Haushaltsgrundsätzegesetz (budsjettprinsipploven, heretter «HGrG»). Ved vedtak av 20. desember 1995 fant overprøvingsorganet at det ikke hadde kompetanse i saken, med den begrunnelse at det i henhold til §§ 57a og 57b i HGrG ikke hadde myndighet til å overprøve tildeling av kontrakter som gjaldt tjenester.

5Under disse omstendigheter innbragte Dorsch Consult den 27. desember 1995 en begjæring for forbundstilsynsorganet om

avgjørelse

, under henvisning til at overprøvingsorganet uriktig hadde avvist sin kompetanse. Selskapet anførte at rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om gjennomføring av klageprosedyrene ved inngåelse av offentlige innkjøpskontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), i den grad det ikke var gjennomført i nasjonal rett, hadde direkte virkning og måtte etterleves av overprøvingsorganene. 6 Forbundstilsynsorganet fastslo at Forbundsrepublikken Tyskland ennå ikke hadde gjennomført direktiv 92/50. Selv om Forbundsdepartementet for økonomi den 11. juni 1993 hadde utstedt et rundskriv der det ble fastslått at direktivet hadde direkte virkning og måtte anvendes av forvaltningen, kunne dette ikke anses som en korrekt gjennomføring av direktivet. Ifølge forbundstilsynsorganet gir tysk intern rett ikke et overprøvingsorgan myndighet til å fastslå om reglene om offentlige tjenestekontrakter er overholdt. Det er fullt mulig at bestemmelsene i direktiv 92/50 har direkte virkning. Endelig er forbundstilsynsorganet usikker på om eksisterende overprøvingsorganer i kraft av artikkel 41 i direktiv 92/50 også er direkte kompetente til å behandle saker om tildeling av offentlige tjenestekontrakter. 7 Forbundstilsynsorganet besluttet derfor å utsette saken og forelagte Domstolen følgende spørsmål: «Skal artikkel 41 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 tolkes slik at de organer som er opprettet av medlemsstatene, og som i henhold til rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 er kompetente til å overprøve prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter som faller inn under direktivene 71/305/EØF og 77/62/EØF, etter 30. juni 1993 også er kompetente til å overprøve prosedyrer for tildeling av offentlige tjenestekontrakter i henhold til direktiv DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN 92/50/EØF, med henblikk på å fastslå om angivelige overtredelser av fellesskapsreglene for offentlige anskaffelser eller av nasjonale regler vedtatt til gjennomføring av disse, har funnet sted?» Rettslige rammer

8Direktiv 92/50 regulerer tildeling av offentlige tjenestekontrakter. Det gjelder for kontrakter som overstiger en bestemt verdi. Når det gjelder rettsbeskyttelse, bestemmer artikkel 41: «Artikkel 1 nr. 1 i rådsdirektiv 89/665/EØF ... erstattes av følgende: '1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at beslutninger truffet av oppdragsgivere ved prosedyrer for inngåelse av kontrakter som faller inn under direktivene 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, kan overprøves effektivt og særlig så raskt som mulig i samsvar med vilkårene fastsatt i de etterfølgende artikler og særlig i artikkel 2 nr. 7, under henvisning til at slike beslutninger har krenket fellesskapsretten på området for offentlige anskaffelser eller nasjonale regler til gjennomføring av denne.'»

9I henhold til artikkel 44 nr. 1 skulle direktiv 92/50 være gjennomført av medlemsstatene innen 1. juni 1993. 10 Artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 bestemmer: «Dersom de organer som er ansvarlige for klagebehandlingen, ikke har karakter av domstoler, skal de alltid angi skriftlige grunner for sine avgjørelser. Dessuten må det i så fall sørges for garantier for at enhver angivelig ulovlig foranstaltning som klageorganet treffer, eller enhver angivelig feil i utøvelsen av de myndigheter det er tildelt, kan underkastes domstolsprøving eller prøving av et annet organ som er en domstol i henhold til artikkel 177 i EØF-traktaten, og som er uavhengig av både oppdragsgiveren og klageorganet. Medlemmene av et slikt uavhengig organ skal utnevnes og fratre på de samme vilkår som dommere med hensyn til den myndighet som er ansvarlig for deres utnevnelse, deres embetsperiode og deres avskjedigelse. Minst presidenten i dette uavhengige organet skal ha de samme juridiske og faglige kvalifikasjoner som dommere. Det uavhengige organet skal treffe sine avgjørelser etter en kontradiktorisk prosedyre, og disse avgjørelsene skal, ved midler fastsatt av den enkelte medlemsstat, være rettslig bindende.»

11Direktiv 89/665 ble gjennomført i tysk rett ved lov av 26. november 1993 (BGBl. I, s. 1928), som supplerte HGrG ved å tilføye §§ 57a til 57c. 12 § 57a(1) i HGrG bestemmer: «For å oppfylle forpliktelser som følger av De europeiske fellesskaps direktiver, skal forbundsregjeringen ved forskrift, med Bundesrats samtykke, regulere tildeling av offentlige varekontrakter, bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter samt prosedyrene for tildeling av offentlige tjenestekontrakter ...» DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN 13 § 57b(1) i HGrG fastsetter at prosedyrene for tildeling av offentlige varekontrakter, bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter nevnt i § 57a(1) skal overprøves av overprøvingsorganer. Etter § 57b(2) skal forbundsregjeringen ved forskrift, med Bundesrats samtykke, vedta bestemmelser om disse overprøvingsorganenes kompetanse. I henhold til § 57b(3) skal et overprøvingsorgan innlede en overprøvingsprosedyre dersom det foreligger holdepunkter for brudd på anskaffelsesregler som gjelder i henhold til en forskrift vedtatt etter § 57a. Det skal særlig innlede en slik prosedyre dersom en person som har eller hadde interesse i en bestemt kontrakt, gjør gjeldende at de nevnte bestemmelsene er blitt overtrådt. 14 Etter § 57b(4) i HGrG skal overprøvingsorganet fastslå om bestemmelsene vedtatt etter § 57a er overholdt. Det kan pålegge oppdragsgiveren å annullere ulovlige tiltak eller avgjørelser eller å treffe lovlige tiltak eller avgjørelser. Det kan også midlertidig suspendere en prosedyre for tildeling av en kontrakt. Etter § 57b(5) kan et overprøvingsorgan pålegge oppdragsgiveren å fremlegge de opplysninger som er nødvendige for at organet kan utføre sin oppgave. § 57b(6) bestemmer at erstatningskrav ved brudd på de bestemmelser som gjelder for kontraktstildeling, skal behandles av de alminnelige domstoler. 15 § 57c(1) i HGrG fastsetter at forbundet og delstatene hver for seg skal opprette et tilsynsorgan, som utøver sine funksjoner uavhengig og på eget ansvar, til å føre tilsyn med prosedyrene for kontraktstildeling på de områder de har ansvaret for. I henhold til § 57c(2), (3) og (4) skal hvert tilsynsorgan sitte i avdelinger bestående av en leder, et embetsmannsmedlem og et lekmedlem, som skal være uavhengige og bare underlagt loven. Lederen og ett av medlemmene må være offentlige tjenestemenn. For opphevelse eller tilbakekall av deres utnevnelse og for deres uavhengighet og avskjedigelse gjelder ulike bestemmelser i Richtergesetz (domstolsloven) tilsvarende. For opphevelse og tilbakekall av et lekmedlems utnevnelse gjelder også visse bestemmelser i Richtergesetz tilsvarende. Dersom et lekmedlem begår et alvorlig brudd på sine plikter, skal vedkommendes utnevnelse oppheves. Lekmedlemmenes tjenestetid i tilsynsorganet er fem år. 16 Etter § 57c(5) skal tilsynsorganet fastslå lovligheten av overprøvingsorganenes avgjørelser, men det overprøver ikke måten de fastslår faktum på. Dersom en

avgjørelse

blir funnet ulovlig, pålegger tilsynsorganet overprøvingsorganet å treffe en ny

avgjørelse

under hensyn til tilsynsorganets rettslige konklusjoner. § 57c(6) i HGrG fastsetter at enhver person som hevder at bestemmelsene om tildeling av offentlige kontrakter er overtrådt, kan bringe saken inn for tilsynsorganet innen fire uker etter den relevante avgjørelsen fra overprøvingsorganet. 17 § 57c(7) i HGrG oppretter et forbundstilsynsorgan (Vergabeüberwachungsausschuß des Bundes). Dets embetsmannsmedlemmer er lederen og assessorene fra beslutningsavdelingene i Bundeskartellamt (Forbundets konkurransemyndighet). Presidenten for Bundeskartellamt beslutter sammensetningen av forbundstilsynsorganet og opprettelsen og sammensetningen av dets avdelinger. Han utnevner lekassessorer og deres varamedlemmer etter forslag fra de ledende offentligrettslige handelskamrene. Han utøver også administrativt tilsyn på vegne av forbundsregjeringen. Forbundstilsynsorganet vedtar sine egne interne prosedyreregler.

18I henhold til § 57a i HGrG vedtok forbundsregjeringen en forskrift om kontraktstildeling. Denne forskriften gjelder imidlertid bare for varekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, og ikke for tjenestekontrakter. Direktiv 92/50 er ennå ikke gjennomført av Forbundsrepublikken Tyskland. DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN

19I henhold til §§ 57b og 57c i HGrG vedtok forbundsregjeringen en forskrift om prosedyren for overprøving av offentlige anskaffelser (Verordnung über das Nachprüfungsverfahren für öffentliche Verträge, BGBl. I 1994, s. 324). § 2(3) i forskriften bestemmer: «Overprøvingsorganets

avgjørelse

overfor oppdragsgiveren skal gis skriftlig, inneholde en begrunnelse og meddeles uten opphold. Overprøvingsorganet skal uten opphold sende teksten til sin

avgjørelse

til den som hevder at bestemmelsene om offentlige anskaffelser er overtrådt, skal gjøre oppmerksom på muligheten for å begjære en

avgjørelse

fra tilsynsorganet innen fire uker og skal angi det kompetente tilsynsorganet.» 20 § 3 bestemmer: «(1) Prosedyren for Vergabeüberwachungsausschuß (tilsynsorganet for offentlige anskaffelser) skal reguleres av § 57c i Haushaltsgrundsätzegesetz og av denne forskriften i samsvar med de prosedyreregler organet selv vedtar. (2) Vergabeüberwachungsausschuß er i henhold til artikkel 177 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap forpliktet til å forelegge Domstolen for De europeiske fellesskap en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

dersom det finner at en slik

avgjørelse

om tolkningen av denne traktaten eller om gyldigheten og tolkningen av en rettsakt vedtatt på grunnlag av traktaten er nødvendig for at det skal kunne treffe sin

avgjørelse

. (3) Før en avdeling treffer en

avgjørelse

, skal partene i prosedyren for overprøvingsorganet for offentlige anskaffelser gis anledning til å uttale seg. (4) En avdeling er ikke bemyndiget til å suspendere en prosedyre for kontraktstildeling eller gi andre direktiver vedrørende en prosedyre for kontraktstildeling. (5) En avdeling skal treffe sin

avgjørelse

ved absolutt flertall. Avgjørelsene skal gis skriftlig, inneholde en begrunnelse og sendes partene uten opphold.» 21 Forbundstilsynsorganets prosedyreregler regulerer organiseringen og fordelingen av saker samt gjennomføringen av prosedyren, som består av et høringsskritt der de berørte personer innkalles, og vilkårene for forbundstilsynsorganets avgjørelser. Saksbehandlingsspørsmål 22 Før det spørsmål den nasjonale domstolen har forelagt behandles, er det nødvendig å undersøke om forbundstilsynsorganet, i den prosedyre som ledet til denne anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, skal anses som en domstol i henhold til artikkel 177 i traktaten. Dette spørsmålet må holdes atskilt fra spørsmålet om forbundstilsynsorganet oppfyller vilkårene i artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665, som ikke er relevant i denne saken.

23For å avgjøre om det organ som foretar foreleggelsen, er en domstol i henhold til artikkel 177 i traktaten – et spørsmål som utelukkende reguleres av fellesskapsretten – tar Domstolen hensyn til en rekke faktorer, herunder om organet er opprettet ved lov, om det er permanent, om dets jurisdiksjon er obligatorisk, om dets prosedyre er kontradiktorisk, om det anvender rettsregler, og om det er uavhengig (se særlig dommene i sak 61/65 Vaassen (født Göbbels) [1966] Saml. s. 261; sak 14/86 Pretore di Salò mot ukjente [1987] Saml. s. 2545, avsnitt 7; sak 109/88 Danfoss [1989] Saml. s. 3199, avsnitt 7 og 8; sak C-393/92 Almelo m.fl. [1994] Saml. s. I-1477; og sak C-111/94 Job Centre [1995] Saml. s. I-3361, avsnitt 9). DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN 24 Når det gjelder spørsmålet om opprettelse ved lov, anfører Kommisjonen at HGrG er en rammelov for budsjettet som ikke skaper rettigheter eller forpliktelser for borgere som rettssubjekter. Den påpeker at forbundstilsynsorganets virksomhet er begrenset til å overprøve avgjørelser truffet av overprøvingsorganer. Men på området for offentlige tjenestekontrakter finnes det ennå ikke noe kompetent overprøvingsorgan. Kommisjonen konkluderer derfor med at forbundstilsynsorganet på dette området ikke har noe rettslig grunnlag for å handle.

25Det er tilstrekkelig å konstatere i denne forbindelse at forbundstilsynsorganet ble opprettet ved § 57c(7) i HGrG. At det er opprettet ved lov, kan derfor ikke bestrides. Ved vurderingen av om kravet om opprettelse ved lov er oppfylt, er det uten betydning at den nasjonale lovgivningen ikke har gitt forbundstilsynsorganet myndighet på det spesifikke området for offentlige tjenestekontrakter.

26Det er heller ingen tvil om at forbundstilsynsorganet er permanent.

27Kommisjonen anfører også at forbundstilsynsorganet ikke har obligatorisk jurisdiksjon, et vilkår som etter dens syn kan bety to ting: enten at partene må være forpliktet til å bringe tvisten inn for det relevante overprøvingsorganet, eller at organets avgjørelser er bindende. Kommisjonen, som legger den siste tolkningen til grunn, konkluderer med at tysk lovgivning ikke fastsetter at forbundstilsynsorganets avgjørelser er eksigible.

28Det må for det første konstateres at § 57c i HGrG oppretter tilsynsorganet som det eneste organ for overprøving av lovligheten av overprøvingsorganenes avgjørelser. For å fastslå et brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser må saken bringes inn for tilsynsorganet.

29For det andre pålegger § 57c(5) i HGrG tilsynsorganet, når det finner at overprøvingsorganets avgjørelser er ulovlige, å pålegge dette organet å treffe en ny

avgjørelse

i samsvar med tilsynsorganets rettslige konklusjoner. Det følger av dette at tilsynsorganets avgjørelser er bindende.

30Kommisjonen anfører også at siden prosedyren for forbundstilsynsorganet ifølge dette organets egne opplysninger ikke er kontradiktorisk, kan det ikke anses som en domstol i henhold til artikkel 177 i traktaten.

31Det må gjentas at kravet om at prosedyren for det berørte organet må være kontradiktorisk, ikke er et absolutt kriterium. Dessuten krever § 3(3) i Verordnung über das Nachprüfungsverfahren für öffentliche Aufträge at partene i prosedyren for overprøvingsorganet for offentlige anskaffelser skal høres før den berørte avdelingen treffer en

avgjørelse

. 32 Ifølge Kommisjonen er heller ikke kriteriet om anvendelse av rettsregler oppfylt, fordi prosedyren for forbundstilsynsorganet i henhold til § 57c i HGrG og § 3(1) i Verordnung über das Nachprüfungsverfahren für öffentliche Aufträge er regulert av prosedyreregler som organet selv vedtar, som ikke har virkning overfor tredjeparter og som ikke offentliggjøres. DORSCH CONSULT MOT BUNDESBAUGESELLSCHAFT BERLIN

33Det er imidlertid uomtvistet at forbundstilsynsorganet er forpliktet til å anvende bestemmelsene om tildeling av offentlige kontrakter som er fastsatt i fellesskapsdirektiver og i nasjonale forskrifter vedtatt til gjennomføring av disse. Videre er generelle prosessuelle krav, som plikten til å høre partene, til å treffe avgjørelser ved absolutt flertall og til å begrunne dem, fastsatt i § 3 i Verordnung über das Nachprüfungsverfahren für öffentliche Aufträge, som er offentliggjort i Bundesgesetzblatt. Følgelig anvender forbundstilsynsorganet rettsregler.

34Endelig anfører både Dorsch Consult og Kommisjonen at forbundstilsynsorganet ikke er uavhengig. De påpeker at det er knyttet til Bundeskartellamts organisasjonsstruktur, som selv er underlagt tilsyn fra Departementet for økonomi, at lederens og embetsmannsmedlemmenes tjenestetid ikke er fastsatt, og at bestemmelsene om garanti for upartiskhet bare gjelder for lekmedlemmer.

35Det må for det første bemerkes at i henhold til § 57c(1) i HGrG utøver tilsynsorganet sine oppgaver uavhengig og på eget ansvar. Ifølge § 57c(2) i HGrG er avdelingsmedlemmene uavhengige og bare underlagt loven.

36I henhold til § 57c(3) i HGrG gjelder de viktigste bestemmelsene i Richtergesetz om opphevelse eller tilbakekall av utnevnelse og om uavhengighet og avskjedigelse tilsvarende for embetsmannsmedlemmene i avdelingene. Generelt gjelder bestemmelsene i Richtergesetz om opphevelse og tilbakekall av dommeres utnevnelse også for lekmedlemmer. Videre sikres lekmedlemmenes upartiskhet gjennom § 57c(2) i HGrG, som bestemmer at de ikke kan behandle saker der de selv har vært involvert gjennom deltakelse i beslutningsprosessen vedrørende kontraktstildelingen, eller der de er eller var tilbydere eller representanter for tilbydere.

37Det må også påpekes at forbundstilsynsorganet i dette konkrete tilfellet utøver en domstolsfunksjon, ettersom det kan fastslå at en

avgjørelse

truffet av et overprøvingsorgan er ulovlig og kan pålegge overprøvingsorganet å treffe en ny

avgjørelse

. 38 Av det ovenstående følger at forbundstilsynsorganet, i den prosedyre som ledet til denne anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, skal anses som en domstol i henhold til artikkel 177 i traktaten, slik at det spørsmål det har forelagt Domstolen er realitetsbehandlingsdyktig. Realiteten

39Med sitt spørsmål spør forbundstilsynsorganet i realiteten om det følger av artikkel 41 i direktiv 92/50 at, dersom dette direktivet ikke er gjennomført innen utløpet av den fastsatte fristen, kan klageorganene i medlemsstatene som har kompetanse i prosedyrer for tildeling av bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, også behandle klager vedrørende prosedyrer for tildeling av tjenestekontrakter.

40Det må for det første konstateres at det tilkommer hvert enkelt medlemsstats rettssystem å avgjøre hvilken domstol eller hvilket tribunal som har kompetanse til å behandle tvister om individuelle rettigheter utledet av fellesskapsretten. Det er imidlertid medlemsstatenes ansvar å sikre at disse rettighetene er effektivt beskyttet i hvert enkelt tilfelle. Med dette forbehold er det ikke Domstolens oppgave å blande seg inn i løsningen av kompetansespørsmål som klassifiseringen av visse rettslige situasjoner basert på fellesskapsretten kan gi opphav til i det nasjonale rettssystemet (dom i sak C-446/93 SEIM [1996] Saml. s. I- Under kravet om at nasjonal rett må tolkes i samsvar med direktiv 92/13/EOF og kravet om at individers rettigheter må beskyttes effektivt, må den nasjonale domstolen fastslå om de relevante bestemmelsene i nasjonal rett åpner for å anerkjenne en rett for enkeltpersoner til å klage i forbindelse med tildeling av offentlige tjenestekontrakter. Under omstendigheter som de foreliggende i saken, må den nasjonale domstolen særlig fastslå om klageadgangen kan utøves overfor de samme organer som er opprettet for å behandle klager vedrørende tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. Rodriguez Iglesias Mancini Moitinho de Almeida Murray Sevón Kakouris Kapteyn Gulmann Edward Puissochet Hirsch Jann Ragnemalm Wathelet Schintgen Avsagt i åpent rettsmøte i Luxembourg den 17. september 1997. R. Grass G. C. Rodriguez Iglesias Justissekretær President