Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-545/21 ANAS: bestikkelse, uregelmessighet og finansielle korreksjoner

Sak
Case C-545/21
Dato
2023-06-08
Domstol
EU-domstolen
Parter
Azienda Nazionale Autonoma Strade SpA (ANAS) mot Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
forordning (EF) nr. 1083/2006 artikkel 2 nr. 7 og artikkel 98; forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95; direktiv 2004/18/EF artikkel 45 nr. 2 bokstav d)
Dommen gjelder om mulig bestikkelse i en anbudsprosess for et EFRU-medfinansiert veiprosjekt utgjør en «uregelmessighet» etter forordning nr. 1083/2006, og hvordan finansielle korreksjoner da skal fastsettes. EU-domstolen kom til at slik atferd kan være en uregelmessighet selv uten bevis for faktisk påvirkning på tildelingen eller et konkret budsjetttap. Samtidig avviste domstolen at dette automatisk krever tilbakekreving eller finansiell korreksjon på 100 %; medlemsstaten må foreta en forholdsmessig, konkret vurdering.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om atferd som kan kvalifiseres som bestikkelse i en anskaffelsesprosess med EU-medfinansiering omfattes av begrepet «uregelmessighet», selv uten bevis for faktisk innvirkning på tildelingen eller konkret økonomisk tap. Videre gjaldt saken om slike uregelmessigheter automatisk utløser full tilbakekreving eller om korreksjonen må fastsettes konkret og forholdsmessig.

Rettslig kjerne

Domstolen tolker begrepet «uregelmessighet» i forordning nr. 1083/2006 artikkel 2 nr. 7 vidt, i lys av formålet om forsvarlig forvaltning av EU-midler og vern av Unionens finansielle interesser. En uregelmessighet foreligger når en EU-rettslig eller relevant nasjonal regel for gjennomføring av EU-retten er tilsidesatt, tilsidesettelsen kan tilskrives en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse, og forholdet skader eller kan skade EU-budsjettet ved en urettmessig utgift. I denne rammen kan bestikkelse i en anbudsprosess utgjøre en uregelmessighet selv om det ikke er bevist at bestikkelsen faktisk endret utfallet av konkurransen eller medførte et konkret budsjetttap. Når en uregelmessighet er konstatert, følger det ikke at medlemsstaten alltid skal annullere hele støtten eller kreve tilbake alt. Etter artikkel 98 må finansielle korreksjoner fastsettes etter en konkret vurdering av uregelmessighetens art, alvor og økonomiske påvirkning, underlagt forholdsmessighetsprinsippet.

Faktum

ANAS var støttemottaker under et italiensk operasjonelt program medfinansiert av EFRU for perioden 2007–2013. Selskapet kunngjorde en begrenset anbudskonkurranse om modernisering av en vei, og kontrakten ble i 2012 tildelt en midlertidig sammenslutning av virksomheter der Aleandri SpA inngikk. Arbeidene ble senere gjennomført og veien åpnet for trafikk. Etter en strafferettslig etterforskning om et mulig bestikkelsessystem som involverte enkelte ANAS-tjenestemenn, besluttet det italienske infrastrukturdepartementet i 2020 å kreve tilbake allerede utbetalte midler og holde tilbake restutbetalinger. Grunnlaget var at kontrakten skulle være beheftet med en svikaktig uregelmessighet. Ifølge den foreleggende retten var det reist tiltale mot tre ANAS-tjenestemenn og mot Aleandris representant, men det var ikke fastslått at tilbyder faktisk var blitt favorisert, at kontrakten var ulovlig tildelt, eller at EU-budsjettet hadde lidt et konkret tap.

Domstolens vurdering

Domstolen tok utgangspunkt i definisjonen av «uregelmessighet» i artikkel 2 nr. 7 i forordning nr. 1083/2006, som svarer til definisjonen i artikkel 1 nr. 2 i forordning nr. 2988/95. Begrepet må, etter domstolens syn, tolkes ensartet og utvidende fordi reglene skal sikre rettmessig og effektiv bruk av EU-midler og beskytte Unionens finansielle interesser. Domstolen fremhevet tre vilkår: en overtredelse av en EU-rettslig bestemmelse, eller av nasjonale regler som bidrar til gjennomføringen av EU-retten på området; at overtredelsen kan tilskrives en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse; og at forholdet skader eller kan skade EU-budsjettet.

På denne bakgrunn uttalte domstolen at atferd som kan kvalifiseres som bestikkelse i en anbudsprosedyre for et strukturfondsmedfinansiert prosjekt, omfattes av begrepet uregelmessighet. Det gjaldt også når det ikke var bevist at atferden faktisk påvirket valg av leverandør, og selv om det ikke var dokumentert et faktisk økonomisk tap for EU-budsjettet. Det avgjørende er at forholdet etter sin art kan medføre at utgiften blir urettmessig. Domstolen la også til grunn at det i den foreliggende situasjonen ikke var bevist svindel; det var tale om en mistanke om svindel fordi straffesaken fortsatt pågikk. Dette utelukket ikke at forholdet likevel kunne klassifiseres som en uregelmessighet.

Når det gjaldt finansielle korreksjoner etter artikkel 98 nr. 1 og 2, avviste domstolen at konstatering av en uregelmessighet automatisk medfører full tilbakekreving eller en korreksjon på 100 %. Bestemmelsen krever at medlemsstaten tar hensyn til uregelmessighetens art og betydning samt det økonomiske tapet for fondene. Disse kriteriene er uttrykk for forholdsmessighetsprinsippet. Domstolen åpnet for at Kommisjonens retningslinjer fra 2013 kan gi veiledning om prosentsatser når de finansielle konsekvensene ikke kan beregnes nøyaktig, men presiserte at disse ikke er bindende for medlemsstatene. Likevel anbefaler retningslinjene at medlemsstatene bruker samme kriterier og satser. Domstolens svar var derfor at medlemsstaten må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av hvilken finansiell korreksjon som er passende.

Om spørsmålet om avvisning etter direktiv 2004/18 artikkel 45 nr. 2 bokstav d), fant domstolen det unødvendig å besvare dette. Grunnen var at en alvorlig feil i yrkesutøvelsen må være konstatert før anskaffelsesprosedyren avsluttes for å kunne begrunne avvisning. I denne saken ble oppdragsgiveren først kjent med den mulige bestikkelsen flere år etter kontraktstildelingen.

Konklusjon

EU-domstolen slo fast at mulig bestikkelse i en anbudsprosess for et strukturfondsmedfinansiert prosjekt kan utgjøre en «uregelmessighet» etter forordning nr. 1083/2006, selv uten bevis for faktisk påvirkning på tildelingen eller konkret tap for EU-budsjettet. Samtidig følger det ikke at hele støtten alltid skal kreves tilbake eller at korreksjonen automatisk skal settes til 100 %. Medlemsstaten må i stedet foreta en konkret og forholdsmessig vurdering av uregelmessighetens art, alvor og økonomiske virkning. Spørsmålet om avvisning etter direktiv 2004/18 ble ikke realitetsavgjort.

Praktisk betydning

Avgjørelsen er særlig relevant for anskaffelser som helt eller delvis finansieres av EU-midler, og for vurderingen av finansielle korreksjoner ved anskaffelsesfeil. Dommen viser at korrupsjons- eller bestikkelsesmistanker i konkurransen kan være tilstrekkelig til at forholdet behandles som en uregelmessighet overfor fondsregelverket, selv om det ikke kan bevises at feilgrepene endret tildelingsutfallet. Samtidig understrekes at korreksjoner ikke skal skje automatisk eller skjematisk uten en konkret forholdsmessighetsvurdering. For oppdragsgivere og forvaltningsmyndigheter innebærer dette et behov for å skille mellom spørsmålet om det foreligger en uregelmessighet, og spørsmålet om hvor omfattende den økonomiske korreksjonen skal være.

Ofte stilte spørsmål

Må det bevises at bestikkelsen faktisk endret utfallet av konkurransen for at det skal foreligge en uregelmessighet?

Nei. Domstolen uttalte at bestikkelsesatferd i en anbudsprosess kan være en uregelmessighet selv om det ikke er bevist at den faktisk påvirket valget av leverandør.

Fører en slik uregelmessighet automatisk til full tilbakekreving av EU-støtten?

Nei. Medlemsstaten må fastsette den finansielle korreksjonen etter en konkret og forholdsmessig vurdering av uregelmessighetens art, alvor og økonomiske påvirkning på fondet.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) ### 8. juni 2023* **«Prejudisiell forelæggelse – Den europeiske unions strukturfondene – forordning (EF) nr. 1083/2006 – artikkel 2 nr. 7) – begrepet «uregelmessighet» – artikkel 98 nr. 1 og 2 – medlemsstatenes finansielle korreksjoner i forbindelse med de konstaterte uregelmessighetene – kriterier som kommer til anvendelse – direktiv 2004/18/EF – artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) – begrepet «alvorlig feil i yrkesutøvelsen»»** I sak C-545/21, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia) ved

avgjørelse

av 4. august 2021, innkommet til Domstolen den 31. august 2021, i saken **Azienda Nazionale Autonoma Strade SpA (ANAS)** mot **Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti,** har **DOMSTOLEN (Tredje avdeling),** sammensatt av avdelingsformann K. Jürimäe og dommerne M. Safjan, N. Piçarra (refererende dommer), N. Jääskinen og M. Gavalec, generaladvokat: A. Rantos, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – Azienda Nazionale Autonoma Strade SpA (ANAS) ved avocati R. Bifulco, P. Pittori og E. Scotti, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello stato D. Di Giorgio, --- \* Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2023:451 1 --- ANAS – Europakommisjonen ved F. Moro, P. Rossi og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 15. desember 2022, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 1 i konvensjonen utarbeidet på grunnlag av artikkel K.3 i traktaten om Den europeiske union om beskyttelse av De europeiske fellesskaps finansielle interesser, undertegnet i Brussel den 26. juli 1995 og vedlagt Rådets rettsakt av 26. juli 1995 (EFT 1995 C 316, s. 48, heretter «svindelkonvensjonen»), artikkel 1 nr. 2 i Rådets forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om beskyttelse av De europeiske fellesskaps finansielle interesser (EFT 1995 L 312, s. 1), artikkel 70 nr. 1 bokstav b) i Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 av 11. juli 2006 om generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfond og Samhørighetsfonden og om oppheving av forordning (EF) nr. 1260/1999 (EUT 2006 L 210, s. 25), artikkel 27 bokstav c) i Kommisjonens forordning (EF) nr. 1828/2006 av 8. desember 2006 om gjennomføringsbestemmelser til [forordning nr. 1083/2006] og til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1080/2006 om Den europeiske fond for regionalutvikling (EUT 2006 L 371, s. 1, korrigert i EUT 2007 L 45, s. 3), artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/1371 av 5. juli 2017 om strafferettslig bekjempelse av bedrageri som rammer Den europeiske unions finansielle interesser (EUT 2017 L 198, s. 29), og artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Azienda Nazionale Autonoma Autostrade SpA (ANAS) og Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti (ministeriet for infrastruktur og transport, Italia) om lovligheten av sistnevntes

avgjørelse

om tilbakesøking av de beløp som ANAS hadde utbetalt til gjennomføring av et operasjonelt program. Programmet omfattet en kontrakt for utførelse av veiarbeider medfinansiert av Den europeiske fond for regionalutvikling (EFRU), godkjent ved Kommisjonens

avgjørelse

C(2007) 6318 av 7. desember 2007, senest endret ved

avgjørelse

C(2016) 6409 av 13. oktober 2016. ## EU-retten ### Forordning nr. 2988/95 **3** Artikkel 1 nr. 2 i forordning nr. 2988/95 bestemmer: «Som uregelmessighet betraktes enhver overtredelse av en fellesskapsbestemmelse, som kan tilskrives en økonomisk beslutningstakers handling eller unnlatelse, som skader eller kan skade De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett eller budsjetter som forvaltes av De europeiske fellesskap, enten ved forminskning eller bortfall av inntekter som stammer fra de egne inntekter som oppkreves direkte for Fellesskapenes regning, eller ved avholdelse av en urettmessig utgift.» 2 ECLI:EU:C:2023:451 --- ANAS **4** Forordningens artikkel 4 har følgende ordlyd: «1. Enhver uregelmessighet medfører i alminnelighet tilbakekalling av den uberettiget oppnådde fordelen: – ved forpliktelse til å betale de skyldige beløp eller tilbakebetale de uberettiget mottatte beløp […] 2. Anvendelsen av de i nr. 1 omhandlede tiltak er begrenset til tilbakekalling av den oppnådde fordelen, eventuelt med tillegg av rente, som kan beregnes etter en fast sats. 3. Handlinger, som bevislig har til formål å oppnå en fordel som er i strid med formålet med de på området gjeldende fellesskapsregler, ved kunstig å skape de nødvendige forutsetningene for å oppnå denne fordelen, bevirker, alt etter omstendighetene, enten at fordelen ikke innrømmes, eller at den tilbakekalles. 4. Tiltakene i denne artikkelen betraktes ikke som sanksjoner.» **5** I nevnte forordnings artikkel 5 oppregnes de administrative sanksjonene som kan anvendes ved forsettlige eller uaktsomme uregelmessigheter. ### Forordning nr. 1083/2006 **6** Forordning nr. 1083/2006 ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014 ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1303/2013 av 17. desember 2013 om felles bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfond, Samhørighetsfonden, Den europeiske landbruksfond for utvikling av landdistriktene og Den europeiske hav- og fiskerifond og om generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfond, Samhørighetsfonden og Den europeiske hav- og fiskerifond og om oppheving av Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 (EUT 2013 L 347, s. 320), men henset til tidspunktet for de omhandlede faktiske omstendighetene er tvisten i hovedsaken fortsatt regulert ved forordning nr. 1083/2006. Denne forordningens artikkel 2 nr. 4) og 7) fastsatte: «I denne forordningen menes med: […] 4) «støttemottaker»: en operatør, et organ eller en virksomhet, offentlig eller privat, som har ansvaret for å iverksette eller iverksette og gjennomføre operasjoner. […] […] 7) «uregelmessighet»: enhver overtredelse av en fellesskapsbestemmelse, som kan tilskrives en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse, som skader eller vil kunne skade Den europeiske unions alminnelige budsjett ved avholdelse av en urettmessig utgift over det alminnelige budsjettet.» ECLI:EU:C:2023:451 3 --- ANAS **7** Forordningens artikkel 60 bokstav a) påla forvaltningsmyndigheten «å sikre at operasjoner velges ut til finansiering i samsvar med de kriterier som gjelder for det operasjonelle programmet, og at de er i samsvar med de relevante fellesskapsreglene og nasjonale regler i hele gjennomføringsperioden». **8** Nevnte forordnings artikkel 98 med overskriften «Medlemsstatenes finansielle korreksjoner» bestemte: «1. Medlemsstatene har i første rekke ansvaret for å undersøke uregelmessigheter, idet de handler på grunnlag av bevis for større endringer som berører arten av eller betingelsene for gjennomføring av eller kontroll med operasjonene eller de operasjonelle programmene, og foretar de nødvendige finansielle korreksjoner. 2. Medlemsstaten foretar de nødvendige finansielle korreksjoner i forbindelse med enkeltstående eller systembetingede uregelmessigheter som konstateres i forbindelse med operasjoner eller operasjonelle programmer. De korreksjoner som foretas av en medlemsstat, består i helt eller delvis å annullere det offentlige bidraget fra det operasjonelle programmet. Medlemsstaten tar hensyn til uregelmessighetenes art og betydning og det økonomiske tapet for fondene. […]» ### Forordning nr. 1828/2006 **9** I artikkel 27 bokstav a) i forordning nr. 1828/2006 defineres en «økonomisk operatør» som «en fysisk eller juridisk person eller annen enhet, som deltar i implementeringen av støtte fra fondene, med unntak av en medlemsstat som utøver sine beføyelser som offentlig myndighet». I denne bestemmelsens bokstav c) defineres «mistanke om svindel» som «en uregelmessighet som gir anledning til at det innledes en administrativ eller rettslig prosedyre på nasjonalt plan med henblikk på å fastslå om det foreligger en forsettlig adferd, særlig svindel omfattet av artikkel 1 nr. 1 bokstav a) i [svindelkonvensjonen]». ### Direktiv 2004/18 **10** Artikkel 2 i direktiv 2004/18 med overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter» bestemmer: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.» **11** Direktivets artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) har følgende ordlyd: «Fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: […] d) som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil, som oppdragsgiverne bevislig har konstatert.» 4 ECLI:EU:C:2023:451 --- ANAS ### 2013-retningslinjene **12** Artikkel 2 i Kommisjonens

avgjørelse

C(2013) 9527 final av 19. desember 2013 om fastsettelse og godkjenning av retningslinjene for fastsettelse av finansielle korreksjoner som Kommisjonen skal foreta av utgifter finansiert av Unionen ved delt forvaltning, som følge av manglende overholdelse av reglene om offentlige kontrakter (heretter «retningslinjene av 2013»), bestemmer at denne institusjonen «anvender retningslinjene fastsatt i vedlegget når den foretar finansielle korreksjoner vedrørende uregelmessigheter oppdaget etter datoen for vedtakelsen av denne avgjørelsen». **13** I 2013-retningslinjenes punkt 1.3 anføres følgende: «I disse retningslinjene fastsettes en rekke korreksjoner (5 %, 10 %, 25 % og 100 %), som anvendes på utgifter i forbindelse med en kontrakt. Det tas hensyn til uregelmessighetens alvorlighetsgrad og forholdsmessighetsprinsippet. Korreksjonssatsene anvendes når de finansielle konsekvensene ikke kan beregnes nøyaktig for den aktuelle kontrakten. Alvorlighetsgraden av en uregelmessighet som gjelder manglende overholdelse av reglene om offentlige kontrakter og den tilknyttede finansielle innvirkningen på Unionens budsjett, vurderes under hensyntagen til følgende faktorer: konkurransenivå, gjennomsiktighet og likebehandling. Når den aktuelle manglende overholdelsen har en avskrekkende virkning på potensielle tilbydere, eller den manglende overholdelsen bevirker at kontrakten tildeles en annen tilbyder enn den som burde ha fått tildelt kontrakten, er det et klart tegn på at uregelmessigheten er alvorlig. […] Det kan anvendes en finansiell korreksjon på 100 % i de mest alvorlige tilfellene, der uregelmessigheten begunstiger en eller flere tilbydere/søkere, eller der uregelmessigheten skyldes svindel som er konstatert av et kompetent rettslig eller administrativt organ.» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **14** Ved

avgjørelse

C(2007) 6318 av 7. desember 2007 godkjente Europakommisjonen det nasjonale operasjonelle programmet «Nettverk og mobilitet» for perioden 2007–2013. ANAS fikk som støttemottaker under dette programmet som omhandlet i artikkel 2 nr. 4) i forordning nr. 1083/2006 bevilget finansiering til utførelse av blant annet et prosjekt vedrørende bygge- og anleggsarbeider med modernisering av en vei. **15** Med henblikk på dette iverksatte ANAS som oppdragsgiver en begrenset anbudskonkurranse, idet den anførte at den offentlige bygge- og anleggskontrakten ville bli tildelt etter kriteriet om det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Ved avslutningen av denne prosedyren ble kontrakten ved

avgjørelse

av 8. august 2012 tildelt en midlertidig sammenslutning av virksomheter som omfattet Aleandri SpA. Anleggsarbeidet ble avsluttet og veien ble åpnet for trafikk. ECLI:EU:C:2023:451 5 --- ANAS **16** Ministeriet for infrastruktur og transport har, etter å ha fått kjennskap til en strafferettslig etterforskning som avslørte et potensielt bestikkelsessystem som involverte visse av ANAS' tjenestemenn, ved

avgjørelse

av 10. juni 2020 anordnet tilbakesøking av de beløp som denne allerede hadde fått utbetalt i medhold av nevnte program. Ministeriet fastslo videre at det beløpet som ennå ikke var blitt utbetalt, ikke ville forfalle, ettersom den aktuelle kontrakten ble ansett for å være beheftet med svikaktig uregelmessighet som omhandlet i artikkel 2 nr. 7) i forordning nr. 1083/2006 samt artikkel 4 og 5 i forordning nr. 2988/95. **17** Denne avgjørelsen ble blant annet støttet på at det var reist tiltale mot tre tjenestemenn i ANAS, hvorav to var medlemmer av anbudskomitéen som hadde fem medlemmer. De var tiltalt for å ha mottatt penger fra Aleandri til gjengjeld for å bli favorisert under anbudskonkurransen. Det verserer fortsatt strafferettslig forfølgning for bestikkelse av Aleandris rettslige representant og dette selskapet som sådan. **18** ANAS har anlagt søksmål med påstand om annullasjon av nevnte

avgjørelse

ved Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia), som er den foreleggende retten. Myndigheten har gjort gjeldende at den ikke er blitt dømt, og at den ikke kan foreholdes noen av komitémedlemmenes culpøse handlinger. Det er videre ingen forbindelse mellom uregelmessigheten eller det antatte svindelet og de avholdte utgiftene, ettersom det bygge- og anleggsarbeidet som er blitt finansiert over Unionens alminnelige budsjett, er blitt gjennomført faktisk og korrekt. Det er heller ikke bevist at Aleandri fikk tildelt den aktuelle kontrakten ulovlig. **19** Den foreleggende retten har fremhevet at den eneste uregelmessigheten som er begått under den i hovedsaken omhandlede anbudskonkurransen, og som er delvis bevist, består i Aleandris rettslige representants adferd med henblikk på å påvirke utfallet av denne prosedyren, som henhører under forseelsen aktiv bestikkelse. Den foreleggende retten har presisert at den strafferettslige prosedyren fortsatt verserer i forhold til denne representanten. Med hensyn til ANAS har dennes leder anmodet to tjenestemenn som var medlemmer av anbudskomitéen, hvorav en var formann for denne, om å favorisere Aleandri. Den strafferettslige prosedyren har imidlertid verken gjort det mulig å fastslå om disse tjenestemennene rent faktisk favoriserte denne tilbyderen, eller om kontrakten uten et slikt inngrep ville ha blitt tildelt en av Aleandris konkurrenter. **20** Det er således den foreleggende rettens oppfatning at den til tross for denne mistanken selv ikke indirekte kan fastslå at kontrakten ble tildelt Aleandri ulovlig som følge av dette selskapets representants adferd, og at gjennomføringen av anbudskonkurransen hindrer den i å fastslå at Aleandris tekniske forslag ikke fortjente den oppnådde karakteren, eller at anbudskomitéen anvendte andre kriterier enn de som var nevnt i kunngjøringen. Den foreleggende retten har presisert at den anbudskonkurransen som ble iverksatt i løpet av 2012, var regulert ved lovdekret nr. 163/2006, hvis artikkel 38 nr. 1 bokstav c) og f) ikke fastsatte noen avvisningsgrunn i forhold til en økonomisk aktør som har forsøkt å påvirke utfallet av en slik prosedyre. **21** På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 70 nr. 1 bokstav b) i forordning […] nr. 1083/2006, artikkel 27 bokstav c) i forordning […] nr. 1828/2006, artikkel 1 i [svindelkonvensjonen], artikkel 1 nr. 2 i forordning […] nr. 2988/95 og artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i direktiv […] 2017/1371 fortolkes slik at former for adferd, som på et abstrakt plan kan begunstige en økonomisk aktør under en 6 ECLI:EU:C:2023:451 --- ANAS anbudskonkurranse, alltid er omfattet av begrepet «uregelmessigheter» eller «svindel» og derfor utgjør rettsgrunnlaget for tilbakesøking av støtten, selv når det ikke foreligger fullstendige bevis for at den konkrete adferd reelt er blitt utvist, eller det ikke foreligger fullstendige bevis for at den konkrete adferd har vært avgjørende ved valget av støttemottakeren? 2) Er artikkel 45 nr. 2 bokstav d) i direktiv [2004/18] til hinder for en bestemmelse som artikkel 38 nr. 1 bokstav f) i lovdekret nr. 163/2006, hvoretter det ikke er mulig å avvise en økonomisk aktør som har forsøkt å påvirke oppdragsgiverens beslutningsprosess, fra anbudskonkurransen, særlig når forsøket består i bestikkelse av visse av medlemmene av anbudskomitéen? 3) Dersom ett eller begge av de foregående spørsmålene besvares bekreftende, skal de nevnte bestemmelsene da fortolkes slik at de under alle omstendigheter foreskriver at medlemsstaten alltid skal tilbakesøke støtten, og at Kommisjonen skal foreta en finansiell korreksjon på 100 %, selv om støtten er blitt anvendt til det tiltenkte formålet og til bygge- og anleggsarbeider som oppfyller kravene for EU-finansiering og reelt er blitt fullført? 4) Dersom [det tredje spørsmålet] besvares benektende, dvs. at det ikke er krav om tilbakesøking av støtten eller en finansiell korreksjon på 100 %, bevirker da de i [det første spørsmålet] nevnte bestemmelsene og overholdelsen av forholdsmessighetsprinsippet tilbakekalling av støtten og finansiell korreksjon under hensyntagen til den reelt påførte økonomiske skaden for Den europeiske unions alminnelige budsjett? Kan nærmere bestemt de «finansielle virkningene» som omhandlet i artikkel 9[9] nr. 3 i forordning […] nr. 1083/2006 i en situasjon som den foreliggende fastsettes til faste beløp ved anvendelse av kriteriene i tabellen i punkt 2 i [vedlegget til 2013-retningslinjene]?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Det første spørsmålet **22** Det skal innledningsvis for det første bemerkes at Domstolen med henblikk på å gi den foreleggende retten et formålstjenlig svar kan trekke inn EU-rettslige regler som den foreleggende retten ikke har henvist til i spørsmålet, særlig ved av forelеggelsesavgjørelsens premisser å utlede de EU-rettslige elementene som det under hensyn til sakens gjenstand er nødvendig å fortolke (jf. i denne retning dom av 12.12.1990, SARPP, C-241/89, EU:C:1990:459, avsnitt 8, av 27.6.2017, Congregación de Escuelas Pías Provincia Betania, C-74/16, EU:C:2017:496, avsnitt 36, og av 2.3.2023, Åklagarmyndigheten, C-666/21, EU:C:2023:149, avsnitt 22). **23** Det skal for det andre fastslås at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

ikke inneholder noen opplysning som gjør det mulig å anse det for bevist at det foreligger svindel. Ettersom strafforfølgningen fortsatt verserer med henblikk på å bedømme om de i hovedsaken omhandlede faktiske omstendighetene kan kvalifiseres som «bestikkelse», kan denne strafforfølgningen på dette trinnet bare utgjøre en «mistanke om svindel» som omhandlet i artikkel 27 bokstav c) i forordning nr. 1828/2006, dvs. en uregelmessighet som har gitt anledning til at det innledes en administrativ eller rettslig prosedyre på nasjonalt plan med henblikk på å fastslå om det foreligger en forsettlig adferd. ECLI:EU:C:2023:451 7 --- ANAS **24** For det tredje skal det, for så vidt som den foreleggende retten skal vurdere lovligheten av avgjørelsen om tilbakesøking av de beløp som er utbetalt til ANAS som «støttemottaker» som omhandlet i artikkel 2 nr. 4) i forordning nr. 1083/2006, fra programmet som er medfinansiert av EFRU, foretas en fortolkning av denne forordningens artikkel 2 nr. 7) vedrørende begrepet «uregelmessighet», som denne avgjørelsen blant annet er støttet på. **25** Et slikt begrep omfatter, slik generaladvokaten har anført i punkt 18 i forslaget til

avgjørelse

, det snevrere begrepet «mistanke om svindel» som er omhandlet i artikkel 27 nr. 1 bokstav c) i forordning nr. 1828/2006. **26** Det skal følgelig fastslås at den foreleggende retten med det første spørsmålet nærmere bestemt ønsker opplyst om begrepet «uregelmessighet» som omhandlet i artikkel 2 nr. 7) i forordning nr. 1083/2006 skal fortolkes slik at dette begrepet omfatter adferd som kan kvalifiseres som «bestikkelse», utøvet som ledd i en anbudsprosedyre hvis formål er å gjennomføre bygge- og anleggsarbeid som medfinansieres av en av Unionens strukturfonder, og for hvilken adferd det er innledt en administrativ eller rettslig prosedyre, herunder når det ikke er bevist at denne adferden har hatt en reell innvirkning på prosedyren for utvelgelse av tilbyderen, og det ikke er fastslått et faktisk tap for Unionens budsjett. **27** Begrepet «uregelmessighet» defineres i artikkel 2 nr. 7) i forordning nr. 1083/2006 og med en tilsvarende ordlyd i blant annet artikkel 1 nr. 2 i forordning nr. 2988/95 som enhver overtredelse av en EU-rettslig bestemmelse, som kan tilskrives en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse, som skader eller vil kunne skade Unionens alminnelige budsjett ved avholdelse av en urettmessig utgift over dette budsjettet. **28** Ettersom begrepet inngår i en ordning som har til formål å sikre forsvarlig forvaltning av EU-midler og beskyttelsen av Unionens finansielle interesser, skal det fortolkes ensartet og utvidende i samsvar med det formålet som forfølges med forordning nr. 1083/2006, som består i å sikre rettmessig og effektiv anvendelse av midlene for å beskytte Unionens finansielle interesser (jf. i denne retning dom av 1.10.2020, Elme Messer Metalurgs, C-743/18, EU:C:2020:767, avsnitt 59 og 63 og den deri nevnte rettspraksis). **29** Eksistensen av en «uregelmessighet» som omhandlet i artikkel 2 nr. 7) i forordning nr. 1083/2006 forutsetter at tre betingelser er oppfylt, nemlig at en EU-rettslig bestemmelse er tilsidesatt, at denne tilsidesettelsen skyldes en økonomisk aktørs handling eller unnlatelse, og at det foreligger en aktuell eller potensiell skade for Unionens budsjett (jf. i denne retning dom av 1.10.2020, Elme Messer Metalurgs, C-743/18, EU:C:2020:767, avsnitt 51). **30** Hva angår den første betingelsen, tas det ikke bare sikte på tilsidesettelser av en bestemmelse i EU-retten som sådan, men også tilsidesettelser av bestemmelser i den nasjonale lovgivningen som kommer til anvendelse på de operasjonene som støttes av Unionens strukturfonder, og som således bidrar til å sikre gjennomføringen av EU-retten om forvaltningen av de pro eller delvis å annullere det offentlige bidraget fra det operasjonelle programmet, tatt i betraktning uregelmessighetenes art og betydning og det økonomiske tapet for fondene. **43** Disse kriteriene er uttrykk for forholdsmessighetsprinsippet, som hører til EU-rettens alminnelige grunnsetninger (dom av 18.11.1987, Maizena m.fl., 137/85, EU:C:1987:493, avsnitt 15, av 10.7.2003, Kommisjonen mot ECB, C-11/00, EU:C:2003:395, avsnitt 156, og av 11.1.2017, Spania mot Rådet, C-128/15, EU:C:2017:3, avsnitt 71). **44** Det følger av dette at en fortolkning av artikkel 98 nr. 1 og 2 i forordning nr. 1083/2006, hvoretter denne bestemmelsen systematisk pålegger medlemsstatene, når det konstateres en uregelmessighet som omhandlet i forordningens artikkel 2 nr. 7), å tilbakekalle hele den 10 ECLI:EU:C:2023:451 ANAS godkjente finansieringen og kreve tilbake de allerede utbetalte beløpene – også når denne finansieringen er blitt benyttet til de foreskrevne formål og til bygge- og anleggsarbeider som er berettiget til EU-finansiering og faktisk er blitt gjennomført – ikke finner støtte i disse bestemmelsenes ordlyd og dessuten ville medføre at det automatisk innføres en finansiell korreksjon på 100 %, noe som er i strid med de kriteriene som er fastsatt i denne artikkel 98 nr. 2 og med forholdsmessighetsprinsippet. **45** I denne sammenheng kan det tas hensyn til 2013-retningslinjene, som den foreleggende retten har henvist til, der det fastsettes en skala over de finansielle korreksjoner som finner anvendelse i henhold til blant annet artikkel 99 i forordning nr. 1083/2006 vedrørende kriteriene for Kommisjonens finansielle korreksjoner, med sikte på å presisere kriteriene i denne forordningens artikkel 98 nr. 2, det vil si de kriteriene som finner anvendelse på medlemsstatenes finansielle korreksjoner. Selv om disse retningslinjene ikke er bindende for medlemsstatene, anbefales det imidlertid i henhold til retningslinjenes punkt 1.1 å «overholde de samme kriteriene og satsene, når de [blant annet i henhold til nevnte forordnings artikkel 98] korrigerer uregelmessigheter som deres egne tjenestegreiner har avdekket». **46** Det fremgår av nevnte retningslinjes punkt 1.3, første ledd, om «kriterier som skal tas i betraktning med sikte på å fastsette den korreksjonen som finner anvendelse», at når de finansielle konsekvensene av den aktuelle kontrakten ikke kan fastsettes presist, skal anvendelsen av en korreksjon på 5 %, 10 %, 25 % eller 100 % ta hensyn til uregelmessighetens grovhet og forholdsmessighetsprinsippet. **47** I henhold til dette punkt 1.3, annet ledd, anses en uregelmessighet for å være grov når den manglende overholdelsen av den lovgivningen som finner anvendelse på en offentlig kontrakt, herunder gjennomsiktighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet, medfører at en kontrakt tildeles en annen tilbyder enn den som burde ha fått tildelt kontrakten. Det fremgår videre blant annet av siste ledd i nevnte punkt 1.3 at når uregelmessigheten favoriserer én eller flere tilbydere, kan en finansiell korreksjon på 100 % anvendes. **48** I det foreliggende tilfellet har den foreleggende retten konstatert at den uregelmessigheten som ble oppdaget under den aktuelle anbudsprosedyren, ga grunnlag for innledning av administrative og rettslige prosedyrer på nasjonalt plan med sikte på å fastslå en svikaktig atferd som henhører under lovbruddet bestikkelse. Med forbehold for den prøvingen som den foreleggende retten skal foreta i denne henseende i henhold til artikkel 27 nr. 1 bokstav c) i forordning nr. 1828/2006, kan en slik uregelmessighet henhøre under begrepet «mistanke om svindel» og dermed kvalifiseres som «grov» i samsvar med 2013-retningslinjenes punkt 1.3, annet ledd. **49** På bakgrunn av det ovenfor anførte skal det tredje og det fjerde spørsmålet besvares med at artikkel 98 nr. 1 og 2 i forordning nr. 1083/2006 skal fortolkes slik at denne bestemmelsen, dersom det foreligger en uregelmessighet som definert i denne forordningens artikkel 2 nr. 7), forplikter medlemsstatene til med sikte på å fastlegge den finansielle korreksjonen som finner anvendelse, under overholdelse av forholdsmessighetsprinsippet samt under hensyntaken til blant annet de konstaterte uregelmessighetenes art og grovhet og deres økonomiske påvirkning av det berørte fondet, å foreta en bedømmelse i hvert enkelt tilfelle. ECLI:EU:C:2023:451 11 ANAS Det andre spørsmålet **50** Med det andre spørsmålet, som skal undersøkes til slutt, ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at denne bestemmelsen er til hinder for en nasjonal lovgivning, hvoretter det ikke er mulig å utelukke en økonomisk aktør som har forsøkt å påvirke resultatet av en anbudsprosedyre, fra denne anbudsprosedyren, særlig når forsøket består i bestikkelse av medlemmer av anbudskomitéen. **51** I henhold til artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 kan enhver økonomisk aktør utelukkes fra deltakelse i en anbudsprosedyre når vedkommende i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil som oppdragsgiverne bevislig har konstatert. **52** Begrepet «alvorlig feil» i forbindelse med utøvelsen av et yrke skal generelt anses for å henvise til enhver atferd hos en økonomisk aktør som innebærer forsett eller uaktsomhet av en viss alvorlighetsgrad hos denne. En slik feil kan konstateres uten at det kreves en dom med rettskraft (dom av 13.12.2012, Forposta og ABC Direct Contact, C-465/11, EU:C:2012:801, avsnitt 27, 28 og 30). **53** For at denne feilen skal kunne føre til at den økonomiske aktøren som har begått feilen, utelukkes fra anbudsprosedyren, må den imidlertid nødvendigvis fastslås før avslutningen av denne prosedyren (jf. analogt dom av 20.12.2017, Impresa di Costruzioni Ing. E. Mantovani og Guerrato, C-178/16, EU:C:2017:1000, avsnitt 38). **54** I det foreliggende tilfellet fremgår det av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at ANAS først ble underrettet om et potensielt bestikkelsessystem som involverte visse av dens tjenestemenn, da det flere år etter tildelingen av den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten ble innledt en strafferettslig etterforskning av anbudsprosedyren vedrørende denne offentlige kontrakten. Ettersom ANAS således ikke hadde kjennskap til at Aleandris rettslige representant eventuelt hadde bestukket visse av ANAS' tjenestemenn, kunne den ikke bebreide den midlertidige sammenslutningen av virksomheter som denne virksomheten tilhørte, en alvorlig feil i forbindelse med utøvelsen av et yrke for denne atferden og dermed utelukke den fra den aktuelle prosedyren. **55** På denne bakgrunn er det unødvendig å behandle spørsmålet om hvorvidt artikkel 45 nr. 2 første ledd bokstav d) i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at denne bestemmelsen er til hinder for en nasjonal lovgivning, hvoretter det ikke er mulig å utelukke en økonomisk aktør som har forsøkt å påvirke resultatet av en anbudsprosedyre, fra denne anbudsprosedyren, særlig når forsøket består i bestikkelse av medlemmer av anbudskomitéen.

Sakskostnader

**56** Ettersom behandlingen av saken overfor hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgiftene som er pådratt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. 12 ECLI:EU:C:2023:451 ANAS På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Tredje avdeling): 1) Artikkel 2 nr. 7) i Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 av 11. juli 2006 om generelle bestemmelser for Den europeiske fond for regionalutvikling, Den europeiske sosialfond og Samhørighetsfondet og oppheving av forordning (EF) nr. 1260/1999 skal fortolkes slik at begrepet «uregelmessighet» som omhandlet i denne bestemmelsen, omfatter atferd som kan kvalifiseres som «bestikkelse», utøvd som ledd i en anbudsprosedyre hvis formål er å gjennomføre bygge- og anleggsarbeider som medfinansieres av et av Den europeiske unions strukturfond, og for hvilken atferd det er innledt en administrativ eller rettslig prosedyre, herunder når det ikke er bevist at denne atferden har hatt en reell innvirkning på prosedyren for utvelgelse av tilbyderen, og det ikke er fastslått et faktisk tap for Unionens budsjett. 2) Artikkel 98 nr. 1 og 2 i forordning nr. 1083/2006 skal fortolkes slik at denne bestemmelsen, dersom det foreligger en «uregelmessighet» som definert i denne forordningens artikkel 2 nr. 7), forplikter medlemsstatene til med sikte på å fastlegge den finansielle korreksjonen som finner anvendelse, under overholdelse av forholdsmessighetsprinsippet samt under hensyntaken til blant annet de konstaterte uregelmessighetenes art og grovhet og deres økonomiske påvirkning av det berørte fondet, å foreta en bedømmelse i hvert enkelt tilfelle. Underskrifter ECLI:EU:C:2023:451 13