Rettslig kjerne
Dommen fastslår at tekniske spesifikasjoner etter artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18 må gi tilbyderne like muligheter og ikke skape ugrunnede hindringer for konkurranse. For helsetjenester omfattet av vedlegg II B gjelder direktivet i hovedsak nettopp disse reglene om tekniske spesifikasjoner. Et krav om at tjenestene bare kan leveres fra et sykehus i en bestemt kommune kan være knyttet til legitime hensyn som nærhet og tilgjengelighet, men kravet må også være egnet til å oppnå formålet uten å utelukke tilbydere unødig. Når et slikt geografisk krav automatisk stenger ute tilbydere som kan oppfylle de øvrige kravene og også kan sikre praktisk nærhet og tilgjengelighet, er det i strid med likebehandlingsprinsippet slik det kommer til uttrykk i artikkel 23 nr. 2. Dommen viser dermed at et rent administrativt kommuneavgrenset lokaliseringskrav ikke kan opprettholdes når den faktiske geografiske situasjonen tilsier at mindre restriktive løsninger kunne ivareta behovet.
Faktum
Baskiske helsemyndigheter gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om levering av bestemte kirurgiske og oftalmologiske helsetjenester til pasienter tilknyttet offentlige sykehus. Kontraktene gjaldt helsetjenester som skulle utføres av private institusjoner som ledd i å avlaste offentlige sykehus og redusere ventetid. I anbudsvilkårene var det fastsatt et minimumskrav om at de foreslåtte helsesentrene skulle være beliggende i Bilbao kommune. Begrunnelsen var hensynet til nærhet for pasienter og pårørende, tilgang med offentlig transport og behovet for å begrense reisene for offentlig ansatte kirurger som skulle arbeide der. Grupo Hospitalario Quirón eide et sykehus i nabokommunen Erandio og oppfylte etter den foreleggende retten alle øvrige tekniske krav, men ikke kommunevilkåret. Selskapet angrep derfor anbudene som konkurransebegrensende og i strid med likebehandling.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i at de aktuelle kontraktene var offentlige tjenestekontrakter etter direktiv 2004/18, ikke tjenestekonsesjoner, blant annet fordi oppdragsgiveren betalte vederlaget direkte og bar den økonomiske risikoen. Siden kontraktene gjaldt helsetjenester etter vedlegg II B, var de bare underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4 i direktivet.
Domstolen fremhevet deretter at artikkel 23 nr. 2 krever at tekniske spesifikasjoner gir tilbyderne like muligheter og ikke skaper ugrunnede hindringer for konkurranse. Bestemmelsen ble uttrykkelig beskrevet som et uttrykk for likebehandlingsprinsippet. Domstolen aksepterte at kriterier som nærhet til pasienter og pårørende, tilgjengelighet og begrensning av reiser for offentlig helsepersonell var knyttet til tjenestenes særlige karakter. Slike hensyn kunne derfor i utgangspunktet være relevante ved utformingen av kontraktskrav.
Det avgjørende var imidlertid hvordan lokaliseringskravet var formulert. Kravet om at sykehuset måtte ligge i akkurat Bilbao kommune var, sett i lys av de geografiske forholdene i saken, ikke av en slik karakter at det på en ikke-diskriminerende måte sikret det oppgitte formålet. Den foreleggende retten hadde opplyst at sykehuset til Quirón lå i en nabokommune i storbyområdet Bilbao, hadde god tilgang med offentlig transport og oppfylte de øvrige kravene. Domstolen la også vekt på at pasientene ikke nødvendigvis bodde i Bilbao kommune, og at noen av de berørte offentlige sykehusene lå i andre kommuner.
På denne bakgrunn konstaterte Domstolen at kommunevilkåret automatisk utelukket tilbydere som ikke kunne levere fra en institusjon i den angitte kommunen, selv om de ellers kunne levere tjenestene under tilsvarende nærhets- og tilgjengelighetsforhold. Kravet ga derfor ikke lik adgang uten forskjellsbehandling til alle relevante tilbydere. Dermed var det i strid med artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18. Domstolen formulerte ikke en generell regel mot alle geografiske krav, men slo fast at et krav av den typen som forelå her ikke var tillatt.
Konklusjon
EU-domstolen besvarte spørsmålet med at artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18 er til hinder for en teknisk spesifikasjon som krever at helsetjenestene skal utføres ved et privatsykehus som utelukkende er beliggende i en bestemt kommune. Det avgjørende var at kravet automatisk utelukket tilbydere som ikke var lokalisert i kommunen, selv om de oppfylte alle øvrige krav og kunne ivareta hensynet til nærhet og tilgjengelighet. Dommen markerer en grense for hvor snevert oppdragsgiver kan definere leveringsstedet.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er særlig relevant når oppdragsgivere vurderer å stille geografiske eller lokaliseringsbaserte krav i konkurransegrunnlaget. Dommen viser at slike krav må utformes slik at de reelt ivaretar behovet og ikke unødig stenger ute leverandører. Et krav knyttet til en bestemt administrativ grense, som en kommune, vil være sårbart dersom behovet like godt kan dekkes av leverandører i nærliggende områder. For offentlige anskaffelser innebærer dette at oppdragsgiver normalt bør beskrive funksjonelle behov som reisetid, tilgjengelighet eller nærhet, fremfor å låse leveringsstedet til én bestemt kommune uten saklig og etterprøvbar begrunnelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva var det rettslige hovedpoenget i C-552/13?
At en oppdragsgiver ikke kan bruke en teknisk spesifikasjon til å kreve at helsetjenester bare skal utføres i én bestemt kommune når dette automatisk utelukker ellers egnede tilbydere og dermed strider mot artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18.
Forbyr dommen alle geografiske krav i offentlige anskaffelser?
Nei. Dommen utelukker ikke at hensyn som nærhet og tilgjengelighet kan begrunne krav til leveringssted, men et krav må være saklig, egnet og ikke gå lenger enn nødvendig. Et snevert kommunevilkår var ulovlig i den konkrete situasjonen.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 22. oktober 2015* «Prejudisiell foreleggelse — offentlige tjenestekontrakter — direktiv 2004/18/EF — artikkel 23 nr. 2 — utførelse av offentlige helsetjenester — levering av helsetjenester som henhører under offentlige sykehus, på privatsykehus — krav om at tjenestene skal utføres i en bestemt kommune» I sak C-552/13, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Juzgado de lo Contencioso-Administrativo no 6 de Bilbao (forvaltningsdomstol i første instans nr. 6 i Bilbao, Spania) ved
avgjørelse
av 30. september 2013, innkommet til Domstolen 25. oktober 2013, i saken: Grupo Hospitalario Quirón SA mot Departamento de Sanidad del Gobierno Vasco, Instituto de Religiosas Siervas de Jesús de la Caridad, har DOMSTOLEN (Femte avdeling) sammensatt av lederen for Fjerde avdeling, T. von Danwitz, som fungerende leder for Femte avdeling, og dommerne D. Šváby, A. Rosas, E. Juhász (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: M. Szpunar justitssekretær: ekspedisjonssekretær M. Ferreira, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 20. april 2015, etter at det er avgitt innlegg av: — Grupo Hospitalario Quirón SA ved abogados J. Cabrera Ayala og I. Millán Fernández — Departamento de Sanidad del Gobierno Vasco ved L. Pérez Ovejero, som befullmektiget — Instituto de Religiosas Siervas de Jesús de la Caridad ved abogados L. Galdos Tobalina og A. Arenaza Artabe * Prosessspråk: spansk. DA ECLI:EU:C:2015:713 1 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN — den spanske regjering ved L. Banciella Rodríguez-Miñón, som befullmektiget — Europa-Kommisjonen ved A. Tokár og E. Sanfrutos Cano, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 11. juni 2015, avsagt følgende Dom Anmodningen om en prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av EU-retten på området for offentlige kontrakter, og særlig artikkel 23 nr. 2 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114). Anmodningen er blitt fremsatt i forbindelse med en tvist mellom på den ene side Grupo Hospitalario Quirón SA (heretter «Grupo Hospitalario Quirón») og på den andre side Departamento de Sanidad del Gobierno (den baskiske regjerings departement for helse) og Instituto de Religiosas Siervas de Jesús de la Caridad, vedrørende lovligheten av en betingelse i to offentlige anbudskunngjøringer som ble offentliggjort av sistnevnte organ. Rettslige rammer Andre betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og navnlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-forskjellsbehandling, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet […]» Direktivets artikkel 1, som har overskriften «Definisjoner», bestemmer: «[…] 2. a) Med «offentlige kontrakter» forstås gjensidig bebyrdende avtaler, inngått skriftlig mellom én eller flere økonomiske aktører og én eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenester som er omfattet av dette direktiv. […] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» forstås offentlige kontrakter, med unntak av offentlige bygge- og anleggskontrakter og vareinnkjøpskontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg II. […] 2 ECLI:EU:C:2015:713 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN
4Med «tjenestekonsesjonskontrakt» forstås en kontrakt med samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, med unntak av at vederlaget for den tjenesten som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris. […]» Samme direktivs artikkel 2, som har overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter», bestemmer: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-forskjellsbehandling av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.» I henhold til artikkel 7 i direktiv 2004/18 med overskriften «Terskelverdier for offentlige kontrakter», som tilpasset ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1177/2009 av 30. november 2009 (EUT L 314, s. 64), som finner tidsmessig anvendelse på hovedsaken, gjelder dette direktiv for offentlige kontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn statlige myndigheter, og hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift svarer til eller overstiger 193 000 EUR. Artikkel 21 i direktiv 2004/18 med overskriften «Tjenestekontrakter som er omfattet av vedlegg II B» har følgende ordlyd: «Kontrakter som gjelder de tjenester som er oppført i vedlegg II B, er utelukkende underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4.» I samsvar med vedlegg II B til dette direktiv henhører helsetjenester under dette vedleggets kategori 25, som er betegnet «Helse- og sosialtjenester». Det aktuelle direktivets artikkel 23, som har overskriften «Tekniske spesifikasjoner», bestemmer i nr. 2: «De tekniske spesifikasjonene skal gi tilbudsgiverne like muligheter, og de må ikke føre til at det skapes ubegrunnede hindringer for konkurranse med hensyn til offentlige kontrakter.» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Det fremgår av de saksdokumenter som er inngitt til Domstolen, at utførelse av offentlige helsetjenester i Baskerland (Spania) sikres ved en geografisk organisasjonsordning med en inndeling i helseadministrative distrikter. I henhold til denne ordningen betjenes de pasienter som henhører under den offentlige helsetjenesten, av et offentlig sykehus betegnet «referansesykehus», som er beliggende i det tilhørende helsedistrikt. Med sikte på å avlaste de offentlige sykehusene og forkorte ventetiden for de pasienter som henhører under disse institusjonene, og som trenger legehjelp som den offentlige helsetjenesten ikke kan yte innen rimelig tid, innførte de kompetente myndigheter en samarbeidsordning med private helseinstitusjoner og sykehus om at visse lege- og sykehusstjenester settes ut og sikres av disse private institusjonene på kontraktsmessig grunnlag etter inngåelse av en offentlig tjenestekontrakt. Disse private institusjonene stiller således sin infrastruktur og sine menneskelige og tekniske ressurser, det vil si blant annet sykepleiere og assistenter, til rådighet for den offentlige helsetjenesten med det formål å bidra til utførelsen av oppgavene i den offentlige helsesektoren. Kirurgiske inngrep og annen medisinsk behandling forestås imidlertid av kirurger i den offentlige helsetjenesten, som med dette formål forflyttes til de aktuelle privatsykehusene. ECLI:EU:C:2015:713 3 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN Det var innenfor denne rammen at den lokale avdelingen for den baskiske regjerings departement for helse godkjente anbudsvilkårene, kostnadene og anbudsdokumentene for kontrakten om utførelse av offentlige tjenester i forbindelse med «mindre kirurgiske inngrep, alminnelig kirurgi og gastrokirurgi, gynekologi, urologi, traumatologi samt ortopedisk kirurgi» for pasienter som henhører under de offentlige sykehusene i Basurto, beliggende i Bilbao kommune, og i Galdakao, beliggende i Galdakao kommune. Kontrakten ble tildelt på grunnlag av en åpen anbudskonkurranse, og anbudskunngjøringen ble offentliggjort i Boletín Oficial del País Vasco (Baskerlandets offisielle tidende) den 31. januar 2011. Kontraktens anslåtte maksimale verdi inklusive eventuelle forlengelser utgjorde 5 841 041,84 EUR (heretter «kontrakt nr. 21/2011»). Den 10. mai 2011 godkjente samme offentlige myndighet anbudsvilkårene, kostnadene og anbudsdokumentene for kontrakten om utførelse av offentlige tjenester i forbindelse med «oftalmologisk kirurgi» for pasienter som henhørte under det offentlige sykehuset i Galdakao. Kontrakten ble tildelt ved åpen anbudskonkurranse, og anbudskunngjøringen ble offentliggjort i Boletín Oficial del País Vasco den 14. juni 2011. Kontraktens anslåtte maksimale verdi inklusive eventuelle forlengelser utgjorde 6 273 219,53 EUR (heretter «kontrakt nr. 50/2011»). Vinneren av anbudskonkurransen og tjenesteyteren skulle både i henhold til kontrakt nr. 21/2011 og nr. 50/2011 vederlegges direkte av den baskiske regjerings departement for helse i dettes egenskap av oppdragsgiver. De tekniske anbudsvilkårene vedrørende disse to kontraktene presiserer i punktet om minimumskrav med overskriften «Beliggenhet»: «Tatt i betraktning behovet for å yte disse tjenestene i tilstrekkelig nærhet til pasientene og deres pårørende, tilgjengeligheten av og reisetiden med offentlig transport samt behovet for å minimere omfanget av de reiser som helsefaglig personell ansatt ved sykehusene i […] vil måtte foreta, skal de foreslåtte helsesentrene være beliggende i Bilbao kommune.» I henhold til anbudsvilkårene for de aktuelle kontraktene skulle tjenestene i henhold til disse kontraktene følgelig utelukkende leveres i Bilbao kommune. Grupo Hospitalario Quirón, som er eier av et almensykehus beliggende i kommunen Erandio, anfektet de to offentlige anbudskonkurransene vedrørende kontrakt nr. 21/2011 og nr. 50/2011, først ved administrativ rekurs og deretter ved domstol. Selskapet anførte at kravet om at de tjenestene som var omfattet av disse anbudskonkurransene, skulle utføres i Bilbao kommune, var i strid med likebehandlingsprinsippet, prinsippet om lik adgang til anbudskonkurranser og prinsippet om fri konkurranse. Den foreleleggende retten har anført at Grupo Hospitalario Quiróns sykehus oppfyller alle de tekniske spesifikasjonene som er nevnt i anbudsvilkårene for de aktuelle kontraktene, med unntak av betingelsen vedrørende beliggenhet, ettersom denne institusjonen ikke var beliggende i Bilbao kommune, men i Erandio kommune, som grenser opp til førstnevnte kommune. Kommunene Bilbao og Erandio danner imidlertid sammen med en rekke andre kommuner det som kalles «Stor-Bilbao» eller «storbyområdet Bilbao». Det har dessuten ikke forut for de anbudskonkurransene som gjelder de samme kontraktene, av den baskiske regjerings departement for helse vært avholdt anbudskonkurranser som omfattet et krav om utførelse av de aktuelle helsetjenestene på et bestemt sted. Den foreleleggende retten har presisert at det ikke av tilbudsgiverne formelt kreves at de råder over eller eier sykehusfasiliteter beliggende i Bilbao, men at det bare kreves at de er i stand til å levere de helsetjenestene som er gjenstand for kontrakt nr. 21/2011 og nr. 50/2011, på fasiliteter beliggende i denne kommunen, uansett den rettslige statusen i henhold til hvilken de råder over disse. Det er imidlertid, når en ser bort fra de utgiftene som er forbundet med slike fasiliteter, de facto et faktum at de eneste søkerne som kan delta i anbudskonkurransene, er de helseaktørene som er 4 ECLI:EU:C:2015:713 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN etablert i Bilbao, ettersom alle øvrige aktører ikke er i stand til å råde over fasiliteter og egnet personell innenfor fristene mellom datoene for offentliggjøringen av kontraktenes anbudskunngjøringer og fristene for inngivelse av tilbud. Ifølge den foreleleggende retten utgjør den betingelsen om beliggenhet som er inntatt i anbudsvilkårene for de aktuelle kontraktene, en begrensning av konkurransen og en tilsidesettelse av prinsippet om tilbudsgivernes like adgang til anbudskonkurranser, som ikke kan begrunnes med et tvingende behov. De kommunene som grenser opp til Erandio og Bilbao, har nemlig tilhørt den samme kommunen fra 1924 til 1982 og utgjør i dag sammen med en rekke andre kommuner storbyområdet Bilbao. Dessuten er det god tilgang til Grupo Hospitalario Quiróns sykehus fra Bilbao kommune ved bruk av offentlige transportmidler. Dessuten er de helsetjenestene som er gjenstand for kontrakt nr. 21/2011, ikke bare beregnet på pasienter som henhører under det offentlige sykehuset i Basurto, beliggende i Bilbao kommune, men også på pasienter som henhører under det offentlige sykehuset i Galdakao, beliggende i Galdakao kommune, som er en annen kommune enn Bilbao kommune. Når det gjelder de tjenestene som er gjenstand for kontrakt nr. 50/2011, er disse utelukkende beregnet på pasienter som henhører under det offentlige sykehuset i Galdakao. Det er følgelig høyst sannsynlig at de pasientene som de tjenestene som er gjenstand for disse to kontraktene er beregnet på, hovedsakelig har bosted i en annen kommune enn Bilbao kommune, slik at argumentet om pasientenes bosted er grunnløst. Den foreleleggende retten er derfor kommet til den konklusjon at den i hovedsaken omhandlede betingelsen ikke kan anses for å være forenlig med artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/
18På bakgrunn av disse betraktningene har Juzgado de lo Contencioso-Administrativo no 6 de Bilbao (forvaltningsdomstol i første instans nr. 6 i Bilbao) besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er det forenlig med EU-retten når det i kontrakter om utførelse av offentlige helsetjenester kreves at den helsetjenesten som er gjenstand for en anbudsprosedyre, utelukkende må utføres i en bestemt kommune, som muligens ikke er den samme kommunen som pasientene er bosatt i?» Om det prejudisielle spørsmålet Det bemerkes innledningsvis at de to kontraktene nr. 21/2011 og nr. 50/2011, slik det fremgår av de saksdokumenter som er fremlagt for Domstolen, utgjør offentlige kontrakter som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) i direktiv 2004/18, hvis beløp overstiger den terskelverdien som er fastsatt i direktivets artikkel 7, og ikke tjenestekonsesjonskontrakter i henhold til samme direktivs artikkel 1 nr. 4, ettersom vederlag til vinneren av anbudskonkurransen betales av oppdragsgiveren, som også bærer den økonomiske risikoen. Det skal likeledes bemerkes at disse kontraktene, som gjelder helsetjenester, slik det fremgår av denne dommens avsnitt 7 og 8, bare er underlagt bestemmelsene i artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4 i direktiv 2004/
18For det første bemerkes at artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18 – en bestemmelse som de aktuelle kontraktene er underlagt, og som utgjør et uttrykk for likebehandlingsprinsippet – bestemmer at de tekniske spesifikasjonene skal gi tilbudsgiverne like muligheter. ECLI:EU:C:2015:713 5 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN For det andre viser de to i hovedsaken omhandlede kontraktenes tekniske anbudsvilkår, slik det fremgår av denne dommens avsnitt 15, til behovet for å sikre nærhet til og lett tilgang til det assisterende privatsykehuset som velges, av hensyn til pasientene, deres pårørende og de legene som skal forflyttes til denne institusjonen, hvilke kriterier er uløselig knyttet til de etterspurte tjenestenes særlige karakter. Det kravet om at en slik institusjon nødvendigvis skal befinne seg i en gitt kommune, utpekt som eneste leveringssted for de omhandlede legetjenestene, som er fastsatt i de særlige administrative klausulene og de tekniske spesifikasjonene for kontrakt nr. 21/2011 og nr. 50/2011, utgjør, sett hen til det i hovedsaken omhandlede geografiske forholdet, et geografisk krav til utførelsen som ikke er av en slik karakter at det muliggjør oppnåelse av det målet som er angitt i denne dommens foregående avsnitt, det vil si å sikre nærhet til og lett tilgang til det assisterende privatsykehuset av hensyn til pasientene, deres pårørende og de legene som skal forflyttes til denne institusjonen, samtidig som det sikres at det foreligger lik adgang til disse anbudskonkurransene uten forskjellsbehandling for alle tilbudsgivere. Under omstendigheter som det i hovedsaken omhandlede geografiske forholdet medfører et krav om geografisk beliggenhet som det som er formulert i de særlige administrative klausulene og i de tekniske spesifikasjonene for kontrakt nr. 21/2011 og nr. 50/2011, at de tilbudsgiverne som ikke kan levere de omhandlede tjenestene ved institusjoner beliggende i en gitt kommune, automatisk utelukkes, til tross for at de eventuelt oppfyller de øvrige betingelsene i de aktuelle kontraktenes anbudsvilkår og tekniske spesifikasjoner. Den foreleleggende retten har anført at dette er tilfellet for saksøkeren i hovedsaken, hvis institusjon oppfyller alle de nødvendige betingelsene, herunder betingelsene om nærhet og lett tilgang, med unntak av kravet om beliggenhet i Bilbao kommune, ettersom denne institusjonen er beliggende i en kommune som grenser opp til sistnevnte. Det skal i denne sammenheng også bemerkes at adskillige pasienter som mottar tjenester som utføres på vinneren av anbudskonkurransen sitt privatsykehus, som anført av den foreleleggende retten, har bosted utenfor den kommunen der den aktuelle institusjonen skal være beliggende i henhold til den aktuelle klausulen om beliggenhet. Dette kravet sikrer derfor ikke lik adgang uten forskjellsbehandling til de to i hovedsaken omhandlede kontraktene for alle de tilbudsgiverne som ville kunne sikre nærhet til og lett tilgang til det assisterende privatsykehuset, ettersom kravet bare gir adgang til kontraktene for de tilbudsgiverne som kan levere de omhandlede tjenestene ved en institusjon beliggende i den kommunen som er utpekt i de aktuelle anbudskunngjøringene. Kravet er derfor i strid med artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/
18På bakgrunn av de ovenstående betraktningene skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2004/18 er til hinder for et krav som det i hovedsaken omhandlede, som er formulert som en teknisk spesifikasjon i offentlige anbudskunngjøringer vedrørende levering av helsetjenester, om at de helsetjenestene som er gjenstand for anbudskonkurransen, skal utføres av privatsykehus som utelukkende må være beliggende i en bestemt kommune, som kan være forskjellig fra den kommunen som de pasientene som er omfattet av disse tjenestene, er bosatt i, ettersom dette kravet utgjør en automatisk utelukkelse av de tilbudsgiverne som ikke kan levere disse tjenestene ved en slik institusjon beliggende i denne kommunen, men som oppfyller alle øvrige betingelser i disse anbudskonkurransene. 6 ECLI:EU:C:2015:713 GRUPO HOSPITALARIO QUIRÓN
Sakskostnader
Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Femte avdeling) for rett: Artikkel 23 nr. 2 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter er til hinder for et krav som det i hovedsaken omhandlede, som er formulert som en teknisk spesifikasjon i offentlige anbudskunngjøringer vedrørende levering av helsetjenester, om at de helsetjenestene som er gjenstand for anbudskonkurransen, skal utføres av privatsykehus som utelukkende må være beliggende i en bestemt kommune, som kan være forskjellig fra den kommunen som de pasientene som er omfattet av disse tjenestene, er bosatt i, ettersom dette kravet utgjør en automatisk utelukkelse av de tilbudsgiverne som ikke kan levere disse tjenestene ved en slik institusjon beliggende i denne kommunen, men som oppfyller alle øvrige betingelser i disse anbudskonkurransene. Underskrifter ECLI:EU:C:2015:713 7