C-570/08 Symvoulio: oppdragsgivers søksmålsadgang

Sak C-570/08 Symvoulio Apochetefseon Lefkosias mot Anatheoritiki Archi Prosforon (anmodning om prejudisiell

avgjørelse

inngitt av Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias (Kypros)) »Offentlige kontrakter – direktiv 89/665/EOF – artikkel 2 nr. 8 – den instansen som er ansvarlig for klagebehandlingen, er ikke en domstol – annullasjon av oppdragsgivers beslutning om å velge et bestemt tilbud – oppdragsgivers mulighet til å bringe beslutningen inn for en domstol«

Sammendrag

av dom Tilnærming av lovgivning – klagebehandling i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter – direktiv 89/665 – forpliktelse for medlemsstatene til å innføre klagebehandling – klageadgang domstol (Rådets direktiv 89/665, art. 2 nr. 8) Artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665/EOF om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagebehandling i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved direktiv 92/50/EOF, skal fortolkes slik at bestemmelsen ikke innebærer en forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette en klageadgang domstol som også kommer oppdragsgiverne til gode, hva gjelder beslutninger truffet av førsteinstansmyndigheter som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler, i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter. For det første er «virksomheter i Fellesskapet» i fjerde og syvende betraktning til direktiv 89/665 angitt som aktører i forbindelse med søksmål vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter. For det andre definerer direktivets artikkel 1 nr. 3, med formuleringen om at det er klageadgang domstol, «i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en offentlig [...] kontrakt», personkretsen som har klageadgang i henhold til direktivet. For det tredje fremgår det av syvende betraktning til direktiv 89/665 at EU-lovgiver er klar over at visse overtredelser eventuelt ikke vil kunne bringes til opphør i de tilfellene der virksomhetene ikke reiser søksmål til prøving av ulovlige og uriktige beslutninger, ettersom slike beslutninger også kan være truffet av instanser som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler. For å avhjelpe den aktuelle situasjonen hjemler imidlertid artikkel 3 i direktiv 89/665 en generell myndighet for Kommisjonen til å intervenere i samsvar med den fremgangsmåten som er fastsatt i denne bestemmelsen. Videre er ikke medlemsstatene, henset til sin prosessuelle autonomi, forhindret fra å utvide personkretsen som har klageadgang, til i gitte tilfeller også å omfatte oppdragsgiverne der oppdragsgivernes beslutninger blir annullert av førsteinstansmyndigheter som ikke er domstoler. (jf. premiss 24–26, 36 og 38 samt domskonklusjonen) DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 21. oktober 2010 (*) »Offentlige kontrakter – direktiv 89/665/EOF – artikkel 2 nr. 8 – den instansen som er ansvarlig for klagebehandlingen, er ikke en domstol – annullasjon av oppdragsgivers beslutning om å velge et bestemt tilbud – oppdragsgivers mulighet til å bringe beslutningen inn for en domstol« I sak C-570/08, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias (Kypros) ved

avgjørelse

av 27. november 2008, innkommet til Domstolen den 22. desember 2008, i saken: Symvoulio Apochetefseon Lefkosias mot Anatheoritiki Archi Prosforon, har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av avdelingens president K. Lenaerts, og dommerne D. Šváby, R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (refererende dommer) og J. Malenovský, generaladvokat: P. Cruz Villalón justissekretær: ekspedisjonssekretær L. Hewlett, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 25. mars 2010, etter at det er inngitt innlegg av: – Symvoulio Apochetefseon Lefkosias ved dikigoroi A. Aimilianidis og P. Christofidis – Anatheoritiki Archi Prosforon ved K. Lykourgos, A. Pantazi-Lamprou og M. Theoklitou, som bemyndigede representanter – den tsjekkiske regjering ved M. Smolek, som bemyndiget representant – Europakommisjonen ved M. Konstantinidis og I. Chatzigiannis, som bemyndigede representanter, og etter at generaladvokaten fremla sitt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 1. juni 2010, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 2 nr. 8 i Rådets direktiv 89/665/EOF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagebehandling i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33), som endret ved Rådets direktiv 92/50/EOF av 18. juni 1992 (EFT L 209, s. 1, heretter «direktiv 89/665»). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Symvoulio Apochetefseon Lefkosias (avløpsmyndigheten i Nicosia, heretter «Symvoulio»), som er en offentligrettslig juridisk person og utgjør en oppdragsgiver, og Anatheoritiki Archi Prosforon (anbudskontrollmyndigheten), som er et forvaltningsorgan som behandler klager over oppdragsgivernes avgjørelser vedrørende kontrakter, angående Symvoulios rett til å bringe en beslutning truffet av Anatheoritiki Archi Prosforon inn for en domstol. Rettslige bestemmelser EU-rettslige bestemmelser

3Det fremgår av første betraktning til direktiv 89/665 at direktivene om offentlige kontrakter ikke inneholder særlige bestemmelser som kan sikre effektiv gjennomføring.

4I tredje betraktning til dette direktivet heter det at «adgang til å konkurrere om offentlige kontrakter på fellesskapsplan krever en betydelig utvidelse av garantiene for gjennomsiktighet og ikke-diskriminering, og for at det skal oppnås en faktisk virkning er det viktig at det finnes effektive og raske klagemuligheter i tilfelle av overtredelse av fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller av de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten».

5I fjerde betraktning til dette direktivet heter det følgende: «[D]et forhold at det i visse medlemsstater ikke finnes effektive klagemuligheter, eller at de eksisterende mulighetene er utilstrekkelige, avholder virksomheter i Fellesskapet fra å henvende seg til vedkommende oppdragsgivere i slike stater; de berørte medlemsstatene bør derfor avhjelpe denne situasjonen.» 6 Syvende betraktning til direktivet har følgende ordlyd: «[N]år virksomhetene ikke innklager, vil visse overtredelser ikke kunne bringes til opphør, med mindre det innføres en særlig mekanisme.»

7I åttende betraktning til dette direktivet heter det: «[D]et er derfor viktig at Kommisjonen, når den finner at det under en anskaffelsesprosedyre er begått en klar og åpenbar overtredelse, kan gripe inn overfor medlemsstatens kompetente myndigheter og den berørte oppdragsgiveren, slik at det kan treffes egnede tiltak med sikte på raskt å bringe enhver påstått overtredelse til opphør.» 8 Direktivets artikkel 1 bestemmer: «1. Medlemsstatene skal, for så vidt angår prosedyrene for inngåelse av offentlige kontrakter som hører inn under anvendelsesområdet for direktiv 71/305/EOF, 77/62/EOF og 92/50/EOF, treffe de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og navnlig så raskt som mulig kan klages over oppdragsgivernes beslutninger på de betingelsene som er angitt i de følgende artiklene, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten. […] 3. Medlemsstatene skal sikre at klagebehandlingen er tilgjengelig etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en offentlig innkjøps-, bygge- eller anleggskontrakt [eller tjenestekontrakt], og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. Medlemsstatene kan navnlig kreve at en person som ønsker å benytte seg av en slik prosedyre, på forhånd har underrettet oppdragsgiveren om den påståtte overtredelsen og om at vedkommende har til hensikt å klage.» 9 Artikkel 2 nr. 7 og 8 i direktiv 89/665 er utformet slik: «7. Medlemsstatene skal påse at de avgjørelsene som treffes av instansene som er ansvarlige for klagebehandlingen, kan gjennomføres effektivt. 8. Når de instansene som er ansvarlige for klagebehandlingen, ikke er domstoler, skal deres avgjørelser alltid begrunnes skriftlig. I så fall skal det dessuten treffes tiltak for å sikre prosedyrene der ethvert tiltak som antas å være ulovlig og som treffes av den kompetente myndigheten i første instans, eller enhver antatt forsømmelse i utøvelsen av de beføyelsene som er tildelt denne, kan ankes eller bringes inn for en annen instans som er en domstol i henhold til artikkel [267 TEUV], og som er uavhengig av oppdragsgiveren og av myndigheten i første instans.» 10 Direktivets artikkel 3 hjemler Kommisjonens myndighet til å intervenere når den, før inngåelsen av en kontrakt, finner at det i forbindelse med en anskaffelsesprosedyre er begått en klar og åpenbar overtredelse av de relevante EU-reglene. Nasjonale bestemmelser 11 Artikkel 146 nr. 1 i Republikken Kypros' grunnlov (heretter «grunnloven») gir Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias (Republikken Kypros' høyesterett) eksklusiv kompetanse som dømmende myndighet til å ta stilling til lovligheten av forvaltningsinstansenes avgjørelser eller forsømmelser.

12I henhold til grunnlovens artikkel 146 nr. 2 gjelder: «Søksmål kan reises av enhver hvis gjeldende rettslige interesse som individ eller medlem av en sammenslutning berøres direkte og skades av en slik beslutning, handling eller unnlatelse.» 13 Lov nr. 101(I)/2003 om inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter har til formål å tilpasse kypriotisk lovgivning til de relevante EU-rettslige bestemmelsene, herunder direktiv 89/

665Denne lovens artikkel 60, som endret ved lov nr. 181(I)/2004, fastsetter: «Dersom den berørte finner avgjørelsen truffet av [anbudskontrollmyndigheten] uriktig for sin del, kan avgjørelsen i henhold til grunnlovens artikkel 146 bringes inn for Anotato Dikastirio [tis Kypriakis Dimokratias]. Søksmål for Anotato Dikastirio [tis Kypriakis Dimokratias] kan i henhold til grunnlovens artikkel 146 likeledes reises av oppdragsgiveren, dersom denne myndigheten med tilstrekkelig begrunnelse finner [anbudskontrollmyndighetens]

avgjørelse

ulovlig.» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet 14 Symvoulio handler i sin egenskap av oppdragsgiver med henblikk på inngåelse av offentlige kontrakter i henhold til lov nr. 101(I)/2003. 15 Anatheoritiki Archi Prosforon ble opprettet med det formål å tilpasse kypriotisk lovgivning til EU-retten vedrørende offentlige kontrakter og særlig til direktiv 89/665. Anatheoritiki Archi Prosforon utgjør dermed en instans som er ansvarlig for klagebehandlingen, men som ikke er en domstol som omhandlet i artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665, og som utøver sine beføyelser på grunnlag av bestemmelsene i nevnte lov. 16 Anatheoritiki Archi Prosforon traff den 14. februar 2006

avgjørelse

i en sak anlagt av en virksomhet, der beslutningen om at Symvoulio hadde antatt et tilbud inngitt av en konkurrerende virksomhet, ble opphevet. Ved søksmål anlagt den 31. mars 2006 for den kompetente avdelingen av Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias har Symvoulio nedlagt påstand om annullasjon av Anatheoritiki Archi Prosforons

avgjørelse

. 17 Mens saken verserte, avsa Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias i plenum den 17. desember 2007, i forbindelse med en annen sak om offentlige kontrakter, en dom der det ble fastslått at grunnlovens artikkel 146 skal fortolkes slik at den ikke gir oppdragsgiveren en rettslig interesse i å klage over en beslutning truffet av Anatheoritiki Archi Prosforon, og at anvendelsen av artikkel 60 i lov nr. 101(I)/2003 må avvises. 18 Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias' standpunkt, som heretter har status som fast rettspraksis, bygger på den betraktningen at Anatheoritiki Archi Prosforons beslutning ikke er en forvaltningsbeslutning som er uavhengig av den prosedyren der den berørte oppdragsgiveren opptrer som part. Denne beslutningen berører dermed ingen interesse som oppdragsgiveren har gjort gjeldende, men berører offentlighetens interesse knyttet til lovlig gjennomføring av de omfattende prosedyrene for behandling av offentlige kontrakter. I relasjon til den aktuelle rettssaken utgjør oppdragsgiveren og Anatheoritiki Archi Prosforon to ledd i den samme forvaltningsprosedyren, slik at det er grunnlag for å anvende det generelle prinsippet om at et forvaltningsorgan ikke kan gjøre gjeldende overfor et annet forvaltningsorgan innenfor den samme forvaltningen at det har en rettslig interesse, og i det vesentlige være i konflikt med dette. 19 Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias, som Symvoulio brakte tvisten i hovedsaken inn for, har anført at det ovennevnte standpunktet som den aktuelle domstolen inntok i plenum, utelukkende hviler på grunnlovens artikkel 146, uten at spørsmålet om anvendelse og fortolkning av EU-retten ble reist. 20 Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias har imidlertid bemerket at artikkel 60 i lov nr. 101(I)/2003, som sikrer gjennomføring av EU-retten vedrørende offentlige kontrakter i nasjonal rett, får anvendelse uavhengig av fortolkningen av grunnlovens artikkel 146, som derfor skal fortolkes i samsvar med EU-retten. Ettersom fortolkningen av artikkel 2 nr. 8 første ledd i direktiv 89/665 ennå ikke er behandlet i Domstolens rettspraksis, har Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias ansett det nødvendig for besvarelsen av det spørsmålet som er reist i hovedsaken, å anmode Domstolen om en prejudisiell

avgjørelse

for å sikre en ensartet fortolkning og anvendelse av EU-retten. 21 Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias har likeledes anført at den ovennevnte beslutningen, truffet av Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias i plenum, i samsvar med Domstolens rettspraksis ikke fratar denne domstolen muligheten til skjønnsmessig å vurdere om det er nødvendig å anmode Domstolen om en prejudisiell

avgjørelse

(Domstolens dom av 16.1.1974, sak 166/73, Rheinmühlen-Düsseldorf, Sml. s. 33, premiss 4).

22På denne bakgrunn har Anotato Dikastirio tis Kypriakis Dimokratias besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Gir artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665/EF oppdragsgiverne rett til å reise søksmål til prøving av annullasjonsavgjørelser fra de organene som er ansvarlige for klagebehandlingen, når disse organene ikke er domstoler?» Om det prejudisielle spørsmålet

23Med dette spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 skal fortolkes slik at den innebærer en forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette en klageadgang domstol som også kommer oppdragsgiverne til gode, til prøving av beslutninger truffet av førsteinstansmyndigheter som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler, i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter.

24På bakgrunn av en innledende undersøkelse av ordlyden i bestemmelsene i direktiv 89/665 med sikte på besvarelsen av dette spørsmålet, skal det for det første fastslås at «virksomheter i Fellesskapet» uttrykkelig i fjerde og syvende betraktning til dette direktivet er angitt som aktører i forbindelse med søksmål vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter.

25Det skal for det andre bemerkes at artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665, med formuleringen om at klagebehandlingen er tilgjengelig, «i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en offentlig [...] kontrakt», definerer personkretsen som har klageadgang i henhold til dette direktivet.

26Til støtte for de betraktningene som er angitt i de foregående premissene i denne dommen, skal det for det tredje bemerkes at EU-lovgiver, slik det fremgår av syvende betraktning til direktiv 89/665, var klar over at visse overtredelser eventuelt ikke vil kunne bringes til opphør i de tilfellene der virksomhetene ikke reiser søksmål til prøving av ulovlige og uriktige beslutninger, ettersom slike beslutninger også kan være truffet av instanser som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler. For å avhjelpe den aktuelle situasjonen hjemler imidlertid artikkel 3 i direktiv 89/665 en generell myndighet for Kommisjonen til å intervenere i samsvar med den fremgangsmåten som er fastsatt i denne bestemmelsen. 27 Ordlyden i bestemmelsene i direktiv 89/665 inneholder derfor ingen elementer som kan føre til den konklusjonen at EU-lovgiver også har ønsket å anse oppdragsgiverne som aktører i forbindelse med søksmål vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter. Bestemmelsene i dette direktivets artikkel 2 nr. 8 skal således anses for å utgjøre et spesifikt krav som gir bestemte garantier som pålegges medlemsstatene når de førsteinstansene som er ansvarlige for klagebehandlingen ikke er domstoler, og som ikke endrer personkretsen som har klageadgang i henhold til direktivet.

28Denne konklusjonen støttes av formålet med direktiv 89/665. 29 Første og tredje betraktning til dette direktivet beskriver formålet med vedtakelsen av direktivet i relasjon til formålet med de direktivene som inneholder grunnleggende bestemmelser om offentlige kontrakter. Ettersom formålet med disse sistnevnte direktivene er å åpne for konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter i Den europeiske union på gjennomsiktige vilkår og uten diskriminering, og ettersom disse direktivene ikke inneholder spesifikke bestemmelser som kan sikre effektiv gjennomføring av dem, oppfyller direktiv 89/665 denne funksjonen ved å innføre en forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette effektive og raske klagebehandlingsprosedyrer. 30 Den grunnleggende tanken bak direktiv 89/665 er ved hjelp av egnede klageordninger å muliggjøre korrekt anvendelse av de grunnleggende EU-bestemmelsene om offentlige kontrakter, som skal sikre videst mulig adgang til en uforvrengt konkurranse for de økonomiske aktørene som er etablert i medlemsstatene (jf. i denne retning dom av 13.12.2007, sak C-337/06, Bayerischer Rundfunk m.fl., Sml. I, s. 11173, premiss 38 og 39 og den rettspraksis som er nevnt der). 31 Betraktningene som fremgår av premiss 29 i denne dommen, støttes dessuten av bestemmelsene i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 om endring av Rådets direktiv 89/665/EOF og 92/13/EOF for så vidt angår forbedring av effektiviteten av klagebehandlingen i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter (EUT L 335, s. 31). Selv om dette direktivet ikke tidsmessig får anvendelse på de faktiske omstendighetene i hovedsaken, inneholder det likevel nyttige elementer med sikte på fortolkningen av den ordningen som er innført ved direktiv 89/665, ettersom direktivet ikke endrer denne ordningen, men ifølge dets tredje betraktning foretar «en rekke vesentlige presiseringer for å nå de resultatene som fellesskapslovgiver tilstreber» i dette sistnevnte direktivet.

32De «berørte tilbyderne» og «næringsdrivende» er således blant annet nevnt i fjerde, sjette, syvende, åttende og tjuefjerde betraktning til direktiv 2007/66 som personer som er omfattet av den effektive rettslige beskyttelsen direktivet tilsikter, og som aktører i forbindelse med søksmål.

33Det skal dessuten bemerkes at overskriften til artikkel 1 i direktiv 89/665, som endret ved direktiv 2007/66, er endret til «Klagebehandlingens anvendelsesområde og adgang til disse prosedyrene», mens direktivets artikkel 2 har overskriften «Krav til klagebehandlingen». Betraktningen om at den forpliktelsen som ble pålagt medlemsstatene i henhold til artikkel 2 nr. 8, nå nr. 9, i direktiv 89/665, om å fastsette en rettslig klageadgang til prøving av beslutninger truffet av myndigheter som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler, utgjør et spesifikt krav i dette direktivet og ikke lar oppdragsgiverne være omfattet av kretsen av aktører som faller inn under direktivets anvendelsesområde, er således blitt bekreftet. 34 Dessuten er overskriften til artikkel 3 i direktiv 89/665, som endret ved direktiv 2007/66, endret til «Intervensjonsmekanisme» og bekrefter at Kommisjonen har en generell myndighet til å intervenere i tilfeller av alvorlige overtredelser av EU-retten.

35Det følger av dette at artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 ikke krever at medlemsstatene fastsetter en rettslig klageadgang som også kommer oppdragsgiverne til gode.

36I lys av medlemsstatenes forpliktelse etter artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 om å sikre klageadgangen «i det minste» for personer som er definert i denne bestemmelsen, og likeledes under hensyn til medlemsstatenes prosessuelle autonomi, skal det imidlertid bemerkes at medlemsstatene ikke er forhindret fra å utvide personkretsen som har klageadgang som omhandlet i nevnte bestemmelse, til i gitte tilfeller også å omfatte oppdragsgiverne der oppdragsgivernes beslutninger blir annullert av førsteinstansmyndigheter som ikke er domstoler. 37 Argumentet om at en slik fortolkning kan føre til en uensartet anvendelse av EU-retten, kan ikke tas til følge, ettersom direktiv 89/665, slik det også fremgår av direktivets artikkel 1 nr. 3, ikke tilsikter en fullstendig harmonisering av de relevante nasjonale bestemmelsene.

38Det forelagte spørsmålet skal derfor besvares med at artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 skal fortolkes slik at bestemmelsen ikke innebærer en forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette en klageadgang til domstol som også kommer oppdragsgiverne til gode, hva gjelder beslutninger truffet av førsteinstansmyndigheter som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler, i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter. Denne bestemmelsen hindrer imidlertid ikke medlemsstatene i å fastsette en slik klageadgang til domstol i sine respektive nasjonale rettsordener til fordel for oppdragsgiverne.

Sakskostnader

39Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Med unntak av nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På dette grunnlag kjenner Domstolen (Tredje avdeling) for rett: Artikkel 2 nr. 8 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagebehandling i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992, skal fortolkes slik at bestemmelsen ikke innebærer en forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette en klageadgang til domstol som også kommer oppdragsgiverne til gode, hva gjelder beslutninger truffet av førsteinstansmyndigheter som er ansvarlige for klagebehandlingen og som ikke er domstoler, i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter. Denne bestemmelsen hindrer imidlertid ikke medlemsstatene i å fastsette en slik klageadgang til domstol i sine respektive nasjonale rettsordener til fordel for oppdragsgiverne. Underskrifter * Prosessspråk: gresk.