C-573/07 Sea: egenregi, felles kontroll og mulig privat kapital

DOMSTOLENS DOM (Tredje Avdeling) 10. september 2009 ( *1 ) «Offentlige kontrakter – fremgangsmåter ved inngåelse – kontrakt om innsamling, transport og bortskaffelse av kommunalt avfall – tildeling uten anbudskonkurranse – tildeling til et aksjeselskap hvis selskapskapital er fullt ut eid av offentlige myndigheter, men hvori private ifølge vedtektene også kan ha kapitalandeler» I sak C-573/07, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (Italia) ved

avgjørelse

av 11. oktober 2007, inngått til Domstolen den 28. desember 2007, i saken: Sea Srl mot Comune di Ponte Nossa, intervenient: Servizi Tecnologici Comuni — Se.T.Co. SpA, har DOMSTOLEN (Tredje Avdeling) sammensatt av avdelingsformann A. Rosas og dommerne A. Ó Caoimh, J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), J. Klučka og A. Arabadjiev, generaladvokat: J. Mazák, justissekretær: ekspedisjonssekretær L. Hewlett, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 1. april 2009, etter at det er avgitt innlegg av: — Sea Srl ved avvocatessa L. Nola — Comune di Ponte Nossa ved avvocati A. Di Lascio og S. Monzani — Servizi Tecnologici Comuni — Se.T.Co. SpA ved avvocati M. Mazzarelli og S. Sonzogni — den italienske regjering ved R. Adam, deretter ved I. Bruni, som befullmektigede, bistått av avvocato dello Stato G. Fiengo — den tsjekkiske regjering ved M. Smolek, som befullmektiget — den nederlandske regjering ved C. Wissels og C. ten Dam, som befullmektigede — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget — den polske regjering ved A. Ratajczak, som befullmektiget — Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Konstantinidis og C. Zadra, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 12 EF, 43 EF, 45 EF, 46 EF, 49 EF og 86 EF. Anmodningen er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom Sea Srl (heretter «Sea») og Comune di Ponte Nossa (Ponte Nossa-kommune) vedrørende sistnevntes tildeling av en kontrakt om innsamling, transport og bortskaffelse av kommunalt avfall til Servizi Tecnologici Comuni — Se.T.Co. SpA (heretter «Setco»). Rettsregler Fellesskapsbestemmelser Artikkel 1 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114) har følgende ordlyd: «[…] a) Med »offentlige kontrakter« menes gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere ordregivende myndigheter, og som gjelder utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenester som omfattes av dette direktiv. […] d) Med »offentlige tjenestekontrakter« menes offentlige kontrakter, med unntak av offentlige bygge- og anleggskontrakter og vareinnkjøpskontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg II. […]

4Med »tjenestekonsesjonskontrakt« menes en kontrakt med samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, med den forskjell at vederlaget for den tjenesten som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten kombinert med betaling av en pris.» Direktivets artikkel 20 lyder som følger: «Kontrakter som gjelder tjenestene oppført i vedlegg II A, inngås i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23-55.» I direktivets artikkel 28 fastslås det at kontrakter uten unntak inngås ved bruk av åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Ifølge artikkel 80 i direktiv 2004/18 skulle medlemsstatene senest den 31. januar 2006 sette i kraft de nødvendige bestemmelser for å etterkomme direktivet. Vedlegg II A til dette direktiv inneholder en kategori 16 om «Kloakktjenester og fjerning av avfall; rensing og lignende tjenester». Nasjonale bestemmelser og de vedtektsmessige rammer Artikkel 2341 a i den italienske sivillovboken har følgende ordlyd: «Avtalene, uansett deres form, som med det mål å gjøre den økonomiske situasjonen eller selskapets ledelse mer stabil: a) har utøvelsen av stemmerettigheter i aksjeselskapene eller i disses morselskaper som formål b) begrenser overføringen av aksjer eller kapitalandeler i morselskapene c) har til formål eller til følge at utøvelsen av selv en felles avgjørende innflytelse på disse selskapene ikke kan ha en varighet på mer enn fem år, og anses som fastsatt for denne perioden selv om partene har fastsatt en lengre frist. Avtalene kan fornyes ved utløpet av dem. Dersom avtalens varighet ikke er presisert, har hver av kontrahentene rett til å tre ut med 180 dagers skriftlig varsel. Bestemmelsene i denne artikkelen gjelder ikke for avtaler i form av samarbeidsavtaler innen produksjon av eller handel med varer og tjenester vedrørende selskaper som 100% eies av avtalens parter.» Sivillovbokens artikkel 2355 a fastsetter: «Når aksjene er notert på navn eller ikke er blitt utstedt, kan selskapets vedtekter gjøre deres overdragelse betinget av særlige vilkår og kan forby overdragelse i en periode som ikke overstiger fem år fra datoen for stiftelsen av selskapet eller fra innføringen av dette forbudet. Selskapets vedtekter som uten videre betinger overdragelsen av aksjer av selskapets organers eller andre selskapers samtykke, er ugyldige dersom de ikke pålegger selskapet eller andre selskapsdeltagere en forpliktelse til tilbakekjøp eller ikke anerkjenner selgerens rett til å tre ut. Bestemmelsene i artikkel 2357 gjelder fortsatt. Salgsprisen eller utbetalingen av likvidasjonsdividende fastsettes i samsvar med de fremgangsmåtene og i det omfanget som er angitt i artikkel 2437 b. Bestemmelsene i foregående ledd gjelder i alle de tilfellene der avtalens bestemmelser pålegger overdragelsen av aksjer som følge av dødsfall særlige vilkår, med unntak av der forutgående samtykke er avtalt. Begrensningene for overdragelse av aksjer skal fremgå av selve dokumentet.» Artikkel 113 nr. 5 i lovdekret nr. 267, som sammenskriver bestemmelsene i lovene om organiseringen av lokale enheter (testo unico delle leggi sull'ordinamento degli enti locali), av 18. august 2000 (alminnelig tillegg til GURI nr. 227 av 28.9.2000), som endret ved lovdekret nr. 269 av 30. september 2003 om hastetiltak for å fremme utviklingen og endre offentlige regnskapers anvendelse (disposizioni urgenti per favorire lo sviluppo e per la correzione dell'andamento dei conti pubblici) (alminnelig tillegg til GURI nr. 229 av 2.10.2003), etter endring opphøyet til lov nr. 326 av 24. november 2003 (alminnelig tillegg til GURI nr. 274 av 25.11.2003, heretter «lovdekret nr. 267/2000»), har følgende ordlyd: «Tjenestekontrakten tildeles i henhold til bestemmelsene innenfor sektoren og under overholdelse av Den europeiske unions rettsregler, idet kontrakten kan tildeles følgende selskaper: a) kapitalselskaper som utpekes etter en anbudskonkurranse b) kapitalselskaper med blandet offentlig-privat kapital, hvori den private selskapsdeltageren velges ved bruk av en anbudskonkurranse som sikrer overholdelse av de nasjonale og fellesskapsrettslige konkurransereglene i henhold til de retningslinjene som er vedtatt av de kompetente myndighetene i rettsakter eller særlige cirkulærer c) kapitalselskaper som er 100% offentlig eid, såfremt den eller de offentlige myndighetene som er innehaver av selskapskapitalen, utøver en kontroll med selskapet som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, og såfremt selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de offentlige myndighetene det eies av.» Artikkel 1 nr. 3 i Setcos vedtekter har følgende ordlyd: «Avhengig av selskapets form kan lokale offentlige myndigheter være selskapsdeltagere, slik det fremgår av artikkel 2 nr. 1 i lovdekret nr. 267/2000, likesom andre offentlige myndigheter og offentlige selskaper som er juridiske personer, og hvis virksomhet og sakkunnskap bidrar til den fulle gjennomføringen av selskapsformålene.» Artikkel 1 nr. 4 i de nevnte vedtektene lyder som følger: «Private virksomheter eller andre former for virksomheter kan ikke delta i anbudskonkurransen, og heller ikke andre aktører, uansett om deres andel av kapitalen kvalitativt og/eller kvantitativt utgjør en minoritetspost som ville kunne medføre en endring av ordningen med «tilsvarende kontroll» (slik den er definert i de etterfølgende bestemmelsene, fellesskapsbestemmelsene og de nasjonale bestemmelsene) eller en forvaltningsordning som er i strid med gjeldende bestemmelser.» Artikkel 3 i Setcos vedtekter fastsetter: «1. Selskapet har driften av den offentlige tjenesteforvaltningen i lokalområder og den offentlige tjenesteforvaltningen i kommuneområder, som utelukkende vedrører de lokale offentlige myndighetene som tildeler de nevnte tjenestene i henhold til artikkel 113 ff. i lovdekret nr. 267/2000, som formål […], likeledes ved kontrakt mellom de lokale myndighetene. […]

3De ovennevnte tjenestene og arbeidene: — kan likeledes utføres for privatpersoner, når dette ikke er i strid med selskapets formål eller bidrar til den optimale gjennomføringen av disse […]» Vedtektenes artikkel 6 nr. 4 lyder som følger: «Med sikte på eventuelt å fremme en spredning i aksjebesittelsen på lokalt plan (borgere og/eller næringsdrivende) eller [aksjebesittelsen] på medarbeidernivå kan selskapet utstede preferanseaksjer […]» De nevnte vedtektenes artikkel 8a fastsetter: «1. Lokale offentlige tjenester kan tildeles direkte i samsvar med gjeldende nasjonal rett og fellesskapsrett av selskapsdeltagere som representerer lokale myndigheter («ordregivende selskapsdeltagere»), for alle eller for noen av sektorene som er oppregnet i artikkel 3, og som svarer til følgende avsnitt: første avsnitt: avfall, andre avsnitt: vann, tredje avsnitt: gass, fjerde avsnitt: turisme, femte avsnitt: energi, sjette avsnitt: almennyttige offentlige ytelser. 2. Selskapet utfører utelukkende tjenestene for de ordregivende parter, og i hvert enkelt tilfelle innenfor disse myndighetenes kompetanseområder. 3. Selskapsdeltagerne utøver samlet og/eller hver for seg ledelse over, koordinering og overvåking av selskapers organer og agenturer, og de kan særlig: innkalle selskapets organer med sikte på avklaringer av hvordan de lokale tjenestene utøves, og kan regelmessig, og i hvert fall minst to ganger i året, anmode om rapporter over forvaltningen av tjenestene og om den økonomiske og finansielle utviklingen; de skal føre overordnet kontroll i henhold til de interne forskriftene som er fastsatt av de kontraherende partene; de skal avgi et forutgående samtykke, som skal være en forutsetning for enhver vedtektsendring som vedrører forvaltningen av de lokale offentlige tjenestene. 4. Avdelingene utfører enten den tilsvarende kontrollen i fellesskap eller selvstendig i samsvar med bestemmelsene i disse vedtektene og i de relevante tjenesteytelsesavtalene.

5De ordregivende selskapsdeltagerne utøver sine beføyelser overfor de avdelingene som de har besluttet å tildele tjenesteytelsesavtalene direkte. Med sikte på en effektiv forvaltning av denne virksomheten er selskapets organer og ansatte likeledes ansvarlige for den virksomheten som utføres for organene som er angitt i disse vedtektene.

6De ordregivende kontraherende selskapsdeltagerne utfører ikke bare kontroll i henhold til de beføyelsene de som aksjonærer har i henhold til selskapsrettslige bestemmelser, men også ved hjelp av: et felles tilsyns- og rådgivende utvalg for utøvelse av offentlig myndighet (heretter «den felles tilsynsmyndigheten») samt et teknisk kontrollutvalg (heretter «det tekniske utvalget») i hver avdeling.

7De ikke-ordregivende selskapsdeltagerne kan delta i møtene hos den felles tilsynsmyndigheten […] og det tekniske utvalget […] i hver avdeling, dog uten å ha stemmerett. Et absolutt flertall av disse utvalgenes medlemmer kan vedta å utelukke ikke-ordregivende selskapsdeltagere fra visse møter eller deler av møter, og er forpliktet til å begrunne dette i alle møtereferater.» Artikkel 8 b i Setcos vedtekter har følgende ordlyd: «1. Den felles tilsynsmyndigheten […] består av: en representant for hver ordregivende selskapsdeltagere, som utpekes av myndighetens representant i henhold til loven, et bemyndiget medlem av den lokale myndigheten eller en midlertidig befullmektiget administrator samt av en leder som har en støttefunksjon, og som har til oppgave å ta referat, og som ikke har noen stemmerett, og som utpekes i fellesskap av de ordregivende selskapsdeltagerne under det første møtet, og velges blant sekretærene, administrerende direktørene eller lederne (eller de ansvarlige for avdelingenes tjenestegrener som ikke har noen ledende stilling), som er ansatt ved minst ett av de ordregivende selskapene. 2. Den felles tilsynsmyndigheten har rådgivende, tilsynsførende og beslutningsmessige beføyelser for å utføre en tilsvarende kontroll, og særlig overfor: a) selskapets forskjellige organer, kontorer og agenturer kan den utøve de kompetansene og særrettighetene som styret, regionalregjeringen og borgermesteren har for så vidt gjelder kontrollen med disse instansenes kontorer og tjenestegrener. Den skal føre kontroll med alle aspekter av tilretteleggingen og utførelsen av de tjenestene som kontrakten er tildelt for utøvelse av; b) den angir retningslinjer til underavdelingene med sikte på å sikre en samordnet og ensartet forvaltning av tjenestene, herunder på områder og hva angår de aspektene som dekker flere avdelinger; c) den skal utpeke representanter for lokale enheter til selskapets styre; d) den skal utpeke styrelederen og styremedlemmene, og kan avskjedige dem i de tilfellene som er omhandlet i vedtektene; e) den angir retningslinjene for utnevnelsen av selskapets styremedlemmer og administrerende direktør; f) den skal stille forslag til handlingsplanen, det flerårige budsjettet, det årlige budsjettforslaget og det endelige årsregnskapet; g) den møtes med selskapets øverste ledelse og innkaller minst én gang i året styreleder og/eller administrerende direktør til møte; h) den mottar regelmessig eller i det minste hvert halvår fra selskapets øverste ledelse rapporter om driften av lokal offentlig tjenestevirksomhet; i) den kan delegere visse av sine beføyelser til ett eller flere tekniske utvalg, noe som kan variere avhengig av den omhandlede beføyelsen; l) den skal gi sin forutgående innstilling til de tiltakene som direktørene har vedtatt, og som skal godkjennes på generalforsamlingen i de tilfellene som er angitt i disse vedtektene. 3. Den felles tilsynsmyndigheten møtes regelmessig én gang i året, og i særlige tilfeller etter anmodning: a) fra en av de ordregivende selskapsdeltagerne; b) fra selskapets representant i henhold til loven.» De nevnte vedtektenes artikkel 8 c lyder som følger: «

1Det nedsettes et teknisk […] utvalg i hver av følgende avdelinger: første avdeling: avfall, andre avdeling: vann, tredje avdeling: gass, fjerde avdeling: turisme, femte avdeling: energi, sjette avdeling: almennyttige offentlige ytelser.

2Det tekniske utvalget […] består av: en representant for hvert av de ordregivende selskapene, som utpekes blant sekretærene, administrerende direktørene eller direktørene (eller de ansvarlige for myndighetenes tjenestegrener som ikke har noen ledende stilling), som er ansatt i minst ett av de selskapene som har fått tildelt kontrakten […] 3. Den samme personen kan være medlem av et teknisk utvalg i flere avdelinger.

4Det tekniske utvalget skal særlig: a) overfor selskapets organer og agenturer utøve de beføyelsene og særrettighetene som svarer til den kontrollen som myndighetens tekniske organer utøver over sine egne tjenestegrener. Det skal føres kontroll med alle aspekter av tilretteleggingen og utførelsen av de i kontrakten omhandlede tjenestene som hører under avdelingens kompetanseområder, og de retningslinjene som den felles tilsynsmyndigheten har fastlagt, skal overholdes; b) bistå tilsynsmyndigheten ved avgjørelser om tilretteleggingen og utførelsen av de tjenestene som avdelingen er ansvarlig for; c) utføre de beføyelsene som er delegert av tilsynsmyndigheten; d) koordinere systemene for kontroll av selskapets ledelse; e) stille forslag til tilsynsmyndigheten eller til selskapets organer med sikte på vedtakelse av tiltak som er nødvendige for å bringe selskapets virksomhet i samsvar med den ordregivende myndighetens målsettinger, slik det følger av ledelsens gjennomføringsstrategi og av målsettingene; f) yte teknisk og administrativ bistand til selskapets virksomhet i samsvar med de retningslinjene som er fastlagt av den ordregivende myndigheten og/eller som følger av avtalen som danner grunnlaget for forbindelsen til denne myndigheten; g) angi eventuelle problemer i forbindelse med forvaltningen av tjenestene, og stille forslag til korrigerende tiltak for så vidt gjelder kommunale reglementer og generelle rettsakter vedrørende lokale offentlige tjenester.» De samme vedtektenes artikkel 14 fastsetter: «1. Uten at det berører de beføyelsene som tilkommer organene for tilsvarende, samlet og forskjellig kontroll som er omfattet av forannevnte artikkel 8a, 8b og 8c, treffer den ordinære generalforsamlingen beslutning på alle områder som er omfattet av loven og av disse vedtektene, under hensyntagen til direktiver, retningslinjer og eventuelle instrukser som er gitt av de nevnte organene med hensyn til tilretteleggingen og forvaltningen av offentlige tjenester som er overdratt direkte til selskapet. […] 3. Etter forutgående samstemmende innstilling fra den felles tilsynsmyndigheten nevnt i forannevnte artikkel 8 b skal det — for så vidt gjelder deler som henhører under tilretteleggingen og utførelsen av de lokale offentlige tjenestene — innhentes forutgående tillatelse fra den ordinære generalforsamlingen for følgende av direktørenes vedtatte tiltak: a) programmessig planlegging, foreløpige flerårige og årlige oppgjør og korrigert midtveissaldo av det foreløpige oppgjøret b) stiftelse av kapitalselskaper som har støtte- eller supplerende aktiviteter i forhold til selskapets aktiviteter som formål; erverv av andeler — selv minoritetsandeler — i disse selskapene og avståelsen av disse andelene c) igangsetting av nye tjenester som er omfattet av vedtektene eller opphør av de allerede eksisterende tjenestene d) erverv eller avhending av eiendommer og fasiliteter, pantelån og andre lignende transaksjoner, uansett hvilken type eller art det er tale om, som innebærer et finansielt engasjement til en verdi som overstiger 20% av nettoformuen fra det sist godkjente oppgjøret e) retningslinjer for fastsettelse av takster og priser for de tjenestene som leveres, når de ikke er underlagt lovkrav eller ikke er fastsatt av de kompetente organene eller myndighetene. […] 5. Generalforsamlingen og den felles tilsynsmyndigheten kan selv på betingelse av visse instrukser, forpliktelser eller handlinger gi sitt samtykke til foretagelsen av de handlingene som er angitt i de foregående punktene, og som måtte være foretatt av direktørene. I så fall utarbeider direktørene en redegjørelse om overholdelsen av instruksene innen den fristen som er fastsatt i godkjenningen, eller, dersom en slik ikke er fastsatt, innen 30 dager regnet fra foretagelsen av den aktuelle handlingen. De lokale myndighetene som har aksjer i selskapet og som minimum representerer en tjuendedel av selskapskapitalen, og hver ordregivende aksjonær kan, dersom de vurderer at selskapet ikke har utført eller ikke er i ferd med å utføre handlingen i samsvar med tillatelsen, ved hjelp av den felles tilsynsmyndigheten kreve omgående innkalling av generalforsamlingen i samsvar med artikkel 2367 nr. 1 i sivillovboken, for at generalforsamlingen i selskapets interesse kan vedta de tiltakene den finner passende. 7. Utførelsen av handlinger som er omfattet av en forutgående tillatelse, uten å ha anmodet om og oppnådd generalforsamlingens samtykke eller en samstemmende innstilling fra den felles tilsynsmyndigheten i de tilfellene der dette er påkrevd i henhold til vedtektene, eller endog manglende utførelse av en handling i samsvar med den meddelte godkjenningen, kan utgjøre en rimelig grunn til å avskjedige direktørene.

8Et styre som ikke akter å gjennomføre en handling som er godkjent av generalforsamlingen, vedtar innen en frist på 15 dager, regnet fra dagen for generalforsamlingens godkjenning, en begrunnet ad hoc-beslutning, som omgående skal meddeles de lokale myndighetene som har aksjer i selskapet, og, for så vidt gjelder de områdene som vedrører driften av lokale offentlige tjenester, den felles tilsynsmyndigheten. Den felles tilsynsmyndigheten kan for så vidt gjelder beslutningene vedrørende tilretteleggingen og/eller forvaltningen av de lokale offentlige tjenestene innen 30 dager, regnet fra mottakelsen av styrets meddelelse, vedta en beslutning som bekrefter den felles tilsynsmyndighetens beslutning og/eller dens instrukser. Den handlingen som vedtas, blir obligatorisk for administrasjonsorganet. […]» De nevnte vedtektenes artikkel 16 fastsetter: «1. Selskapet ledes av et styre som har ordinære og ekstraordinære styrebeføyelser, uten at dette berører de beføyelsene som i henhold til lov eller vedtekter: a) er forbeholdt generalforsamlingen b) hører under en forutgående tillatelse fra generalforsamlingen c) er forbeholdt organene for tilsvarende kontroll som hører under vedtektenes artikkel 8 a ff. 2. Styret består av mellom 3 (tre) og 7 (syv) medlemmer som utnevnes av generalforsamlingen etter innstilling fra den felles tilsynsmyndigheten nevnt i artikkel 8 b. Det tilkommer under alle omstendigheter de dividendemottakende aksjonærene direkte å utnevne, avsette og erstatte et antall styremedlemmer (deriblant styrelederen) proporsjonalt med omfanget av aksjonærenes deltakelse og under alle omstendigheter mer enn halvparten av styremedlemmene. […] 6. Styret vedtar beslutningene vedrørende tilretteleggingen og/eller forvaltningen av de lokale offentlige tjenestene som er omfattet av en direkte tildeling, under overholdelse av retningslinjene som er vedtatt av kontrollorganene nevnt i disse vedtektenes artikkel 8 a ff. […]» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Sea ble etter avholdelse av åpen anbudskonkurranse tildelt utførelsen av tjenesten bestående i innsamling, transport og bortskaffelse av fast kommunalt avfall i Comune di Ponte Nossa, hvilket selskapet utførte gjennom en periode på tre år fra den 1. januar 2004 til den 31. desember 2006. Setco er et aksjeselskap som eies av en rekke kommuner i Val Seriana, og hvori Comune di Clusone er den største aksjonæren. Ved beslutning av 16. desember 2006 besluttet Comune di Ponte Nossa å bli minoritetsdeltaker i Setco med sikte på at kontrakten vedrørende de aktuelle tjenestene kunne tildeles direkte til dette selskapet fra den 1. januar 2007. Den 23. desember 2006 endret de kommunene som var aksjonærer i Setco, deriblant Comune di Ponte Nossa, vedtektene for dette selskapet med sikte på å underkaste selskapet en kontroll som tilsvarte den kontrollen kommunene fører med sine egne tjenestegrener i henhold til artikkel 113 nr. 5 bokstav c) i lovdekret nr. 267/2000. Ved beslutning av 30. desember 2006 tildelte Comune di Ponte Nossa tjenesten bestående i innsamling, transport og bortskaffelse av fast kommunalt avfall i kommunens område direkte til Setco fra den 1. januar 2007 uten forutgående avholdelse av åpen anbudskonkurranse. Den 2. januar 2007 anla Sea sak ved Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (den regionale forvaltningsdomstolen for regionen Lombardia) til prøving av Comune di Ponte Nossas beslutninger av 16. og 30. desember 2006. Sea har særlig gjort gjeldende at Comune di Ponte Nossa ved direkte å tildele den aktuelle tjenesten til Setco har overtrådt artikkel 113 nr. 5 i lovdekret nr. 267/2000 såvel som artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF, for så vidt som kommunen ikke overfor Setco har utført en kontroll tilsvarende den den fører med sine egne tjenestegrener, og som er påkrevd ved direkte tildeling av en kontrakt til en virksomhet som eies av den ordregivende myndigheten. Den foreleggende retten har vurdert at visse faktorer kan reise tvil med hensyn til spørsmålet om Comune di Ponte Nossa overfor Setco har utført kontroll tilsvarende den den fører med sine egne tjenestegrener. For det første er private personers deltakelse i Setcos kapital, skjønt den på nåværende tidspunkt er ikke-eksisterende, potensielt mulig. Den foreleggende retten har i denne forbindelsen presisert at en slik deltakelse — uansett den uttrykkelige utelukkelsen av private deltakere i Setcos kapital fastsatt i artikkel 1 nr. 4 i selskapets vedtekter — forekommer å være mulig i henhold til de samme vedtektenes artikkel 6 nr. 4 samt i henhold til artikkel 2355 a i den italienske sivillovboken. For det andre har den foreleggende retten, angående de kontrollbeføyelsene som er tildelt Comune di Ponte Nossa med hensyn til Setco, spurt om en kontroll som den kommunen fører med sine egne tjenestegrener, er mulig, ettersom kommunen bare eier en minoritetsaksjepost i det nevnte selskapet. På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er en direkte tildeling av en kontrakt vedrørende en tjeneste bestående i innsamling, transport og bortskaffelse av fast kommunalt avfall til et 100 % offentlig eid aksjeselskap, hvis vedtekter for å etterkomme artikkel 113 i lovdekret nr. 267/2000 er blitt endret som angitt ovenfor, forenlig med fellesskapsretten, og særlig med etableringsfriheten eller den frie utveksling av tjenester, med forbudet mot forskjellsbehandling og med forpliktelsene vedrørende likebehandling, gjennomsiktighet og fri konkurranse som omhandlet i artikkel 12 EF, 43 EF, 45 EF, 46 EF, 49 EF og 86 EF?» Om det prejudisielle spørsmålet Innledningsvis bemerkes at tildeling av en kontrakt vedrørende en tjeneste bestående i innsamling, transport og bortskaffelse av kommunalt avfall som den i hovedsaken omhandlede kan — alt etter de nærmere forholdene vedrørende vederlaget for denne ytelsen — henhøre under definisjonen av offentlige tjenestekontrakter eller definisjonen av tjenestekonsesjonskontrakt i den forstand disse uttrykk er brukt i henholdsvis artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18. Ut fra de opplysningene som fremgår av forelggelsesavgjørelsen og av sakens dokumenter som den foreleggende retten har oversendt til Domstolen, kan kontrakten i hovedsaken utgjøre en offentlig tjenestekontrakt, særlig henset til at kontrakten mellom Setco og Comune di Ponte Nossa om utførelsen av den aktuelle tjenesten fastsetter at Comune di Ponte Nossa betaler vederlaget for den av Setco utførte ytelsen til selskapet. En slik kontrakt kan henhøre under direktiv 2004/18 i egenskap av avfallsbortskaffelseskontrakt omfattet av kategori 16 i vedlegg II A til dette direktivet. Forelggelsesavgjørelsen inneholder imidlertid ikke de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om det dreier seg om en tjenestekonsesjonskontrakt eller om en offentlig tjenestekontrakt, og i sistnevnte tilfelle, om alle betingelsene for anvendelse av det nevnte direktivet er oppfylt. Forelggelsesavgjørelsen presiserer særlig ikke om verdien av kontrakten i hovedsaken overstiger terskelverdien for anvendelsen av direktivet. Under alle omstendigheter har spørsmålet om hvorvidt det i hovedsaken dreier seg om en tjenestekonsesjonskontrakt eller en offentlig tjenestekontrakt, såvel som i sistnevnte tilfelle spørsmålet om en slik tjenestekontrakt henhører under anvendelsesområdet for direktiv 2004/18, ikke innflytelse på det svaret som Domstolen skal gi på det forelagte prejudisielle spørsmålet. Ifølge Domstolens praksis er det nemlig, i tilfelle av en gjensidig bebyrdende avtale inngått med en enhet som er juridisk forskjellig fra den lokale myndigheten som er den ordregivende myndigheten, ikke plikt til å iverksette en anbudskonkurranse, selv om medkontrahenten er en i forhold til den ordregivende myndigheten juridisk særskilt enhet, i det tilfelle der den lokale myndigheten som er ordregivende myndighet, fører en kontroll med en fra denne myndigheten forskjellig enhet som tilsvarer den kontrollen myndigheten fører med sine egne tjenestegrener, og der denne enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet med den eller de offentlige myndighetene som den eies av (jf. i denne retning dom av 18.11.1999, sak C-107/98, Teckal, Sml. I, s. 8121, avsnitt 50). Denne rettspraksisen er dessuten relevant for fortolkningen av både direktiv 2004/18 og artikkel 12 EF, 43 EF og 49 EF såvel som de alminnelige prinsippene som disse bestemmelsene er et spesifikt uttrykk for (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1, avsnitt 49, og av 13.10.2005, sak C-458/03, Parking Brixen, Sml. I, s. 8585, avsnitt 62). Det bemerkes at til tross for den omstendighet at visse kontrakter ikke henhører under anvendelsesområdet for EF-direktivene på området for offentlige kontrakter, er de ordregivende myndighetene som inngår dem, forpliktet til å overholde EF-traktatens grunnleggende regler (jf. i denne retning dom av 7.12.2000, sak C-324/98, Telaustria og Telefonadress, Sml. I, s. 10745, avsnitt 60, og kjennelse av 3.12.2001, sak C-59/00, Vestergaard, Sml. I, s. 9505, avsnitt 20). Hva angår inngåelsen av offentlige tjenestekontrakter skal de ordregivende myndighetene overholde artikkel 43 EF og 49 EF såvel som likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet samt gjennomsiktighetsplikten som følger derav (jf. i denne retning Parking Brixen-dommen, avsnitt 47–49, og dom av 6.4.2006, sak C-410/04, ANAV, Sml. I, s. 3303, avsnitt 19–21). Anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 12 EF, 43 EF og 49 EF samt de alminnelige prinsippene som disse bestemmelsene er et spesifikt uttrykk for, er imidlertid utelukket dersom den lokale myndigheten som er den ordregivende myndigheten, fører en kontroll med den kontraherende enheten som tilsvarer den kontrollen myndigheten fører med sine egne tjenestegrener, og dersom denne enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de myndighetene den eies av (jf. i denne retning Teckal-dommen, avsnitt 50, og Parking Brixen-dommen, avsnitt 62, samt dom av 9.6.2009, sak C-480/06, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 4747, avsnitt 34). Den omstendighet at den kontraherende enheten utgjør et kapitalselskap, utelukker på ingen måte anvendelsen av det unntaket som er anerkjent i den rettspraksisen det er henvist til i foregående avsnitt. I ANAV-dommen uttalte Domstolen at denne rettspraksisen kan anvendes når det dreier seg om et aksjeselskap. Den foreleggende retten har anført at til tross for den omstendighet at artikkel 1 nr. 3 og 4 i Setcos vedtekter begrenser adgangen til kapitalen i selskapet til offentlige enheter, bestemmer vedtektenes artikkel 6 nr. 4 at Setco for eventuelt å fremme aksjebesittelsen på lokalt plan kan utstede preferanseaksjer til borgere og næringsdrivende eller medarbeideraksjer. Under rettsmøtet har Comune di Ponte Nossa gjort gjeldende at den nevnte artikkel 6 nr. 4 skulle ha vært opphevet i forbindelse med endringen av Setcos vedtekter som fant sted den 23. desember 2006, men at artikkelen ved en feil er forblitt i vedtektene. Denne artikkel 6 nr. 4 er imidlertid ifølge Comune di Ponte Nossa senere blitt opphevet. Det tilkommer den nasjonale retten å etterprøve riktigheten av disse forholdene, som kan føre til å utelukke muligheten for at Setcos kapital er åpen for private investorer. Forelggelsesavgjørelsen reiser spørsmålet om en ordregivende myndighet kan føre en kontroll som tilsvarer den den fører med sine egne tjenestegrener, med et selskap hvori myndigheten selv er aksjonær, og med hvilket myndigheten planlegger å inngå en kontrakt, i det tilfelle der muligheten for at private investorer trer inn i det aktuelle selskapets kapital er til stede, selv om muligheten ikke er blitt utnyttet. For å besvare dette spørsmålet skal det bemerkes at den omstendighet at den ordregivende myndigheten sammen med andre offentlige myndigheter besitter den samlede kapitalen i et kontraherende selskap, uten å være avgjørende, tyder på at den ordregivende myndigheten fører en kontroll med dette selskapet som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener (jf. i denne retning dom av 11.5.2006, sak C-340/04, Carbotermo og Consorzio Alisei, Sml. I, s. 4137, avsnitt 37, og av 13.11.2008, sak C-324/07, Coditel Brabant, Sml. I, s. 8457, avsnitt 31). Til gjengjeld utelukker det forhold at en privat virksomhet eier en andel av kapitalen i et selskap som den aktuelle ordregivende myndigheten også eier en andel av, under alle omstendigheter at den ordregivende myndigheten kan føre en kontroll med dette selskapet som tilsvarer den kontrollen myndigheten fører med sine egne tjenestegrener, også selv om den private virksomhetens andel kun er en minoritetsandel (jf. i denne retning dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 49, og Coditel Brabant-dommen, avsnitt 30). Som hovedregel skal det på det tidspunktet tildelingen av den aktuelle offentlige kontrakten finner sted, foretas omhyggelig kontroll av om det foreligger privat deltakelse i det kontraherende selskapets kapital (jf. i denne retning dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 15 og 52). Det kan likeledes være relevant å ta hensyn til den omstendighet at den gjeldende nasjonale lovgivningen, på det tidspunktet der en ordregivende myndighet tildeler en kontrakt til et selskap hvori myndigheten eier den samlede kapitalen, bestemmer at det snart skal foretas en åpning av selskapet for fremmedkapital (jf. i denne retning Parking Brixen-dommen, avsnitt 67 og 72). Unntaksvis kan særlige omstendigheter kreve at begivenheter som er inntrådt etter datoen for tildelingen av den aktuelle kontrakten, tas i betraktning. Dette gjelder særlig når deler av det kontraherende selskapet som tidligere var eid fullt ut av den ordregivende myndigheten, er overdratt til en privat virksomhet i en kunstig selskapsstruktur som er dannet med sikte på å omgå fellesskapsreglene på dette området, kort tid etter at den aktuelle kontrakten er blitt tildelt dette selskapet (jf. i denne retning dom av 10.11.2005, sak C-29/04, Kommisjonen mot Østerrike, Sml. I, s. 9705, avsnitt 38–41). Det kan ganske visst ikke utelukkes at et selskaps andeler til enhver tid kan bli solgt til tredjemann. Å anerkjenne at den blotte muligheten herfor på ubestemt tid kan suspendere skjønnet om hvorvidt kapitalen i et selskap som har fått tildelt en offentlig kontrakt, har offentlig karakter eller ikke, vil imidlertid ikke være i samsvar med rettssikkerhetsprinsippet. Dersom et selskaps kapital er fullt ut eid av den ordregivende myndigheten enten alene eller sammen med andre offentlige myndigheter på det tidspunktet der den aktuelle kontrakten blir tildelt dette selskapet, kan dette selskapets åpning for kapital fra private investorer bare tas i betraktning dersom det på det aktuelle tidspunktet er en konkret utsikt til en slik åpning, og den er nær forestående. Det følger derav at i en situasjon som den i hovedsaken omhandlede, der det kontraherende selskapets kapital er fullt ut offentlig, og der det ikke er noe konkret tegn på dette selskapets snarlige åpning for kapital fra private aksjonærer, er den blotte muligheten for at privatpersoner kan delta i det aktuelle selskapets kapital, ikke tilstrekkelig til å konkludere at betingelsen om den offentlige myndighetens kontroll ikke er oppfylt. Denne konklusjonen bestrides ikke av betraktningene i avsnitt 26 i dom av 21. juli 2005, Coname (sak C-231/03, Sml. I, s. 7287), ifølge hvilke den omstendighet at et selskap slik som selskapet i den saken som ga opphav til den nevnte dommen, er åpent for privat kapital, hindrer at det kan betraktes som et organ for intern drift av en offentlig tjeneste for de kommunene som eier selskapet. I den nevnte saken ble en offentlig tjeneste tildelt et selskap hvori kapitalen ikke var fullt ut offentlig, men overveiende offentlig og derfor blandet, på tidspunktet for denne tildelingen (jf. Coname-dommen, avsnitt 5 og 28). Det skal imidlertid presiseres at i det tilfelle der en kontrakt uten avholdelse av en anbudskonkurranse blir tildelt et offentlig kapitalselskap under de omstendighetene som er angitt i dette dommens avsnitt 51, utgjør den omstendighet at private aksjonærer senere, men fortsatt i løpet av denne kontraktens varighet, får adgang til å delta i det nevnte selskapets kapital, en endring av en grunnleggende kontraktsbetingelse, som gjør det nødvendig å avholde en anbudskonkurranse. I det tilfelle der en offentlig myndighet blir minoritetsdeltaker i et offentlig eid aksjeselskap med sikte på å tildele dette selskapet driften av en offentlig tjeneste, er spørsmålet dernest om den kontrollen som de offentlige myndighetene som er tilsluttet dette selskapet fører med selskapet, for å kunne betegnes som tilsvarende den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, skal føres individuelt av hver av disse myndighetene eller kan føres i fellesskap av dem. Rettspraksis krever ikke at den kontrollen som føres med det kontraherende selskapet, i et slikt tilfelle er individuell (jf. i denne retning Coditel Brabant-dommen, avsnitt 46). I det tilfelle der flere offentlige myndigheter velger å utføre visse av sine public service-oppgaver ved bruk av et selskap som de eier sammen, er det nemlig normalt utelukket at en av disse myndighetene, som bare eier en mindre del av dette selskapet, alene fører en avgjørende kontroll med sistnevntes beslutninger. Å kreve i et slikt tilfelle at den kontrollen som føres av en offentlig myndighet, skal være individuell, ville bevirke at det pålegges en konkurranse i de fleste av de tilfellene der en slik myndighet har til hensikt å slutte seg til et selskap eid av andre offentlige myndigheter med sikte på å tildele dette selskapet driften av en offentlig tjeneste (jf. i denne retning Coditel Brabant-dommen, avsnitt 47). Et slikt resultat ville ikke være i samsvar med systemet av fellesskapsregler på området for offentlige kontrakter eller konsesjoner. Det erkjennes således at en offentlig myndighet kan oppfylle de oppgavene som påhviler den med hensyn til imøtekommelse av allmennhetens behov, gjennom bruk av sine egne administrative, tekniske eller andre ressurser, uten å være forpliktet til å gjøre bruk av eksterne organer som ikke hører til dens tjenestegrener (dommen i saken Stadt Halle og Lochau, avsnitt 48, Coditel Brabant-dommen, avsnitt 48, og dommen i saken Kommisjonen mot Tyskland, avsnitt 45). De offentlige myndighetene kan gjøre bruk av denne muligheten til å anvende sine egne ressurser for å oppfylle sine public service-oppgaver i samarbeid med andre offentlige myndigheter (jf. i denne retning dom av 19.4.2007, sak C-295/05, Asemfo, Sml. I, s. 2999, avsnitt 57, og Coditel Brabant-dommen, avsnitt 49). Det fastslås derfor at dersom flere offentlige myndigheter eier et selskap som de overdrar utførelsen av en av sine public service-oppgaver til, kan de offentlige myndighetenes kontroll med dette selskapet føres i fellesskap av dem (jf. i denne retning Coditel Brabant-dommen, avsnitt 50). Når det dreier seg om et kollegialt sammensatt organ, er den fremgangsmåten som brukes til å treffe avgjørelser, bl.a. bruk av flertall, uten betydning (jf. Coditel Brabant-dommen, avsnitt 51). Denne konklusjonen motsis heller ikke av Coname-dommen. Domstolen har ganske visst — i avsnitt 24 i denne — fastslått at en selskabsdeltakelse på 0,97 % er så liten at den ikke gir en kommune mulighet for å føre kontroll med den konsesjonsinnehaveren som ivaretar en public service-oppgave. Domstolen berørte imidlertid ikke i dette avsnittet i dommen spørsmålet om hvorvidt en slik kontroll kunne føres samlet (jf. Coditel Brabant-dommen, avsnitt 52). For øvrig har Domstolen senere, i Asemfo-dommen, fastslått (avsnitt 56–61) at betingelsen vedrørende den kontrollen som føres av den ordregivende offentlige myndigheten, under visse omstendigheter kunne være oppfylt i det tilfelle der myndigheten bare eide 0,25 % av en offentlig virksomhets kapital (jf. Coditel Brabant-dommen, avsnitt 53). Det følger derav at dersom en offentlig myndighet blir minoritetsdeltaker i et offentlig eid aksjeselskap med sikte på å tildele dette selskapet driften av en offentlig tjeneste, kan den kontrollen som de offentlige myndighetene som er tilsluttet dette selskapet fører med dette, betegnes som tilsvarende den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, når den er utført i fellesskap av disse myndighetene. Med spørsmålet ønsker den foreleggende retten dessuten avgjort om beslutningsprosesser som dem som er fastlagt i Setcos vedtekter, er av en slik art at de gjør det mulig for de kommunene som har aksjer i selskapet, å utføre en kontroll med det selskapet de eier, tilsvarende den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener. Bedømmelsen av om den kontrollen som oppdragsgiveren fører med det kontraherende selskapet, tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, skal ta samtlige relevante lovbestemmelser og faktiske omstendigheter i betraktning. Det skal fremgå av undersøkelsen at det kontraherende selskapet er underlagt en kontroll som gjør det mulig for oppdragsgiveren å påvirke selskapets beslutninger. Innflytelsen skal være bestemmende såvel i forhold til de strategiske målsettingene som i forhold til dette selskapets viktige beslutninger (jf. i denne retning dommen i saken Carbotermo og Consorzio Alisei, avsnitt 36, og Coditel Brabant-dommen, avsnitt 28). Blant de relevante faktorene som kan utledes av forelggelsesavgjørelsen, skal først den gjeldende lovgivningen, deretter spørsmålet om det aktuelle selskapet har en kontraktmessig status, og endelig kontrollmekanismene som er fastlagt i Setcos vedtekter, undersøkes. For så vidt angår den gjeldende lovgivningen, bestemmer artikkel 113 nr. 5 bokstav c) i lovdekret nr. 267/2000 at tildeling av kontrakter under overholdelse av Den europeiske unions rettsregler kan skje til kapitalselskaper som er 100 % offentlig eid, såfremt den eller de offentlige myndighetene som er innehaver av selskapskapitalen, «utøver en kontroll med selskapet som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, og såfremt selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de offentlige myndighetene det eies av». Med anvendelsen av denne ordlyden har den italienske lovgiveren ordrett gjentatt ordlyden av de betingelsene som er fastsatt i Teckal-dommens avsnitt 50, og som er bekreftet i flere av Domstolens senere dommer. En slik nasjonal lovgivning er i prinsippet forenlig med fellesskapsretten, idet det presiseres at fortolkningen av denne lovgivningen likeledes skal være forenlig med fellesskapsrettens krav (jf. i denne retning ANAV-dommen, avsnitt 25). Dessuten fremgår det av forelggelsesavgjørelsen at de kommunene som har aksjer i Setco, den 23. desember 2006 endret selskapets vedtekter med sikte på å underkaste dette en kontroll som tilsvarer den kontrollen kommunene fører med sine egne tjenestegrener i henhold til artikkel 113 nr. 5 bokstav c) i lovdekret nr. 267/2000. Den omstendighet at denne endringen av Setcos vedtekter tar sikte på å sikre overholdelsen av fellesskapsretten på området, fremgår likeledes av vedtektenes artikkel 8a nr.

1For øvrig tyder ingen av sakens dokumenter på at de omtalte vedtektene bare er blitt endret med den hensikten å omgå fellesskapsreglene på området for offentlige kontrakter. Endelig fremgår det såvel av forelggelsesavgjørelsen som av de lovgivningsmessige rammene at den relevante vedtektsbestemmelsen bare gir mindre lokale myndigheter mulighet til å tildele kontrakter om driften av lokale offentlige tjenester av økonomisk interesse til kapitalselskaper som er 100 % offentlig eid, hvis disse myndighetene utøver en kontroll med selskapet som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener i den forstand dette uttrykket er brukt i fellesskapsretten. Ifølge den nasjonale retten er uttrykket «tilsvarende kontroll» imidlertid ikke definert. For så vidt angår spørsmålet om det aktuelle selskapet har en kontraktmessig status som gjør kontrollen utført av de myndighetene som er aksjonærer, tvilsom, skal den geografiske og faktiske rekkevidden av dette selskapets virksomhet såvel som selskapets mulighet til å etablere forbindelser med virksomheter i privat sektor undersøkes. Artikkel 3 i Setcos vedtekter med overskriften «Selskapets formål» bestemmer at Setco utfører offentlig tjenesteforvaltning i lokalområder, som utelukkende vedrører de lokale offentlige myndighetene som tildeler de nevnte tjenestene. Dessuten fastsetter vedtektenes artikkel 8a nr. 2 at Setco utelukkende utfører tjenestene for de ordregivende selskabsdeltakerne, og innenfor disse myndighetenes kompetanseområder. Slike bestemmelser tyder dels på at det geografiske området for det i hovedsaken kontraherende selskapets virksomhet ikke rekker ut over områdene for de kommunene som er aksjonærer, dels på at dette selskapet har som formål bare å utføre offentlige tjenester for disse kommunene. De nevnte vedtektenes artikkel 3 nr. 3 bestemmer imidlertid at Setco likeledes kan utføre tjenester for privatpersoner, når dette ikke er i strid med selskapets formål, eller når det bidrar til den optimale gjennomføringen av dette. Under rettsmøtet har Setco hevdet at den beføyelsen selskapet har til å handle med virksomheter i privat sektor, er et nødvendig aksessorium for utførelsen av selskapets public service-oppgaver. Som eksempel har selskapet nevnt sortering av avfall, som kan gjøre det nødvendig å videreselge visse kategorier av gjenbruksmaterialer til virksomheter som er spesialisert i å gjenvinne disse. Ifølge Setco dreier det seg om aksessoriske aktiviteter for innsamling av avfall og ikke om aktiviteter som er hovedaktiviteten uvedkommende. Det må fastslås at dersom beføyelsen til å utføre tjenester for private næringsdrivende som er tillagt det i hovedsaken kontraherende selskapet, bare er aksessorisk til selskapets hovedaktivitet, tilkommer det den foreleggende retten å etterprøve at eksistensen av denne beføyelsen ikke hindrer at dette selskapets primære formål fortsatt er utførelsen av offentlige tjenester. Eksistensen av en slik beføyelse er således ikke tilstrekkelig til å anta at det nevnte selskapet har en kontraktmessig status som gjør den kontrollen som er utført av de myndighetene som eier det, tvilsom. Denne konklusjonen bekreftes av den omstendighet at den andre betingelsen som stilles i Teckal-dommens avsnitt 50, ifølge hvilken det kontraherende selskapet skal utføre hoveddelen av sin virksomhet med de offentlige myndighetene som det eies av, gjør det mulig for dette selskapet å utføre en aktivitet som har en marginal karakter, med andre næringsdrivende enn disse myndighetene (jf. i denne retning dommen i saken Carbotermo og Consorzio Alisei, avsnitt 63). Denne betingelsen blir formålsløs dersom den første betingelsen som stilles i Teckal-dommens avsnitt 50, blir fortolket slik at den forbyr all aksessorisk aktivitet, herunder med privat sektor. For så vidt angår de kontrollmekanismene som er fastlagt i Setcos vedtekter, fremgår det av saken at selskabsdeltakerne ved de den 23. desember 2006 foretatte endringene av disse vedtektene hadde til hensikt å tillegge generalforsamlingen og styret, slik det er fastsatt i italiensk selskapsrett, beslutningsprosesser som ikke uttrykkelig er fastsatt ved italiensk selskapsrett, og som har til formål å sikre en kontroll med Setco som tilsvarer den kontrollen selskabsdeltakerne fører med sine egne tjenestegrener. Det dreier seg særlig om å sikre en styrket kontroll dels via den felles tilsynsmyndigheten, dels via et teknisk utvalg i hver avdeling som er ansvarlig for Setcos forskjellige aktiviteter. Som det fremgår av de nevnte vedtektenes artikkel 8b og 8c, består den felles tilsynsmyndigheten og de tekniske utvalgene av representanter fra de deltakende myndighetene. Hver av disse myndighetene har én stemme i denne tilsynsmyndigheten og disse utvalgene uansett størrelsen på den aktuelle m