Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-599/10 SAG ELV: avklaringer og unormalt lave tilbud

Sak
Case C-599/10
Dato
2012-03-29
Domstol
EU-domstolen
Parter
SAG ELV Slovensko m.fl. mot Úrad pre verejné obstarávanie
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2004/18/EF artikkel 2 og 55, om likebehandling, gjennomsiktighet og unormalt lave tilbud
Dommen gjelder hvor langt en oppdragsgiver kan og må gå i å innhente supplerende opplysninger ved evaluering av tilbud i en begrenset anbudskonkurranse etter direktiv 2004/18. EU-domstolen slo fast at ved mistanke om unormalt lavt tilbud følger det av artikkel 55 en plikt til skriftlig å be om forklaring før avvisning. For andre uklarheter eller avvik fra konkurransegrunnlaget er det derimot ikke en generell plikt til å be om avklaringer, men eventuelle avklaringer må skje innenfor likebehandlings- og gjennomsiktighetsprinsippet.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om oppdragsgiver etter direktiv 2004/18 må be om supplerende opplysninger før et tilbud avvises som unormalt lavt, uklart eller i strid med konkurransegrunnlaget. Saken gjaldt også om nasjonale regler som åpner for skriftlige avklaringer uten tilbudsendring, er forenlige med EU-retten.

Rettslig kjerne

Dommens kjerne er skillet mellom den særskilte reguleringen av unormalt lave tilbud i artikkel 55 og den mer generelle adgangen til å innhente supplerende opplysninger i lys av artikkel 2. Når et tilbud fremstår som unormalt lavt, er oppdragsgiver forpliktet til skriftlig å be om opplysninger om tilbudets sammensetning før avvisning. Denne plikten skal sikre en reell kontradiktorisk prosess, motvirke vilkårlighet og verne konkurransen. Oppdragsgiver må formulere forespørselen klart nok til at tilbyderen faktisk kan dokumentere at tilbudet er seriøst.

For andre forhold i tilbudsevalueringen, som uklarheter eller spørsmål om samsvar med tekniske spesifikasjoner, gir direktivet ikke noen generell plikt til å be om avklaringer. Artikkel 51 gjaldt etter Domstolens syn kvalifikasjonsfasen og var derfor ikke relevant for vurderingen av tilbud etter at utvelgelsen var gjennomført. Artikkel 2 er likevel ikke til hinder for nasjonale regler som tillater skriftlige avklaringer, så lenge de ikke brukes til å kreve eller akseptere en reell endring av tilbudet, og så lenge likebehandling og gjennomsiktighet ivaretas.

Faktum

Saken oppsto etter en begrenset anbudskonkurranse i Slovakia i 2007 om tjenester knyttet til innkreving av veiavgifter på motorveier og visse veier. Kontraktens anslåtte verdi var over 600 millioner euro. Oppdragsgiveren NDS sendte forespørsler om supplerende tilbudsopplysninger til blant andre to tilbydersammenslutninger: SAG ELV m.fl. og Slovakpass. Forespørslene gjaldt både tekniske sider ved tilbudene og forklaring på priser som ble ansett som unormalt lave.

Begge sammenslutningene besvarte forespørslene, men ble senere utelukket fra konkurransen. Den slovakiske klageinstansen Úrad opprettholdt i hovedsak utelukkelsene. Etter nasjonal prøving ble sakene anket videre, og den slovakiske høyesteretten ba EU-domstolen om tolkning av direktiv 2004/18. Den foreleggende retten ønsket særlig avklart om EU-retten påla oppdragsgiver å be om supplerende opplysninger før avvisning ved uklarheter eller avvik, og hvilke krav som gjaldt ved vurdering av unormalt lave tilbud.

Domstolens vurdering

EU-domstolen avgrenset først hvilke bestemmelser som var relevante. Artikkel 51 i direktiv 2004/18 gjelder dokumentasjon knyttet til kvalitativ utvelgelse etter artiklene 45–50, altså kvalifikasjonsfasen. Siden hovedsakene gjaldt tilbudsevalueringen etter at deltakerne allerede var valgt ut i en begrenset konkurranse, fant Domstolen at artikkel 51 ikke var relevant for besvarelsen.

Deretter tok Domstolen utgangspunkt i artikkel 2, som uttrykker prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Disse prinsippene skal sikre fri bevegelighet og uforvrengt konkurranse, og motvirke favorisering og vilkårlighet hos oppdragsgiver.

For unormalt lave tilbud la Domstolen avgjørende vekt på ordlyden i artikkel 55. Bestemmelsen er preseptorisk: før et tilbud kan avvises som unormalt lavt, skal oppdragsgiver skriftlig be om opplysninger om tilbudets sammensetning som anses relevante. Domstolen viste til tidligere praksis og fremhevet at dette innebærer krav om en faktisk drøftelse med tilbyderen på et hensiktsmessig tidspunkt, slik at tilbyderen får anledning til å godtgjøre at tilbudet er seriøst. Oppdragsgiver kan derfor ikke bygge på et standpunkt om at det ikke foreligger noen plikt til å be om slik forklaring. Videre må forespørselen være formulert klart nok til at tilbyderen reelt kan forklare prisnivået. Om dette kravet var oppfylt i hovedsakene, måtte den nasjonale retten vurdere ut fra saksdokumentene.

Når det gjaldt andre uklarheter eller spørsmål om samsvar med tekniske spesifikasjoner i konkurransegrunnlaget, uttalte Domstolen at artikkel 2 ikke er til hinder for en nasjonal ordning som lar oppdragsgiver skriftlig be om supplerende tilbudsopplysninger, så lenge oppdragsgiver verken krever eller godtar en endring av tilbudet. Det er altså en adgang, ikke en generell plikt. Skjønnet må imidlertid utøves på en måte som behandler tilbyderne likt og rimelig. En avklaringsanmodning må ikke, sett i ettertid og i lys av resultatet, fremstå som en uberettiget fordel eller forskjellsbehandling av bestemte tilbydere.

Konklusjon

EU-domstolen slo fast at artikkel 55 i direktiv 2004/18 pålegger oppdragsgiver å be skriftlig om forklaring før et tilbud kan avvises som unormalt lavt. Oppdragsgiver må utforme forespørselen slik at tilbyderen faktisk kan redegjøre for tilbudets sammensetning, og den nasjonale retten må kontrollere om dette skjedde i den konkrete saken. For andre typer uklarheter eller mulige avvik fra konkurransegrunnlaget finnes det derimot ikke noen generell EU-rettslig plikt til å innhente avklaringer. Slike avklaringer er tillatt dersom de ikke innebærer tilbudsendring og gjennomføres i samsvar med likebehandling og gjennomsiktighet.

Praktisk betydning

Dommen er sentral for skillet mellom lovlige avklaringer og ulovlige tilbudsendringer. Den bekrefter at ved mistanke om unormalt lav pris må oppdragsgiver gjennomføre en reell, skriftlig avklaringsprosess før avvisning. Det er ikke tilstrekkelig å vise til prisnivået alene. Samtidig gir dommen ikke grunnlag for en generell plikt til å reparere ethvert uklart eller mangelfullt tilbud gjennom avklaringer. For oppdragsgivere betyr dette at avklaringsadgangen må brukes varsomt, konsistent og uten å gi en tilbyder anledning til å forbedre tilbudet etter fristen. For leverandører viser dommen at vern mot vilkårlig avvisning står særlig sterkt ved spørsmål om unormalt lave tilbud.

Ofte stilte spørsmål

Må oppdragsgiver alltid be om avklaring før et tilbud avvises?

Nei. Dommen oppstiller en plikt til å be om skriftlig forklaring når tilbudet synes å være unormalt lavt etter artikkel 55. For andre uklarheter eller mulige avvik fra konkurransegrunnlaget følger det ikke en generell plikt av artikkel 2.

Kan oppdragsgiver bruke avklaringer til å la leverandøren forbedre tilbudet sitt?

Nei. Dommen aksepterer nasjonale regler som tillater skriftlige supplerende opplysninger, men bare dersom oppdragsgiver verken krever eller aksepterer en endring av tilbudet, og likebehandling og gjennomsiktighet respekteres.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 29. mars 2012 * «Offentlige anskaffelser — direktiv 2004/18/EF — fremgangsmåter ved tildeling av kontrakter — begrenset anbudskonkurranse — vurderingen av tilbudet — oppdragsgivers anmodninger om supplerende tilbudsopplysninger — betingelser» I sak C-599/10, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUF, innlevert av Najvyšší súd Slovenskej republiky (Slovakia) ved

avgjørelse

av 9. november 2010, innkommet til Domstolen den 17. desember 2010, i saken: SAG ELV Slovensko a.s., FELA Management AG, ASCOM (Schweiz) AG, Asseco Central Europe a.s., TESLA Stropkov a.s., Autostrade per l'Italia SpA, EFKON AG, Stalexport Autostrady SA mot Úrad pre verejné obstarávanie, prosessdeltaker: Národná diaľničná spoločnosť a.s., har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsformann J.-C. Bonichot (refererende dommer), og dommerne A. Prechal, K. Schiemann, C. Toader og E. Jarašiūnas, * Prosessspråk: slovakisk. DA ECLI:EU:C:2012:191 1 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL. generaladvokat: J. Kokott justissekretær: fullmektig K. Malacek, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 14. desember 2011, etter at det er avgitt innlegg av: — SAG ELV Slovensko a.s., FELA Management AG, ASCOM (Schweiz) AG, Asseco Central Europe a.s. og TESLA Stropkov a.s. ved avocats R. Gorej, L. Vojčík og O. Gajdošech — Autostrade per l'Italia SpA, EFKON AG og Stalexport Autostrady SA ved avocats L. Poloma og G.M. Roberti — Úrad pre verejné obstarávanie ved B. Šimorová, som befullmektiget — Národná diaľničná spoločnosť a.s. ved advokat D. Nemčíková og J. Čorba — den slovakiske regjering ved B. Ricziová, som befullmektiget — Europakommisjonen ved C. Zadra og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 2, 51 og 55 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114). 2 Anmodningen er blitt innlevert under en sak som foretak som ble utelukket fra en anbudskonkurranse iverksatt i 2007 av Národná diaľničná spoločnosť a.s. (heretter «NDS»), som er et handelsselskap som er 100 % eid av den slovakiske stat, med sikte på levering av tjenester vedrørende innkreving av veiavgifter på motorveier og visse veier, anla mot Úrad pre verejné obstarávanie (kontoret for inngåelse av offentlige kontrakter, heretter «Úrad»). Rettsregler EU-retten 3 Artikkel 2 i direktiv 2004/18 fastsetter følgende: «Oppdragsgiverne skal overholde prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handle på en gjennomsiktig måte.» 2 ECLI:EU:C:2012:191 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL. 4 Direktivets artikkel 51, som innenfor rammen av direktivets avdeling II, kapittel VII, hører under avsnitt 2 med overskriften «Kriterier for kvalitativ utvelgelse», bestemmer: «Oppdragsgiveren kan anmode de økonomiske aktørene om å supplere eller utdype den dokumentasjonen som er fremlagt i henhold til artikkel 45–50.» 5 Direktivets artikkel 55, som hører under avsnitt 3 med overskriften «Kontraktstildeling», bestemmer følgende: «

1Dersom tilbud vedrørende en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave i forhold til ytelsen, skal oppdragsgiveren, før den kan avvise slike tilbud, skriftlig anmode om slike opplysninger om de aktuelle tilbudenes sammensetning som den anser for relevante. Disse opplysningene kan særlig omhandle: a) besparelser i forbindelse med byggemetoden, produksjonsmetoden for varene eller utførelsen av tjenestene b) de anvendte tekniske løsningene og/eller tilbyderens usedvanlig gunstige betingelser for å utføre arbeidet eller for å levere varene eller tjenestene c) originaliteten av de arbeider, varer eller tjenester tilbyderen tilbyr d) overholdelsen av bestemmelser vedrørende beskyttelse på arbeidsplassen og arbeidsforhold for øvrig, som gjelder på det sted der ytelsen skal presteres e) eventuell statsstøtte til tilbyderen. 2. Oppdragsgiveren undersøker, etter å ha konsultert tilbyderen, tilbudets sammensetning under hensyntagen til de begrunnelsene som er gitt. [...]» Nasjonale bestemmelser 6 Artikkel 42 med overskriften «Prosessen for vurdering av tilbud» i lov nr. 25/2006 om offentlige anskaffelser i den avfattelse som får anvendelse i hovedsaken, har ifølge den foreleggerende retten følgende ordlyd: «1) Komiteens vurdering av tilbud skjer for lukkede dører. Komiteen vurderer tilbudene under hensyntagen til de krav oppdragsgiveren eller bestilleren har fastsatt vedrørende kontraktens gjenstand, og utelukker de tilbud som ikke oppfyller de nevnte kravene som er fastsatt i kunngjøringen, i oppfordringen til å avgi tilbud eller i konkurransegrunnlaget. [...] Alternative tilbud vurderes av komiteen i henhold til artikkel 37 nr. 3. 2) Komiteen kan skriftlig anmode tilbyderne om supplerende tilbudsopplysninger. Komiteen må dog ikke oppfordre tilbyderen til å endre tilbudet slik at det ville bli begunstiget, og heller ikke akseptere en slik endring av tilbudet. ECLI:EU:C:2012:191 3 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL. 3) Dersom den tilbudte prisen er unormalt lav, anmoder komiteen skriftlig tilbyderen om supplerende opplysninger om den tilbudte prisen. Anmodningen skal henvise til slike opplysninger om det aktuelle tilbudets sammensetning som komiteen anser for relevante, særlig: a) besparelser i forbindelse med byggemetoden, produksjonsmetoden for varene eller utførelsen av tjenestene b) tilbyderens tekniske løsninger eller gunstige betingelser for å levere godet, for å utføre byggearbeidet eller for å levere ytelsen c) originaliteten av de varer, arbeider eller tjenester tilbyderen tilbyr d) overholdelsen av lovgivningen vedrørende beskyttelse på arbeidsplassen og arbeidsforhold som gjelder på det sted der godene skal leveres, byggearbeidet skal utføres eller ytelsene skal leveres e) eventuell statsstøtte til tilbyderen. 4) Komiteen tar hensyn til de supplerende opplysningene vedrørende tilbudet eller den unormalt lave prisen og det materialet tilbyderen har fremlagt. Komiteen avviser tilbudet i følgende tilfeller: a) dersom tilbyderen ikke sender skriftlige supplerende opplysninger innen tre arbeidsdager etter mottaket av anmodningen om supplerende opplysninger eller innen den lengre fristen som er fastsatt av komiteen. b) dersom de oversendte supplerende opplysningene ikke er i samsvar med kravene i nr. 2 eller 3. [...] 7) Komiteen vurderer de tilbud som ikke er blitt utelukket, på grunnlag av de kriteriene som er fastsatt i kunngjøringen, i oppfordringen til å avgi tilbud eller i konkurransegrunnlaget, og på bakgrunn av de regler for anvendelse av kriterier som er fastsatt i disse, og som ikke må være diskriminerende og skal sikre fri konkurranse, slik de fremgår av konkurransegrunnlaget. [...]» Tvistene i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 7 NDS iverksatte en begrenset anbudskonkurranse ved en meddelelse offentliggjort i Den europeiske unions tidende den 27. september 2007 med sikte på å inngå en offentlig avtale med en anslått avtalesverd på over 600 mill. EUR med sikte på levering av tjenester vedrørende innkreving av veiavgifter på motorveier og visse veier.

8Under prosedyren sendte NDS anmodninger om supplerende tilbudsopplysninger til blant andre søkere to foretakssammenslutninger. Det dreide seg dels om SAG ELV Slovensko a.s., FELA Management AG, ASCOM (Schweiz) AG, Asseco Central Europe a.s. og TESLA Stropkov a.s. (heretter «SAG ELV m.fl.»), dels Autostrade per l'Italia SpA, EFKON AG og Stalexport Autostrady SA (heretter «Slovakpass»). Foruten spørsmål som er spesifikke for hvert tilbud vedrørende de tekniske aspektene, ble disse to foretakssammenslutningene anmodet om en redegjørelse for de unormalt lave prisene som ble tilbudt. Disse anmodningene ble besvart. 9 Deretter ble SAG ELV m.fl. og Slovakpass utelukket fra prosedyren ved avgjørelser av 29. april 2008. 4 ECLI:EU:C:2012:191 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL.

10Disse avgjørelsene ble brakt inn for NDS, som stadfestet disse, deretter for det kompetente administrative klageorganet, Úrad, som den 2. juli 2008 avviste de klagene som SAG ELV m.fl. og Slovakpass hadde brakt inn for det. 11 Úrad fastslo at selv om én av de grunnene som NDS hadde påberopt seg for å begrunne utelukkelsen av de to berørte foretakssammenslutningene fra anbudskonkurransen, nemlig den manglende fremleggelsen av sertifikater for ennå ikke godkjente anlegg, ikke var begrunnet, begrunnet de to andre grunnene som ble anført, til gjengjeld denne utelukkelsen. For det første hadde de to foretakssammenslutningene ikke avgitt et fyldestgjørende svar på anmodningen om en forklaring på de unormalt lave prisene på tilbudene. For det andre overholdt tilbudene ikke visse av de betingelsene som er fastsatt i konkurransegrunnlaget, nemlig for SAG ELV m.fl. betingelsene i konkurransegrunnlagets artikkel 11.1. P 1. 20, der det i det vesentlige skulle fastsettes parametrer som gjør det mulig å beregne veiavgiftene på bakgrunn av takstdelene avhengig av årstidene, ukedagene og tidspunktene på dagen, og for Slovakpass betingelsene i konkurransegrunnlagets artikkel 12. T 1.5, der det skulle planlegges med et dieseldrevet nødstrømsanlegg. 12 SAG ELV m.fl. og Slovakpass brakte disse avgjørelsene inn for Krajský súd Bratislava (regionalretten i Bratislava). Denne frifant ved dom av 6. mai 2009 Úrad i søksmålet anlagt av SAG ELV m.fl. Krajský súd frifant også ved dom av 13. oktober 2009 Úrad og NDS i søksmålene anlagt av Slovakpass, som var blitt forent, og hvori det var nedlagt påstand om dels annullasjon av Úrads

avgjørelse

av 2. juli 2008, dels annullasjon av den avgjørelsen der NDS bekreftet at dens tiltak om å oppnevne en komité til vurdering av tilbudene var korrekt, som Slovakpass for øvrig hadde anfektet.

13Disse to dommene ble anket til Najvyšší súd Slovenskej republiky (Den slovakiske republikkens øverste rettsinstans). Sett hen til de argumentene som SAG ELV m.fl. og Slovakpass har fremført, samt de argumentene som Europakommisjonen har fremført i traktatbruddsøksmålet mot Den slovakiske republikk på grunn av de uregelmessighetene som den aktuelle anbudskonkurransen i hovedsaken er beheftet med, er den foreleggerende retten i tvil om hvorvidt de aktuelle avgjørelsene fra NDS overholder de EU-rettslige prinsippene vedrørende forbudet mot forskjellsbehandling og gjennomsiktighet i fremgangsmåten ved tildeling av offentlige kontrakter. Den reiser særlig spørsmålet om disse prinsippene er til hinder for at oppdragsgiveren kan avvise et tilbud med den begrunnelsen at konkurransegrunnlaget er tilsidesatt, uten på forhånd å ha anmodet søkeren om å uttale seg om denne forsømmelsen, eller med den begrunnelsen at tilbudet hadde en unormalt lav pris, uten i tilstrekkelig omfang å ha anmodet søkeren om en redegjørelse i den henseende.

14Det er på den bakgrunn at Najvyšší súd Slovenskej republiky har besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er en fortolkning av artikkel 51, sammenholdt med artikkel 2 i [direktiv 2004/18], der oppdragsgiveren, sett hen til prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter, er forpliktet til å anmode om supplerende tilbudsopplysninger, slik at den enkelte sikres den subjektive prosessuelle rettigheten å bli oppfordret til å supplere eller sende inn supplerende opplysninger om sertifikater og dokumenter som er blitt fremlagt i henhold til artikkel 45–50 i nevnte direktiv, dersom en omstridt eller uklar forståelse av tilbyderens tilbud kan medføre utelukkelse av tilbyderen fra den offentlige anbudskonkurransen, i samsvar med nevnte direktiv i den avfattelse som gjaldt på det aktuelle tidspunktet? 2) Er en fortolkning av artikkel 51, sammenholdt med artikkel 2 i [direktiv 2004/18], der oppdragsgiveren, sett hen til prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter, ikke er forpliktet til å anmode om supplerende ECLI:EU:C:2012:191 5 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL. tilbudsopplysninger, dersom myndigheten finner det godtgjort at kravene vedrørende kontraktens gjenstand ikke er oppfylt, i samsvar med direktivet i den avfattelse som gjaldt på det aktuelle tidspunktet? 3) Er en bestemmelse i den nasjonale lovgivningen, ifølge hvilken den til vurdering av tilbudet oppnevnte komiteen bare har mulighet til skriftlig å anmode tilbyderne om supplerende tilbudsopplysninger, i samsvar med direktivets artikkel 51 og artikkel 2 i den avfattelse som gjaldt på det aktuelle tidspunktet? Er en fremgangsmåte hos oppdragsgiveren, ifølge hvilken myndigheten ikke er forpliktet til å anmode tilbyderen om supplerende opplysninger vedrørende en unormalt lav pris, og der saksøkerne har hatt mulighet til å forklare de grunnleggende parametrene for det fremsatte tilbudet tilstrekkelig, sett hen til formuleringen av spørsmålet som oppdragsgiveren har stilt dem vedrørende den unormalt lave prisen, i samsvar med artikkel 55 i direktiv 2004/18?» Om formaliteten med hensyn til de prejudisielle spørsmålene 15 Ifølge fast rettspraksis er det en formodning for at de spørsmål om EU-rettens fortolkning som den nasjonale retten har forelagt på bakgrunn av de rettslige og faktiske omstendighetene som den har ansvaret for å fastlegge – og hvis riktighet det ikke tilkommer Domstolen å prøve – er relevante. Domstolen kan bare avvise en anmodning fra en nasjonal rett dersom det klart fremgår at den ønskede fortolkningen av EU-retten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, dersom problemet er av hypotetisk karakter, eller dersom Domstolen ikke har de faktiske og rettslige opplysningene som er nødvendige for at den kan gi et hensiktsmessig svar på de forelagte spørsmålene (jf. bl.a. dom av 22.6.2010, forente saker C-188/10 og C-189/10, Melki og Abdeli, Sml. I, s. 5667, avsnitt 27 og den rettspraksis som det vises til der).

16I forhold til disse prinsippene har den slovakiske regjering i sine skriftlige innlegg gjort gjeldende at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

ikke kan tas til realitetsbehandling, med den begrunnelsen for det første at det i saken som ble brakt inn for den foreleggerende retten av SAG ELV m.fl., ikke er blitt fremført noe som helst klagegrunn vedrørende supplerende tilbudsopplysninger fra søkerne.

17Det er imidlertid fastslått at Domstolen er blitt forelagt én enkelt anmodning om prejudisiell

avgjørelse

, som den foreleggerende retten har innlevert under to saker som ble brakt inn for den foreleggerende retten samtidig og forent. Den omstendigheten som den slovakiske regjering har påberopt seg med hensyn til den saken SAG ELV m.fl. har anlagt, kan under alle omstendigheter bare ha betydning for om denne anmodningen kan tas til realitetsbehandling, dersom det påvises at det heller ikke ble fremført noe som helst klagegrunn vedrørende supplerende tilbudsopplysninger fra søkerne i den andre hovedsaken. Ettersom en slik situasjon ikke er blitt godtgjort, og ikke engang hevdet, må den første formalitetsinnsigelsen forkastes. 18 Den slovakiske regjering har for det andre gjort gjeldende at den delen av den foreleggerende rettens tredje spørsmål som gjelder anmodningen om supplerende opplysninger om det unormalt lave tilbudet, slik den er formulert av oppdragsgiveren, ikke har forbindelse med den saken Slovakpass har anlagt, der den vurderingen som var blitt foretatt av retten i første instans av denne anmodningen, ble anfektet. 19 Selv om den slovakiske regjering i denne forbindelsen har gjort gjeldende at den foreleggerende retten i henhold til nasjonal prosessrett ikke kunne behandle et annet anførselsgrunnlag enn det som ble fremsat for den, innebærer et slikt klagegrunn – som således bygger på en nasjonal regel – ikke at det forelagte spørsmålet klart er uten forbindelse med realiteten i de aktuelle tvistene eller disses gjenstand. 6 ECLI:EU:C:2012:191 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL.

20Det er endelig uomtvistet at søkerne i hovedsakene ble utelukket som følge av oppdragsgiverens vurdering av svarene på anmodningene om supplerende opplysninger om de tilbudene de hadde inngitt. Under disse omstendighetene er de spørsmålene den foreleggerende retten har stilt, som gjelder de betingelsene som slike anmodninger skal eller kan framsettes under i henhold til kravene i EU-retten, tilsynelatende ikke klart uten forbindelse med realiteten i de aktuelle tvistene eller disses gjenstand.

21Domstolen skal derfor treffe

avgjørelse

i saken. Om de prejudisielle spørsmålene Innledende bemerkninger 22 Slik den slovakiske regjering og Kommisjonen har anført, bemerkes det for det første at artikkel 51 i direktiv 2004/18 er omfattet av de bestemmelsene som fremgår av direktivets avsnitt 2 vedrørende kvalifikasjonskrav for søkere og tilbydere. Denne artikkels bestemmelser er derfor uten betydning for den vurderingen Domstolen skal gjennomføre med sikte på å besvare de forelagte spørsmålene, som, sett hen til omstendighetene i hovedsakene, alene gjelder den fasen av prosedyren vedrørende en begrenset anbudskonkurranse der det etter utvelgelsen av de søkerne som skulle ha adgang til å avgi et tilbud, tilkommer oppdragsgiveren å vurdere disse tilbudene. Det er således unødvendig for Domstolen å ta stilling til fortolkningen av artikkel 51 i direktiv 2004/18.

23For det andre kan den omstendigheten at oppdragsgiveren i det foreliggende tilfellet har nedsatt en komité som på oppdragsgiverens vegne skal vurdere søkernes tilbud, ikke frita oppdragsgiveren fra ansvaret for å overholde de EU-rettslige kravene vedrørende offentlige anskaffelser. Selv om den foreleggerende retten således ønsker opplyst om en bestemmelse i den nasjonale lovgivningen, ifølge hvilken den til vurdering av tilbudet oppnevnte komiteen bare har mulighet til skriftlig å anmode tilbyderne om supplerende tilbudsopplysninger, er i samsvar med EU-retten, må dette spørsmålet forstås slik at det stilles generelt, som om oppdragsgiveren selv var i denne situasjonen.

24Under disse omstendighetene må de forelagte spørsmålene som helhet forstås som et spørsmål om i hvilken utstrekning oppdragsgiverne, dersom de i forbindelse med den begrensede anbudskonkurransen finner at en søkers tilbud er unormalt lavt, upresist eller ikke i samsvar med de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget, kan eller skal anmode den aktuelle søkeren om supplerende opplysninger under hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 og 55 i direktiv 2004/18.

25For så vidt angår artikkel 2 i direktiv 2004/18, bemerkes at blant hovedformålene med EU-retten om offentlige kontrakter er å sikre fri bevegelighet for tjenester og adgang til uforvrengt konkurranse i samtlige medlemsstater. For å forfølge dette doble formålet anvender EU-retten blant annet prinsippet om likebehandling av tilbydere eller søkere og den gjennomsiktighetsplikten som følger derav (jf. i denne retning dom av 19.6.2008, sak C-454/06, Pressetext Nachrichtenagentur, Sml. I, s. 4401, avsnitt 31 og 32 og den rettspraksis som det vises til der). Gjennomsiktighetskravet som følger av nevnte prinsipp, har i det vesentlige til formål å sikre at det ikke er risiko for favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgiverens side (jf. i denne retning dom av 29.4.2004, sak C-496/99 P, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, Sml. I, s. 3801, avsnitt 111). For så vidt angår inngåelse av kontrakter krever artikkel 2 i direktiv 2004/18 at oppdragsgiverne overholder de samme prinsippene og forpliktelsene.

26Det er i lys av disse betraktningene at de prejudisielle spørsmålene som er forelagt Domstolen, skal besvares ved i nevnte rekkefølge å behandle den situasjonen der oppdragsgiveren finner at tilbudet er unormalt lavt, og den situasjonen der myndigheten finner at tilbudet er upresist eller ikke i samsvar med de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget. ECLI:EU:C:2012:191 7 DOM AV 29.3.2012 – SAG C-599/10 SAG ELV SLOVENSKO M.FL. Angående det unormalt lave tilbudet

27Det skal bemerkes at dersom tilbud vedrørende en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave i forhold til ytelsen, skal oppdragsgiveren i henhold til artikkel 55 i direktiv 2004/18, før den kan avvise slike tilbud, «skriftlig anmode om slike opplysninger om de aktuelle tilbudenes sammensetning som den anser for relevante».

28Det fremgår klart av disse preseptivt utformede bestemmelsene at unionslovgiver har hatt til hensikt å kreve at oppdragsgiveren skal gjennomgå sammensetningen av de tilbudene som er unormalt lave, ved herved å forplikte myndigheten til å anmode søkerne om å fremlegge de nødvendige bevisene for å godtgjøre at disse tilbudene er seriøse (jf. i denne retning dom av 27.11.2001, forente saker C-285/99 og C-286/99, Lombardini og Mantovani, Sml. I, s. 9233, avsnitt 46–49).

29Det er således et grunnleggende krav i henhold til direktiv 2004/18 at det på et hensiktsmessig tidspunkt i prosedyren for kontroll av tilbudene finner sted en faktisk drøftelse mellom oppdragsgiveren og søkeren, slik at sistnevnte kan godtgjøre at det dreier seg om et seriøst tilbud, med sikte på å unngå vilkårlighet fra oppdragsgiverens side og for å sikre en sunn konkurranse mellom foretakene (jf. i denne retning Lombardini og Mantovani-dommen, avsnitt 57). 30 Herved bemerkes for det første at selv om den listen som er inntatt i artikkel 55 nr. 1 annet ledd i direktiv 2004/18, ikke er uttømmende, er den heller ikke av rent veiledende karakter og lar derfor ikke oppdragsgiverne fritt bestemme de relevante elementene som skal tas i betraktning, før et tilbud som synes å være unormalt lavt, avvises (dom av 23.4.2009, sak C-292/07, Kommisjonen mot Belgia, avsnitt 159).

31For det andre innebærer den effektive virkningen av artikkel 55 nr. 1 i direktiv 2004/18 at det påhviler oppdragsgiveren klart å formulere anmodningene til de berørte søkerne med sikte på å sette disse i stand til fullt ut og korrekt å dokumentere at tilbudene er seriøse.

32Det tilkommer imidlertid utelukkende den nasjonale rettsinstansen, under hensyn til samtlige akter i den saken som er forelagt den, å undersøke om anmodningen om supplerende opplysninger har gjort det mulig for de berørte søkerne å forklare tilbudenes sammensetning tilstrekkelig.

33For øvrig krever artikkel 55 i direktiv 2004/18, som på ingen måte er til hinder for en nasjonal bestemmelse som artikkel 42 nr. 3 i lov nr. 25/2006, som i det vesentlige bestemmer at oppdragsgiveren, dersom en søker tilbyr en unormalt lav pris, skriftlig skal anmode søkeren om supplerende opplysninger om tilbudets pris, tilstedeværelsen av en slik bestemmelse i den nasjonale loven om tildeling av kontrakter (jf. i denne retning dommen i saken Kommisjonen mot Belgia, avsnitt 161). kan anmode søkerne om supplerende tilbudsopplysninger – uten å kreve eller akseptere en endring i tilbudet. Under utøvelsen av det skjønn som således tilkommer oppdragsgiveren, påhviler det sistnevnte å behandle de ulike søkerne likt og rimelig, slik at anmodningen om supplerende opplysninger ikke etter avslutningen av prosedyren for utvelgelse av tilbudene og i lys av resultatet av denne kan fremstå som uberettiget å ha begunstiget eller forskjellsbehandlet den eller de søkerne som har vært gjenstand for denne anmodningen. **Anmodningen om midlertidig opphevelse av dommens rettsvirkninger** 46 Den slovakiske regjering har anmodet Domstolen om å begrense de tidsmessige virkningene av denne dommen, dersom Domstolen skulle tolke de alminnelige rettsgrunnsetningene det er henvist til i artikkel 2 i direktiv 2004/18, slik at det av disse utledes en plikt for oppdragsgiveren til, i forbindelse med vurderingen av et tilbuds forenelighet med kravene vedrørende kontraktens gjenstand slik disse er definert i konkurransegrunnlaget, å anmode søkeren om supplerende tilbudsopplysninger. 47 Den tolkningen av artikkel 2 i direktiv 2004/18 som denne dommen kommer frem til, medfører imidlertid ikke en slik slutning. Den slovakiske regjeringens anmodning er derfor under alle omstendigheter uten gjenstand. **

Sakskostnader

**

48Ettersom behandlingen av saken i forhold til partene i hovedsaken utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Fjerde avdeling): Artikkel 55 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter skal tolkes slik at den krever tilstedeværelsen i den nasjonale lovgivningen av en bestemmelse slik som artikkel 42 nr. 3 i lov nr. 25/2006 om offentlige anskaffelser, i den avfattelse som får anvendelse i hovedsaken, som i det vesentlige bestemmer at oppdragsgiveren, dersom en søker tilbyr en unormalt lav pris, skriftlig skal anmode søkeren om supplerende opplysninger om tilbudets 10 ECLI:EU:C:2012:191 SAGELVSLOVENSKOM M.FL. pris. Det tilkommer den nasjonale retten, under hensyn til samtlige saksdokumenter i den sak som er forelagt den, å undersøke om anmodningen om supplerende opplysninger har gjort det mulig for den berørte søkeren å forklare tilbudets sammensetning tilstrekkelig. Artikkel 55 i direktiv 2004/18 er til hinder for standpunktet til en oppdragsgiver som er av den oppfatning at det ikke påhviler myndigheten å anmode søkeren om å forklare en unormalt lav pris. Artikkel 2 i direktiv 2004/18 er ikke til hinder for en bestemmelse i den nasjonale lovgivningen slik som artikkel 42 nr. 2 i den nevnte lov nr. 25/2006, hvoretter oppdragsgiveren i det vesentlige skriftlig kan anmode søkerne om supplerende tilbudsopplysninger – uten å kreve eller akseptere en endring i tilbudet. Under utøvelsen av det skjønn som således tilkommer oppdragsgiveren, påhviler det sistnevnte å behandle de ulike søkerne likt og rimelig, slik at anmodningen om supplerende opplysninger ikke etter avslutningen av prosedyren for utvelgelse av tilbudene og i lys av resultatet av denne kan fremstå som uberettiget å ha begunstiget eller forskjellsbehandlet den eller de søkerne som har vært gjenstand for denne anmodningen. Underskrifter ECLI:EU:C:2012:191 11