Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at artikkel 63 i direktiv 2014/24 gir økonomiske aktører, også sammenslutninger av økonomiske aktører, en vid adgang til å støtte seg på andre enheters kapasitet for å oppfylle kvalifikasjonskrav. Denne adgangen kan bare begrenses innenfor rammen av direktivet selv. Etter artikkel 63 nr. 2 kan oppdragsgiver i tjenestekontrakter kreve at visse sentrale oppgaver utføres direkte av tilbyderen eller, dersom tilbudet inngis av en sammenslutning, av en deltaker i sammenslutningen. Direktivet åpner derimot ikke for en generell nasjonal regel som krever at den representerende virksomheten eller hovedleverandøren selv må oppfylle kvalifikasjonskravene og utføre størstedelen av kontrakten. En slik regel går lenger enn direktivets målrettede unntak, svekker adgangen til å benytte andres kapasitet og motvirker formålet om bred konkurranse og deltakelse fra små og mellomstore bedrifter.
Faktum
En italiensk oppdragsgiver gjennomførte en anskaffelse av avfallshåndterings- og sanitærtjenester for 33 kommuner, fordelt på tre delkontrakter. Tvisten gjaldt delkontrakt 2. Kontrakten ble tildelt en midlertidig virksomhetssammenslutning ledet av Ditta individuale Pippo Pizzo, mens sammenslutningen ATI Caruter kom på andreplass. Caruter angrep tildelingen, og motparten angrep samtidig Caruters adgang til konkurransen. Førsteinstansen opphevet både tildelingsbeslutningen og beslutningen om å tillate Caruter å delta. Når det gjaldt den vinnende sammenslutningen, bygget retten på italiensk lovgivning forstått slik at hovedleverandøren alltid måtte oppfylle kvalifikasjonskravene selv og utføre størstedelen av ytelsene, selv når sammenslutningen støttet seg på deltakernes kapasitet. Ankedomstolen i Sicilia var i tvil om denne nasjonale regelen var forenlig med artikkel 63 i direktiv 2014/24 og forela spørsmålet for EU-domstolen.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok først stilling til om anmodningen kunne realitetsbehandles og avviste innsigelsen om at spørsmålet var hypotetisk. Spørsmålet hadde klar tilknytning til hovedsaken, fordi utfallet av tvisten avhang av om den italienske regelen kunne opprettholdes etter EU-retten.
I realiteten tok Domstolen utgangspunkt i artikkel 63 nr. 1, som fastsetter at økonomiske aktører kan støtte seg på andre enheters kapasitet når det gjelder økonomisk og finansiell stilling samt tekniske og faglige kvalifikasjoner. Denne retten gjelder uavhengig av den rettslige karakteren av forbindelsen mellom aktørene. Bestemmelsen gjelder også for sammenslutninger av økonomiske aktører etter artikkel 63 nr. 1 siste ledd, jf. artikkel 19 nr. 2.
Domstolen fremhevet deretter at artikkel 63 nr. 2 gir oppdragsgiver en begrenset adgang til å kreve personlig utførelse av visse sentrale oppgaver i blant annet tjenestekontrakter. Når tilbudet inngis av en sammenslutning, kan slike oppgaver kreves utført av en deltaker i sammenslutningen. Ordlyden åpner derimot ikke for at nasjonal lovgivning generelt pålegger den representerende virksomheten eller hovedleverandøren å utføre størstedelen av ytelsene.
Et krav om at hovedleverandøren både må oppfylle kvalifikasjonskravene selv og utføre størstedelen av kontrakten, ble ansett å gå lenger enn direktivets uttrykk «visse sentrale oppgaver». Det innebærer en generell og automatisk begrensning av adgangen til å støtte seg på andres kapasitet, uten den konkrete og målrettede vurderingen som direktivet forutsetter.
Domstolen knyttet dette også til direktivets formål, slik det fremgår av betraktningene, om å åpne offentlige kontrakter for konkurranse og legge til rette for små og mellomstore bedrifters deltakelse. En regel som reserverer hoveddelen av utførelsen til hovedleverandøren i en sammenslutning, begrenser nettopp den samarbeidsformen som kan gjøre slike aktørers deltakelse mulig. På den bakgrunn konkluderte Domstolen med at artikkel 63 er til hinder for den italienske ordningen.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at artikkel 63 i direktiv 2014/24 er til hinder for nasjonal lovgivning som krever at virksomheten som representerer en sammenslutning av økonomiske aktører, selv må oppfylle kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget og utføre størstedelen av kontraktsytelsene. Direktivet tillater bare at oppdragsgiver krever at visse sentrale oppgaver utføres direkte av tilbyderen eller en deltaker i sammenslutningen. Generelle regler om at hovedleverandøren må utføre mer enn halvparten eller mesteparten av kontrakten, går for langt.
Praktisk betydning
Avgjørelsen avklarer at oppdragsgiver ikke kan støtte seg på generelle nasjonale regler eller standardkrav som i praksis undergraver retten til å støtte seg på andres kapasitet i sammenslutninger. Ved utforming av konkurransegrunnlag må krav om personlig utførelse knyttes til «visse sentrale oppgaver» og begrunnes innenfor direktivets rammer. Dommen er særlig viktig der flere leverandører samarbeider for å oppfylle kvalifikasjonskrav og gjennomføre komplekse tjenestekontrakter. For norsk anskaffelsesrett understreker avgjørelsen betydningen av proporsjonale og presist avgrensede krav til utførelse, samt at kvalifikasjonsvurderingen ikke kan låses til at en bestemt deltaker må oppfylle hoveddelen alene når regelverket åpner for støtte på andre enheters kapasitet.
Ofte stilte spørsmål
Kan oppdragsgiver kreve at hovedleverandøren i en sammenslutning utfører mesteparten av kontrakten?
Etter denne dommen kan ikke en generell regel kreve dette. Direktiv 2014/24 artikkel 63 nr. 2 åpner bare for at oppdragsgiver kan kreve at visse sentrale oppgaver utføres direkte av tilbyderen eller en deltaker i sammenslutningen.
Hva sier dommen om adgangen til å støtte seg på andre enheters kapasitet?
Dommen bekrefter at økonomiske aktører, også når de deltar som sammenslutning, som utgangspunkt kan støtte seg på andre enheters kapasitet for å oppfylle kvalifikasjonskravene, innenfor rammen av artikkel 63 i direktiv 2014/24.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) ### 28. april 2022* **«Prejudisiell forelæggelse – direktiv 2014/24/EU – tildeling av offentlige kontrakter – artikkel 63 – en sammenslutning av økonomiske aktørers bruk av andres kapasitet – oppdragsgivers mulighet til å kreve at visse sentrale oppgaver utføres av en deltaker i denne sammenslutningen – nasjonal lovgivning som krever at hovedleverandøren skal oppfylle betingelsene og utføre størstedelen av ytelsene»** I sak C-642/20, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Consiglio di giustizia amministrativa per la Regione siciliana (ankedomstolen i forvaltningsrettslige saker for regionen Sicilia) ved
avgjørelse
av 14. oktober 2020, innkommet til Domstolen 27. november 2020, i saken **Caruter Srl** mot S.R.R. Messina Provincia SCpA, Comune di Basicò, Comune di Falcone, Comune di Fondachelli Fantina, Comune di Gioiosa Marea, Comune di Librizzi, Comune di Mazzarrà Sant'Andrea, Comune di Montagnareale, Comune di Oliveri, Comune di Piraino, Comune di San Piero Patti, --- \* Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2022:308 1 --- **DOM AV 28.4.2022 – SAK C-642/20** **CARUTER** Comune di Sant'Angelo di Brolo, Regione Siciliana – Urega – Ufficio regionale espletamento gare d'appalti lavori pubblici Messina, Regione Siciliana – Assessorato regionale delle infrastrutture e della mobilità, prosessdeltakere: Ditta individuale Pippo Pizzo, Onofaro Antonino Srl, Gial Plast Srl, Colombo Biagio Srl, har **DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)**, sammensatt av avdelingens president C. Lycourgos og dommerne S. Rodin (refererende dommer), J.-C. Bonichot, L.S. Rossi og O. Spineanu-Matei, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – Ditta individuale Pippo Pizzo ved avvocato R. Rotigliano, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato C. Colelli og procuratore dello Stato M. Cherubini, – Europakommisjonen ved G. Wils, G. Gattinara og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 63 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65), sammenholdt med prinsippene om etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester slik de er fastsatt i artikkel 49 TEUF og 56 TEUF. 2 ECLI:EU:C:2022:308 --- **DOM AV 28.4.2022 – SAK C-642/20** **CARUTER** **2** Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom på den ene side Caruter Srl og på den andre side S.R.R. Messina Provincia SCpA (heretter «SRR»), Comune di Basicò (Basicò kommune, Italia), Comune di Falcone (Falcone kommune, Italia), Comune di Fondachelli Fantina (Fondachelli Fantina kommune, Italia), Comune di Gioiosa Marea (Gioiosa Marea kommune, Italia), Comune di Librizzi (Librizzi kommune, Italia), Comune di Mazzarrà Sant'Andrea (Mazzarrà Sant'Andrea kommune, Italia), Comune di Montagnareale (Montagnareale kommune, Italia), Comune di Oliveri (Oliveri kommune, Italia), Comune di Piraino (Piraino kommune, Italia), Comune di San Piero Patti (San Piero Patti kommune, Italia), Comune di Sant'Angelo di Brolo (Sant'Angelo di Brolo kommune, Italia), samt Regione Siciliana – Urega – Ufficio regionale espletamento gare d'appalti lavori pubblici Messina (regionen Sicilia – Urega – det regionale kontoret i Messina for offentlige bygge- og anleggskontrakter, Italia) og Regione Siciliana – Assessorato regionale delle infrastrutture e della mobilità (regionen Sicilia – det regionale direktorat for infrastruktur og mobilitet, Italia) vedrørende tildeling av en offentlig tjenestekontrakt om avhending, innsamling og transport av sortert og usortert fast husholdningsavfall og andre offentlige sanitære tjenester i 33 kommuner samlet i SRR. ## Rettsregler ### EU-retten **3** Første og andre betraktning til direktiv 2014/24 har følgende ordlyd: «(1) Tildeling av offentlige kontrakter av eller på vegne av medlemsstatenes myndigheter skal skje i samsvar med prinsippene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUF), og særlig fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri utveksling av tjenester, samt de prinsippene som er avledet av disse, slik som likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en bestemt verdi bør det imidlertid fastsettes bestemmelser for samordning av de nasjonale anskaffelsesprosedyrene, slik at det sikres at disse prinsippene omsettes i praksis, og at offentlige anskaffelser åpnes for konkurranse. (2) […] [R]eglene om offentlige anskaffelser [bør] […] revideres og moderniseres for å gjøre bruken av offentlige midler mer effektiv, særlig ved å fremme små og mellomstore bedrifters (SMB-ers) deltakelse i offentlige anbudskonkurranser […] Det er også behov for å klargjøre grunnleggende begreper og konsepter med henblikk på å sikre rettssikkerhet og integrere visse aspekter av EU-Domstolens faste rettspraksis.» **4** Direktivets artikkel 2 med overskriften «Definisjoner» bestemmer følgende i nr. 1: «I dette direktiv forstås ved: […] […] 10) 'økonomisk aktør': enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter, herunder enhver midlertidig sammenslutning av virksomheter, som tilbyr utførelse av arbeider og/eller bygge- og anleggsarbeider og levering av varer eller tjenester på markedet […]» **5** Direktivets artikkel 19, som har overskriften «Økonomiske aktører», bestemmer følgende i nr. 2: «Sammenslutninger av økonomiske aktører, herunder midlertidige sammenslutninger, kan delta i anskaffelsesprosedyrer. Oppdragsgivere kan ikke kreve at de skal ha en bestemt rettslig form for å kunne inngi tilbud eller søknad om deltakelse. Om nødvendig kan oppdragsgivere i konkurransegrunnlaget presisere hvordan sammenslutninger av økonomiske aktører skal oppfylle kravene med hensyn til økonomisk og finansiell stilling eller tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. artikkel 58, forutsatt at dette er objektivt begrunnet og forholdsmessig. Medlemsstatene kan innføre standardbetingelser for hvordan sammenslutninger av økonomiske aktører skal oppfylle disse kravene. Enhver betingelse for slike sammenslutningers gjennomføring av en kontrakt som avviker fra dem som stilles til individuelle deltakere, skal også være objektivt begrunnet og forholdsmessig.» **6** Samme direktivs artikkel 58 med overskriften «Kvalifikasjonskrav» bestemmer i nr. 3 og 4: «
3Hva angår økonomisk og finansiell stilling […] kan oppdragsgivere stille krav for å sikre at de økonomiske aktørene har tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet til å oppfylle kontrakten. Med henblikk på dette kan oppdragsgivere særlig kreve at de økonomiske aktørene har en viss minimumsårsomsetting, herunder en viss minimumsomsetting innenfor det området kontrakten dekker. Oppdragsgivere kan dessuten kreve at de økonomiske aktørene fremlegger opplysninger om sine årsregnskap […] De kan videre kreve et tilstrekkelig nivå av yrkesskadeforsikring. […]
4Hva angår tekniske og faglige kvalifikasjoner […] kan oppdragsgivere stille krav som sikrer at de økonomiske aktørene besitter de nødvendige menneskelige og tekniske ressurser og den erfaring som trengs for å gjennomføre kontrakten i samsvar med en tilfredsstillende kvalitetsstandard. […]» **7** Artikkel 63 i direktiv 2014/24 med overskriften «Bruk av andres kapasitet» bestemmer: «
1Med hensyn til kriteriene vedrørende økonomisk og finansiell stilling i henhold til artikkel 58 nr. 3, og kriteriene vedrørende tekniske og faglige kvalifikasjoner i henhold til artikkel 58 nr. 4, kan økonomiske aktører om nødvendig og i forbindelse med en bestemt kontrakt basere seg på andre enheters kapasitet, uavhengig av den rettslige karakteren av forbindelsene med dem. Med hensyn til kriterier vedrørende de utdanningsmessige og faglige kvalifikasjonene […] eller vedrørende den relevante faglige erfaringen, kan imidlertid økonomiske aktører bare basere seg på andre enheters kapasitet når sistnevnte skal utføre de bygge- og anleggsarbeidene eller tjenestene som disse kapasitetene kreves for. Dersom en økonomisk aktør ønsker å basere seg på andre enheters kapasitet, skal den godtgjøre overfor oppdragsgiveren at den råder over de nødvendige ressursene, for eksempel ved å fremlegge en forpliktelseserklæring fra disse enhetene i denne forbindelsen. […] En sammenslutning av økonomiske aktører som omhandlet i artikkel 19 nr. 2, kan på samme vilkår basere seg på sammenslutningens deltakeres kapasitet eller andre enheters kapasitet.
2I forbindelse med bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter eller monterings- og installasjonsarbeider under en varekontrakt kan oppdragsgiverne kreve at visse sentrale oppgaver utføres direkte av tilbyderen selv eller, dersom et tilbud inngis av en sammenslutning av økonomiske aktører som omhandlet i artikkel 19 nr. 2, av en deltaker i den aktuelle sammenslutningen.» ### Italiensk rett **8** Artikkel 83 i decreto legislativo av 18. april 2016, nr. 50 – Codice dei contratti pubblici (supplemento ordinario alla GURI nr. 91, del 19 aprile 2016) (lov om offentlige kontrakter) om kvalifikasjonskrav og supplering eller utdyping av fremlagte bevismidler bestemmer i nr. 8: «Oppdragsgiverne angir i konkurransekunngjøringen eller oppfordringen til å bekrefte interessetilkjennegivelsen de deltakelsesvilkår som kreves oppfylt, og som kan uttrykkes som minimumskrav til kapasitet, samt de bevismidler som kan godtas, og de foretar en formell og materiell etterprøving av de ressursene som er tilgjengelige med henblikk på oppfyllelse, de tekniske og faglige kompetansene, herunder virksomhetens interne menneskelige ressurser samt de aktivitetene som faktisk utøves. For de enhetene som er omhandlet i artikkel 45 nr. 2 bokstav d), e), f) og g), angir konkurransekunngjøringen eventuelt i hvilken grad de ulike deltakende konkurrentene skal oppfylle disse betingelsene. Hovedleverandøren skal under alle omstendigheter oppfylle betingelsene og utføre størstedelen av ytelsene. Konkurransekunngjøringen og oppfordringene til å inngi bud kan ikke inneholde andre krav enn dem som er fastsatt i denne loven og i andre gjeldende lovbestemmelser, idet de ellers utelukkes. Slike krav er under alle omstendigheter ugyldige.» **9** Denne lovens artikkel 89, som gjelder muligheten til å basere seg på andre enheters kapasitet, bestemmer i nr. 1: «I forbindelse med en bestemt anskaffelsesprosedyre kan en økonomisk aktør, enten denne er alene eller en del av en sammenslutning som omhandlet i artikkel 45, oppfylle betingelsene om de økonomiske, finansielle, tekniske og faglige krav i artikkel 83 nr. 1 bokstav b) og c), som er nødvendige for å delta i en konkurranse, og i ethvert tilfelle – med unntak av kravene i artikkel 80 – ved å benytte den kapasiteten som øvrige enheter som også deltar i sammenslutningen, har, uavhengig av den rettslige karakteren av aktørens forbindelse til disse. […]» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **10** SRR iverksatte en offentlig anskaffelsesprosedyre med henblikk på tildeling av tjenesteyting bestående i avhending, innsamling og transport til anlegg for behandling av sortert og usortert fast husholdningsavfall, herunder lignende avfall, samt andre offentlige sanitære tjenester i 33 kommuner samlet i SRR. Kontrakten, som hadde en samlet verdi på 42 005 042,16 EUR eksklusiv merverdiavgift (mva.) og en varighet på syv år, ble delt inn i tre delkontrakter. Konkurransekunngjøringen presiserte for hvert parti kravene til den økonomiske og tekniske kapasiteten. Med henblikk på tildelingen av kontrakten var det videre bestemt at kriteriet om det økonomisk mest fordelaktige tilbudet skulle anvendes på grunnlag av beste forhold mellom kvalitet og pris. **11** For så vidt angår delkontrakt 2, som hadde en verdi av 19 087 724,73 EUR, og som vedrørte levering av tjenesteyting for 11 kommuner, ble kontrakten tildelt den midlertidige virksomhetssammenslutningen bestående av Ditta individuale Pippo Pizzo, Onofaro Antonino Srl og Gial Plast Srl (heretter «ATI Pippo Pizzo»), mens den midlertidige virksomhetssammenslutningen bestående av Caruter Srl og Gilma Srl (heretter «ATI Caruter») ble tildelt andreplassen. **12** Caruter anla sak ved Tribunale amministrativo regionale per la Sicilia (den regionale forvaltningsdomstolen for Sicilia, Italia) til prøving av avgjørelsen om tildeling av kontrakten til ATI Pippo Pizzo. Sistnevnte anla likeledes motsøksmål til prøving av avgjørelsen om å gi ATI Caruter adgang til anskaffelsesprosedyren. **13** Ved dom av 19. desember 2019 ga denne rettsinstansen saksøkeren medhold i hovedsaken og annullerte avgjørelsen om å gi ATI Pippo Pizzo adgang til anskaffelsesprosedyren og om å tildele dette selskapet kontrakten. Den traff
avgjørelse
i motsøksmålet og annullerte likeledes avgjørelsen om å gi ATI Caruter adgang til anskaffelsesprosedyren. **14** Den nevnte rettsinstansen bemerket at en hovedleverandør i henhold til bestemmelsene i artikkel 83 nr. 8 sammenholdt med artikkel 89 i lov om offentlige kontrakter alltid kan basere seg på kapasiteten hos andre økonomiske aktører som inngår i sammenslutningen, men på betingelse av at den selv oppfyller adgangsbetingelsene og utfører størstedelen av ytelsene i forhold til de andre økonomiske aktørene. I det foreliggende tilfellet oppfylte Ditta individuale Pippo Pizzo imidlertid ikke i seg selv de betingelsene som er fastsatt i den i hovedsaken omhandlede konkurransekunngjøringen, og selskapet kunne ikke påberope seg kapasiteten hos de øvrige virksomhetene i den midlertidige virksomhetssammenslutningen som det var hovedleverandør i. **15** Caruter har anket denne dommen til Consiglio di Giustizia amministrativa per la Regione siciliana (ankedomstolen i forvaltningsrettslige saker for Sicilia, Italia), som er den forelæggende rett. ATI Pippo Pizzo har iverksatt motanke av denne dommen. **16** Den forelæggende rett er av den oppfatning at den fortolkningen som retten i første instans har anlagt av lov om offentlige kontrakter, hvoretter hovedleverandøren under alle omstendigheter skal oppfylle adgangsbetingelsene og utføre størstedelen av ytelsene, kan være i strid med artikkel 63 i direktiv 2014/24, ettersom sistnevnte artikkel ikke synes å begrense muligheten for at en økonomisk aktør kan basere seg på andre aktørers kapasitet. **17** På denne bakgrunn har Consiglio di giustizia amministrativa per la Regione Siciliana (ankedomstolen i forvaltningsrettslige saker for Sicilia) besluttet å utsette saken og foreelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er artikkel 63 i [direktiv 2014/24], som gjelder adgangen til bruk av andres kapasitet, sammenholdt med prinsippet om etableringsfriheten og prinsippet om fri utveksling av tjenester i artikkel 49 [TEUF] og 56 [TEUF], til hinder for anvendelsen av den italienske lovgivningen om 'kvalifikasjonskrav og supplering eller utdyping av fremlagte bevismidler' i artikkel 83 nr. [8], [tredje punktum], i lov om offentlige kontrakter, [...], slik at hovedleverandøren, når det gjøres bruk av andres kapasitet (som omhandlet i artikkel 89 i lov om offentlige kontrakter), […] i ethvert tilfelle skal oppfylle […] betingelsene og utføre størstedelen av [ytelsene]?» ## Begjæringen om anvendelse av en fremskyndet prosedyre **18** Den forelæggende rett har anmodet om at den foreliggende saken undergis den fremskyndede prosedyren i henhold til artikkel 105 i Domstolens prosessreglement. **19** Til støtte for sin anmodning har denne rettsinstansen anført at saken reiser et prinsipielt spørsmål av betydning for beslutninger truffet av økonomiske aktører som ønsker å benytte seg av en annen virksomhets kapasitet med henblikk på å delta i en anskaffelsesprosedyre, og at dette spørsmålet er gjenstand for en rekke tvister ved de italienske domstolene. Dessuten avhenger fortsettelsen av den i hovedsaken omhandlede prosedyren for inngåelse av en offentlig kontrakt av Domstolens
avgjørelse
, ettersom den allerede har tatt stilling til alle de øvrige argumentene. Endelig vedrører delkontrakt 2 tjenesteyting bestående i innsamling og transport av fast husholdningsavfall samt andre offentlige sanitære tjenester for 11 kommuner i regionen Sicilia, og beløpet utgjør 19 087 724,73 EUR. **20** Det følger av prosessreglementets artikkel 105 nr. 1 at Domstolens president etter anmodning fra den forelæggende rett eller i unntakstilfeller på eget initiativ, etter å ha hørt den refererende dommeren og generaladvokaten, kan beslutte å underkaste en sak en fremskyndet prosedyre som fraviker bestemmelsene i nevnte prosessreglement, når sakens karakter krever at den behandles raskt. **21** Hva for det første angår den omstendighet at det reiste spørsmålet er gjenstand for omfattende tvister i Italia, skal det bemerkes at den fremskyndede prosedyren i prosessreglementets artikkel 105 nr. 1 utgjør et prosessuelt virkemiddel til løsning av en ekstraordinær nødsituasjon (kjennelse avsagt av Domstolens president 31.8.2010, UEFA og British Sky Broadcasting, C-228/10, ikke trykt i Sml., EU:C:2010:474, avsnitt 6, av 20.12.2017, A. m.fl., C-661/17, ikke trykt i Sml., EU:C:2017:1024, avsnitt 17, og av 18.1.2019, Adusbef m.fl., C-686/18, ikke trykt i Sml., EU:C:2019:68, avsnitt 11). **22** Det store antallet personer eller rettslige situasjoner som potensielt er berørt av det forelagte spørsmålet, kan imidlertid ikke i seg selv utgjøre en ekstraordinær omstendighet som kan begrunne anvendelsen av en fremskyndet prosedyre (kjennelse avsagt av Domstolens president 8.3.2018, Vitali, C-63/18, ikke trykt i Sml., EU:C:2018:199, avsnitt 17 og den rettspraksis som er nevnt der). **23** Hva dernest angår den omstendighet at avgjørelsen av tvisten i hovedsaken avhenger av Domstolens besvarelse av det forelagte spørsmålet, fremgår det av rettspraksis at borgernes blotte interesse – som riktignok er berettiget – i hurtigst mulig å fastlegge rekkevidden av de rettighetene de har i henhold til EU-retten, ikke kan godtgjøre at det foreligger en ekstraordinær omstendighet som omhandlet i prosessreglementets artikkel 105 nr. 1 (kjennelse avsagt av Domstolens president 8.3.2018, Vitali, C-63/18, ikke trykt i Sml., EU:C:2018:199, avsnitt 18 og den rettspraksis som er nevnt der). **24** Hva for øvrig angår den hevdede hastende karakteren av de arbeidene som er gjenstand for den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten, bemerkes at kravet om at en tvist som verserer for Domstolen behandles raskt, ikke kan utledes av den omstendighet alene at den forelæggende rett er forpliktet til å sikre en rask
avgjørelse
av tvisten, eller av den omstendighet alene at forsinkelsen eller suspensjonen av det bygge- og anleggsarbeidet som er gjenstand for en offentlig kontrakt, kan ha skadelige virkninger for de berørte personene (jf. i denne retning kjennelse avsagt av Domstolens president 18.7.2007, Kommisjonen mot Polen, C-193/07, ikke trykt i Sml., EU:C:2007:465, avsnitt 13 og den rettspraksis som er nevnt der, og 8.2.2018, Vitali, C-63/18, ikke trykt i Sml., EU:C:2018:199, avsnitt 19 og den rettspraksis som er nevnt der). **25** Hva endelig angår verdien av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, fremgår det av rettspraksis at økonomiske interesser, uansett hvor vesentlige og legitime de måtte være, ikke i seg selv kan begrunne at det anvendes en fremskyndet prosedyre (kjennelse avsagt av Domstolens president 16.3.2017, Abanca Corporación Bancaria, C-70/17, ikke trykt i Sml., EU:C:2017:227, avsnitt 13 og den rettspraksis som er nevnt der). **26** Under disse omstendighetene har Domstolens president 13. januar 2021, etter å ha hørt den refererende dommeren og generaladvokaten, besluttet ikke å imøtekomme anmodningen om anvendelse av en fremskyndet prosedyre. ## Spørsmålet om anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
kan tas under behandling **27** Den italienske regjering har anført at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
ikke kan tas under behandling på grunn av det reiste problemets hypotetiske karakter, idet den har anført at denne anmodningens relevans i forhold til hovedsakens særlige gjenstand ikke er godtgjort. **28** Det følger av Domstolens faste praksis at det innenfor rammen av samarbeidet mellom Domstolen og de nasjonale domstolene som er innført ved artikkel 267 TEUF, utelukkende tilkommer den nasjonale rettsinstansen som saken er brakt inn for, og som har ansvaret for den rettslige avgjørelsen som skal treffes, på grunnlag av omstendighetene i den konkrete saken å vurdere såvel om en prejudisiell
avgjørelse
er nødvendig for at den kan avsi dom, som relevansen av de spørsmålene den foreelegger Domstolen. Når de forelagte spørsmålene gjelder fortolkningen av EU-retten, er Domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe
avgjørelse
(dom av 4.12.2018, Minister for Justice and Equality og Commissioner of An Garda Síochána, C-378/17, EU:C:2018:979, avsnitt 26 og den rettspraksis som er nevnt der). **29** Herav følger at det foreligger en presumpsjon for at spørsmål om EU-retten er relevante. Domstolen kan bare avslå å treffe
avgjørelse
vedrørende et prejudisielt spørsmål fra en nasjonal domstol dersom det klart fremgår at den ønskede fortolkningen av en EU-rettslig regel savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, når problemet er av hypotetisk karakter, eller når Domstolen ikke rår over de faktiske og rettslige opplysningene som er nødvendige for at den kan foreta en saklig korrekt besvarelse av de forelagte spørsmålene (dom av 26.2.2013, Sumal, C-399/11, EU:C:2013:107, avsnitt 29 og den rettspraksis som er nevnt der, og kjennelse av 26.3.2021, Fedasil, C-134/21, EU:C:2021:257, avsnitt 48). **30** I det foreliggende tilfellet bemerkes at det prejudisielle spørsmålet gjelder fortolkningen av EU-rettslige bestemmelser, herunder særlig artikkel 63 i direktiv 2014/24, og at forelæggelsesavgjørelsen inneholder en tilstrekkelig fremstilling av de faktiske og rettslige omstendighetene til at Domstolen kan fastlegge rekkevidden av dette spørsmålet. **31** Videre fremgår det ikke at den ønskede fortolkningen av EU-retten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, eller at problemet er av hypotetisk karakter. Mens artikkel 63 i direktiv 2014/24 bare gir oppdragsgiverne mulighet til å kreve at hovedleverandøren i en sammenslutning selv utfører «visse sentrale oppgaver», fremgår det av forelæggelsesavgjørelsen at den virksomheten som fikk tildelt den i hovedsaken omhandlede kontrakten, ble utelukket fra anskaffelsesprosedyren med den begrunnelse at den ikke hadde utført «størstedelen» av oppgavene, slik det kreves i henhold til artikkel 83 nr. 8 i lov om offentlige kontrakter. **32** Et svar fra Domstolen med hensyn til den fortolkningen som den forelæggende rett ønsker, synes derfor å være nødvendig for at sistnevnte kan avsi dom. **33** Den prejudisielle anmodningen kan følgelig tas under behandling. ## Om det prejudisielle spørsmålet **34** Med sitt spørsmål ønsker den forelæggende rett nærmere bestemt opplyst om artikkel 63 i direktiv sammenslutninger slik som midlertidige sammenslutninger av små og mellomstore virksomheter. Et krav som det som er fastsatt i artikkel 83 nr. 8 tredje punktum i lov om offentlige kontrakter, som omfatter «størstedelen av ytelsene», er i strid med en slik tilnærming, går lenger enn de målrettede uttrykkene som er brukt i artikkel 63 nr. 2 i direktiv 2014/24/EU, og er således i strid med det formålet som forfølges med EU-lovgivningen på området, nemlig å åpne de offentlige kontraktene for størst mulig konkurranse og å lette små og mellomstore virksomheters adgang (dom av 2.6.2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 27). 10 ECLI:EU:C:2022:308 CARUTER 43 Selv om artikkel 63 nr. 2 i direktiv 2014/24/EU begrenser seg til å gi oppdragsgiverne myndighet til blant annet med hensyn til tjenestekontrakter å kreve at visse oppgaver utføres av en av deltakerne i sammenslutningen av økonomiske aktører, stiller artikkel 83 nr. 8 i lov om offentlige kontrakter for øvrig bare et krav om utførelse av tjenester for mer enn halvdelens vedkommende av sammenslutningens hovedleverandør, men ikke av alle de øvrige virksomhetene som deltar i den, og begrenser således på urimelig måte betydningen og rekkevidden av uttrykkene som er anvendt i artikkel 63 nr. 2 i direktiv 2014/24/EU.
44På bakgrunn av det ovennevnte skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 63 i direktiv 2014/24/EU skal fortolkes slik at bestemmelsen er til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at den virksomheten som representerer en sammenslutning av økonomiske aktører som deltar i en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt, skal oppfylle de betingelsene som er fastsatt i kunngjøringen om konkurransen, og utføre størstedelen av ytelsene som fremgår av kontrakten. ##
Sakskostnader
45Ettersom behandlingen av saken i forhold til partene i hovedsaken utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgiftene som er pådratt i forbindelse med å avgi innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Fjerde avdeling): Artikkel 63 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF skal fortolkes slik at den er til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter at den virksomheten som representerer en sammenslutning av økonomiske aktører som deltar i en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt, skal oppfylle de betingelsene som er fastsatt i kunngjøringen om konkurransen, og utføre størstedelen av ytelsene som fremgår av kontrakten. Underskrifter ECLI:EU:C:2022:308 11