Rettslig kjerne
Dommens rettslige kjerne er at direktiv 2014/25 ikke gir økonomiske aktører fra tredjeland uten relevant internasjonal avtale med EU en rett til «behandling som ikke er mindre gunstig» enn EU-aktører. Artikkel 43 avgrenser positivt hvilke tredjelandsaktører som er vernet, og dette utelukker at andre tredjelandsaktører kan påberope seg direktivets likebehandlings- og prosessregler. EU-domstolen knytter dette til Unionens enekompetanse på området for den felles handelspolitikken: generelle regler om adgang for slike tredjelandsaktører til anskaffelser i EU kan ikke fastsettes av medlemsstatene. I mangel av EU-tiltak er det opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere om slike aktører skal få delta, og eventuelt på hvilke vilkår innenfor rammen av nasjonal rett. Dermed kunne tolkningen av direktivets artikkel 36 og 76 ikke være avgjørende i hovedsaken, og den prejudisielle anmodningen måtte avvises.
Faktum
HŽ Infrastruktura i Kroatia kunngjorde i 2020 en anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider for jernbaneinfrastruktur med anslått verdi på om lag 271 millioner euro. Kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Blant tilbyderne var det tyrkiske selskapet Kolin og en gruppe bestående av Strabag-selskaper. Etter en første tildelingsbeslutning til Strabag-gruppen ble beslutningen opphevet av det nasjonale klageorganet fordi tekniske og faglige kvalifikasjoner ikke var tilstrekkelig godtgjort. Oppdragsgiveren ba deretter Strabag-gruppen om å supplere dokumentasjonen, blant annet med en utvidet referanseliste og attest. Etter den nye dokumentasjonen ble kontrakten igjen tildelt Strabag-gruppen. Kolin klaget på nytt og anførte at suppleringen innebar en ulovlig vesentlig endring av tilbudet og krenket likebehandlingsprinsippet. Den kroatiske domstolen forela spørsmål om tolkningen av direktiv 2014/25 artikkel 36 og 76.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i artikkel 43 i direktiv 2014/25 og direktivets fortale. Etter bestemmelsen skal oppdragsgivere gi ikke mindre gunstig behandling til økonomiske aktører fra tredjeland bare i den utstrekning disse er omfattet av GPA-avtalen eller andre internasjonale avtaler som Unionen er bundet av. Domstolen la til grunn at denne retten til likeverdig behandling dermed er forbeholdt aktører fra slike avtaleland, og at disse også kan påberope seg direktivet.
For andre tredjeland gjelder ikke en tilsvarende rett. Domstolen presiserte at EU-retten ikke er til hinder for at slike aktører får delta i en konkret konkurranse dersom de ikke er utelukket ved EU-tiltak. Men dersom de får delta, kan de likevel ikke kreve at direktiv 2014/25 får anvendelse til deres fordel, herunder reglene om likebehandling i artikkel 36 eller om ettersending, supplering og presisering i artikkel 76. En motsatt løsning ville i realiteten gi dem den samme markedsadgangen som artikkel 43 reserverer for aktører fra avtaleland.
Domstolen avviste også at artikkel 45 om at «alle interesserte økonomiske aktører» kan inngi tilbud, kunne forstås som en generell rettighet for aktører fra tredjeland uten avtale. Bestemmelsen kunne ikke gis et ubegrenset personlig anvendelsesområde. Tyrkia var verken part i GPA eller i annen relevant avtale som ga tyrkiske økonomiske aktører slik rett. Assosieringsavtalen med Tyrkia og tilleggsprotokollen endret ikke dette, fordi den gradvise åpningen av markedene for offentlige anskaffelser etter artikkel 57 ikke var gjennomført, og det ikke forelå grunnlag i saken for å konstatere en ny restriksjon etter artikkel 41 nr. 1.
Deretter vurderte Domstolen om spørsmålene likevel kunne realitetsbehandles fordi kroatisk rett etter nasjonal tolkning syntes å gjelde alle tilbydere likt. Her viste Domstolen til at tredjelands adgang til anskaffelser faller innenfor Unionens enekompetanse, særlig den felles handelspolitikken etter TEUV artikkel 3 nr. 1 bokstav e og artikkel 207. Medlemsstatene kan derfor ikke, gjennom nasjonal lovgivning eller tolkning, utvide anvendelsen av direktivets gjennomføringsregler til å gjelde slike tredjelandsaktører på en måte som griper inn i Unionens enekompetanse. I mangel av EU-regler er det oppdragsgiveren som må vurdere om slike aktører skal få delta og eventuelt hvilke vilkår som skal gjelde. Eventuelle innsigelser fra slike aktører må da prøves etter nasjonal rett, ikke etter EU-retten. Siden tolkningen av artikkel 36 og 76 derfor ikke kunne være relevant for løsningen av tvisten, ble anmodningen avvist.
Konklusjon
EU-domstolen avviste den prejudisielle anmodningen. Dommen fastslår at en økonomisk aktør fra et tredjeland som ikke har inngått en internasjonal avtale med EU som sikrer gjensidig og likeverdig adgang til offentlige anskaffelser, ikke kan påberope seg direktiv 2014/25. Selv om en slik aktør faktisk får delta i konkurransen, følger det ikke av direktivet at aktøren kan kreve likebehandling etter artikkel 36 eller påberope seg reglene om supplering og presisering av dokumentasjon etter artikkel 76. Eventuelle rettigheter må vurderes etter nasjonal rett.
Praktisk betydning
Avgjørelsen avklarer at forsyningsdirektivets rettighetsvern ikke uten videre omfatter leverandører fra tredjeland uten relevant avtale med EU. For oppdragsgivere betyr dette at deltakelse fra slike leverandører ikke automatisk utløser direktivbaserte krav fra deres side. Samtidig viser dommen at spørsmålet om adgang for tredjelandsaktører i stor grad er et handelspolitisk spørsmål under Unionens enekompetanse, ikke et område medlemsstatene fritt kan regulere generelt. I praksis er dommen viktig ved vurderingen av tredjelandsleverandører, særlig utenfor GPA-kretsen, og ved avgrensningen mellom EU-rettslige anskaffelsesregler og nasjonale regler når slike aktører deltar i konkurranser.
Ofte stilte spørsmål
Kan en leverandør fra et tredjeland uten GPA eller annen relevant avtale påberope seg direktiv 2014/25?
Nei. Dommen slår fast at slike økonomiske aktører ikke kan kreve behandling etter direktiv 2014/25, selv om de faktisk får delta i konkurransen.
Hvem avgjør om slike tredjelandsleverandører kan delta i en konkret konkurranse?
I mangel av EU-rettsakter om spørsmålet er det oppdragsgiveren som vurderer om aktøren skal få delta i den konkrete anskaffelsen. Eventuelle tvister om behandlingen må vurderes etter nasjonal rett, ikke etter direktivet.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Referater av dommer DOMSTOLENS DOM (storkammer) 22. oktober 2024*. "Anmodning om prejudisiell
avgjørelse – tildeling av offentlige kontrakter i Den europeiske union Direktiv 2014/25/EU – artikkel 43 – økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en internasjonal internasjonal avtale med Den europeiske union som sikrer gjensidig og lik adgang til offentlige anskaffelser – manglende mangel på rett til "ikke mindre gunstig behandling" for disse økonomiske aktørene – deltakelse av en slik økonomisk aktør i en deltakelse av en slik økonomisk aktør i en offentlig anskaffelsesprosedyre – direktiv 2014/25 får ikke anvendelse anvendelig – avvisning av en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i forbindelse med et søksmål anlagt av denne økonomiske aktøren vedrørende tolkningen av bestemmelsene i nevnte direktiv I sak C-652/22, Anmodning om prejudisiell
avgjørelse
etter artikkel 267 TEUV fra Visoki upravni sud (Kroatias lagmannsrett i forvaltningssaker) ved
avgjørelse
av 10. oktober 2022, mottatt ved EFTA-domstolen den 18. oktober 2022, i saken, Kolin Inşaat Turizm Sanayi ve Ticaret AȘ v Državna komisija za kontrolu postupaka javne nabave, Parter i saken: HŽ Infrastruktura d.o.o., Strabag AG, Strabag d.o.o., Strabag Rail a.s., har DOMSTOLEN (storkammeret) sammensatt av president K. Lenaerts, visepresident T. von Danwitz Lenaerts, visepresident, T. von Danwitz, avdelingsformenn C. Lycourgos (referent), Jarukaitis, Kumin, Jääskinen og Gavalec, avdelingsformenn. Jääskinen og Gavalec, og dommerne A. Arabadjiev, E. Regan, Z. Csehi og O. Spineanu-Matei, * Sakens språk: kroatisk. DA ECLI:EU:C:2024:910 1 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET Generaladvokat: A.M. Collins Sorenskriver: M. Longar, administrator, etter den skriftlige forhandling og rettsmøtet 21. november 2023 etter å ha hørt Kolin Inşaat Turizms innlegg: – Kolin Inşaat Turizm Sanayi ve Ticaret AȘ, representert ved I. Božić og Z. Tomić, – Državna komisija za kontrolu postupaka javne nabave, representert ved M. Kuhar, som partsrepresentant – HŽ Infrastruktura d.o.o., representert ved I. Kršić, som agent, og odvjetnici I. Mršo Nastić og M. Paulinović, – Strabag AG, Strabag d.o.o. og Strabag Rail a.s., representert ved Ž. Potoku, – den kroatiske regjering, representert ved G. Vidović Mesarek, som agent – den tsjekkiske regjering, representert ved L. Halajová, T. Müller, M. Smolek og J. Vláčil, som partsrepresentanter – den danske regjering, ved D. Elkan, som partsrepresentant – den estiske regjering, ved N. Grünberg og M. Kriisa, som partsrepresentanter – den franske regjering, ved R. Bénard, O. Duprat-Mazaré og J. Illouz, som partsrepresentanter – den østerrikske regjering, ved J. Schmoll, som partsrepresentant – den polske regjering, ved B. Majczyna, som partsrepresentant – Europakommisjonen, ved G. Gattinara, M. Mataija og G. Wils, som partsrepresentanter Etter å ha fremsatt sitt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 7. mars 2024 har avsagt følgende dom Retten
1Denne anmodning om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 36 og 76 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om framgangsmåter fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester og om om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014 L 94, s. 243). 2 Anmodningen ble fremsatt i forbindelse med en tvist mellom det tyrkiske selskap Kolin Inşaat Turizm Sanayi ve Ticaret AȘ ("Kolin") og Državna komisija za kontrolu postupaka javne nabave (Den nasjonale klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kroatia) ("klagenemnda") "klagenemnda") vedrørende tildelingen av en offentlig kontrakt for bygging av jernbaneinfrastruktur i Kroatia. jernbaneinfrastruktur i Kroatia. 2 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET Rettslige bestemmelser EU-retten Avtale om opprettelse av en associering mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Tyrkia og tilleggsprotokollen 3 Avtalen om opprettelse av en associering mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Tyrkia ble undertegnet i Ankara 12. september 1963 og inngått, godkjent og bekreftet på vegne av Det europeiske økonomiske Det europeiske økonomiske fellesskap ved rådsforordning 64/732/EØF av 23. desember 1963 (EFT 1964, 217, s. 3685). 4 Tilleggsprotokoll til denne overenskomst, undertegnet i Brussel 23. november 1970 og inngått godkjent og bekreftet på Det europeiske økonomiske fellesskaps vegne ved rådsforordning (EØF) nr. 2760/72 av 19. desember 1972 (EFT 1972 L 293, s. 1, heretter kalt "tilleggsprotokollen"), fastsetter følgende i artikkel 41(1) "Avtalepartene skal avstå fra å innføre nye innskrenkninger seg imellom som hindrer etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester." 5 Artikkel 57 i tilleggsprotokollen lyder som følger "Avtalepartene skal gradvis organisere vilkårene for deltakelse i kontrakter med offentlige myndigheter eller foretak og private foretak som har fått særlige eller eksklusive rettigheter, slik at eller eksklusive rettigheter, slik at enhver forskjellsbehandling mellom statsborgere i medlemsstatene og Tyrkia som er bosatt på det territorium som omfattes av avtalen, oppheves ved utløpet av en periode på tjueto år. Assosieringsrådet skal fastsette tempoet i og detaljene for denne organiseringen, med utgangspunkt i de løsninger som er vedtatt på dette området i Fellesskapet." Direktiv 2014/25 6 Betraktning 2 og 27 i direktiv 2014/25 lyder som følger "(2) For å sikre økt konkurranse ved offentlige anskaffelser fra enheter som driver virksomhet innen vann- og energiforsyning, energi energi, transport og posttjenester, bør det fastsettes bestemmelser om samordning av anskaffelsesprosedyrer for kontrakter over en viss verdi. En slik samordning er nødvendig for å sikre at prinsippene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (T Den europeiske unions virkemåte (TFEU), og særlig den frie bevegelighet for varer, etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester, og prinsippene som følger av disse, for eksempel prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og åpenhet. [...] [...] ECLI:EU:C:2024:910 3 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET (27) Rådets vedtak 94/800/EF [av 22. desember 1994 om inngåelse på Det europeiske fellesskaps vegne av Fellesskapets vegne av de avtaler som er oppnådd i de multilaterale forhandlingene under Uruguay-runden Uruguay-runden (1986-1994) for så vidt gjelder spørsmål som hører inn under Fellesskapets kompetanse (EFT 1994 L 336, s. 1)], særlig godkjent Verdens handelsorganisasjons avtale om offentlige innkjøp (GPA). GPA-avtalen har som mål å etablere et multilateralt rammeverk med balanserte rettigheter og forpliktelser og forpliktelser i forbindelse med offentlige anskaffelser med sikte på å liberalisere og øke verdenshandelen. verdenshandelen. Når det gjelder kontraktene som omfattes av vedlegg 3, 4 og 5, samt de Generelle merknader til Den europeiske unions vedlegg I til GPA-avtalen og til andre relevante andre relevante internasjonale avtaler som Unionen er bundet av, bør oppdragsgiverne oppfylle enheter oppfylle forpliktelsene i henhold til disse avtalene ved å anvende dette direktiv på økonomiske økonomiske aktører fra tredjestater som har undertegnet disse avtalene." 7 Artikkel 1 i direktivet, med overskriften "Gjenstand og virkeområde", fastsetter følgende i nr. 1: "Dette direktiv fastsetter regler for anskaffelsesprosedyrer som gjennomføres av oppdragsgivere, for kontrakter og konkurranser hvis verdi anslås å være minst like stor som terskelverdiene fastsatt i terskelverdiene fastsatt i artikkel 15." 8 Artikkel 11 i direktivet, med overskriften "Transporttjenester", har følgende ordlyd "Dette direktiv får anvendelse på levering eller drift av nett som yter en tjeneste til allmennheten på området transport med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel." 9 Artikkel 15 i det samme direktivet, med overskriften "Terskler", bestemmer "[...] dette direktiv får anvendelse på kontrakter hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift er lik eller overstiger følgende terskelverdier: [...] (b) 5 186 000 euro for bygge- og anleggskontrakter [...]" 10 Artikkel 36 i direktiv 2014/25, med overskriften "Anskaffelsesprinsipper", fastsetter følgende i nr. 1 "Oppdragsgivere skal respektere prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og skal opptre på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte." 11 Artikkel 43 i direktivet, med overskriften "Vilkår knyttet til GPA-avtalen om offentlige anskaffelser og andre internasjonale avtaler", fastsetter følgende: "I den utstrekning de omfattes av vedlegg 3, 4 og 5 og de generelle merknadene til GPA-avtalen om offentlige anskaffelser og i andre internasjonale avtaler som Unionen er bundet av, skal Unionen er bundet av, oppdragsgivere som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav a), bygge- og anleggsarbeider, varer, tjenester og økonomiske aktører fra parter som har tiltrådt disse avtalene behandling som ikke er mindre gunstig enn den som partene i disse avtalene gir slike bygge- og anleggsarbeider, varer, tjenester og økonomiske aktører. bygge- og anleggsarbeider, varer, tjenester og økonomiske aktører fra Unionen." 4 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET 12 Artikkel 45 i nevnte direktiv, med overskriften "Offentlige anskaffelser", fastsetter i nr. 1 følgende "I offentlige anskaffelsesprosedyrer kan enhver interessert økonomisk aktør inngi et tilbud som svar på en på en anbudsinvitasjon. [...]" 13 Artikkel 76 i samme direktiv, med overskriften "Generelle prinsipper", fastsetter i nr. 4 "Dersom opplysningene eller dokumentene som de økonomiske aktørene er pålagt å inngi, er eller synes å være ufullstendige eller uriktige, eller dersom bestemte dokumenter mangler, kan oppdragsgivere oppdragsgivere, med mindre annet er fastsatt i den nasjonale lovgivning som gjennomfører dette direktiv direktiv, kan oppdragsgivere anmode de berørte økonomiske aktørene om å inngi, supplere, klargjøre eller eller utfylle de relevante opplysningene eller den relevante dokumentasjonen innen en passende frist, forutsatt at slike anmodninger fremsettes i full overensstemmelse med prinsippene om likebehandling og åpenhet." 14 Artikkel 86 i direktiv 2014/25 med tittelen "Forbindelser med tredjestater i forbindelse med bygge- og anleggskontrakter, varekontrakter og tjenestekontrakter" lyder som følger ordlyd: "1. Medlemsstatene skal underrette [Den europeiske] kommisjon dersom deres foretak støter på og melder fra om generelle juridiske eller faktiske vanskeligheter med å oppnå tjenestekontrakter i tredjestater. tjenestekontrakter i tredjestater. 2. Innen 18. april 2019, og deretter med jevne mellomrom, skal Kommisjonen rapportere til Rådet [Den europeiske unions råd] om framdriften i liberaliseringen av tjenesteavtaler i tredjestater tjenesteavtaler i tredjestater og status i forhandlingene med disse landene om dette om dette spørsmålet, herunder i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
3Kommisjonen skal ved å rette henvendelser til det berørte tredjeland bestrebe seg på å rette opp en situasjon der det enten på grunnlag av rapportene nevnt i nr. 2 eller på grunnlag av annen informasjon eller på grunnlag av andre opplysninger, at en tredjestat ved tildeling av tjenestekontrakter (a) ikke gir unionsforetak samme faktiske adgang som den Unionen gir foretak fra det berørte landet (b) ikke innrømmer unionsforetak nasjonal behandling eller de samme konkurransemuligheter muligheter som nasjonale foretak, eller (c) gir foretak fra andre tredjestater en gunstigere behandling enn EU-foretak. 4. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen dersom deres foretak støter på og og rapporterer om vanskeligheter av rettslig eller faktisk art som skyldes manglende overholdelse av internasjonale arbeidslivsstandarder [...] i forbindelse med deres foretaks forsøk på å oppnå kontrakter i tredjestater. kontrakter i tredjestater. ECLI:EU:C:2024:910 5 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET
5I tilfellene nevnt i nr. 3 og 4 kan Kommisjonen når som helst foreslå for Rådet å vedta en gjennomføringsrettsakt, for en periode som skal fastsettes i denne gjennomføringsrettsakten, for å suspendere eller begrense tildelingen av tjenestekontrakter til (a) foretak som er underlagt lovgivningen i den berørte tredjestaten (b) foretak som er tilknyttet foretakene nevnt i bokstav a), og som har sitt forretningskontor i Unionen, men som ikke har noen reell og vedvarende forbindelse med økonomien i en medlemsstat (c) foretak som inngir anbud som gjelder tjenester med opprinnelse i den berørte tredjestaten. berørte tredjestaten. Rådet skal treffe
avgjørelse
med kvalifisert flertall så snart som mulig. Kommisjonen kan foreslå disse tiltakene på eget initiativ eller på anmodning fra en medlemsstat. medlemsstat.
6Denne artikkel skal ikke berøre Unionens forpliktelser overfor tredjestater i henhold til internasjonale avtaler om offentlige anskaffelser, særlig innenfor rammen av WTO. IPI-forordningen 15. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/1031 av 23. juni 2022 om tilgang for økonomiske aktører, varer og tjenester fra tredjeland til Unionens offentlige anskaffelser og anbud og konsesjoner og prosedyrer for støtte til forhandlinger om tilgang for Unionens økonomiske aktører, varer og tjenester tilgang for Unionens økonomiske aktører, varer og tjenester til tredjelandes markeder for offentlige anskaffelser og konsesjoner konsesjoner (instrumentet for internasjonale offentlige anskaffelser) (EUT 2022, L 173, s. 1) (heretter "IPI-forordningen") "IPI-forordningen") trådte i kraft 29. august 2022 i henhold til artikkel 15 i nevnte forordning. 16 Tredje og tiende betraktning i nevnte forordning lyder som følger "(3) I samsvar med artikkel 26 [...] TEUV skal Unionen vedta tiltak for å å opprette eller sikre et velfungerende indre marked, som omfatter et område uten indre grenser uten indre grenser, med fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital i i samsvar med traktatene. Adgang for økonomiske aktører, varer og tjenester fra tjenester fra tredjeland til Unionens markeder for offentlige anskaffelser eller konsesjoner konsesjoner faller inn under virkeområdet for den felles handelspolitikken. [...] (10) Internasjonale forpliktelser om markedsadgang som Unionen har påtatt seg overfor tredjestater på området offentlige anskaffelser og konsesjoner krever blant annet likebehandling av av økonomiske aktører fra disse tredjestater. Tiltak vedtatt i henhold til denne forordning forordning kan derfor bare få anvendelse på økonomiske aktører, varer eller tjenester fra tredjestater som ikke er parter i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser eller bilaterale eller multilaterale handelsavtaler som er inngått med Unionen, og som omfatter forpliktelser vedrørende tilgang til offentlige anskaffelser eller konsesjonsmarkeder; eller på økonomiske aktører, varer eller tjenester fra land som er parter i slike avtaler, men bare med hensyn til offentlige anskaffelsesprosedyrer for varer, tjenester eller konsesjoner som ikke omfattes av disse avtalene. Økonomiske aktører fra tredjestater som 6 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET ikke har noen avtale om adgang til EUs marked for offentlige anskaffelser, eller hvis varer tjenester og bygge- og anleggsarbeider ikke er omfattet av en slik avtale, har i samsvar med Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter konsesjonskontrakter (EUT 2014 L 94, s. 1)] og [europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014 L 94, s. 1)] og [europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65)], og 2014/25 [...], og som presisert i Kommisjonens kommunikasjon av 24. juli 2019 om veiledning om deltakelse av tilbydere og varer fra tredjeland i varer i EUs marked for offentlige anskaffelser, garanterer ikke retten til å gi tilbud i EUs anskaffelsesprosedyrer i EU anskaffelsesprosedyrer i EU og kan utelukkes." 17 Artikkel 1 i nevnte forordning, med overskriften "Formål og virkeområde", fastsetter følgende "
1Denne forordning fastsetter, for ikke-omfattede anskaffelser, tiltak som har til formål å forbedre tilgangen for Unionens økonomiske aktører, varer og tjenester til markedene for offentlige offentlige anskaffelser og konsesjonsmarkeder i tredjestater. Den fastsetter framgangsmåter for Kommisjonen for å gjennomføre undersøkelser av påståtte tiltak eller praksis i tredjestater mot Unionens økonomiske aktører, varer og tjenester fra Unionen, og for å innlede konsultasjoner med de berørte tredjelandene. berørte tredjestater. Denne forordningen gir Kommisjonen mulighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å innføre IPI-tiltak dersom en tredjestat har innført slike tiltak eller praksis med den hensikt å begrense tilgangen til Unionens prosedyrer for offentlige anskaffelser for økonomiske aktører, varer eller tjenester fra tredjeland.
2Denne forordning får anvendelse på framgangsmåter for offentlige anskaffelser som omfattes av følgende rettsakter: (a) [direktiv 2014/23]. (b) [direktiv 2014/24]; eller (c) [direktiv 2014/25].
3Denne forordning skal ikke berøre Unionens internasjonale forpliktelser eller tiltak, medlemsstatene eller deres oppdragsgivere eller oppdragsgivere kan treffe i samsvar med rettsaktene nevnt i nr. 2. [...]" 18 Artikkel 6 i samme forordning, med overskriften "IPI-tiltak", fastsetter følgende "
1Dersom Kommisjonen etter en undersøkelse og konsultasjoner i henhold til artikkel 5 finner at det at det foreligger tiltak eller praksis i et tredjeland, skal den, dersom den anser det for å være i Unionens interesse, vedta en Unionens interesse, skal den vedta et IPI-tiltak ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt. [...] [...] ECLI:EU:C:2024:910 7 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET
6Kommisjonen kan i IPI-tiltaket nevnt i nr. 1 [...] beslutte å begrense tilgangen for økonomiske aktører, varer eller tjenester fra en tredjestat til offentlige offentlige anskaffelser ved å kreve at offentlige oppdragsgivere eller oppdragsgivere (a) pålegge en justering av poengsummen for tilbud fra økonomiske aktører med opprinnelse i det tredjelandet; eller (b) utelukke tilbud fra økonomiske aktører med opprinnelse i det aktuelle tredjelandet. [...]" Kroatisk lov 19 Zakon o javnoj nabavi (lov om offentlige anskaffelser), i den versjonen som får anvendelse på tvisten i (heretter kalt "loven om offentlige anskaffelser") bestemmer i artikkel 262 følgende "En offentlig oppdragsgiver kan når som helst i løpet av en offentlig anskaffelsesprosedyre, dersom det er dersom det er nødvendig for å sikre en korrekt gjennomføring av prosedyren, kontrollere opplysningene i det felles europeiske anskaffelsesdokumentet med den myndighet som er ansvarlig for å føre offisielle registre over disse opplysningene [...]. av disse opplysningene [...] og be om utstedelse av et sertifikat, ved å konsultere dokumentasjon eller bevis som allerede er i dens besittelse [...] [...]" 20 Artikkel 263 i nevnte lov lyder som følger "
1I en anskaffelsesprosedyre for anskaffelser av høy verdi, og i anskaffelsesprosedyrer for anskaffelser av lav verdi kan oppdragsgiveren, før han treffer en beslutning, be den tilbyderen som har gitt det det økonomisk mest fordelaktige tilbudet om, innen en passende frist på minst fem dager, å fremlegge dager å fremlegge oppdatert dokumentasjon [...], med mindre oppdragsgiveren allerede er i besittelse av den. 2. Oppdragsgiveren kan be de økonomiske aktørene om å supplere eller forklare dokumentene som den mottar fra dem [...]" Tvisten i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål 21 Den 7. september 2020 innga HŽ Infrastruktura d.o.o., et kroatisk selskap med ansvar for forvaltning, vedlikehold og bygging av jernbaneinfrastruktur i Kroatia, utlyste en anbudskonkurranse med en estimert verdi på 2 042 900 000 kroatiske kunas (HRK) (ca. 271 millioner euro) ekskl. mva. for bygging av jernbaneinfrastruktur som forbinder byene Hrvatski Leskovac (Kroatia) (Kroatia) og Karlovac (Kroatia), som skal tildeles i henhold til kriteriet om det økonomisk mest økonomisk mest fordelaktige anbudet.
22I henhold til instruksene som HŽ Infrastruktura ga til tilbyderne, måtte de demonstrere deres tekniske og faglige kapasitet ved å fremlegge et dokument som viste at disse tilbyderne hadde at de i løpet av de siste 10 år før anbudskonkurransen ble åpnet, hadde utført arbeider knyttet til jernbane- eller veiinfrastruktur, inkludert broer, viadukter eller eller passasjer, til en samlet verdi av minst 30 000 000 000 HRK (ca. 4 millioner euro) ekskl. mva. 8 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET 23 Den 25. januar 2022 vedtok HŽ Infrastruktura en beslutning om tildeling av den kontrakt hovedsaken gjelder kontrakt som er omtvistet i hovedsaken, og valgte som det økonomisk mest fordelaktige tilbud anbudet fra det østerrikske selskapet Strabag AG, det kroatiske selskapet Strabag d.o.o. og det tsjekkiske selskapet Strabag Rail a.s.b.l. tsjekkiske selskap Strabag Rail a.s. (heretter samlet "Strabag-gruppen"). 24 Kolin, som var blant tilbyderne, påklaget denne
avgjørelse
til klagenemnda.
25Ved
avgjørelse
av 10. mars 2022 opphevet nemnda HŽ Infrastrukturas
avgjørelse
som omtalt i avsnitt 23 i denne dom HŽ Infrastrukturas
avgjørelse
, med den begrunnelse at det ikke var behørig godtgjort at Strabag Strabag-konsernet hadde den nødvendige tekniske og faglige kapasitet.
26I løpet av prosedyren etter annulleringen av tildelingsbeslutningen 6. april 2022 anmodet HŽ Infrastruktura, i medhold av lov om offentlige anskaffelser artikkel 263 nr. 2 HŽ Infrastruktura anmodet Strabag-konsernet om å fremlegge en fullstendig liste over sine arbeider, eventuelt ledsaget av en bekreftelse på at disse arbeider, ledsaget av en bekreftelse på at disse arbeidene var i samsvar med kravene og var fullført. fullført. 27 Den 7. april 2022 sendte Strabag-konsernet inn en slik liste ledsaget av en slik attest, som var datert 21. mars 2016. Den utfylte liste inneholdt en ny referanse med overskriften "A9 Pyhrn Autobahn Tunnelkette Klaus Vollausbau Baulos 1, Talübergang Steyr und Rampenbrücke" ("ferdigstillelse av Klaus-tunnelkjeden på motorvei A9 på strekningen Pyhrn-delen, viadukten over Steyr-dalen og buebroen"). 28 Den 13. april 2022 anmodet HŽ Infrastruktura, med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser artikkel 263 nr. 2, om at lov om offentlige anskaffelser, Strabag-konsernet om å avklare sertifikatet av 21. mars 2016. 29 Den 21. april 2022 supplerte Strabag-konsernet denne erklæringen ved å fremlegge dokumenter, den eksakte verdien av arbeidene på den aktuelle infrastrukturen og en fullstendig liste over de fullstendig liste over de utførte arbeider. 30 Etter å ha gjennomgått og vurdert tilbudene fattet HŽ Infrastruktura en ny beslutning den 28. april 2022 fattet HŽ Infrastruktura en ny beslutning om å tildele den kontrakt hovedsaken gjelder, til Strabag-gruppen. HŽ Infrastruktura mente at den nye henvisningen omhandlet i avsnitt 27 i denne dom HŽ Infrastruktura mente at den nye henvisningen som det vises til i avsnitt 27 i denne dom, i seg selv var tilstrekkelig til å vise at gruppen hadde de nødvendige tekniske og faglige evner. 31 Kolin innga klage over den nye tildelingsbeslutning til Klagenemnda og gjorde gjeldende at at HŽ Infrastrukturas initiativ til å invitere Strabag-gruppen til å supplere sin liste over arbeider var ulovlig. over arbeider var rettsstridig.
32Ved
avgjørelse
av 15. juni 2022 avviste Klagenemnda klagen med den begrunnelse at ingen nasjonal bestemmelse hindret Strabag-konsernet i å supplere sin liste over arbeider ved å angi listen over arbeider ved å angi at andre arbeider enn de som opprinnelig var inkludert der, hadde blitt utført, slik opprinnelig var inkludert i listen, siden artikkel 263(2) i lov om offentlige anskaffelser således tillater oppdragsgiver kan oppfordre en tilbyder til å supplere eller forklare den innleverte dokumentasjonen. den fremlagte dokumentasjon. 33 Kolin reiste søksmål for Visoki upravni sud (forvaltningsdomstolen i Kroatia) med påstand om annullering av denne beslutning. (den kroatiske forvaltningsdomstol), som er den anmodende domstol, og hevdet at gjør gjeldende at ikke bare HŽ Infrastrukturas invitasjon til Strabag-gruppen om å ECLI:EU:C:2024:910 9 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET supplere listen over arbeider som opprinnelig var vedlagt anbudet, men også denne myndighetens den fullstendige listen over arbeider, i den utstrekning aksepten av henvisningen nevnt i nevnt i avsnitt 27 i denne dom, i vesentlig grad endret denne gruppes tilbud, og særlig krenket prinsippet om likebehandling.
34Under henvisning til direktiv 2014/25 artikkel 36 og 76 er den anmodende domstol i tvil om en oppdragsgiver, som HŽ Infrastruktura, etter at klagenemnda hadde annullert sin første beslutning om tildeling av den omtvistede første beslutning om tildeling av den omtvistede kontrakt, kan ta hensyn til tilleggsdokumenter dokumenter vedrørende Strabag-konsernets tekniske og faglige kapasitet som ikke inngikk i det opprinnelige det opprinnelige tilbudet som ble inngitt av konsernet, og som ble inngitt av konsernet etter anmodning fra denne oppdragsgiveren. denne oppdragsgivers anmodning.
35Under disse omstendigheter besluttet Visoki upravni sud (Administrative Court of Appeal) å utsette saken og forelegge følgende spørsmål for EFTA-domstolen for en prejudisiell
avgjørelse
"1) Tillater artikkel 76 [i direktiv 2014/25], sammenholdt med artikkel 36 i nevnte direktiv, at en oppdragsgiver å ta hensyn til dokumenter inngitt av en tilbyder for første gang for første gang etter utløpet av fristen for inngivelse av tilbud, som ikke inngikk i det ikke inngikk i det opprinnelige tilbudet, og som fastslår forhold som tilbyderen ikke hadde angitt i det opprinnelige tilbudet? opprinnelige tilbudet?
2Dersom svaret på det første spørsmål er bekreftende, må artikkel 76 [i direktiv 2014/25], sammenholdt med artikkel 36 i samme direktiv, tolkes slik at de er til hinder for at oppdragsgiveren oppdragsgiver, etter at den første tildelingsbeslutning er annullert og saken er sendt tilbake til sendt tilbake til oppdragsgiveren for ny gjennomgang og vurdering av tilbudene, kan kreve at oppdragsgiveren kan kreve ytterligere dokumentasjon fra tilbyderen som viser at oppfyllelse av vilkårene for å delta i konkurransen som ikke var inkludert i det opprinnelige tilbudet, for eksempel opprinnelige tilbudet, for eksempel en liste over utførte arbeider supplert med en referanse som ikke var ikke var inkludert i den opprinnelige listen over utførte arbeider, dvs. ikke var en del av det opprinnelige anbudet? anbudet?
3Dersom svaret på det første spørsmål er bekreftende, må artikkel 76 [i direktiv 2014/25], sammenholdt med artikkel 36 i samme direktiv, [da] tolkes slik at den er til hinder for at etter at den første tildelingsbeslutningen er annullert og saken er saken er sendt tilbake til oppdragsgiveren for ny behandling og evaluering av evaluering av tilbudene, fremlegger dokumentasjon for oppdragsgiveren som viser at oppfyllelse av vilkårene for å delta i konkurransen som ikke var inkludert i det opprinnelige tilbudet opprinnelige tilbudet, for eksempel en liste over utførte arbeider supplert med en referanse som ikke var ikke var inkludert i den opprinnelige listen over utførte arbeider, dvs. som ikke var en del av det opprinnelige anbudet? anbudet?" Formaliteten ved de prejudisielle spørsmålene
36Det er fast rettspraksis at det i forbindelse med prosedyren fastsatt i TEUV artikkel 267 prosedyren fastsatt i artikkel 267 TEUV, tilkommer det den nasjonale domstol som en tvist er brakt inn for, og som er som er ansvarlig for den rettslige
avgjørelse
som skal treffes, å vurdere, på grunnlag av omstendighetene i omstendighetene i saken, om det er nødvendig med en prejudisiell
avgjørelse
for at den skal kunne treffe dom, 10 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET som relevansen av de spørsmål som den forelegger for EFTA-domstolen. Når de forelagte spørsmålene gjelder tolkningen av EU-retten, er Domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe en
avgjørelse
(dom 24. juli 2023, Lin, C-107/23 PPU, EU:C:2023:606, avsnitt 61 og den rettspraksis som det vises til der).
37Det er likevel opp til EFTA-domstolen å undersøke omstendighetene under hvilke den nasjonale nasjonale domstolen henviste saken til den, for å kontrollere sin egen jurisdiksjon eller om begjæringen som er fremsatt, kan tas til følge (se, i denne retning, dom av 22. mars 2022, Prokurator Generalny (Høyesteretts disiplinærkammer – utnevnelse), C-508/19, EU:C:2022:201, avsnitt 59 og den rettspraksis som det vises til der). 38 EFTA-domstolen kan blant annet være foranlediget til å undersøke om de EU-rettslige bestemmelser som de spørsmålene gjelder for tvisten i hovedsaken. Dersom dette ikke er tilfelle, er disse bestemmelser irrelevante for løsningen av tvisten, og den foreleggelse om prejudisiell
avgjørelse
ikke er nødvendig for at den anmodende domstol skal kunne avsi dom, og de forelagte spørsmål må derfor avvises. spørsmålene må derfor avvises.
39I den foreliggende sak er det nødvendig å fastslå om et søksmål anlagt for en domstol i en medlemsstat av en økonomisk aktør fra et tredjeland – i dette tilfelle Republikken Tyrkia – for en domstol i en medlemsstat for å for å angripe en beslutning om tildeling av en offentlig kontrakt som er truffet i denne medlemsstat kan analyseres i lys av reglene om offentlige anskaffelser som er fastsatt av EU-lovgiveren, slik som artikkel 36 og 76 i direktiv 2014/25, som Kolin påberopte seg i den foreliggende sak, og som er gjenstand for de forelagte prejudisielle spørsmål.
40For dette formål oppfordret EFTA-domstolen partene i hovedsaken og de øvrige berørte parter artikkel 23 nr. 1 i vedtektene for Den europeiske unions domstol til å vurdere hvilke regler som gjelder for deltakelse av en økonomisk aktør fra et tredjeland, slik som Kolin deltakelse i en offentlig anskaffelsesprosedyre i Den europeiske union, som disse parter og andre berørte parter både skriftlig og under rettsmøtet for EFTA-domstolen.
41I denne sammenheng bør det innledningsvis bemerkes at Den europeiske union, i forhold til visse tredjeland, er bundet av internasjonale avtaler, særlig GPA-avtalen, som garanterer gjensidig og rettferdig adgang for Den europeiske unions økonomiske aktører i Unionen tilgang til offentlige anskaffelser i disse tredjelandene og for økonomiske aktører i disse tredjelandene disse tredjelandene til offentlige anskaffelser i Unionen.
42Direktiv 2014/25 artikkel 43 gjenspeiler Unionens internasjonale forpliktelser ved å fastsette i den utstrekning de er omfattet av GPA-avtalen eller andre internasjonale avtaler som Unionen er bundet av er bundet av, skal oppdragsgivere i medlemsstatene gi økonomiske aktører fra tredjestater som har har tiltrådt disse avtalene, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som gis til økonomiske aktører økonomiske aktører fra Den europeiske union.
43Som det fremgår av betraktning 27 i fortalen til direktivet, er denne rett til behandling, som er behandling som ikke er mindre gunstig for økonomiske aktører fra disse tredjeland, innebærer at de kan påberope seg bestemmelsene i nevnte direktiv.
44Til dags dato har andre tredjestater ikke inngått noen internasjonal avtale med Den europeiske union som omhandlet i avsnitt 41 i den foreliggende dom. 45 Når det gjelder økonomiske aktører fra disse tredjeland, bør det bemerkes at selv om EU-retten ikke er til hinder for at disse ikke er til hinder for at disse økonomiske aktører, i mangel av EU-rettslige unntaksbestemmelser, kan få tilgang til en anskaffelsesprosedyre som er omfattet av direktiv 2014/25 i fravær av EUs utelukkelsestiltak, er EU-retten til hinder for at ECLI:EU:C:2024:910 11 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET utelukke disse økonomiske aktører, i forbindelse med deres deltakelse i en slik prosedyre prosedyre, kan disse økonomiske aktørene påberope seg nevnte direktiv for å kreve likebehandling av sine tilbud behandling i forhold til tilbud inngitt av tilbydere fra medlemsstatene og av tilbydere fra tredjeland som nevnt i nevnt i artikkel 43 i nevnte direktiv. 46 Inkluderingen av økonomiske aktører fra tredjestater, som nevnt i avsnitt 44 i denne dom, innenfor virkeområdet for reglene om offentlige anskaffelser, som EU-lovgiver, slik det fremgår av betraktning 2 i fortalen til direktiv 2014/25, for å sikre ufordreid konkurranse, og hvis konkurranse, og hvis vesentlige innhold omfatter prinsippet om likebehandling (se, i denne retning dom av 17. september 2002, Concordia Bus Finland, C-513/99, EU:C:2002:495, avsnitt 81, av 3. juni 2021, Rad Service m.fl., C-210/20, EU:C:2021:445, avsnitt 43, og av 13. juni 2024, BibMedia, C-737/22, EU:C:2024:495, avsnitt 30), har den virkning at de gir dem en rett til ikke mindre gunstig behandling i strid med artikkel 43 i nevnte direktiv, som begrenser denne rett til økonomiske aktører fra tredjestater som har inngått en internasjonal avtale med Den europeiske union i henhold til nevnte artikkel. artikkel. 47 Retten som etter direktiv 2014/25 artikkel 45 nr. 1 gis til "alle interesserte økonomiske aktører" til å inngi økonomiske aktører" til å inngi et tilbud som svar på en anbudsinvitasjon innenfor rammen av en offentlig anskaffelsesprosedyre i Unionen, omfatter derfor ikke økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en slik internasjonal avtale med Unionen. Det innebærer ikke heller ikke at disse aktørene, når de får adgang til å delta i en slik prosedyre, har rett til å påberope seg dette direktiv. påberope seg dette direktiv. Å tolke denne bestemmelsen annerledes og dermed tillegge dette ubegrenset virkeområde til dette direktivs personlige virkeområde, ville være ensbetydende med å sikre økonomiske aktører fra disse tredjestater lik adgang til framgangsmåtene for offentlige anskaffelser i Unionen. Av den grunn som er angitt i avsnitt 46 i denne dom, og som nå også fremgår av tiende tiende betraktning 10 i IPI-forordningen, må direktiv 2014/25 tolkes slik at adgangen for økonomiske aktører fra disse tredjeland ikke er sikret adgang til å delta i offentlige anskaffelser i Den europeiske union, og at disse ikke er garantert, og at disse økonomiske aktører kan utelukkes. 48 Tredjelandene nevnt i avsnitt 44 i denne dom omfatter Republikken Tyrkia, som ikke er part i GPA-avtalen eller noen annen avtale som, på grunnlag av gjensidighet, gir tyrkiske økonomiske aktører økonomiske aktører til å delta i offentlige anskaffelser i Den europeiske union på lik linje med økonomiske aktører i økonomiske aktører i Unionen. 49 Riktignok fastsetter artikkel 57 i tilleggsprotokollen at vilkårene for deltakelse i Unionens og Tyrkias Unionens og Tyrkias prosedyrer for offentlige anskaffelser gradvis skal tilpasses i samsvar med tempoet og Associeringsrådet, med sikte på til slutt å avskaffe forskjellsbehandling mellom økonomiske aktører økonomiske aktører i Unionen og økonomiske aktører i Tyrkia. Som generaladvokaten har påpekt i punkt 9 og 10 i utkastet til vedtak, har tilpasningen fastsatt i artikkel 57 ennå ikke har funnet sted, og at åpningen av markedene for offentlige anskaffelser mellom Unionen og Tyrkia ennå ikke er gjennomført.
50Videre er det ingenting i saksdokumentene for EFTA-domstolen som gjør det mulig å konkludere med at Den europeiske union eller Republikken Kroatia etter sin tiltredelse til Den europeiske union har innført en ny restriksjon i restriksjon i henhold til artikkel 41 nr. 1 i tilleggsprotokollen, som har til formål eller virkning å begrense mulighetene for tyrkiske økonomiske aktører til å få tilgang til offentlige anskaffelser i Unionen eller, mer spesifikt, i den aktuelle medlemsstaten, sammenlignet med situasjonen som eksisterte på på tidspunktet for ikrafttredelsen av nevnte protokoll eller, når det gjelder Republikken Kroatia på datoen for denne medlemsstatens tiltredelse. Under disse omstendigheter kan de tyrkiske myndigheter 12 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET økonomiske aktører uansett ikke kan påberope seg denne bestemmelse for å for å kreve en behandling som ikke er mindre gunstig i henhold til artikkel 43 i direktiv 2014/25, og mer generelt at nevnte direktiv får anvendelse på dem.
51I en situasjon som den hovedsaken gjelder, som kjennetegnes ved at en tyrkisk økonomisk aktør deltar, og som er akseptert av oppdragsgiver. økonomisk aktør, akseptert av oppdragsgiver, i en offentlig anskaffelse som omfattes av direktiv 2014/25, må denne omfattet av direktiv 2014/25, kan denne økonomiske aktør derfor ikke påberope seg artikkel 36 og 76 i nevnte direktiv og 76 i nevnte direktiv for å angripe beslutningen om å tildele den aktuelle kontrakt.
52Videre må det undersøkes om de forelagte spørsmål, som gjelder tolkningen av disse nevnte artikler i direktiv 2014/25, likevel kan tas opp til realitetsbehandling, tatt i betraktning av anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
og klagenemndas svar på et spørsmål fra EFTA-domstolen, i spørsmål forelagt av EFTA-domstolen, ifølge hvilket bestemmelsene i den kroatiske lovgivning som gjennomfører disse artiklene må tolkes slik at de gjelder uten åtskillelse for alle tilbydere fra Den europeiske union og Den europeiske union og tilbydere fra tredjeland, og at de derfor kan påberopes av Kolin.
53I denne sammenheng bør det bemerkes at foreleggelser for en prejudisiell
avgjørelse
vedrørende om tolkningen av EU-rettslige bestemmelser riktignok er tillatt i situasjoner som faller utenfor utenfor EU-rettens anvendelsesområde, men hvor disse bestemmelser uten å endre deres gjenstand og virkeområde, er blitt gjort anvendelige som følge av en direkte og en direkte og ubetinget henvisning i nasjonal rett. I denne type situasjoner er det en klar interesse for Unionen rettsordenen har en klar interesse i en ensartet tolkning av bestemmelser som er utledet av unionsretten, for å unngå senere tolkningskonflikter (se i denne retning dom av 18. oktober 1990, Dzodzi, C-297/88 og C-197/89, EU:C:1990:360, avsnitt 36 og 37, og av 13. desember 2022, Baltijas Starptautiskā Akadēmija og Stockholm School of Economics in Riga, C-164/21 og C-318/21, EU:C:2022:785, avsnitt 35).
54Denne rettspraksis får imidlertid ikke anvendelse når bestemmelser i nasjonal rett som gjennomfører et direktiv som gjennomfører et direktiv, gjøres gjeldende av myndighetene i en medlemsstat i strid med Den europeiske unions enekompetanse. 55 Dette er tilfellet i den foreliggende sak med hensyn til deltakelse i offentlige anskaffelser for økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en internasjonal avtale med Unionen, som sikrer lik og gjensidig adgang til disse prosedyrer.
56Det er fast rettspraksis at den felles handelspolitikk som er nevnt i artikkel 207 TEUV, og som i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav e) TEUV faller inn under Unionens enekompetanse, gjelder handel med tredjestater og omfatter enhver unionsrettsakt hvis hovedformål er å fremme, lette eller regulere samhandelen, og som har en direkte og umiddelbar virkning på denne (se bl.a. dom av Se blant annet dom av 18. juli 2013, Daiichi Sankyo og Sanofi-Aventis Deutschland, C-414/11, EU:C:2013:520, avsnitt 50 og 51, og uttalelse 2/15 (frihandelsavtale med Singapore) av 16. mai 2017, EU:C:2017:376, avsnitt 36). 57 Enhver rettsakt med generell anvendelse som spesifikt tar sikte på å fastsette nærmere regler for hvordan økonomiske aktører fra et tredjeland kan delta i offentlige anskaffelser i Den europeiske union ha direkte og umiddelbare virkninger på handelen med varer og tjenester mellom den tredjestaten og Unionen, slik at den faller inn under Unionens enekompetanse i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav e) i TEUV (se i denne forbindelse uttalelse 2/15 (frihandelsavtale med Singapore) av 16. mai 2017, EU:C:2017:376, avsnitt 76 og 77). Dette er tilfellet med handlinger som i mangel av en avtale mellom Unionen og en tredjestat, ensidig bestemmer om, og i så fall ECLI:EU:C:2024:910 13 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET vilkårene for at økonomiske aktører fra denne tredjestaten kan delta i offentlige offentlige anskaffelsesprosedyrer i Unionen. I likhet med avtalene har disse ensidige rettsaktene direkte og umiddelbare og umiddelbare virkninger på utvekslingen av varer og tjenester mellom det aktuelle tredjelandet og tredjelandet og Unionen.
58Denne enekompetanse illustreres av artikkel 86 i direktiv 2014/25, som fastsetter at dersom foretak fra én eller flere medlemsstater en eller flere medlemsstater støter på og rapporterer om generelle vanskeligheter med å oppnå tjeneste tjenestekontrakter i tredjestater, gir Unionen og ikke medlemsstatene kompetanse til å suspendere eller kompetanse til å suspendere eller begrense deltakelsen av foretak fra det aktuelle tredjelandet i Unionens prosedyrer for offentlige anskaffelser. 59 At EU har enekompetanse, bekreftes også av IPI-forordningen, som gjelder generelle tiltak som kan iverksettes mot økonomiske aktører fra et tredjeland som ikke har inngått en internasjonal avtale med Unionen som sikrer lik og gjensidig adgang til offentlige anskaffelser offentlige anskaffelser med hensyn til utelukkelse eller begrensning av disse aktørenes adgang til offentlige anskaffelsesprosedyrer. offentlige anskaffelser. Denne forordning, som riktignok ennå ikke var gjeldende på det tidspunkt saksforholdet i hovedsaken, ble vedtatt på grunnlag av artikkel 207 TEUV og fastsetter i TEUV og fastsetter i tredje betraktning at adgangen for økonomiske aktører fra tredjeland til å delta i Unionens offentlige anskaffelsesprosedyrer faller inn under virkeområdet for den felles handelspolitikk.
60På den annen side, selv om den felles handelspolitikk, som det fremgår av TEUV artikkel 207 nr. 5, ikke omfatter forhandling og inngåelse av internasjonale avtaler på transportområdet, og derfor ikke kan derfor ikke fullt ut kan dekke spørsmålet om adgang for økonomiske aktører fra et tredjeland til den sektorspesifikke offentlige 2014/25, er det likevel slik at inngåelse av en avtale på transportområdet det likevel slik at inngåelsen av en avtale som sikrer økonomiske aktører fra et tredjeland adgang til de offentlige sektoroppdragene også faller inn under Unionens enekompetanse, nemlig den som er omhandlet i artikkel 3 nr. 2 TEUV (se, i denne retning, uttalelse 2/15 (frihandelsavtale med Singapore), 16. mai 2017, EU:C:2017:376 (avsnitt 219-224)). Når det gjelder vedtakelse av rettsakter som, i mangel av en slik avtale, fastsetter om, og i så fall i henhold til hvilke økonomiske aktører fra den berørte tredjestaten kan delta i prosedyrene slike sektorspesifikke anbudskonkurranser i Unionen, må det bemerkes at dette ikke omfattes av TEUV artikkel 207 nr. 5, og at den derfor er omfattet av den felles handelspolitikk.
61Det følger av betraktningene i avsnitt 55 til 60 i denne dom at det er Den europeiske union alene som som alene har myndighet til å vedta en allmenngyldig rettsakt om adgang, innenfor Den europeiske union offentlige anskaffelser for økonomiske aktører fra et tredjeland som ikke har inngått en internasjonal avtale internasjonal avtale med Unionen som sikrer lik og gjensidig adgang til offentlige anskaffelser, ved å enten ved å innføre en ordning med garantert adgang til disse framgangsmåtene for disse økonomiske aktørene økonomiske aktører eller et system som utelukker disse økonomiske aktørene, eller ved å fastsette en justering av resultatet som følger av en sammenligning av deres tilbud med tilbud fra andre økonomiske aktører. økonomiske aktører.
62Det følger av TEUV artikkel 2 nr. 1 at på områder der Unionen har enekompetanse bare Unionen kan lovfeste og vedta rettslig bindende rettsakter, og at medlemsstatene er bemyndiget til å gjøre dette bare etter fullmakt fra Unionen eller for å gjennomføre unionsrettsakter. Unionens rettsakter. Unionen har således ikke gitt medlemsstatene fullmakt til å lovfeste eller vedta rettslig bindende rettsakter om adgang til offentlige anskaffelser for økonomiske aktører økonomiske aktører fra et tredjeland som ikke har inngått en internasjonal avtale med Unionen. Som generaladvokaten har anført i punkt 50 til 52 i forslaget til
avgjørelse
, har Unionen ennå ikke vedtatt slike rettsakter som medlemsstatene kan gjennomføre. 14 ECLI:EU:C:2024:910 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET
63I mangel av EU-rett er det opp til oppdragsgiver å vurdere om økonomiske økonomiske aktører fra et tredjeland som ikke har inngått en internasjonal avtale med EU som sikrer lik og gjensidig tilgang til gjensidig adgang til offentlige anskaffelser, skal få delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre, og og, dersom den beslutter seg for slik adgang, om den skal sørge for en justering av justering av resultatet av sammenligningen mellom tilbudene fra disse aktørene og tilbudene fra andre aktører. aktører.
64Ettersom økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en internasjonal avtale med Unionen som sikrer Unionen som sikrer lik og gjensidig adgang til offentlige anskaffelser, ikke har rett til å bli behandlet mindre gunstig behandling i henhold til artikkel 43 i direktiv 2014/25, kan oppdragsgiveren i anskaffelsesdokumentene angi oppdragsgiveren kan i anskaffelsesdokumentene angi den objektive forskjellen mellom den rettslige stillingen til disse aktørene på den ene siden og de økonomiske aktørene i Unionen og tredjeland som har inngått en slik avtale med Unionen som nevnt i denne artikkel 43, på den på den annen side.
65Under enhver omstendighet kan nasjonale myndigheter ikke tolke de nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv 2014/25, slik at de også får anvendelse på økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en slik avtale med Den europeiske union, og som har fått tillatelse av en oppdragsgiver til å delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre i den berørte medlemsstaten, ettersom de ellers ville ville krenke Den europeiske unions enekompetanse på dette område. 66 Selv om det kan tenkes at reglene som regulerer behandlingen av slike aktører, må oppfylle visse krav, som kravene til åpenhet og forholdsmessighet, vil en klage fra en av dem kunne forholdsmessighet, kan en klage fra en av dem som gjør oppmerksom på at den offentlige oppdragsgiver ikke har overholdt slike krav bare kan vurderes i lys av nasjonal rett og ikke i lys av EU-retten.
67Det følger av det ovenstående at nasjonale myndigheter ikke har kompetanse til å tillate at de nasjonale bestemmelser som gjennomfører reglene i direktiv 2014/25 som får anvendelse på økonomiske aktører fra tredjeland som ikke har økonomiske aktører fra tredjestater som ikke har inngått en internasjonal avtale med Unionen, som sikrer lik og gjensidig adgang til offentlige anskaffelser. Under disse omstendigheter er den rettspraksis som det vises til i avsnitt 53 i denne dom, ikke føre til den konklusjon at de prejudisielle spørsmål spørsmål som, i forbindelse med tvisten mellom Kolin og klagenemnda, gjelder tolkningen av tolkningen av disse regler, kan tas opp til realitetsbehandling. 68 Følgelig kan tolkningen av direktiv 2014/25 artiklene 36 og 76 på ingen måte være relevant for løsningen av tvisten i hovedsaken.
69Det følger av dette at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
må avvises. avvises. Saksomkostninger i saken
70Ettersom denne sak, i forhold til partene i hovedsaken, er et ledd i saken som verserer for den anmodende domstol, tilkommer det den den anmodende domstol, er det opp til denne domstol å treffe
avgjørelse
om saksomkostninger. Bortsett fra Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter, kan kostnadene ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen ikke kreves dekket. Domstolen kan ikke kreves dekket. ECLI:EU:C:2024:910 15 KOLIN INŞAAT TURIZM SANAYI VE TICARET På denne bakgrunn fastsetter EFTA-domstolen (storkammeret) følgende Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
fra Visoki upravni sud (lagmannsretten i forvaltningsrett, Kroatia), fremsatt ved
avgjørelse
av 10. oktober 2022, forkastes. Underskrifter 16 ECLI:EU:C:2024:910