C-683/22 ADUSBEF: endring av konsesjon etter Morandi-broen

# Dom av 7.11.2024 – Sag C-683/22 ## ADUSBEF (Morandi-broen) --- ## DOMSTOLENS DOM (Femte Avdeling) ### 7. november 2024* **«Prejudisiell forespørsel – direktiv 2014/23/EU – tildelingsprosedyre for konsesjonskontrakter – artikkel 43 – endring av en konsesjon i løpetiden uten utlysning – motorvegkonsesjon – sammenstyrtningen av Morandi-broen i Genova (Italia) – nasjonal prosedyre vedrørende alvorlig mislighold av forpliktelsene til vedlikehold og bevaring av motorvegnettet – nye forpliktelser for konsesjonshaveren – oppdragsgiverens plikt til på forhånd å ta stilling til behovet for å iverksette en ny tildelingsprosedyre – oppdragsgiverens plikt til på forhånd å undersøke konsesjonshaverens pålitelighet»** --- I sak C-683/22, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio, Italia) ved

avgjørelse

av 19. oktober 2022, innkommet til Domstolen den 4. november 2022, i saken **Adusbef – Associazione difesa utenti servizi bancari e finanziari** mot Presidenza del Consiglio dei ministri, Ministero dell'Economia e delle Finanze, Ministero delle Infrastrutture e della Mobilità sostenibili, DIPE – Dipartimento programmazione e coordinamento della politica economica, Autorità di regolazione dei trasporti, Corte dei Conti, Avvocatura generale dello Stato, prosessdeltagere: Mundys SpA, tidligere Atlantia SpA, Autostrade per l'Italia SpA, --- \* Prosessspråk: italiensk. --- Holding Reti Autostradali SpA, har **DOMSTOLEN (Femte Avdeling)**, sammensatt av formannen for Fjerde Avdeling, I. Jarukaitis, som fungerende formann for Femte Avdeling, og dommerne D. Gratsias og E. Regan (refererende dommer), generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona justitssekretær: fullmektig C. Di Bella, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 28. februar 2024, etter at det er avgitt innlegg av: – Adusbef – Associazione difesa utenti servizi bancari e finanziari ved avvocati D. Granara og D. Mazzola, – Mundys SpA ved avvocati D. Gallo, G. Vercillo og A. Zoppini, – Autostrade per l'Italia SpA ved avvocati F. Anglani, M. Annoni, A. Cogoni, M. Merola og L. Torchia, – Holding Reti Autostradali SpA ved avvocati A. Parini, I. Perego, A. Police og G.M. Roberti, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocati dello Stato G. Caselli, S. Fiorentino og G. Galluzzo, – den tyske regjering ved J. Möller og P.-L. Krüger, som befullmektigede, – den estiske regjering ved N. Grünberg, som befullmektiget, – Europakommisjonen ved G. Gattinara og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 30. april 2024, avsagt følgende --- ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artiklene 38, 43 og 44 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014, L 94, s. 1). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom på den ene siden Adusbef – Associazione difesa utenti servizi bancari e finanziari (foreningen til forsvar av brukerne av bank- og finansielle tjenester) og på den andre siden Presidenza del Consiglio dei ministri (rådsformannskapet, Italia), Ministero dell'Economia e delle Finanze (økonomi- og finansdepartementet, Italia), Ministero delle Infrastrutture e della Mobilità sostenibili (departementet for bærekraftig infrastruktur og mobilitet, Italia), DIPE – Dipartimento programmazione e coordinamento della politica Economica (departementet for planlegging og samordning av den økonomiske politikken, Italia), Autorità di regolazione dei trasporti (transporttilsynsmyndigheten, Italia), Corte dei Conti (revisjonsretten, Italia) og Avvocatura generale dello Stato (statsadvokaten, Italia) vedrørende lovligheten av endringene i den motorvegkonsesjonen som Autostrade per l'Italia SpA (heretter «ASPI») innehar, etter sammenstyrtningen av Morandi-broen i Genova (Italia) den 14. august 2018. --- ## Rettsregler ### EU-retten **3** Følgende fremgår av 75. og 76. betraktning til direktiv 2014/23: > «(75) Konsesjonskontrakter innebærer typisk langsiktige og komplekse tekniske og finansielle ordninger, som ofte er gjenstand for skiftende omstendigheter. Det er derfor nødvendig å presisere de vilkårene hvorunder endringer av en konsesjon som fremdeles løper, krever en ny konsesjonstildelingsprosedyre, under hensyntaken til Domstolens relevante rettspraksis. En ny konsesjonstildelingsprosedyre er nødvendig dersom det foretas vesentlige endringer i den opprinnelige konsesjonen, særlig med hensyn til virkeområdet og innholdet i partenes gjensidige rettigheter og plikter, herunder fordelingen av immaterielle rettigheter. Slike endringer viser partenes intensjon om å reforhandle viktige betingelser eller vilkår i den aktuelle konsesjonen. [...] > > (76) Oppdragsgivere og oppdragsgivende enheter kan møte eksterne omstendigheter som de ikke kunne forutse ved tildelingen av konsesjonen, særlig når gjennomføringen av konsesjonen strekker seg over en lang periode. I disse tilfellene er det nødvendig med en viss grad av fleksibilitet, slik at kontrakten kan tilpasses disse omstendighetene uten en ny tildelingsprosedyre. Begrepet uforutsigelige omstendigheter viser til omstendigheter som ikke kunne forutses til tross for rimelig omhyggelige forberedelser ved oppdragsgiverens eller den oppdragsgivende enhetens opprinnelige tildeling, under hensyntaken til de tilgjengelige ressursene, det spesifikke prosjektets art og kjennetegn, god praksis på det aktuelle området og nødvendigheten av å sikre et rimelig forhold mellom de ressursene som benyttes til å forberede tildelingen, og dens forutsigelige verdi. [...]» **4** Direktivets artikkel 3 med overskriften «Prinsippet om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet» bestemmer: > «1. Oppdragsgivere og oppdragsgivende enheter behandler økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og handler på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. > > [...] > > 2. Oppdragsgivere og oppdragsgivende enheter tar sikte på å sikre gjennomsiktighet i forbindelse med tildelingsprosedyren og oppfyllelsen av kontrakten, samtidig som artikkel 28 overholdes.» **5** Direktivets artikkel 38 med overskriften «Utvelgelse og kvalitativ vurdering av søkerne» fastsetter: > «1. Oppdragsgivere og oppdragsgivende enheter kontrollerer vilkårene for deltakelse vedrørende søkernes eller tilbydernes faglige og tekniske kompetanse samt finansielle og økonomiske stilling på grunnlag av egenerklæringer, referanse eller referanser som skal fremlegges som bevis i samsvar med kravene i konsesjonsutlysningen, og som skal være ikke-diskriminerende og stå i et rimelig forhold til konsesjonens gjenstand. Vilkårene for deltakelse skal være relevante og stå i et rimelig forhold til behovet for å sikre at konsesjonshaveren er i stand til å gjennomføre konsesjonen, under hensyntaken til konsesjonens gjenstand og målet om å sikre reell konkurranse. > > [...] > > 7. Oppdragsgivere eller oppdragsgivende enheter kan på eget initiativ eller på anmodning fra en medlemsstat utelukke en økonomisk aktør fra deltakelse i en konsesjonstildeling, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: > > [...] > > c) dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan påvise at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått en alvorlig forsømmelse som setter dennes integritet i tvil > > [...] > > f) dersom den økonomiske aktøren har vist betydelige eller vedvarende mangler ved oppfyllelsen av et vesentlig krav i forbindelse med en tidligere konsesjon eller en tidligere kontrakt med en oppdragsgiver eller med en oppdragsgivende enhet som definert i dette direktiv eller i [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om framgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester og om opphevelse av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014, L 94, s. 243)], som har medført at den tidligere kontrakten er ophørt før avtalt tid, skadeserstatning eller andre sammenlignbare sanksjoner > > [...] > >

9En økonomisk aktør som befinner seg i en av de situasjonene som er omhandlet i nr. 4 og 7, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn. Dersom slik dokumentasjon anses å være tilstrekkelig, avvises den aktuelle økonomiske aktøren ikke fra prosedyren. > > [...]» **6** Artikkel 43 i direktiv 2014/23 med overskriften «Endring av kontrakter i løpetiden» har følgende ordlyd: > «1. Konsesjoner kan endres uten en ny konsesjonstildelingsprosedyre i samsvar med dette direktiv i følgende tilfeller: > > [...] > > c) Når alle følgende vilkår er oppfylt: > > i) Behovet for endring er forårsaket av omstendigheter som ikke kunne forutses av en aktsom oppdragsgiver eller oppdragsgivende enhet. > > ii) Endringen berører ikke den overordnede konsesjonens karakter. > > iii) For konsesjoner som tildeles av en oppdragsgiver med sikte på å utføre en aktivitet som ikke er oppført i vedlegg II, er en eventuell verdistigning ikke større enn 50 % av verdien av den opprinnelige konsesjonen. Dersom det foretas flere successive endringer, gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. Slike successive endringer må ikke ha til formål å omgå dette direktiv. > > d) Dersom en ny konsesjonshaver erstatter den som oppdragsgiveren eller den oppdragsgivende enheten opprinnelig tildelte konsesjonen, som følge av enten: > > i) en utvetydig revisjonsklausul eller -mulighet i samsvar med bokstav a) > > ii) en universell eller delvis erstatning av den opprinnelige konsesjonshaveren med en annen økonomisk aktør som oppfyller de kriteriene for kvalitativ utvelgelse som gjaldt for den opprinnelige konsesjonshaveren, etter omstrukturering av virksomheten, herunder overtakelser, fusjoner, oppkjøp eller insolvens, forutsatt at dette ikke medfører andre vesentlige endringer av kontrakten og ikke har til formål å omgå anvendelsen av dette direktiv, eller > > iii) at oppdragsgiveren eller den oppdragsgivende enheten selv påtar seg hovedkonsesjonshaverens forpliktelser overfor underentreprenørene, når denne muligheten gis i den nasjonale lovgivningen. > > e) Dersom endringene uavhengig av sin verdi ikke er vesentlige som definert i nr. 4. > > Oppdragsgivere eller oppdragsgivende enheter som har endret en konsesjon i de tilfellene som er nevnt i dette nummers bokstav b) og c), offentliggjør en kunngjøring om dette i Den europeiske unions tidende. Disse kunngjøringene skal inneholde de opplysningene som er angitt i vedlegg XI, og offentliggjøres i henhold til artikkel 33. > >

2Videre kan konsesjoner, uten at det er nødvendig å kontrollere om vilkårene i nr. 4 bokstav a)–d) er oppfylt, også endres uten en ny konsesjonstildelingsprosedyre i samsvar med dette direktiv, når verdien av endringen er lavere enn følgende verdier: > > i) terskelverdien i artikkel 8 og > > ii) 10 % av verdien av den opprinnelige konsesjonen. > > Endringen berører likevel ikke den overordnede konsesjonens karakter. Dersom det foretas flere påfølgende endringer, vurderes verdien ut fra den samlede nettoverdien av de påfølgende endringene. > > [...] > >

4En endring av en konsesjon i løpetiden anses som vesentlig i henhold til nr. 1 bokstav e), dersom endringen medfører at konsesjonens karakter er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige konsesjonen. Med forbehold for nr. 1 og 2 anses endringen som vesentlig dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt: > > a) Med endringen innføres det betingelser som, dersom de hadde vært med i den opprinnelige konsesjonstildelingsprosedyren, ville ha gitt andre søkere enn de opprinnelig utvalgte adgang, eller ville ha åpnet for å akseptere et annet tilbud enn det opprinnelig aksepterte, eller som ville ha tiltrukket ytterligere deltakere til konsesjonstildelingsprosedyren. > > b) Endringen endrer konsesjonens økonomiske balanse til konsesjonshaverens fordel på en måte som den opprinnelige konsesjonen ikke åpnet for. > > c) Endringen medfører en betydelig utvidelse av konsesjonens virkeområde. > > d) Dersom en ny konsesjonshaver erstatter den som oppdragsgiveren eller den oppdragsgivende enheten opprinnelig tildelte konsesjonen, i andre tilfeller enn de som er nevnt i nr. 1 bokstav d). > >

5En ny konsesjonstildelingsprosedyre i samsvar med dette direktiv er nødvendig for andre endringer av bestemmelsene i en konsesjon i løpet av dens løpetid enn de som er angitt i nr. 1 og 2.» **7** Direktivets artikkel 44 med overskriften «Oppsigelse av konsesjoner» fastsetter: > «Medlemsstatene sikrer at oppdragsgivere og oppdragsgivende enheter på de vilkårene som er fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning, kan heve en konsesjon i løpetiden, dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt: > > a) Det er foretatt en endring av konsesjonen som ville ha krevet en ny konsesjonstildelingsprosedyre i henhold til artikkel 43. > > b) Konsesjonshaveren var på tidspunktet for tildelingen av kontrakten i en av de situasjonene som er omhandlet i artikkel 38 nr. 4, og skulle derfor ha vært utelukket fra konsesjonstildelingsprosedyren. > > c) Domstolen avgjør i en prosedyre i medhold av artikkel 258 i TEUV at en medlemsstat ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til traktatene, fordi en oppdragsgiver eller -enhet fra den aktuelle medlemsstaten har tildelt den aktuelle konsesjonen uten å overholde sine forpliktelser i henhold til traktatene og dette direktiv.» **8** I henhold til artikkel 54 i direktiv 2014/23 gjelder direktivet ikke for tildeling av konsesjoner som er sendt på anbud eller tildelt før 17. april 2014. **9** Vedlegg XI til direktivet med overskriften «Opplysninger som skal angis i kunngjøringer om endring av en konsesjon i løpetiden i henhold til artikkel 43» er utformet slik: > «[...] > > 4. [b]eskrivelse av konsesjonen før og etter endringen: arbeidets art og omfang, tjenestenes art og omfang > > 5. [e]n eventuell endring av konsesjonens verdi, herunder økning av priser eller gebyrer som følge av endringen > > 6. [b]eskrivelse av de omstendighetene som har gjort endringen nødvendig. > > [...]» --- ### Italiensk rett **10** Artikkel 43 i decreto-legge n. 201 – Disposizioni urgenti per la crescita, l'equità e il consolidamento dei conti pubblici (lovdekret nr. 201 om hastebestemmelser for vekst, rimelighet og styrking av de offentlige finansene) av 6. desember 2011 (det ordinære tillegget nr. 251 til GURI nr. 284 av 6.12.2011), som endret og opphøyet til lov ved legge n. 214 (lov nr. 214) av 22. desember 2011, som endret ved artikkel 16 i decreto-legge n. 109 (lovdekret nr. 109) av 28. september 2018, som endret og opphøyet til lov ved legge n. 130 (lov nr. 130) av 16. november 2018, bestemmer: > «1. Når oppdateringer eller revisjoner av avtaler om motorveger som løper på tidspunktet for lovdekretets ikrafttredelse, innebærer endringer av investeringsplanen eller lovgivningsmessige aspekter vedrørende beskyttelsen av de offentlige finansene, sender [Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti (departementet for infrastruktur og transport, Italia)] etter høring av transporttilsynsmyndigheten for de kompetansene som er omhandlet i artikkel 37 nr. 2 bokstav g), hva angår identifisering av prisordningene, disse oppdateringene eller revisjonene til CIPE [Comitato interministeriale per la programmazione economica e lo sviluppo sostenibile (det tverrdepartementale utvalget for økonomisk planlegging og bærekraftig utvikling, Italia)], som etter høring av [Nucleo di consulenza per l'attuazione delle linee guida per la regolazione dei servizi di pubblica utilità (det rådgivende utvalget for gjennomføringen av retningslinjer for regulering av allmennyttige tjenester, Italia)] avgir uttalelse innen 30 dager, hvoretter nevnte oppdateringer eller revisjoner godkjennes ved dekret fra departementet for infrastruktur og transport med samtykke fra økonomi- og finansdepartementet, som skal offentliggjøres innen 30 dager etter den konsesjonsgivende myndighetens oversendelse av avtalen. > > 2. Oppdateringer eller revisjoner av avtaler om motorveger som løper på tidspunktet for lovdekretets ikrafttredelse, og som ikke innebærer de endringene som er omhandlet i nr. 1, godkjennes ved dekret fra departementet for infrastruktur og transport med samtykke fra økonomi- og finansdepartementet, som vedtas innen 30 dager etter den konsesjonsgivende myndighetens oversendelse av avtalen. > > 2a. I de tilfellene som er omhandlet i nr. 1 og 2, kontrollerer den konsesjonsgivende myndigheten etter høring av transporttilsynsmyndigheten anvendelsen av prisfastsettingskriteriene, likeledes under hensyntaken til den faktiske statusen for gjennomføringen av de investeringene som allerede er omfattet av disse prisene. > > 3. Oppdateringer eller revisjoner av avtaler om motorveger, for hvilke tilleggsakten allerede er blitt forelagt CIPE til uttalelse på tidspunktet for lovdekretets ikrafttredelse, godkjennes ved dekret fra departementet for infrastruktur og transport med samtykke fra økonomi- og finansdepartementet, som vedtas innen 30 dager etter den konsesjonsgivende myndighetens oversendelse av avtalen.» --- ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **11** Den 12. oktober 2007 inngikk ASPI og Azienda Nazionale Autonoma delle Strade (vegdirektoratet, Italia) «enkeltavtale for konsesjon på samtlige motorvegstrekninger», idet disse strekningene utgjør mer enn 2 800 km. I henhold til denne avtalens artikkel 4 opphører konsesjonen den 31. desember 2038. Den 1. oktober overtok departementet for bærekraftig infrastruktur og mobilitet denne rollen fra vegdirektoratet som oppdragsgiver. **12** Den 14. august 2018 styrtet Morandi-broen i Genova sammen, hvorved 43 personer omkom. Denne broen var en del av Polcevera-viadukten på motorveg A10, hvis drift er gitt i konsesjon til ASPI. Den 16. august 2018 innledet departementet for infrastruktur og transport en prosedyre mot ASPI vedrørende alvorlig mislighold av forpliktelsene til vedlikehold og bevaring av motorvegnettet. **13** Fra den 10. juli 2019 ble det avholdt flere møter mellom ASPI, rådsformannskapet, økonomi- og finansdepartementet samt departementet for bærekraftig infrastruktur og mobilitet med sikte på å inngå et forlik i de verserende tvistene vedrørende sammenstyrtningen av Morandi-broen. **14** Den 11. juli 2020 inngav ASPI et forslag til forlik, der selskapet forpliktet seg til for det første å betale en økonomisk erstatning på 3,4 mrd. EUR, for det andre å styrke sikkerhetsstandardene på det motorvegnettet som er gitt i konsesjon, og for det tredje, sammen med sitt morselskap Mundys SpA, tidligere Atlantia SpA, å overdra kontrollen med ASPI til Cassa Depositi e Prestiti SpA og investorer som sistnevnte måtte finne akseptable. **15** Den 14. oktober 2021 inngikk ASPI og departementet for bærekraftig infrastruktur og mobilitet på grunnlag av dette forslaget et forlik (heretter «forliket»). I henhold til den prosedyren som er fastsatt i artikkel 43 i lovdekret nr. 201, som er omtalt i denne dommens avsnitt 10, ble dette forliket godkjent ved CIPEs

avgjørelse

nr. 75 av 22. desember 2021 og ved dekret nr. 37 fra departementet for bærekraftig infrastruktur og mobilitet med samtykke fra økonomi- og finansdepartementet. **16** Forliket avsluttet den prosedyren som var innledt mot ASPI vedrørende alvorlig mislighold av forpliktelsene til vedlikehold og bevaring av motorvegnettet, uten at det formelt ble fastslått at ASPI hadde gjort seg skyldig i et mislighold. **17** Adusbef anla sak ved Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio, Italia), som er den foreleggende retten, med påstand om annullasjon av de to rettsaktene som er nevnt i denne dommens avsnitt 15, og som godkjente forliket, samt av flere rettsakter knyttet til dette forliket. **18** I forelæggelsesavgjørelsen har den foreleggende retten fremhevet at oppdragsgiveren ikke formelt har undersøkt om den endringen av motorvegkonsesjonen som ble tildelt ASPI, og som ble foretatt ved forliket, er forenlig med bestemmelsene i direktiv 2014/23. **19** For det første har oppdragsgiveren ikke formelt etterprøvd om endringen av denne konsesjonen oppfylte de vilkårene som er fastsatt i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 første avsnitt bokstav c). Den foreleggende retten er i denne henseende av den oppfatning at et mislighold av de vedlikeholdsforpliktelsene som påhviler konsesjonshaveren, og som kan påvirke trafikksikkerheten, ikke kan anses som en omstendighet som ikke kunne forutses, slik dette begrepet er brukt i denne bestemmelsen. **20** For det andre har oppdragsgiveren heller ikke etterprøvd om den planlagte endringen kunne endre «den overordnede konsesjonens karakter» slik dette begrepet er brukt i nevnte direktivs artikkel 43 nr. 1 første avsnitt bokstav c) nr. ii). **21** For det tredje har den foreleggende retten fremhevet at Mundys i samsvar med forliket har solgt 88 % av kapitalen i ASPI til et holdingselskap der Cassa Depositi e Prestiti Equity er majoritetsaksjeeier med 51 %, og der to utenlandske fond, Macquarie og Blackstone, hver eier 24,5 %. Oppdragsgiveren har imidlertid ikke formelt undersøkt om denne endringen i sammensetningen av ASPIs aksjeeierkrets krevde avholdelse av en ny konsesjonstildelingsprosedyre, blant annet i lys av artikkel 43 nr. 1 første avsnitt bokstav d) i direktiv 2014/23. **22** For det fjerde ønsker den foreleggende retten opplyst om det forut for det forliket som førte til fortsettelsen av den motorvegkonsesjonen som er omhandlet i tvisten i hovedsaken, i medhold av artikkel 38 nr. 7 bokstav f) og artikkel 38 nr. 9 i direktiv 2014/23 skulle ha vært foretatt en formell vurdering av ASPIs pålitelighet etter sammenstyrtningen av Morandi-broen. I denne henseende har den foreleggende retten anført at gjenoppbyggingen av Morandi-broen ikke er blitt overdratt til ASPI, som likevel er konsesjonshaver for driften av denne broen, men til tredjepartsforetak. **23** For det femte, og dersom det skulle ha vært avholdt en ny konsesjonstildelingsprosedyre og/eller oppdragsgiveren skulle ha vurdert konsesjonshaverens pålitelighet forut for inngåelsen av forliket, ønsker den foreleggende retten Domstolens fortolkning av artikkel 44 i direktiv 2014/23, som regulerer oppdragsgiverens oppsigelse av konsesjoner. Den foreleggende retten ønsker særlig opplyst om denne bestemmelsen krever at en løpende konsesjon sies opp når det er foretatt en endring av denne i strid med bestemmelsene i dette direktiv. **24** På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: > «[Jf. artiklene 38, 43 og 44 i direktiv 2014/23:] > > 1) Er det i strid med EU-retten å fortolke den nasjonale lovgivningen slik at den konsesjonsgivende myndigheten kan gjennomføre en prosedyre vedrørende endring av konsesjonshaveren i og gjenstanden for en eksisterende motorvegkonsesjon eller vedrørende reforhandling av denne, uten å vurdere og uttale seg om plikten til å avholde en offentlig anbudskonkurranse? > > 2) Er det i strid med EU-retten å fortolke den nasjonale lovgivningen slik at den konsesjonsgivende myndigheten kan gjennomføre en prosedyre vedrørende endring av konsesjonshaveren i og gjenstanden for en eksisterende motorvegkonsesjon eller vedrørende reforhandling av denne, er et middel til samarbeid mellom Domstolen og de nasjonale domstoler, som gir Domstolen mulighet til å forsyne de nasjonale domstolene med de elementer vedrørende fortolkningen av EU-retten som er nødvendige for at de kan avgjøre de tvistene som er til behandling for dem, og at begrunnelsen for den prejudisielle foreleggelsesprosedyren ikke er at det skal avgis responsa vedrørende generelle eller hypotetiske spørsmål, men at det foreligger et behov med henblikk på selve avgjørelsen av en rettssak (dom av 9.1.2024, G. m.fl. (Utnevnelse av dommere ved de alminnelige domstoler i Polen), C-181/21 og C-269/21, EU:C:2024:1, avsnitt 62 og den rettspraksis som er nevnt der).

39Som det fremgår av selve ordlyden i artikkel 267 TEUV, skal den prejudisielle avgjørelsen det anmodes om, være «nødvendig» for at den foreleggende retten skal kunne «avsie sin dom» i saken som er til behandling for den (dom av 9.1.2024, G. m.fl. (Utnevnelse av dommere ved de alminnelige domstoler i Polen), C-181/21 og C-269/21, EU:C:2024:1, avsnitt 63 og den rettspraksis som er nevnt der). ECLI:EU:C:2024:936 11 ADUSBEF (MORANDI-BROEN)

40I det foreliggende tilfellet faller det første og det andre spørsmålet som den foreleggende retten har stilt, ikke inn under de situasjonene som er oppregnet i denne dommens avsnitt 37, der formodningen om at et prejudisielt spørsmål er relevant, kan avkreftes. Den ønskede fortolkningen av EU-retten innenfor rammen av disse spørsmålene, hvilken fortolkning tar sikte på å avgjøre om endringen av motorvegkonsesjonen som ASPI er tildelt, etter sammenstyrtingen av Morandi-broen er forenlig med bestemmelsene i direktiv 2014/23, har nemlig direkte tilknytning til tvisten i hovedsaken, ettersom det for den foreleggende retten verserer et søksmål med påstand om annullasjon av forliket. 41 Dette er derimot ikke tilfellet med den foreleggende rettens tredje spørsmål, slik generaladvokaten har fremhevet i punkt 89 og 90 i forslaget til

avgjørelse

.

42Med dette spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 44 i direktiv 2014/23 fastsetter en plikt til å si opp en konsesjonskontrakt i dens løpetid når det er foretatt en endring av denne i strid med enten plikten til å iverksette en ny tildelingsprosedyre eller den eventuelle plikten til å undersøke konsesjonshaverens pålitelighet.

43I henhold til dette direktivets artikkel 44 skal medlemsstatene sikre at oppdragsgivere kan heve en konsesjon i dens løpetid dersom det er foretatt en endring av konsesjonen uten at det er avholdt en ny tildelingsprosedyre i strid med nevnte direktivs artikkel 43 nr. 5, eller dersom konsesjonshaveren burde ha vært utelukket fra konsesjonstildelingsprosedyren i medhold av direktivets artikkel 38 nr. 4.

44I det foreliggende tilfellet fremgår det av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

og de innlegg som er inngitt for Domstolen, at det for den foreleggende retten verserer et søksmål som Adusbef, en forbrukersammenslutning, har anlagt med påstand om annullasjon av de rettsaktene som godkjente forliket, samt av flere andre rettsakter knyttet til dette forliket. 45 Ingen opplysninger i saksdokumentene for Domstolen viser at den foreleggende retten skal undersøke oppdragsgiverens eventuelle oppsigelse av motorvegkonsesjonen som ASPI har, i medhold av artikkel 44 i direktiv 2014/23.

46Domstolen fastslår videre at forelæggelsesavgjørelsen ikke inneholder noen henvisning til Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989, L 395, s. 33), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 (EUT 2007, L 335, s. 31), og for det andre at den foreleggende rettens forklaringer ikke gjør det mulig med den nødvendige presisjon å identifisere de bestemmelsene i dette direktivet hvis fortolkning eventuelt kan være relevant for besvarelsen av det tredje spørsmålet.

47Det følger av dette at det tredje spørsmålet skal avvises i medhold av den faste rettspraksis som er omtalt i denne dommens avsnitt 38 og 39. 12 ECLI:EU:C:2024:936 ADUSBEF (MORANDI-BROEN) Om de prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet

48Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 2014/23 skal fortolkes slik at dette direktivet er til hinder for en nasjonal lovgivning hvoretter oppdragsgiveren kan endre en konsesjon i dens løpetid med hensyn til konsesjonshaveren og gjenstanden for denne konsesjonen uten å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre og uten å angi grunnene til at den finner at den ikke hadde plikt til å avholde en slik prosedyre.

49Det skal bemerkes at endring av konsesjonskontrakter i deres løpetid er regulert ved artikkel 43 i direktiv 2014/23.

50Det er dermed i lys av bestemmelsene i denne artikkelen at det første spørsmålet skal besvares.

51Domstolen har tidligere hatt anledning til å presisere at det ved nevnte artikkel 43 er foretatt en uttømmende harmonisering for så vidt angår dels de tilfellene der konsesjonene kan endres uten at det er nødvendig å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre i overensstemmelse med de reglene som er fastsatt i nevnte direktiv, dels de tilfellene der en slik tildelingsprosedyre er påkrevd for å foreta endringer av konsesjonsbetingelsene (dom av 2.9.2021, Sisal m.fl., C-721/19 og C-722/19, EU:C:2021:672, avsnitt 31).

52Det følger av artikkel 43 nr. 5 i direktiv 2014/23 at andre endringer av bestemmelsene i en konsesjon i dens løpetid enn dem som er angitt i denne artikkelen nr. 1 og 2, i prinsippet krever avholdelse av en ny tildelingsprosedyre.

53Det følger av det ovenstående at dette direktivets artikkel 43 nr. 1 og 2 foretar en uttømmende oppregning av de situasjonene der en konsesjon kan endres i sin løpetid uten å avholde en ny tildelingsprosedyre.

54Det er i det foreliggende tilfellet ikke omtvistet at motorvegkonsesjonen som var tildelt ASPI, etter sammenstyrtingen av Morandi-broen den 14. august 2018 ble endret ved forliket den 14. oktober 2021, uten at det ble avholdt en ny konsesjonstildelingsprosedyre.

55Det skal i denne henseende bemerkes at det innenfor rammen av en prosedyre i henhold til artikkel 267 TEUV, som er basert på et klart skille mellom de nasjonale domstolenes og Domstolens funksjoner, utelukkende er den nasjonale domstolen som har kompetanse til å fastlegge og vurdere hovedsakens faktiske omstendigheter og til å fortolke og anvende nasjonal rett (dom av 24.7.2023, Lin, C-107/23 PPU, EU:C:2023:606, avsnitt 76).

56Det tilkommer følgelig ikke Domstolen, men utelukkende den nasjonale domstolen, sett hen til alle de relevante faktiske omstendigheter, å vurdere om hver enkelt endring som ved forliket er innført i motorvegkonsesjonen som ASPI har, faller inn under ett av de tilfellene som er omhandlet i artikkel 43 nr. 1 og 2 i direktiv 2014/

23Det følger eventuelt av dette at nevnte opplysninger kan innføres uten å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre. ECLI:EU:C:2024:936 13 ADUSBEF (MORANDI-BROEN)

57Dersom den nasjonale domstolen fastslår at en eller flere av disse endringene ikke faller inn under noen av de tilfellene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 og 2, skal den derimot av dette utlede at den eller de aktuelle endringene er foretatt i strid med den i nevnte direktivs artikkel 43 nr. 5 fastsatte plikten til å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre.

58I det foreliggende tilfellet har den foreleggende retten og de partene som har inngitt innlegg for Domstolen, anført muligheten for at de endringene som er innført ved forliket, faller inn under bestemmelsene i artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav c) til e) i direktiv 2014/

23I denne henseende skal den foreleggende retten gis de elementer vedrørende fortolkningen av EU-retten som er relevante for avgjørelsen av tvisten i hovedsaken.

59Det følger innledningsvis av dette direktivets artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav c) at en konsesjon kan endres i sin løpetid uten en ny tildelingsprosedyre, forutsatt at endringen blant annet er forårsaket av omstendigheter som ikke kunne forutses av en aktsom oppdragsgiver, og at den ikke berører den overordnede konsesjonens karakter. 60 Den foreleggende retten ønsker opplysninger om denne bestemmelsens anvendelighet i tilfeller der endringen av en konsesjon i dens løpetid er forårsaket av konsesjonshaverens mislighold av kontrakten, som i dette tilfellet består i et alvorlig mislighold av forpliktelsene til vedlikehold av motorvegnettet som er gitt i konsesjon til ASPI.

61Det tilkommer utelukkende den nasjonale domstolen å foreta en vurdering av om konsesjonshaveren har gjort seg skyldig i et slikt mislighold av kontrakten under omstendighetene i tvisten i hovedsaken, og i tilfelle årsakssammenhengen mellom dette misligholdet og endringen av konsesjonen i dens løpetid.

62For det første fremgår det av fortale avsnitt 75 til direktiv 2014/23 at konsesjonskontrakter typisk innebærer langsiktige og komplekse tekniske og finansielle ordninger, som ofte er gjenstand for skiftende omstendigheter, og EU-lovgiver har funnet det nødvendig å presisere de vilkårene som endringer av en konsesjon i dens løpetid krever en ny konsesjonstildelingsprosedyre under, idet det tas hensyn til Domstolens praksis på området.

63For det andre fremgår det av fortale avsnitt 76 til direktiv 2014/23 at dette direktivets artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav c) har til formål å gi oppdragsgiverne en viss grad av fleksibilitet, slik at konsesjonen kan tilpasses eksterne omstendigheter som ikke kunne forutses ved tildelingen av den. 64 Konsesjonshaverens mislighold av kontrakten kan imidlertid ikke i seg selv anses for å være en omstendighet som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse som omhandlet i artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav c) i direktiv 2014/23. Sett hen til formålet med denne bestemmelsen, slik det fremgår av fortale avsnitt 76 til dette direktivet, kan konsesjonshaverens mislighold av sine kontraktlige forpliktelser følgelig ikke begrunne en endring av en konsesjon i dens løpetid uten avholdelse av konkurranse.

65Hva dernest angår artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav d) i direktiv 2014/23, fastsetter denne bestemmelsen de betingelsene under hvilke en ny konsesjonshaver kan erstatte den opprinnelige konsesjonshaveren uten at det er nødvendig å avholde en ny tildelingsprosedyre. 14 ECLI:EU:C:2024:936 ADUSBEF (MORANDI-BROEN) 66 Den foreleggende retten ønsker opplysninger om denne bestemmelsens anvendelighet under omstendighetene i tvisten i hovedsaken, ettersom forliket medførte en endring av sammensetningen av konsesjonshaverens aksjonærer, det vil si ASPI, som er beskrevet i denne dommens avsnitt 21, noe som førte til en varig endring av kontrollen med ASPI.

67I denne henseende synes det ikke at en endring av sammensetningen av konsesjonshaverens aksjonærer som sådan kan anses for å være en endring av selve konsesjonen som omhandlet i artikkel 43 nr. 5 i direktiv 2014/23. 68 Overdragelsen av konsesjonshaverens selskapskapital, uavhengig av om det er til fordel for nye eller eksisterende aksjonærer, innebærer nærmere bestemt ikke at den opprinnelige konsesjonshaveren erstattes med en ny konsesjonshaver, et tilfelle som er omhandlet i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav d), men utelukkende endringer i sammensetningen eller fordelingen av denne konsesjonshaverens selskapskapital.

69For så vidt som endringer som påvirker konsesjonshaverens selskapskapital, ikke endrer konsesjonen som omhandlet i artikkel 43 nr. 5 i direktiv 2014/23, er det ikke påkrevd å avholde en ny tildelingsprosedyre.

70Endelig fremgår det av artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav e) i direktiv 2014/23, sammenholdt med dette direktivets artikkel 43 nr. 4, at endringer som ikke er «vesentlige», ikke skal undergis en ny tildelingsprosedyre. En endring anses for «vesentlig» når den gjør konsesjonens karakter vesentlig forskjellig fra den opprinnelige konsesjonen. Det presiseres i denne henseende i fortale avsnitt 75 til dette direktivet at slike endringer viser partenes hensikt om å forhandle på nytt om viktige betingelser i konsesjonen.

71I overensstemmelse med den rettspraksis som er omtalt i denne dommens avsnitt 55, tilkommer det den nasjonale domstolen å vurdere om endringene innført ved forliket, hvis innhold er gjengitt i denne dommens avsnitt 14, er av «vesentlig» karakter som omhandlet i ovennevnte bestemmelser.

72Det skal i denne henseende presiseres at de nye forpliktelsene som pålegges konsesjonshaveren, slik som betaling av en økonomisk kompensasjon eller styrking av sikkerhetsstandardene for det motorvegnettet som er gitt i konsesjon, ikke faller inn under den i dette direktivets artikkel 43 nr. 4 bokstav b) fastsatte formodningen om at endringer som endrer konsesjonens økonomiske balanse til konsesjonshaverens fordel, alltid anses for vesentlige.

73Det fremgår av den foreleggende rettens forklaringer at den også nærer tvil om de formelle kravene som oppdragsgiveren må oppfylle dersom en konsesjon endres i sin løpetid, i lys av de endringene som er fastsatt i det forliket som er gjenstand for tvisten i hovedsaken. Det skal i denne henseende skilles mellom to tilfeller, avhengig av om de aktuelle endringene skal undergis en tildelingsprosedyre eller ikke i medhold av artikkel 43 i direktiv 2014/23, noe det tilkommer den foreleggende retten å avgjøre. 74 Når den planlagte endringen ikke faller inn under en av de situasjonene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 og 2, slik at endringen skal undergis en ny tildelingsprosedyre, skal alle de formelle betingelsene som er fastlagt i nevnte direktivs avdeling II, oppfylles, særlig offentliggjøring av en kunngjøring om konsesjonstildeling i henhold til direktivets artikkel 31. ECLI:EU:C:2024:936 15 ADUSBEF (MORANDI-BROEN)

75I motsatt fall, det vil si når endringen av en konsesjon i dens løpetid ikke krever at det avholdes en ny tildelingsprosedyre, kommer de formelle betingelsene i nevnte direktivs avdeling II ikke til anvendelse.

76I dette tilfellet foreskriver artikkel 43 nr. 1 annet ledd i direktiv 2014/23 imidlertid i visse tilfeller offentliggjøring av en kunngjøring om endring i Den europeiske unions tidende i henhold til dette direktivets artikkel 33, idet denne kunngjøringen skal inneholde de opplysningene som er fastsatt i vedlegg XI til nevnte direktiv.

77Det følger av artikkel 43 nr. 1 annet ledd i direktiv 2014/23 at denne plikten til å offentliggjøre en kunngjøring om endring ikke gjelder alle endringer som kan foretas uten å avholde en ny tildelingsprosedyre, men utelukkende de endringene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 første ledd bokstav b) og c).

78Denne kunngjøringen om endring skal dessuten offentliggjøres etter den planlagte endringen og ikke forut for den. Ordlyden i nevnte direktivs artikkel 43 nr. 1 annet ledd tar nemlig entydig sikte på oppdragsgivere som «har endret» en konsesjon i dens løpetid. 79 Når dette er sagt, skal det dessuten bemerkes at det følger av fast rettspraksis at oppdragsgiveren må overholde det alminnelige EU-rettslige prinsippet om god forvaltningsskikk, mens medlemsstatene skal overholde dette prinsippet når de gjennomfører EU-retten. Blant de kravene som følger av nevnte prinsipp, har plikten til å begrunne de avgjørelsene som de nasjonale myndighetene treffer, en særlig betydning, ettersom den setter mottakerne av disse avgjørelsene i stand til å forsvare sine rettigheter og ta stilling til om saken bør prøves rettslig, på grunnlag av full kjennskap til saken (dom av 21.12.2023, Infraestruturas de Portugal og Futrifer Indústrias Ferroviárias, C-66/22, EU:C:2023:1016, avsnitt 87).

80Denne begrunnelsesplikten som påhviler oppdragsgiverne, følger likeledes av deres plikt til å sikre gjennomsiktighet både i tildelingsprosedyren og i gjennomføringen av konsesjonskonkontrakten i overensstemmelse med artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2014/23. 81 Innenfor rammen av bestemmelsene i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 og 2 skal denne begrunnelsesplikten særlig sette andre personer enn konsesjonshaveren i stand til å få kjennskap til begrunnelsen for at oppdragsgiveren fant at den eksisterende konsesjonen kunne endres uten å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre.

82Denne begrunnelsen skal i praksis gi enhver interessert person mulighet til uten vanskeligheter å fastlegge grunnene til at oppdragsgiveren fant at den ikke hadde plikt til å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre i medhold av de relevante bestemmelsene i artikkel 43 nr. 1 og 2 i direktiv 2014/23 og/eller de nasjonale tiltakene som har gjennomført disse bestemmelsene. 83 Når det ikke foreligger en slik begrunnelse, kan personer som kan ha søksmålsinteresse med hensyn til en slik beslutning, blant annet de potensielt skadelidende av denne, ikke med full kjennskap til saken vurdere om det er hensiktsmessig å anlegge søksmål til prøving av nevnte beslutning.

84Under omstendighetene i tvisten i hovedsaken tilkommer det den foreleggende retten å avgjøre om de beslutningene som godkjente endringen av motorvejskonsesjonen som er tildelt ASPI, oppfylte denne begrunnelsesplikten. 16 ECLI:EU:C:2024:936 ADUSBEF (MORANDI-BROEN) 85 Sett hen til ovenstående betraktninger skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 43 i direktiv 2014/23, sammenholdt med prinsippet om god forvaltningsskikk, skal fortolkes slik at denne bestemmelsen ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning hvoretter oppdragsgiveren kan endre en konsesjon i dens løpetid med hensyn til konsesjonshaveren og gjenstanden for denne konsesjonen uten å avholde en ny konsesjonstildelingsprosedyre, for så vidt som denne endringen ikke faller inn under dette direktivets artikkel 43 nr. 5, og oppdragsgiveren har angitt grunnene til at den fant at den ikke hadde plikt til å avholde en slik prosedyre. Det andre spørsmålet

86Med det andre spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 2014/23 skal fortolkes slik at dette direktivet er til hinder for en nasjonal lovgivning hvoretter oppdragsgiveren kan endre en konsesjon i dens løpetid uten å ha vurdert konsesjonshaverens pålitelighet under forhold der sistnevnte har eller mistenkes å ha gjort seg skyldig i et alvorlig kontraktsmislighold.

87Det skal innledningsvis med hensyn til erklæringene fra ASPI, Mundys og den italienske regjeringen om at det i det foreliggende tilfellet ikke offisielt er fastslått at konsesjonshaveren har gjort seg skyldig i et kontraktsmislighold, bemerkes at utelukkende den nasjonale domstolen har kompetanse til å fastlegge og vurdere de faktiske omstendighetene i tvisten i hovedsaken. 88 Den foreleggende rettens andre spørsmål tar uttrykkelig sikte på påliteligheten til «en konsesjonshaver som har gjort seg skyldig i et alvorlig mislighold». Domstolen undersøker dermed dette spørsmålet med støtte i denne faktuelle forutsetningen.

89I overensstemmelse med det som er anført i denne dommens avsnitt 73, skal det skilles mellom to tilfeller, avhengig av om endringene av konsesjonen i dens løpetid skal undergis en tildelingsprosedyre eller ikke i medhold av artikkel 43 i direktiv 2014/23, noe det tilkommer den foreleggende retten å avgjøre.

90For det første skal alle betingelsene fastsatt i avdeling II i direktiv 2014/23 være oppfylt dersom den planlagte endringen ikke faller inn under en av de situasjonene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 43 nr. 1 og 2, slik at endringen skal undergis en ny tildelingsprosedyre i henhold til direktivets artikkel 43 nr. 5.

91Disse betingelsene omfatter blant annet betingelsene vedrørende utvelgelse og kvalitativ vurdering av søkeren, som er oppregnet i artikkel 38 i direktiv 2014/23.

92I medhold av dette direktivets artikkel 38 nr. 1 skal betingelsene for deltakelse, som blant annet vedrører den faglige og tekniske kapasiteten, være relaterte og stå i et rimelig forhold til behovet for å sikre at konsesjonshaveren er i stand til å gjennomføre konsesjonen under hensyntagen til gjenstanden for konsesjonen og målet om å sikre reell konkurranse.

93I likhet med artikkel 57 nr. 4 første ledd i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65), hvis bestemmelser i det vesentlige svarer til dem som er inntatt i artikkel 38 nr. 7 i direktiv 2014/23, skal oppdragsgiverens mulighet for eller plikt til å anvende de avvisningsgrunnene som er fastsatt i sistnevnte bestemmelse, særlig gi denne myndigheten mulighet til å vurdere integriteten og påliteligheten til hver enkelt av de økonomiske ECLI:EU:C:2024:936 17 ADUSBEF (MORANDI-BROEN) aktørene som deltar i en konsesjonstildelingsprosedyre (jf. analogt dom av 21.12.2023, Infraestruturas de Portugal og Futrifer Indústrias Ferroviárias, C-66/22, EU:C:2023:1016, avsnitt 56). 94 EU-lovgiver har således ønsket å sikre at oppdragsgiverne i alle medlemsstatene har mulighet til å utelukke økonomiske aktører som de anser for upålitelige (jf. analogt dom av 21.12.2023, Infraestruturas de Portugal og Futrifer Indústrias Ferroviárias, C-66/22, EU:C:2023:1016, avsnitt 57).

95Det bestemmes særlig i artikkel 38 nr. 7 bokstav c) i direktiv 2014/23 at oppdragsgiverne kan utelukke eller av medlemsstatene kan pålegges å utelukke en økonomisk aktør når det med ethvert passende middel kan påvises at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått et alvorlig pliktbrudd som såer tvil om dennes integritet. Domstolen har allerede hatt anledning til å presisere at begrepet «pliktbrudd», som omfatter enhver culpøs atferd som har innvirkning på den aktuelle økonomiske aktørens faglige troverdighet, integritet eller pålitelighet, skal undergis en vid fortolkning (jf. analogt dom av 15.9.2022, J. Sch. Omnibusunternehmen og K. Reisen, C-416/21, EU:C:2022:689, avsnitt 45). 96 Selv om artikkel 38 nr. 7 i direktiv 2014/23 uttømmende oppregner de fakultative avvisningsgrunnene som kan begrunne at en økonomisk aktør utelukkes fra deltakelse i en prosedyre for tildeling av en konsesjon av årsaker som er støttet på objektive faktorer vedrørende vedkommendes faglige kvalifikasjoner (jf. analogt dom av 15.9.2022, J. Sch. Omnibusunternehmen og K. Reisen, C-416/21, EU:C:2022:689, avsnitt 54), er det for øvrig ingenting som hindrer oppdragsgiveren i å stille særlig høye krav til konsesjonshaverens egnethet og pålitelighet (jf. analogt dom av 7.9.2023, Kommissionen mod Polen, C-601/21, EU:C:2023:629, avsnitt 92).

97Det følger av dette at oppdragsgiveren forut for en endring av en konsesjon som krever avholdelse av en ny tildelingsprosedyre i medhold av nevnte direktivs artikkel 43 nr. 5, har plikt til å undersøke søkernes pålitelighet i overensstemmelse med bestemmelsene i direktivets artikkel 38.

98For det andre, og dersom endringen ikke skal undergis en ny tildelingsprosedyre med den begrunnelse at den faller inn under et av de tilfellene som er fastsatt i artikkel