Rettslig kjerne
EU-domstolen avklarer skillet mellom to tildelingsspor i forordning nr. 1370/2007 for offentlig persontransport: direkte tildeling til intern operatør etter artikkel 5 nr. 2 og konkurransebasert tildeling etter artikkel 5 nr. 3. Vilkårene i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) – herunder toårsfristen, kravet om endelig beslutning om konkurranseutsetting og kravet om at operatøren ikke har inngått andre direkte tildelte kontrakter – er etter dommen bare vilkår for gyldigheten av ordningen med kontrakt uten forutgående kunngjøring. De fungerer ikke som kvalifikasjons- eller avvisningsregler i en anbudskonkurranse etter artikkel 5 nr. 3. Når en kompetent myndighet velger konkurranse, skal prosedyren etter ordlyden i artikkel 5 nr. 3 være åpen for alle operatører. Deltakelse fra en intern operatør kan derfor ikke avskjæres med henvisning til artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c). Samtidig understreker domstolen at konkurransen fortsatt må være rettferdig og gjennomføres i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering.
Faktum
ATD kunngjorde i mai 2021 en åpen konkurranse om retten til å levere offentlige busstransporttjenester på regionale rutenett, herunder delkontrakten Ventspils. Selskapet Latvijas Sabiedriskais Autobuss leverte tilbud. Kontrakten ble i desember 2022 tildelt Ventspils reiss PSIA (VR), et selskap heleid av Ventspils kommune. VR hadde siden 2012 hatt en kontrakt om offentlig trafikktjeneste med kommunen som intern operatør, inngått uten forutgående kunngjøring. Kommunen besluttet i 2019 å forkorte denne kontraktens opprinnelige løpetid og å konkurranseutsette tjenesten, men kontrakten ble senere forlenget to ganger som hastetiltak etter artikkel 5 nr. 5 på grunn av forsinkelser i kommunens egne konkurranser. Tilbyderen som ikke fikk kontrakten, anførte at VR derfor ikke lovlig kunne delta i ATDs konkurranse etter vilkårene i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c).
Domstolens vurdering
Domstolen tok først utgangspunkt i systematikken i forordning nr. 1370/2007. Den fremhevet at forordningen inneholder særregler for offentlig persontransport som delvis avviker fra de generelle anskaffelsesreglene, og at spørsmålene bare var relevante dersom kontrakten i hovedsaken faktisk var en tjenestekonsesjonskontrakt. Dette måtte den nasjonale domstolen selv kontrollere.
Deretter analyserte domstolen ordlyden i artikkel 5. Etter artikkel 5 nr. 2 kan kompetente lokale myndigheter, dersom nasjonal rett tillater det, enten utføre transporten selv eller inngå kontrakt uten forutgående kunngjøring med en intern operatør. Bestemmelsene i tredje ledd bokstav b) og c) knytter seg uttrykkelig til denne modellen. Bokstav b) oppstiller et geografisk begrensningskrav, mens bokstav c) gjør et avgrenset unntak fra forbudet mot å delta i konkurranser utenfor området, dersom nærmere vilkår er oppfylt.
Artikkel 5 nr. 3 regulerer derimot en annen situasjon: når en kompetent myndighet inngår kontrakt med andre tredjeparter enn interne operatører, skal kontrakten inngås på grunnlag av en anbudsprosedyre. Domstolen la vekt på at denne prosedyren etter ordlyden skal være åpen for alle operatører, rettferdig og i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. Bestemmelsen viser ikke til vilkårene i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c), og inneholder heller ingen tilsvarende begrensning av hvem som kan delta.
På denne bakgrunn konkluderte domstolen med at vilkårene i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) bare gjelder gyldigheten av direkte tildeling til en intern operatør. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, kan dette påvirke gyldigheten av den kontrakten som er inngått uten forutgående kunngjøring, men ikke gyldigheten av operatørens deltakelse i en konkurranse etter artikkel 5 nr. 3.
Denne tolkningen ble støttet av sammenhengen i regelverket, særlig betraktning 18, som viser at reglene om intern operatør og geografisk begrensning skal sette rammer for egenregi og direkte tildeling. Domstolen viste også til formålet om å fremme konkurranse og sikre bred deltakelse i anbud. Samtidig presiserte den at oppdragsgivere fortsatt må sikre at konkurransen faktisk er rettferdig, transparent og ikke-diskriminerende, og treffe nødvendige forholdsmessige tiltak i den forbindelse. Siden det første spørsmålet ble besvart benektende, fant domstolen det unødvendig å besvare spørsmålene om kontrolltidspunkt og om en forlengelse av en eksisterende direkte tildelt kontrakt utgjør en ny slik kontrakt.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) i forordning nr. 1370/2007 ikke pålegger oppdragsgiver å kontrollere disse vilkårene når en intern operatør deltar i en anbudskonkurranse etter artikkel 5 nr. 3. Bestemmelsen regulerer bare vilkårene for og gyldigheten av direkte tildeling uten forutgående kunngjøring. En eventuell mangel ved oppfyllelsen av disse vilkårene kan derfor få betydning for den direkte tildelte kontrakten, men ikke for den interne operatørens adgang til å delta i konkurransen. De øvrige prejudisielle spørsmålene ble ikke besvart.
Praktisk betydning
Dommen klargjør at reglene om interne operatører i forordning nr. 1370/2007 ikke uten videre fungerer som avvisningsgrunn i konkurranser om tjenestekonsesjoner for offentlig persontransport. For oppdragsgivere betyr dette at en intern operatørs tidligere direkte tildelte kontrakt ikke kan brukes til å nekte deltakelse i en konkurranse med hjemmel i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c). Vurderingen må i stedet forankres i reglene som gjelder den konkrete konkurransen og i kravene til rettferdighet, gjennomsiktighet og ikke-diskriminering etter artikkel 5 nr. 3. Dommen tydeliggjør også at eventuelle innsigelser mot direkte tildeling eller senere forlengelser av slike kontrakter i utgangspunktet må rettes mot gyldigheten av disse disposisjonene, ikke mot deltakelsen i en separat konkurranse.
Ofte stilte spørsmål
Må oppdragsgiver avvise en intern operatør fra en konkurranse fordi vilkårene i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) ikke er oppfylt?
Nei. Dommen fastslår at disse vilkårene ikke er deltakelsesvilkår i en konkurranse etter artikkel 5 nr. 3, men vilkår knyttet til direkte tildeling uten forutgående kunngjøring.
Hva kan manglende oppfyllelse av artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) få betydning for?
Etter dommen kan det få betydning for gyldigheten av den direkte tildelte kontrakten med den interne operatøren, men ikke for operatørens adgang til å delta i en anbudskonkurranse etter artikkel 5 nr. 3.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Dom av 13. februar 2025 – Sak C-684/23 ## DOMSTOLENS DOM (Tiende Avdeling) **13. februar 2025*** «Prejudisiell forespørsel – transport – offentlig persontransport med jernbane og på vei – forordning (EF) nr. 1370/2007 – offentlig persontransport med buss – artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) – inngåelse av kontrakter om offentlig trafikktjeneste – inngåelse av en kontrakt om levering av offentlige busstransporttjenester – inngåelse i form av en tjenestekonsesjonskontrakt – en kompetent lokalmyndighets inngåelse av en kontrakt med en intern operatør uten forutgående kunngjøring – artikkel 5 nr. 3 – anbudskonkurranse om inngåelse av en kontrakt – en annen kompetent lokalmyndighets inngåelse av en kontrakt om levering av offentlige busstransporttjenester – den interne operatørens deltakelse – betingelser» --- I sak C-684/23, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av administratīvā rajona tiesa (distriktsdomstolen i forvaltningsrettslige saker, Latvia) ved
avgjørelse
av 15. november 2023, innkommet til Domstolen den 15. november 2023, i saken **«Latvijas Sabiedriskais Autobuss» SIA** mot Iepirkumu uzraudzības birojs, **«Autotransporta direkcija» VSIA,** har **DOMSTOLEN (Tiende Avdeling)**, sammensatt av avdelingspresidenten for Fjerde Avdeling, I. Jarukaitis, som fungerende avdelingspresident for Tiende Avdeling, samt dommerne E. Regan (refererende dommer) og Z. Csehi, generaladvokat: T. Ćapeta, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, --- \* Prosessspråk: latvisk. --- etter at det er inngitt innlegg av: – «Latvijas Sabiedriskais Autobuss» SIA ved advokāte A. Hartpenga, – «Autotransporta direkcija» VSIA ved valdes priekšsēdētājs A. Caune og valdes loceklis T. Vectirāns, – den latviske regjering ved E. Bārdiņš, J. Davidoviča og K. Pommere, som befullmektigede, – Europa-Kommisjonen ved P. Messina og I. Rubene, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) og artikkel 5 nr. 3 i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av Rådets forordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 (EUT 2007, L 315, s. 1), som endret ved Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016 (EUT 2016, L 354, s. 22) (heretter «forordning nr. 1370/2007»). **2** Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom på den ene siden «Latvijas Sabiedriskais Autobuss» SIA, et latvisk selskap, og på den andre siden Iepirkumu uzraudzības birojs (tilsynsmyndigheten for offentlige anskaffelser, Latvia) (heretter «tilsynsmyndigheten») og «Autotransporta direkcija» VSIA (heretter «ATD»), et offentlig foretak som er ansvarlig for tilretteleggingen av den offentlige trafikktjenesten i Latvia, vedrørende tildelingen av retten til å levere offentlige busstransporttjenester på rutenett av regional betydning i byen Ventspils. --- ## Rettsregler ### EU-retten #### Forordning nr. 1370/2007 **3** Følgende fremgår av betraktning 6, 7 og 18 til forordning nr. 1370/2007: «(6) Mange medlemsstater har i hvert fall for en del av markedet for offentlig transport innført lovgivning om enerettigheter og kontrakter om offentlig trafikktjeneste basert på gjennomsiktige og rettferdige anbudsprosedyrer. Resultatet har vært at handelen mellom medlemsstatene er blitt vesentlig økt, og flere operatører av offentlig trafikktjeneste ivaretar nå offentlig persontransport i mer enn én medlemsstat. Utviklingen i medlemsstatenes lovgivning har imidlertid medført forskjeller i de prosedyrene som anvendes, og skapt juridisk uklarhet om disse operatørenes rettigheter og de kompetente myndighetenes forpliktelser. Slik inneholder Rådets forordning (EØF) nr. 1191/69 av 26. juni 1969 om medlemsstatenes fremgangsmåte med hensyn til de med begrepet offentlig tjeneste forbundne forpliktelser innen sektoren for transport med jernbane, på landevei og på seilarbare vannveier [(EFT 1969, L 156, s. 1)] intet om hvordan kontrakter om offentlig trafikktjeneste skal inngås i [Det europeiske fellesskap], særlig under hvilke omstendigheter de bør gjøres til gjenstand for anbudskonkurranse. Fellesskapsrettens rammer bør derfor oppdateres. (7) Undersøkelser og erfaringer fra medlemsstater, der det i flere år har vært konkurranse innen sektoren for offentlig transport, viser at regulert konkurranse mellom operatører innen denne sektoren med de nødvendige beskyttelsesklausuler fører til nye, billigere og mer attraktive transporttjenester, uten at operatører av offentlig trafikktjeneste hindres i å ivareta de oppgavene de er pålagt. Fremgangsmåten har fått støtte fra Det europeiske råd, ettersom den inngår i den såkalte Lisboa-prosessen av 28. mars 2000, der [Europa-Kommisjonen], Rådet [for Den europeiske union] og medlemsstatene i samsvar med sine respektive myndigheter ble oppfordret til «å sette mer fart i liberaliseringen på områder som f.eks. transport». [...] (18) Lokale myndigheter eller, i mangel av slike, nasjonale myndigheter kan i henhold til de relevante bestemmelsene i nasjonal rett velge selv å ivareta den offentlige persontransporten innenfor sitt eget område eller å overdra den til en intern operatør uten anbudskonkurranse. Det må imidlertid legges faste rammer for denne muligheten for egenregi, slik at det sikres fair konkurranse. Den kompetente myndigheten eller gruppen av myndigheter som ivaretar integrert offentlig persontransport, bør kollektivt eller gjennom sine medlemmer utøve den påkrevde kontrollen. Dessuten bør en kompetent myndighet som selv utfører transport, eller en intern operatør, være utelukket fra å delta i anbudsprosedyrer utenfor denne myndighetens område. Den myndigheten som kontrollerer den interne operatøren, bør også kunne utelukke denne operatøren fra å delta i anbudsprosedyrer som avholdes innenfor dens område. [...]» **4** Artikkel 1 i forordning nr. 1370/2007 med overskriften «Formål og virkeområde» bestemmer følgende i nr. 1 første ledd: «Formålet med denne forordningen er å fastlegge hvordan de kompetente myndighetene innenfor rammene av fellesskapsretten kan tilrettelegge den offentlige persontransporten for å sikre levering av tjenester av allmenn interesse, som blant annet er hyppigere, sikrere, bedre eller billigere enn det som kan oppnås ved alene å la markedskreftene virke.» **5** Følgende fremgår av denne forordningens artikkel 2 med overskriften «Definisjoner»: «I denne forordningen forstås med: [...] b) 'kompetent myndighet': enhver offentlig myndighet eller gruppe av offentlige myndigheter i én eller flere medlemsstater, som har myndighet til å gripe inn i offentlig persontransport innenfor et bestemt geografisk område, og ethvert annet organ som har fått overdratt en slik myndighet c) 'kompetent lokal myndighet': en kompetent myndighet hvis geografiske myndighetsområde ikke dekker hele medlemsstaten [...] h) 'kontrakt uten forutgående kunngjøring': kontrakt om offentlig trafikktjeneste som inngås med en bestemt operatør av offentlig trafikktjeneste uten noen forutgående anbudsprosedyre i) 'kontrakt om offentlig trafikktjeneste': ett eller flere juridisk bindende dokumenter, hvorved det inngås en avtale mellom en kompetent myndighet og en operatør av offentlig trafikktjeneste om overdragelse av forvaltning og drift av offentlig persontransport, som er omfattet av de offentlige tjenesteforpliktelsene, til operatøren av offentlig trafikktjeneste; en kontrakt kan – alt etter gjeldende rett i den enkelte medlemsstat – også bestå i en
avgjørelse
som treffes av den kompetente myndigheten, og – som har form av en individuell lovgivningsmessig rettsakt eller en administrativt regulerende rettsakt, eller – i henhold til hvilken den kompetente myndigheten under visse betingelser selv ivaretar tjenestene eller overdrar ivaretakelsen til en intern operatør j) 'intern operatør': en juridisk selvstendig enhet, over hvilken en kompetent lokal myndighet eller, i tilfelle av en gruppe myndigheter, minst én kompetent lokal myndighet utøver en tilsvarende kontroll som over sine egne tjenestegreiner [...]» **6** Den nevnte forordningens artikkel 5 med overskriften «Inngåelse av kontrakter om offentlig trafikktjeneste» er utformet slik: «1. Kontrakter om offentlig trafikktjeneste inngås etter reglene i denne forordningen. Tjenestekontrakter eller kontrakter om offentlig trafikktjeneste som definert i [Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1)] eller [Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114)] vedrørende offentlig persontransport med buss eller sporvogn inngås etter prosedyrene fastsatt i disse direktivene, i den utstrekning slike kontrakter ikke er utformet som tjenestekonsesjonskontrakter som definert i disse direktivene. Dersom kontrakter skal inngås i samsvar med direktiv 2004/17/EF eller 2004/18/EF, anvendes nr. 2–6 ikke.
2Med mindre nasjonal rett forbyr det, kan kompetente lokale myndigheter – uavhengig av om det dreier seg om én enkelt myndighet eller en gruppe av myndigheter som ivaretar integrert offentlig persontransport – beslutte selv å ivareta den offentlige persontransporten eller inngå kontrakt om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse med en juridisk selvstendig enhet, over hvilken den kompetente lokale myndigheten, eller i tilfelle av en gruppe av myndigheter minst én kompetent lokal myndighet, utøver en tilsvarende kontroll som over sine egne tjenestegreiner. [...] Når en kompetent lokal myndighet treffer en slik beslutning, gjelder følgende: [...] b) Betingelsen for å anvende dette nummeret er at den interne operatøren og enheter som denne operatøren har selv den minste innflytelse på, driver offentlig persontransport innenfor det geografiske området som henhører under den kompetente lokale myndigheten – bortsett fra utgående linjer eller andre underordnede elementer av denne virksomheten som strekker seg inn på tilstøtende kompetente lokale myndigheters område – og ikke deltar i anbudsprosedyrer vedrørende offentlig persontransport utenfor det området som henhører under den kompetente lokale myndigheten. c) Uavhengig av bokstav b) kan en intern operatør delta i rettferdige anbudsprosedyrer to år før avslutningen av dens kontrakt om offentlig trafikktjeneste inngått uten forutgående anbudskonkurranse, på betingelse av at det er truffet en endelig
avgjørelse
om å underkaste den offentlige persontransporten som er omfattet av den interne operatørens kontrakt, en rettferdig anbudsprosedyre, og at den interne operatøren ikke har inngått noen kontrakt om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse. [...]
3En kompetent myndighet som inngår kontrakt med andre tredjeparter enn interne operatører, skal inngå kontrakter om offentlig trafikktjeneste på grunnlag av en anbudsprosedyre, unntatt i de tilfellene som er omhandlet i nr. 3a, 4, 4a, 4b, 5 og 6. Anbudsprosedyren skal være åpen for alle operatører, rettferdig og i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. [...] [...] 5. Den kompetente myndigheten kan treffe hastetiltak dersom trafikktjenesten avbrytes, eller det er umiddelbar risiko for en slik situasjon. Hastetiltakene skal bestå i inngåelse av en kontrakt om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse eller en formell avtale om forlengelse av en kontrakt om offentlig trafikktjeneste eller et krav om oppfyllelse av visse offentlige tjenesteforpliktelser. Operatøren av den offentlige trafikktjenesten skal ha rett til å klage over avgjørelsen om å pålegge levering av visse offentlige tjenester. Det tidsrommet en kontrakt om offentlig trafikktjeneste er inngått, forlenget eller pålagt som hastetiltak, må ikke være lengre enn to år.» --- ### Direktiv 2014/23/EU **7** Følgende fremgår av artikkel 5 med overskriften «Definisjoner» i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014, L 94, s. 1): «I dette direktivet forstås med: 1) 'konsesjoner': konsesjoner på bygge- og anleggsarbeid eller på tjenesteytelser som definert i bokstav a) og b): [...] b) 'tjenestekonsesjon': en gjensidig bebyrdende kontrakt som inngås skriftlig, hvorved en eller flere oppdragsgivende myndigheter eller oppdragsgivende enheter overdrar ansvaret for levering og forvaltning av tjenesteytelser, som ikke omfatter de i bokstav a) omhandlede bygge- og anleggsarbeidene, til en eller flere økonomiske aktører, der vederlaget for denne overdragelsen enten utelukkende består i retten til å utnytte de tjenesteytelsene som er omfattet av kontrakten, eller i denne retten sammen med betaling av en pris. Tildeling av en konsesjon på bygge- og anleggsarbeid eller tjenesteytelser innebærer at det overføres en driftsrisiko til konsesjonshaver ved utnyttelsen av disse bygge- og anleggsarbeidene eller tjenesteytelsene, som omfatter en etterspørsels- eller en tilbudsrisiko eller begge deler. Konsesjonshaveren anses for å påta seg driftsrisikoen dersom han under normale driftsforhold ikke er garantert å tjene inn de foretatte investeringene og de avholdte kostnadene i forbindelse med driften av de bygge- og anleggsarbeidene eller tjenesteytelsene som er gjenstand for konsesjonen. Den delen av risikoen som overføres til konsesjonshaveren, innebærer en reell eksponering for markedets omskiftelighet slik at ethvert potensielt anslått tap som konsesjonshaveren måtte lide, ikke bare er rent nominelt eller ubetydelig. [...]» **8** Dette direktivets artikkel 10 med overskriften «Unntak for konsesjoner tildelt av oppdragsgivende myndigheter og oppdragsgivende enheter» bestemmer følgende i nr. 3: «Dette direktivet får ikke anvendelse på konsesjoner, [...] som vedrører offentlig persontransport etter forordning (EF) nr. 1370/2007.» --- ### Latvisk rett **9** Artikkel 8 i Sabiedriskā transporta pakalpojumu likums (lov om offentlige transporttjenester) av 14. juli 2007 (Latvijas Vēstnesis, 2007, nr. 106) fastsetter følgende i nr. 2 og 3: «
2Med mindre annet bestemmes i den aktuelle loven, skal oppdragsgiveren tilrettelegge inngåelsen av kontrakter om offentlige transporttjenester i samsvar med Publisko iepirkumu likums [(lov om offentlige kontrakter)] eller den loven som regulerer inngåelsen av konsesjonsavtaler. 3. Den oppdragsgivende myndigheten kan uten forutgående anbudskonkurranse tildele retten til å levere offentlige busstransporttjenester uten å følge den prosedyren for inngåelse av kontrakter om offentlige transporttjenester som er omhandlet i denne artikkels nr. 2, i de tilfellene og under de betingelsene som er fastsatt i forordning nr. 1370/2007. [...]» --- ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene ### Den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten **10** Den 19. mai 2021 iverksatte ATD som oppdragsgiver en åpen anbudskonkurranse vedrørende tildeling av retten til å levere offentlige busstransporttjenester på rutenett av regional betydning, der tilbud skulle avgis senest den 30. august 2021 (heretter «den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten»). Saksøkeren i hovedsaken avga et tilbud innenfor rammene av denne prosedyren, herunder for delkontrakten «Ventspils». **11** Ved
avgjørelse
av 7. desember 2022 (heretter «avgjørelsen av 7. desember 2022») avviste ATD dette tilbudet og tildelte den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten til et selskap som er 100 % eid av Ventspils kommune, nemlig Ventspils reiss PSIA (heretter «VR»). ### Kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse **12** Den 13. januar 2012 inngikk Ventspils kommune i sin egenskap av kompetent lokal myndighet med VR i sin egenskap av kommunens interne operatør uten forutgående anbudskonkurranse en kontrakt om offentlig trafikktjeneste om levering av offentlige busstransporttjenester i byen Ventspils frem til den 31. desember 2023 (heretter «kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse»). **13** Den 27. september 2019 besluttet denne kommunen å fremskynde utløpsdatoen for denne kontrakten til den 30. september 2021 og å iverksette en anbudsprosedyre vedrørende tildeling av retten til å levere offentlige transporttjenester i byen Ventspils. Den nevnte kontrakten fastsatte imidlertid at kontraktens varighet kunne forlenges i de tilfellene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 5 i forordning nr. 1370/2007. **14** Den 31. mars 2021 iverksatte Ventspils kommune en anbudsprosedyre for retten til å levere offentlige busstransporttjenester i byen Ventspils. **15** Den 2. september 2021 besluttet denne kommunen på grunn av forsinkelsen av anbudsprosedyren i henhold til artikkel 5 nr. 5 i forordning nr. 1370/2007 å forlenge varigheten av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse inntil inngåelsen av den nye kontrakten eller senest inntil den 30. september 2022. **16** Anbudsprosedyren ble suspendert den 10. september 2021 som følge av en
avgjørelse
truffet av tilsynsmyndigheten på grunnlag av et behov for å endre anbudsbetingelsene. **17** Den 19. september 2021 iverksatte Ventspils kommune en ny anbudsprosedyre for levering av offentlige busstransporttjenester i byen Ventspils. **18** Den 22. september 2022 besluttet denne kommunen på grunn av forsinkelsen av prosedyren for inngåelse av den offentlige kontrakten i henhold til artikkel 5 nr. 5 i forordning nr. 1370/2007 nok en gang å forlenge varigheten av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse inntil inngåelsen av den nye kontrakten eller senest inntil den 30. september 2023. **19** Denne anbudsprosedyren ble suspendert den 1. juni 2023 som følge av en
avgjørelse
truffet av tilsynsmyndigheten på grunnlag av et behov for å avhjelpe uoverensstemmelser i anbudsbetingelsene. ### Den nasjonale rettslige prosedyren vedrørende den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten **20** Saksøkeren i hovedsaken bestred avgjørelsen av 7. desember 2022 overfor tilsynsmyndigheten og anførte at ATD burde ha utelukket VR fra den i hovedsaken omhandlede kontrakten som følge av tilsidesettelsen av toårsfristen fastsatt i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) i forordning nr. 1370/2007, innenfor hvilken denne interne operatøren kan gis adgang til å delta i en slik anbudskonkurranse om inngåelse av en kontrakt. **21** Avgjørelsen av 7. desember 2022 ble stadfestet ved tilsynsmyndighetens
avgjørelse
av 6. februar 2023 med den begrunnelse at alle de betingelsene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) i forordning nr. 1370/2007, var oppfylt ved utløpet av fristen for avgivelse av tilbud, det vil si den 30. august 2021. Forlengelsen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse inntil den 30. september 2023 fant sted i samsvar med denne forordningens artikkel 5 nr. 5 for å sikre kontinuitet i leveringen av den offentlige trafikktjenesten på Ventspils kommunes område. Spørsmålet om det eventuelt foreligger ulovlig statsstøtte bør vurderes i lys av de beslutningene som treffes av denne kommunen og de kontraktene som denne har inngått, og ikke i forbindelse med en åpen og gjennomsiktig anbudsprosedyre, som for eksempel den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten som ble avholdt av ATD. **22** Saksøkeren i hovedsaken har anlagt et forvaltningsrettslig søksmål ved administratīvā rajona tiesa (distriktsdomstolen i forvaltningsrettslige saker, Latvia), som er den foreleggende retten, til prøving av avgjørelsen av 6. februar 2023. **23** Tilsynsmyndigheten har etter saksøkerens oppfatning i hovedsaken sett bort fra den omstendigheten at forlengelsen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse som hastetiltak i henhold til artikkel 5 nr. 5 i forordning nr. 1370/2007 tilsvarer inngåelsen av en ny kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse i strid med denne forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c). **24** Saksøkeren i hovedsaken har for øvrig ikke bestridt at toårsfristen fastsatt i denne siste bestemmelsen, som gikk forut for avslutningen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse, ble overholdt på tidspunktet for avgivelsen av tilbudet, som fant sted den 19. mai og den 30. august 2021, ettersom avslutningen av denne kontrakten var blitt forlenget til den 30. september 2021. Denne omstendigheten burde imidlertid etter saksøkerens oppfatning i hovedsaken ha vært etterprøvd på nytt på det tidspunktet da avgjørelsen om tildeling av den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten ble truffet. På dette tidspunktet, det vil si den 7. desember 2022, var utløpet av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse imidlertid blitt utsatt til den 30. september 2023, slik at tilbudet i realiteten ble avgitt utenfor toårsfristen omhandlet i den nevnte bestemmelsen, som som følge av denne forsinkelsen først begynte å løpe den 30. september 2021. **25** Saksøkeren i hovedsaken har likeledes anført at Ventspils kommunes forkortelse av varigheten av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse, etterfulgt av gjentatte forlengelser av denne kontrakten med sikte på at VR skal kunne delta i den av ATD iverksatte anbudsprosedyren, utgjør en praksis som i seg selv er i strid med det formålet som forfølges med forordning nr. 1370/2007 om å begrense de konkurransevridningene som ville oppstå dersom slike tjenesteytere ble gitt mulighet til å delta i anbudsprosedyrer og tilrettelegge offentlig trafikktjeneste utenfor den aktuelle kompetente lokale myndighetens område. Saksøkeren i hovedsaken har videre reist spørsmålet om denne kommunen hadde rett til å treffe
avgjørelse
om forlengelse av varigheten av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse, sett hen til den omstendighet at en forlengelse eller forsinkelse av en anbudsprosedyre ikke generelt kan anses som en hasteomstendighet som omhandlet i denne forordningens artikkel 5 nr. 5. **26** Tilsynsmyndigheten og ATD er av den oppfatning at «prinsippet om fair konkurranse» ikke er blitt tilsidesatt, ettersom oppfyllelsen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste som ble inngått etter inngåelsen av den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten, først skulle påbegynnes den 1. juli 2024, slik at VR ikke på samme tidspunkt ville motta vederlag for oppfyllelsen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste uten forutgående anbudskonkurranse og for oppfyllelsen av kontrakten om offentlig trafikktjeneste som ble inngått i forbindelse med den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten. **27** I denne sammenheng er den foreleggende retten av den oppfatning at det påhviler den å vurdere betingelsene for anvendelsen av artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bokstav c) i forordning nr. 1370/2007 innenfor rammene av en anbudskonkurranse om inngåelse av en kontrakt som omhandlet i denne forordningens artikkel 5 nr. 3. **28** Denne retten har bemerket at generaladvokat Saugmandsgaard Øe i sitt forslag til litra c), i forordning nr. 1370/2007 skal fortolkes slik at oppdragsgiveren i forbindelse med sin beslutning om tildeling av en offentlig kontrakt er forpliktet til å kontrollere om alle de betingelsene som er fastsatt i denne bestemmelsen er oppfylt på tidspunktet for inngivelsen av budet, herunder også under hensyntagen til omstendigheter som har inntrådt etter inngivelsen av budet og som kan ha innvirkning på den rettferdige konkurransen mellom tilbudsgivere. **36** For det tredje er den foreleggende retten av den oppfatning at det er nødvendig å forelegge Domstolen spørsmålet om hvorvidt utvidelsen av en kontrakt om offentlig trafikkbetjening uten forutgående kunngjøring, som saksøkeren i hovedsaken har gjort gjeldende, skal sidestilles med inngåelsen av en ny kontrakt om offentlig trafikkbetjening uten forutgående kunngjøring som omhandlet i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i forordning nr. 1370/2007. Ettersom utvidelsen av fristen for oppfyllelse av kontrakten skjer i henhold til en eksisterende kontrakt uten at de øvrige kontraktsvilkår endres, er nevnte rett i tvil om hvorvidt kravet i denne bestemmelsen om at «den interne operatøren ikke har inngått noen kontrakt om offentlig trafikkbetjening uten forutgående kunngjøring», kan være gjenstand for en så vid fortolkning. **37** På denne bakgrunn har administratīvā rajona tiesa (distriktsdomstolen for forvaltningsrettslige saker) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 5 i forordning nr. 1370/2007 fortolkes slik at de betingelsene som er fastsatt i denne artikkels nr. 2 [tredje ledd] litra c) for en intern operatørs deltakelse i anbudskonkurransen, skal kontrolleres i forbindelse med en åpen anbudskonkurranse som omhandlet i artikkelen nr. 3? 2) Dersom det første spørsmålet besvares bekreftende, skal artikkel 5 nr. 2 [tredje ledd] litra c) i forordning nr. 1370/2007 da fortolkes slik at oppdragsgiveren i forbindelse med sin beslutning om tildeling av kontrakten er forpliktet til å kontrollere om alle de betingelsene som er fastsatt i denne bestemmelsen er oppfylt på tidspunktet for inngivelsen av budet, også under hensyntagen til omstendigheter som har inntrådt etter inngivelsen av budet og som kan ha innvirkning på den rettferdige konkurransen mellom tilbudsgivere? 3) Dersom det første spørsmålet besvares bekreftende, skal artikkel 5 nr. 2 [tredje ledd] litra c) i forordning nr. 1370/2007 da fortolkes slik at en utvidelse av fristen for oppfyllelse av en tidligere inngått tjenestekontrakt utgjør en annen offentlig tjenestekontrakt som tildeles uten forutgående kunngjøring i henhold til denne bestemmelsen?» Om de prejudisielle spørsmålene Innledende bemerkninger **38** Det skal bemerkes at forordning nr. 1370/2007, slik det fremgår av dens artikkel 1 nr. 1 første ledd, vedrørende offentlig persontransport med jernbane og på vei inneholder særregler som fastsetter regler for inngrep i de generelle ordningene for offentlige kontrakter (jf. i denne retning dom av 27.10.2016, Hörmann Reisen, C-292/15, EU:C:2016:817, avsnitt 44–46, og av 20.9.2018, Rudigier, C-518/17, EU:C:2018:757, avsnitt 49), hvilke ordninger på tidspunktet for denne forordningens ikrafttredelse ble innført ved direktiv 2004/17 og 2004/18, som nå er blitt erstattet av henholdsvis europaparlaments- og rådsforordning 2014/25/EU av 26. februar 2014 om framgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport ECLI:EU:C:2025:90 11 LATVIJAS SABIEDRISKAIS AUTOBUSS samt posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014 L 94 s. 243) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65). **39** I denne forbindelse fastsetter artikkel 5 nr. 2–6 i forordning nr. 1370/2007 særlige regler for inngåelse av «kontrakter om offentlig trafikkbetjening» som omhandlet i denne forordningens artikkel 2 litra i), om offentlig persontransport med jernbane og på vei, ved å gi en «kompetent myndighet» som definert i forordningens artikkel 2 litra b), frihet til å velge mellom en prosedyre der kontrakten tildeles «uten forutgående kunngjøring» som omhandlet i nevnte forordnings artikkel 2 litra h), og en prosedyre der den tildeles ved en anbudskonkurranse som omhandlet i den samme forordningens artikkel 5 nr. 3. **40** Slik det følger av artikkel 5 nr. 1 annet og tredje punktum i forordning nr. 1370/2007, er inngåelse av en kontrakt om offentlig trafikkbetjening, når denne kontrakten ikke har karakter av en tjenestekonsesjonskontrakt, ikke regulert i de særreglene som er fastsatt i denne forordningens artikkel 5 nr. 2–6, men i de generelle reglene for inngåelse av offentlige kontrakter som er innført ved direktiv 2014/24 og 2014/25 (jf. i denne retning dom av 27.10.2016, Hörmann Reisen, C-292/15, EU:C:2016:817, avsnitt 36–41). **41** Slik Domstolen allerede har fastslått, var kontrakter om offentlig persontransport med buss og sporvogn, ettersom de ikke er utformet som tjenestekonsesjonskontrakter, allerede fullt ut underlagt de generelle reglene for inngåelse av offentlige kontrakter som var fastsatt i direktiv 2004/17 og 2004/18, før forordning nr. 1370/2007 ble vedtatt (jf. i denne retning dom av 21.3.2019, Verkehrsbetrieb Hüttebräucker og Rhenus Veniro, C-266/17 og C-267/17, EU:C:2019:241, avsnitt 73). **42** Derimot er kontrakter om «tjenestekonsesjon» som definert i artikkel 5 nr. 1 litra b) i direktiv 2014/23, om offentlig persontransport med jernbane og på vei som omhandlet i forordning nr. 1370/2007, uttrykkelig utelukket fra direktivets anvendelsesområde ved dette direktivets artikkel 10 nr. 3. **43** Det følger av dette at en kontrakt om offentlig persontransport med buss og sporvogn som den som er omhandlet i hovedsaken, bare er omfattet av bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2 og 3 i forordning nr. 1370/2007, som den foreleggende rettens tre spørsmål gjelder, dersom den utgjør en slik tjenestekonsesjonskontrakt. Disse spørsmålene skal derfor besvares på grunnlag av denne forutsetningen, som det imidlertid påhviler denne retten å kontrollere. Det første spørsmålet **44** Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i forordning nr. 1370/2007 skal fortolkes slik at oppdragsgiveren, dersom en intern operatør som en lokal kompetent myndighet tidligere har inngått en kontrakt om offentlig trafikkbetjening med uten forutgående kunngjøring, deltar i en anbudskonkurranse som omhandlet i denne forordningens artikkel 5 nr. 3, skal kontrollere om denne operatøren oppfyller de betingelsene som er fastsatt i denne artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c), med henblikk på å avgjøre om denne operatøren er berettiget til å delta i en slik prosedyre. **45** Det skal bemerkes at artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra b) i forordning nr. 1370/2007 forbyr en «intern operatør» som omhandlet i denne artikkel 2 litra j), som en «lokal kompetent myndighet» som definert i forordningens artikkel 2 litra c), har inngått en kontrakt om offentlig trafikkbetjening med uten forutgående kunngjøring, i samsvar med det såkalte kravet om ECLI:EU:C:2025:90 12 LATVIJAS SABIEDRISKAIS AUTOBUSS «geografisk begrensning» å delta i en anbudskonkurranse utenfor denne kompetente lokale myndighetens område. **46** Den nevnte forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) fastsetter imidlertid at uavhengig av dette forbudet kan en intern operatør delta i anbudskonkurranser under overholdelse av tre betingelser, dvs. for det første at denne deltakelsen har funnet sted to år før utløpet av dens kontrakt om offentlig trafikkbetjening inngått uten forutgående kunngjøring, for det andre at det er truffet en endelig
avgjørelse
om å underlegge den offentlige persontransporten som er omfattet av denne kontrakten, en rettferdig anbudskonkurranse, og for det tredje at den interne operatøren ikke har inngått noen annen kontrakt om offentlig trafikkbetjening uten forutgående kunngjøring. **47** For å besvare det forelagte spørsmålet må det derfor avgjøres om de betingelsene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i forordning nr. 1370/2007, skal overholdes i forbindelse med en anbudskonkurranse som omhandlet i denne forordningens artikkel 5 nr. 3, slik at en intern operatør bør utelukkes fra en slik prosedyre ved tilsidesettelse av en av disse betingelsene. **48** I samsvar med fast rettspraksis skal det ved fortolkningen av en EU-rettslig bestemmelse tas hensyn ikke bare til disse bestemmelsenes ordlyd, men også til den sammenhengen de inngår i og til de målene som forfølges med den lovgivningen de er en del av (jf. i denne retning dom av 21.12.2023, DOBELES AUTOBUSU PARKS m.fl., C-421/22, EU:C:2023:1028, avsnitt 40 og den rettspraksis som er nevnt der). **49** Hva angår for det første ordlyden i de relevante bestemmelsene i forordning nr. 1370/2007, skal det bemerkes at denne forordningens artikkel 5 nr. 2 etter sin utvetydige ordlyd, slik det fremgår av bestemmelsens annet og tredje ledd, fastsetter de bestemmelsene som får anvendelse når en lokal kompetent myndighet treffer
avgjørelse
om å inngå kontrakt «uten forutgående kunngjøring» om offentlig persontransport med en «intern operatør» som definert i nevnte forordnings artikkel 2 litra j). Blant de betingelsene som er fastsatt i disse bestemmelsene, fremgår de som er opplistet i denne artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c). **50** Derimot får artikkel 5 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007 etter denne bestemmelsens første punktum i like klare vendinger anvendelse når en kompetent myndighet «inngår kontrakter med [...] tredjeparter» fremfor med en av dens egne interne operatører i forbindelse med en prosedyre om inngåelse av en kontrakt uten forutgående kunngjøring og «inngår kontrakter om offentlig trafikkbetjening på grunnlag av en anbudskonkurranse». Nevnte bestemmelses annet punktum krever således uttrykkelig at denne prosedyren «skal være åpen for alle operatører», uten at det vises til de betingelsene som er fastsatt i denne forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd, og tilsvarende betingelser som fremgår av denne artikkel 5 nr. 3. **51** Det følger av dette for det første at de kompetente myndighetene, når de planlegger å inngå en kontrakt om offentlig persontransport som er omfattet av anvendelsesområdet for nevnte forordning, enten skal benytte prosedyren for inngåelse av en kontrakt uten forutgående kunngjøring eller prosedyren for en anbudskonkurranse, og for det andre at når de velger sistnevnte prosedyre, skal den være åpen for alle operatører, herunder interne operatører som hører under andre kompetente myndigheter og som det er inngått kontrakt med uten forutgående kunngjøring. ECLI:EU:C:2025:90 13 LATVIJAS SABIEDRISKAIS AUTOBUSS **52** Det fremgår således av ordlyden i de relevante bestemmelsene i forordning nr. 1370/2007 at denne forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) bare oppstiller betingelser for gyldigheten av prosedyrer om inngåelse av en kontrakt uten forutgående kunngjøring, slik at deltakelse av en intern operatør som det i en anbudskonkurranse er inngått en slik kontrakt uten forutgående kunngjøring med som omhandlet i nevnte forordnings artikkel 5 nr. 3, i strid med en av de betingelsene som er fastsatt i denne forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c), bare kan påvirke gyldigheten av denne kontrakten uten forutgående kunngjøring, men ikke gyldigheten av operatørens deltakelse i anbudskonkurransen. Denne sistnevnte bestemmelsen er derfor irrelevant med henblikk på anvendelsen av nevnte artikkel 5 nr. 3. **53** For det andre underbygges denne fortolkningen av den sammenhengen som artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i forordning nr. 1370/2007 inngår i. **54** Denne bestemmelsen bidrar således, for så vidt som den, slik det fremgår av nærværende doms avsnitt 45 og 46, sammenholdt med forordningen, presiserer det forbudet som er fastsatt i denne forordningens artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra b), til å fastlegge rekkevidden av det kravet om geografisk begrensning av den interne operatørens aktiviteter som der er omhandlet. **55** Det fremgår således av ordene «[b]etingelsen for å anvende dette nummeret er», som innleder denne sistnevnte bestemmelsen, sammenholdt med 18. betraktning til nevnte forordning, at dette kravet bare er en betingelse for gyldigheten av prosedyrer om inngåelse av en kontrakt uten forutgående kunngjøring, for å sikre de samme konkurransevilkårene, særlig når en nasjonal myndighet treffer
avgjørelse
om å overdra leveringen av offentlig persontransport til en intern operatør. **56** For det tredje er den fortolkningen som fremgår av nærværende doms avsnitt 52, for så vidt som den tillater alle interne operatører som det er inngått kontrakt med uten forutgående kunngjøring å delta i anbudskonkurranser, likeledes i samsvar med et av formålene med forordning nr. 1370/2007, som, slik det fremgår av sjette og syvende betraktning til forordningen, er å øke bruken av disse prosedyrene for levering av offentlig persontransport. Ifølge fast rettspraksis er det således i EU-rettens interesse å sikre at det størst mulige antallet tilbydere kan delta i en anbudskonkurranse (dom av 8.12.2022, BTA Baltic Insurance Company, C-769/21, EU:C:2022:973, avsnitt 36 og den rettspraksis som er nevnt der). **57** Selv om det i denne sammenheng er korrekt at visse interne operatører kan bli avskrekket fra å delta i anbudskonkurranser, ettersom en slik deltakelse kan sanksjoneres ved at de kontraktene uten forutgående kunngjøring som de interne operatørene har inngått, blir ugyldige, forholder det seg imidlertid ikke desto mindre slik at effektiviteten av anbudskonkurranser dermed bevares, ettersom alle interne operatører fullt ut beholder retten til å delta i slike prosedyrer. **58** Det skal for øvrig fremheves at artikkel 5 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007 krever at alle anbudskonkurranser ikke bare «skal være åpne for alle operatører», men likeledes rettferdige og «i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet og ikke-forskjellsbehandling». Slik Kommisjonen med rette har gjort gjeldende, påhviler det derfor de kompetente myndighetene å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre overholdelsen av disse kravene under iakttagelse av forholdsmessighetsprinsippet, ved å gi alle interne operatører som det er inngått kontrakt med uten forutgående kunngjøring, mulighet for å godtgjøre at deres bud er rimelig, gjennomsiktig og ikke-diskriminerende. ECLI:EU:C:2025:90 14 LATVIJAS SABIEDRISKAIS AUTOBUSS **59** Det første spørsmålet skal derfor besvares med at artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i forordning nr. 1370/2007 skal fortolkes slik at oppdragsgiveren, dersom en intern operatør som en lokal kompetent myndighet tidligere har inngått en kontrakt om offentlig trafikkbetjening med uten forutgående kunngjøring, deltar i en anbudskonkurranse som omhandlet i denne forordningens artikkel 5 nr. 3, ikke skal kontrollere om denne operatøren har oppfylt de betingelsene som er fastsatt i denne artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c), med henblikk på å avgjøre om denne operatøren er berettiget til å delta i en slik prosedyre. Det andre og det tredje spørsmålet **60** Henset til svaret på det første spørsmålet er det unødvendig å besvare det andre og det tredje spørsmålet.
Sakskostnader
**61** Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Tiende avdeling) for rett: Artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70, som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016, skal fortolkes slik at oppdragsgiveren, dersom en intern operatør som en lokal kompetent myndighet tidligere har inngått en kontrakt om offentlig trafikkbetjening med uten forutgående kunngjøring, deltar i en anbudskonkurranse som omhandlet i artikkel 5 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007, som endret ved forordning 2016/2338, ikke skal kontrollere om denne operatøren har oppfylt de betingelsene som er fastsatt i denne artikkel 5 nr. 2 tredje ledd litra c), med henblikk på å avgjøre om denne operatøren er berettiget til å delta i en slik prosedyre. Underskrifter ECLI:EU:C:2025:90 15