C-92/00 HI mot Stadt Wien: klage over avlysning av konkurranse

DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling) 18. juni 2002 * I sak C-92/00, ANMODNING til Domstolen i henhold til artikkel 234 EF fra Vergabekontrollsenat des Landes Wien (Østerrike) om en prejudisiell

avgjørelse

i den sak som verserer for denne domstol mellom Hospital Ingenieure Krankenhaustechnik Planungs-GmbH (HI) og Stadt Wien, om tolkningen av artikkel 2(1)(b) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrene ved inngåelse av offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av framgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1) og av direktiv 92/50 i den versjon som følger av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 om endring av direktiv * Sakens språk: tysk. HI 92/50/EØF, 93/36/EØF og 93/37/EØF om samordning av framgangsmåtene ved inngåelse av henholdsvis offentlige tjenestekontrakter, offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1997 L 328, s. 1), HAR DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: F. Macken, avdelingspresident, C. Gulmann, J.-P. Puissochet, V. Skouris (referent) og J.N. Cunha Rodrigues, dommere, generaladvokat: A. Tizzano, justitssekretær: R. Grass, etter å ha behandlet de skriftlige innlegg inngitt på vegne av: — Hospital Ingenieure Krankenhaustechnik Planungs-GmbH (HI) ved R. Kurbos, Rechtsanwalt, — den østerrikske regjering ved H. Dossi, som befullmektiget, — Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Nolin, som befullmektiget, bistått av R. Roniger, Rechtsanwalt, under hensyn til referentdommerens rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøte 28. juni 2001, avsagt følgende Dom

1Ved kjennelse av 17. februar 2000, innkommet til Domstolen 10. mars 2000, har Vergabekontrollsenat des Landes Wien (klageorgan for offentlige anskaffelser i Wiens delstat) forelagt Domstolen tre prejudisielle spørsmål i henhold til artikkel 234 EF om tolkningen av artikkel 2(1)(b) i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrene ved inngåelse av offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av framgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1; heretter «direktiv 89/665») og av direktiv 92/50 i den versjon som følger av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 om endring av direktiv 92/50/EØF, 93/36/EØF og 93/37/EØF om samordning av framgangsmåtene ved inngåelse av henholdsvis offentlige tjenestekontrakter, offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1997 L 328, s. 1; heretter «direktiv 92/50»).

2Disse spørsmålene ble forelagt i forbindelse med en tvist mellom det tyske selskapet Hospital Ingenieure Krankenhaustechnik Planungs-GmbH (heretter «HI») og byen Wien, angående sistnevntes avlysning av en anbudskonkurranse for en offentlig tjenestekontrakt som HI hadde inngitt tilbud i. HI Rettslig bakgrunn Fellesskapsretten 3 Artikkel 1(1) i direktiv 89/665 bestemmer: «1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det, med hensyn til framgangsmåter for tildeling av kontrakter som omfattes av direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF ..., er mulig på en effektiv måte og særlig så raskt som mulig å prøve beslutninger truffet av oppdragsgivere i samsvar med de vilkår som er fastsatt i de følgende artikler, og særlig i artikkel 2(7), med den begrunnelse at slike beslutninger er i strid med fellesskapsretten på området for offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører denne.»

4I henhold til artikkel 2(1) og (5) i direktiv 89/665: «1. Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som gjelder klageprosedyrene fastsatt i artikkel 1, inneholder bestemmelser om myndighet til å: (a) så tidlig som mulig og ved bruk av midlertidige forføyninger treffe foreløpige tiltak for å rette opp den påståtte overtredelsen eller hindre ytterligere skade på de berørte interesser, herunder tiltak for å suspendere eller sikre suspensjonen av framgangsmåten for tildeling av en offentlig kontrakt eller gjennomføringen av enhver beslutning truffet av oppdragsgiver; (b) enten oppheve eller sikre opphevelse av ulovlig trufne beslutninger, herunder fjerning av diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i kunngjøringen, konkurransegrunnlaget eller i ethvert annet dokument som gjelder fremgangsmåten for tildeling av kontrakten; 5. Medlemsstatene kan bestemme at dersom erstatning kreves under henvisning til at en beslutning er truffet på ulovlig grunnlag, må den omstridte beslutningen først oppheves av et organ med nødvendig myndighet.» 5 Artikkel 12(2) i direktiv 92/50 bestemmer: «Oppdragsgiverne skal snarest mulig underrette kandidater og tilbydere om de beslutninger som er truffet om kontraktstildeling, herunder grunnene til at de har besluttet ikke å tildele en kontrakt som har vært gjenstand for en anbudskonkurranse eller å HI starte fremgangsmåten på nytt, og skal gjøre dette skriftlig dersom dette kreves. De skal også underrette Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner om slike beslutninger.» Den nasjonale lovgivningen 6 Paragraf 32(2) til (4) i Wiener Landesvergabegesetz (Wien delstats lov om offentlige anskaffelser, heretter «WLVergG»), LGBl. nr. 36/1995, i den versjon som er publisert i LGBl. nr. 30/1999, bestemmer under overskriften «Retting og avlysning av anbudskonkurranser»: «

2En anbudskonkurranse kan avlyses i løpet av tilbudsfristen dersom det inntreffer hendelser som, om de hadde vært kjent på forhånd, ville ha utelukket utlysningen av en anbudskonkurranse eller ført til utlysning av en anbudskonkurranse med et vesentlig annet innhold.

3Ved utløpet av tilbudsfristen må anbudskonkurransen avlyses dersom det foreligger tvingende grunner. Tvingende grunner foreligger særlig (1) dersom de hendelsene som er beskrevet i annet ledd ikke ble kjent før etter utløpet av tilbudsfristen, eller (2) dersom alle tilbudene måtte avvises.

4En anbudskonkurranse kan avlyses, for eksempel dersom (1) det ikke er inngitt noe tilbud som er akseptabelt ut fra et økonomisk synspunkt, eller (2) ... bare ett tilbud gjenstår etter avvisningen av de øvrige tilbudene.»

7I henhold til WLVergG har Vergabekontrollsenat des Landes Wien kompetanse til å avgjøre klagesaker vedrørende fremgangsmåter for tildeling av offentlige vare-, bygge- og tjenestekontrakter. 8 Paragraf 94(2) i WLVergG bestemmer særlig at Vergabekontrollsenat avgjør klagesaker i første og siste instans, og at dets beslutninger ikke kan endres eller oppheves gjennom administrative kanaler. I henhold til paragraf 94(3) er fremgangsmåten i slike klagesaker underlagt Allgemeine Verwaltungsverfahrensgesetz (den alminnelige forvaltningsprosessloven) og Verwaltungsvollstreckungsgesetz (loven om tvangsfullbyrdelse i forvaltningssaker), med mindre noe annet er bestemt i WLVergG. HI 9 Paragraf 95 i WLVergG lyder som følger: «1. Vergabekontrollsenat skal bestå av syv medlemmer, utnevnt av delstatsregjeringen for et mandat på seks år. Mandatene kan fornyes. Tre medlemmer, som også kan være kvalifiserte ansatte i den wienske kommunalforvaltningen på det aktuelle området, skal utnevnes etter samråd med kommunalforvaltningen; ett medlem skal utnevnes etter samråd med Wirtschaftskammer (Wiens handelskammer); ett medlem skal utnevnes etter samråd med Kammer für Arbeiter und Angestellte (Kammer for arbeidere og funksjonærer) i Wien; og ett medlem skal utnevnes etter samråd med Architekten- und Ingenieurkonsulentenkammer (Kammer for arkitekter og rådgivende ingeniører) for delstatene Wien, Niederösterreich og Burgenland. Formannen skal være dommer, utnevnt etter samråd med presidenten for Oberlandesgericht Wien (den øverste regionale domstolen i Wien) ... 2. Medlemmene og deres varamedlemmer må ha inngående kunnskap om offentlige anskaffelser, særlig, når det gjelder medlemmer utnevnt etter samråd med kommunerådet, fra et økonomisk og teknisk synspunkt. 3a. Ethvert medlem som over lengre tid er ute av stand til å utøve sine funksjoner normalt på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming, eller som har begått alvorlige pliktbrudd, skal fratas sitt mandat ved beslutning av Vergabekontrollsenat. Denne beslutningen må treffes etter at den berørte person er hørt, og vedkommende kan ikke delta i avstemningen. 4. Medlemmene av Vergabekontrollsenat skal utøve sine funksjoner i full uavhengighet og skal ikke være bundet av instruksjoner. 5. Medlemmene av Vergabekontrollsenat har taushetsplikt i samsvar med paragraf 20(3) i Bundesverfassungsgesetz (den føderale grunnloven). 6. Vergabekontrollsenat trer sammen etter innkalling av formannen. Dersom et medlem har personlig interesse i saken, eller midlertidig er forhindret fra å utøve sine funksjoner, må vedkommendes varamedlem innkalles. Medlemmer av Vergabekontrollsenat kan ikke behandle en sak som gjelder tildeling av en kontrakt innenfor virksomhetsområdet til den institusjon (i tilfelle av ansatte i den wienske kommunalforvaltningen: den tjeneste, det underleverandørforetak eller den enhet) de tilhører. Dersom det foreligger alvorlige grunner til å tvile på et medlems upartiskhet, må vedkommende avstå fra å utøve sine funksjoner og anmode om å bli erstattet. Partene kan reise inhabilitetsinnsigelse mot medlemmer av Vergabekontrollsenat. Når Vergabekontrollsenat avgjør spørsmålet om et members eventuelle inhabilitet og inhabilitetsinnsigelser, har det berørte member ikke stemmerett. Navnene på medlemmene av Vergabekontrollsenat og den institusjon (i tilfelle av ansatte i den wienske kommunalforvaltningen: den tjeneste, det underleverandørforetak eller den enhet) de tilhører, skal offentliggjøres i Amtsblatt der Stadt Wien (Wiens offisielle tidende) ved begynnelsen av hvert kalenderår på formannens initiativ. 7. Klagesaker må fremlegges for avstemning i den rekkefølge som bestemmes av formannen. Fem medlemmer utgjør beslutningsdyktig antall, og beslutninger treffes med absolutt flertall. Avholdelse er ikke tillatt. Vergabekontrollsenat sitter ikke offentlig. Møtene føres til protokoll. Beslutninger må vedtas skriftlig og angi navnene på de medlemmene av Vergabekontrollsenat som deltok i avstemningen. Beslutningen må underskrives av formannen ... . HI 8. Medlemmene av Vergabekontrollsenat utøver denne virksomheten uten godtgjørelse. De skal avlegge ed overfor Landeshauptmann (delstatens statsminister). 10. Vergabekontrollsenat skal vedta forretningsorden. ...» 10 Paragraf 99 i WLVergG, med overskriften «Vergabekontrollsenats kompetanse», bestemmer: «1. Vergabekontrollsenat har på anmodning kompetanse til å behandle klagesaker i samsvar med følgende bestemmelser: (1) inntil tildelingsdatoen: å utstede midlertidige forføyninger og å oppheve ulovlige beslutninger truffet av tildelingsseksjonen hos oppdragsgiver for å rette opp lovbrudd i henhold til paragraf 101; (2) etter tildelingen av kontrakten: å fastslå at kontrakten ikke ble tildelt den tilbyder som innga det beste tilbudet, som følge av brudd på denne loven i henhold til paragrafene 47 og 48(2). I slike saker har Vergabekontrollsenat også kompetanse til å fastslå, på anmodning fra oppdragsgiver, om kontrakten ville ha blitt tildelt en kandidat eller tilbyder hvis tilbud ikke ble akseptert, i fravær av de lovbrudd som er konstatert. 2. Vergabekontrollsenat er forpliktet til å behandle klagesaker bare i den utstrekning den påståtte ulovlige beslutningen er avgjørende for resultatet av fremgangsmåten for tildeling av kontrakten.» 11 Paragraf 101 i WLVergG bestemmer: «Vergabekontrollsenat skal oppheve beslutninger truffet av oppdragsgiver i løpet av en fremgangsmåte for tildeling av kontrakt: (1) dersom det i kunngjøringen der foretak inviteres til å delta i en begrenset anbudskonkurranse eller en konkurranse med forhandling, eller i anbudsinnbydelsen eller tilbudsgrunnlaget fremgår diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner; eller (2) dersom en tilbyder forbigås i strid med de kriteriene som fremgår av kunngjøringen der foretak inviteres til å delta i en begrenset anbudskonkurranse eller en konkurranse med forhandling, og oppdragsgiver ville kunne ha kommet til en beslutning som var mer gunstig for søkeren dersom de overtrådte bestemmelsene hadde vært overholdt.» HI Tvisten i hovedsaken og de forelagte spørsmål

12Det fremgår av kjennelsen om forhåndsspørsmål at Wiens borgermester, som handlet på vegne av oppdragsgiver Wiener Krankenanstaltenverbund (Wiens sykehussammenslutning), kunngjorde en anbudskonkurranse for en kontrakt med tittelen «Gjennomføring av prosjektledelse for realisering av det overordnede forsyningskonseptet for catering ved Wiens sykehussammenslutnings anlegg» i De europeiske fellesskaps tidende av 24. desember 1996 og i den juridiske kunngjøringsdelen av Wiener Zeitung (Wienertidende) av 30. desember 1996. 13 Etter at tilbud var inngitt, herunder tilbudet fra HI, avlyste Wien anbudskonkurransen innenfor fristen for tildeling av kontrakten. Den underrettet HI ved brev av 25. mars 1997 om at den hadde besluttet å innstille fremgangsmåten «av tvingende grunner i samsvar med paragraf 32(3) første ledd i WLVergG». 14 Etter en anmodning om opplysninger fra HI forklarte Wien avlysningen av anbudskonkurransen på følgende måte i et brev av 14. april 1997: «Under hensyn til resultatene av det prosjektet som selskapet Humanomed gjennomførte i 1996, er den opprinnelige planen blitt endret. Under drøftelsen av disse omstendighetene, som fant sted ved slutten av tilbudsfristen og i løpet av perioden for tildeling av kontrakten innenfor koordineringskomiteen, ble det funnet at prosjektet i fremtiden ville måtte utvikles på en desentralisert måte. Det ble derfor besluttet ikke å opprette et koordineringsorgan, og tildeling av kontrakten til en ekstern prosjektleder var derfor ikke nødvendig. Det er således klart at de aktuelle grunnene ville ha utelukket en tildeling dersom de hadde vært kjent på forhånd. Dersom en annen prosjektledelse skulle vise seg nødvendig i forbindelse med prosjektet «levering av måltider», ville det måtte gjennomføres en anbudskonkurranse med et annet innhold». 15 HI fremmet deretter en rekke krav for Vergabekontrollsenat, og søkte blant annet om åpning av klagesak, midlertidig forføyning, opphevelse av visse anbudsdokumenter og opphevelse av avlysningen av anbudskonkurransen. Som et tillegg til sistnevnte krav fremla HI nye bevis som etter dets anførsel beviste at beslutningen om å avlyse anbudskonkurransen var ulovlig, og gjentok sin anmodning om opphevelse av denne. 16 HI viste særlig til sin mistanke om at Wien hadde en direkte eller indirekte eierandel i selskapet Humanomed. HI anførte at dette selskapet hadde utført vesentlig forberedende arbeid for anbudskonkurransen, utøvd prosjektledelse og påvirket utarbeidelsen av masterplanen, og at Wien hadde avlyst anbudskonkurransen for å omgå plikten til å avvise Humanomeds tilbud med sikte på å fortsette samarbeidet med dette selskapet. HI konkluderte dermed med at avlysningsbeslutningen var diskriminerende ettersom den var utformet for å begunstige et østerriksk selskap på bekostning av en kandidat fra en annen medlemsstat enn Republikken Østerrike.

17Ved beslutninger av 30. april og 10. juni 1997 avviste Vergabekontrollsenat kravene om opphevelse av avlysningen av anbudskonkurransen som uantagelige, med den begrunnelse at i henhold til paragraf 101 i WLVergG kan bare visse beslutninger truffet i løpet av en anbudskonkurranse, som er uttømmende oppramsed, oppheves. HI 18 Verfassungsgerichtshof (forfatningsdomstolen) (Østerrike), som HI brakte klagene over disse avvisningsbeslutningene inn for, opphevet dem på grunnlag av brudd på retten til behandling ved en ordinær domstol. Den fastslo at Vergabekontrollsenat var forpliktet til å forelegge Domstolen et prejudisielt spørsmål om hvorvidt beslutningen om å avlyse en anbudskonkurranse utgjorde en beslutning i henhold til artikkel 2(1)(b) i direktiv 89/665. 19 Den forhåndsanmodende domstol uttaler innledningsvis at ved ulovlig avlysning av en anbudskonkurranse kan det berørte foretaket reise et sivilt søksmål om erstatning i henhold til nasjonal rett for de ordinære domstolene.

20Det fremgår videre av kjennelsen om forhåndsspørsmål at Vergabekontrollsenat anser at ettersom detaljerte regler for avlysning av en anbudskonkurranse ikke fremgår av direktivene som fastsetter materielle regler om offentlige kontrakter, er beslutningen om å foreta en slik avlysning ikke en beslutning som omfattes av artikkel 2(1)(b) i direktiv 89/665, og er derfor ikke en beslutning som i henhold til dette direktivet må kunne gjøres til gjenstand for klagesak.

21Under den forutsetning at Wien overholdt fremgangsmåten fastsatt i artikkel 12(2) i direktiv 92/50, er Vergabekontrollsenat usikker på om – forutsatt at fellesskapsretten krever prøving av en beslutning om avlysning av en anbudskonkurranse – denne prøvingen utelukkende kan gjelde det vilkårlige eller fiktive ved en slik beslutning.

22Med hensyn til det tidspunkt som skal legges til grunn for vurderingen av lovligheten av en slik beslutning, mener den forhåndsanmodende domstol at det faktum at oppdragsgivers beslutning er gjenstand for prøving og dermed utgjør tvistens gjenstand, ville lede til at datoen for denne beslutningen legges til grunn, men innrømmer at effektivitetsprinsippet, slik det fremgår av fortalen til direktiv 89/665, snarere ville lede til at datoen for klageorganets beslutning legges til grunn.

23På bakgrunn av disse betraktningene besluttet Vergabekontrollsenat des Landes Wien å utsette saken og forelegge Domstolen følgende spørsmål til prejudisiell

avgjørelse

: «(1) Krever artikkel 2(1)(b) i direktiv 89/665/EØF ... at oppdragsgivers beslutning om å avlyse en fremgangsmåte for tildeling av en tjenestekontrakt kan prøves i klagesak som, om nødvendig, kan lede til opphevelse av beslutningen? (2) Dersom spørsmål 1 besvares bekreftende: Inneholder direktiv 89/665 eller direktiv 92/50/EØF en bestemmelse som er til hinder for en prøving begrenset til undersøkelse av spørsmålet om avlysningen av tildelingsprosedyren var vilkårlig eller pro forma? (3) Dersom spørsmål 1 besvares bekreftende: Hvilket tidspunkt er avgjørende for vurderingen av om oppdragsgivers beslutning om å avlyse tildelingsprosedyren er lovlig?» Spørsmålenes antagelighet

24Som en innledende betraktning må det undersøkes om Vergabekontrollsenat utgjør en domstol i henhold til artikkel 234 EF, og om spørsmålene dermed er antagelige. HI

25I henhold til fast rettspraksis tar Domstolen, for å fastslå om et organ som anmoder om en prejudisiell

avgjørelse

er en domstol i henhold til artikkel 234 EF – et spørsmål som utelukkende reguleres av fellesskapsretten – hensyn til en rekke faktorer, som om organet er opprettet ved lov, om det er permanent, om dets jurisdiksjon er obligatorisk, om dets fremgangsmåte er kontradiktorisk, om det anvender rettsregler og om det er uavhengig (se særlig sak C-54/96 Dorsch Consult mot Bundesbaugesellschaft Berlin [1997] Sml. I-4961, avsnitt 23, og sak C-103/97 Köllensperger og Atzwanger mot Gemeindeverband Bezirkskrankenhaus Schwaz [1999] Sml. I-551, avsnitt 17).

26I dette tilfellet fremgår det klart av paragraf 94 i WLVergG at Vergabekontrollsenat oppfyller kriteriene om å være opprettet ved lov, ha obligatorisk jurisdiksjon og en kontradiktorisk fremgangsmåte, og å anvende rettsregler.

27Videre garanterer paragraf 95 i WLVergG, som regulerer dette organets sammensetning og funksjon, dets permanens og, i sammenheng med paragraf 94(3), dets uavhengighet.

28Det følger av dette at Vergabekontrollsenat des Landes Wien må anses som en domstol i henhold til artikkel 234 EF, og at spørsmålene er antagelige. Realiteten Det første spørsmålet

29Som det fremgår av kjennelsen om forhåndsspørsmål, ønsker Vergabekontrollsenat gjennom sitt første spørsmål å få svar på om beslutningen om å avlyse en anbudskonkurranse for en offentlig tjenestekontrakt er en «beslutning truffet av oppdragsgivere» som medlemsstatene i henhold til artikkel 1(1) i direktiv 89/665 er forpliktet til å sikre effektive og raskest mulige klageprosedyrer mot i nasjonal rett.

30I den forbindelse avgrenser artikkel 2(1)(b) i direktiv 89/665 riktignok direktivets virkeområde, men definerer ikke de ulovlige beslutningene som kan kreves opphevet, og nøyer seg med å angi tiltak som medlemsstatene er forpliktet til å treffe med sikte på klageprosedyrene nevnt i artikkel 1 (se i denne retning sak C-81/98 Alcatel Austria m.fl. mot Bundesministerium für Wissenschaft und Verkehr [1999] Sml. I-7671, avsnitt 30 og 31).

31Det første spørsmålet må derfor forstås som i det vesentlige å spørre om artikkel 1(1) i direktiv 89/665 krever at oppdragsgivers beslutning om å avlyse anbudskonkurransen for en offentlig tjenestekontrakt kan gjøres til gjenstand for klagesak, og eventuelt oppheves, med den begrunnelse at den er i strid med fellesskapsretten om offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne. HI

32For å besvare spørsmålet slik det er omformulert, er det nødvendig å tolke ordene «beslutninger truffet av oppdragsgivere» som brukes i artikkel 1(1) i direktiv 89/665. 33 Den østerrikske regjering og Kommisjonen hevder i det vesentlige at medlemsstatene er forpliktet til å etablere prosedyrer som gir adgang til å anlegge klagesak mot avlysning av en anbudskonkurranse for en offentlig tjenestekontrakt, dersom denne avlysningen er regulert av direktiv 92/

50I den forbindelse mener de at slik avlysning utelukkende faller inn under nasjonale rettsregler og derfor ikke faller innenfor virkeområdet til direktiv 89/665.

34Kommisjonen uttaler særlig at den i sitt forslag til rådsdirektiv 87/C 230/05 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av fellesskapsreglene om fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1987 C 230, s.

46I den forbindelse bør det bemerkes at plikten til å begrunne en beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse, slik denne er fastsatt i artikkel 12 nr. 2 i direktiv 92/50, nettopp er diktert av hensynet til å sikre et minimum av gjennomsiktighet i de kontraktstildelingsprosedyrene som direktivet får anvendelse på, og dermed etterlevelse av likebehandlingsprinsippet.

47Det følger av dette at selv om direktiv 92/50 ikke spesifikt regulerer de nærmere prosedyrene for tilbaketrekning av en anbudsinnbydelse for en offentlig tjenestekontrakt, er oppdragsgiverne likevel forpliktet til, når de treffer en slik beslutning, å overholde Traktatens grunnleggende regler generelt, og særlig prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av statsborgerskap (se analogt, vedrørende inngåelse av tjenestekonsesjoner, Telaustria og Telefonadress, avsnitt 60). HI

48Ettersom en oppdragsgivers beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse for en offentlig tjenestekontrakt er underlagt de relevante materielle reglene i fellesskapsretten, må det konkluderes med at den også faller inn under reglene fastsatt i direktiv 89/665/EØF med henblikk på å sikre overholdelse av fellesskapsrettens regler om offentlige kontrakter.

49Denne slutningen støttes, for det første, av ordlyden i bestemmelsene i direktiv 89/665/EØF. Som Domstolen påpekte i avsnitt 35 i Alcatel Austria-dommen, inneholder bestemmelsen i artikkel 1 nr. 1 i nevnte direktiv ingen begrensning med hensyn til arten og innholdet av de beslutningene det der er henvist til. En slik begrensning kan heller ikke utledes av ordlyden i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i samme direktiv (se i denne retning Alcatel Austria, avsnitt 32). Dessuten ville en restriktiv fortolkning av kategorien beslutninger som medlemsstatene må sikre at det foreligger klageordninger for, være uforenlig med artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i samme direktiv, som krever at medlemsstatene sørger for midlertidige forføyningsprosedyrer med hensyn til enhver beslutning truffet av oppdragsgiverne. 50 Den alminnelige systematikken i direktiv 89/665/EØF krever videre en vid fortolkning av denne kategorien, ettersom artikkel 2 nr. 5 i direktivet gir medlemsstatene adgang til å fastsette at der det kreves erstatning på det grunnlag at en beslutning av oppdragsgiveren er truffet i strid med loven, må den omtvistede beslutningen først oppheves. 51 Å fastslå at medlemsstatene ikke er forpliktet til å fastsette klageordninger for annullasjon med hensyn til beslutninger om tilbaketrekning av anbudsinnbydelser, ville innebære at man ved å benytte seg av den valgmuligheten som er nevnt i avsnitt ovenfor, gir dem adgang til å frata tilbydere som er blitt negativt berørt av slike beslutninger, truffet i strid med fellesskapsrettens regler, muligheten til å anlegge erstatningssøksmål.

52Endelig må det fastslås at enhver annen fortolkning ville undergrave effektiviteten til direktiv 89/665/EØF. Som fremgår av første og andre betraktning i fortalen, er formålet med direktivet å styrke de eksisterende ordningene på både nasjonalt og fellesskapsplan for å sikre effektiv anvendelse av fellesskapsdirektivene om tildeling av offentlige kontrakter, særlig på det stadiet der overtredelser fortsatt kan rettes opp, og det er nettopp for å sikre overholdelse av disse direktivene at artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF krever at medlemsstatene oppretter effektive klageordninger som er så raske som mulig (Alcatel Austria, avsnitt 33 og 34). 53 Den fulle oppnåelsen av det formål direktiv 89/665/EØF forfølger, ville bli satt i fare dersom det var lovlig for oppdragsgivere å trekke tilbake en anbudsinnbydelse for en offentlig tjenestekontrakt uten å være underlagt de prosedyrene for domstolskontroll som er utformet for å sikre at direktivene som fastsetter materielle regler om offentlige kontrakter, og de prinsippene som er grunnlaget for disse direktivene, faktisk overholdes.

54På bakgrunn av det foregående må det fastslås at beslutningen om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse for en offentlig tjenestekontrakt er en av de beslutningene som medlemsstatene i henhold til direktiv 89/665/EØF er forpliktet til å etablere klageordninger for annullasjon for, med henblikk på å sikre overholdelse av fellesskapsrettens regler om offentlige kontrakter og nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivningen. 55 Svaret på det første spørsmålet må derfor være at artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF krever at oppdragsgiverens beslutning om å trekke tilbake anbudsinnbydelsen for en offentlig tjenestekontrakt skal kunne påklages, og skal kunne annulleres om nødvendig, på det grunnlag at den har krenket fellesskapsrettens regler om offentlige kontrakter eller nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivningen. HI Det andre spørsmålet

56Med sitt andre spørsmål spør den foreleggende retten i det vesentlige om nasjonale regler som begrenser prøvingen av lovligheten av tilbaketrekningen av en anbudsinnbydelse for en offentlig tjenestekontrakt til bare å undersøke om beslutningen var vilkårlig, er forenlig med direktiv 89/665/EØF og direktiv 92/50.

57Det bør innledningsvis bemerkes at spørsmål vedrørende omfanget av domstolskontroll av en beslutning truffet i forbindelse med en prosedyre for tildeling av offentlige kontrakter, ikke er regulert av direktiv 92/50, men faller utelukkende innenfor anvendelsesområdet til direktiv 89/665/EØF. Det andre spørsmålet må derfor forstås som et spørsmål om direktiv 89/665/EØF er til hinder for at nasjonale regler begrenser prøvingen av lovligheten av tilbaketrekning av en anbudsinnbydelse til bare å undersøke om beslutningen var vilkårlig.

58Ettersom direktiv 89/665/EØF ikke gjør annet enn å samordne eksisterende mekanismer i medlemsstatene for å sikre en fullstendig og effektiv anvendelse av direktivene som fastsetter materielle regler om offentlige kontrakter, angir det ikke uttrykkelig omfanget av de rettsmidlene som medlemsstatene må etablere for dette formålet.

59Spørsmålet om omfanget av den domstolskontrollen som utøves innenfor rammen av klageordningene som er omhandlet i direktiv 89/665/EØF, må derfor undersøkes i lys av direktivets formål, idet man sørger for at dets effektivitet ikke undergraves.

60I den forbindelse bør det minnes om at, som fremgår av sjette betraktning i fortalen til og av artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF, krever sistnevnte at medlemsstatene etablerer klageordninger som er hensiktsmessige i tilfeller der prosedyrene for tildeling av offentlige kontrakter er ulovlige.

61Med henblikk på formålet om å styrke rettsmidler som direktiv 89/665/EØF forfølger, og i mangel av indikasjoner på det motsatte, kan omfanget av den domstolskontrollen som skal utøves innenfor rammen av klageordningene det der er henvist til, ikke fortolkes restriktivt.

62Det følger av dette at selv i tilfeller der, som i hovedsaken, den relevante nasjonale lovgivningen gir oppdragsgiverne et vidt skjønn med hensyn til tilbaketrekning av anbudsinnbydelser, må de nasjonale domstolene i henhold til direktiv 89/665/EØF kunne kontrollere om en beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse er i samsvar med de relevante reglene i fellesskapsretten.

63Under disse omstendighetene må det fastslås at verken ordlyden eller ånden i direktiv 89/665/EØF tillater den slutning at det er lovlig for medlemsstatene å begrense prøvingen av lovligheten av en beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse til bare å undersøke om den var vilkårlig. 64 Svaret på det andre spørsmålet må derfor være at direktiv 89/665/EØF er til hinder for at nasjonal lovgivning begrenser prøvingen av lovligheten av tilbaketrekning av en anbudsinnbydelse til bare å undersøke om den var vilkårlig. HI Det tredje spørsmålet

65I sitt tredje spørsmål spør den foreleggende retten hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av lovligheten av oppdragsgiverens beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse.

66I den forbindelse er det tilstrekkelig å bemerke at ettersom direktiv 89/665/EØF kun er utformet for å samordne eksisterende mekanismer i medlemsstatene for å sikre overholdelse av fellesskapsretten på området for offentlige kontrakter, inneholder det ingen bestemmelse om det avgjørende tidspunktet for vurderingen av lovligheten av beslutningen om å trekke tilbake anbudsinnbydelsen.

67I mangel av spesifikke fellesskapsregler som regulerer spørsmålet, er det derfor opp til den interne rettsorden i den enkelte medlemsstat å fastlegge det avgjørende tidspunktet for vurderingen av lovligheten av tilbaketrekkingsbeslutningen, forutsatt at de relevante nasjonale reglene ikke er mindre gunstige enn dem som gjelder for tilsvarende interne søksmål (ekvivalensprinsippet), og at de ikke gjør det praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve rettigheter som fellesskapsretten gir (effektivitetsprinsippet) (se analogt, sak C-390/98 Banks mot Coal Authority og Secretary of State for Trade and Industry [2001] ECR I-6117, avsnitt 121; sak C-453/99 Courage og Crehan [2001] ECR I-6297, avsnitt 29). 68 Svaret på det tredje spørsmålet må derfor være at fastleggelsen av det tidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av lovligheten av oppdragsgiverens beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse, er et spørsmål for nasjonal rett, forutsatt at de relevante nasjonale reglene ikke er mindre gunstige enn dem som gjelder for tilsvarende interne søksmål, og at de ikke gjør det praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve rettigheter som fellesskapsretten gir.

Sakskostnader

69De kostnader som er pådratt av den østerrikske regjering og av Kommisjonen, som har inngitt innlegg til Domstolen, kan ikke kreves erstattet. Ettersom saken i forholdet mellom partene i hovedsaken utgjør et ledd i den saken som er verserende for den nasjonale domstolen, tilligger det denne å ta stilling til sakskostnadene. På dette grunnlag bestemmer DOMSTOLEN (sjette avdeling), idet den besvarer de spørsmål som er forelagt den av Vergabekontrollsenat des Landes Wien ved kjennelse av 17. februar 2000, følgende: 1. Artikkel 1 nr. 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter vedrørende anvendelsen av HI klageordninger i forbindelse med tildeling av offentlige innkjøpskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av prosedyrene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter, krever at oppdragsgiverens beslutning om å trekke tilbake anbudsinnbydelsen for en offentlig tjenestekontrakt skal kunne påklages, og skal kunne annulleres om nødvendig, på det grunnlag at den har krenket fellesskapsrettens regler om offentlige kontrakter eller nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivningen.

2Direktiv 89/665/EØF, som endret ved direktiv 92/50, er til hinder for at nasjonal lovgivning begrenser prøvingen av lovligheten av tilbaketrekning av en anbudsinnbydelse til bare å undersøke om den var vilkårlig. 3. Fastleggelsen av det tidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av lovligheten av oppdragsgiverens beslutning om å trekke tilbake en anbudsinnbydelse, er et spørsmål for nasjonal rett, forutsatt at de relevante nasjonale reglene ikke er mindre gunstige enn dem som gjelder for tilsvarende interne søksmål, og at de ikke gjør det praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve rettigheter som fellesskapsretten gir. Macken Gulmann Puissochet Skouris Cunha Rodrigues Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 18. juni 2002. R. Grass F. Macken Justitssekretær President for sjette avdeling