Rettslig kjerne
Domstolen bekreftet at medlemsstatene må vedta alle lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å sikre at et direktiv får full virkning innen gjennomføringsfristen. Etter artikkel 10 EF og artikkel 249 EF tredje ledd er det ikke nok at enkelte deler av direktivet er gjennomført, eller at nasjonale myndigheter arbeider med ytterligere tiltak. Vurderingen i en traktatbruddssak knyttes til situasjonen ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen, og en medlemsstat kan ikke fritas fra ansvar ved å vise til interne lovgivningsprosesser eller forestående vedtak. I denne saken var det ubestridt at direktiv 97/52/EF ikke var fullstendig gjennomført innen fristen. Dommen er derfor et typisk eksempel på streng håndheving av plikten til rettidig og fullstendig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver, snarere enn en avgjørelse om innholdet i de materielle anskaffelsesreglene.
Faktum
Kommisjonen anla traktatbruddssak mot Frankrike etter artikkel 226 EF. Bakgrunnen var at direktiv 97/52/EF, som endret de daværende anskaffelsesdirektivene for tjenester, varer og bygge- og anlegg, skulle være gjennomført og meddelt Kommisjonen innen 13. oktober 1998. Kommisjonen mottok ingen melding om fullstendige franske gjennomføringstiltak og sendte derfor først formelt åpningsbrev 18. desember 1998 og deretter grunngitt uttalelse 3. september 1999. Frankrike svarte senere at gjennomføringen var under arbeid, og at direktivet allerede delvis var gjennomført ved en ministerordre 22. april 1998 om terskelverdier for kunngjøring i EF-tidende. Det ble også opplyst at et dekretsutkast snart ville bli forelagt Conseil d'État. Da Kommisjonen ikke mottok opplysninger om at full gjennomføring faktisk var vedtatt, reiste den søksmål.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at medlemsstatene etter artikkel 4 nr. 1 i direktiv 97/52/EF skulle sette i kraft de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser innen 13. oktober 1998 og straks underrette Kommisjonen om dette. Den konstaterte videre at Kommisjonen verken hadde mottatt melding om fullstendig gjennomføring eller andre opplysninger som viste at Frankrike hadde vedtatt alle nødvendige tiltak.
Frankrike bestred ikke selve overtredelsen. Staten anførte i stedet at gjennomføringsprosessen var i ferd med å bli fullført, at direktivet allerede var delvis gjennomført ved ministerordren av 22. april 1998, og at et dekretsutkast var under behandling og snart skulle forelegges Conseil d'État.
Domstolen fremhevet den alminnelige gjennomføringsplikten etter artikkel 10 EF første ledd, sammenholdt med artikkel 249 EF tredje ledd. Denne plikten innebærer at medlemsstatene må treffe alle egnede tiltak for å sikre oppfyllelsen av forpliktelser som følger av direktiver, og vedta alle nødvendige nasjonale tiltak for å sikre at direktivet er fullt ut effektivt i samsvar med sitt formål. Til støtte viste Domstolen til tidligere praksis, særlig Kommisjonen mot Italia, sak C-336/97.
På dette grunnlaget la Domstolen avgjørende vekt på at direktivet ikke var fullstendig gjennomført innen den fastsatte fristen. At enkelte elementer var gjennomført, endret ikke dette. Heller ikke opplysninger om pågående tverrdepartemental behandling eller et kommende dekret kunne oppfylle kravene i direktivet. Domstolen foretok ingen nærmere materiell tolkning av de anskaffelsesrettslige endringene i direktiv 97/52/EF, fordi saken gjaldt manglende og forsinket gjennomføring som sådan.
Kommisjonens søksmål ble derfor ansett begrunnet, og det ble fastslått at Frankrike hadde misligholdt sine forpliktelser ved ikke å ha vedtatt de nødvendige gjennomføringstiltakene innen fristen. Frankrike ble også dømt til å betale saksomkostningene.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 97/52/EF ved ikke å vedta nødvendige gjennomføringstiltak innen fristen. Dommen bygger på et klart skille mellom full gjennomføring og bare delvis eller planlagt gjennomføring. Et medlemsland kan ikke avverge traktatbrudd ved å vise til at nasjonale tiltak er under utarbeidelse. I anskaffelsesrettslig sammenheng understreker avgjørelsen betydningen av rettidig, fullstendig og formalisert gjennomføring av EU-regelverket.
Praktisk betydning
Dommen har først og fremst betydning på systemnivå i offentlige anskaffelser. Den viser at endringsdirektiver på anskaffelsesområdet må gjennomføres fullt ut innen fristen, og at medlemsstatene må kunne dokumentere dette overfor Kommisjonen. Delvise nasjonale tiltak, som bare regulerer enkeltelementer som terskelverdier eller kunngjøring, er ikke nok dersom resten av direktivet ikke er gjennomført. For rettskildebruken betyr avgjørelsen at den sier lite om hvordan konkrete anskaffelsesregler skal tolkes i en konkurranse, men mye om hvor strengt EU-domstolen håndhever medlemsstatenes gjennomføringsplikt på anskaffelsesfeltet.
Ofte stilte spørsmål
Gjaldt dommen tolkningen av konkrete tildelings- eller kvalifikasjonsregler?
Nei. Dommen gjaldt om Frankrike hadde gjennomført et endringsdirektiv på anskaffelsesområdet innen fristen, ikke hvordan en konkret konkurranse skulle vurderes.
Var delvis nasjonal gjennomføring nok til å unngå traktatbrudd?
Nei. Domstolen la til grunn at direktivet ikke var fullstendig gjennomført innen fristen, og at delvis gjennomføring derfor ikke var tilstrekkelig.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 8. mars 2001 I sak C-97/00, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved M. Nolin, som M. Nolin, i egenskap av ombud, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren, v Den franske republikk, representert ved K. Rispal-Bellanger og S. Pailler, som og S. Pailler, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkte, Det er nedlagt påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser ved ikke å meddele de lover og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme alle bestemmelsene i bestemmelser i Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 om 1997 om endring av direktiv 92/50/EØF, 93/36/EØF og 93/37/EØF om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av henholdsvis offentlige tjenestekontrakter, offentlige offentlige tjenesteytelser, offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1997 L 328, s. 1), * Sakens språk: fransk. eller ved å unnlate å treffe de tiltak som er nødvendige for å etterkomme det, har Den franske ikke har oppfylt sine forpliktelser etter direktivet, DOMSTOLEN (Fjerde avdeling), sammensatt av A. La Pergola, avdelingsleder, D.A.O. Edward og S. von Bahr (referent), dommere, Generaladvokat J. Mischo, justitiarius: R. Grass, under henvisning til refererende dommers rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 14. desem desember 2000, avsies følgende Dommen
1Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 13. mars 2000 har Kommisjonen av De europeiske fellesskap anlagt søksmål i henhold til artikkel 226 EF med påstand om KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE at Frankrike har unnlatt å meddele de lover, forskrifter og administrative nødvendige for å etterkomme alle bestemmelsene i Europaparlamentets og Rådets direktiv Parlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 om endring av 92/50/EØF, 93/36/EØF og 93/37/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av henholdsvis offentlige tjenestekontrakter, offentlige offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1997 L 328, s. 1; "direktivet"), eller ved å ikke har truffet de nødvendige tiltak for å etterkomme direktivet, har Den franske republikk ikke har oppfylt sine forpliktelser etter direktivet.
2I henhold til artikkel 4 nr. 1 første ledd i direktivet skulle medlemsstatene sette i skulle medlemsstatene sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme nødvendige for å etterkomme direktivet innen 13 oktober 1998, og umiddelbart straks underrette Kommisjonen om dette. 3 Siden Kommisjonen ikke mottok noen meddelelse fra den franske regjering om tiltak for å gjennomføre direktivet, og ikke hadde noen annen informasjon informasjon som kunne gi grunnlag for å konkludere med at Den franske republikk hadde vedtatt nødvendige bestemmelser for dette formål, ga Kommisjonen denne medlemsstaten en formell brev av 18. desember 1998 om å sende inn sine kommentarer i denne forbindelse innen to måneder. 4 Oppfordringsskrivet ble ikke besvart av franske myndigheter. Under disse omstendigheter sendte Kommisjonen i brev av 3. september 1999 en begrunnet uttalelse til Den franske begrunnet uttalelse til Den franske republikk og oppfordret den til å rette seg etter uttalelsen innen to måneder etter at den var meddelt.
5Ved brev av 6. januar 2000 informerte de franske myndighetene Kommisjonen om at prosessen med å vedta et dekret som skulle gjennomføre direktivet var i gang, og at direktivet var i gang, og at utkastet snart ville bli forelagt det franske Conseil d'État d'État (statsrådet). De opplyste også at direktivet allerede var blitt delvis gjennomført i fransk rett ved en ordre fra økonomi-, finans- og industriministeren av og industri av 22. april 1998, som fastsetter terskelverdiene over hvilke kunngjøringer terskelverdiene for offentliggjøring av kunngjøringer i De europeiske De europeiske fellesskap. 6 Siden Kommisjonen ikke mottok noen informasjon om at ovennevnte utkast til nevnte utkastet til dekret var blitt vedtatt, anla Kommisjonen det foreliggende søksmål. 7 Den franske regjering bestrider ikke i sitt forsvar den overtredelse som er mot den. Den ber imidlertid EFTA-domstolen legge til grunn at prosessen for gjennomføring av direktivet er i ferd med å bli fullført.
8I denne sammenheng peker den franske regjering for det første på at direktivet allerede er allerede er delvis gjennomført ved den i avsnitt 5 i denne dom omtalte resolusjon av 22. april 1998. avsnitt 5 i denne dom. For det andre opplyser den at et utkast til dekret er under under interdepartemental behandling og vil bli forelagt Conseil d'État om kort tid. om kort tid.
9Det er grunn til å minne om at i henhold til artikkel 10 første ledd i EF-traktaten skal medlemsstatene skal treffe alle egnede tiltak, enten de er generelle eller KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE eller særlige, for å sikre oppfyllelsen av de forpliktelser som følger av EF-traktaten eller som følger av tiltak truffet av Fellesskapets institusjoner. Slike tiltak omfatter direktiver som i henhold til artikkel 249 tredje ledd EF er bindende med hensyn til med hensyn til det resultat som skal oppnås, er bindende for enhver medlemsstat som de er rettet til er rettet til. Denne forpliktelsen innebærer, for hver medlemsstat som et direktiv er rettet til direktiv er rettet til, å treffe alle nødvendige tiltak innenfor rammen av sin nasjonale rettsorden alle de tiltak som er nødvendige for å sikre at direktivet får full virkning, i samsvar med det mål det forfølger (se sak C-336/
97Kommisjonen mot Italia, Sml. Italia, Sml. 1999 s. I-3771, avsnitt 19).
10I den foreliggende sak, siden direktivet ikke var fullstendig gjennomført innen den frist fristen som er fastsatt i direktivet, må Kommisjonens tiltak anses som velbegrunnet.
11Det må derfor legges til grunn at Kommisjonen, ved å unnlate å vedta de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser innen den fastsatte frist de nødvendige lover og forskrifter for å etterkomme direktivet, har Den franske republikk direktivet, har Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser etter direktivet. direktivet. Kostnader
12I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskrift. Siden Kommisjonen har nedlagt påstand om saksomkostninger og Den franske republikk ikke har fått medhold, skal sistnevnte dømmes til å betale saksomkostningene. På dette grunnlag DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) herved
1Domstolen (Fjerde avdeling) fastsetter at Kongeriket Norge har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til EF-traktaten ved ikke innen den fastsatte frist å vedta de lover nødvendige lover og forskrifter for å etterkomme europaparlaments- og Parlamentets og Rådets direktiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 om endring av direktiv 92/50/EØF, 93/36/EØF og 93/37/EØF om samordning av fremgangsmåtene av prosedyrer for tildeling av henholdsvis offentlige tjenestekontrakter, offentlige offentlige tjenesteytelser, offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, har ikke oppfylt sine forpliktelser etter dette direktiv; 2. Den franske republikk betaler saksomkostningene. La Pergola Edward von Bahr Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 8. mars 2001. R. Grass A. La Pergola Sorenskriver President for Fjerde avdeling