Rettslig kjerne
Kjennelsen fastslår at midlertidige forføyninger etter TEUV artikkel 278 og 279 forutsetter at de grunnleggende vilkårene er oppfylt kumulativt: fumus boni juris, hastevilkår og risiko for alvorlig og uopprettelig skade. Dommeren i saker om midlertidige forføyninger har et visst skjønn med hensyn til rekkefølgen og metoden for prøvingen. I anskaffelsessaker er ikke tap av en mulighet som følge av utelukkelse eller avvisning i en konkurranse i seg selv tilstrekkelig til å etablere alvorlig skade. Vurderingen må knyttes til den konkrete økonomiske situasjonen, herunder virksomhetens størrelse, og skadelidte har bevisbyrden. Kjennelsen understreker også at begjæringer om midlertidige forføyninger må oppfylle strenge formkrav fra starten av. Faktiske og rettslige anførsler som ikke er tilstrekkelig angitt i begjæringen eller de opprinnelige prosesskrivene, kan avvises, og mangler kan ikke repareres gjennom senere tilleggsinnlegg på en måte som er uforenlig med den særlige hasteprosedyren.
Faktum
Saken springer ut av en anbudsprosedyre om en multippel rammeavtale for oppføring, renovering og vedlikehold av bygninger og infrastruktur ved Europa-Kommisjonens Felles Forskningssenters område i Ispra i Italia. Castiglioni deltok i konkurransen, men tilbudet ble avvist eller selskapet ble utelukket fra prosedyren, slik at det ikke lenger kunne oppnå kontraktstildeling. På denne bakgrunn reiste selskapet sak mot Kommisjonen og fremmet samtidig en begjæring om midlertidige forføyninger med sikte på å stanse gjennomføringen av den omtvistede beslutningen. Kjennelsen gjelder bare denne foreløpige begjæringen. Det fremgår av sammendraget at Retten vurderte om vilkårene for midlertidig rettsbeskyttelse var oppfylt, og om begjæringen oppfylte de prosessuelle formkravene som gjelder for slike saker.
Domstolens vurdering
Rettens president tok utgangspunkt i de alminnelige vilkårene for midlertidige forføyninger etter TEUV artikkel 278 og 279 og prosessreglementet. Det ble understreket at vilkårene er kumulative: saksøkeren må påvise både et tilstrekkelig grunnlag ved første øyekast, et reelt hastebehov og at manglende inngrep vil kunne medføre alvorlig og uopprettelig skade. Kjennelsen viser også at dommeren i slike saker har skjønn med hensyn til rekkefølgen i prøvingen og hvordan vurderingen legges opp.
Når det gjelder hastevilkåret, presiserte Retten at tapet av muligheten til å få en offentlig kontrakt som følge av utelukkelse eller avvisning i en anbudsprosedyre ikke uten videre utgjør en alvorlig skade. For at vilkåret skal være oppfylt, må søkeren konkret dokumentere hvilke skadevirkninger avgjørelsen vil få, og dette må vurderes blant annet i lys av virksomhetens størrelse. Bevisbyrden ligger hos den som begjærer midlertidige forføyninger. På det grunnlaget ble det lagt til grunn at de fremlagte opplysningene ikke var tilstrekkelige til å sannsynliggjøre alvorlig og uopprettelig skade.
Retten la dessuten betydelig vekt på formkravene til begjæringen. En begjæring om midlertidige forføyninger må inneholde en kortfattet, men tilstrekkelig klar fremstilling av de faktiske og rettslige omstendighetene som gjør at de begjærte tiltakene umiddelbart fremstår som berettiget. Nye anførsler som ikke var fremført i stevningen eller de opprinnelige innleggene, kunne ikke påberopes på en måte som omgår disse kravene. Retten avviste også muligheten for å reparere manglene gjennom senere prosesskriv, fordi dette ikke er forenlig med den raske og strengt regulerte prosedyren for særlige rettergangsformer. På denne bakgrunn ble begjæringen ikke tatt til følge.
Konklusjon
Begjæringen om midlertidige forføyninger ble ikke tatt til følge. Kjennelsen bygger ikke på en full materiell prøving av anskaffelsesbeslutningen, men på vurderingen av vilkårene for foreløpig rettsbeskyttelse og på manglende oppfyllelse av prosessuelle formkrav. Retten fremhevet særlig at tap av en kontraktsmulighet i en anbudskonkurranse ikke i seg selv dokumenterer alvorlig og uopprettelig skade, og at søkeren må legge frem tilstrekkelige og presise opplysninger allerede i den opprinnelige begjæringen.
Praktisk betydning
Avgjørelsen har praktisk betydning for leverandører som vil angripe beslutninger i EU-institusjoners anskaffelser ved å be om midlertidige forføyninger. Den viser at terskelen er høy: det er ikke nok å vise til at man er avvist fra konkurransen eller mister en kontraktsmulighet. Det må dokumenteres konkret og etterprøvbart at skadevirkningene er alvorlige og ikke kan repareres senere. Kjennelsen er også en påminnelse om at slike begjæringer må være prosessuelt gjennomarbeidet fra starten av. I anskaffelsessammenheng illustrerer den derfor betydningen av presis dokumentasjon, klar angivelse av anførsler og rask prosessstrategi.
Ofte stilte spørsmål
Fastslår kjennelsen at en avvist tilbyder alltid har krav på midlertidige forføyninger?
Nei. Kjennelsen understreker at avvisning fra en anbudsprosedyre ikke i seg selv er nok. Søkeren må dokumentere at vilkårene for midlertidige forføyninger, særlig hastevilkåret og risikoen for alvorlig og uopprettelig skade, er oppfylt.
Hva sier kjennelsen om formkravene til en begjæring om midlertidige forføyninger?
Begjæringen må fra starten av angi de faktiske og rettslige forholdene som gjør tiltaket umiddelbart berettiget. Nye eller utilstrekkelig utviklede anførsler kan avvises, og mangler kan ikke uten videre repareres gjennom senere prosesskriv.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Kjennelse avsagt av Rettens president den 9. mars 2011 – Castiglioni mot Kommisjonen ## (Sak T-591/10 R) **«Særlige rettergangsformer – offentlige anskaffelser – anbudsprosedyre – avvisning av et tilbud – begjæring om utsettelse av gjennomføring – manglende overholdelse av formkrav – begjæring ikke tatt til følge»** **1.** Særlige rettergangsformer – utsettelse av gjennomføring – midlertidige forføyninger – vilkår – fumus boni juris – hastevilkår – alvorlig og uopprettelig skade – kumulativ karakter – rekkefølge for prøving og metode for etterprøving – skjønnsmyndighet for dommeren i saker om midlertidige forføyninger (art. 256 nr. 1 TEUV, art. 278 TEUV og 279 TEUV; Rettens prosessreglement art. 104 nr. 2) (jf. premiss 11 og 12) **2.** Særlige rettergangsformer – utsettelse av gjennomføring – midlertidige forføyninger – vilkår – hastevilkår – alvorlig og uopprettelig skade – tap av en mulighet som følge av utelukkelse av en tilbyder fra en anbudsprosedyre – tap som ikke i seg selv utgjør et alvorlig tap – vurdering – hensynstagen til virksomhetens størrelse – bevisbyrde (art. 278 TEUV og 279 TEUV; Rettens prosessreglement art. 104 nr. 2) (jf. premiss 14 og 17) **3.** Særlige rettergangsformer – formkrav – fremsettelse av begjæringer – kortfattet fremstilling av søksmålsgrunnlag – faktiske og rettslige anførsler som ikke er fremført i stevningen og innleggene – avvisning (art. 278 TEUV og 279 TEUV; Rettens prosessreglement art. 104 nr. 2 og 3) (jf. premiss 18) **4.** Særlige rettergangsformer – vilkår for realitetsbehandling – stevning – formkrav – angivelse av grunnen til at de begjærte midlertidige forføyninger umiddelbart fremstår som berettiget – innlevering av ytterligere prosesskriv med sikte på å avhjelpe mangler – uforenelighet med prosedyren for særlige rettergangsformer (art. 278 TEUV og 279 TEUV; Rettens prosessreglement art. 104 nr. 2, 3 og 109) (jf. premiss 20) --- **Angående** Begjæring om midlertidige forføyninger fremsatt i forbindelse med anbudsprosedyren vedrørende en multippel rammeavtale om arbeider knyttet til oppføring, renovering og vedlikehold av bygninger og infrastruktur på Europa-Kommisjonens Felles Forskningssenters (FFS') anleggsområde Ispra (Italia). --- **Konklusjon** 1) Begjæringen om midlertidige forføyninger tas ikke til følge. 2) Avgjørelsen om
sakskostnader
utsettes.