C-590/24: Registerkrav, bøter og artikkel 49 i anskaffelser

Domstolens dom (Åttende avdeling) av 22. januar 2026. Straffesak mot AK Dlhopolec s.r.o. m.fl. Anmodning om prejudisiell

avgjørelse

inngitt av Najvyšší súd Slovenskej republiky. Prejudisiell forelæggelse – fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter – direktiv 2014/23 – tildeling av konsesjonskontrakter – direktiv 2014/24 – avvisningsgrunner – nasjonal lovgivning om innførelse av et register over den offentlige sektorens samarbeidspartnere – den personen som er autorisert til å foreta innførsler i dette registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, skal være upartisk – ileggelse av en bot for overtredelse av dette kravet – automatisk avvisning fra deltakelse i offentlige anbudskonkurranser dersom boten ikke er betalt – artikkel 49 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter – sanksjonens strafferetlige karakter – dens forutsigbarhet og forholdsmessighet – rettssikkerhetsprinsippet. Sak C-590/24. ECLI-indikator: ECLI:EU:C:2026:41 DOMSTOLENS DOM (Åttende avdeling) 22. januar 2026 (*1) «Prejudisiell forelæggelse – fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter – direktiv 2014/23 – tildeling av konsesjonskontrakter – direktiv 2014/24 – avvisningsgrunner – nasjonal lovgivning om innførelse av et register over den offentlige sektorens samarbeidspartnere – den personen som er autorisert til å foreta innførsler i dette registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, skal være upartisk – ileggelse av en bot for overtredelse av dette kravet – automatisk avvisning fra deltakelse i offentlige anbudskonkurranser dersom boten ikke er betalt – artikkel 49 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter – sanksjonens strafferetlige karakter – dens forutsigbarhet og forholdsmessighet – rettssikkerhetsprinsippet» I sak C-590/24, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Najvyšší súd Slovenskej republiky (Den slovakiske republikkens øverste domstol) ved

avgjørelse

av 3. september 2024, inngått til Domstolen den 10. september 2024, i straffesaken mot AK Dlhopolec s.r.o., MABONEX SLOVAKIA spol. s. r.o., A.B., X.Y., har DOMSTOLEN (Åttende avdeling), sammensatt av avdelingsleder O. Spineanu-Matei, lederen for Tredje avdeling, C. Lycourgos (refererende dommer), som fungerende dommer i Åttende avdeling, og dommer S. Rodin, generaladvokat: J. Kokott, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – X.Y., A.B., AK Dlhopolec s. r. o. og MABONEX SLOVAKIA spol. s. r.o. ved advokátka Z. Klúzová, – den slovakiske regjering ved E.V. Larišová og A. Lukáčik, som befullmektigede, – Europa-Kommisjonen ved A. Biolan, R. Lindenthal og G. Wils, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 26 TEUV, 49 TEUV og 114 TEUV, artikkel 49 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (heretter «charteret»), artikkel 3, 38 og 41 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014, L 94, s. 1), artikkel 57 og 58 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65) og rettssikkerhetsprinsippet.

2Denne anmodningen er blitt fremsatt i forbindelse med en prosedyre der AK Dlhopolec s.r.o. (heretter «Dlhopolec») og MABONEX SLOVAKIA spol. s.r.o. (heretter «Mabonex Slovakia») samt A.B. og X.Y., som er ledere av Mabonex Slovakia (heretter samlet «Dlhopolec m.fl.»), er blitt ilagt en bot for den angivelige overtredelsen begått ved innførselen av Mabonex Slovakia i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere (heretter «registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere») i Slovakia. Rettslige bestemmelser EU-retten Charteret 3 Charterets artikkel 49 nr. 1 og 3 bestemmer: «1. Ingen kan kjennes skyldig i et straffbart forhold på grunn av en handling eller unnlatelse som ikke utgjorde en forbrytelse etter nasjonal rett eller internasjonal rett på det tidspunktet da den ble begått. Det kan heller ikke ilegges en strengere straff enn den som var anvendelig på det tidspunktet da lovbruddet ble begått. Dersom det etter at et lovbrudd er begått, fastsettes en mildere straff i loven, skal denne anvendes. [...] 3. Straffens omfang skal stå i rimelig forhold til overtredelsen.» Direktiv 2014/23 4 Artikkel 3 i direktiv 2014/23 med overskriften «Prinsippet om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet» bestemmer: «1. Oppdragsgiverne behandler økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og opptrer på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. Konsesjonstildelingsprosedyren, herunder den anslåtte verdien, utformes ikke med det formål å utelukke denne fra direktivets anvendelsesområde eller på utilbørlig vis å favorisere visse økonomiske aktører eller visse bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester eller stille dem mindre gunstig. 2. Oppdragsgiverne tar sikte på å sikre gjennomsiktighet i forbindelse med tildelingsprosedyren og oppfyllelsen av kontrakten, samtidig som artikkel 28 overholdes.» 5 Dette direktivets artikkel 38 med overskriften «Utvelgelse og kvalitativ vurdering av søkere» inneholder bl.a. grunnene til avvisning fra prosedyrene for tildeling av konsesjoner. 6 Nevnte direktivs artikkel 41 fastsetter kriteriene for tildeling av konsesjoner. Direktiv 2014/24 7 Artikkel 18 nr. 1 i direktiv 2014/24 bestemmer at oppdragsgiverne behandler økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og opptrer på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. 8 Artikkel 57 i direktiv 2014/24 fastsetter bl.a. grunnene til å avvise økonomiske aktører fra deltakelse i en offentlig anbudskonkurranse. Dette direktivets artikkel 58 foreskriver kvalifikasjonskravene for deltakelse i en slik prosedyre. Slovakisk rett Lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere 9 § 13 nr. 1 i zákon č. 315/2016 Z. z. o registri partnerov verejného sektora a o zmene a doplnení niektorých zákonov (lov nr. 315/2016 om registeret over samarbeidspartnere i den offentlige sektoren og om endringer og tilføyelser til visse lover) av 25. oktober 2016 i den versjonen som gjelder for tvisten i hovedsaken (heretter «lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere»), bestemmer: «Dersom det i anmodningen om registrering i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere angis falske eller ufullstendige opplysninger om den reelle eieren eller de offentlig ansatte som omhandlet i § 4 nr. 4 bokstav f), dersom plikten til å inngi en anmodning om endringer i de registrerte opplysningene i [registeret] om den reelle eieren ikke oppfylles innen den fristen som er angitt i § 9 nr. 1, eller dersom forbudet i § 19 overtres, ilegger den registrerende myndigheten: a) den offentlige sektorens samarbeidspartner en bot tilsvarende den økonomiske fordelen som denne samarbeidspartneren har oppnådd, og dersom den økonomiske fordelen ikke kan beregnes, ilegger den registrerende myndigheten en bot på mellom 10 000 EUR og 1 000 000 EUR b) den personen som på tidspunktet for den i innledningsavsnittet omhandlede overtredelsen er det vedtektsmessige organet, eller medlemmene av den offentlige sektorens samarbeidspartners vedtektsmessige organ, en bot på mellom 10 000 EUR og 100 000 EUR; medlemmene av et vedtektsmessig organ hefter solidarisk for betalingen av den boten som er angitt i foregående punktum. [...]»

10I henhold til denne lovens § 13 nr. 2 skal den registrerende myndigheten slette den offentlige sektorens innførte samarbeidspartner fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, dersom vedkommende er blitt ilagt en endelig bot for overtredelse av plikten til å anmode om registrering av endringer av de registrerte opplysningene om den reelle eieren innen den lovbestemte fristen, eller for overtredelse av forbudet i nevnte lovs § 19, og boten ikke er betalt innen den fristen som er fastsatt av den kompetente rettsinstansen.

11I henhold til samme lovs § 13 nr. 4 ilegger den registrerende myndigheten den autoriserte personen en bot på mellom 10 000 EUR og 100 000 EUR, dersom vedkommende overtrer det forbudet som er fastsatt i § 19 i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere.

12I henhold til § 13 nr. 5 første punktum i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere stiller den autoriserte personen sikkerhet for betalingen av den boten som er ilagt en person som er den offentlige sektorens samarbeidspartners vedtektsmessige organ.

13I medhold av denne lovens § 13 nr. 6 tar den registrerende myndigheten ved ileggelse av boten særlig hensyn til overtredelsens art og alvorlighetsgrad, måten overtredelsen er begått på og konsekvensene av den. 14 Nevnte lovs § 13a forbyr etterfølgende registrering av den offentlige sektorens samarbeidspartner i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere i to år etter at vedkommende er blitt slettet fra dette registeret.

15I følge § 14 i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere utgjør en beslutning om å ilegge en bot av de grunnene som er anført i denne lovens § 13 nr. 2, likeledes en beslutning om utelukkelse i henhold til § 13a (handelsloven). Et vedtektsmessig organ eller medlemmene av den offentlige sektorens samarbeidspartners vedtektsmessige organ, som er blitt slettet fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, kan utelukkes. Beslutningen om utelukkelse medfører at de utelukkede medlemmene av det vedtektsmessige organet i tre år etter at beslutningen er blitt endelig, ikke kan fungere som medlemmer av et vedtektsmessig organ eller et tilsynsorgan i et handelsselskap eller et samvirkeforetak.

16I henhold til nevnte lovs § 15 har den enheten i den offentlige sektoren som som part i en kontrakt overfører midler eller goder, rettigheter over goder eller andre formuerettslige rettigheter til den offentlige sektorens samarbeidspartner, rett til å si opp kontrakten som er inngått med denne samarbeidspartneren, på den dagen da beslutningen om boteileggelse blir endelig.

17Det fremgår av samme lovs § 19 bokstav c) at «en autorisert person [ikke må] utføre handlinger fastsatt i denne loven, dersom [...] vedkommende har en relasjon til den offentlige sektorens samarbeidspartner eller medlemmer av dennes organer som kan gi grunnlag for tvil om vedkommendes upartiskhet, særlig dersom denne relasjonen er av personlig eller formuerettslig karakter; en relasjon mellom den autoriserte personen og den offentlige sektorens samarbeidspartner i forbindelse med den autoriserte personens utøvelse av virksomhet i samsvar med spesifikk lovgivning anses ikke som en relasjon som kan gi grunnlag for tvil om vedkommendes upartiskhet». Lov om offentlige kontrakter

18I henhold til § 11 nr. 1 i zákon č. 343/2015 Z. z. o verejnom obstarávaní a o zmene a doplnení niektorých zákonov (lov nr. 343/2015 om offentlige kontrakter, om endring og supplering av visse lover) av 18. november 2015 i den versjonen som gjelder for tvisten i hovedsaken (heretter «lov om offentlige kontrakter»), er registrering i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere en betingelse for at en økonomisk aktør kan delta i en anbudskonkurranse som tilbyder eller som en tilbyders underleverandør. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene

19I henhold til lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere skal fysiske eller juridiske personer som ønsker å ha formuerettslige relasjoner med den offentlige sektoren, og som derfor mottar offentlige midler, herunder EU-midler, bl.a. ved å inngå en avtale med den offentlige sektoren der verdien av ytelsene overstiger det taket som er fastsatt i denne loven, innføres i dette registeret. I denne loven kvalifiseres enhver person som har til hensikt å inngå slike formuerettslige relasjoner med ulike enheter under den offentlige sektoren, som «den offentlige sektorens samarbeidspartner». De opplysningene som skal innføres i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, omfatter opplysninger om den offentlige sektorens samarbeidspartners reelle eier. Lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere tar nemlig sikte på å sikre gjennomsiktighet i de juridiske forholdene som den offentlige sektoren inngår i, ved å sikre spredning av eier- og forvaltningsstrukturene i de enhetene som har økonomiske relasjoner med denne sektoren.

20Med henblikk på innførselen i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere skal denne samarbeidspartneren henvende seg til «den autoriserte personen», dvs. en uavhengig person (f.eks. en advokat eller en notar), som opptrer med tilbørlig aktsomhet, som skal kontrollere identifiseringen av nevnte samarbeidspartners reelle eier, og som etter denne kontrollen anmoder om at samarbeidspartneren innføres i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere.

21Ved kjennelser avsagt 3. oktober 2022 og 21. februar 2023 ilagde Okresný súd Žilina (tingretten i Žilina, Den slovakiske republikken) i henhold til § 13 i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere Mabonex Slovakia som «den offentlige sektorens samarbeidspartner» en bot på 20 000 EUR, lederne A.B. og X.Y., som hadde handlet på vegne av dette selskapet som vedtektsmessig organ, en bot på 10 000 EUR med solidarisk heftelse, og Dlhopolec en bot på 20 000 EUR som «den autoriserte personen».

22Denne tingretten fastslo, henset til det eksisterende forholdet mellom en av lederne i den offentlige sektorens samarbeidspartner og lederen av den autoriserte personen, som var partnere og forvaltere i et tredje selskap, at det forelå objektive elementer som kunne reise tvil om den autoriserte personens upartiskhet som omhandlet i § 19 bokstav c) i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere. 23 Dlhopolec m.fl. anket til Krajský súd v Žiline (lagmannsretten i Žilina, Den slovakiske republikken), som forkastet denne anken ved kjennelse 18. juli 2023. De har følgelig inngitt en kassasjonsanke til prøving av denne kjennelsen for Najvyšší súd Slovenskej republiky (Den slovakiske republikkens øverste domstol), som er den foreleggende retten.

24For det første har den foreleggende retten anført at retten i første instans og ankeinstansen, for å undersøke den autoriserte personens upartiskhet, tok utgangspunkt i rettspraksis om vurderingen av dommeres upartiskhet som ledd i prosedyrer vedrørende deres habilitet.

25For det andre har den foreleggende retten presisert at selv om kassasjonsanken tar sikte på å anfekte lovligheten av den boten som er ilagt i henhold til § 13 i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, skal det likeledes tas hensyn til andre rettsvirkninger som en slik sanksjon kan ha for den offentlige sektorens samarbeidspartner, personer som fungerer som vedtektsmessige organer, og den autoriserte personen. 26 Den offentlige sektorens samarbeidspartner slettes nemlig fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere når den boten vedkommende er blitt ilagt, er blitt endelig og ikke er betalt innen den fristen som er fastsatt av den kompetente rettsinstansen. Den autoriserte personen hefter dessuten solidarisk for betalingen av den boten som ilegges den personen som opptrer som vedtektsmessig organ for den offentlige sektorens samarbeidspartner. Det forhold at den offentlige sektorens samarbeidspartner eventuelt slettes fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, kan for øvrig medføre et forbud for de berørte personene mot i en periode på tre år å fungere som medlemmer av et selskaps vedtektsmessige organ. Endelig har den offentlige sektorens enhet som overfører midler eller goder til den offentlige sektorens samarbeidspartner, rett til å si opp den kontrakten som er inngått med denne samarbeidspartneren, på den datoen da beslutningen om boteileggelse blir endelig.

27For det tredje har den foreleggende retten anført at innførselen i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere er en betingelse for at en økonomisk aktør i samsvar med § 11 nr. 1 i lov om offentlige kontrakter kan delta i en anbudskonkurranse som tilbyder eller en tilbyders underleverandør. Ettersom denne loven bl.a. gjennomførte direktiv 2014/23 og 2014/24 i den slovakiske rettsordenen og gjelder for inngåelse av offentlige kontrakter der anslått verdi overstiger de tersklene som er fastsatt i disse direktivene, så vel som for inngåelse av offentlige kontrakter der verdien ikke når disse tersklene, faller spørsmålet om innførselen av den offentlige sektorens samarbeidspartner i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere eller dennes eventuelle slettelse fra dette registeret direkte innenfor anvendelsesområdet for de reglene om inngåelse av offentlige kontrakter som reguleres av EU-retten.

28For det fjerde har den foreleggende retten anført at når det ikke har skjedd noen innførsele i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, eller i en periode på to år etter at det er truffet beslutning om slettelse fra dette registeret som følge av en sanksjon, kan en fysisk eller juridisk person verken inngå formuerettslige forhold med den offentlige sektoren, motta midler fra europeiske fond (med unntak av midler fra Det europeiske garantifondet for landbruket) eller avgi tilbud med henblikk på å inngå en kontrakt med en enhet under den offentlige sektoren, dersom kontraktens verdi overstiger det taket som er fastsatt i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere. Slike forbud som skyldes ileggelse av bøter og derav følgende eventuelle rettsvirkninger, utgjør dessuten hindringer for friheten til å etablere og drive egen virksomhet, varenes og kapitalens frie bevegelighet samt den frie utvekslingen av tjenester i EU. Den foreleggende retten har dessuten presisert at det i Den slovakiske republikken finnes to systemer for identifikasjon av en økonomisk aktørs reelle eier, nemlig det som følger av loven om gjennomføring av Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2015/849 av 20. mai 2015 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, om endring av Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 648/2012 og om oppheving av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/60/EF samt Kommisjonens direktiv 2006/70/EF (EUT 2015, L 141, s. 73), og det som følger av lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere. I praksis er det således ikke utelukket at den reelle eieren er forskjellig i medhold av disse to lovene, noe som er problematisk.

29For det femte har den foreleggende retten fastslått at sanksjonen, henset til arten av overtredelsen av lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere og alvorligheten av den derav følgende sanksjonen, er av strafferetlig karakter og dermed skal ilegges under overholdelse av legalitetsprinsippet og prinsippet om forholdsmessighet mellom lovbrudd og straff som fastsatt i charterets artikkel 49. 30 Den foreleggende retten er derfor av den oppfatning at besvarelsen av de tre første prejudisielle spørsmålene er avgjørende for å vurdere om den eventuelle slettelsen fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere som sekundær følge av den manglende betalingen av den boten som den offentlige sektorens samarbeidspartner er blitt ilagt, er i samsvar med EU-retten om det indre markedets funksjon og om inngåelse av offentlige kontrakter.

31Det er videre den foreleggende rettens oppfatning at besvarelsen av det tredje til det femte prejudisielle spørsmålet vil gjøre det mulig å vurdere om ileggelsen av boten og de mulige sekundære følgene av den for de personene som ilegges sanksjoner, kan anses for å være forutsigbare og forholdsmessige og dermed for å være i samsvar med de prinsippene som er fastsatt i EU-retten og som gjelder på området for sanksjoner. I denne henseende er den manglende presisjonen og de uoverensstemmelsene som er identifisert i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, så mye desto mer problematiske når den offentlige sektorens samarbeidspartners «økonomiske fordel» som følger av vedkommendes kommersielle transaksjoner med denne offentlige sektoren, slik tilfellet er i tvisten i hovedsaken, viser seg å være negativ.

32Det fremgår ganske visst av § 13 nr. 6 i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere at den registrerende myndigheten, når den ilegger boten, tar hensyn til særlig arten og alvorlighetsgraden av, måten for og konsekvensene av overtredelsen av plikten til innførsele i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere. Når dette er sagt, gjelder denne bestemmelsen bare når det er umulig å fastslå den økonomiske fordelen som den offentlige sektorens samarbeidspartner har oppnådd. Når denne fordelen kan fastslås, krever denne lovens § 13 nr. 1 dessuten at boten fastsettes til et beløp som tilsvarer fordelens størrelse, uten at det på noen måte tas hensyn til de faktiske omstendighetene som gir grunnlag for ileggelsen av boten, og uten at det er fastsatt et tak for den boten som kan ilegges. Endelig gir bare de nasjonale rettsinstansenes fortolkning av betraktningene til nevnte lov indikasjoner om hvordan begrepet «økonomisk fordel» skal forstås.

33Med hensyn til det sjette prejudisielle spørsmålet har den foreleggende retten fremhevet at § 19 bokstav c) i lov om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere ikke fastsetter presise kriterier vedrørende kvaliteten, arten, varigheten eller nærheten av den relasjonen eller de forbindelsene som kan gi grunnlag for tvil om den autoriserte personens upartiskhet, og at denne bestemmelsen gir den registrerende myndigheten som ilegger sanksjonen, et vidt skjønn. Den foreleggende retten ønsker således opplyst om den omstendighet at en bot som den i hovedsaken omhandlede ilegges, kan anses for å være forutsigbar og forholdsmessig og dermed for å være i samsvar med de prinsippene som gjelder på området for sanksjoner, slik de er fastsatt i EU-retten, særlig i charterets artikkel 49.

34På denne bakgrunn har Najvyšší súd Slovenskej republiky (Den slovakiske republikkens øverste domstol) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 26 [TEUV], sammenholdt med artikkel 49 [TEUV] og 114 TEUV, artikkel 57, sammenholdt med artikkel 58 i [direktiv 2014/24], samt artikkel 3, sammenholdt med artikkel 38 og artikkel 41 i [direktiv 2014/23/EU], fortolkes slik at disse bestemmelsene er til hinder for en lovgivning [...] som den som er gjenstand for den foreliggende saken, som knytter det at en person er ilagt en bot i henhold til [§] 13 i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere og manglende betaling av denne boten, til avvisning av vedkommende fra å inngå kontrakter og konsesjonsavtaler med den offentlige sektoren (både i og utenfor anbudskonkurranser), utelukkende [fordi] (og fordi det er en følge av dette) [...] personen er slettet i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere? 2) Dersom det første spørsmålet skal besvares bekreftende, skal artikkel 26 [TEUV], sammenholdt med artikkel 49 [TEUV] og 114 TEUV, artikkel 57, sammenholdt med artikkel 58 i direktiv [2014/24], og artikkel 23, sammenholdt med artikkel 38 og artikkel 41 i direktiv [2014/23], da fortolkes slik at disse bestemmelsene er til hinder for at det kan ilegges en bot i henhold til [§] 13 nr. 1 bokstav a) i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, der manglende betaling kan føre til slettelse fra [registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere]? 3) Dersom det første spørsmålet skal besvares benektende, skal artikkel 49 i [charteret] og det derav følgende prinsippet om forholdsmessighet mellom lovbrudd og straff [da] fortolkes slik at [denne bestemmelsen] er til hinder for en lovgivning [...] som den [...] som er gjenstand for den foreliggende saken, der manglende betaling av en bot [...], uten at det tas hensyn til lovbruddets alvorlighetsgrad [...], de individuelle omstendighetene ved begåelsen eller årsakene til at den offentlige sektorens samarbeidspart lovgivning «gjennomfører EU-retten» som omhandlet i chartrets artikkel 51 nr.

1I denne forbindelse skal det bemerkes at det følger av fast rettspraksis at Domstolen innenfor rammen av en prejudisiell forelæggelse i henhold til artikkel 267 TEUV utelukkende kan fortolke EU-retten innenfor grensene for de kompetanser som den er blitt tildelt (dom av 4.9.2025, AW T, C-225/22, EU:C:2025:649, premiss 30 og den der nevnte rettspraksis). For det første er det med hensyn til spørsmålet om hvorvidt direktiv 2015/849 kommer til anvendelse, tilstrekkelig å fastslå at den foreleggende retten ikke har forelagt Domstolen et spørsmål om fortolkningen av dette direktivet, og at det med henblikk på besvarelsen av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

ikke er grunnlag for å fortolke nevnte direktiv. Den Slovakiske Republikkens argumenter i denne forbindelse har således ingen innvirkning på om Domstolen har kompetanse til å besvare anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

. For det andre har den foreleggende retten med hensyn til spørsmålet om det er en tilstrekkelig tilknytning mellom EU-lovgivningen om offentlige kontrakter og gjenstanden for anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, anført at enhver fysisk eller juridisk person som ønsker å inngå formuerettslige forhold med offentlig sektor, og særlig inngå en offentlig kontrakt i forbindelse med en åpen anbudskonkurranse, skal innskrives i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere når verdien av den formuerettslige ytelsen overstiger den grense som er fastsatt i den gjeldende lovgivningen, i det minste for varigheten av den avtalen som inngås med offentlig sektor. Den foreleggende retten har tilføyd at loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere endret loven om offentlige kontrakter, som blant annet implementerte direktiv 2014/23 og 2014/24 i den slovakiske rettsorden. Etter en anmodning om opplysninger av 22. oktober 2024 fra Domstolens president til den foreleggende retten har den foreleggende retten dessuten bekreftet at visse kommersielle transaksjoner gjennomført av Mabonex Slovakia, hvis fakturaer er tatt i betraktning ved beregningen av den økonomiske fordelen dette selskapet oppnådde, med henblikk på ileggelse av den i hovedsaken omhandlede boten, er blitt gjennomført i henhold til kontrakter inngått etter åpne anbudskonkurranser som er regulert av den nasjonale lovgivningen som har implementert direktiv 2014/23 og 2014/24. Sett hen til disse opplysningene skal det fastslås at det er en tilstrekkelig tilknytning mellom på den ene siden gjenstanden for anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

og på den andre siden direktiv 2014/23 og 2014/

24Denne konklusjonen rokkes ikke av den omstendighet at den foreleggende retten, slik den slovakiske regjeringen har gjort gjeldende, har støttet seg på en uriktig fortolkning av de konsekvenser som loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere har for slovakisk lovgivning om offentlige kontrakter, idet denne vurderingen henhører under fortolkningen av nasjonal rett som Domstolen ikke har kompetanse til å overprøve i en prejudisiell prosedyre (jf. i denne retning dom av 30.10.2025, Attal et Associés, C-321/24, EU:C:2025:836, premiss 24 og den der nevnte rettspraksis). For det tredje gjør forholdene undersøkt i nærværende doms premiss 40–42 det likeledes mulig å fastslå at den i tvisten i hovedsaken omhandlede lovgivningen, i motsetning til hva den slovakiske regjeringen har gjort gjeldende, «gjennomfører EU-retten» som omhandlet i chartrets artikkel 51 nr. 1 (jf. i denne retning dom av 29.7.2024, protectus, C-185/23, EU:C:2024:657, premiss 42 og den der nevnte rettspraksis). Ifølge den foreleggende rettens indikasjoner, som er angitt i nærværende doms premiss 41, er innføringen i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere en nødvendig forutsetning for at en økonomisk aktør kan inngå en kontrakt i forbindelse med en åpen anbudskonkurranse. Den manglende registreringen er følgelig grunn til utelukkelse fra deltagelse i en slik konkurranse. Det skal bemerkes at selv om artikkel 57 i direktiv 2014/24 inneholder en uttømmende opplisting av avvisningsgrunnene, utelukker dette ikke at medlemsstatene kan opprettholde eller fastsette materielle bestemmelser som på området for offentlige kontrakter blant annet har til formål å sikre at likebehandlingsprinsippet som er fastsatt i dette direktivets artikkel 18 nr. 1 og gjennomsiktighetsprinsippet som er en forutsetning for dette, overholdes, hvilke prinsipper påhviler oppdragsgiverne i forbindelse med enhver slik anbudsprosedyre og som danner grunnlaget for EU-direktivene om fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter, på den betingelse at forholdsmessighetsprinsippet overholdes (jf. i denne retning dom av 19.5.2009, Assitur, C-538/07, EU:C:2009:317, premiss 21, og av 15.9.2022, J. Sch.Omnibusunternehmen og K. Reisen, C-416/21, EU:C:2022:689, premiss 58). På denne bakgrunn skal det fastslås at Den Slovakiske Republikken ved å kreve innføring i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere i henhold til loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, i medhold av hvilken de i hovedsaken omhandlede botene ble ilagt, har utøvet et skjønn som er en integrerende del av den ordningen som er fastsatt ved en EU-rettsakt, hvilket ifølge fast rettspraksis innebærer at denne medlemsstaten har gjennomført EU-retten som omhandlet i chartrets artikkel 51 nr. 1 (jf. i denne retning dom av 19.11.2019, TSN og AKT, C-609/17 og C-610/17, EU:C:2019:981, premiss 50, og av 29.7.2024, protectus, C-185/23, EU:C:2024:657, premiss 59 og den der nevnte rettspraksis). For det fjerde henhører Den Slovakiske Republikkens argument om at den foreleggende retten på ingen måte har presisert de betraktningene som har foranlediget den til å konkludere at loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere utgjør en hindring for utøvelsen av de grunnleggende frihetene, under en formalitetsinnsigelse og har ikke innvirkning på vurderingen av Domstolens kompetanse til å besvare anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

. Det følger av ovenstående betraktninger at Domstolen har kompetanse til å besvare anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

. Formaliteten vedrørende de prejudisielle spørsmålene For det første har den slovakiske regjeringen gjort gjeldende at det første til det tredje spørsmålet skal avvises, ettersom de er abstrakte og ikke er relevante for behandlingen av tvisten i hovedsaken. Denne regjeringen har i det vesentlige anført at selskapet Mabonex Slovakia ikke er blitt slettet fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere i medhold av § 13 nr. 2 i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, men at dette selskapet på det tidspunktet da nevnte regjering innga skriftlige merknader til Domstolen, tvert imot fortsatt er registrert der. Den slovakiske regjeringen har likeledes fremhevet at en slik sletting ikke lenger kan skje i henhold til denne bestemmelsen, etter at dette selskapet innenfor den fristen som ble fastsatt av den kompetente rettsinstansen, betalte den boten som det ble ilagt. Det første til det tredje prejudisielle spørsmålet angår utelukkende den nå utelukkede hypotesen om en «eventuell sletting [av Mabonex Slovakia] fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere som sekundær følge av manglende betaling av den boten som den offentlige sektorens samarbeidspartner» er blitt ilagt, og skal følgelig forkastes. For det andre har den slovakiske regjeringen gjort gjeldende at besvarelsen av det fjerde og det femte prejudisielle spørsmålet ikke har betydning for avgjørelsen av tvisten i hovedsaken. I motsetning til hva disse spørsmålene antyder, er Mabonex Slovakia nemlig ikke blitt ilagt en bot tilsvarende størrelsen av den oppnådde økonomiske fordelen som omhandlet i § 13 nr. 1 bokstav a) første punktum i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, ettersom registreringsmyndigheten i virkeligheten ilagte dette selskapet en bot i henhold til denne lovens § 13 nr. 1 bokstav a) andre punktum, idet en slik økonomisk fordel ikke kunne fastlegges da selskapets økonomiske resultat var negativt. Det skal bemerkes at det følger av fast rettspraksis at prosedyren etter artikkel 267 TEUV er et middel for samarbeid mellom Domstolen og de nasjonale rettsinstansene, som gir Domstolen mulighet for å forsyne de nasjonale rettsinstansene med de elementene vedrørende fortolkningen av EU-retten som er nødvendige for at de kan avgjøre de tvistene som verserer for dem (dom av 21.3.2024, Remia Com Impex, C-10/23, EU:C:2024:259, premiss 27 og den der nevnte rettspraksis). Det følger av fast rettspraksis at det innenfor rammen av samarbeidet mellom Domstolen og de nasjonale rettsinstansene om å oppnå en fortolkning av EU-retten som den nasjonale rettsinstansen kan bruke, er påkrevet at den nasjonale rettsinstansen nøye iakttar de kravene til innholdet av en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

som uttrykkelig fremgår av artikkel 94 i Domstolens prosessreglement (dom av 21.3.2024, Remia Com Impex, C-10/23, EU:C:2024:259, premiss 28 og den der nevnte rettspraksis). Disse kravene er likeledes angitt i punkt 13, 15 og 16 i Den europeiske unions domstols anbefalinger til de nasjonale domstolene vedrørende forelæggelse av prejudisielle spørsmål (EUT 2019, C 380, s. 1), som nå fremgår av punkt 13, 15 og 16 i Den europeiske unions domstols anbefalinger til de nasjonale domstolene vedrørende forelæggelse av prejudisielle spørsmål (EUT C, C/2024/6008). I henhold til prosessreglementets artikkel 94 bokstav a) er det således nødvendig at den foreleggende retten gir en beskrivelse av de faktiske omstendighetene og reglene som de forelagte spørsmålene henger sammen med, eller i det minste en fremstilling av de faktiske opplysningene som ligger til grunn for spørsmålene. Innenfor rammen av en prosedyre i henhold til artikkel 267 TEUV har Domstolen således utelukkende kompetanse til å treffe

avgjørelse

vedrørende fortolkningen av en EU-bestemmelse på grunnlag av de faktiske omstendighetene slik de er beskrevet av den nasjonale rettsinstansen (dom av 21.3.2024, Remia Com Impex, C-10/23, EU:C:2024:259, premiss 29 og den der nevnte rettspraksis). For det første har den foreleggende retten med hensyn til det første til det tredje spørsmålet anført at besvarelsen av disse spørsmålene er avgjørende for å vurdere om den eventuelle slettingen av den offentlige sektorens samarbeidspartner fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere som sekundær følge av manglende betaling av den boten som denne samarbeidspartneren er blitt ilagt, er i overensstemmelse med EU-retten, særlig visse bestemmelser vedrørende utøvelsen av de grunnleggende frihetene. Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

inneholder i denne forbindelse en mangelfull fremstilling av de faktiske omstendighetene i tvisten i hovedsaken, idet det ikke gis noen indikasjon som gjør det mulig for Domstolen å avgjøre om Mabonex Slovakia som den offentlige sektorens samarbeidspartner ikke har betalt boten, og om dette selskapet som følge av denne manglende betalingen rent faktisk er blitt slettet fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, hvorved selskapet er blitt hindret i å inngå en kontrakt eller konsesjonskontrakt i forbindelse med en anbudsprosedyre med en hvilken som helst offentlig enhet. Det følger herav at disse spørsmålene er støttet på en hypotetisk situasjon, nemlig slettingen av Mabonex Slovakia fra registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, eller de inneholder ikke tilstrekkelige opplysninger som gjør det mulig for Domstolen å gi den foreleggende retten en hensiktsmessig besvarelse (jf. i denne retning dom av 21.3.2023, Mercedes-Benz Group (Ansvar for fabrikanter av kjøretøy utstyrt med manipulasjonsinnretninger), C-100/21, EU:C:2023:229, premiss 53). På denne bakgrunn skal det første til det tredje prejudisielle spørsmålet anses for ikke å kunne tas til realitetsbehandling. For det andre skal det bemerkes at det fjerde og det femte prejudisielle spørsmålet nærmere bestemt angår fortolkningen av chartrets artikkel 49 nr. 1 og 3, for å gjøre det mulig for den foreleggende retten å fastslå om § 13 nr. 1 bokstav a) første punktum i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere er tilstrekkelig presis, og om denne bestemmelsen overholder prinsippet om forholdsmessighet mellom lovbrudd og straff. Den omstendighet at registreringsmyndigheten ikke har ilagt Mabonex Slovakia en bot på grunnlag av den økonomiske fordelen som dette selskapet har oppnådd, i samsvar med denne § 13 nr. 1 bokstav a) første punktum, men på grunnlag av de beløpene som er omhandlet i andre punktum i denne bestemmelsen, innebærer ikke i seg selv at disse spørsmålene skal avvises. Det fremgår nemlig av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at Dlhopolec m.fl. er av den oppfatning at registreringsmyndigheten skulle ha ilagt dette selskapet denne boten i medhold av § 13 nr. 1 bokstav a) første punktum i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, ettersom den «økonomiske fordelen» ifølge disse partene kunne fastlegges, selv om den var negativ. Det kan ikke utelukkes at undersøkelsen av nevnte spørsmål i lys av denne bestemmelsen er relevant for avgjørelsen av tvisten i hovedsaken. Det følger herav at det fjerde og det femte prejudisielle spørsmålet kan tas til realitetsbehandling. Det fjerde til det sjette spørsmålet Innledende bemerkninger Ettersom det fjerde til det sjette prejudisielle spørsmålet nærmere bestemt angår fortolkningen av chartrets artikkel 49, skal det avgjøres om denne bestemmelsen kommer til anvendelse i forbindelse med tvisten i hovedsaken, idet det undersøkes om den i hovedsaken omhandlede sanksjonsordningen har strafferettslig karakter. Det fremgår av fast rettspraksis at tre kriterier er relevante for vurderingen av en sanksjons strafferettslige karakter med henblikk blant annet på anvendelsen av chartrets artikkel

49Det første kriteriet er den rettslige kvalifiseringen av overtredelsen i nasjonal rett, det andre kriteriet er selve overtredelsens art, og det tredje kriteriet er karakteren og strengheten av den sanksjonen som vedkommende risikerer å bli ilagt (dom av 1.8.2025, BAJI Trans, C-544/23, EU:C:2025:614, premiss 63 og den der nevnte rettspraksis). Selv om det tilkommer den foreleggende retten å vurdere ut fra disse kriteriene om den boten som Dlhopolec m.fl. er blitt ilagt, har strafferettslig karakter som omhandlet i chartrets artikkel 49 nr. 1, kan Domstolen innenfor rammen av en prejudisiell forelæggelse imidlertid gi nærmere opplysninger med henblikk på å veilede den nasjonale rettsinstansen i dens fortolkning (dom av 1.8.2025, BAJI Trans, C-544/23, EU:C:2025:614, premiss 64 og den der nevnte rettspraksis). For det første skal det bemerkes at loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere ikke kvalifiserer den sanksjonen som ilegges i medhold av denne lovens § 13, som «strafferettslig». Anvendelsen av chartrets artikkel 49 omfatter imidlertid, uavhengig av om sanksjoner kvalifiseres som strafferettslige i nasjonal rett, sanksjoner som skal anses for å ha strafferettslig karakter på grunnlag av de to andre kriteriene som er nevnt i nærværende doms premiss 64 (jf. i denne retning dom av 1.8.2025, BAJI Trans, C-544/23, EU:C:2025:614, premiss 66 og den der nevnte rettspraksis). For det andre ses det hva angår overtredelsens art at bøter som ilegges for overtredelse av kravene i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, har til formål både å avskrekke fra og å straffe disse overtredelsene, i den grad den offentlige sektorens samarbeidspartner i henhold til § 13 nr. 1 bokstav a) i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere enten ilegges en bot tilsvarende den økonomiske fordelen vedkommende har oppnådd, eller en bot på mellom 10 000 og 1 000 000 EUR, uten at disse botene har til formål å kompensere for skader forårsaket av disse overtredelsene (jf. i denne retning dom av 1.8.2025, BAJI Trans, C-544/23, EU:C:2025:614, premiss 67 og 68 og den der nevnte rettspraksis). For det tredje fremgår det med hensyn til kriteriet om den ilagte sanksjonens strenghet av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at tilsidesettelsen av forpliktelsen til upartiskhet hos den personen som er autorisert til å innføre den offentlige sektorens samarbeidspartner i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, kan begrunne at denne samarbeidspartneren ilegges en bot tilsvarende enten størrelsen av den økonomiske fordelen vedkommende har oppnådd, eller, dersom denne økonomiske fordelen ikke kan beregnes, på mellom 10 000 og 1 000 000 EUR. Den autoriserte personen kan dessuten ilegges en bot på mellom 10 000 og 100 000 EUR. Det skal i denne forbindelse bemerkes at strengheten av den sanksjonen som ilegges, skal vurderes i forhold til den maksimale straffen som er fastsatt i de relevante bestemmelsene (dom av 1.8.2025, BAJI Trans, C-544/23, EU:C:2025:614, premiss 70 og den der nevnte rettspraksis). I det foreliggende tilfellet skal det fastslås at det ikke er fastsatt noe tak i denne forbindelse når boten ilegges i lys av den fordelen som den offentlige sektorens samarbeidspartner har oppnådd. Dersom denne fordelen ikke kan beregnes, kan den ilagte boten utgjøre opp til 1 000 000 EUR for den offentlige sektorens samarbeidspartner og 100 000 EUR for den autoriserte personen, noe som er betydelige beløp. På denne bakgrunn skal det med forbehold for den etterprøvingen som den foreleggende retten skal foreta, fremheves at en sanksjonsordning med de kjennetegnene som er fastsatt i § 13 i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, har strafferettslig karakter som omhandlet i chartrets artikkel

49Det følger herav at denne ordningen skal vurderes i lys av legalitetsprinsippet for straffbare forhold og straff samt forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i chartrets artikkel 49 nr. 1 og

3Det sjette spørsmålet Med det sjette spørsmålet, som skal undersøkes først, ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om chartrets artikkel 49 nr. 1 og rettssikkerhetsprinsippet skal fortolkes slik at denne bestemmelsen og dette prinsippet er til hinder for en nasjonal lovgivning som foreskriver at den personen som er autorisert til å innføre et selskap i et register over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, ikke kan foreta en slik innføring når vedkommendes forhold til den offentlige sektorens samarbeidspartner kan reise tvil om vedkommendes upartiskhet, særlig som følge av de personlige eller formuerettslige forbindelsene som knytter denne personen til den offentlige sektorens samarbeidspartner, uten at det er fastsatt andre kriterier som gjør det mulig å vurdere denne upartiskheten, og selv om tilsidesettelsen av dette kravet om upartiskhet fører til ileggelse av en sanksjon av strafferettslig karakter. Rettssikkerhetsprinsippet krever dels at rettsreglene er klare og presise, dels at deres anvendelse er forutsigbar for borgerne, særlig når de kan ha tyngende virkninger. Det nevnte prinsippet krever blant annet at en lovgivning gir de berørte mulighet for å få et nøyaktig kjennskap til omfanget av de forpliktelsene som derved pålegges dem, og at disse sistnevnte ikke skal være i tvil om sine rettigheter og plikter, slik at de kan handle deretter (dom av 29.7.2024, Belgian Association of Tax Lawyers m.fl., C-623/22, EU:C:2024:639, premiss 36 og den der nevnte rettspraksis). Legalitetsprinsippet for straffbare forhold og straff som er fastsatt i chartrets artikkel 49 nr. 1, og som er et særlig uttrykk for det generelle rettssikkerhetsprinsippet, innebærer blant annet at loven klart skal definere overtredelsene og den straffen som de medfører. Denne betingelsen er oppfylt når borgerne ut fra den relevante bestemmelsens ordlyd og, om nødvendig, ved hjelp av domstolenes fortolkning av denne, kan vite hvilke handlinger og unnlatelser som medfører straffeansvar (jf. i denne retning dom av 3.5.2007, Advocaten voor de Wereld, C-303/05, EU:C:2007:261, premiss 50, av 28.3.2017, Rosneft, C-72/15, EU:C:2017:236, premiss 162, og av 29.7.2024, Belgian Association of Tax Lawyers m.fl., C-623/22, EU:C:2024:639, premiss 39 og 40). I samsvar med Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis vedrørende artikkel 7 i den europeiske konvensjonen til beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, som ble undertegnet i Roma den 4. november 1950, og som fastlegger rettigheter som svarer til de som er sikret ved chartrets artikkel 49, kan ordlyden av lovgivningsmessige rettsakter ikke utformes med absolutt nøyaktighet, ettersom disse rettsaktene nødvendigvis må ha generell karakter. Det følger blant annet herav at selv om anvendelsen av den lovgivningsteknikken som innebærer å opstille generelle kategorier fremfor uttømmende lister, ofte etterlater gråsoner i forbindelse med avgrensningen av definisjonen, er en slik tvil med hensyn til et begrenset antall tilfeller ikke i seg selv tilstrekkelig til å gjøre en bestemmelse uforenlig med nevnte konvensjons artikkel 7, forutsatt at bestemmelsen i de fleste tilfeller er tilstrekkelig klar (jf. i denne retning blant annet Den europeiske menneskerettsdomstols dom av 15.11.1996, Cantoni mot Frankrike, CE:ECHR:1996:1115JUD001786291, §§ 31 og 32). I medhold av chartrets artikkel 52 nr. 3 gjelder disse betraktningene likeledes for chartrets artikkel 49 (dom av 28.3.2017, Rosneft, C-72/15, EU:C:2017:236, premiss 165). Det fremgår dessuten av Domstolens praksis at prinsippet nulla poena sine lege certa ikke kan fortolkes slik at det forbyr en gradvis klargjøring av reglene om straffeansvar ved en fortolkning i rettspraksis, forutsatt at en slik fortolkning med rimelighet kan forutses (dom av 28.3.2017, Rosneft, C-72/15, EU:C:2017:236, premiss 167, og av 29.7.2024, Belgian Association of Tax Lawyers m.fl., C-623/22, EU:C:2024:639, premiss 43). I det foreliggende tilfellet har den foreleggende retten nærmere bestemt anført at § 19 bokstav c) i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere ikke fastsetter presise kriterier vedrørende kvaliteten, arten, varigheten eller nærheten av den relasjonen eller de forbindelsene som kan gi grunnlag for tvil om den autoriserte personens upartiskhet når vedkommende innfører den offentlige sektorens samarbeidspartner i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, og at denne bestemmelsen i denne forbindelse tillegger registreringsmyndigheten, som eventuelt ilegger sanksjonen for tilsidesettelse av kravet om upartiskhet, en vid skjønnsmargin. Det skal innledningsvis bemerkes at det i forbindelse med en prejudisiell forelæggelse ikke tilkommer Domstolen å ta stilling til fortolkningen av bestemmelser i nasjonal rett eller å beslutte hvorvidt den foreleggende rettens fortolkning av disse bestemmelsene er korrekt, idet en slik fortolkning er omfattet av de nasjonale rettsinstansenes kompetanse (dom av 15.6.2023, Bank M. (Konsekvenser av annullasjon av avtale), C-520/21, EU:C:2023:478, premiss 52 og den der nevnte rettspraksis). Domstolen er derimot innenfor rammen av en prejudisiell forelæggelse kompetent til på grunnlag av det som er opplyst i hovedsaken samt de skriftlige og muntlige innleggene som er avgitt for Domstolen, å gi den foreleggende retten nyttige bidrag på en slik måte at denne kan treffe

avgjørelse

i den tvisten som er innbrakt for den (dom av 19.6.2025, Lietuvos bankas, C-671/23, EU:C:2025:457, premiss 47 og den der nevnte rettspraksis). For å gi den foreleggende retten mulighet til å avgjøre om graden av presisering av § 19 bokstav c) i loven om registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere oppfyller kravene i chartrets artikkel 49 nr. 1 med hensyn til de kriteriene som gjør det mulig å vurdere om det kravet om upartiskhet som påhviler den personen som er autorisert til å kontrollere de relevante opplysningene og innføre den offentlige sektorens samarbeidspartner i registeret over den offentlige sektorens samarbeidspartnere, er tilsidesatt, skal det i denne forbindelse for det første fastslås at det følger av denne bestemmelsen at «den autoriserte personen ikke må utføre handlingene etter [denne] loven, dersom vedkommende har noen form for relasjon til den offentlige sektorens samarbeidspartner eller til medlemmer av dennes Med forbehold for den etterprøvelse som skal foretas av den forelagte retten, ses det i lyset