T-121/08 PC-Ware mot Kommisjonen om unormalt lavt tilbud

Sak T-121/08 PC-Ware Information Technologies BV v Europakommisjonen (Offentlige varekontrakter – Fellesskapets anbudskonkurranse – Anskaffelse av programvareprodukter og lisenser – Avvisning av et anbud – Unormalt lavt anbud – Begrunnelsesplikt)

Sammendrag

av dommen 1. Annullasjonssøksmål – Søksmålsinteresse – Søksmål mot en beslutning som er iverksatt (art. 230 EF)

2De europeiske fellesskaps offentlige anskaffelser – Inngåelse av kontrakt etter anbudskonkurranse – Institusjonenes skjønn – Rettslig prøving – Grenser

3De europeiske fellesskaps offentlige anskaffelser – Kontraktsinngåelse etter en anbudskonkurranse – Unormalt lave tilbud (Kommisjonsforordning nr. 2342/2002, art. 139(1)) 4. Institusjonenes rettsakter – Begrunnelse – Forpliktelse – Virkeområde (art. 253 EF; rådsforordning nr. 1605/2002, art. 100(2); Kommisjonsforordning nr. 2342/2002, art. 149(2)) 5. Ansvar utenfor kontraktsforhold – Vilkår – Ulovlighet – Skade – Årsakssammenheng – Ett av vilkårene ikke oppfylt (art. 288, annet ledd, EF)

1For at en søker under saksbehandlingen skal ha en interesse i at det omtvistede rettsmiddelet oppheves, må opphevelsen i seg selv kunne ha rettsvirkninger som særlig kan bestå i å avhjelpe eventuelle skadelige følger som følge av dette tiltak, eller i å hindre fremtidig gjentakelse av den påståtte ulovlighet. Selv om en offentlig anskaffelseskontrakt allerede er gjennomført, er det, dersom det dreier seg om en rammekontrakt som kan tjene som modell for lignende fremtidige anskaffelseskontrakter, er det en interesse i å forhindre at den påståtte rettsstridigheten fra tilbyderen gjentas i fremtiden. (se avsnitt 39-40) 2. Fellesskapets domstoler har kompetanse til å treffe

avgjørelse

i annullasjonssøksmål på grunn av manglende kompetanse, brudd på vesentlige formforskrifter, brudd på traktatene eller på rettsregler som gjelder anvendelsen av dem eller myndighetsmisbruk. Det følger av dette at EF-domstolen ikke kan behandle en påstått overtredelse av nasjonal lovgivning som et rettsspørsmål som kan prøves ubegrenset av domstolene. En slik overprøving er utelukkende en sak for de nasjonale domstoler. I samsvar med prinsippene om god forvaltningsskikk og solidaritet mellom Den europeiske unions institusjoner og og medlemsstatene, er fellesskapsinstitusjonene likevel forpliktet til å sikre at de vilkår som er fastsatt i en anbudsinnbydelse anbudsinnbydelse ikke får potensielle tilbydere til å bryte den nasjonale lovgivning som kan komme til anvendelse på den aktuelle kontrakten det gjelder, ettersom dette spørsmålet utgjør en vurdering av de faktiske forhold. (se avsnitt 62-63)

3I henhold til bestemmelsene i artikkel 139 nr. 1 i forordning nr. 2342/2002 om nærmere regler for gjennomføringen av gjennomføringen av finansforordningen, er oppdragsgiver forpliktet til å gi anbyderen anledning til å klargjøre, eller til og med forklare, egenskapene karakteristikkene ved tilbudet før det avvises, dersom den anser at et tilbud er unormalt lavt. Plikten til å kontrollere seriøsiteten av et tilbuds seriøsitet oppstår også når det på forhånd er tvil om dets pålitelighet, også med tanke på at hovedformålet hovedformålet med denne artikkelen er å sikre at en tilbyder ikke blir utelukket fra konkurransen uten å ha hatt mulighet til å forklare vilkårene i sitt tilbud som fremstår som unormalt lavt. (se avsnitt 72) 4. Begrunnelsesplikten avhenger av hvilken type tiltak det dreier seg om og i hvilken sammenheng det ble vedtatt. Begrunnelsen må begrunnelsen må klart og utvetydig opplyse om institusjonens begrunnelse på en slik måte at den for det første å gjøre de berørte personene oppmerksomme på begrunnelsen for tiltaket og dermed sette dem i stand til å forsvare sine rettigheter og kontrollere om avgjørelsen er velbegrunnet eller ikke, og for det andre for å gjøre det mulig for domstolen å utøve sin myndighet til å prøve lovligheten av tiltaket. Når det gjelder offentlige anskaffelser, i samsvar med artikkel 100 nr. 2 i forordning nr. 1605/2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett og artikkel 149 nr. 2 i forordning nr. 2342/2002 om nærmere regler for gjennomføringen av gjennomføringsbestemmelser til finansforordningen, skal oppdragsgiveren underrette anbyderen om begrunnelsen for avvisningen av anbudet for avvisningen av anbudet, og dessuten, dersom anbudet er antagelig, om det antagne anbudets egenskaper og relative fordeler og relative fordeler ved det antagne tilbudet og navnet på den valgte tilbyderen, senest 15 kalenderdager etter mottak av en skriftlig av en skriftlig anmodning. Ettersom denne fremgangsmåte, som beskrevet i artikkel 100 nr. 2, avslører den begrunnelse myndigheten som vedtok tiltaket, på en klar og utvetydig måte, oppfyller den formålet med begrunnelsesplikten begrunnelsesplikten i artikkel 253 EF. (se avsnitt 92-94)

5For at Fellesskapet skal kunne pådra seg ansvar utenfor kontraktsforhold i henhold til artikkel 288 annet ledd EF på grunn av ulovlig opptreden fra dets institusjoners side, må en rekke krav være oppfylt, nemlig at den påståtte at institusjonene har opptrådt rettsstridig, at skaden er reell, og at det foreligger årsakssammenheng mellom den påståtte opptreden og den aktuelle skaden. Ettersom disse tre vilkårene for erstatningsansvar er kumulative, er det tilstrekkelig for erstatningssøksmål at ett av dem ikke er oppfylt. av dem er tilstrekkelig til at erstatningssøksmålet kan avvises, uten at det derfor er nødvendig å undersøke de øvrige vilkårene. (se avsnitt 105-106) DOM AV HOVEDDOMSTOLEN (Annen avdeling) 11. mai 2010(*) (Offentlige varekontrakter – Fellesskapets anbudskonkurranse – Anskaffelse av programvareprodukter og lisenser – Avvisning av et tilbud – Unormalt lavt tilbud – Begrunnelsesplikt) I sak T-121/08, PC-Ware Information Technologies BV, Amsterdam (Nederland), ved advokatene L. Devillé og B. Maerevoet, saksøker, v Europakommisjonen, representert ved E. Manhaeve, som partsrepresentant, og advokat P. Wytinck, saksøkte, Prinsipalt, påstand om annullasjon av Kommisjonens beslutning av 11. januar 2008 om å forkaste anbudet inngitt av anbud inngitt av søkeren i den offentlige anskaffelsesprosedyren DIGIT/R2/PO/2007/022, og subsidiært om erstatning for det tap som søkeren angivelig har lidd som følge av Kommisjonens opptreden, DOMSTOLEN (Annen avdeling), sammensatt av president I. Pelikánová, samt dommerne K. Jürimäe (refererende dommer) og S. Soldevila Fragoso, justitiesekretær J. Plingers, administrator, under henvisning til den skriftlige saksbehandlingen og etter rettsmøtet den 7. juli 2009, fastsetter følgende Dommen Rettslig sammenheng A – Fellesskapets lovgivning 1 Europakommisjonens tildeling av offentlige varekontrakter er underlagt bestemmelsene i første del avdeling V i rådsforordning forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordning for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT Fellesskapenes alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1, "finansforordningen") og bestemmelsene i første del avdeling V i kommisjonsforordning (EF, Euratom) kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om nærmere regler for gjennomføringen av finansforordningen (EFT (EFT 2002 L 357, s. 1; "gjennomføringsreglene"), i de versjoner som kommer til anvendelse på de faktiske forhold i saken. 2 Artikkel 100 i finansforordningen bestemmer '1. Den anvisningsberettigede skal avgjøre hvem som skal tildeles kontrakten, i samsvar med de utvelgelses- og tildelingskriterier som er og tildelingskriterier som er fastsatt på forhånd i anbudsdokumentene og anskaffelsesreglene. 2. Oppdragsgiveren skal underrette alle søkere eller tilbydere hvis søknader eller tilbud er avvist, om begrunnelsen for begrunnelsen for avgjørelsen, og alle tilbydere hvis tilbud kan tas i betraktning og som skriftlig ber om det, om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler ved det valgte anbudet og navnet på den anbyderen som kontrakten tildeles. Det er imidlertid visse opplysninger som ikke trenger å offentliggjøres dersom offentliggjøring ville hindre anvendelsen av loven, være i strid med offentlig interesse eller ville skade offentlige eller private foretaks legitime forretningsinteresser eller kunne forvrenge rettferdig konkurranse mellom disse foretakene. 3 Artikkel 130 nr. 1 og 3 i gjennomføringsreglene fastsetter følgende '1. Dokumentene i forbindelse med anbudsinnbydelsen skal minst inneholde følgende ... (b) den vedlagte spesifikasjonen ... ; ... 3. Spesifikasjonene skal minst inneholde: ... (c) angi de tekniske spesifikasjonene ... ; ... .' 4 Artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene fastsetter følgende "Dersom tilbudene for en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave, skal den offentlige oppdragsgiveren, før han avviser tilbudene av denne grunn alene, skriftlig be om nærmere opplysninger om de elementer i anbudet som den anser som relevante, og skal kontrollere disse elementene, etter å ha hørt partene på behørig måte, og ta hensyn til de mottatte forklaringene. Disse opplysningene kan særlig gjelde overholdelse av de bestemmelser om stillingsvern og arbeidsvilkår som gjelder på det sted som gjelder på det sted der bygge- og anleggsarbeidet, tjenesten eller leveransen skal utføres. Oppdragsgiveren kan særlig ta hensyn til forklaringer knyttet til (a) økonomien i produksjonsprosessen, tjenesteytelsen eller byggemetoden; (b) de tekniske løsningene som er valgt eller de eksepsjonelt gunstige vilkårene som er tilgjengelige for tilbyderen; (c) tilbudets originalitet. 5 Artikkel 146 nr. 4 i gjennomføringsreglene fastsetter følgende "Ved unormalt lave tilbud som nevnt i artikkel 139 i denne forordning, skal bedømmelseskomiteen be om alle relevante opplysninger om anbudets sammensetning. 6 Artikkel 149 i gjennomføringsreglene fastsetter følgende: "(1) Oppdragsgiverne skal så snart som mulig underrette søkerne og tilbyderne om beslutninger som er truffet vedrørende tildeling av kontrakt eller rammeavtale eller adgang til et dynamisk innkjøpssystem, herunder begrunnelsen for en eventuell beslutning om ikke å tildele en kontrakt eller rammeavtale, eller opprette et dynamisk innkjøpssystem, som det har vært konkurranse om, eller anbudskonkurranse, eller å gjenoppta prosedyren. (2) Oppdragsgiveren skal, senest innen femten kalenderdager etter at en skriftlig anmodning er mottatt, meddele de opplysninger som er fastsatt i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen. (3) Når det gjelder kontrakter tildelt av Fellesskapsinstitusjonene for egen regning, med en verdi som er lik eller høyere enn terskelverdiene fastsatt i artikkel 158, og som ikke er utelukket fra virkeområdet for direktiv 2004/18/EF, skal den offentlige oppdragsgiveren skal den offentlige oppdragsgiveren underrette alle forbigåtte tilbydere eller anbudssøkere samtidig og individuelt, per post, telefaks eller e-post, om at deres søknad eller tilbud ikke er antatt, på ett av følgende stadier (a) kort tid etter at beslutningene er tatt på grunnlag av utelukkelses- og utvelgelseskriteriene og før tildelingsbeslutningen, i anskaffelsesprosedyrer som er organisert i to separate trinn; (b) når det gjelder tildelingsbeslutninger og beslutninger om å avvise tilbud, så snart som mulig etter tildelingsbeslutningen og senest innen den følgende uke senest. I hvert tilfelle skal oppdragsgiveren angi årsakene til at tilbudet eller søknaden ikke er akseptert, og tilgjengelige rettsmidler. Oppdragsgiveren skal, samtidig som de forbigåtte søkerne eller tilbyderne informeres om at deres tilbud eller søknad ikke er eller søknadene ikke er akseptert, underrette den valgte leverandøren om tildelingsbeslutningen, og presisere at beslutningen ikke innebærer noen forpliktelse fra oppdragsgiverens side. Forkastede tilbydere eller anbudssøkere kan skriftlig be om ytterligere informasjon om årsakene til at de er avvist per post, faks eller e-post, og alle tilbydere som har levert et antagelig tilbud, kan få informasjon om egenskapene og relative fordeler ved det antagne anbudet og navnet på den valgte anbyderen, uten at det berører artikkel 100 nr. 2 annet ledd i i artikkel 100 nr. 2 annet ledd i finansforordningen. Den offentlige oppdragsgiveren skal svare innen femten kalenderdager etter at dager fra mottak av anmodningen. 7 Punkt 3.3 i de tekniske spesifikasjonene for anbudskonkurransen DIGIT/R2/PO/2007/022, med tittelen "Large Account Reseller Microsoft Products (LAR 2007)" og offentliggjort av Kommisjonen i tillegget til Den europeiske unions tidende (EUT 2007 S 183; "anbudskonkurransen"), fastsetter følgende "Som et unntak fra veiledningen "Inngivelse av tilbud som svar på en anbudsinvitasjon utstedt av Generaldirektoratet for Informatikk" vil kontrakten som følger av denne anbudsinnbydelsen være underlagt lovgivningen i De europeiske fellesskap supplert med belgisk rett, dersom fellesskapsretten ikke regulerer det spesifikke rettslige spørsmålet.

8I punkt 1.1.1 i veiledningen "Innlevering av tilbud som svar på en anbudsinvitasjon utstedt av Generaldirektoratet for Informatikk", heter det: "Anskaffelsesprosedyren for EUs institusjoner, byråer og andre organer reguleres av følgende bestemmelser, nærmere bestemt spesielt: (1) Del 1, tittel [V] i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordning for De europeiske fellesskaps alminnelige for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett, med siste endringer (2) Del 1, tittel [V] i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett, med siste endringer (3) Verdens handelsorganisasjons avtale om offentlige innkjøp, som Det europeiske fellesskap sluttet seg til etter Rådets Rådets vedtak av 16. november 1987 om inngåelse av protokollen om endring av GATT-avtalen om offentlige innkjøp. B – Nasjonal lovgivning 9 Artikkel 40 i lov av 14. juli 1991 om handelspraksis og forbrukerinformasjon og -beskyttelse (Moniteur belge, 29. august 1991, s. 18712; "den belgiske lov om handelspraksis") bestemmer "Det er forbudt for næringsdrivende å tilby et produkt til salgs eller å selge et produkt med tap. Et salg skal anses å ha skjedd med tap dersom prisen ikke er minst lik den prisen som produktet ble fakturert til på det tidspunktet det ble solgt. ble fakturert på leveringstidspunktet eller som det ville bli fakturert til dersom det ble levert på nytt. ... .' Fakta i tvisten 10 Den 30. mars 2007 offentliggjorde Kommisjonen i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT S 63) en forhåndsmeddelelse om tildeling av en kontrakt med tittelen "Large account reseller Microsoft products (LAR 2007)" – for å etablere en rammeavtale som skaper et felles innkjøpssted for anskaffelse av programvare produkter og lisenser fra leverandøren Microsoft ("leverandøren") av Kommisjonen og de andre europeiske institusjonene, under referansen DIGIT/R2/PO/2007/022.

11Ved brev av 21. september 2007 mottok søkeren, PC-Ware Information Technologies BV, en kopi av de tekniske spesifikasjoner knyttet til denne kontrakt. 12 Den 22. september 2007 offentliggjorde Kommisjonen anbudskonkurransen. 13 Den 2. november 2007 sendte søkeren sitt tilbud til Kommisjonen. I samsvar med særlig artikkel 40 i den belgiske lov om belgisk lov om handelspraksis, som forbyr salg med tap, ble det i dette tilbud opplyst at rabatten som søkeren hadde gitt på prisen på leverandørens varer og lisenser i forbindelse med den omtvistede kontrakt var 17,7 %.

14Ved brev av 3. desember 2007 anmodet Kommisjonen den valgte tilbyder om å bekrefte at tilbudet var i samsvar med relevante lovgivning, og særlig at det ikke ble solgt med tap. Ved brev av 4. desember 2007 bekreftet den valgte anbyder dette bekreftet dette krav. 15 Den 10. januar 2008 besluttet Kommisjonen å tildele den omtvistede kontrakt til den valgte tilbyder.

16Ved brev av 11. januar 2008 underrettet Kommisjonen søkeren om sin beslutning om å forkaste tilbudet, med den begrunnelse at på grunnlag av anvendelsen av kontraktstildelingsformelen, ikke tilbød det beste forhold mellom pris og kvalitet. I dette brevet ble det opplyst også at søkeren kunne be om ytterligere informasjon.

17Ved e-post av 16. januar 2008, etterfulgt av en påminnelse av 18. januar 2008, anmodet søkeren Kommisjonen om å avholde et evalueringsmøte, og spesifiserte spesifikt at formålet med møtet var å få en oversikt over fordelene og ulempene ved med sitt tilbud sammenlignet med det valgte tilbud, for bedre å kunne forstå resultatet av evalueringen. 18 Etter denne anmodning organiserte Kommisjonen et debriefingmøte med søkerens representanter, som fant sted 28. januar 2008.

19Ved brev av 29. januar 2008 underrettet Kommisjonen søkeren om navnet på tilbyderen som hadde fått tildelt den omtvistede kontrakt, og kontrakten var blitt tildelt, og oversendte en rapport fra evalueringsmøtet, der det særlig ble opplyst at prisen prisen som ble tilbudt av den valgte anbyder utgjorde 81,75 % av prisen på de aktuelle varene for den omtvistede kontrakten, dvs. det vil si en rabatt på 18,25 %. I dette brevet ble det også opplyst at kontrakten var blitt tildelt valgte leverandør på grunnlag av grunn av at denne hadde det beste forhold mellom pris og kvalitet. 20 Den 21. februar 2008 inngikk Kommisjonen en kontrakt med den valgte tilbyder, referansenummer DI 06270 00. 21 Den 15. mars 2008 offentliggjorde Kommisjonen kunngjøringen om tildeling av denne kontrakt i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT S 53). Fremgangsmåte og søksmål

22Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 10. mars 2008 anla søkeren det foreliggende søksmål.

23I rettsmøtet den 7. juli 2009 fremla partene muntlige innlegg og besvarte EFTA-domstolens spørsmål. 24 Søker nedlegger påstand om at EFTA-domstolen skal – Klagen tas opp til realitetsbehandling; – Kommisjonens beslutning, meddelt ved brev av 11. januar 2008, om å avvise søkerens anbud som svar på anbudskonkurransen anbudskonkurransen DIGIT/R2/PO/2007/022 – LAR 2007, og å tildele kontrakten til den valgte anbyder; – Det fastslås at Kommisjonens rettsstridige handling utgjør en ansvarsbetingende feil; – Subsidiært, dersom kontrakten allerede er gjennomført når domstolen avsier dom, eller beslutningen ikke lenger kan Kommisjonen dømmes til å betale erstatning på 654 962,38 euro som kompensasjon for det tap søkeren har lidd i forbindelse med denne prosedyren; – Kommisjonen dømmes til å betale saksomkostninger.

25Kommisjonen gjør gjeldende at EFTA-domstolen bør – Annullasjonssøksmålet avvises i sin helhet eller i det minste kjennes grunnløst; – Erstatningssøksmålet avvises eller i det minste kjennes grunnløst; – Kommisjonen dømmes til å betale sakens omkostninger. Lov og rett A – Begjæringen om annullering

26Ved sin andre påstand, som er gjengitt i avsnitt 24 ovenfor, krever søkeren annullering av Kommisjonens beslutning, meddelt ved brev av 11. januar 2008, om å avvise søkerens tilbud og tildele kontrakten til den valgte tilbyder.

27Som det fremgår av avsnitt 16 ovenfor, informerte Kommisjonen imidlertid bare søkeren ved brev av 11. januar 2008 om sin beslutning om å avvise søkerens tilbud, med den begrunnelse at søkeren, basert på anvendelsen av kontraktstildelingsformelen, ikke det beste forhold mellom pris og kvalitet. Retten anser derfor at dette brev ikke kan tolkes slik at det i seg selv inneholdt en i seg selv en beslutning om å tildele kontrakten til den valgte tilbyder. I den foreliggende sak ble, som det fremgår av avsnitt 15 ovenfor ble beslutningen om å tildele kontrakten truffet den 10. januar 2008.

28Det følger imidlertid av rettspraksis at en begjæring om annullering av en beslutning om å tildele en kontrakt til en tilbyder og en begjæring om annullering av en beslutning om å avvise et annet tilbud på samme kontrakt er nært forbundet (se, i den sak T-195/05 Deloitte Business Advisory mot Kommisjonen, Sml. 2007 s. II-871, avsnitt 113).

29Det må derfor legges til grunn at den omtvistede beslutning i det foreliggende søksmål omfatter både beslutningen om å avvise og beslutningen om å tildele kontrakten. om å tildele kontrakten. 1. Opptakelse av begjæringen om annullering til realitetsbehandling 30 Uten formelt å reise avvisningspåstand, gjør Kommisjonen gjeldende at annullasjonssøksmålet ikke kan tas opp til realitetsbehandling, for det første fordi søkeren ikke har rettslig klageinteresse, og for det andre fordi den er formålsløs. a) Søkerens manglende søksmålsinteresse Partenes argumenter

31Kommisjonen anser at begjæringen om annullering må avvises på grunn av manglende rettslig klageinteresse. saken. Dersom det argument som søkeren har fremført til støtte for sin begjæring, om at det valgte anbud på den omtvistede omtvistede kontrakt er i strid med artikkel 40 i belgisk lov om handelspraksis, som forbyr salg med tap, skulle legges til grunn, ville det følge at også anbudet inngitt av søkeren ville være i strid med artikkel 40 i belgisk lov om om handelspraksis. Søkeren erkjenner selv at han solgte varene uten noen fortjenestemargin, noe som i henhold til artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis, også skal anses som et salg med tap. Det følger av dette at det ikke bare ikke bare er det ingen mulighet for at anbudet vil bli akseptert, men søkeren kan heller ikke engang kreve erstatning, fordi Kommisjonens Kommisjonens angivelig ulovlige opptreden ikke har påført den noe tap. 32 Søkeren hevder at Kommisjonens uttalelse om avvisning på grunn av manglende rettslig klageinteresse er av materiell art, slik at den ikke er relevant for spørsmålet om søknaden kan tas opp til realitetsbehandling. EFTA-domstolens konklusjoner

33Det er fast rettspraksis at et annullasjonssøksmål anlagt av en fysisk eller juridisk person bare kan tas opp til realitetsbehandling i den utstrekning denne personen har en interesse i at det omtvistede rettsakt annulleres. En slik interesse forutsetter at annulleringen av rettsakten i seg selv i seg selv må kunne få rettsvirkninger, og at søksmålet, dersom det vinner frem, må kunne medføre en fordel for den part som har anlagt søksmålet (se kjennelsen i sak T-387/04 EnBW Energie Baden-Württemberg mot Kommisjonen, Sml. 2007 s. II-1195, avsnitt 96 og den rettspraksis som det vises til der). 34 Kommisjonens argument om søkerens manglende søksmålsinteresse er basert på forutsetningen om at artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis kommer til anvendelse i den foreliggende sak. Det fremgår uttrykkelig av Kommisjonens anførsler at det bare er i den utstrekning EFTA-domstolen må anse at det valgte anbud er uforenlig med artikkel 40 i den belgiske 40 i den belgiske lov om handelspraksis at søkeren ikke vil ha noen interesse i å reise sak. 35 EFTA-domstolen bemerker imidlertid at det fremgår av Kommisjonens skriftlige innlegg vedrørende det andre anbringende at den bestrider anvendelsen av denne bestemmelse i den foreliggende sak. Som saksøker gjør gjeldende, er derfor spørsmålet om anvendelsen av av artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis bør derfor, slik søkeren anfører, anses å være knyttet til realitetsbehandlingen av begjæringen om annullering.

36I mangel av relevante argumenter fra Kommisjonen til støtte for sine påstander om at søkeren ikke har rettslig klageinteresse, må derfor ikke har rettslig klageinteresse, må anførselen om avvisning forkastes. b) Anførsel om at begjæringen om annullering er uten formål Partenes anførsler

37Kommisjonen anser at søkeren nå kun krever erstatning, og at hovedbegjæringen om annullering er blitt blitt uten formål. Kontrakten er allerede delvis oppfylt, noe som, i lys av søkerens påstander, har den har den konsekvens at søkeren har trukket tilbake sin påstand om annullering og erstattet den med et krav om erstatning. et krav om erstatning. 38 Søkeren bestrider Kommisjonens argumenter og hevder at den fortsatt har en interesse i at det omtvistede vedtak annulleres. vedtaket. Rettens konklusjoner

39I henhold til rettspraksis må en søker, for at han under saksbehandlingen skal ha en interesse i at det omtvistede må annulleringen i seg selv kunne ha rettsvirkninger som særlig kan bestå i å avhjelpe eventuelle skadevirkninger som følge av avhjelpe eventuelle skadelige konsekvenser som følge av dette tiltak, eller for å hindre fremtidig gjentakelse av den påståtte ulovlighet (se i denne retning sak 207/86 Apesco mot Kommisjonen, Sml. 1988 s. 2151, avsnitt 16; sak T-102/96 Gencor mot Kommisjonen, Sml. 1999 s. II-753, avsnitt 41; og kjennelse av 5. desember 2007 i sak T-133/03 Schering-Plough mot Kommisjonen og EMEA, ikke publisert i Sml. 2007 s. II-753, avsnitt 31).

40I den foreliggende sak, som gjelder en rammekontrakt av en type som sannsynligvis vil tjene som modell for lignende fremtidige anskaffelseskontrakter, er det en interesse i å hindre at den ulovlighet som søkeren har anført, gjentar seg i fremtiden. Det er derfor feil av Kommisjonen tar derfor feil når den hevder at annullasjonsbegjæringen er uten formål.

41I lys av konklusjonene trukket i avsnitt 36 og 40 i denne dom, må den foreliggende annullasjonsbegjæring erklæres å kunne tas til følge. 2. Sakens realitet

42Til støtte for sin påstand om annullering av det omtvistede vedtak, gjør søkeren gjeldende to anførsler, for det første om brudd på begrunnelsesplikten, og for det andre om brudd på bestemmelsene i artikkel 55 i direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige varekontrakter og offentlige tjenestekontrakter (EUT L 134, s. 114), og av artikkel 139(1) og 146(4) i gjennomføringsbestemmelsene, sammenholdt med bestemmelsene i artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis, som forbyr salg med tap.

43For å avgrense formålet med den foreliggende begjæring, er det hensiktsmessig å begynne med å undersøke om det andre anførsel er velbegrunnet. a) Det andre anførsel, som gjelder brudd på direktiv 2004/18 artikkel 55 og gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4, sammenholdt med gjennomføringsreglene, sammenholdt med bestemmelsene i artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis Partenes anførsler

44For det første hevder søkeren at han ved inngivelsen av sitt anbud uttrykkelig gjorde Kommisjonen oppmerksom på at at den i forbindelse med prosedyren for tildeling av den omtvistede kontrakt tilbød den høyest mulige prosentvise rabatt, nemlig 17,7 %. Denne maksimale rabattprosent gjaldt for alle tilbudene i forbindelse med tildelingen av den omtvistede kontrakt, inkludert den valgte tilbyders tilbud. Til støtte for denne påstand påberoper søkeren seg et brev av 29. oktober 2007 sendt til søkeren av leverandøren, inntatt i dennes tilbud av 2. november 2007 ("leverandørens brev"). Søkeren hevder videre at denne påstand styrkes av det faktum at tre andre tilbydere innga tilbud som inneholdt en rabatt på 17,7 %, noe Kommisjonen var kjent med. som Kommisjonen var kjent med. 45 Søkeren påpeker imidlertid at det fremgår av dokumentene for EFTA-domstolen at det valgte anbud inneholdt et tilbud om en rabatt på rabatt på 18,25 %, en rabatt som var større enn den leverandøren hadde gitt til alle forhandlerne. Ifølge søkeren er er en slik rabatt derfor uforenlig med artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis, som forbyr salg med tap, og salg med tap, og som i henhold til punkt 3.3 i de tekniske spesifikasjonene kommer til anvendelse i det foreliggende tilfellet. På grunn av dette på grunn av nivået på den rabatten som ble tilbudt av den valgte anbyder, utgjør dennes anbud et unormalt lavt anbud i henhold til gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4. 46 Avslutningsvis gjør søkeren gjeldende at Kommisjonen, ved å velge det valgte tilbud til tross for at det utgjorde et unormalt lavt tilbud, har Kommisjonen brutt direktiv 2004/18 artikkel 55 og gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4. Søkeren er av den oppfatning at et slikt anbud umiddelbart skulle ha blitt avvist av Kommisjonen.

47For det andre, siden Kommisjonen, til tross for informasjonen meddelt av søkeren, ikke kontrollerte om det valgte anbud forbudet mot salg med tap, har Kommisjonen for det andre brutt prinsippet om god forvaltningsskikk ved at den ikke har foretatt en fordi den ikke foretok en omhyggelig og upartisk undersøkelse av alle relevante faktorer.

48For det tredje bemerker søkeren at lovligheten av kontrakten som Kommisjonen inngikk med den valgte anbyder kunne prøves for belgiske domstoler av enhver berørt part i henhold til artikkel 95 og 98 i den belgiske lov om handelspraksis eller artikkel 6 og 1133 i den belgiske borgerlige lovbok.

49Kommisjonen bestrider søkers anførsler og gjør gjeldende at det andre anbringende bør avvises som ubegrunnet. Rettens konklusjoner – Delene av det andre anførselen om brudd på et direktiv og belgisk lovgivning

50For det første må det umiddelbart påpekes at det andre anførselen særlig gjelder brudd på artikkel 55 i direktiv 2004/

18Direktiv 2004/18 er imidlertid rettet til de medlemsstater det gjelder for, og får derfor ikke anvendelse på offentlige kontrakter tildelt, som i den foreliggende sak, av en fellesskapsinstitusjon. Denne del av det andre anbringende må derfor derfor forkastes som uvirksom.

51For det andre fremgår det av saksøkers anførsler at det andre anbringende i det vesentlige gjelder et brudd på de bestemmelser i fellesskapsretten som kommer til anvendelse på unormalt lave anbud, nemlig gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4, og at det er i forbindelse med disse fellesskapsrettslige bestemmelsene at søkeren viser til artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis.

52I det første anbringende påberoper søkeren seg uttrykkelig at Kommisjonen har brutt disse artikler i gjennomføringsreglene.

53I det andre anbringende bemerker EFTA-domstolen at søkeren setter likhetstegn mellom salg med tap i henhold til artikkel 40 i den belgiske med unormalt lave anbud, og det på to måter. Den hevder at det valgte anbudet utgjør både et salg med tap og et unormalt lavt anbud, fordi det tilbød en rabatt som var større enn den rabatten som ble gitt av leverandøren. av leverandøren. Den mener også at det valgte tilbudet, både som et unormalt lavt tilbud og som et salg med tap, umiddelbart burde ha vært umiddelbart burde ha blitt utelukket fra den aktuelle tildelingsprosedyren, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 139(1) i gjennomføringsreglene.

54For det tredje bør det bemerkes, som det fremgår av artikkel 100 nr. 1 i finansforordningen, at utvelgelsen av den tilbyder som kontrakten skal tildeles, må skje i samsvar med både utvelgelses- og tildelingskriteriene og med anskaffelsesreglene. anskaffelsesreglene. Det fremgår også av denne artikkelen at utvelgelses- og tildelingskriteriene er fastsatt på forhånd i dokumentene som gjelder anbudskonkurransen.

55Som nevnt i avsnitt 1 ovenfor, er Kommisjonens tildeling av offentlige varekontrakter utelukkende underlagt bestemmelsene i første del avdeling V i finansforordningen og i første del avdeling V i gjennomføringsreglene.

56Videre er artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4 i gjennomføringsreglene, som søkeren i sitt andre anbringende hevder er krenket, i kapittel 1, avdeling V, del 1, kapittel 3, "Prosedyrer for offentlige anskaffelser", i gjennomføringsreglene. 57 Følgelig utgjør for det første bestemmelsene i gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4 anskaffelsesregler i henhold til artikkel 100 nr. 1. betydningen av artikkel 100 nr. 1 i finansforordningen. Det må derfor i det vesentlige legges til grunn at det andre anførselspunkt anfører en overtredelse av anskaffelsesreglene.

58For det andre bemerker EFTA-domstolen at, som det fremgår av avsnitt 45 ovenfor, for å underbygge sin påstand om at artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis kommer til anvendelse i den foreliggende sak, påberoper søkeren seg punkt 3.3 i de tekniske spesifikasjonene.

59I henhold til gjennomføringsreglene artikkel 130 nr. 1 bokstav b) og nr. 3 bokstav c) er de tekniske spesifikasjoner ett av elementene av spesifikasjonene, som igjen er et dokument knyttet til anbudsinnbydelsen.

60I lys av konklusjonen i avsnitt 57 over, må det derfor konkluderes med at det andre anførsel til støtte for begjæringen om om annullering av den omtvistede beslutning i det vesentlige gjør gjeldende at det foreligger en overtredelse av en anskaffelsesregel i henhold til artikkel 100 nr. 1 i 100 nr. 1 i finansforordningen, er det feil av søkeren å påberope seg en bestemmelse i de tekniske spesifikasjonene i den omtvistede anbudskonkurransen som ikke utgjør en anskaffelsesregel, for å hevde at artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis kommer til anvendelse i den foreliggende sak. om handelspraksis kommer til anvendelse i den foreliggende sak.

61For fullstendighetens skyld bør det anføres at selv om det legges til grunn at klageren hadde gjort gjeldende en selvstendig overtredelse av artikkel 40 i belgisk lov om handelspraksis, ville en slik klage ikke kunne tas til følge. 62 EFTA-domstolen har kompetanse, i forbindelse med annullasjonssaker, til å treffe

avgjørelse

i saker om manglende kompetanse, brudd på av vesentlige saksbehandlingsregler, brudd på traktatene eller på rettsregler som gjelder deres anvendelse, eller myndighetsmisbruk. Det følger av dette at EFTA-domstolen ikke kan behandle den påståtte overtredelse av belgisk lovgivning som et rettsspørsmål rettsspørsmål som kan prøves ubegrenset. En slik prøving er utelukkende et anliggende for de belgiske myndigheter (se, i denne retning, sak T-139/99 AICS mot Parlamentet, Sml. 2000 s. II-2849, avsnitt 40).

63I samsvar med prinsippene om god forvaltningsskikk og solidaritet mellom Den europeiske unions institusjoner og Den europeiske unions institusjoner og medlemsstatene, var Kommisjonen likevel forpliktet til å sikre at vilkårene fastsatt i den foreliggende anbudsinvitasjon anbudsinnbydelsen ikke forledet potensielle tilbydere til å bryte den belgiske lovgivning som kunne komme til anvendelse på den aktuelle kontrakt saken gjelder (se analogisk sak T-139/99 AICS mot Parlamentet, som omtalt over i avsnitt 62, avsnitt 41, og sak T-365/00 AICS mot Parlamentet, Sml. 2002 s. II-2719, avsnitt 63), siden dette spørsmål utgjør en vurdering av de faktiske forhold (sak T-365/00 AICS mot Parlamentet, avsnitt 63).

64I den foreliggende sak bemerker EFTA-domstolen at etter søkerens brev av 2. november 2007, der søkeren gjorde Kommisjonen oppmerksom på Kommisjonens oppmerksomhet på det faktum at tilbudet var i samsvar med bestemmelsene i artikkel 40 i den belgiske lov om om handelspraksis, anmodet Kommisjonen ved brev av 3. desember 2007 den valgte anbyder om å bekrefte at anbudet var i var i samsvar med gjeldende lovgivning, og særlig at det ikke ble solgt med tap, noe den valgte anbyder bekreftet ved brev av 4. desember 2007. bekreftet ved brev av 4. desember 2007. Kommisjonen var på denne måten forsiktig med å oppmuntre den valgte anbyderen til å til å bryte den belgiske lovgivning som sannsynligvis vil komme til anvendelse på kontrakten den foreliggende sak gjelder.

65Videre er EFTA-domstolen av den oppfatning at søkeren ikke har godtgjort at det valgte anbud klart eller nødvendigvis innebar et brudd på artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis. Søkeren antar bare at den valgte anbyder hadde anbudsvinneren hadde hatt en rabatt som var identisk med sin egen, og støtter seg utelukkende på leverandørens brev for å hevde at det valgte anbudet utgjorde et salg med tap i henhold til artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis. Ifølge søkeren fremgår det av dette brevet at den maksimale prosentvise rabatten som leverandøren hadde gitt til alle forhandlerne, inkludert den valgte anbyder, i forbindelse med den omtvistede anbudskonkurranse, var 17,7 %.

66Det kan imidlertid ikke utledes av leverandørens brev at den rabatt som søkeren tilbød i sitt anbud, var gyldig for alle leverandørens forhandlere. for alle leverandørens forhandlere. 67 Følgende fremgår av de to eneste avsnittene i dette brevet: "Vi bekrefter herved at med hensyn til [ovennevnte] i den nevnte anbudskonkurransen, er deres LAR-rabatt for Custom Enterprise Agreement-abonnementet er 17,7 %. LAR-rabatten du mottar for Select-avtalen er nevnt i Microsoft Select-prislisten.

68Det fremgår av ordlyden i leverandørens brev, som kun ble sendt til søkeren, at forfatteren av brevet tydelig angav størrelsen på rabatten som bare kunne kreves av søkeren. I mangel av ytterligere informasjon kan det derfor ikke ut fra denne fremstillingen konkluderes, slik søkeren hevder, at den angitte rabatten var den som gitt til alle forhandlerne.

69Videre bør det bemerkes at søkerens påstand om at andre forhandlere innga tilbud til Kommisjonen som inneholdt en rabatt på 17,7 %, bare er en rabatt på 17,7 %, bare er en formodning som ikke støttes av noe bevis.

70Under disse omstendigheter, forutsatt at artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis kommer til anvendelse i den foreliggende sak, har ikke søkeren vist at Kommisjonen har begått en åpenbar feil i sin vurdering av lovligheten av det valgte anbud i anbud i lys av bestemmelsene i nevnte artikkel. – Den del av det andre anbringende som gjelder brudd på gjennomføringsreglene

71I lys av de opplysninger Kommisjonen er i besittelse av om det valgte anbuds unormalt lave nivå, er det nødvendig å undersøke om Kommisjonen, slik søkeren hevder, begikk en feil ved ikke umiddelbart å utelukke dette tilbud på grunnlag av grunnlag av gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4.

72I denne sammenheng er oppdragsgiver etter bestemmelsene i artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene forpliktet til å tillate tilbyderen å klargjøre, eller til og med forklare, egenskapene ved sitt tilbud før den avviser det, dersom den anser at et tilbud er unormalt lavt. Plikten til å kontrollere seriøsiteten av et tilbud oppstår også når det på forhånd er tvil om dets pålitelighet, også med tanke på at hovedformålet med denne artikkelen er å gjøre det mulig for en tilbyder å ikke bli utelukket fra konkurransen uten å ha hatt mulighet til å forklare vilkårene i et tilbud som fremstår som unormalt lavt (sak T-148/04 TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen, Sml. 2005 s. II-2627, avsnitt 49).

73Det bør også erindres at Kommisjonen har en vid skjønnsmargin med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning hensyn til ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, og at EFTA-domstolens prøving er begrenset til å kontrollere at saksbehandlingsreglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forhold som er lagt til grunn er korrekte og at det ikke foreligger et åpenbart uriktig skjønn eller myndighetsmisbruk (se TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen, som omtalt over i avsnitt 72, avsnitt 47 og den rettspraksis som det vises til der).

74I den foreliggende sak er den eneste opplysning som søkeren påberoper seg for å hevde at det valgte tilbud var unormalt unormalt lavt, er nok en gang leverandørens brev. I den forbindelse hevder søkeren at den maksimale rabattprosent ville ha vært vært gyldig for alle tilbudene i forbindelse med tildelingen av den omtvistede kontrakt, inkludert tilbudet fra den valgte tilbyder.

75I lys av EFTA-domstolens konklusjoner i avsnitt 65 til 68 over, er det imidlertid klart at denne påstand ikke støttes av ordlyden i leverandørens brev.

76I lys av den vide skjønnsmargin Kommisjonen har med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning i i forbindelse med prosedyren for tildeling av en kontrakt etter en anbudskonkurranse, er det derfor feil av søkeren Det er feil av søkeren å kritisere Kommisjonen for ikke å ha funnet at det valgte anbudet var unormalt lavt, og følgelig ikke ha utelukket det. som sådan, i henhold til gjennomføringsreglene artikkel 139 nr. 1.

77Denne konklusjon kan ikke endres i lys av følgende to argumenter som også er anført av søkeren til støtte for det andre anførsel andre anførsel.

78For det første, med hensyn til anførselen fra søkeren om at prinsippet om god forvaltningsskikk er tilsidesatt, som hevdes å følge av Kommisjonens tilsidesettelse av sin plikt til å foreta en grundig og upartisk undersøkelse av alle relevante elementer i den foreliggende sak, og nærmere bestemt av unnlatelsen av å avvise det valgte anbudet som et unormalt lavt anbud unormalt lavt tilbud, er det tilstrekkelig å bemerke at til tross for at Kommisjonen ikke klassifiserte dette tilbud som unormalt lavt som unormalt lavt, utviste Kommisjonen aktsomhet ved gjennomgangen av det valgte anbudet. Som EFTA-domstolen påpeker i avsnitt 64 ovenfor, anmodet Kommisjonen i sitt brev av 3. desember 2007 den valgte anbyder om å bekrefte at dens tilbud var i samsvar med med gjeldende lovgivning, og særlig at det ikke ble solgt med tap. I mangel av andre faktorer som forhold som søkeren har anført til støtte for anførselen om at prinsippet om god forvaltningsskikk er tilsidesatt med hensyn til vurderingen av det valgte anbud, må dette argument derfor avvises som ubegrunnet.

79For det andre, når det gjelder søkerens anførsel om muligheten for å bestride gyldigheten av kontrakten inngått mellom Kommisjonen og den valgte tilbyder for belgiske domstoler, skal det bemerkes at det ikke gjelder lovligheten av den omtvistede beslutning, truffet i forbindelse med den aktuelle anskaffelsesprosedyre, men snarere lovligheten av den resulterende kontrakt. Det følger av dette at dette argument må forkastes.

80Det følger av det ovenstående at det andre anførselspunkt må forkastes. b) Det første anførsel om brudd på begrunnelsesplikten Partenes anførsler 81 Søkeren gjør gjeldende at det omtvistede vedtak mangler en forsvarlig begrunnelse, både med hensyn til form og innhold.

82For det første påpeker søkeren at den uttrykkelig gjorde Kommisjonen oppmerksom på anvendelsen av artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis på den omtvistede anbudsprosedyre, og for det andre på det faktum at den i sitt anbud det i sitt anbud tilbød det høyest mulige rabattnivå, gitt forbudet mot salg med tap som er fastsatt i nevnte artikkel. Imidlertid til tross for Kommisjonens plikt til å foreta en omhyggelig og upartisk undersøkelse av alle relevante elementer i saken av saken, inneholdt verken det omtvistede vedtak eller referatet fra avrapporteringsmøtet noen begrunnelse vedrørende dette relevante faktum, og det fremgår heller ikke av dem at Kommisjonen tok hensyn til dette faktum. Derfor var begrunnelsen for det omtvistede vedtak var derfor for snever eller for vag eller uklar. Kommisjonen har derfor brutt den generelle begrunnelsesplikt og begrunnelsesplikten og artikkel 18 i den europeiske kodeks for god forvaltningsskikk, godkjent ved resolusjon av Europaparlamentet Parlamentet av 6. september 2001 (EFT 2002 C 72 E, s. 331) ("kodeksen for god forvaltningsskikk").

83For det andre gjør søkeren gjeldende at Kommisjonen ikke har overholdt sin forpliktelse etter artikkel 18 nr. 2 i kodeksen for god forvaltningsskikk til å til å gi en individuell begrunnelse for det omtvistede vedtak med hensyn til anvendelsen av artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis.

84For det tredje fremgår det ikke av begrunnelsen i den omtvistede

avgjørelse

at prinsippet om likebehandling som nevnt i artikkel 5 i kodeksen for god opptreden, faktisk ble overholdt av Kommisjonen med hensyn til anvendelsen av artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis. Begrunnelsen var derfor grunnleggende utilstrekkelig.

85For det fjerde gjør ikke begrunnelsen i det omtvistede vedtak det mulig å fastslå og kontrollere, i samsvar med i henhold til artikkel 4 i Code of Good Conduct, om den lovgivning som kommer til anvendelse i den foreliggende sak, nemlig fellesskapsretten supplert med artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis, faktisk ble anvendt og overholdt.

86Kommisjonen bestrider søkerens anførsler og gjør gjeldende at anførselen bør forkastes som ubegrunnet. Domstolens konklusjoner

87Til støtte for det første anførsel om tilsidesettelse av begrunnelsesplikten anfører søkeren for det første i det vesentlige fire anførsler om at det omtvistede vedtak for det første ikke inneholder en begrunnelse med hensyn til forbudet forbudet mot salg med tap som følger av artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis, for det andre en særskilt begrunnelse med hensyn til for det andre en særskilt begrunnelse med hensyn til artikkel 40 i samme lov, for det tredje opplysninger som kunne vise at likebehandlingsprinsippet faktisk ble overholdt med hensyn til anvendelsen av artikkel 40, og for det fjerde opplysninger som gjør det mulig å fastslå og kontrollere om fellesskapslovgivningen, supplert med artikkel 40 i belgisk lov, faktisk ble anvendt og overholdt.

88I lys av EFTA-domstolens konklusjon i avsnitt 60 ovenfor, kommer artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis ikke til anvendelse på den aktuelle anbudsprosedyre, må søkerens fire argumenter forkastes i utgangspunktet, i den utstrekning de søker å vise at den omtvistede å påvise at den omtvistede beslutning er i strid med begrunnelsesplikten etter belgisk lov artikkel 40.

89For det andre viser søkeren til brudd på artikkel 18 i Code de bonne conduite og brudd på den generelle begrunnelsesplikt. begrunnelsesplikten. 90 Ifølge rettspraksis er ikke vandelskodeksen en lovbestemmelse, men en parlamentsresolusjon som endrer et utkast som et utkast som var blitt forelagt det av Den europeiske ombudsmannen, og som oppfordret Kommisjonen til å legge frem et lovforslag (kjennelse av 24. april 2007 i sak T-132/06 Gorostiaga Atxalandabaso mot Parlamentet, ikke publisert i ECR, avsnitt 73). Derfor er denne kodeksen ikke et tiltak som er bindende for Kommisjonen, og søkeren kan ikke påberope seg noen rettigheter på grunnlag av den. 91 Selv om søkeren ikke uttrykkelig viser til EF-traktaten artikkel 253, fremgår det imidlertid av søknaden at søkeren at søkeren i det vesentlige hadde til hensikt å påberope seg den generelle begrunnelsesplikt som er fastsatt i denne artikkel. 92 Når det gjelder spørsmålet om det omtvistede vedtak er i samsvar med den alminnelige begrunnelsesplikt etter artikkel 253 EF, skal det først bemerkes at begrunnelsesplikten etter fast rettspraksis avhenger av hvilken type dokument det dreier seg om, og av hvilken type dokument det dreier seg om, og av sammenhengen det ble vedtatt i. Begrunnelsen må på en klar og utvetydig måte og utvetydig måte opplyse om institusjonens begrunnelse på en slik måte at de berørte personene for det første blir de berørte personene om begrunnelsen for tiltaket, slik at de kan forsvare sine rettigheter og etterprøve om vedtaket er velbegrunnet eller ikke. er velbegrunnet, og for det andre for å gjøre det mulig for Domstolen å utøve sin kompetanse til å prøve tiltakets lovlighet (sak C-350/88 Delacre m.fl. mot Kommisjonen, Sml. 1990 s. I-395, avsnitt 15 og 16; sak T-217/01 Forum des migrants mot Kommisjonen, Sml. 2003 s. II-1563, avsnitt 68; og Deloitte Business Advisory mot Kommisjonen, som omtalt i avsnitt 28 over, avsnitt 45). 93 Deretter, i samsvar med artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 149 nr. 2 i gjennomføringsreglene, måtte Kommisjonen i denne saken måtte Kommisjonen underrette søkeren om begrunnelsen for avvisningen av hans tilbud, og dessuten, ettersom ettersom søkeren hadde inngitt et antagelig anbud, informasjon om egenskapene og de relative fordelene ved det antagne anbudet og navnet på den valgte tilbyder, innen 15 kalenderdager fra mottak av anmodningen.

94Det er fast rettspraksis at siden denne fremgangsmåte, som beskrevet i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen, klar og utvetydig redegjør for den begrunnelse som ble fulgt av den myndighet som vedtok tiltaket, tilfredsstiller den formålet med begrunnelsesplikten fastsatt i artikkel 253 EF, som nevnt i avsnitt 92 ovenfor (dom av 12. juli 2007 i sak T-250/05 Evrop 2007 i sak T-250/05 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml. 2007 s. 69, avsnitt 69; se også, i samme retning, dom av 1. juli 2008 i sak T-211/07 AWWW mot FEACVT, ikke publisert i Sml. 2008 s. 34 og den rettspraksis som det vises til der).

95I den foreliggende sak informerte Kommisjonen i sitt brev av 11. januar 2008 søkeren om at hans tilbud ikke hadde blitt valgt, fordi det ikke tilbød det beste forhold mellom pris og kvalitet i henhold til kontraktstildelingsformelen i konkurransegrunnlaget. Det følger av dette at søkeren ble informert i samsvar med bestemmelsene i artikkel 100 i finansforordningen og artikkel 149 i gjennomføringsreglene artikkel 149, om den nøyaktige begrunnelse for avvisningen av tilbudet. 96 Når det gjelder Kommisjonens plikt til å underrette søkeren om kjennetegnene og de relative fordeler ved det valgte anbud og navnet på anbyderen som tildeles kontrakten, skal det bemerkes at etter en anmodning fra søkeren i e-post av 16. januar 2008 i e-post av 16. januar 2008, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 149 nr. 3 tredje ledd i gjennomføringsreglene, organiserte Kommisjonen tredje ledd i gjennomføringsreglene, organiserte Kommisjonen et orienteringsmøte for å gi søkeren en oversikt over fordelene og ulempene fordeler og ulemper ved sitt tilbud sammenlignet med den valgte tilbyders tilbud.

97Videre underrettet Kommisjonen søkeren ved brev av 29. januar 2008 om navnet på den valgte tilbyder og vedla referatet fra debriefingmøtet til dette brev. Dette referat har form av telegrafiske notater som spesifiserer de kriteriene som ble brukt for den tekniske evalueringen av anbudet og poengsummen som søkerens anbud fikk for hvert av disse kriteriene og den samlede poengsum som ble oppnådd. Det fremgår av dette at søkerens tilbud ble klassifisert på førsteplass etter den tekniske evalueringen. Når det gjelder den økonomiske evalueringen, fremgår det av protokollen at den var basert på rabatten som tilbyderne hadde gitt på prisen på leverandørens varer. I den forbindelse fremgår det at søkerens tilbud ble klassifisert som nummer to med en forskjell på 0,55% i forhold til prisen som ble tilbudt i det valgte anbudet. Det fremgår av referatet fra avrapporteringsmøtet at det valgte tilbud, etter anvendelse av den formel som ble brukt for disse formål, hadde et bedre tilbud hadde et bedre forhold mellom pris og kvalitet enn søkerens tilbud, noe som rettferdiggjorde at det valgte tilbudet ble antatt. anbudet.

98Ettersom plikten til å begrunne et tiltak, som påpekt i avsnitt 92 over, avhenger av sammenhengen det ble vedtatt i det ble vedtatt, må i den foreliggende sak informasjonen som Kommisjonen meddelte søkeren etter sistnevntes e-post av 16. januar 2008, være e-post av 16. januar 2008, må anses å ha gitt en tilstrekkelig klar og utvetydig begrunnelse. Følgelig denne informasjon gjorde søkeren oppmerksom på begrunnelsen for det tiltak som ble truffet, slik at han kunne forsvare sine rettigheter og kunne forsvare sine rettigheter og kontrollere om den omtvistede

avgjørelse

var velbegrunnet eller ikke, og gjorde det mulig for Fellesskapets rettsinstanser å prøve lovligheten av denne avgjørelsen.

99I den foreliggende sak oppfylte Kommisjonen derfor den generelle begrunnelsesplikt som er fastsatt i artikkel 253 EF.

100Det følger av alle de ovenstående betraktninger at det første anførselspunkt må forkastes.

101I lys av konklusjonene i avsnitt 80 og 100 ovenfor, må begjæringen om annullering av det omtvistede vedtak må forkastes i sin helhet. B – Kravet om erstatning 1. Partenes anførsler 102 Subsidiært krever søkeren erstatning i samsvar med artikkel 235 EF og 288 EF, for det tilfelle at kontraktens gjenstand allerede er kontraktsgjenstanden allerede er gjennomført eller beslutningen ikke lenger kan annulleres. Det anføres at Kommisjonens rettsstridige opptreden rettsstridig opptreden medfører erstatningsansvar for Kommisjonen. Søkeren anslår erstatningsbeløpet ex aequo et bono til 654 962,38 euro, som tilsvarer den bruttofortjeneste han ville ha oppnådd dersom han hadde blitt tildelt kontrakten. Alle argumentene, anførsler, klager og begrunnelser som er fremsatt til støtte for det andre annulleringsanførselen, støtter erstatningskravet, som derfor er tilstrekkelig begrunnet.

103Kommisjonen gjør gjeldende at erstatningskravet i det minste må erklæres grunnløst. 2. Domstolens konklusjoner 104 Innledningsvis bør det bemerkes at den tredje påstand i begjæringen, med påstand om at EFTA-domstolen skal fastsette at Kommisjonens rettsstridige opptreden utgjør en ansvarsbetingende feil fra Kommisjonens side, må tolkes i sammenheng med den fjerde påstand, som går ut på at Kommisjonen skal dømmes til å betale erstatning. Som det uttrykkelig fremgår av begrunnelsen subsidiære begrunnelse som søkeren har gitt i sin begjæring, er erstatningskravet på grunnlag av artikkel 235 EF og 288 EF 288 EF, hevdes å være berettiget i lys av det faktum at Kommisjonen ved sin rettsstridige opptreden har begått en ansvarsbetingende feil. ansvarsbetingende feil.

105Det er fast rettspraksis at for at Fellesskapet skal kunne pådra seg ansvar utenfor kontraktsforhold i henhold til artikkel 288 annet EF artikkel 288 annet ledd på grunn av sine institusjoners rettsstridige atferd, må en rekke krav være oppfylt, nemlig at den påståtte opptreden fra institusjonenes side er rettsstridig, at skaden er reell og at det foreligger årsakssammenheng mellom den påståtte atferd og den aktuelle skade (se sak T-69/00 FIAMM og FIAMM Technologies mot Rådet og Kommisjonen, Sml. 2005 s. II-5393 (avsnitt 85 og den rettspraksis som det vises til der)). 106 Siden disse tre vilkår for erstatningsansvar er kumulative, er det tilstrekkelig at ett av dem ikke er oppfylt for at erstatningssøksmålet kan avvises, uten at det derfor er nødvendig å undersøke de øvrige vilkår (se sak T-226/01 CAS Succhi di Frutta mot Kommisjonen, Sml. 2006 s. II-2763, avsnitt 27 og den rettspraksis som det vises til der).

107I den foreliggende sak bør det bemerkes at, som det fremgår av resonnementet i avsnitt 71 til 80 ovenfor, er alle argumentene klager og anførsler som søkeren har fremsatt til støtte for det andre annulleringsanførselen, og som den påberoper seg for å begrunne for å begrunne sitt erstatningskrav, er blitt undersøkt og forkastet. Som det fremgår av begrunnelsen i avsnitt 87 til 100 ovenfor, er også ovenfor, er alle de argumenter som søkeren har anført til støtte for den første anførsel om annullering, blitt undersøkt og forkastet. Endelig bør det bemerkes at søkeren ikke anfører noen annen form for rettsstridighet som kan tas i betraktning i forbindelse med behandlingen av erstatningskravet. Under disse omstendigheter kan ikke Fellesskapet pådra seg ansvar på grunnlag av grunnlag av den påståtte rettsstridighet ved den omtvistede beslutning.

108Ettersom det første av de tre vilkår for at Fellesskapet kan pådra seg erstatningsansvar ikke er oppfylt, må derfor erstatningskravet må erstatningskravet avvises som ubegrunnet.

109Det følger av konklusjonene i avsnitt 101 og 108 ovenfor at begjæringen må forkastes i sin helhet. Saksomkostninger 110 Etter artikkel 87 nr. 2 i Rettens prosessreglement skal den tapende part pålegges å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskrift.

111I den foreliggende sak, siden søkeren ikke har fått medhold, må han pålegges å betale saksomkostningene i samsvar med Kommisjonens slik Kommisjonen har nedlagt påstand om. På denne bakgrunn DOMSTOLEN (Annen avdeling) herved 1. Søksmålet forkastes; 2. PC-Ware Information Technologies BV betaler sakens omkostninger. Pelikánová Jürimäe Soldevila Fragoso Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 11. mai 2010. [Underskrifter] Innholdsfortegnelse Juridisk kontekst A – Fellesskapets lovgivning B – Nasjonal lovgivning Tvistens faktiske forhold Fremgangsmåte og søksmålsgrunnlag Rettslige spørsmål A – Begjæring om annullering 1. Opptakelse av begjæringen om annullering a) Søkerens manglende interesse i å reise sak Argumenter fra partene Rettens konklusjoner b) Anførsel om at begjæringen om annullering er uten formål Partenes anførsler Rettens konklusjoner 2. Sakens realitet a) Det andre anførselen, som gjelder brudd på artikkel 55 i direktiv 2004/18 og artikkel 139 nr. 1 og 146 nr. 4 i gjennomføringsreglene, sammenholdt med gjennomføringsreglene, sammenholdt med bestemmelsene i artikkel 40 i den belgiske lov om handelspraksis Partenes anførsler Rettens konklusjoner – Det andre anbringendets anførsler om brudd på et direktiv og belgisk lovgivning – Den del av det andre anførselen som gjelder brudd på gjennomføringsreglene b) Det første anførselen om brudd på begrunnelsesplikten Partenes anførsler Domstolens konklusjoner B – Kravet om erstatning 1. Partenes anførsler 2. Rettens avgjørelser Kostnader * Sakens språk: Nederlandsk.