T-148/04 TQ3 Travel Solutions mot Kommisjonen

Sak T-148/04 TQ3 Travel Solutions Belgium SA mot Europakommisjonen (Offentlige tjenestekontrakter – fellesskapets anbudskonkurranse – levering av reisebyråtjenester for reiser foretatt av tjenestemenn og øvrig personale ved institusjonene) Dom fra Retten i første instans (annen avdeling), 6. juli 2005

Sammendrag

av dommen 1. Offentlig anskaffelse i EU – Inngåelse av kontrakt etter anbudskonkurranse – Institusjonenes skjønnsmyndighet – Domstolsprøving – Grenser 2. Offentlig anskaffelse i EU – Inngåelse av kontrakt etter anbudskonkurranse – Unormalt lavt tilbud – Oppdragsgivers plikt til å høre tilbyderen (Kommisjonsforordning nr. 2342/2002, artikkel 139) 3. Offentlig anskaffelse i EU – Inngåelse av kontrakt etter anbudskonkurranse – Tildeling av kontrakter – Tildelingskriterier – Oppdragsgivernes valg – Grense – Bruk av kriterier som gjør det mulig å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet – Adgang til å anvende kriterier som ikke er av rent økonomisk art 4. Offentlig anskaffelse i EU – Inngåelse av kontrakt etter anbudskonkurranse – Tildeling av kontrakter – Evaluering av tilbudene på grunnlag av tilbudene selv

1Kommisjonen har en bred skjønnsmyndighet med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, og domstolsprøvingen er begrenset til å kontrollere at prosessuelle regler og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forhold er korrekt fastslått, og at det ikke foreligger åpenbar feil i skjønnsutøvelsen eller myndighetsmisbruk. (se avsnitt 47)

2For fellesskapets anskaffelseskontrakter bestemmer artikkel 139 i forordning nr. 2342/2002 om gjennomføringsbestemmelser til finansforordningen at oppdragsgiver er forpliktet til å gi tilbyderen anledning til å klargjøre, eller endog forklare, egenskapene ved sitt tilbud før det avvises, dersom oppdragsgiver anser tilbudet som unormalt lavt. Dette skal forstås slik at plikten til å kontrollere et tilbuds alvor oppstår der det på forhånd er tvil om dets pålitelighet. Hovedformålet med denne bestemmelsen er å sikre at en tilbyder ikke utelukkes fra prosedyren uten å ha hatt mulighet til å forklare de delene av sitt tilbud som fremstår som unormalt lave. (se avsnitt 49)

3Ved identifisering av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, i forbindelse med prosedyren for tildeling av kontrakt etter anbudskonkurranse, behøver ikke hvert enkelt tildelingskriterium som oppdragsgiver benytter nødvendigvis å være av rent økonomisk art, ettersom det ikke kan utelukkes at faktorer som ikke er av rent økonomisk art, kan ha innflytelse på et tilbuds verdi sett fra oppdragsgivers synspunkt. (se avsnitt 51)

4I forbindelse med prosedyren for tildeling av kontrakt etter anbudskonkurranse skal kvaliteten på tilbudene evalueres på grunnlag av tilbudene selv og ikke på grunnlag av de erfaringer tilbyderne har opparbeidet seg hos oppdragsgiver i forbindelse med tidligere kontrakter, eller på grunnlag av kvalifikasjonskrav (som tekniske kvalifikasjoner hos kandidatene) som ble kontrollert på stadiet for utvelgelse av søknader, og som ikke kan tas i betraktning på nytt ved sammenligningen av tilbudene. (se avsnitt 86) DOM FRA RETTEN I FØRSTE INSTANS (annen avdeling) 6. juli 2005 (*) (Offentlige tjenestekontrakter – fellesskapets anbudskonkurranse – levering av reisebyråtjenester for reiser foretatt av tjenestemenn og øvrig personale ved institusjonene) I sak T-148/04, TQ3 Travel Solutions Belgium SA, etablert i Mechelen (Belgia), i første omgang representert ved advokatene R. Ergec og K. Möric og deretter ved advokat B. Lissoir, saksøker, mot Europakommisjonen, representert ved L. Parpala og E. Manhaeve som partsrepresentanter, med prosessadresse i Luxembourg, saksøkt, med støtte fra Wagon-Lits Travel SA, etablert i Brussel (Belgia), representert ved advokatene F. Herbert og H. Van Peer samt solicitor D. Harrison, med prosessadresse i Luxembourg, intervenient, SØKSMÅL om, for det første, annullasjon av Kommisjonens beslutninger om ikke å tildele saksøkeren delkontrakt 1 av den kontrakt som var gjenstand for kunngjøring 2003/S 143 129409 om levering av reisebyråtjenester, men å tildele denne delkontrakten til en annen virksomhet, og, for det andre, erstatning for det tap saksøkeren har lidt som følge av avvisningen av sitt tilbud, HAR RETTEN I FØRSTE INSTANS FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP (annen avdeling), sammensatt av J. Pirrung, president, N.J. Forwood og S. Papasavvas, dommere, justitssekretær: J. Palacio González, førstekontorsjef, etter å ha behandlet de skriftlige innlegg og etter den muntlige forhandling 8. mars 2005, avsagt følgende Dom Rettslig bakgrunn 1 Kommisjonens tildeling av tjenestekontrakter er underlagt bestemmelsene i tittel V i del én av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen som gjelder for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1; «finansforordningen») og bestemmelsene i Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om gjennomføringsbestemmelser til finansforordningen (EFT 2002 L 357, s. 1; «gjennomføringsbestemmelsene»). Disse bestemmelsene er basert på de relevante fellesskapsdirektivene, og særlig, hva angår tjenestekontrakter, rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), som endret ved direktiv 97/52/EF fra Europaparlamentet og Rådet av 13. oktober 1997 (EFT 1997 L 328, s. 1). 2 Finansforordningens artikkel 100 nr. 1 bestemmer at «[d]en ansvarlige anviser skal bestemme hvem kontrakten skal tildeles, i samsvar med de utvelgelses- og tildelingskriterier som er fastsatt på forhånd i anbudsdokumentene og anskaffelsesreglene». Finansforordningens artikkel 97 nr. 2 og gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 138 nr. 1 bokstav b og nr. 2 fastslår at en kontrakt kan tildeles det tilbudet som gir beste forhold mellom pris og kvalitet. 3 Finansforordningens artikkel 100 nr. 2 lyder: «Oppdragsgiver skal underrette alle kandidater eller tilbydere hvis søknader eller tilbud er blitt avvist, om grunnene for beslutningen … Det er imidlertid ikke nødvendig å offentliggjøre visse opplysninger der offentliggjøring ville hindre håndhevelse av loven, ville være i strid med allmenne interesser eller ville skade legitime forretningsmessige interesser til offentlige eller private virksomheter, eller der det kan vri den frie konkurransen mellom slike virksomheter.» 4 Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 bestemmer at «[h]vis tilbud for en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave, skal oppdragsgiver, før slike tilbud avvises utelukkende på dette grunnlag, skriftlig anmode om detaljer om de bestanddeler av tilbudet som oppdragsgiver anser for relevante, og skal verifisere disse bestanddelene etter å ha gitt partene anledning til å bli hørt, under hensyntagen til de mottatte forklaringene». 5 Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146 nr. 4 bestemmer at «[v]ed unormalt lave tilbud som nevnt i artikkel 139 i denne forordning, skal evalueringskomiteen anmode om alle relevante opplysninger om sammensetningen av tilbudet». Sakens bakgrunn

6Ved rammekontrakten 98/16/IX.D.1/1 av 13. januar 1999 ble selskapet Belgium International Travel av Kommisjonen betrodd forvaltningen av reisebyråtjenestene for dens Brussel-baserte personale. Denne kontrakten ble inngått for en innledende toårsperiode med mulighet for fornyelse i tre ettårsperioder, det vil si for perioden fra 1. april 1999 til 31. mars 2004. Ved tillegg av 27. februar 2001 ble denne kontrakten overdratt til saksøkeren.

7Ved en kontraktkunngjøring av 30. mai 2003, publisert i Tillegget til Den europeiske unions tidende (EFT 2003 S 103), kunngjorde Kommisjonen en anbudskonkurranse, i samsvar med den begrensede anbudskonkurransen, under referansen ADMIN/D1/PR/2003/051, om levering av reisebyråtjenester for reiser foretatt av tjenestemenn og øvrig personale som er på tjenestereiser og av enhver annen person som reiser på vegne av eller på anmodning fra fellesskapets institusjoner, organer og enheter. 8 Saksdokumentene viser at denne anbudskonkurransen ble avlyst av Kommisjonen etter at visse fellesskapsinstitusjoner trakk seg fra prosessen. 9 Den 29. juli 2003, i medhold av finansforordningen og gjennomføringsbestemmelsene, publiserte Kommisjonen i Tillegget til Den europeiske unions tidende (EFT 2003 S 143), under referansen 2003/S 143-129409, en ny anbudskonkurranse i samsvar med den begrensede anbudskonkurransen om levering av reisebyråtjenester for reiser foretatt av tjenestemenn og øvrig personale som er på tjenestereiser og av enhver annen person som reiser på vegne av eller på anmodning fra visse fellesskapets institusjoner, organer og enheter (avsnitt II.1.6 i kontraktkunngjøringen). Kontrakten besto av en rekke delkontrakter, som hver svarte til et sted der tjenestene skulle leveres, inkludert Brussel (delkontrakt 1), Luxembourg (delkontrakt 2), Grange (delkontrakt 3), Ispra (delkontrakt 4), Geel (delkontrakt 5), Petten (delkontrakt 6) og Sevilla (delkontrakt 7).

10Ved rekommandert brev av 28. november 2003 innga saksøkeren til Kommisjonen et tilbud for delkontrakt 1, 2, 3, 5, 6 og 7 av denne kontrakten.

11Ved brev av 24. februar 2004 informerte Kommisjonen saksøkeren om at dennes tilbud for delkontrakt 1 («delkontrakt 1» eller «den aktuelle kontrakten») ikke var blitt godtatt, ettersom forholdet mellom pris og kvalitet i tilbudet var lavere enn i det valgte tilbudet. I brevet av 24. februar 2004 heter det: «Etter å ha gjennomgått de innkomne tilbudene i svar på vår anbudskonkurranse, beklager vi å måtte informere Dem om at Deres tilbud ikke kunne godtas for delkontrakt 1, 2, 3 og 7 av ovennevnte kontrakt. Grunnene som begrunner avvisningen av Deres tilbud er følgende: Delkontrakt 1 (Brussel) Det ble fastslått at forholdet mellom pris og kvalitet i Deres tilbud (51,55) er lavere enn i tilbudet fra det firmaet som foreslås som leverandør (87,62) …»

12Ved brev av 8. mars 2004 ba saksøkeren Kommisjonen om mer detaljerte opplysninger vedrørende valget av det tilbud som var valgt for den aktuelle kontrakten. Saksøkeren ba også Kommisjonen om å stanse prosedyren for tildeling av denne kontrakten og å avstå fra å inngå kontrakt med den virksomheten som var valgt for den kontrakten.

13Ved brev av 16. mars 2004 ga Kommisjonen saksøkeren opplysninger om grunnlaget for sin beslutning av 24. februar 2004 om ikke å tildele saksøkeren den aktuelle kontrakten og for sin beslutning om å tildele den til en annen virksomhet (henholdsvis «avvisningsbeslutningen» og «tildelingsbeslutningen»). Kommisjonen påpekte blant annet at saksøkerens tilbud hadde fått 51,55 poeng, mens det valgte tilbudet fra selskapet Wagon-Lits Travel («WT» eller «intervenienten») hadde fått 87,62 poeng etter en kvalitativ og finansiell analyse, og at WT's tilbud som følge av dette ga beste forhold mellom pris og kvalitet og berettiget tildelingen av den aktuelle kontrakten til denne virksomheten. Kommisjonen opplyste også at WT's tilbud, selv om det var merkbart lavere i pris enn saksøkerens (indeks 100 for WT og indeks 165,56 for saksøkeren), «ikke fremsto som unormalt lavt, og det var derfor unødvendig å anvende bestemmelsene i artikkel 139 [i gjennomføringsbestemmelsene]».

14Ved telefaks av 17. mars 2004 foreslo Kommisjonen for saksøkeren at rammekontrakten 98/16/IX.D.1/1 om reisebyråtjenester, som skulle utløpe 31. mars 2004, skulle forlenges til 27. juni 2004.

15Ved brev av 19. mars 2004 begrunnet Kommisjonen sin anmodning om forlengelse av den ovennevnte rammekontrakten, idet den opplyste at oversendelse av instruksjoner til den nye leverandøren, nemlig WT, og ikrafttredelse av den nye kontrakten ikke kunne finne sted innen utløpsdatoen fastsatt i rammekontrakten. Det brevet presiserte at det, som følge av «frister som ikke kan forkortes og som er utenfor Kommisjonens og den andre kontraktspartens kontroll, ikke er mulig å overdra instruksjoner til den nye leverandøren og å la den nye kontrakten tre i kraft innen den naturlige utløpsdatoen for [saksøkerens] kontrakt».

16Ved telefaks av 22. mars 2004 informerte saksøkeren Kommisjonen om at den ikke ønsket å forlenge rammekontrakten, og at denne kontrakten følgelig ville utløpe 1. april 2004.

17Ved brev av 23. og 26. mars 2004 ba Kommisjonen saksøkeren om å fungere som formidler ved å videresende til WT filene med «reisendeprofiler» som saksøkeren hadde utarbeidet, for å «sikre kontinuiteten i tjenesteyting i forbindelse med tjenestereiser». Ved brev av 25. og 31. mars 2004 informerte saksøkeren Kommisjonen om at den nektet å videresende disse profilfilene til WT. 18 Den 31. mars 2004 inngikk Kommisjonen kontrakt med WT om levering av reisebyråtjenester i Brussel. Denne kontrakten trådte i kraft 1. april 2004 med et tillegg som tillot den nye leverandøren å yte tjenestene «ex-plant» (i egne lokaler) i en overgangsperiode fra 1. april til 19. mai 2004. Saksgang og partenes påstander

19Ved søksmålsbegjæring inngitt til Retten i første instans' justissekretariat den 26. april 2004 anla saksøkeren dette søksmålet med påstand om, for det første, annullasjon av avvisningsbeslutningen og tildelingsbeslutningen, og, for det andre, erstatning for det tap saksøkeren hadde lidt som følge av begge disse beslutningene. 20 Den 26. april 2004 innga saksøkeren en begjæring om at saken skulle behandles etter en fremskyndet prosedyre i samsvar med prosessreglementets artikkel 76a. Denne begjæringen ble avslått ved Retten i første instans' beslutning av 10. juni 2004.

21Ved et særskilt dokument inngitt til Retten i første instans' justissekretariat den 26. april 2004 fremsatte saksøkeren en begjæring om midlertidig forføyning, med påstand om, for det første, utsettelse av gjennomføringen av avvisningsbeslutningen og tildelingsbeslutningen, og, for det andre, at Kommisjonen ble pålagt å treffe de nødvendige tiltak for å utsette virkningene av tildelingsbeslutningen eller av den kontrakt som ble inngått i kjølvannet av den beslutningen. Denne begjæringen ble avslått ved kjennelse fra presidenten for Retten i første instans av 27. juli 2004, der sakskostnadene i tilknytning til den prosessen ble forbeholdt.

22Ved dokument inngitt til Retten i første instans' justissekretariat den 9. juni 2004 begjærte WT tillatelse til å intervenere i den foreliggende saken til støtte for Kommisjonens påstander. Ved kjennelse av 14. juli 2004 innvilget presidenten for annen avdeling ved Retten i første instans denne tillatelsen til å intervenere. WT innga sin intervensjonsinnlegg, og de øvrige parter innga sine merknader til dette innlegget innen de fastsatte fristene. 23 Etter å ha hørt rapporten fra den refererende dommer, besluttet Retten i første instans å åpne den muntlige forhandling, og i medhold av prosessreglementets artikkel 64 om saksforberedende tiltak ba Retten Kommisjonen om å svare på en rekke spørsmål, og WT, for det første, om å svare på et spørsmål og, for det andre, om å fremlegge et ikke-konfidensielt eksemplar av det finansielle og tekniske tilbudet som var inngitt i forbindelse med den aktuelle anbudskonkurransen. Ved brev av 9. februar 2005 innga Kommisjonen sine svar på Rettens spørsmål, og ved brev av 14. februar 2005 fremla WT det etterspurte dokumentet og innga sitt svar på Rettens spørsmål.

24Saksøkeren har nedlagt påstand om at Retten i første instans: – annullerer avvisningsbeslutningen; – annullerer tildelingsbeslutningen; – fastslår at den ulovlige handlingen begått av Kommisjonen utgjør en feil som kan medføre erstatningsansvar; – i medhold av prosessreglementets artikkel 64 pålegger Kommisjonen å fremlegge alle dokumenter i dens besittelse som gjelder tildelingen av delkontrakt 1; – hjemviser saksøkerens erstatningskrav til Kommisjonen for fastsettelse av tapet; – pålegger Kommisjonen å betale sakskostnadene.

25Kommisjonen har nedlagt påstand om at Retten: – forkaster søksmålet i sin helhet; – pålegger saksøkeren å betale sakskostnadene. 26 Intervenienten har nedlagt påstand om at Retten: – forkaster søksmålet; – pålegger saksøkeren å betale sakskostnadene. Annullasjonspåstandene

27Til støtte for sine annullasjonspåstander anfører saksøkeren i det vesentlige to anførsler. Den første gjelder brudd på gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146 og åpenbar feil i vurderingen av de finansielle tilbudene. Den andre gjelder åpenbar feil i vurderingen av tilbudenes kvalitet. 1. Den første anførselen om brudd på gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146 og åpenbar feil i vurderingen av de finansielle tilbudene Partenes argumenter

28Saksøkeren gjør gjeldende at Kommisjonen, ved å anse WT's tilbud som ikke unormalt lavt og dermed unnlate å overholde sin plikt til å anmode WT om alle relevante opplysninger om sammensetningen av tilbudet, har brutt gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146, ettersom saksøkeren mener at gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 ikke er anvendelig i det foreliggende tilfellet. 29 Ifølge saksøkeren var prisen i WT's tilbud 42 % lavere enn gjennomsnittet mellom tilbudet inngitt av saksøkeren og tilbudet fra en tredje tilbyder som hadde inngitt et enda høyere tilbud i pris, idet saksøkerens tilbud ble tildelt en prisindeks på 165,56 og det dyreste tilbudet en indeks på 181,

13Denne store forskjellen burde etter saksøkerens syn ha fått Kommisjonen til å betrakte WT's tilbud som unormalt lavt, særlig siden saksøkeren ved brev av 8. mars 2004 hadde gjort Kommisjonen oppmerksom på sin tvil om påliteligheten til vilkårene i WT's tilbud.

30Saksøkeren påpeker at selv om Kommisjonen har en bred skjønnsmyndighet med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, kontrollerer fellesskapsdomstolen likevel at de gjeldende prosessuelle regler og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forhold er korrekt fastslått, og at det ikke foreligger åpenbar feil i skjønnsutøvelsen eller myndighetsmisbruk (sak T-211/02, Tideland Signal mot Kommisjonen, Sml. 2002 II-3781, avsnitt 33).

31I denne forbindelse minner saksøkeren om at Retten i sak T-4/01, Renco mot Rådet, Sml. 2003 II-171, avsnitt 76, fastslo at «Rådet … må undersøke påliteligheten og alvoret av tilbud som det anser for generelt mistenkelige, noe som nødvendigvis innebærer at det om nødvendig må anmode om opplysninger om de individuelle priser som fremstår som mistenkelige, særlig når det er mange av dem» og at «det forhold at saksøkerens tilbud ble ansett å være i samsvar med anbudsdokumentene ikke fritok Rådet fra sin plikt i henhold til samme artikkel til å kontrollere prisene i et tilbud dersom det oppsto tvil om påliteligheten under gjennomgangen av tilbudene og etter den innledende vurderingen av deres samsvar».

32I dette tilfellet påpeker saksøkeren at prisen for reisebyråtjenester for hver av delkontraktene består av, på den ene siden, «management fee», som er det beløp som skal betales til reisebyrået for å dekke administrasjonskostnadene knyttet til reiser foretatt av ansatte i fellesskapets institusjoner og organer, og, på den andre siden, «transaction fee», som er det beløp som skal betales til reisebyrået for å dekke de administrative kostnadene knyttet til reiser foretatt av andre personer enn ansatte i fellesskapets institusjoner og organer, men som reiser på anmodning av fellesskapets institusjoner og organer.

33Saksøkeren bemerker at «management fee» er sammensatt av lønnskostnader, driftskostnader og generelle kostnader. Ifølge saksøkeren utgjør lønnskostnadene hoveddelen av «management fee» og dermed av prisen på reisebyråtjenestene knyttet til delkontrakt

1Saksøkeren anslo dermed i sitt finansielle tilbud at lønnskostnadene utgjorde 79,5 % av «management fee». Ettersom prisen på reisebyråtjenestene i hovedsak består av lønnskostnader, burde Kommisjonen etter saksøkerens syn ha ansett den prisen WT la inn som unormalt lav.

34Under disse omstendigheter gjør saksøkeren gjeldende at den eneste mulige måten å redusere lønnskostnadene og dermed den tilbudte prisen på, ville ha vært å redusere antallet personer tilknyttet utførelsen av kontrakten eller lønnsnivået til disse sammenlignet med det saksøkeren foreslo, vesentlig. Slike reduksjoner ville da nødvendigvis ha fått innvirkning på kvaliteten på de leverte tjenestene.

35For det første, hva angår lønn, påpeker saksøkeren at anbudsdokumentene bestemte at reisebyråtjenestene skulle ytes i lokalene til fellesskapets institusjoner og organer. Ansettelseskontraktene til de ansatte er derfor underlagt belgisk rett, som fastsetter et minstenivå for godtgjørelse i ansettelseskontrakter.

36For det andre, hva angår antallet ansatte, gjør saksøkeren gjeldende at ansettelsen av 39 personer er nødvendig for å sikre kvaliteten på de leverte tjenestene. Siden personalkostnadene er uforanderlige, tyder den vesentlige prisforskjellen mellom tilbudet inngitt av WT og de to andre tilbydernes tilbud på et unormalt lavt tilbud. Saksøkeren påpeker at selv om det er mulig å inngi et mer konkurransedyktig tilbud enn sitt eget, er en forskjell på 42 % uansett vanskelig å begrunne.

37Saksøkeren gjør videre gjeldende at Kommisjonen tok feil ved å legge vekt på forholdet mellom transaksjonsvolumet og «management fee», ettersom dette kriteriet ikke er tatt med i anbudsdokumentene. I den forbindelse påpeker saksøkeren at det ikke kan eksistere noen proporsjonalitet mellom transaksjonsvolumene for delkontrakt 1 og 2 og de anslagsvise budsjettene for disse delkontraktene. Det anslagsvise budsjettet for delkontrakt 2 utgjør bare 12,58 % av det anslagsvise budsjettet for delkontrakt

1I tillegg utgjør det anslagsvise volumet for delkontrakt 2 bare 22,8 % av det som er forventet for delkontrakt 1.

38Endelig bemerker saksøkeren at Kommisjonen benyttet andre kriterier enn de som er angitt i anbudsdokumentene, for det første med hensyn til «management fee» og, for det andre, ved å ta hensyn til både den overskuddsdelingsordningen som WT foreslo og dens tekniske og logistiske ressurser.

39Kommisjonen mener at tilbudet inngitt av WT ikke var unormalt lavt, og at anvendelse av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 derfor ikke var nødvendig. Bruken av verbet «synes» i gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 tydeliggjør fellesskapslovgivers intensjon om å gi oppdragsgiver en vid skjønnsmyndighet under anbudskonkurranser. Kommisjonen påpeker videre at det fremgår av samme artikkel at et unormalt lavt tilbud ikke er ulovlig i seg selv, ettersom forklaringer på det aktuelle unormalt lave tilbudet kan tas i betraktning.

40Kommisjonen påpeker at det ikke var noen vesentlig forskjell mellom den gjennomsnittlige kostnaden for «transaction fee» inngitt av saksøkeren og den for «transaction fee» inngitt av WT, mens det var en betydelig variasjon mellom nivåene for «management fee» angitt av de to tilbyderne.

41Hva angår lønnskostnader, anslo WT korrekt antallet nødvendige personer, ved blant annet å basere sin beregning på et forhold mellom «gjennomsnittlig årsvolum av transaksjoner per saksbehandler». Kommisjonen påpeker videre at et annet tilbud også foreslo et lavere antall rådgivere enn det saksøkeren foreslo. Hva angår kostnaden per person, påpeker Kommisjonen at WT oppga den nest laveste prisen, mens saksøkeren på sin side innga den høyeste prisen.

42Hva angår generelle kostnader, var de som WT oppga i sitt tilbud langt lavere enn saksøkerens. 43 Evalueringskomiteen tok også hensyn til ulike parametere ved vurderingen av sammenhengen i tilbudene for «management fee». For det første analyserte den gjennomsnittskostnaden for en «tjenestereise»-transaksjon betalt ved «management fee» sammenlignet med gjennomsnittskostnaden for en «annen reise»-transaksjon betalt ved «transaction fee». Denne gjennomsnittskostnaden var 32,94 EUR mot 14,37 EUR i saksøkerens tilfelle, og 16 EUR mot 15,66 EUR i WT's tilfelle. For det andre sammenlignet den kostnaden for «management fee» knyttet til delkontrakt 1 (Brussel) med den for delkontrakt 2 (Luxembourg) basert på det proporsjonale volumet for hver delkontrakt. Det fremgikk av denne analysen at WT's «management fee» for delkontrakt 1 var 3,64 ganger høyere enn det som ble oppgitt for delkontrakt 2, for et misjonsvolum som var 3,56 ganger høyere. Saksøkerens «management fee» fremsto derimot som vesentlig høyere for delkontrakt 1, ettersom det var 7,89 ganger høyere enn det som ble oppgitt for delkontrakt 2, likeledes for et volum som var 3,56 ganger høyere.

44På bakgrunn av denne analysen vurderte Kommisjonen WT's tilbud som realistisk, balansert og proporsjonalt. Kommisjonen påpeker at den baserte sitt syn på objektive og sammenlignbare parametere mellom tilbudene, noe som gjorde det mulig å vurdere sammenhengen mellom det tekniske innholdet og prisnivået i tilbudet.

45Kommisjonen fremhever også at den tok hensyn til WT's overskuddsdelingsordning (deling mellom byrået og Kommisjonen av eventuelle rabatter forhandlet frem av byrået på kjøpsprisen for billetter sammenlignet med IATA-priser). Kommisjonen gjør gjeldende at overskuddsdelingsordningen er et relevant element, for det første med henblikk på å vurdere den potensielle inntekten en tilbyder kan forvente i tillegg til betalingen for tjenesten, og, for det andre, med henblikk på å vurdere den finansielle balansen i et tilbud for så vidt angår «management fee». 46 WT på sin side gjør gjeldende at Kommisjonen har vist at den foretok en detaljert og presis komparativ undersøkelse, og at dens tilbud dermed ikke kan fremstå som unormalt lavt. Rettens vurdering 47 Innledningsvis bør det minnes om at Kommisjonen har en bred skjønnsmyndighet med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, og at domstolsprøvingen er begrenset til å kontrollere at prosessuelle regler og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forholdene er korrekt fastslått, og at det ikke foreligger åpenbar feil i skjønnsutøvelsen eller myndighetsmisbruk (sak T-145/98, ADT Projekt mot Kommisjonen, Sml. 2000 II-387, avsnitt 147, og sak T-169/00, Esedra mot Kommisjonen, Sml. 2002 II-609, avsnitt 95).

48Det bør også bemerkes at det i henhold til finansforordningens artikkel 97 heter at «[k]ontrakter kan tildeles ved automatisk tildeling eller ved tildeling av beste pris-kvalitetsforhold». I tillegg følger det av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 138 at «[d]et tilbudet som gir beste pris-kvalitetsforhold, er det tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, under hensyntagen til kriterier som er begrunnet i kontraktens gjenstand».

49I henhold til gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 er oppdragsgiver dessuten forpliktet til å gi tilbyderen anledning til å klargjøre, eller endog forklare, egenskapene ved sitt tilbud før det avvises, dersom oppdragsgiver anser tilbudet som unormalt lavt. Plikten til å kontrollere et tilbuds alvor oppstår også der det på forhånd er tvil om dets pålitelighet, idet det dessuten tas hensyn til at hovedformålet med denne bestemmelsen er å sikre at en tilbyder ikke utelukkes fra prosedyren uten å ha hatt mulighet til å forklare de delene av sitt tilbud som fremstår som unormalt lave. 50 Anvendelsen av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146 er dermed iboende knyttet til anvendelsen av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139, ettersom evalueringskomiteen bare er pålagt å anmode om opplysninger om de bestanddeler av tilbudet som den anser for relevante, med sikte på eventuelt å avvise det, når et tilbud anses å være unormalt lavt i henhold til sistnevnte bestemmelse. Dessuten, i motsetning til hva saksøkeren hevder, er gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 146 ikke relevant der et tilbud ikke fremstår som unormalt lavt i henhold til gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139. Følgelig, gitt at evalueringskomiteen i dette tilfellet ikke hadde til hensikt å avvise WT's tilbud, ettersom dette tilbudet ikke fremsto for den som unormalt lavt, er gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 irrelevant.

51Hva angår tildelingen av den aktuelle kontrakten, fremgår det av anbudsdokumentenes artikkel 6 at «for hver delkontrakt vil kontrakten bli tildelt det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, under hensyntagen til kvaliteten på de foreslåtte tjenestene og de tilbudte prisene». Ifølge fast rettspraksis behøver ikke hvert enkelt tildelingskriterium som oppdragsgiver benytter nødvendigvis å være av rent økonomisk art ved identifiseringen av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ettersom det ikke kan utelukkes at faktorer som ikke er av rent økonomisk art, kan ha innflytelse på et tilbuds verdi sett fra oppdragsgivers synspunkt (sak C-513/99, Concordia Bus Finland, Sml. 2002 I-7213, avsnitt 55, og Renco mot Rådet, avsnitt 67).

52I dette tilfellet er prisen for reisebyråtjenestene sammensatt av to hovedelementer: (I) «management fee», som representerer det totale månedlige beløpet som dekker lønnskostnader, driftskostnader og generelle kostnader, og (II) «transaction fee», som representerer det beløp som skal betales til reisebyrået for administrative utgifter knyttet til reiser foretatt av personer som reiser på anmodning av fellesskapets institusjoner og organer. 53 Retten bemerker at saksøkeren ikke bestrider «transaction fee» foreslått av WT, men kun utfordrer størrelsen på den «management fee» som denne har lagt inn i tilbudet. Følgelig må det avgjøres om Kommisjonen begikk en åpenbar feil i vurderingen av de finansielle vilkårene for «management fee» tatt i betraktning i dens ulike elementer, ettersom «management fee» inngitt av WT var den billigste, saksøkerens den dyreste og to andre tilbud lå mellom de to. Lønnskostnader

54Det bør bemerkes at lønnskostnadene fastsettes på grunnlag av, for det første, antallet ansatte, og, for det andre, kostnaden knyttet til hver enkelt ansatt.

55Hva angår for det første antallet ansatte, kan dette være en nyttig indikator med tanke på en mulig undervurdering av de kravene som er avgjørende for tilfredsstillende utførelse av de tjenestene som er omfattet av anbudskonkurransen. Slike statistiske data kan imidlertid ikke betraktes som en avgjørende rettesnor, ettersom effektiviteten i en tilbyders organisatoriske struktur kan begrunne et lavere antall ansatte.

56I dette tilfellet bemerker Retten at WT, ved beregningen av antallet nødvendige ansatte, la til grunn «gjennomsnittlig årsvolum av transaksjoner per saksbehandler», en beregning som er basert på et objektivt og realistisk kriterium. WT opplyste i svar på et skriftlig spørsmål fra Retten at det antallet ansatte det anså som nødvendig for delkontrakt 1 var 29, selv om det var klar over at et annet tilbud foreslo et enda lavere antall. 57 Saksøkerens anslag, som tilsier at 39 personer er nødvendige for å utføre tjenestene, er ikke relevant, ettersom muligheten foreligger for at andre tilbydere kan tilby et lavere antall ansatte i kraft av blant annet et mer effektivt arbeidsopplegg og større teknisk konkurransedyktighet. 58 Retten er følgelig av den oppfatning at saksøkeren ikke har bevist i henhold til de rettslige krav at WT's anslag, hva angår antallet ansatte, var uegnet, eller at WT undervurderte dette antallet.

59Hva angår for det andre kostnaden per person, bemerkes det at WT foreslo den nest laveste prisen per ansatt, mens saksøkeren på sin side foreslo den høyeste prisen.

60I lys av dette faktum fremgår det at WT ikke var den eneste markedsaktøren som anslo kravene for delkontrakt 1 til en kostnad lavere enn den saksøkeren anslo. Dessuten kan det faktum at en annen tilbyder foreslo en kostnad per person som var lavere enn den som den valgte tilbyderen foreslo, ha bekreftet oppdragsgivers vurdering av at prisene foreslått av WT ikke var unormalt lave. 61 Retten bemerker at saksøkeren bare påberoper seg det faktum at WT enten foreslo et utilstrekkelig antall ansatte eller et unormalt lavt lønnsnivå til dem. Saksøkeren har imidlertid ikke fremlagt noe bevis for at Kommisjonen begikk en åpenbar feil i vurderingen. Følgelig var oppdragsgiver i stand til å godtgjøre at antallet ansatte foreslått av WT var konsistent, og at det valgte tilbudet ikke var unormalt lavt. Driftskostnader

62Hva angår driftskostnadene, fremgår det av vedlegg 2 til anbudsdokumentene at disse kostnadene er sammensatt av, for det første, kostnadene knyttet til at byrået bærer perioden mellom datoen for byråets betaling av sine leverandørers fakturaer og datoen for Kommisjonens betaling av byråets fakturaer, og, for det andre, de øvrige overordnede administrasjonskostnadene og kostnadene knyttet til kapitalvarer, forbruksvarer, vedlikehold og drift av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr som brukes i forbindelse med utførelsen av kontrakten.

63I den forbindelse har saksøkeren ikke fremlagt noe bevis for at de driftskostnadene WT anslo var unormalt lave, men har kun i sine prosesskriv definert bestanddelene av disse kostnadene uten å tydeliggjøre i hvilken henseende WT's anslag av dem var unormalt lavt. Generelle kostnader

64Hva angår generelle kostnader, bør det bemerkes at Kommisjonen fant at WT's tilbud viste en langt lavere andel av generelle kostnader enn saksøkerens tilbud. Med hensyn til dette elementet bør det påpekes at tilbyderne gjør anslag basert på sin praksis og erfaring. Saksøkerens anslag kan derfor ikke betraktes som en norm, ettersom den spesifikke organisatoriske strukturen til hver tilbyder kan være en grunn til lavere kostnader. 65 Dessuten, i Kommisjonens fremstilling, var WT opptatt av «å minimere kostnadene samtidig som et høyt kvalitetsnivå ble sikret gjennom bruk av svært effektive infrastrukturer og teknologier, takket være avanserte produktivitetsteknikker». Det fremgår av et skriftlig svar på et spørsmål stilt av Retten at Kommisjonen blant annet tok hensyn til det faktum at WT ikke bare var i stand til å foreslå løsninger som ble ansett for optimale for å yte tjenestene med tanke på kostnadsreduksjon, men også innovative informasjonsteknologiske løsninger. I tillegg satte den uttømmende beskrivelsen av de tekniske og logistiske ressursene i WT's tilbud Kommisjonen i stand til å forsikre seg om at de infrastrukturer og verktøy som ble brukt og utviklet, var innrettet mot produktivitet og kostnadsreduksjon, samtidig som effektiviteten til tjenestene ble sikret. Det tekniske tilbudet fremhevet også en ambisjon om å yte den best mulige tjenesten til lavest mulig kostnad. 66 Følgelig, i lys av disse opplysningene, finner Retten at Kommisjonen la vekt på å forsikre seg om at de generelle kostnadene sikret korrekt utførelse av de forventede tjenestene, og at det valgte tilbudet var pålitelig og seriøst.

67Det bør også bemerkes at evalueringskomiteen kontrollerte sammenhengen i «management fee» ved å sammenligne, for det første, gjennomsnittskostnaden for en «tjenestereise»-transaksjon betalt ved «management fee» med gjennomsnittskostnaden for en «annen reise»-transaksjon betalt ved «transaction fee». Denne analysen viste at den kostnaden i saksøkerens tilbud var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittskostnaden for en transaksjon betalt ved «transaction fee» (32,94 EUR sammenlignet med 14,37 EUR), i motsetning til WT's tilbud, som foreslo svært lite avvikende kostnader (16 EUR sammenlignet med 15,66 EUR).

68For det andre sammenlignet evalueringskomiteen kostnaden for «management fee» for delkontrakt 1 (Brussel) og 2 (Luxembourg) basert på det proporsjonale volumet for hver delkontrakt. Tilbudet inngitt av WT fremsto som pålitelig for oppdragsgiver ettersom «management fee» for delkontrakt 1 var 3,64 ganger høyere enn det som ble inngitt for delkontrakt 2, for et misjonsvolum 3,56 ganger høyere, det vil si et begrunnet forhold som ikke avslørte noen inkonsistens i de tilbudte prisene. I motsetning til dette fremsto saksøkerens «management fee» som langt høyere for delkontrakt 1, ettersom det var 7,89 ganger høyere enn det som ble inngitt for delkontrakt 2, likeledes for et volum 3,56 ganger høyere. 69 Retten bemerker at saksøkeren bestrider den forannevnte sammenligningen basert på forholdstall, men ikke beviser at den er uriktig, idet det dessuten tas hensyn til at, i motsetning til hva saksøkeren hevder, benyttet Kommisjonen denne komparative metoden kun for å forsikre seg om sammenhengen i det valgte tilbudet, og ikke på noen måte med det formål å tildele delkontrakt 1. Følgelig var Kommisjonen i rimelig grad berettiget til å anse «management fee» i WT's tilbud som seriøst og pålitelig. Overskuddsdelingsordningen

70Det må fastslås at, som hevdet av Kommisjonen, ble overskuddsdelingsordningen tatt i betraktning i den kvalitative vurderingen av tilbudet, for å vise at Kommisjonen hadde full rett til å anse tilbudet som ikke unormalt lavt. Dette elementet ble brukt for å kontrollere påliteligheten og alvoret i det finansielle tilbudet som helhet, og ikke som et tildelingskriterium. Ettersom enhver rabatt mottatt av tjenesteyteren gir opphav til en proporsjonal betaling til Kommisjonen, og ettersom WT's tilbud i dette tilfellet forutsatte en vesentlig andel av tilleggsinntekter i overskuddsdelingsdelen, var Kommisjonen i stand til å forsikre seg om at «management fee» var finansielt i balanse.

71I lys av det foregående fremstår det ikke som at Kommisjonen begikk en åpenbar feil i vurderingen da den anså WT's finansielle tilbud for å gi beste pris-kvalitetsforhold uten å være unormalt lavt. Den første anførselen må følgelig forkastes. 2. Den andre anførselen om åpenbar feil i vurderingen av kvaliteten på de tekniske tilbudene Partenes argumenter

72Saksøkeren gjør gjeldende at Kommisjonen begikk en åpenbar feil i vurderingen ved å tildele WT's tilbud den høyeste karakter (87,62 av 100) for kvaliteten på de foreslåtte tjenestene. Etter saksøkerens syn krevde det, for å forklare tildelingen av en høyere karakter, at WT's tilbud ikke bare inneholdt vesentlige kvalitetsgarantier for reisebyråtjenestene, men også kvalitetsgarantier som var overlegne dem som saksøkeren tilbød. Etter saksøkerens syn kunne WT's tilbud ikke gi noen som helst garanti for et tilstrekkelig kvalitetsnivå for disse tjenestene.

73Saksøkeren gjør gjeldende at WT, ved å rekruttere 14 av dets 35 tidligere ansatte, ikke hadde det nødvendige personalet til å garantere god kvalitet på tjenesteleveransen.

74Saksøkeren reiser spørsmålet om at det ikke ble fremmet noen anklage mot det, i løpet av tjenesteytingen i forbindelse med utførelsen av rammekontrakten, det vil si i perioden fra 1. april 1999 til 31. mars 2004, for noen brudd på dets forpliktelser. I den forbindelse minner det om at lederen for den enheten som hadde ansvar for tjenestereiser ved Kommisjonen i et internt notat av 6. desember 2001 anerkjente den gode utførelsen av de reisebyråtjenestene som det leverte, og fremhevet den «generelt positive» karakteren av disse tjenestene. Saksøkeren gjør følgelig gjeldende at dets tilbud fullt ut oppfylte de kravene som er fastsatt av anbudsdokumentene.

75Saksøkeren påpeker at Kommisjonen visste, selv før utførelsen av kontrakten begynte, at WT ikke ville være i stand til å garantere en korrekt utførelse av tjenestene i en periode på tre måneder, det vil si en periode som tilsvarer en åttendedel av kontraktens opprinnelige løpetid. Saksøkeren påpeker imidlertid at vedlegg 1 til anbudsdokumentene gjør levering av reisebyråtjenestene i institusjonenes lokaler til en obligatorisk betingelse for ytelsen av tjenestene, idet det dessuten tas hensyn til at kontrakten kan bringes til opphør «dersom utførelsen av kontrakten faktisk ikke har begynt innen tre måneder etter den fastsatte datoen for dette formålet». Saksøkeren uttrykker også overraskelse over at WT, selv om det på tidspunktet for evalueringen av tilbudene ble forventet ikke å kunne utføre kontrakten i tre måneder, ble tildelt den høyeste kvalitative karakteren.

76Saksøkeren gjør gjeldende at tildelingen av delkontrakt 1 til WT skjedde uten hensyn til kravene i anbudsdokumentene, som fastsetter i vedlegg 1 som en betingelse for tilbudenes antakelse at tilbyderne må inngi bevis for at de har de nødvendige tillatelsene til å utstede billetter, og som slår fast at et IATA-lisensnummer vil være påkrevd før ytelsen av tjenestene begynner. Utførelsen av kontrakten inngått med WT den 31. mars 2004 begynte imidlertid fra 1. april 2004, selv om WT ikke var i stand til å fremlegge det ovennevnte lisensnummeret. Følgelig gjør saksøkeren gjeldende at det var den eneste tilbyder som var i stand til å overholde anbudsdokumentene for så vidt angår innhenting av IATA-lisensen.

77Kommisjonen på sin side gjør gjeldende at den evaluerte kvaliteten på de tekniske tilbudene i samsvar med anbudsdokumentene og med den evalueringsmetodologien som ble fastslått før åpningen av tilbudene, og at den gjorde dette uten å begå noen åpenbare feil i vurderingen.

78Hva angår manglende evne til å utføre kontrakten mellom 1. april og 27. juni 2004, bemerker Kommisjonen at ingen av kontraktspartene, bortsett fra saksøkeren, ville ha vært i stand til å overholde de administrative og tekniske formalitetene som er nødvendige for ytelse av tjenestene i Kommisjonens kontorer innen seks uker etter tildelingsbeslutningen og under én måned fra den første egnede datoen for undertegning av kontrakten. Det er grunnen til at Kommisjonen ba saksøkeren om å fortsette å yte denne tjenesten, selv om saksøkeren til slutt nektet å imøtekomme denne anmodningen.

79Kommisjonen påpeker dermed at den, stilt overfor en situasjon av ekstrem hastverk foranlediget av uforutsette hendelser som ikke kan tilskrives oppdragsgiver og som er egnet til å sette Fellesskapets interesser i fare, måtte ty til gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 126 nr. 1 bokstav c. Følgelig undertegnet den den aktuelle kontrakten med et tillegg som tillot den nye leverandøren å yte tjenestene «ex-plant», det vil si i egne lokaler, i en overgangsperiode fra 1. april til 19. mai 2004 og ikke i en periode på tre måneder slik saksøkeren hevder.

80I den forbindelse gjentar Kommisjonen at den stod overfor den uforutsette tilbaketrekkingen av flere institusjoner, herunder Europaparlamentet og Domstolen. I dette tilfellet fastsatte ikke anbudsdokumentene noen presis dato for oppstart av tjenesteleveransen, bortsett fra at kontrakten måtte undertegnes før 30. juni 2004 og at tilbudene var gyldige i ni måneder fra 2. desember 2003. Dessuten ville WT fortsatt ha vært i stand til å utføre den aktuelle kontrakten, som tidligst skulle starte 1. juli 2004.

81Kommisjonen bestrider dessuten påstanden om at den på tidspunktet for den interinstitusjonelle anbudskonkurransen var klar over den eksakte karakteren av de vanskelighetene som ville oppstå som følge av institusjonenes tilbaketrekkinger. Det var først på møtet den 8. mars 2004 med WT at de tekniske og administrative problemene, som hindret utførelse av kontrakten «in-plant» fra 1. april 2004, viste seg. Kommisjonen gjør dermed gjeldende at problemene ble kjent først etter avslutningen av anbudskonkurransen, noe som tvang Kommisjonen til å finne en hensiktsmessig løsning.

82Kommisjonen påpeker at i henhold til anbudsdokumentene er IATA-lisensen kun påkrevd før tjenesteytingen begynner, det vil si etter at anbudskonkurransen er avsluttet. Denne lisensen er dessuten ikke et kvalitativt evalueringskriterium. 83 WT på sin side bestrider at en eksisterende leverandør automatisk bør tildeles den høyeste karakteren.

84Hva angår IATA-lisenser, påpeker WT at det hadde en generell lisens som dekket dets virksomhet i Belgia og IATA-lisenser for hvert av dets byråer. WT gjør gjeldende at ingen av tilbyderne bortsett fra saksøkeren kunne ha en lisens som dekket lokaler beliggende inne i Kommisjonen. WT påpeker også at det fremgår av vedlegg 1 til anbudsdokumentene (klausul 2.2) at innehav av et IATA-lisensnummer spesifikt for utførelsen av kontrakten ikke på noen måte utgjorde en betingelse for tilbudenes antakelse.

85Hva angår antallet ansatte, gjentar WT til slutt at det oppfylte betingelsen fastsatt i kunngjøringen. Det hadde minst 70 ansatte i Belgia, og gjør gjeldende at de fleste av dets ansatte innehadde de faglige kvalifikasjoner det henvises til i artikkel 5.2 i vedlegg 1 til anbudsdokumentene. Rettens vurdering

86Det bør innledningsvis minnes om at det følger av fast rettspraksis at kvaliteten på tilbudene skal evalueres på grunnlag av tilbudene selv og ikke på grunnlag av de erfaringer tilbyderne har opparbeidet seg hos oppdragsgiver i forbindelse med tidligere kontrakter, eller på grunnlag av kvalifikasjonskrav (som tekniske kvalifikasjoner hos kandidatene) som ble kontrollert på stadiet for utvelgelse av søknader, og som ikke kan tas i betraktning på nytt ved sammenligningen av tilbudene (sak 31/87, Beentjes, Sml. 1988 4635, avsnitt 15, og Esedra mot Kommisjonen, avsnitt 158).

87I dette tilfellet, i henhold til anbudsdokumentenes artikkel 6, er tildelingskriteriene to i antall, nemlig kvaliteten på de foreslåtte tjenestene og de tilbudte prisene. Hva angår kvaliteten på tilbudet, skal denne evalueres på grunnlag av fire kriterier: (i) personale, (ii) tekniske og logistiske ressurser, (iii) forvaltning og kommunikasjon av informasjon og (iv) kapasitet til å forhandle frem lavest mulig priser. 88 Følgelig kan saksøkerens tidligere erfaring ikke utelukke eksistensen av et tilbud fra en annen tilbyder som er i stand til å tilby en høyere kvalitet på tjenestene enn dets eget, og som på egnet vis oppfyller de fire kriteriene som fastsetter den forventede kvaliteten.

89Hva angår antallet ansatte, foreslo WT 29 ansatte for delkontrakt 1, mens saksøkeren innga tilbud om 39. WT's anslag ble funnet pålitelig av Kommisjonen ettersom WT's produktivitet og effektivitet, slik det er forklart av WT i ett av dets skriftlige svar til Retten nevnt i avsnitt 65 ovenfor, kan begrunne et lavere antall ansatte enn det saksøkeren brukte, uten at den forventede kvaliteten på tjenestene svekkes. 90 Verken finansforordningen eller gjennomføringsbestemmelsene krever dessuten at en tilbyder faktisk har til rådighet, på det tidspunkt det inngir sitt tilbud, det personalet som er nødvendig for å utføre en fremtidig kontrakt som eventuelt tildeles det. Enhver valgt tilbyder må kunne begynne å yte tjenestene på den dato som er fastsatt i kontrakten som følger av anbudskonkurransen, og ikke før kontrakten er endelig tildelt den. Å kreve at tilbyderen har det nødvendige antallet ansatte på det tidspunkt det innleverer sitt tilbud, ville tilsvare å favorisere tilbyderen som innehar den eksisterende kontrakten, og dermed oppheve selve essensen av anbudskonkurransen. I dette tilfellet krevde anbudsdokumentene kun at tilbyderen, på det tidspunkt det innga sitt tilbud, hadde minst 70 ansatte i Belgia, en betingelse som WT oppfylte.

91Det bør bemerkes at de utførelsesvanskelighetene WT møtte, som ikke var i stand til å innhente den påkrevde IATA-lisensen og dermed ikke kunne yte tjenestene «in-house» fra 1. april 2004, var knyttet til tilbaketrekkingen av visse institusjoner, noe som nødvendiggjorde utstedelsen av en ny anbudskonkurranse, og fremkom først etter at kontrakten var blitt tildelt. Det var først den 8. mars 2004, på møtet mellom Kommisjonen og WT, at disse vanskelighetene frem