T-160/03 AFCon m.fl. mot Kommisjonen

## Rettens dom **Sak T-160/03** **AFCon Management Consultants m.fl.** **mot** **Europakommisjonen** *(Tacis-programmet – Anbudsinnbydelse – Uregelmessigheter i anbudsprosedyren – Erstatningssøksmål)* **Dom avsagt av Retten i første instans (Femte avdeling) 17. mars 2005** --- ###

Sammendrag

av dommen **1. Utenomkontraktuelt ansvar – Vilkår – Ulovlighet – Skade – Årsakssammenheng** *(Art. 288 annet ledd EF)* **2. Offentlige anskaffelser i De europeiske fellesskap – Tildeling av kontrakt som følge av en anbudsinnbydelse – Institusjonenes myndighet med hensyn til gjennomføringen av anbudsprosedyren – Interessekonflikt mellom en tilbyder og et medlem av evalueringskomitéen – Kommisjonens skjønn – Grenser – Brudd på prinsippene om forsvarlig forvaltning og likebehandling – Fellesskapets ansvar oppstår** *(Art. 288 EF)* **3. Offentlige anskaffelser i De europeiske fellesskap – Anbudsprosedyre – Utgifter pådratt av en tilbyder – Rett til erstatning – Ingen – Unntak – Brudd på fellesskapsretten** 1. Fellesskapsretten anerkjenner en rett til erstatning når tre vilkår er oppfylt: den overtrådte rettsregel må ha til formål å tillegge enkeltpersoner rettigheter; bruddet må være tilstrekkelig alvorlig; og det må foreligge en direkte årsakssammenheng mellom bruddet på den forpliktelse som påhviler den ansvarlige og den skade de skadelidte parter har lidt. *(se avsnitt 31)*

2I samsvar med prinsippene om forsvarlig forvaltning og likebehandling plikter Kommisjonen, i forbindelse med offentlige anskaffelser, etter å ha avdekket en interessekonflikt mellom et medlem av evalueringskomitéen og en av tilbyderne, å opptre med tilbørlig aktsomhet og på grunnlag av alle relevante opplysninger når den utformer og treffer sin beslutning om utfallet av prosedyren for tildeling av det aktuelle anbudet. Kommisjonen er forpliktet til å sikre likebehandling og dermed like muligheter for alle tilbydere på hvert trinn i en anbudsprosedyre. I denne sammenheng har Kommisjonen et visst skjønn med hensyn til hvilke tiltak som skal treffes under gjennomføringen av prosedyren. Dersom Kommisjonen imidlertid unnlater å undersøke om det foreligger samarbeid mellom en av tilbyderne og et medlem av evalueringskomitéen, overskrider den dette skjønnet og tilsidesetter åpenbart og grovt grensene for det. Kommisjonen begår dermed en ulovlig handling som kan medføre at fellesskapet pålegges ansvar. *(se avsnittene 75, 77, 79, 93)* 3. Økonomiske aktører må bære de økonomiske risikoer som er iboende i deres virksomhet, herunder, for en anbudsprosedyres vedkommende, særlig kostnadene knyttet til utarbeidelse av tilbudet. De utgifter som dermed pådras, forblir følgelig den virksomhets ansvar som valgte å delta i prosedyren, ettersom muligheten til å konkurrere om en kontrakt ikke innebærer noen visshet om utfallet av prosedyren. Det følger av dette at de kostnader og utgifter en tilbyder pådrar seg i forbindelse med sin deltakelse i en anbudsprosedyre, i prinsippet ikke kan utgjøre en skade som kan avhjelpes ved erstatning. Artikkel 24 i de alminnelige bestemmelsene for anbudsinnbydelser og tildeling av tjenestekontrakter finansiert over Phare/Tacis-midler kan imidlertid ikke, uten å potensielt undergrave prinsippene om rettssikkerhet og beskyttelse av berettigede forventninger, anvendes i tilfeller der et brudd på fellesskapsretten i gjennomføringen av anbudsprosedyren har påvirket en tilbyders muligheter for å bli tildelt kontrakten. Der tilbyderens muligheter er blitt skadelidende, må denne kompenseres for tapet knyttet til kostnadene ved å delta i prosedyren. *(se avsnittene 98, 102)* --- ## DOM AVSAGT AV RETTEN I FØRSTE INSTANS (Femte avdeling) ### 17. mars 2005 (1) *(Tacis-programmet – Anbudsinnbydelse – Uregelmessigheter i anbudsprosedyren – Erstatningssøksmål)* I sak T-160/03, **AFCon Management Consultants**, etablert i Bray (Irland), **Patrick Mc Mullin**, bosatt i Bray, **Seamus O'Grady**, bosatt i Bray, representert ved B. O'Connor, solicitor, og I. Carreño, advokat, *saksøkere*, mot **Europakommisjonen**, representert ved J. Enegren og F. Hoffmeister, befullmektigede, med prosessadresse i Luxembourg, *saksøkt*, SØKSMÅL om erstatning for det påståtte tap som følge av uregelmessigheter i anbudsprosedyren for et prosjekt finansiert av Tacis-programmet («Prosjekt FDRUS 9902 – Agricultural extension services in South Russia»), har **RETTEN I FØRSTE INSTANS I DE EUROPEISKE FELLESSKAP (Femte avdeling)**, sammensatt av P. Lindh, president, R. García-Valdecasas og J.D. Cooke, dommere, med D. Christensen, administrator, som rettssekretær, avsagt følgende --- ## Dom ### Sakens faktiske bakgrunn **1.** AFCon Management Consultants («AFCon») er et konsulentselskap som spesialiserer seg på landbruksprosjekter i land med overgangsøkonomier. Mr Mc Mullin og Mr O'Grady er direktører, aksjonærer og stiftende medlemmer av selskapet (samlet med AFCon «saksøkerne»). **2.** Den 28. mai 1999 iverksatte Kommisjonen en begrenset anbudskonkurranse innenfor Tacis-programmet for levering av tekniske bistandstjenester, med tittelen «Agricultural Extension Services in South Russia», referanse FDRUS 9902 («det aktuelle anbudet»). **3.** Den 29. juli 1999 utarbeidet evalueringskomitéen en liste over ti selskaper fra de 21 firmaene som hadde meldt sin interesse for denne konkurransen. De ti selskapene ble deretter invitert til å inngi tilbud. **4.** Den 16. og 17. desember 1999 møttes evalueringskomitéen for å evaluere de åtte mottatte tilbudene («den første evalueringen»). Komitéen anså tilbudet fra konsortiet GFA – Gesellschaft für Agrarprojekte mbH («GFA-Agrar») og Stoas Agri-projects Foundation («Stoas») for å være det beste. AFCons tilbud kom på andreplass. **5.** Kommisjonen oppdaget deretter at det forelå en interessekonflikt mellom et medlem av evalueringskomitéen og GFA-Agrar og Stoas-konsortiet («GFA»). Dette medlemmet, Mr A, var ansatt i Agriment International BV, et datterselskap av Stoas. Kommisjonen avsluttet sitt samarbeid med Mr A og informerte ham om at den ikke lenger ville benytte hans tjenester. **6.** På grunn av denne interessekonflikten besluttet Kommisjonen den 3. mars 2000 å annullere den første evalueringen og oppnevne en komité bestående av nye medlemmer for å gjennomføre en ny evaluering. Kommisjonen informerte tilbyderne om denne beslutningen ved brev av 28. mars 2000. **7.** Den 15. og 16. mai 2000 gjennomførte evalueringskomitéen en ny evaluering av tilbudene («den andre evalueringen»). Etter avsluttet evaluering ble GFAs tilbud rangert som nummer én. GFAs tekniske forslag fikk 72,69 % (tredjeplass); det finansielle forslaget lød på EUR 2 131 870 (førsteplass). AFCons tilbud ble rangert som nummer to med et teknisk forslag på 75,32 % (førsteplass) og et finansielt forslag på EUR 2 499 750 (sjetteplass). **8.** I august 2000 tildelte Kommisjonen anbudet til GFA og underrettet AFCon om dette ved brev av 17. august 2000. **9.** Den 9. oktober 2000 klaget AFCon til Kommisjonen over at anbudsprosedyren var håndtert på en uriktig måte, og hevdet at GFAs finansielle forslag lå under markedspris. Kommisjonen avviste klagen den 9. november 2000. **10.** Ved brev av 18. desember 2000 og 31. januar 2001 hevdet AFCon at GFA hadde overtrådt anbudsreglene. Ved brev av 28. februar 2001 avviste Kommisjonen denne påstanden. **11.** Ved brev av 15. mars 2001 gjentok AFCon at GFAs forslag var i strid med prosedyren for tildeling av Tacis-kontrakter. Kommisjonen svarte ikke på dette brevet. **12.** Den 15. mai 2001 innga AFCon en klage til Den europeiske ombudsmannen. Ifølge klagen: – var GFAs finansielle forslag i strid med anbudsreglene (første klagepunkt); – unnlot Kommisjonen, etter å ha avdekket en interessekonflikt, å treffe de tiltak som kreves etter reglene for tildeling av kontrakter (andre klagepunkt); – overtrådte Kommisjonen anbudsreglene ved å tillate at den valgte tilbyderen erstattet flertallet av sine langtidseksperter med andre personer i ukene etter kontraktsinngåelsen (tredje klagepunkt). **13.** I sin

avgjørelse

av 22. april 2002 (Beslutning 834/2001/GG) fastslo ombudsmannen at bare det første klagepunktet var berettiget. I den forbindelse uttalte han: > «Det er god forvaltningspraksis i anbudsprosedyrer at forvaltningen overholder de reglene som er fastsatt for slike prosedyrer. … Ved å tillate tilbydere å inkludere eksperthonorar under refunderbare poster i det foreliggende tilfellet, unnlot Kommisjonen å overholde de regler som gjelder for anbudet og det formål disse reglene forfølger. Dette utgjør et tilfelle av dårlig forvaltning.» **14.** Hva angår det andre og tredje klagepunktet, konkluderte ombudsmannen med at det ikke forelå dårlig forvaltning fra Kommisjonens side. **15.** Ved brev av 25. mai 2002 krevde AFCon at Kommisjonen utbetalte følgende beløp som erstatning for tap lidt som følge av ikke å ha blitt tildelt kontrakten: – tapt fortjeneste: EUR 624 937 – tap av «prosjektprofil»: EUR 600 000 – tap av «faglig utvikling»: EUR 150 000. **16.** Kommisjonen avviste dette kravet ved brev av 25. juli 2002. **17.** Ved brev av 13. september 2002 anmodet AFCon Kommisjonen om å oversende en rekke dokumenter knyttet til prosedyren for tildeling av det aktuelle anbudet. Kommisjonen etterkom denne anmodningen den 3. oktober 2002, med unntak av evalueringskomitéens evalueringsrapporter og referater samt konkurrentenes tilbud, som falt inn under unntakene fastsatt henholdsvis i artikkel 4 nr. 3 annet ledd og artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT 2001 L 145, s. 43). **18.** Ved brev av 11. oktober 2002 innga AFCon en bekreftelsesskrivelse i henhold til forordning nr. 1049/2001 og anmodet om tilgang til ulike dokumenter knyttet til den aktuelle anbudsprosedyren. **19.** Ved brev av 22. november 2002 ga Kommisjonen tilgang til visse dokumenter og opprettholdt for de øvrige sin nektelse av å utlevere de etterspurte dokumentene. **20.** Parallelt sendte den irske statssekretæren for europeiske anliggender, Mr D. Roche, i et brev av 4. september 2002 til kommissær Byrne, uttrykk for støtte til AFCon og ba Kommisjonen finne en løsning på tvisten med AFCon. **21.** Ved brev av 10. oktober og 4. november 2002 gjentok Kommisjonen sitt syn på lovligheten av den aktuelle anbudsprosedyren. **22.** Den 15. november 2002 stilte Mr B. Crowley, medlem av Europaparlamentet, et skriftlig spørsmål (3365/02) til Kommisjonen om tildelingen av den aktuelle kontrakten. Kommissær Patten besvarte spørsmålet den 23. desember 2002. Mr Crowley sendte deretter et brev til Mr Patten, som sistnevnte besvarte den 3. april 2003. **23.** Ved brev av 18. februar 2003 wrote Mr Roche nok en gang til Mr Byrne til støtte for AFCon. Ved brev av 8. april 2003 gjentok Mr Byrne Kommisjonens standpunkt. --- ### Saksbehandling **24.** Ved søksmålsskrift inngitt til Rettens kanselli den 12. mai 2003 anla saksøkerne foreliggende sak. **25.** Etter å ha hørt referentdommeren besluttet Retten (Femte avdeling) å åpne den muntlige behandlingen og stilte, som prosessledende tiltak i henhold til artikkel 64 i Rettens prosessreglement, skriftlige spørsmål til partene og ba Kommisjonen fremlegge visse dokumenter. Partene etterkom disse anmodningene innen de fastsatte frister. **26.** Partene fremla sine muntlige anførsler og besvarte spørsmålene som Retten stilte under rettsmøtet den 6. juli 2004. --- ### Partenes påstander **27.** Saksøkerne nedlegger påstand om at Retten skal: – pålegge Kommisjonen å betale erstatning for det tap som er lidt som følge av bruddet på anbudsprosedyren for Tacis-prosjektet FDRUS 9902, samt kompensasjonsrenter fra den dato tapet oppsto; – pålegge Kommisjonen å betale renter av erstatningsbeløpet fra domstidspunktet; – pålegge Kommisjonen å fremlegge visse dokumenter knyttet til prosedyren for evaluering av tilbudene; – pålegge Kommisjonen å betale sakskostnadene. **28.** Kommisjonen nedlegger påstand om at Retten skal: – forkaste søksmålet; – pålegge saksøkerne å betale sakskostnadene. --- ### Rettslig vurdering #### A – Anmodningen om bevisopptak **29.** Saksøkerne har anmodet Retten om å pålegge Kommisjonen, i henhold til artikkel 65 bokstav b) i prosessreglementet, å fremlegge visse dokumenter knyttet til anbudsprosedyren, og om nødvendig avhøre vitner. **30.** Retten ba i forbindelse med prosessledende tiltak Kommisjonen om blant annet å fremlegge opplysninger vedrørende tilbydernes tilbud og dokumentasjon knyttet til den første og den andre evalueringen. Disse anmodningene sammenfaller i det vesentlige med saksøkernes anmodninger om bevisopptak. Retten finner følgelig at opplysningene i de foreliggende dokumentene er tilstrekkelige til å avsi dom i saken uten å pålegge fremleggelse av ytterligere dokumenter eller avhør av vitner. --- #### B – Erstatningskravet **31.** Fellesskapsretten anerkjenner en rett til erstatning når tre vilkår er oppfylt: den overtrådte rettsregel må ha til formål å tillegge enkeltpersoner rettigheter; bruddet må være tilstrekkelig alvorlig; og det må foreligge en direkte årsakssammenheng mellom bruddet på den forpliktelse som påhviler den ansvarlige og den skade de skadelidte parter har lidt (forente saker C-46/93 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur og Factortame, Sml. 1996 I-1029, avsnitt 51; og sak C-352/98 P, Bergaderm og Goupil mot Kommisjonen, Sml. 2000 I-5291, avsnittene 41 og 42). **32.** Det er nødvendig å fastslå om saksøkerne har godtgjort at de ulike vilkårene er oppfylt i det foreliggende tilfellet. --- ### 1. Ulovligheten av Kommisjonens atferd **33.** Saksøkerne gjør i det vesentlige gjeldende at det foreligger tre uregelmessigheter. For det første overholdt ikke GFAs tilbud reglene i det aktuelle anbudet. For det andre tok Kommisjonen hensyn til ulovlige kriterier ved evalueringen. For det tredje treffe Kommisjonen ikke de nødvendige tiltak etter å ha avdekket at det forelå en interessekonflikt. --- #### a) Lovligheten av GFAs tilbud **Partenes anførsler** **34.** Saksøkerne anfører at GFAs tilbud ikke overholdt reglene i det aktuelle anbudet. Disse reglene omfatter: – instruksjoner til tilbyderne (Europakommisjonen, SCR(E) Tacis, versjon av 22. juni 1999), særlig punkt C.2.1; – retningslinjer for utarbeidelse av det tekniske og finansielle forslaget (Europakommisjonen, SCR(E) Tacis, versjon av januar 1999) («retningslinjene»), særlig bestemmelsene om utarbeidelse av vedlegg B («Organisering og metoder») og vedlegg D («Prisfordeling for Tacis-kontrakter»); – kravspesifikasjonene for det aktuelle anbudet (Europakommisjonen, «Technical assistance to economic reform in the food and agriculture sector, Terms of reference for a project: Russia "Agricultural extension services in South Russia – Farm extension project"», datert 4. juni 1999). **35.** Etter saksøkernes syn fremgår det klart av disse reglene at det finansielle forslaget må svare til det tekniske forslaget og vise godtgjøringen for de personene som er ansvarlige for opplæringsaktiviteter under den post som er avsatt til dette formål. **36.** Disse reglene er utvetydige. De har til formål å stille alle tilbud likt slik at en sammenligning kan foretas. Reglene ble bekreftet gjennom Kommisjonens praksis i et tilsvarende samtidsprosjekt (FDRUS 9901). **37.** GFA overtrådte disse reglene fordi: – antallet dagsverk i det tekniske forslaget er høyere enn antallet som er angitt i det finansielle forslaget; – GFA i sitt finansielle forslag henførte en del av godtgjøringen for personene som er ansvarlige for opplæring til posten «refunderbare utgifter», som normalt er forbeholdt refusjon av kostnader knyttet til opplæringsaktiviteter «slik som flyreiser, dagpenger for deltakere, kursavgifter osv.». **38.** GFA lyktes dermed å redusere beløpet i sitt finansielle forslag. Forskjellene mellom de to forslagene er som følger: | | Teknisk forslag | Finansielt forslag | Differanse | |---|---|---|---| | EU-eksperter | 2 687 dagsverk | 2 200 dagsverk | (487) dagsverk | | Lokale eksperter | 4 615 dagsverk | 2 250 dagsverk | (2 365) dagsverk | | Støttepersonell | 5 300 dagsverk | 3 500 dagsverk | (1 800) dagsverk | | **Totalt** | **12 602 dagsverk** | **7 950 dagsverk** | **(4 652) dagsverk** | Disse differansene ble henført til refunderbare utgifter. **39.** Saksøkerne anfører at ombudsmannen i det vesentlige ga dem medhold da han fastslo at det faktum at Kommisjonen hadde tillatt GFA, i strid med de relevante anbudsreglene, å inkludere opplæringshonorar som utgifter under den post som er begrenset til refunderbare poster, utgjorde et tilfelle av dårlig forvaltning. **40.** Til slutt anfører saksøkerne at deres kritikk ble bekreftet av de vanskelighetene Kommisjonen støtte på under GFAs gjennomføring av kontrakten. **41.** Saksøkerne konkluderer med at Kommisjonen, ved å unnlate å utelukke GFA på grunn av uregelmessighetene, overtrådte prinsippene om likebehandling, forholdsmessighet og berettigede forventninger. **42.** Kommisjonen anfører at GFAs presentasjon av sitt tilbud ikke var ulovlig, ettersom: – de reglene som saksøkerne påberoper seg, ikke er rettslig bindende; de foreskriver ikke utvetydig hvordan eksperthonorar skal presenteres i det finansielle forslaget; – artikkel 117 i finansforordningen av 21. desember 1977 for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 1977 L 356, s. 1), som endret ved rådsforordning (EF, EKSF, Euratom) nr. 2548/98 av 23. november 1998 (EFT 1998 L 320, s. 1; «finansforordningen»), og rådsforordning (Euratom, EF) nr. 1279/96 av 25. juni 1996 om bistand til gjennomføringen av økonomiske reformer og gjenoppbygging i de uavhengige statene og Mongolia (EFT 1996 L 165, s. 1) (artikkel 7 og vedlegg III), ikke inneholder særlige regler om henføring av opplæringshonorar til den post som er forbeholdt refunderbare utgifter; – Kommisjonen ikke har en etablert praksis i denne forbindelse, og saksøkerne kan følgelig ikke påberope seg brudd på prinsippet om berettigede forventninger; – ettersom henføringen av opplæringshonorar til refunderbare utgifter ikke var særskilt forbudt, kunne GFA fritt benytte denne metoden; – GFAs presentasjon av sitt tilbud ikke fordreide noen sammenligning av tilbudene, ettersom evaluatorene var i stand til å ta hensyn til i sin sammenlignende vurdering det faktum at opplærernes honorar var behandlet som refunderbare utgifter; – ombudsmannens konstatering ikke er avgjørende; – omstendigheter etter tildelingen av anbudet, særlig gjennomføringen av kontrakten, er uten betydning. **Rettens vurdering** **43.** Punkt C.2.1 i instruksjonene til tilbyderne fastslår: > «Prisfordeling skal utarbeides i samsvar med formatet i vedlegg D til utkastet til kontrakt, og priser må angis i euro. Tilbud i annen valuta eller en uriktig presentasjon av prisfordelingen kan medføre avvisning av tilbudet.» **44.** Vedlegg D til retningslinjene inneholder en innledende del som angir den fremgangsmåte som skal følges ved presentasjon av tilbudet. Det inneholder også et skjema bestående av en tabell beregnet på tilbydernes data. Tabellen inneholder følgende fire hovednivåer: > «1. Honorarer, herunder > a) Vestlige eksperter > b) Lokale eksperter > c) Støttepersonell > 2. Dagpenger > 3. Direkte utgifter > 4. Refunderbare utgifter» **45.** Ifølge retningslinjene: > «Følgende merknader er gitt for å bistå tilbyderne ved utarbeidelse av vedlegg D (finansiell fordeling). … Der disse retningslinjene ikke følges, anbefales tilbyderen å begrunne avvik gjennom et forklarende notat. … > 4. … Tallene i vedlegg D (for hver kategori eller enkeltekspert) skal nøyaktig gjenspeile tallene i tidsfordelingsplanen (tid brukt på prosjektet for hver ekspert) som inngår i vedlegg B (

sammendrag

over personalets innsats).» **46.** Kommisjonen uttalte dermed klart og utvetydig at det skulle være «nøyaktig» samsvar mellom dataene i vedlegg B og de i vedlegg D, med enhver inkonsistens å begrunne gjennom et forklarende notat. **47.** Prinsippet om at det finansielle forslaget og det tekniske forslaget skal samsvare, er også nevnt i de forklarende merknadene som innleder skjemaet i vedlegg B til retningslinjene, hvor det heter: > «Viktig: Ovennevnte

sammendrag

må samsvare med innsatsen oppgitt i godtgjøringsfordelingen – vedlegg D.» **48.** For å fastslå om GFAs tilbud overholdt disse bestemmelsene, må det tas i betraktning at GFAs tekniske forslag (vedlegg A), hva gjelder delen om «opplæring», inneholdt følgende tall: **Tabell 1** | Innsats (dagsverk) | Teknisk bistand | Opplæring | Replikasjon/formidling | Totalt | |---|---|---|---|---| | EU-eksperter | 2 200 | 487 | | 2 687 | | Lokale eksperter | 2 250 | 2 365 | | 4 615 | | Støttepersonell | 3 500 | 1 800 | | 5 300 | | **Totalt** | **7 950** | **4 652** | | **12 602** | **49.** I det finansielle forslaget (vedlegg D) oppga GFA følgende tall under «A. Honorarer»: **Tabell 2** | Innsats (dagsverk) | Beløp EUR | |---|---| | EU-eksperter: 2 200 | 821 000 | | Lokale eksperter: 2 250 | 58 750 | | Støttepersonell: 3 500 | 61 250 | | **Totalt: 7 950** | **941 000** | **50.** Antallet dagsverk (7 950) er 4 652 lavere enn tallet i det tekniske forslaget (12 602). **51.** Det fremgår imidlertid klart av selve ordlyden i GFAs finansielle forslag at denne forskjellen skyldes at disse 4 652 dagsverk er behandlet som refunderbare utgifter. **52.** GFAs finansielle forslag gjengir, i en fotnote og et vedlagt forklarende notat, de data som fremgår av det tekniske forslaget, og som er gjengitt ovenfor (Tabell 1). Notatet forklarer at forskjellen mellom de to forslagene skyldes behandlingen av kostnadene knyttet til honorarene til det personalet som er ansvarlig for opplæring, replikasjon og formidling. GFAs finansielle forslag inneholder også en tabell med en detaljert beskrivelse av alle refunderbare utgifter knyttet til disse aktivitetene. Det fremgår av denne tabellen at totalt 4 652 dagsverk på denne måten ble inkludert som refunderbare utgifter med en samlet verdi på EUR 282

425I motsetning til det saksøkerne hevder, er forskjellen mellom det finansielle forslaget og det tekniske forslaget dermed rent formell og hindrer ikke en effektiv sammenligning av de ulike tilbydernes tilbud. **53.** Videre inkluderte GFAs finansielle forslag, i samsvar med kravspesifikasjonene, leveranser til en verdi av EUR 500 000 for opplæring og EUR 200 000 for aktiviteter knyttet til replikasjon og formidling. **54.** Retten må følgelig avvise anførselen om at Kommisjonen handlet ulovlig ved å unnlate å avvise GFAs tilbud på grunn av de påståtte avvikene mellom det tekniske forslaget og det finansielle forslaget. --- #### b) Bruken av ulovlige kriterier ved evalueringen **Partenes anførsler** **55.** Saksøkerne kritiserer Kommisjonen for å ha tillatt at evaluatorene ved den andre evalueringen tok hensyn til AFCons tidligere erfaring fra Tacis-prosjekter, i strid med gjeldende regler. Punkt 3 i vedlegg III til forordning nr. 1279/96, og punkt 3 i vedlegg IV til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 99/2000 av 29. desember 1999 om bistand til partnerstatene i Øst-Europa og Sentral-Asia (EFT 2000 L 12, s. 1), fastsetter at «spesifikk erfaring fra Tacis hos tilbyderen ikke skal tas i betraktning» ved evalueringen av tilbud. I henhold til disse bestemmelsene evalueres tilbudet utelukkende «på grunnlag av en avveining av teknisk kvalitet mot pris; avveiningen av de to kriteriene skal kunngjøres i hvert anbud, og den tekniske evalueringen skal gjennomføres i henhold til særlig følgende kriterier: organisering, tidsplan, metoder og arbeidsplan foreslått for levering av tjenestene, kvalifikasjoner, erfaring og kompetanse hos det personalet som er foreslått for levering av tjenestene, og bruk av lokale selskaper eller eksperter, deres integrering i prosjektet og deres bidrag til bærekraftigheten av prosjektresultatene». **56.** I det foreliggende tilfellet mente ett av medlemmene i komitéen som gjennomførte den andre evalueringen, Mr G. Rea, at de eksisterende rådgivningssentrene etablert av Mr Mc Mullin og AFCon i Tacis-prosjektet FDRUS 9405 «Support to individually operated farms in Russia», mellom 1996 og 1998, ikke var operative på intervjutidspunktet og ikke ga teknisk rådgivning. Denne uriktige påstanden påvirket de øvrige evaluatorene. **57.** Etter å ha fått tilgang til ulike dokumenter om evalueringskomitéens arbeid som ledd i prosessledende tiltak, hevdet saksøkerne under rettsmøtet at en av evaluatorene, Ms K. Karttunen, uttrykkelig hadde nevnt i sin rapport at hun hadde tatt hensyn til det faktum at AFCon ikke hadde erfaring fra andre prosjekter i Russland. **58.** Kommisjonen bestrider at det foreligger noen uregelmessighet overhodet. Den erkjenner at den i henhold til punkt 3 i vedlegg III til forordning nr. 1279/96 er forpliktet til ikke å ta hensyn til tilbydernes erfaring fra andre Tacis-prosjekter. **59.** I det foreliggende tilfellet hørte evalueringskomitéen hver tilbyder i tilknytning til dennes tekniske forslag. Det ble ikke utarbeidet noen generell spørsmålsliste til dette formål; intervjuene varierte fra én tilbyder til den andre. Under intervjuet fikk Mr Mc Mullin mulighet til å imøtegå enhver påstand som var til skade for AFCon. **Rettens vurdering** **60.** Anførselen om at AFCons erfaring fra tidligere prosjekter finansiert av Tacis-programmet ble tatt i betraktning, er ikke tilstrekkelig godtgjort. **61.** Den dokumentasjonen knyttet til evalueringen av tilbudene som ble fremlagt for Retten etter prosessledende tiltak, godtgjør ikke at medlemmene av evalueringskomitéen inkluderte tilbydernes tidligere erfaring fra prosjekter finansiert av Tacis-programmet blant kriteriene for evaluering av tilbudene. Det fremgår av dokumentene med tittelen «Detailed Technical Evaluation per Tenderer» at evalueringskomitéen la til grunn åtte objektive kriterier knyttet til ekspertenes erfaring, prosjektets tilnærming og deltakelsen av lokale eksperter. Evaluatorenes notat vedrørende evalueringen av AFCons tilbud inneholder heller ingen negativ vurdering av en påstått mangel på erfaring eller vanskeligheter som tidligere var støtt på ved gjennomføringen av prosjekter under Tacis-programmet. Evalueringskomitéens medlemmer bemerket således, som et av styrkene ved AFCons tilbud, lagledernes styrke og hans erfaring fra den regionen prosjektet gjaldt. Blant svakhetene bemerket evalueringskomitéens medlemmer særlig at laglederen hadde begrensede russiskkunnskaper og at tilbudet generelt fremsto som for ambisiøst og på noen punkter for rigid. **62.** Hva angår anførslene knyttet til de kommentarene Mr Rea angivelig skal ha fremsatt, må det fastslås at han i sin sluttrapport overhodet ikke nevnte noen vanskeligheter som AFCon hadde støtt på i tidligere prosjekter. **63.** Likeledes inneholder rapporten fra den eksterne evaluatoren, Ms Karttunen, som saksøkerne viste til under rettsmøtet, ingen negative kommentarer om AFCons tidligere erfaring fra Tacis-programprosjekter. Rapporten fremhevet særlig den erfaring laglederne hadde fra Russland, men uttalte at han under intervjuet «ikke var åpen om den nåværende situasjonen til de eksisterende gårdsrådgivningssentrene i prosjektområdet». **64.** Det er følgelig tilstrekkelig å fastslå at saksøkerne ikke har godtgjort at Kommisjonen støttet seg på en negativ vurdering av AFCons erfaring fra tidligere Tacis-programprosjekter ved evalueringen av AFCons tilbud. Anførselen om ulovligheten av de kriteriene som ble benyttet ved evalueringen av AFCons tilbud, må derfor avvises. --- #### c) Konsekvensene av interessekonflikten **Partenes anførsler** **65.** Saksøkerne kritiserer Kommisjonen for å ha unnlatt å trekke konsekvenser av interessekonflikten mellom et medlem av evalueringskomitéen, Mr A, og en av tilbyderne, GFA. De gjør i det vesentlige gjeldende at Kommisjonen ikke handlet med tilbørlig aktsomhet etter å ha avdekket at det forelå en interessekonflikt, og at den ikke burde ha tillatt GFA å delta i det neste trinnet i anbudsprosedyren. **66.** Hva angår den første av disse kritikkene, hevder saksøkerne at Kommisjonen ikke benyttet sitt skjønn på en ansvarlig måte da den nektet å vurdere disiplinære tiltak overfor både Mr A og GFA. Kommisjonen vurderte ikke å utelukke GFA, selv om den var blitt informert av evalueringskomitéens leder om forbindelsene mellom GFA og ett av evalueringskomitéens medlemmer. De stiller seg også tvilende til om Kommisjonen forsøkte å finne ut om GFA visste at Mr A var medlem av evalueringskomitéen. Etter å ha analysert all dokumentasjon knyttet til anbudsprosedyren, som ble overlevert dem etter de prosessledende tiltakene Retten hadde besluttet, uttalte saksøkerne under rettsmøtet at det ikke fantes noe bevis som gjør det mulig å konkludere med at Kommisjonen i det hele tatt hadde stilt seg spørsmålet om det burde treffes disiplinære tiltak overfor GFA. **67.** Saksøkernes andre kritikk er at Kommisjonen unnlot å oppfylle sin plikt til å forvalte Tacis-finansierte prosjekter på forsvarlig vis ved å unnlate å sanksjonere GFA og ved å tillate konsortiet å delta i den andre evalueringen. Det faktum at Mr A var heltidsansatt av ett av medlemmene i GFA-konsortiet burde ha ført til at Kommisjonen utelukket både det berørte komitémedlemmet og den relevante tilbyderen. **68.** Kommisjonen anfører at den handlet lovlig og ikke gikk utenfor grensene for sitt brede skjønn. **69.** I mangel av bevis som godtgjør at GFA forsøkte å benytte Mr As tilstedeværelse i evalueringskomitéen til å påvirke prosedyren for tildeling av kontrakten, anfører Kommisjonen at det ikke finnes noen regel som ville ha gitt den adgang til å utelukke eller sanksjonere GFA. Artikkel 114 nr. 1 i finansforordningen fastsetter nemlig: > «Deltakelse i anbudsprosedyrer skal stå åpen på like vilkår for alle fysiske og juridiske personer som er omfattet av traktatenes saklige virkeområde og for alle fysiske og juridiske personer i mottakerstaten.» **70.** GFA kunne derfor enkelt ha utfordret en beslutning om å utelukke det fra det aktuelle anbudet som et brudd på artikkel 114 nr. 1 i finansforordningen. Videre anfører Kommisjonen at den i henhold til forholdsmessighetsprinsippet kun kan utelukke en virksomhet fra en anbudsprosedyre under eksepsjonelle omstendigheter. **71.** Interessekonflikten var utelukkende evaluatorens ansvar. Han overtrådte artikkel 12 nr. 4 i de alminnelige bestemmelsene for anbudsinnbydelser og tildeling av tjenestekontrakter finansiert over Phare/Tacis-midler. Han var ikke knyttet til GFA, men til ett av firmaene i konsortiet. Ettersom GFA ikke hadde myndighet over evaluatoren, kunne interessekonflikten ikke tilregnes GFA. **72.** Dessuten ville utelukkelsen av GFA ha gitt AFCon en uberettiget fordel, i strid med likebehandlingsprinsippet. **73.** Etter å ha utelukket Mr A fra sine forhandlinger, valgte evalueringskomitéen likevel ikke AFCon. Selv om mottakerandelen for det aktuelle anbudet gikk inn for å anbefale at AFCon ble tildelt kontrakten, var de tre øvrige medlemmene imot et slikt utfall. **Rettens vurdering** **74.** Det faktum at en person som bidrar til å evaluere og velge tilbud for en offentlig kontrakt tildeles kontrakten, er høyst kritikkverdig og utgjør en straffbar handling i henhold til strafferetten i flere medlemsstater, sett i lys av prinsippet om likebehandling ved tildeling av offentlige kontrakter, hensynet til forsvarlig finansforvaltning av fellesskapsmidler og bekjempelse av bedrageri (sak T-277/97, Ismeri Europa mot Revisjonsretten, Sml. 1999 II-1825, avsnitt 112). **75.** Etter å ha avdekket en interessekonflikt mellom et medlem av evalueringskomitéen og en av tilbyderne, plikter Kommisjonen å handle med tilbørlig aktsomhet og på grunnlag av alle relevante opplysninger ved utformingen og vedtagelsen av sin beslutning om utfallet av prosedyren for tildeling av det aktuelle anbudet. Denne plikten følger særlig av prinsippene om forsvarlig forvaltning og likebehandling (se analogt sak T-231/97, New Europe Consulting og Brown mot Kommisjonen, Sml. 1999 II-2403, avsnitt 41). Kommisjonen er forpliktet til å sikre likebehandling og dermed like muligheter for alle tilbydere på hvert trinn i en anbudsprosedyre (se i denne retning sak C-496/99 P, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, Sml. 2004 I-0000, avsnitt 108, og sak T-145/98, ADT Projekt mot Kommisjonen, Sml. 2000 II-387, avsnitt 164). **76.** Det er nødvendig å undersøke om Kommisjonen i det foreliggende tilfellet handlet i samsvar med denne forpliktelsen. **77.** I denne forbindelse har Kommisjonen, når en interessekonflikt mellom en av tilbyderne og et medlem av den komitéen som er ansvarlig for evalueringen av tilbudene, kommer for dagen, et visst skjønn til å bestemme hvilke tiltak som må treffes med hensyn til gjennomføringen av de påfølgende trinnene i prosedyren for tildeling av anbudet. **78.** Det er ubestridt at Kommisjonen, etter å ha blitt varslet av evalueringskomitéens leder, ikke undersøkte forbindelsene mellom Mr A og GFA for å forsikre seg om at GFA ikke forsøkte å påvirke evalueringskomitéens arbeid. Kommisjonen bekreftet under rettsmøtet at det ikke forelå noe bevis som tilsier at GFA forsøkte å påvirke arbeidet ved å benytte en av sine ansatte som satt i evalueringskomitéen som mellommann. Som svar på Rettens spørsmål uttalte Kommisjonen likevel at den ikke hadde truffet noen undersøkelsestiltak for å fastslå om GFA og Mr A hadde samarbeidet under anbudsprosedyren. Kommisjonen insisterte på at det, i mangel av noe som ga grunnlag for å mistenke bedrageri, ikke var grunn til å undersøke GFAs rolle. **79.** Gitt omstendighetene i foreliggende sak er en slik vurdering åpenbart uriktig. Ettersom Kommisjonen unnlot å undersøke om det forelå samarbeid mellom GFA og Mr A, hadde den i realiteten ikke grunnlag for å utelukke med rimelig grad av sikkerhet muligheten for at GFA hadde forsøkt å påvirke anbudsprosedyren. Tvert imot burde en rekke objektive og sammenfallende faktorer ha ført til at Kommisjonen utviste særlig forsiktighet og vurderte muligheten for samarbeid mellom GFA og Mr A. Disse faktorene ga rimelig grunnlag for å anta at interessekonflikten ikke nødvendigvis oppsto som følge av et sammenfall av omstendigheter, men som resultat av en bedragersk hensikt. **80.** For det første er det nødvendig å fremheve alvoret i de formuleringene som evalueringskomitéens leder benyttet da han kritiserte den første evalueringens tvilsomme karakter. I et notat av 4. januar 2000 foreslo han at evalueringen burde annulleres og at en ny evaluering burde finne sted for en komité med andre medlemmer. Evalueringskomitéens leder hadde særlig fremhevet den «høyst tvilsomme» karakteren av resultatene fra den første evalueringen på grunn av at Mr A på det tidspunktet arbeidet «som lagleder i et nederlandsk myndighetssponset prosjekt i Ukraina som ble gjennomført av Agriment International, et medlem av Stoas Holding Group». **81.** I tillegg til denne interessekonflikten påpekte evalueringskomitéens leder også at det var tegn på at Mr A i realiteten hadde forsøkt å favorisere GFA på bekostning av de øvrige tilbyderne. Notatet konstaterte at «Mr A [hadde] plassert de selskapene som de tre øvrige evaluatorene [hadde] rangert enten som nummer én eller nummer to, på fjerde- eller femteplass». Han tilføyde at «[s]ett under ett gir disse forholdene grunnlag for betydelig mistanke om en «interessekonflikt» og derav følgende preferansekarakterer for GFA/Stoas-partnerskapet». **82.** Evalueringskomitéens leder hadde også konstatert at GFAs finansielle forslag på EUR 2,13 millioner «var betydelig lavere enn de tilsvarende beløpene for det første og det andre selskapet» og at «et så lavt tilbud kunne tolkes som en form for dumping». Det fremgår således klart av evalueringskomitéens leders uttalelser og konstateringer at den tvilsomme karakteren av GFAs tilbud ikke bare skyldtes interessekonflikten som oppsto som følge av tilstedeværelsen av en ansatt i konsortiet i komitéen, men også det faktum at dets finansielle forslag var unormalt lavt. **83.** For det andre var omstendighetene slik at de ga rimelig grunnlag for å tvile på at den interessekonflikt som Mr A befant seg i, utelukkende oppsto tilfeldig eller kunne tilskrives hans uaktsomhet. **84.** For det første hadde Mr A unnlatt å informere Kommisjonen om sin virksomhet innenfor Stoas-gruppen. Da han søkte om stillingen som ekstern evaluator og i løpet av evalueringskomitéens etterfølgende arbeid, opplyste Mr A ikke at han utførte lederoppgaver for Stoas-gruppen i forbindelse med et landbruksbistandsprosjekt (se notatet av 4. januar 2000). Relevansen av slike opplysninger for utnevnelsen av Mr A som evaluator var særlig åpenbar gitt at anbudet FDRUS 9902 omhandlet landbruksbistandstjenester med visse likhetstrekk med de tjenestene som Mr A var ansvarlig for i Ukraina. **85.** Videre hadde Mr A, langt fra bare å unnlate å opplyse om sin virksomhet innenfor Stoas-gruppen, uttrykkelig erklært at han ikke var knyttet, direkte eller indirekte, til noen av tilbyderne, verken som enkeltperson eller som medlemmer av et konsortium. Det er klart at Mr A den 16. desember 1999 hadde undertegnet en upartiskhetserklæring, der han uttalte: > «Jeg har ingen direkte eller indirekte forbindelser med noen av de tilbyderne, enten som enkeltpersoner eller som medlemmer av et konsortium, som har besvart anbudsdokumentet, eller med noen av de foreslåtte underleverandørene. Jeg bekrefter at dersom jeg i løpet av evalueringen oppdager at en slik forbindelse eksisterer, vil jeg umiddelbart erklære dette og fratre evalueringskomitéen. Jeg er klar over at dersom en slik forbindelse er kjent for meg og jeg har unnlatt å erklære den, kan Europakommisjonen beslutte å annullere det aktuelle anbudet, og jeg kan bli eksponert for ansvar.» **86.** Til slutt forsterkes det tvilsomme ved det foregående av det faktum at Mr A, etter å ha begynt å gå gjennom GFAs tilbud, ikke kunne hevde å være uvitende om at han befant seg i en situasjon som var uforenlig med hans erklæring om upartiskhet. Tilbudet gjorde det klart at Stoas var ett av medlemmene i GFA-konsortiet. Dessuten ble GFA under evalueringsintervjuet som Mr A deltok i, representert av blant andre direktøren for den divisjonen som var ansvarlig for Stoas-gruppens internasjonale virksomhet, Mr B. Selv om han dermed var ansikt til ansikt med en person i en svært ansvarsfull stilling i den gruppen som ansatte ham, unnlot Mr A, i strid med vilkårene i sin upartiskhetserklæring gjengitt ovenfor, å opplyse om sine forbindelser med gruppen og å fratre evalueringskomitéen. **87.** For det tredje må det tillegges særlig vekt at alvoret i situasjonen ga rimelig grunnlag for mistanke om at det kunne foreligge samarbeid mellom Mr A og GFA. **88.** For det første er det rimelig å betvile lovligheten av GFAs atferd. Som ovenfor nevnt var GFA under evalueringsintervjuet representert av direktøren for den divisjonen som var ansvarlig for Stoas-gruppens internasjonale virksomhet, og som Mr A var underlagt. Ifølge GFAs tilbud besto divisjonen som Mr B var ansvarlig for, av kun 25 personer, og Kommisjonen kunne derfor med rimelighet gå ut fra at Mr B kjente Mr A. Disse omstendighetene burde ha ført til at Kommisjonen stilte seg spørsmålet om hvorfor Mr B ikke opplyste om de forbindelsene han hadde med ett av evalueringskomitéens medlemmer. **89.** For det andre ble Mr A utpekt av Kommisjonen som ekstern ekspert i begynnelsen av september 1999, på et tidspunkt da GFA ennå ikke hadde inngitt sitt tilbud. Selv om Mr A ikke hadde deltatt i utarbeidelsen av kravspesifikasjonene, var det tenkelig at han i løpet av de to månedene mellom sin utpekning som ekstern evaluator og innleveringsfristen for tilbud hadde vært i kontakt med representanter for GFA-konsortiet. På dette punktet erkjente Kommisjonen under rettsmøtet at dersom slike kontakter hadde funnet sted, ville den da ha vært forpliktet til å utelukke GFA fra prosedyren for tildeling av det aktuelle anbudet. Kommisjonen forsøkte imidlertid ikke å avhøre Mr A om dette punktet. **90.** Det følger av det foregående at Kommisjonen, ved å unnlate å undersøke forholdet mellom Mr A og GFA-konsortiet, begikk en åpenbar feil i skjønnsutøvelsen. Ved på denne måten å bryte prinsippet om forsvarlig forvaltning brøt Kommisjonen også prinsippet om likebehandling av tilbyderne, som krever at den prøver hvert tilbud upartisk og objektivt i lys av de krav og alminnelige prinsipper som regulerer anbudsprosedyren, for å sikre at alle tilbyderne gis de samme muligheter. **91.** Likebehandlingsprinsippet forbyr at sammenlignbare situasjoner behandles ulikt og at ulike situasjoner behandles likt, med mindre slik behandling er objektivt begrunnet. I det foreliggende tilfellet forelå det alvorlig tvil om lovligheten av GFAs tilbud. Så lenge denne tvilen bestod, var konsortiet i en annen situasjon enn samtlige øvrige tilbydere. Ved å unnlate å innlede en undersøkelse med sikte på å bringe denne situasjonen til opphør, behandlet Kommisjonen GFA på samme måte som alle de øvrige tilbyderne, selv om en slik behandling ikke var objektivt begrunnet. Ved på denne måten å bryte likebehandlingsprinsippet overtrådte Kommisjonen en rettsregel hvis formål er å tillegge enkeltpersoner rettigheter. **92.** Ettersom det er fastslått at Kommisjonen unnlot å handle med tilbørlig aktsomhet for å treffe de nødvendige tiltak for å fortsette anbudsprosedyren, kan imidlertid lovligheten av beslutningen om ikke å utelukke GFA fra den øvrige prosedyren ikke vurderes. Om beslutningen er lovlig, er direkte avhengig av resultatet av den undersøkelse som Kommisjonen burde ha foretatt for å forsikre seg om at det ikke forelå noe samarbeid. Ettersom de faktiske omstendighetene i saken ikke gir grunnlag for å konstatere slikt samarbeid, må Retten avvise de anførsler der saksøkerne søker å godtgjøre at Kommisjonen burde ha utelukket GFA fra anbudsprosedyren. **93.** Hva angår spørsmålet om den konstaterte ulovligheten er av en slik art at den kan pålegge fellesskapet ansvar, er det nødvendig å minne om at den avgjørende prøven for å fastslå at et brudd på fellesskapsretten er tilstrekkelig alvorlig, er om den berørte fellesskapsinstitusjonen åpenbart og grovt har tilsidesatt grensene for sitt skjønn (se Brasserie du Pêcheur og Factortame, ovenfor sitert, avsnitt 55, og Bergaderm og Goupil mot Kommisjonen, ovenfor sitert, avsnitt 43). Retten fastslår følgelig at Kommisjonens unnlatelse, hensynet tatt til de ovennevnte omstendighetene rundt interessekonflikten og den svindelrisiko den medfører, er av åpenbar og alvorlig karakter og dermed er egnet til å pålegge fellesskapet ansvar. --- ### 2. Skaden og årsakssammenhengen **94.** Saksøkerne påpeker en rekke skadeposter, nemlig: – tap lidt i anbudsprosedyren; – tapt fortjeneste; – tap av «profil»; – skade på AFCons omdømme og omdømmet til dets direktører, Mr Mc Mullin og Mr O'Grady. --- #### a) Erstatning for skade tilsvarende tap lidt i anbudsprosedyren **Partenes anførsler** **95.** Saksøkerne krever erstatning for skade tilsvarende de tap som er lidt som følge av deres deltakelse i anbudsprosedyren. Dette innebærer de kostnadene AFCon forgjeves pådro seg ved inngivelsen av sitt tilbud, samt kostnadene knyttet til klagene inngitt til Kommisjonen og ombudsmannen. Disse tapene består av godtgjøringen til det personalet som ble benyttet til å utvikle prosjektet, og alle de reise- og oppholdsutgiftene som ble pådratt som følge av dette. Med utgangspunkt i enhetskostnadene angitt i AFCons finansielle forslag beregner saksøkerne dette tapet til EUR 82 570. **96.** Kommisjonen bestrider disse kravene. Den anfører at dersom AFCon hadde blitt tildelt kontrakten, ville de kostnader det nå kreves erstatning for, like fullt nødvendigvis ha blitt pådratt. Følgelig kan Kommisjonen ikke holdes ansvarlig for slike tap. **Rettens vurdering** **97.** Det må skilles mellom tapet representert av de kostnader og utgifter som ble pådratt, på den ene siden i forbindelse med deltakelsen i anbudsprosedyren, og på den andre siden ved bestridelsen av lovligheten av denne prosedyren. **– Kostnader knyttet til inngivelsen av AFCons tilbud** **98.** Det må minnes om at økonomiske aktører må bære de økonomiske risikoer som er iboende i deres virksomhet, sett i lys av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. Hva angår en anbudsprosedyre, omfatter disse økonomiske risikoene særlig kostnadene knyttet til utarbeidelse av tilbudet. De utgifter som dermed pådras, forblir følgelig den virksomhets ansvar som valgte å delta i prosedyren, ettersom muligheten til å konkurrere om en kontrakt ikke innebærer noen visshet om utfallet av prosedyren. I samsvar med dette prinsippet fastsetter artikkel 24 i de alminnelige bestemmelsene for anbudsinnbydelser og tildeling av tjenestekontrakter finansiert over Phare/Tacis-midler at tilbyderne ved avslutning eller annullering av en anbudsprosedyre ikke er berettiget til erstatning. Det følger av dette at de kostnader og utgifter en tilbyder pådrar seg i forbindelse med sin deltakelse i en anbudsprosedyre, i prinsippet ikke kan utgjøre en skade som kan avhjelpes ved erstatning. Den aktuelle bestemmelsen kan imidlertid ikke, uten å potensielt undergrave prinsippene om rettssikkerhet og beskyttelse av berettigede forventninger, anvendes i tilfeller der et brudd på fellesskapsretten i gjennomføringen av anbudsprosedyren har påvirket en tilbyders muligheter for å bli tildelt kontrakten (sak T-203/96, Embassy Limousines & Services mot Parlamentet, Sml. 1998 II-4239, avsnittene 75 og 97, og sak T-13/96, TEAM mot Kommisjonen, Sml. 1998 II-4073, avsnittene 70 til 72). **99.** I det foreliggende tilfellet har saksøkerne godtgjort at det forelå et brudd på fellesskapsretten i måten anbudsprosedyren ble gjennomført på. Dette bruddet undergrov anbudsprosedyren i grunnleggende grad og påvirket AFCons muligheter for å sikre seg det aktuelle anbudet. **100.** Dersom Kommisjonen hadde gjennomført en undersøkelse av forbindelsene mellom GFA og Mr A, er det mulig at den ville ha konkludert med at det forelå samarbeid som tilsa at GFA burde utelukkes fra den øvrige anbudsprosedyren. I denne forbindelse er det bemerkelsesverdig at Kommisjonen faktisk erkjente under rettsmøtet at dersom en undersøkelse hadde gitt et slikt resultat, ville den da ha vært forpliktet til å sanksjonere GFA ved å utelukke det fra prosedyren. **101.** Ved å beslutte å fortsette anbudsprosedyren uten å gjennomføre en undersøkelse, evaluerte Kommisjonen GFAs tilbud og tildelte kontrakten til det, selv om det forelå en rekke tegn som alle ty