Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at oppdragsgiver i EU-anskaffelser må gi en avvist tilbyder en begrunnelse som gjør det mulig å forstå de faktiske og rettslige elementene bak avvisningen og de relative fordelene ved det valgte tilbudet. Etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 er det ikke et generelt krav om å utlevere hele evalueringsrapporten eller å gi en fullstendig sammenlignende analyse. Likevel må de opplysningene som gis, være tilstrekkelig presise. Rene poengsummer, særlig når de ikke suppleres med tilsvarende opplysninger om det valgte tilbudet eller med konkrete forklaringer på vurderingen, er ikke nok. Vage standardkommentarer er heller ikke tilstrekkelige når tildelingskriteriene gir oppdragsgiver et ikke ubetydelig skjønn. Dommen skiller dermed mellom gjennomsiktighet i utformingen av konkurransegrunnlaget og begrunnelsesplikten etter tildelingsbeslutningen, og understreker at utilstrekkelig begrunnelse i seg selv kan lede til annullasjon.
Faktum
Saken gjaldt en begrenset anbudskonkurranse publisert av Kommisjonen for levering av støttetjenester til albanske myndigheter for utvikling av IT-infrastruktur og e-forvaltning, finansiert innenfor instrumentet for førtiltredelsesbistand. Saksøkerne deltok som del av et konsortium og ble forhåndskvalifisert. Etter tilbudsfasen underrettet Kommisjonen 8. februar 2012 om at tilbudet ikke var valgt, fordi det ikke var det økonomisk mest fordelaktige blant de teknisk akseptable tilbudene. Brevet oppga samlet poeng for saksøkernes og vinnerens tekniske og finansielle tilbud, samt poeng på overordnet kriterieplan. Saksøkerne ba deretter om evalueringsrapporten, mer detaljerte poeng og begrunnelser for vurderingen. Kommisjonen avslo i første omgang å utlevere evalueringsrapporten i anskaffelsesprosedyren, men ga senere enkelte underkriteriepoeng og korte kommentarer. Under rettergangen ble en redigert evalueringsrapport utlevert etter reglene om dokumentinnsyn.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først anførselen om manglende utlevering av evalueringsrapporten. Retten presiserte at innsyn etter forordning 1049/2001 og opplysningsplikten i anskaffelsesregelverket er to selvstendige spor. At Kommisjonen senere ga delvis innsyn etter dokumentinnsynsreglene, hadde derfor ingen avgjørende betydning for vurderingen av om anskaffelsesreglene var overholdt.
Når det gjaldt gjennomsiktighetsprinsippet, viste Retten til at dette prinsippet først og fremst krever at vilkår og detaljerte regler for konkurransen er klart, presist og utvetydig formulert i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, slik at alle tilbydere har like muligheter ved utforming av tilbudene. Evalueringsrapporten har derimot ikke som funksjon å fastsette konkurransevilkårene, men å presentere evalueringsresultatet. Manglende utlevering av rapporten under tildelingsfasen innebar derfor ikke i seg selv brudd på gjennomsiktighetsprinsippet.
Retten gikk deretter over til begrunnelsesplikten. Den la til grunn at Kommisjonen hadde et vidt skjønn ved kontraktstildelingen, og at dette skjerper betydningen av en tilstrekkelig begrunnelse. Etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 må en avvist tilbyder, når den ber om det, få opplysninger om kjennetegnene og de relative fordelene ved det valgte tilbudet samt navnet på den valgte tilbyderen.
Brevet av 8. februar 2012 oppfylte bare den første delen av denne plikten. Brevet av 21. februar 2012 ga riktignok ytterligere opplysninger, blant annet underkriteriepoeng og korte kommentarer til saksøkernes eget tilbud. Retten fant likevel at dette ikke var tilstrekkelig. Poengsummene alene var ikke nok, særlig fordi de ikke gjorde det mulig å sammenligne med det valgte tilbudets underkriteriepoeng. Kommentarene var dessuten for vage og generelle. Formuleringer som "godt generelt profil", "god samlet aktivitetsplan" og utsagn om mangelfull risikoanalyse forklarte ikke på en klar og utvetydig måte hvorfor bestemte poeng var gitt. De gjorde det heller ikke mulig å identifisere de faktiske og rettslige elementene som lå til grunn for avvisningen eller de relative fordelene ved vinnerens tilbud.
Retten understreket at oppdragsgiver ikke nødvendigvis må utlevere evalueringsrapporten eller foreta en detaljert sammenlignende analyse. Korte kommentarer kan være tilstrekkelige, men bare dersom de er presise nok. Det kravet var ikke oppfylt her. Den senere oversendte evalueringsrapporten kunne ikke avhjelpe mangelen, fordi vurderingen av begrunnelsen skal skje ut fra opplysningene som forelå da søksmålet ble anlagt. På denne bakgrunn annullerte Retten tildelingsbeslutningen. Anførselen om ulovlig endring av underkriterievekting ble ikke realitetsavgjort.
Konklusjon
EU-retten kom til at Kommisjonen ikke hadde oppfylt begrunnelsesplikten ved avvisningen av saksøkernes tilbud. Selv om oppdragsgiver ikke hadde plikt til å utlevere hele evalueringsrapporten i anskaffelsesprosedyren, måtte den gi tilstrekkelig presise opplysninger om hvorfor tilbudet ble forkastet og hvilke relative fordeler det valgte tilbudet hadde. De poengsummer og korte, generelle kommentarene som var gitt, oppfylte ikke dette kravet. Beslutningen om avvisning av tilbudet ble derfor annullert, og Kommisjonen ble pålagt sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for begrunnelse av tildelingsbeslutninger i anskaffelser der EU-institusjoner opptrer som oppdragsgiver, og har også generell interesse for kravene til etterprøvbarhet. Den viser at det ikke er tilstrekkelig å oppgi totalscore eller korte standardformuleringer dersom evalueringen beror på skjønn. Oppdragsgiver må gi nok informasjon til at den avviste tilbyderen kan forstå vurderingen og eventuelt prøve den rettslig. Samtidig slår dommen fast at anskaffelsesregelverkets begrunnelsesplikt ikke uten videre innebærer rett til hele evalueringsrapporten. For oppdragsgivere peker dommen mot behovet for konkrete og individualiserte begrunnelser, særlig på underkriterienivå når disse har betydning for utfallet.
Ofte stilte spørsmål
Må oppdragsgiver utlevere hele evalueringsrapporten til en avvist tilbyder?
Nei. Dommen slår fast at anskaffelsesregelverkets begrunnelsesplikt ikke i seg selv innebærer en plikt til å utlevere hele evalueringsrapporten. Oppdragsgiver må likevel gi tilstrekkelig presise opplysninger om hvorfor tilbudet ble avvist og hvilke relative fordeler det valgte tilbudet hadde.
Er det tilstrekkelig å oppgi poengsummer og korte standardkommentarer i tildelingsbrevet?
Ikke nødvendigvis. Dersom evalueringen bygger på et ikke ubetydelig skjønn, må begrunnelsen være presis nok til at den avviste tilbyderen kan forstå de faktiske og rettslige elementene bak vurderingen. Rene poengsummer og vage kommentarer kan være utilstrekkelige.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
62012TJ0165_NO Parter Begrunnelse Domsslutning Parter I sak T‑165/12, European Dynamics Luxembourg SA, etablert i Ettelbrück (Luxembourg), Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE, etablert i Athen (Hellas), representert ved advokat V. Christianos, saksøkere, mot Europakommisjonen, representert ved P. van Nuffel og M. Konstantinidis, i egenskap av befullmektigede, saksøkt, SØKSMÅL om annullasjon av Europakommisjonens beslutning CMS/cms D(2012)/00008 av 8. februar 2012 om avvisning av saksøkernes tilbud i den begrensede anbudskonkurransen EuropeAid/131431/C/SER/AL, HAR RETTEN (Første avdeling), sammensatt av S. Frimodt Nielsen, fungerende president, M. Kancheva (refererende dommer) og E. Buttigieg, dommere, med justitssekretær: S. Spyropoulos, administrator, etter å ha behandlet saken skriftlig og etter muntlig forhandling 11. juni 2013, avsagt følgende Dom Begrunnelse Bakgrunn for tvisten
1Saksøkerne, European Dynamics Luxembourg SA og Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE, er henholdsvis et selskap stiftet etter luxembourgsk rett med forretningssted i Ettelbrück (Luxembourg) og et selskap stiftet etter gresk rett med forretningssted i Athen (Hellas). 2. Den 11. mai 2011 ble det offentliggjort en forhåndsmelding i den elektroniske utgaven av Den europeiske unions tidende (EUT 2011 S 90) om anbudskonkurransen med referanse EuropeAid/131431/C/SER/AL («anbudskonkurransen»). Den 19. juli 2011 ble det offentliggjort en kunngjøring om konkurransen i den elektroniske utgaven av Den europeiske unions tidende (EUT 2011 S 136) («konkurransekunngjøringen»). 3. Anbudskonkurransens gjenstand var levering av støttetjenester til det albanske ministeriet for innovasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi samt det albanske nasjonale organet for informasjonssamfunnet, med sikte på å utvikle IT-infrastruktur og e-forvaltningsjenester i Albania. Den perioden som opprinnelig var fastsatt for gjennomføringen av kontrakten, var 18 måneder, og det maksimale budsjettet var 2 400 000 euro. 4. Anbudskonkurransen var en del av instrumentet for førtiltredelsesbistand, opprettet og regulert ved rådsforordning (EF) nr. 1085/2006 av 17. juli 2006 om opprettelse av et instrument for førtiltredelsesbistand (IPA) (EUT 2006 L 210, s. 82). 5. Formålet med IPA er å yte bistand til en rekke land, herunder Albania, for å gjøre det mulig for dem gradvis å tilpasse seg Den europeiske unions standarder og politikk samt fellesskapsretten, med sikte på fremtidig medlemskap. Slik bistand gis blant annet i form av igangsetting av anbudskonkurranser og tildeling av kontrakter om offentlige tjenester av Europakommisjonen, der de valgte tilbyderne leverer de aktuelle tjenestene i mottakerlandet, i dette tilfellet Albania. 6. Oppdragsgiveren var Den europeiske union representert ved Kommisjonen, som handlet i navn og på vegne av mottakerlandet Albania. 7. Kontrakter skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet innenfor rammen av en begrenset prosedyre bestående av to trinn, nemlig forhåndskvalifisering og tildeling.
8Med henblikk på forhåndskvalifiseringen hadde interesserte parter frist til 2. september 2011 til å sende inn sine søknader, sammen med opplysninger som dokumenterte deres finansielle, tekniske og faglige kapasitet til å gjennomføre kontrakten. Etter å ha evaluert søknadene skulle evalueringskomitéen utarbeide en liste med mellom fire og åtte kvalifiserte kandidater, som ville være de eneste partene Kommisjonen inviterte til å delta i prosedyrens andre trinn, nemlig kontraktstildelingsfasen. 9. Den 30. august 2011 innga saksøkerne en søknad om deltakelse i anbudskonkurransen i form av et konsortium sammen med Performance SA.
10Ved brev av 12. oktober 2011 underrettet Kommisjonen European Dynamics Luxembourg — som konsortiumets leder — om at konsortiumets tilbud var blitt forhåndskvalifisert. De kontraktsdokumentene som forklarte tildelingsprosedyren, var vedlagt dette brevet.
11Disse dokumentene inneholdt «Tilbyderinstruksen», «Kontraktsutkastet med særlige betingelser» samt seks vedlegg til dette med titlene «Alminnelige betingelser for tjenestekontrakter», «Tekniske spesifikasjoner», «Organisering og metodikk», «Nøkkeleksperter», «Budsjett» og «Skjemaer og andre relevante dokumenter». Dokumentene inneholdt også andre opplysninger, blant annet «evalueringsnettet» med tildelingskriterier og vekting, samt tilbudsinnleveringsskjemaet.
12I samsvar med punkt 12 i tilbyderinstruksen ble tilbudene evaluert i to påfølgende trinn: først evaluering av det tekniske tilbudet, deretter evaluering av det finansielle tilbudet. 13. Evalueringen av det tekniske tilbudet ble foretatt på grunnlag av evalueringsnettet, som fastsatte tildelingskriteriene og deres vekting. Det var således mulig å oppnå opptil 70 poeng under det første kriteriet, med overskriften «organisering og metodikk». Dette kriteriet var delt inn i tre underkriterier med overskriftene «begrunnet analyse av kontraktens gjennomføring», «strategi» og «aktivitetsplan». Det andre kriteriet, med overskriften «nøkkeleksperter», omhandlet kapasiteten til tre eksperter med ulike fagområder. Den første eksperten var «teamlederen», den andre var «eksperten i elektroniske dokumenter og elektronisk journalføring» og den tredje var «portaleksperten». Det maksimale antall poeng som kunne tildeles hver ekspert, var 14 for teamlederen, 8 for eksperten i elektroniske dokumenter og elektronisk journalføring og 8 for portaleksperten, til sammen 30 poeng. Hver ekspert skulle evalueres på grunnlag av tre underkriterier med overskriftene «kvalifikasjoner og ferdigheter», «generell yrkeserfaring» og «spesifikk yrkeserfaring». 14. Evalueringen av det finansielle tilbudet, som forutsatte at man oppnådde en gjennomsnittscore på minst 80 poeng fra evalueringen av det tekniske tilbudet, kunne gi ytterligere 20 poeng.
15Det fremgår av punkt 12.4 i tilbyderinstruksen at hele evalueringsprosedyren er konfidensiell, uten at dette berører den ordregivende myndighetens lovgivning om tilgang til dokumenter. Evalueringskomitéens beslutninger er kollektive. Dens rådslagninger holdes for lukkede dører, og komitémedlemmene er underlagt taushetsplikt. Det nevnte punktet forklarer også at evalueringsrapporter og skriftlige protokoller særlig er beregnet på intern bruk og ikke kan utleveres til tilbyderne eller til noen annen part enn oppdragsgiveren, Kommisjonen, Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og Den europeiske unions revisjonssrett. 16. Punkt 8 i tilbyderinstruksen fastsatte at tilbudene måtte sendes inn innen 30. november 2011.
17Saksøkerne innga sitt tekniske tilbud og sitt finansielle tilbud innen fristen.
18Ved brev av 8. februar 2012 underrettet Kommisjonen European Dynamics Luxembourg — som konsortiumets leder — om følgende: – konsortiumets tilbud var ikke valgt, ettersom det ikke var det økonomisk mest fordelaktige av de teknisk akseptable tilbudene; – evalueringskomitéen hadde anbefalt at kontrakten ble tildelt konsortiumet bestående av CSI-Piemonte og Infosoft Systems Sha; – konsortiumet kunne påklage denne beslutningen i samsvar med punkt 2.4.15 i den praktiske veiledningen til kontraktsprosedyrer for Kommisjonens eksterne tiltak («den praktiske veiledningen»). 19. Dette brevet inneholdt også en tabell med de samlede poengsummene oppnådd av saksøkerne og den valgte tilbyderen, samt deres poengsummer for det finansielle tilbudet og det tekniske tilbudet. Hva angår sistnevnte, inneholdt tabellen poengsummene oppnådd av saksøkerne og den valgte tilbyderen for kriteriene «organisering og metodikk», «nøkkelekspert nr. 1», «nøkkelekspert nr. 2» og «nøkkelekspert nr. 3».
20Ved brev av 10. februar 2012 ba saksøkerne Kommisjonen om blant annet å oversende følgende opplysninger: – en kopi av evalueringskomitéens detaljerte rapport og denne komitéens sammensetning; – styrker og svakheter ved deres tilbud sammenlignet med det valgte tilbudet med hensyn til organisering og metodikk; – de eksakte poengsummene som var gitt til deres tilbud og til det valgte tilbudet for hvert av underevalueringskriteriene knyttet til kriteriene «organisering og metodikk» og «nøkkeleksperter», samt begrunnelsene for disse poengsummene.
21Ved brev av 21. februar 2012 opplyste Kommisjonen at den ikke var i stand til å gi ytterligere opplysninger om den valgte tilbyderen, ettersom slike opplysninger var konfidensielle og beregnet på intern bruk. I dette brevet opplyste Kommisjonen også at evalueringskomitéens rapport («evalueringsrapporten») ikke kunne utleveres til tilbyderne eller til noen part utenfor de autoriserte tjenestene til oppdragsgiveren, Kommisjonen og tilsynsmyndighetene. I denne forbindelsen henviste den saksøkerne til punkt 3.3.10.5 i den praktiske veiledningen. Kommisjonen opplyste også, med henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT 2001 L 145, s. 43), at navnene på evalueringskomitéens medlemmer ikke kunne utleveres av hensyn til vern av den personlige integritet. 22. Kommisjonens brev av 21. februar 2012 inneholdt også en tabell som angav gjennomsnittspoengsummene oppnådd av saksøkernes tekniske tilbud for underkritieriene «begrunnet analyse av kontraktens gjennomføring», «strategi» og «aktivitetsplan», som utgjorde kriteriet «organisering og metodikk», samt for underkritieriene «kvalifikasjoner og ferdigheter», «generell yrkeserfaring» og «spesifikk yrkeserfaring», som utgjorde kriteriet «nøkkeleksperter».
23Hva angår begrunnelsene for poengsummene i tabellen, opplyste Kommisjonen i det samme brevet at de tre underkritieriene som utgjorde kriteriet «organisering og metodikk», ble evaluert som følger: – begrunnet analyse av kontraktens gjennomføring: «dårlig samlet vurdering av sentrale problemer, risikoanalyse og risikodempende tiltak ikke godt nok definert»; – strategi: «godt detaljert liste over aktiviteter og svært god liste over støtteeksperter. Svært konkurransedyktig servicenivåavtale»; – aktivitetsplan: «god samlet aktivitetsplan».
24Hva angår begrunnelsene for poengsummene tildelt ekspertene, opplyste Kommisjonen: «erfaringen, utdannelsen og de språklige ferdighetene til deres teamleder, eksperten i elektroniske dokumenter og elektronisk journalføring og portaleksperten ble evaluert som følger: "godt generelt profil"». 25. Den 21. mars 2012 sendte saksøkerne en bekreftende søknad til Kommisjonen i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001, og ba Kommisjonen utlevere evalueringskomitéens sammensetning og sende dem en kopi av den detaljerte evalueringsrapporten med deres sammenlignende poengsummer og den valgte tilbyderens poengsummer for hvert evalueringskriterium. Saksbehandlingen og partenes påstander
26Ved søksmålsskrift inngitt til Rettens justissekretariat den 11. april 2012 anla saksøkerne foreliggende søksmål.
27Ved dokument inngitt til Rettens justissekretariat den 19. juni 2012 innga Kommisjonen sitt tilsvar.
28Under saksforberedelsen besvarte Kommisjonen ved brev av 25. juli 2012 delvis saksøkernes bekreftende søknad om tilgang til dokumenter. I den forbindelsen oversendte Kommisjonen saksøkerne evalueringsrapporten sammen med sju andre vedlegg, nemlig fremmøteregisteret, protokollen fra evalueringskomitéens forberedende møte, rapporten fra tilbudsåpningen, evalueringsnettet, kommentarene til hvert tilbud, korrespondansen med tilbyderne og sjekklisten for administrativ samsvarsvurdering. Kommisjonen opplyste imidlertid at den hadde fjernet visse opplysninger fra alle de aktuelle dokumentene under henvisning til vern av den personlige integritet i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i forordning nr. 1049/2001. Kommisjonen opplyste også at den hadde fjernet andre opplysninger fra evalueringsrapporten, rapporten fra tilbudsåpningen, evalueringsnettet, kommentarene til hvert tilbud og korrespondansen med tilbyderne under henvisning til vern av kommersielle interesser, i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001.
29Saksøkerne innga sin replikk den 20. august 2012, og Kommisjonen innga sin duplikk den 12. oktober 2012.
30Saksøkerne nedlegger påstand om at Retten skal: – annullere Kommisjonens beslutning om avvisning av deres tilbud i den omtvistede anbudskonkurransen; – pålegge Kommisjonen å betale
sakskostnader
.
31Kommisjonen nedlegger påstand om at Retten skal: – forkaste søksmålet; – pålegge saksøkerne å betale
sakskostnader
. Rettslig vurdering
32Saksøkerne har anført tre søksmålsgrunner til støtte for sin anmodning. Den første søksmålsgrunn påberoper seg brudd på prinsippene om gjennomsiktighet og proporsjonalitet, ettersom Kommisjonen unnlot å gi saksøkerne tilgang til evalueringsrapporten som den omtvistede beslutningen er basert på. Den andre søksmålsgrunn påberoper seg brudd på begrunnelsesplikten med hensyn til, for det første, poengsummene oppnådd av saksøkernes tilbud og det valgte tilbudet, og for det andre, det valgte tilbudets kjennetegn og fordeler. Den tredje søksmålsgrunn påberoper seg i det vesentlige brudd på det alminnelige prinsippet om at konkurransedokumenter ikke kan endres under anbudskonkurransen, ettersom evalueringsrapporten som Kommisjonen fremla den 25. juli 2012, viser at den evaluerte saksøkernes tilbud på grunnlag av underkriterier som ikke var fastsatt i konkurransedokumentene. Den første søksmålsgrunn om brudd på prinsippene om gjennomsiktighet og proporsjonalitet 33. Den første søksmålsgrunn er delt inn i to deler: den første delen påberoper seg brudd på gjennomsiktighetsprinsippet, og den andre delen påberoper seg brudd på proporsjonalitetsprinsippet. Brudd på gjennomsiktighetsprinsippet
34Saksøkerne gjør i det vesentlige gjeldende at Kommisjonen krenket gjennomsiktighetsprinsippet, som er nedfelt i artikkel 15 TEUV og artikkel 298 TEUV samt artikkel 89 nr. 1 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen som gjelder for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1, «finansforordningen»), ved i brevet av 21. februar 2012 å nekte å sende dem en kopi av evalueringsrapporten. Denne nektelsen er ikke berettiget verken av bestemmelsene i den praktiske veiledningen, i finansforordningen eller i Kommisjonens forordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser til finansforordningen som gjelder for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002 L 357, s. 1, «gjennomføringsforordningen»), eller i tilbyderinstruksen.
35For det første hevder saksøkerne at punkt 3.3.10.5 i den praktiske veiledningen — som fastsetter at evalueringsrapporten ikke kan utleveres til tilbyderne eller til noen annen part enn de autoriserte tjenestene til oppdragsgiveren, Kommisjonen og tilsynsmyndighetene — kun har veiledende karakter.
36For det andre gjør saksøkerne gjeldende at artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 149 nr. 3 i gjennomføringsforordningen ikke uttømmende opplister de opplysningene som må utleveres til tilbydere. Disse bestemmelsene tillater derfor ikke Kommisjonen å begrunne sin nektelse av å sende en kopi av evalueringsrapporten til saksøkerne. Uansett kan disse bestemmelsene ikke gi Kommisjonen adgang til å fravike et prinsipp som har status som primærrett, slik som gjennomsiktighetsprinsippet.
37For det tredje og sist hevder saksøkerne at Kommisjonens nektelse av å sende dem en kopi av evalueringsrapporten ikke kan begrunnes med punkt 12.4 i tilbyderinstruksen. Dette punktet er selvmotsigende, ettersom det utelukker utlevering av evalueringsrapporten til tilbyderne, men samtidig fastsetter at evalueringsprosedyren er underlagt lovgivningen om tilgang til dokumenter, som er et uttrykk for gjennomsiktighetsprinsippet.
38Kommisjonen bestrider disse argumentene. 39. Innledningsvis bør det bemerkes at den første søksmålsgrunn ikke dekker et eventuelt brudd på forordning nr. 1049/2001, hvis artikkel 8 fastsetter i hvilke tilfeller en juridisk person med registrert forretningssted i en medlemsstat kan anlegge søksmål mot den institusjonen som nekter vedkommende tilgang til et dokument anmodet om under denne forordningen. Den omhandler kun spørsmålet om, i den aktuelle tildelingskonkurransen, nektelsen av å utlevere en kopi av evalueringsrapporten til saksøkerne er i strid med de ulike bestemmelsene de påberoper seg, nemlig artikkel 15 TEUV og artikkel 298 TEUV samt artikkel 89 nr. 1 i finansforordningen. Ettersom saksøkernes anførsler om manglende utlevering av evalueringsrapporten imidlertid også kan tolkes som i realiteten rettet mot en mangelfull begrunnelse, vil de bli behandlet under den andre søksmålsgrunn.
40Under enhver omstendighet finner Retten det hensiktsmessig å forkaste innledningsvis Kommisjonens argument om at en kopi av evalueringsrapporten ble oversendt saksøkerne den 27. juli 2012 som svar på deres bekreftende søknad i henhold til forordning nr. 1049/2001.
41Det bør bemerkes at saksøkerne, slik det fremgår av brevet av 10. februar 2012, etter underrettelsen om den omtvistede beslutningen ba Kommisjonen om å sende dem en kopi av evalueringsrapporten i henhold til bestemmelsene som regulerer offentlige anskaffelser i Den europeiske union. Kommisjonens brev av 21. februar 2012 viser at den nektet å gjøre dette.
42Det bør også bemerkes at Kommisjonen, slik det fremgår av brevet av 25. juli 2012, oversendte saksøkerne en redigert versjon av evalueringsrapporten — der den hadde fjernet angivelig konfidensiell informasjon — som svar på saksøkernes bekreftende søknader om tilgang til dokumenter inngitt den 21. mars og 25. april 2012 i henhold til forordning nr. 1049/2001.
43I lys av den selvstendige karakteren til prosedyrene om offentlig innsyn i dokumenter fastsatt i forordning nr. 1049/2001 og om offentlige anskaffelser fastsatt i finansforordningen, har det faktum at Kommisjonen i foreliggende sak innvilget saksøkernes anmodning om innsyn i evalueringsrapporten, ingen betydning for en eventuell konstatering av at gjennomsiktighetsprinsippet er krenket som følge av manglende utlevering av denne rapporten i den aktuelle anbudskonkurransen.
44Hva angår et slikt brudd, fastsetter artikkel 89 nr. 1 i finansforordningen at «[a]lle offentlige kontrakter som helt eller delvis finansieres av [Den europeiske unions] budsjett, skal overholde prinsippene om gjennomsiktighet, forholdsmessighet, likebehandling og ikke-diskriminering». 45. Ifølge fast rettspraksis er oppdragsgiveren derfor forpliktet til å sikre at prinsippet om likebehandling av tilbyderne, og dermed like muligheter for alle tilbyderne, overholdes på hvert trinn i en anbudskonkurranse (dom av 29. april 2004 i sak C‑496/99 P Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, Sml. 2004 I‑3801, avsnitt 108; dom av 17. desember 1998 i sak T‑203/96 Embassy Limousines & Services mot Parlamentet, Sml. 1998 II‑4239, avsnitt 85; og dom av 17. mars 2005 i sak T‑160/03 AFCon Management Consultants m.fl. mot Kommisjonen, Sml. 2005 II‑981, avsnitt 75).
46I henhold til prinsippet om likebehandling av tilbyderne, hvis formål er å fremme utviklingen av sunn og effektiv konkurranse mellom foretak som deltar i en offentlig anskaffelsesprosedyre, skal alle tilbydere gis like muligheter ved utforming av sine tilbud, noe som innebærer at alle konkurrenters tilbud skal være underlagt de samme betingelsene (se i denne retning dom av 18. oktober 2001 i sak C‑19/00 SIAC Construction, Sml. 2001 I‑7725, avsnitt 34, og dom av 12. desember 2002 i sak C‑470/99 Universale-Bau m.fl., Sml. 2002 I‑11617, avsnitt 93). 47. Rettspraksis viser også at prinsippet om likebehandling innebærer en forpliktelse til gjennomsiktighet slik at det er mulig å kontrollere at dette prinsippet overholdes (dom av 18. juni 2002 i sak C‑92/00 HI, Sml. 2002 I‑5553, avsnitt 45, og Universale-Bau m.fl., avsnitt 46 ovenfor, avsnitt 91). 48. Dette gjennomsiktighetsprinsippet tar i det vesentlige sikte på å utelukke enhver risiko for begunstigelse eller vilkårlighet fra oppdragsgiverens side. Det innebærer at alle vilkår og detaljerte regler for tildelingsprosedyren må utformes på en klar, presis og utvetydig måte i konkurransekunngjøringen eller anbudsspesifikasjonene (Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, avsnitt 45 ovenfor, avsnitt 111). 49. Gjennomsiktighetsprinsippet innebærer derfor at all teknisk informasjon som er relevant for en korrekt forståelse av konkurransekunngjøringen eller anbudsspesifikasjonene, skal gjøres tilgjengelig for alle foretak som deltar i en offentlig anskaffelsesprosedyre så snart som mulig. Dette skal for det første sette alle rimelig velinformerte og normalt påpasselige tilbydere i stand til å forstå nøyaktig hva de innebærer og til å tolke dem på samme måte, og for det andre sette oppdragsgiveren i stand til faktisk å kontrollere om tilbydernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten (dom av 19. mars 2010 i sak T‑50/05 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, Sml. 2010 II‑1071, avsnitt 59).
50Det bør bemerkes at formålet med evalueringsrapporten, slik det fremgår av artikkel 147 i gjennomføringsforordningen, ikke er å fastsette alle vilkårene og de detaljerte reglene for tildelingsprosedyren, men snarere å presentere resultatet av evalueringen utført av evalueringskomitéen, herunder særlig navnene på avviste tilbydere og grunnene til at deres tilbud ble avvist, samt navnet på den foreslåtte kontraktsparten og begrunnelsen for dette valget. Den endelige beslutningen om kontraktstildeling treffes deretter av oppdragsgiveren i samsvar med artikkel 147 nr. 3 i gjennomføringsforordningen og må oppfylle kravene fastsatt i Den europeiske unions rettsorden vedrørende begrunnelsesplikten. 51. Kommisjonens nektelse i foreliggende sak av å utlevere evalueringsrapporten under saksforberedelsen forut for søksmålet innebar følgelig ikke noen ulikhet i muligheter mellom saksøkerne og de øvrige tilbyderne ved utforming av deres tilbud — en slik ulikhet ville, i lys av rettspraksis sitert i avsnittene 45 til 49 ovenfor, krenke gjennomsiktighetsprinsippet.
52Det følger av samtlige ovennevnte betraktninger at den første delens av den første søksmålsgrunn må forkastes som uholdbar. Brudd på proporsjonalitetsprinsippet
53Saksøkerne gjør i det vesentlige gjeldende at Kommisjonens totale og absolutte nektelse av å utlevere noe som helst fra evalueringsrapporten, også krenker proporsjonalitetsprinsippet.
54Kommisjonen bestrider dette argumentet.
55Det bør innledningsvis bemerkes at saksøkerne reiste denne delen av den første søksmålsgrunn for første gang i replikken. Den må derfor anses som ny og dermed avvisningsbetinget i samsvar med artikkel 48 nr. 2 i Rettens prosessreglement, ettersom saksøkerne ikke har begrunnet den sene fremsettelsen med henvisning til rettslige eller faktiske omstendigheter som er fremkommet under saksgangen.
56Det følger at den første søksmålsgrunn dels må forkastes som uholdbar og dels avvises. Den andre søksmålsgrunn om brudd på begrunnelsesplikten
57Saksøkerne gjør i det vesentlige gjeldende at Kommisjonen unnlot å utlevere til dem, for det første, poengsummene oppnådd av den valgte tilbyderens tekniske tilbud for hvert underkriterium opplistet i evalueringsnettet (se avsnitt 13 ovenfor) og begrunnelsene for disse poengsummene, og for det andre, begrunnelsene for poengsummene tildelt deres eget tekniske tilbud under de ni underkritieriene til det andre evalueringskriteriet med overskriften «nøkkeleksperter». Ifølge saksøkerne krenket Kommisjonen derfor sin forpliktelse til å underrette en tilbyder som ikke er valgt, og som skriftlig ber om det, om kjennetegnene og fordelene ved det valgte tilbudet, og krenket følgelig sin plikt til å begrunne den omtvistede beslutningen.
58Kommisjonen gjør gjeldende at den omtvistede beslutningen er tilstrekkelig begrunnet, i lys av kravene fastsatt i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 149 nr. 3 i gjennomføringsforordningen.
59Ettersom anførslene som saksøkerne har fremmet i forbindelse med den første søksmålsgrunn, tar sikte på å godtgjøre at Kommisjonen hadde plikt til å sende dem en kopi av evalueringsrapporten, bør det innledningsvis bemerkes at den eneste forpliktelsen som påhviler Kommisjonen i denne forbindelsen innenfor rammen av prosedyrer for kontraktstildeling, er forpliktelsen til å underrette tilbydere som ber om det, enten gjennom dette dokumentet eller på annen måte, om kjennetegnene og fordelene ved det valgte tilbudet samt om den valgte tilbyderens navn.
60Det bør bemerkes at Kommisjonen, i likhet med de øvrige institusjonene, har et vidt skjønn med hensyn til de faktorene det skal tas hensyn til ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse. Rettens prøving av utøvelsen av dette skjønnet er derfor begrenset til å kontrollere at prosedyre- og begrunnelsesreglene overholdes, at faktum er korrekt, og at det ikke foreligger et åpenbart skjønnsutøvingsfeil eller myndighetsmisbruk (dom av 6. juli 2005 i sak T‑148/04 TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen, Sml. 2005 II‑2627, avsnitt 47; se i denne retning dom av 23. november 1978 i sak 56/77 Agence européenne d'intérims mot Kommisjonen, Sml. 1978, s. 2215, avsnitt 20).
61Videre er etterlevelsen av de garantiene som EU-rettsordenen gir i administrative prosedyrer, av enda mer grunnleggende betydning der en institusjon har et vidt skjønn. Disse garantiene omfatter særlig den kompetente institusjonens plikt til å gi en tilstrekkelig begrunnelse for sine beslutninger. Bare på denne måten kan EU-domstolene kontrollere om de faktiske og rettslige elementene som utøvelsen av skjønnet er avhengig av, var til stede (dom av 21. november 1991 i sak C‑269/90 Technische Universität München, Sml. 1991 I‑5469, avsnitt 14, og dom av 9. september 2010 i sak T‑387/08 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml., avsnitt 31).
62For tildeling av kontrakter om offentlige tjenester kommer begrunnelsesplikten til konkret uttrykk i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen og artikkel 149 i gjennomføringsforordningen, der det fremgår at en oppdragsgiver oppfyller sin begrunnelsesplikt dersom den, først og fremst, straks underretter avviste tilbydere om avvisningen av deres tilbud, og deretter, innen 15 dager fra mottak av en skriftlig anmodning, underretter tilbyderne som uttrykkelig ber om det, om kjennetegnene og de relative fordelene ved det valgte tilbudet samt om navnet på den tilbyderen kontrakten tildeles (dom av 17. oktober 2012 i sak T‑447/10 Evropaïki Dynamiki mot EU-domstolen, Sml. 2012, avsnitt 71).
63Denne fremgangsmåten oppfyller formålet med begrunnelsesplikten fastsatt i artikkel 296 TEUV, der den begrunnelsen som den myndigheten som vedtok beslutningen, bygger på, skal fremgå klart og utvetydig, slik at de berørte på den ene siden kan gjøre seg kjent med begrunnelsen for beslutningen og dermed sette seg i stand til å ivareta sine rettigheter, og på den andre siden slik at Retten kan utøve sin prøvingsrett (dom av 14. juli 1995 i sak T‑166/94 Koyo Seiko mot Rådet, Sml. 1995 II‑2129, avsnitt 103, og Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 49 ovenfor, avsnitt 134).
64Det bør også huskes på at de kravene som stilles til begrunnelsen, avhenger av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, særlig innholdet av beslutningen, arten av de begrunnelsene som er gitt, og den interessen som adressatene for beslutningen, eller andre parter som den direkte og personlig berører, kan ha i å få forklaringer (se dom av 2. april 1998 i sak C‑367/95 P Kommisjonen mot Sytraval og Brink's France, Sml. 1998 I‑1719, avsnitt 63 og den rettspraksis det vises til der).
65Endelig bør det bemerkes at etterlevelsen av begrunnelsesplikten skal vurderes på grunnlag av de opplysningene som var tilgjengelige for saksøkerne på tidspunktet for søksmålsanleggelsen (se i denne retning dom av 25. februar 2003 i sak T‑183/00 Strabag Benelux mot Rådet, Sml. 2003 II‑135, avsnitt 58).
66Det er på bakgrunn av de ovennevnte prinsippene at Retten skal undersøke om Kommisjonen krenket sin begrunnelsesplikt. For å avgjøre om kravene til begrunnelsesplikten fastsatt i finansforordningen og gjennomføringsforordningen er oppfylt i dette tilfellet, er det nødvendig å undersøke Kommisjonens brev av 8. februar 2012 og brev av 21. februar 2012, som ble sendt til saksøkerne etter deres anmodning om ytterligere opplysninger om avvisningen av deres tilbud. Det bør fremheves at Kommisjonen uttrykkelig opplyste under den muntlige forhandlingen at, for det første, brevet av 21. februar 2012 inneholdt en tilstrekkelig begrunnelse i lys av forpliktelsene pålagt av finansforordningen og gjennomføringsforordningen, og for det andre, at evalueringsrapporten den hadde oversendt saksøkerne, ikke var en del av begrunnelsen for den omtvistede beslutningen. Det bør også bemerkes at Kommisjonen for første gang oversendte saksøkerne evalueringsrapporten den 25. juli 2012. Med henblikk på prinsippet fastsatt i avsnitt 65 ovenfor kan dette dokumentet — som for første gang ble fremlagt under søksmålsbehandlingen for Retten — ikke tas i betraktning ved vurderingen av om begrunnelsen er tilstrekkelig. Brevet av 8. februar 2012
67I foreliggende sak underrettet Kommisjonen saksøkerne i brevet av 8. februar 2012 om at, for det første, deres tilbud ikke var valgt fordi det ikke var det økonomisk mest fordelaktige av de teknisk akseptable tilbudene, for det andre, at evalueringskomitéen hadde anbefalt at kontrakten ble tildelt konsortiumet bestående av to andre tilbydere hvis navn ble oppgitt, og for det tredje, at saksøkerne hadde mulighet til å påklage denne beslutningen i samsvar med punkt 2.4.15 i den praktiske veiledningen. 68. Dette brevet inneholdt også følgende tabell: >lt>1 69. Brevet var utformet i samsvar med artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen. Det bør imidlertid minnes om at denne bestemmelsen også forplikter oppdragsgiveren til å underrette alle valgte tilbydere hvis tilbud var akseptable, og som har fremsatt en skriftlig anmodning, om kjennetegnene og de relative fordelene ved det valgte tilbudet. Brevet av 21. februar 2012 70. Etter saksøkernes anmodning av 10. februar 2012 — der de blant annet søkte å få klarhet i styrker og svakheter ved deres tilbud sammenlignet med det valgte tilbudet med hensyn til organisering og metodikk, samt de eksakte poengsummene som var gitt til deres tilbud og til det valgte tilbudet for hvert av underevalueringskriteriene knyttet til kriteriene «organisering og metodikk» og «nøkkeleksperter» sammen med begrunnelsene for disse poengsummene — sendte Kommisjonen dem et nytt brev den 21. februar 2012.
71Hva angår dette brevet, bør det for det første bemerkes at Kommisjonen besvarte saksøkernes skriftlige anmodning av 10. februar 2012 innen fristen fastsatt i artikkel 149 nr. 2 i gjennomføringsforordningen, på ikke mer enn 15 kalenderdager fra datoen da anmodningen ble mottatt.
72For det andre bør det undersøkes om brevet av 21. februar 2012 inneholder en beskrivelse av kjennetegnene og fordelene ved de valgte tilbudene som oppfyller kravene i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen.
73Det aktuelle brevet inneholdt følgende tabell: >lt>2
74I dette brevet gjorde Kommisjonen saksøkerne oppmerksom på at tjenestekontrakter ble tildelt innenfor rammen av en lukket prosedyre basert på kriterier utformet i samsvar med prinsippet om det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, og at disse kriteriene dekket både tilbudets tekniske kvalitet og dets finansielle dimensjon. Kommisjonen påpekte også at den samlede poengsummen tildelt saksøkernes tilbud var svært høy, men at det ikke var det økonomisk mest fordelaktige av de teknisk akseptable tilbudene. I tillegg meddelte Kommisjonen saksøkerne at den ikke var i stand til å gi dem de opplysningene de hadde bedt om i brevet av 10. februar 2012 vedrørende det valgte tilbudet, ettersom slike opplysninger var konfidensielle og beregnet på intern bruk.
75Kommisjonen utleverte også kommentarene som tilsvarer evalueringskomitéens vurdering av saksøkernes tekniske tilbud.
76Hva angår, for det første, kriteriet «organisering og metodikk», finner Retten at Kommisjonen ga en vurdering av saksøkernes tilbud for hvert underkriterium. Således opplyste Kommisjonen innledningsvis at vurderingen for underkriteriet «begrunnet analyse av kontraktens gjennomføring» var «dårlig samlet vurdering av sentrale problemer, risikoanalyse og risikodempende tiltak ikke godt nok definert». Deretter opplyste Kommisjonen at vurderingen av underkriteriet «strategi» var «godt detaljert liste over aktiviteter og svært god liste over støtteeksperter. Svært konkurransedyktig servicenivåavtale». Endelig var Kommisjonens vurdering for underkriteriet «aktivitetsplan» kun «god samlet aktivitetsplan».
77Hva angår, for det andre, kriteriet «nøkkeleksperter», opplyste Kommisjonen at vurderingen av saksøkernes tilbud var «erfaringen, utdannelsen og de språklige ferdighetene til deres teamleder, eksperten i elektroniske dokumenter og elektronisk journalføring og portaleksperten ble evaluert som følger: "godt generelt profil"».
78Det er klart at begrunnelsen i brevet av 21. februar 2012 ikke oppfyller kravene i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen. 79. Først og fremst bør det bemerkes at poengsummene opplistet i tabellen det er vist til i avsnitt 73 ovenfor, i seg selv ikke utgjør en tilstrekkelig begrunnelse, i motsetning til hva Kommisjonen anførte under den muntlige forhandlingen. 80. Riktignok angav tabellen poengsummene gitt for kriteriene og underkritieriene knyttet til saksøkernes tekniske tilbud. Ettersom den imidlertid ikke inneholdt poengsummene oppnådd av det valgte tilbudet for de samme kriteriene og underkritieriene, var saksøkerne ikke i stand til direkte å sammenligne poengsummene som Kommisjonen tildelte deres tilbud og det valgte tilbudet. 81. Dessuten satte disse poengsummene i seg selv ikke saksøkerne i stand til å fastslå grunnene til at slike poengsummer ble tildelt deres tilbud.
82I motsetning til hva Kommisjonen anførte under den muntlige forhandlingen, satte heller ikke tildelingskriteriene fastsatt i evalueringsnettet saksøkerne i stand til å forstå begrunnelsene for de tildelte poengsummene. Det er riktignok slik at kravene til begrunnelsen avhenger av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, og at det derfor må undersøkes om saksøkerne var i stand til å forstå begrunnelsene for disse poengsummene ved å ta hensyn til opplysningene i konkurransedokumentene, slik som evalueringsnettet. Disse kriteriene etterlot imidlertid Kommisjonen et ikke ubetydelig skjønn.
83Som forklart ovenfor er konsekvensen av det skjønnet Kommisjonen nyter innen offentlige anskaffelser, at det stilles krav til en begrunnelse som angir de faktiske og rettslige elementene som Kommisjonen la til grunn for sin vurdering. Det er bare i lys av disse elementene at saksøkerne er genuint i stand til å forstå grunnene til at disse poengsummene ble tildelt. Bare en slik begrunnelse setter dem derfor i stand til å ivareta sine rettigheter og Retten til å utøve sin prøvingsrett (se i denne retning Evropaïki Dynamiki mot EU-domstolen, avsnitt 62 ovenfor, avsnitt 92).
84I lys av det ikke ubetydelige skjønnet som tildelingskriteriene fastsatt i evalueringsnettet etterlot Kommisjonen, kunne poengsummene angitt i tabellen i seg selv ikke utgjøre en tilstrekkelig begrunnelse. 85. Dernest må det konstateres at Kommisjonens kommentarer til saksøkernes tilbud ikke på en klar og utvetydig måte gir til kjenne den begrunnelsen Kommisjonen fulgte, slik at saksøkerne ikke settes i stand til å fastslå grunnene til avvisningen av deres tilbud. 86. Riktignok forplikter ikke artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen nødvendigvis oppdragsgiveren til å gjøre evalueringsrapporten tilgjengelig for den avviste tilbyderen eller til å foreta en detaljert sammenlignende analyse av det valgte tilbudet og det avviste tilbudet. Artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen utelukker ikke prinsipielt at en oppdragsgiver oppfyller sin begrunnelsesplikt gjennom kortfattede kommentarer til det valgte og det avviste tilbudet (Evropaïki Dynamiki mot EU-domstolen, avsnitt 62 ovenfor, avsnitt 95). Det er derfor grunnen til at saksøkerne ikke kan bebreide Kommisjonen for ikke å ha sendt dem hele evalueringsrapporten som svar på deres anmodning fremsat i henhold til finansforordningen (se, vedrørende vurderingen foretatt under den første søksmålsgrunn, avsnittene 39 til 52 ovenfor).
87For å oppfylle kravene i artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen må imidlertid oppdragsgiverens kommentarer være tilstrekkelig presise til at saksøkerne kan fastslå de faktiske og rettslige elementene på grunnlag av hvilke oppdragsgiveren avviste deres tilbud og aksepterte en annen tilbyders tilbud (Evropaïki Dynamiki mot EU-domstolen, avsnitt 62 ovenfor, avsnitt 96).
88I foreliggende sak satte ikke Kommisjonens kommentarer saksøkerne i stand til å fastslå disse elementene.
89For det første omhandlet disse kommentarene kun saksøkernes tilbud og ikke det valgte tilbudet. For det andre var de ikke engang egnet til å sette saksøkerne i stand til å forstå poengsummene tildelt deres tilbud.
90Hva angår kriteriet «nøkkeleksperter», er den eneste kommentaren Kommisjonen ga i vurderingen av saksøkernes tilbud i tilknytning til de tre nøkkelekspertene — nemlig «godt generelt profil» — vag og gjenspeiler ikke ulikhetene i poengsummene tildelt hver av saksøkernes eksperter. Det bør bemerkes at mens saksøkernes tilbud oppnådde en poengscore på 10,50 poeng av mulige 14 for «teamlederen», ble det tildelt 7,58 poeng av mulige 8 for «eksperten i elektroniske dokumenter og elektronisk journalføring» og 6,92 poeng av mulige 8 for «portaleksperten». En slik kommentar setter derfor ikke saksøkerne i stand til å forstå poengsummene tildelt deres tilbud for kriteriet «nøkkeleksperter».
91På samme måte, hva angår kriteriet «organisering og metodikk», synes kommentaren «godt detaljert liste over aktiviteter og svært god liste over støtteeksperter. Svært konkurransedyktig servicenivåavtale» i tilknytning til underkriteriet «strategi» å være svært positiv. Kommentaren «god samlet aktivitetsplan» i tilknytning til underkriteriet «aktivitetsplan» angir imidlertid kun en vag positiv vurdering. Slike kommentarer setter ikke saksøkerne i stand til å forstå hvorfor deres tilbud bare oppnådde 32,33 poeng av mulige 40 for underkriteriet «strategi», mens det oppnådde 19,33 poeng av mulige 20 for underkriteriet «aktivitetsplan». 92. Dessuten er kommentaren «dårlig samlet vurdering av sentrale problemer, risikoanalyse og risikodempende tiltak ikke godt nok definert» i tilknytning til underkriteriet «begrunnet analyse av kontraktens gjennomføring» vag. Den setter særlig ikke saksøkerne i stand til å forstå hvorfor Kommisjonen anså beskrivelsen av de «sentrale problemene» i deres tilbud som dårlig. Den setter heller ikke saksøkerne i stand til å forstå på hvilken måte «risikoanalysen» og de «risikodempende tiltakene» ikke var godt nok definert i deres tilbud.
93Det kan derfor konkluderes med at Kommisjonens kommentarer ikke utgjorde en tilstrekkelig begrunnelse, selv om de leses i sammenheng med poengsummene angitt i tabellen. 94. Brevet av 21. februar 2012 inneholdt derfor ikke de opplysningene som ville gjøre det mulig for det å utgjøre en tilstrekkelig begrunnelse for beslutningen om avvisning av saksøkernes tilbud.
95Det følger av det foregående at Kommisjonen ikke ga en tilstrekkelig begrunnelse for den omtvistede beslutningen.
96Det må derfor fastslås at Kommisjonen krenket sin begrunnelsesplikt i henhold til artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen, og at den omtvistede beslutningen bør annulleres. Den tredje søksmålsgrunn om brudd på det alminnelige prinsippet om at konkurransedokumenter ikke kan endres under anbudskonkurransen
97I sin tredje søksmålsgrunn, som ble reist for første gang i replikken, gjør saksøkerne gjeldende at Kommisjonen i det vesentlige krenket det alminnelige prinsippet om at konkurransedokumenter ikke kan endres under anbudskonkurransen ved å innføre en vekting mellom underkriteriene for tildeling etter at tilbudene var inngitt, og ved å evaluere deres tilbud på grunnlag av denne vektingen. Uten å ta stilling til admissibiliteten av denne nye søksmålsgrunn, anser Retten at en prøving av denne ville være for tidlig. På grunn av den utilstrekkelige begrunnelsen for den omtvistede beslutningen har saksøkerne ikke vært i stand til effektivt å ivareta sine rettigheter, og Retten er ikke i stand til å avsi endelig dom om hvorvidt bruken av den aktuelle vektingen av evalueringskomitéen kan ha hatt innvirkning på tildelingen av kontrakten. Enhver annullasjonspåstand basert på brudd på det alminnelige prinsippet om at konkurransedokumenter ikke kan endres under anbudskonkurransen, kan derfor om nødvendig kun prøves i lys av begrunnelsen for den beslutningen som erstatter den omtvistede beslutningen (se i denne retning dom av 20. oktober 2011 i sak T‑57/09 Alfastar Benelux mot Rådet, ikke publisert i Sml., avsnittene 38 til 41 og 51, og Evropaïki Dynamiki mot EU-domstolen, avsnitt 62 ovenfor, avsnitt 116).
Sakskostnader
98I henhold til artikkel 87 nr. 2 i Rettens prosessreglement skal den part som taper saken, pålegges å betale sakskostnadene dersom det er nedlagt påstand om dette.
99Ettersom Kommisjonen ikke har fått medhold i sine påstander og saksøkerne har nedlagt påstand om
sakskostnader
, må Kommisjonen pålegges å betale sakskostnadene. Domsslutning På dette grunnlag har RETTEN (Første avdeling) avsagt følgende dom: 1) Europakommisjonens beslutning CMS/cms D(2012)/00008 av 8. februar 2012 om avvisning av tilbudet inngitt av European Dynamics Luxembourg SA og Evropaïki Dynamiki — Proigmena Systimata Tilepikoinonion Pliroforikis kai Tilematikis AE i den lukkede anbudskonkurransen EuropeAid/131431/C/SER/AL annulleres. 2) Europakommisjonen pålegges å betale sakskostnadene.