T-339/10 og T-532/10 Cosepuri mot EFSA

Saksnummer T-339/10 og T-532/10 Parter Begrunnelse Domsslutning Parter I de forente saker T-339/10 og T-532/10, Cosepuri Soc. Coop. pA, etablert i Bologna (Italia), representert ved advokat F. Fiorenza, saksøker, mot Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), representert ved D. Detken og S. Gabbi, som prosessfullmektiger, og advokatene J. Stuyck og A.-M. Vandromme, saksøkt, SØKSMÅL om annullasjon i forbindelse med anbudskonkurransen CFT/EFSA/FIN/2010/01 om tildeling av en kontrakt om shuttletjenester i Italia og Europa (EUT 2010/S 51-074689), sammen med et krav om erstatning (sak T-339/10), og søksmål om annullasjon av EFSAs beslutning av 15. september 2010 om å avslå søkerens krav om innsyn i den valgte tilbyderens tilbud i den aktuelle anbudskonkurransen (sak T-532/10), HAR RETTEN (Annen avdeling), sammensatt av president N.J. Forwood, F. Dehousse (refererende dommer) og J. Schwarcz, justitssekretær: S. Spyropoulos, administrator, etter å ha behandlet den skriftlige delen av saken og etter rettsmøtet 8. mai 2012, avsagt følgende Dom Begrunnelse Sakens bakgrunn

1Ved kunngjøring offentliggjort i tillegget til Den europeiske unions tidende av 13. mars 2010 (EUT 2010 S 51) utlyste Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) anbudskonkurransen CFT/EFSA/FIN/2010/01 om tildeling av en kontrakt om shuttletjenester i Italia og Europa («anbudskonkurransen»). 2. Del IV.2.1 i anbudskonkurransen fastslo at kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på kriteriene angitt i spesifikasjonene, i innbydelsen til anbudskonkurransen eller til forhandling, eller i beskrivelsesdokumentet. Spesifikasjonene fastsatte følgende tildelingskriterier: finansielt tilbud (50 poeng) og teknisk kvalitet (50 poeng). Kontrakten skulle tildeles det tilbudet som oppnådde høyest samlet poengsum ved å legge sammen poengene for det finansielle tilbudet og den tekniske kvaliteten. 3. Fristen for mottak av tilbud eller forespørsler om deltakelse var 19. april 2010. Fire tilbud ble innlevert innen fristen, herunder tilbudet fra saksøkeren Cosepuri Soc. Coop. pA. 4. Den 31. mai 2010 foreslo tilbudsevalueringskomiteen («evalueringskomiteen») at kontrakten ble tildelt en annen tilbyder enn saksøkeren. Denne tilbyderen oppnådde totalt 88,62 poeng, fordelt som følger: 48,62 poeng for det finansielle tilbudet og 40 poeng for teknisk kapasitet. Saksøkeren ble plassert som nummer to med totalt 87 poeng, fordelt som følger: 50 poeng for det finansielle tilbudet og 37 poeng for den tekniske kvaliteten. 5. Likeledes den 31. mai 2010 besluttet EFSA å tildele kontrakten til tilbyderen som evalueringskomiteen hadde foreslått («den valgte tilbyderen»), og sendte et brev til saksøkeren med informasjon om beslutningen om ikke å akseptere saksøkerens tilbud. I brevet til saksøkeren redegjorde EFSA for grunnene til at tilbudet ble avvist, og fremla en sammenligning av saksøkerens tilbud og den valgte tilbyderens tilbud samt sistnevntes navn. 6. Den 11. juni 2010 anmodet saksøkeren EFSA om innsyn i saksdokumentene knyttet til kontraktstildelingsprosedyren. 7. EFSA besvarte anmodningen ved udatert brev, som etter saksøkerens opplysninger ble mottatt innen fristen fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT 2001 L 145, s. 43). Med henvisning til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1) («finansreglementet») uttalte EFSA for det første at det allerede i brev av 31. mai 2010 (se avsnitt 5 ovenfor) hadde gitt saksøkeren begrunnelse for avvisningen av tilbudet, opplysninger om egenskapene og fordelene ved den valgte tilbyderens tilbud samt denne tilbyderens navn. EFSA sendte videre, med henvisning til forordning nr. 1049/2001, saksøkeren en kopi av evalueringsrapporten og av kontrakten inngått med den valgte tilbyderen. EFSA avslo derimot å gi saksøkeren innsyn i den valgte tilbyderens tilbud og de øvrige tilbudene, under henvisning til at slik tilgang ville skade de aktuelle tilbydernes kommersielle interesser. EFSA viste i den forbindelse til artikkel 4 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001. EFSA opplyste også at saksøkeren kunne inngi en bekreftelsesskrivelse innen 15 virkedager fra mottak av det nevnte brevet. 8. Den 3. august 2010 varslet saksøkeren EFSA om at vedkommende hadde til hensikt å få innsyn i saksdokumentene knyttet til kontraktstildelingen, og fastsatte dato og klokkeslett for et møte for dette formålet. 9. Den 9. august 2010 presiserte saksøkeren at formålet med anmodningen av 3. august 2010 var å få EFSA til å endre sin beslutning om ikke å gi innsyn i de aktuelle dokumentene. Saksøkeren bestred særlig avslaget på innsyn i den valgte tilbyderens tilbud. 10. Den 13. august 2010 tok EFSA til etterretning at saksøkerens brev av 9. august 2010 klargjorde at anmodningen av 3. august 2010 var av bekreftende karakter, og meddelte saksøkeren at EFSA hadde til hensikt å forlenge svarfristen med 15 virkedager i samsvar med artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001. 11. Den 15. september 2010 bekreftet EFSA overfor saksøkeren sitt avslag på å gi innsyn i tilbudene innlevert av tilbyderne i den aktuelle anbudskonkurransen. EFSA baserte seg i den forbindelse på artikkel 4 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001 og artikkel 100 nr. 2 i finansreglementet. Saksbehandling og partenes påstander

12Ved stevninger inngitt til Rettens justissekretariat den 9. august (sak T-339/10) og 13. november 2010 (sak T-532/10) anla saksøkeren de foreliggende søksmål.

13Ved kjennelse avsagt av presidenten for Rettens Annen avdeling 15. mars 2012 ble sakene T-339/10 og T-532/10 forent med henblikk på den muntlige behandlingen og dommen, i henhold til artikkel 50 i Rettens prosessreglement. 14. Etter å ha mottatt den refererende dommers innstilling besluttet Retten (Annen avdeling) å åpne den muntlige behandlingen. 15. Partene fremla muntlige argumenter og besvarte Rettens spørsmål i rettsmøtet 8. mai 2012.

16Under rettsmøtet, i lys av sakens omstendigheter og med hjemmel i artikkel 65 og artikkel 67 nr. 3 i prosessreglementet, traff Retten en bevisinnsamlingstiltak med pålegg om fremleggelse av den valgte tilbyderens finansielle tilbud. EFSA etterkom umiddelbart tiltaket og erklærte i rettsmøtet at det aksepterte at det finansielle tilbudet ble utlevert til saksøkeren.

17I sak T-339/10 nedlegger saksøkeren påstand om at Retten skal: – annullere anbudskonkurransen i den utstrekning den fastsetter at evalueringen av de finansielle tilbudene skal gjennomføres i hemmelighet; – annullere beslutningen om å tildele kontrakten til en annen tilbyder og enhver rettsakt som måtte følge av dette; – pålegge EFSA å betale erstatning; – pålegge EFSA å betale sakskostnadene.

18I sak T-339/10 nedlegger EFSA påstand om at Retten skal: – avvise annullasjonssøksmålet som uantakelig, subsidiært forkaste det som ugrunnet; – avvise erstatningskravet som uantakelig, subsidiært forkaste det som ugrunnet; – pålegge saksøkeren å betale sakskostnadene.

19I sak T-532/10 nedlegger saksøkeren påstand om at Retten skal: – annullere EFSAs beslutning av 15. september 2010; – pålegge EFSA å fremlegge de konfidensielle dokumentene; – pålegge EFSA å betale sakskostnadene.

20I sak T-532/10 nedlegger EFSA påstand om at Retten skal: – avvise annullasjonssøksmålet som uantakelig, subsidiært forkaste det som ugrunnet; – avvise kravet om fremleggelse av dokumenter; – pålegge saksøkeren å betale sakskostnadene. Rettslig vurdering 1. Søksmålet i sak T-339/10 Annullasjonskravene

21Saksøkeren anfører tre rettslige grunnlag til støtte for annullasjonskravene. Det første grunnlaget er brudd på finansreglementets artikkel 89, prinsippene om god forvaltningsskikk og gjennomsiktighet samt prinsippet om offentlig rett til innsyn i dokumenter. Det andre grunnlaget er brudd på finansreglementets artikkel 100, forordning nr. 1049/2001, begrunnelsesplikten og prinsippene om gjennomsiktighet og innsynsrett. Det tredje grunnlaget er brudd på finansreglementets artikkel 100, brudd på anbudsvilkårene og i det vesentlige utilstrekkelig begrunnelse.

22Det bemerkes innledningsvis at prosedyrene for tildeling av offentlige tjenestekontrakter iverksatt av EU-institusjoner og -organer, hva angår gjeldende rett, reguleres av bestemmelsene i del 1 avdeling V i finansreglementet og bestemmelsene i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om gjennomføringsregler for finansreglementet (EFT 2002 L 357, s. 1) («gjennomføringsreglene»), i den versjon som gjaldt på det relevante tidspunktet. Antakelse av annullasjonskravene til behandling

23Saksøkeren angir at følgende tiltak bestrides i søksmålet: EFSAs brev av 31. mai 2010 (se avsnitt 5 ovenfor), anbudskonkurransen, anbudsvilkårene, evalueringskomiteens rapport og kontrakten inngått mellom EFSA og den valgte tilbyderen.

24I rettsmøtet opplyste saksøkeren at vedkommende ikke lenger begjærte annullasjon av anbudsvilkårene eller evalueringskomiteens rapport, og dette ble formelt notert. 25. EFSA erklærte dessuten i rettsmøtet at det ikke lenger opprettholdt avvisningsinnsigelsen fremsatt i de skriftlige innleggene med hensyn til saksøkerens annullasjonssøksmål, for så vidt som søksmålet ved sin andre påstandspost gjelder beslutningen om å tildele kontrakten til en annen tilbyder.

26For øvrig, for så vidt som saksøkeren inkluderer kontrakten inngått mellom EFSA og den valgte tilbyderen blant de bestridde tiltakene, er det tilstrekkelig å peke på at det aktuelle tiltaket utfolder og uttømmer alle sine virkninger innenfor rammen av det kontraktsmessige forholdet mellom kontraktspartene, som saksøkeren er tredjemann i forhold til. Det er ikke fremlagt bevis som gir grunnlag for å konkludere med at det aktuelle tiltaket frembringer rettslig bindende virkninger egnet til å berøre saksøkerens interesser ved å endre dens rettsstilling i vesentlig grad. Det følger av dette at søksmålet for annullasjon av kontrakten inngått mellom EFSA og den valgte tilbyderen er uantakelig. Det tilføyes at TEUV artikkel 266 fastsetter at den institusjonen hvis rettsakt er kjent ugyldig, er forpliktet til å treffe de nødvendige tiltak for å etterleve Rettens dom. Følgelig kan det ikke utelukkes at EFSA, dersom beslutningen om kontraktstildeling til en annen tilbyder annulleres, kan pålegges å bringe den omtvistede kontrakten til opphør (se i denne retning kjennelse fra presidenten for Retten i sak T-447/04 R, Capgemini Nederland mot Kommisjonen, Sml. 2005 II-257, avsnitt 95–97).

27For så vidt som saksøkeren videre inkluderer «anbudskonkurransen» blant de bestridde tiltakene, må denne begjæringen anses for å falle inn under den andre påstandsposten, som søker annullasjon av beslutningen om å tildele kontrakten til en annen tilbyder.

28Endelig, for så vidt som saksøkeren ved den andre påstandsposten begjærer annullasjon av beslutningen om å tildele kontrakten til en annen tilbyder og av «enhver rettsakt som måtte følge av dette», bemerkes det at det i henhold til første ledd i artikkel 21 i statutten for Den europeiske unions domstol – som gjelder for saksbehandlingen for Retten i kraft av første ledd i artikkel 53 i nevnte statut og artikkel 44 nr. 1 bokstav c) i Rettens prosessreglement – kreves at en stevning angir søksmålsgjenstanden og en kortfattet fremstilling av de anførsler søksmålet er basert på. Opplysningene som gis, må være tilstrekkelig klare og presise til at saksøkte kan forberede sitt forsvar og at Retten kan utøve sin prøvingsrett, om nødvendig uten ytterligere underlagsinformasjon. For at et søksmål skal kunne antas til behandling, må de vesentlige faktiske og rettslige forholdene søksmålet er basert på, fremgå av selve stevningsteksten, i det minste i sammenfattet form, forutsatt at fremstillingen er sammenhengende og forståelig (se i denne retning sak T-387/94, Asia Motor France m.fl. mot Kommisjonen, Sml. 1996 II-961, avsnitt 106 og 107, og sak T-209/01, Honeywell mot Kommisjonen, Sml. 2005 II-5527, avsnitt 55 og 56 med videre henvisninger). I den foreliggende saken unnlater saksøkeren, med unntak av kontrakten undertegnet av EFSA og den valgte tilbyderen – for hvilken annullasjonssøksmålet må avvises som uantakelig (se avsnitt 26 ovenfor) – å spesifisere hvilke «rettsakt(er)» den andre påstandsposten er rettet mot, eller å fremme noen argumentasjon til støtte for begjæringen. Den andre påstandsposten må følgelig avvises som uantakelig, for så vidt som den er rettet mot «enhver rettsakt som måtte følge av» beslutningen om å tildele kontrakten til en annen tilbyder.

29I lys av de foregående betraktninger må prøvingen av søksmålet i sak T-339/10 begrenses til begjæringen om annullasjon av EFSAs beslutning om å avvise saksøkerens tilbud og tildele den aktuelle kontrakten til en annen tilbyder hvis tilbud ble ansett som bedre. Realiteten – Det første grunnlaget om brudd på finansreglementets artikkel 89, prinsippene om god forvaltningsskikk og gjennomsiktighet og prinsippet om offentlig innsyn i dokumenter

30Saksøkeren kritiserer del II.8 i anbudsvilkårene, som fastslår at prosedyren for evaluering av de finansielle tilbudene er konfidensiell. Saksøkeren gjør gjeldende at det finansielle tilbudet ikke kan anses som konfidensiell informasjon. EFSA tok derfor feil da det ikke tillot tilbyderne å delta i åpningen og den finansielle evalueringen av tilbudene. Videre sørget EFSA for at det ikke ville være mulig å foreta noen etterfølgende etterprøving ved å sladde den valgte tilbyderens tilbudte pris fra evalueringsrapporten. Saksøkeren gjør gjeldende at det ikke ville hatt noen interesse i å angripe anbudsvilkårene før de hadde virket til skade for saksøkeren. 31. EFSA bestrider saksøkerens argumenter.

32For det første stiller saksøkeren spørsmål ved det faktum at del II.8 i anbudsvilkårene fastsatte at tilbudsevalueringsprosedyren skulle være konfidensiell. Det bemerkes i den forbindelse at saksøkeren har rett til å bestride lovligheten av spesifikasjonene som et prejudisielt spørsmål i det foreliggende søksmålet (se i denne retning sak T-495/04, Belfass mot Rådet, Sml. 2008 II-781, avsnitt 44). Saksøkeren presiserte i rettsmøtet at vedkommende kun bestred det faktum at saksøkeren ikke fikk delta i prosedyren for evaluering av de finansielle tilbudene. Saksøkeren hevder ikke at det ble forhindret fra å delta i åpningen av tilbudene. 33. Finansreglementets artikkel 89 nr. 1 bestemmer at alle offentlige kontrakter som finansieres helt eller delvis av budsjettet, blant annet skal være i samsvar med gjennomsiktighetsprinsippet. I den foreliggende saken må det konstateres at del II.8.2 i spesifikasjonene, som fastsetter at prosedyren for evaluering av tilbudene skal gjennomføres konfidensielt, tilfredsstiller kravet om å bevare tilbudenes konfidensialitet og behovet for i prinsippet å unngå kontakt mellom oppdragsgiveren og tilbyderne (se i denne forbindelse finansreglementets artikkel 99 og gjennomføringsreglenes artikkel 148). Gjennomsiktighetsprinsippet, som er nedfelt i finansreglementets artikkel 89 nr. 1 og som saksøkeren påberoper seg, må avveies mot disse kravene. Følgelig er det ikke grunnlag for å konkludere med at del II.8 i spesifikasjonene er beheftet med en ulovlighet.

34For det andre bestrider saksøkeren det faktum at det ikke fikk kjennskap til prisen foreslått av den valgte tilbyderen. Saksøkeren anfører særlig at EFSA sørget for at det ikke ville være mulig å foreta noen etterfølgende etterprøving ved å sladde den valgte tilbyderens tilbudte pris fra evalueringsrapporten. I den forbindelse, uten at det er nødvendig å ta stilling til spørsmålet om prisen foreslått av den valgte tilbyderen utgjorde en del av den informasjonen som oppdragsgiveren burde ha meddelt til de avviste tilbyderne, fremgår det klart av det fremlagte bevismateriale at saksøkeren var i stand til å fastslå den aktuelle prisen. Det fremgår av punkt 2.4 i evalueringskomiteens rapport at saksøkeren og den valgte tilbyderen tilbød samme pris for punktene 2 til 7 i det finansielle tilbudet, og begge oppnådde maksimumsscoren på 15 poeng. Den prisen den valgte tilbyderen tilbød for punktene 2 til 7 i det finansielle tilbudet, fremgår derfor med all mulig tydelighet av evalueringskomiteens rapport. Med hensyn til punkt 1 i det finansielle tilbudet angav evalueringskomiteens rapport den prisen saksøkeren hadde tilbudt og den tilhørende poengsummen. Selv om rapporten ikke uttrykkelig refererer til den prisen den valgte tilbyderen tilbød, angir den den poengsummen sistnevnte oppnådde. Idet man tar disse forholdene i betraktning, var det mulig uten vanskeligheter å beregne den prisen den valgte tilbyderen foreslo for punkt 1 i det finansielle tilbudet, slik EFSA har anført i forbindelse med det andre grunnlaget. Retten har dessuten vært i stand til å verifisere, gjennom bevisinnsamlingstiltaket vedtatt i rettsmøtet (se avsnitt 16 ovenfor), at den prisen EFSA nevnte i sine skriftlige innlegg faktisk var den prisen den valgte tilbyderen foreslo. I lys av alle disse betraktningene finner Retten at selv om EFSA hadde tatt feil ved å unnlate å meddele saksøkeren den prisen den valgte tilbyderen foreslo, uttrykkelig, ville en slik feil ikke hatt noen innvirkning på lovligheten av EFSAs beslutning om å avvise saksøkerens tilbud og tildele den aktuelle kontrakten til en annen tilbyder hvis tilbud ble ansett som bedre, ettersom saksøkeren var i stand til å fastslå denne prisen. Saksøkerens argumenter i denne henseende må derfor forkastes.

35For det tredje, hva angår prinsippet om god forvaltningsskikk som saksøkeren påberoper seg, følger det av rettspraksis at de garantier EUs rettsorden gir i administrative prosedyrer, herunder særlig prinsippet om god forvaltningsskikk, innebærer at den kompetente institusjonen har plikt til å undersøke alle relevante aspekter ved den konkrete saken nøye og upartisk (se dommen av 15. september 2011 i sak T-407/07, CMB og Christof mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml., avsnitt 182 med videre henvisninger). I den foreliggende saken, der saksøkerens argumenter i det første grunnlaget i det vesentlige består i kritikk av det faktum at vedkommende ikke fikk innsyn i den valgte tilbyderens finansielle tilbud, godtgjør ikke disse argumentene at EFSA unnlot å undersøke alle relevante aspekter ved saken nøye og upartisk. I mangel av mer detaljerte bevis må saksøkerens argumenter i denne henseende forkastes.

36Endelig, for så vidt som saksøkeren ved sine argumenter gjør gjeldende brudd på forordning nr. 1049/2001, bemerkes det at på det tidspunktet annullasjonssøksmålet ble anlagt i sak T-339/10, hadde EFSA ennå ikke gitt et endelig svar på saksøkerens anmodning om innsyn i dokumenter i henhold til nevnte forordning, noe saksøkeren selv erkjenner i punkt 10 i stevningen. Svaret på den første innsynsanmodningen er bare en innledende stillingtaken, som gir de berørte rett til å anmode institusjonen om å revurdere sin stilling. Følgelig er bare en rettsakt vedtatt av den aktuelle institusjonen som er en beslutning og som fullt ut erstatter den tidligere stillingtaken, egnet til å frembringe rettsvirkninger på en slik måte at den berører saksøkernes interesser og følgelig kan gjøres til gjenstand for et annullasjonssøksmål (se i denne retning forente saker T-391/03 og T-70/04, Franchet og Byk mot Kommisjonen, Sml. 2006 II-2023, avsnitt 48, og sak T-437/05, Brink's Security Luxembourg mot Kommisjonen, Sml. 2009 II-3233, avsnitt 71). Under disse omstendigheter er saksøkerens argument om brudd på forordning nr. 1049/2001 i annullasjonssøksmålet i sak T-339/10 uantakelig.

37I lys av det ovennevnte må det første grunnlaget forkastes. – Det andre grunnlaget om brudd på finansreglementets artikkel 100, forordning nr. 1049/2001, begrunnelsesplikten og prinsippene om gjennomsiktighet og innsynsrett

38Saksøkeren kritiserer EFSAs beslutning om å nekte saksøkerens anmodning om innsyn i den valgte tilbyderens tilbud og de øvrige tilbydernes tilbud (se avsnitt 7 ovenfor). Etter saksøkerens syn ville det å gi innsyn i tilbydernes tekniske tilbud ikke skade noen kommersiell interesse. Å nekte innsyn i disse dokumentene gjorde det umulig å forstå evalueringskomiteens rapport. Dessuten utgjør EFSAs manglende utlevering av den prisen den valgte tilbyderen tilbød, brudd på begrunnelsesplikten. Retten har tidligere anerkjent at den prisen den valgte tilbyderen tilbød, utgjør én av egenskapene ved og én av de relative fordelene ved det aksepterte tilbudet. 39. EFSA bestrider saksøkerens argumenter.

40For det første bemerkes det at selv om saksøkeren påberoper seg gjennomsiktighetsprinsippet og innsynsretten i overskriften til det andre grunnlaget, er formålet med de argumenter som fremstilles i stevningen, å påvise brudd på begrunnelsesplikten, som følge av nektelsen av å utlevere de øvrige tilbydernes tilbud, særlig den valgte tilbyderens tilbud.

41Saksøkeren anfører særlig i punkt 26 i stevningen at «nektelsen av å gi innsyn og det faktum at evalueringskomiteen … ikke utleverte [til saksøkeren] tilbudet inngitt av den valgte tilbyderen, hadde som virkning at prosedyren ble ulovlig ettersom det ikke er mulig, på grunnlag av de begrensede opplysningene i evalueringsrapporten, å forstå de vesentlige forskjellene mellom de to tilbudene og å fastslå om kravene som ble positivt vurdert av evalueringskomiteen, faktisk var oppfylt». Videre anfører saksøkeren i punkt 27 i stevningen at «virkningen av at den prisen [den valgte tilbyderen] foreslo ikke ble utlevert, var å gjøre tildelingsprosedyren mangelfull på grunn av brudd på begrunnelsesplikten, ettersom antallet poeng tildelt den valgte tilbyderen for den aktuelle delen ikke ble oppgitt».

42Det fremgår av finansreglementets artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsreglenes artikkel 149 at oppdragsgiveren oppfyller sin begrunnelsesplikt dersom vedkommende for det første umiddelbart underretter hver enkelt av de avviste tilbyderne om grunnene til at tilbudet ble avvist, og for det andre underretter tilbydere som har inngitt et antakelig tilbud og som ber om det, om det aksepterte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt om den valgte tilbyderens navn, innen 15 kalenderdager fra mottak av en skriftlig anmodning (dom av 10. september 2008 i sak T-465/04, Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, ikke publisert i Sml., avsnitt 47, og Brink's Security Luxembourg mot Kommisjonen, nevnt ovenfor i avsnitt 36, avsnitt 160).

43En slik fremgangsmåte er i samsvar med formålet med begrunnelsesplikten nedfelt i TEUV artikkel 296, i henhold til hvilken begrunnelsen fra den myndigheten som vedtok den aktuelle rettsakt, på en klar og utvetydig måte må gjøre rede for overveielsene, slik at de berørte parter på den ene siden kan gjøre seg kjent med grunnene for tiltaket og derved hevde sine rettigheter, og at Retten på den annen side kan utøve sin prøvingsadgang (Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, nevnt ovenfor i avsnitt 42, avsnitt 48).

44Videre må begrunnelsesplikten vurderes i lys av omstendighetene i den konkrete saken, særlig innholdet i den aktuelle rettsakt, arten av de anførte grunnene og den interesse som rettsaktsadressatene eller andre parter som rettsakt direkte og individuelt berører, kan ha i å motta forklaringer (se sak C-367/95 P, Kommisjonen mot Sytraval og Brink's France, Sml. 1998 I-1719, avsnitt 63 med videre henvisninger).

45I den foreliggende saken underrettet EFSA for det første saksøkeren om grunnene til avvisningen av tilbudet, egenskapene ved og fordelene med den valgte tilbyderens tilbud samt sistnevntes navn, og utleverte en kopi av evalueringsrapporten og en kopi av kontrakten inngått med den valgte tilbyderen (se avsnitt 5 og 7 ovenfor).

46For det andre må påstanden om at evalueringskomiteens rapport uten innsyn i den valgte tilbyderens tekniske tilbud ville være uforståelig, forkastes som ugrunnet. Det fremgår av evalueringskomiteens rapport at komiteen for hvert av underkriteriene for den tekniske evalueringen av tilbudene angav grunnene for de poengene som ble tildelt de aktuelle tilbyderne. Hva angår særlig det første tekniske evalueringskriteriet, som er gjenstand for det tredje grunnlaget, gir evalueringskomiteens rapport tilstrekkelig presis informasjon om kvaliteten på de innleverte tilbudene, særlig den valgte tilbyderens tilbud. Saksøkeren var også i stand til å fremme argumenter for Retten basert på evalueringskomiteens rapport om de komparative fordelene ved de aktuelle tilbudene og tilbudet inngitt av den valgte tilbyderen.

47For det tredje, med hensyn til det faktum at EFSA ikke utleverte den prisen den valgte tilbyderen tilbød, selv om det ble lagt til grunn at denne prisen utgjorde en del av det aksepterte tilbudets egenskaper og relative fordeler som oppdragsgiveren var forpliktet til i det foreliggende tilfellet å meddele i henhold til finansreglementets artikkel 100 nr. 2, er det i alle tilfeller klart fra det fremlagte bevismateriale at saksøkeren var i stand til å fastslå den aktuelle prisen (se avsnitt 34 ovenfor).

48I lys av disse betraktningene finner Retten at EFSA i det foreliggende tilfellet ikke har forsømt sin begrunnelsesplikt etter særlig finansreglementets artikkel 100 nr. 2.

49I alle tilfeller, for så vidt som saksøkerens argumenter, særlig argumentet basert på gjennomsiktighetsprinsippet, kan tolkes som en anfektelse av selve nektelsen av å gi innsyn i tilbydernes tekniske og finansielle tilbud, særlig den valgte tilbyderens tilbud, bemerkes det at gjennomsiktighetsprinsippet nedfelt i finansreglementets artikkel 89 nr. 1 må avveies mot hensynene til beskyttelse av offentlige interesser, av offentlige eller private foretaks legitime forretningsmessige interesser og av rettferdig konkurranse: det er grunnen til bestemmelsen i finansreglementets artikkel 100 nr. 2 annet ledd, i henhold til hvilken det er mulig å nekte å utlevere visse opplysninger til en avvist tilbyder, der manglende utlevering er nødvendig for å sikre at disse hensynene ivaretas (sak T-195/08, Antwerpse Bouwwerken mot Kommisjonen, Sml. 2009 II-4439, avsnitt 84). I denne sammenhengen bestemmer finansreglementets artikkel 100 nr. 2 første ledd at det kun er det aksepterte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på den tilbyderen kontrakten tildeles, som skal utleveres, der dette er hensiktsmessig. Finansreglementets artikkel 100 nr. 2 første ledd fastsetter ikke at alle detaljer i det aksepterte tilbudet skal utleveres (se i denne retning kjennelse av 13. januar 2012 i sak C-462/10 P, Evropaïki Dynamiki mot EEA, ikke publisert i Sml., avsnitt 39 med videre henvisninger). Det bør videre minnes om at EFSA i det foreliggende tilfellet underrettet saksøkeren om grunnene til avvisningen av tilbudet, egenskapene ved og fordelene med den valgte tilbyderens tilbud og dennes navn, og utleverte en kopi av evalueringsrapporten og en kopi av kontrakten inngått med den valgte tilbyderen. I lys av disse forholdene finner Retten at EFSA ikke har forsømt sin gjennomsiktighetsplikten nedfelt i finansreglementets artikkel 89 nr.

1Hva angår særlig det finansielle tilbudet fra den valgte tilbyderen, minnes det om at saksøkeren var i stand til å fastslå dette tilbudet fra de dokumentene EFSA hadde meddelt (se avsnitt 34 ovenfor).

50Endelig, for så vidt som saksøkerens argumenter kan tolkes som påstander om brudd på forordning nr. 1049/2001, må de forkastes av de samme grunnene som angitt i avsnitt 36 ovenfor.

51I lys av alt det ovennevnte må det andre grunnlaget forkastes som ugrunnet. – Det tredje grunnlaget om brudd på finansreglementets artikkel 100, brudd på anbudsvilkårene og utilstrekkelig begrunnelse

52Saksøkeren kritiserer den komparative evalueringen av sitt eget tilbud og den valgte tilbyderens tilbud, med hensyn til det første tekniske evalueringskriteriet. Saksøkeren påpeker særlig at selv om saksøkeren har et betydelig større antall kjøretøy enn den valgte tilbyderen, er den tekniske evalueringen på dette punktet den samme. Videre tok evalueringskomiteen feil da den konkluderte med at saksøkeren hadde gitt lite informasjon om, for det første, den effektive overvåkingen av flyvninger, og for det andre, tjenestens fleksibilitet og merverdi for passasjerene. Saksøkeren kritiserer også den valgte tilbyderens tilbud med henvisning til italiensk lovgivning som gjelder for de aktuelle tjenestene. Saksøkeren er særlig av den oppfatning at den valgte tilbyderens forpliktelse til å ha et kjøretøy permanent parkert i nærheten av EFSAs parkeringsplass, er ulovlig ettersom for det første kan leiebiler kun parkeres på godkjente steder, og for det andre er garantien om at et kjøretøy alltid vil være tilgjengelig i strid med plikten til å imøtekomme private kunders krav. Saksøkeren påpeker i den forbindelse at Retten har anerkjent at vilkårene fastsatt i en anbudsinnbydelse ikke bør anspore tilbyderne til å bryte nasjonal lovgivning. Endelig gjør saksøkeren gjeldende at evalueringskomiteen forsømte å ta hensyn til at saksøkeren hadde en partnerskapsavtale om å levere tjenester i alle byer i Italia. Evalueringskomiteens rapports innhold er derfor beheftet med mangelfull begrunnelse. 53. EFSA bestrider saksøkerens argumenter. 54. Innledningsvis bemerkes det at i henhold til fast rettspraksis har oppdragsgiveren et vidt skjønn med hensyn til hvilke faktorer som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudsinnbydelse, og enhver prøving fra Rettens side må begrenses til å kontrollere at prosedyrereglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forholdene er korrekte, og at det ikke foreligger åpenbar skjønnsutøvelsesfeil eller myndighetsmisbruk (sak T-211/02, Tideland Signal mot Kommisjonen, Sml. 2002 II-3781, avsnitt 33; sak T-148/04, TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen, Sml. 2005 II-2627, avsnitt 47; og sak T-89/07, VIP Car Solutions mot Parlamentet, Sml. 2009 II-1403, avsnitt 56).

55I den foreliggende saken gjaldt det første tekniske evalueringskriteriet arrangementene for tjenesteytelse med en egnet kjøretøyflåte, tjenestens tilgjengelighet og fleksibilitet og overvåkingen av flyvninger. Den valgte tilbyderen fikk tildelt en poengsum som var 7 poeng høyere (av totalt 25) enn saksøkerens.

56Hva angår saksøkeren, konstaterte evalueringskomiteen at den foreslåtte kjøretøyflåten var svært stor, at antallet kjøretøy oversteg det som var nødvendig, og at kjøretøyene var i permanent beredskap. Evalueringskomiteen påpekte også knappheten på opplysninger gitt om den effektive overvåkingen av flyvninger, tjenestens fleksibilitet og merverdi for passasjerene (assistanse til passasjerer ved forsinkelse, bagasjetap og omdirigerte flyreiser).

57Hva angår den valgte tilbyderen, konstaterte evalueringskomiteen likeledes at den foreslåtte kjøretøyflåten var svært stor, at antallet kjøretøy oversteg det som var nødvendig, og at kjøretøyene var i permanent beredskap. Evalueringskomiteen bemerket også at den foreslåtte tjenesten var svært fleksibel og lett tilgjengelig. Komiteen viste særlig til en samarbeidsavtale om at sjåfører skulle stå i beredskap på andre steder som Lombardia (Italia) og Parma (Italia), det faktum at et kjøretøy skulle være permanent tilgjengelig i nærheten av EFSAs parkeringsplass, samt assistanse ved bagasjetap, en teknisk kontrakt for løpende vedlikehold av programvare og en forpliktelse til løpende og systematisk overvåking av flyvninger.

58For det første, med hensyn til evalueringen av kjøretøyflåten, er det ubestridt at saksøkeren og den valgte tilbyderen begge hadde flere kjøretøy enn det spesifikasjonene krevde. Under disse omstendigheter er det irrelevant for den komparative evalueringen av tilbudene at saksøkeren hadde en større kjøretøyflåte enn den valgte tilbyderen.

59For det andre, med hensyn til påstanden om at evalueringskomiteen tok feil da den anførte at saksøkeren hadde gitt lite informasjon om den effektive overvåkingen av flyvninger, bemerkes det at saksøkerens tilbud, som saksøkeren viser til i sine skriftlige innlegg til støtte for sine argumenter, er formulert på følgende måte: «Cosepuri har ny programvare som kan kobles til de viktigste italienske flyplassenes nettsider for å laste opp all informasjon i sanntid om avganger og ankomster for innenlandske og internasjonale flyvninger. På den måten vil operatørene ved vårt driftsenter dedikert til EFSA, som er ansvarlige for fordeling av tjenester, kunne overvåke og kontrollere ankomst- og avgangstidene for de flyplassene som er berørt av kontrakten. På den måten kan Cosepuri forutse eventuelle flyreiseforsinkelser eller omdirigerte flyreiser i tilfelle uforutsette ugunstige værforhold, uventede streiker eller mekaniske problemer.»

60I den forbindelsen må det fastslås at saksøkerens tilbud, som evalueringskomiteen i det vesentlige konstaterte, faktisk ikke var særlig detaljert. Saksøkerens tilbud fastslår bare at vedkommende vil ha et overvåkingssystem for flyvninger, uten å spesifisere de tekniske egenskapene ved dette systemet. Videre anfører saksøkerens tilbud at den nye programvaren vedkommende benytter (hvis navn ikke er nevnt i passasjen sitert av saksøkeren), «kan» kobles til de viktigste italienske flyplassenes nettsider, men gir ingen ytterligere detaljer. Idet man tar disse forholdene i betraktning, er det ikke grunnlag for å konkludere med at evalueringskomiteen begikk en åpenbar skjønnsutøvelsesfeil ved å konkludere med at saksøkeren hadde gitt lite informasjon om den effektive overvåkingen av flyvninger.

61For det tredje, med hensyn til påstanden om at evalueringskomiteen tok feil da den konstaterte at saksøkeren hadde gitt lite informasjon om tjenestens fleksibilitet og merverdi for passasjerene, bemerkes det at saksøkeren i sitt tilbud, slik vedkommende opplyste i de skriftlige innleggene, kun anførte at et driftsenter skulle dedikeres til EFSA, at en person skulle avsettes til dette formålet og at det ville bli etablert en stedfortreder ved fravær. Evalueringskomiteen bemerket imidlertid i sin rapport at saksøkeren unnlot å gi noen informasjon som ville gjøre det mulig å gjennomføre en mer inngående vurdering av fleksibiliteten ved den foreslåtte tjenesten. Det ble særlig ikke gitt noen informasjon om assistanse til passasjerer ved forsinkelse, bagasjetap eller omdirigerte flyreiser, et forhold som ble påpekt av evalueringskomiteen i dens rapport og som ikke bestrides av saksøkeren. Under disse omstendigheter er det ikke grunnlag for å konkludere med at evalueringskomiteen begikk en åpenbar skjønnsutøvelsesfeil ved å konstatere at saksøkeren hadde gitt lite informasjon om tjenestens fleksibilitet og merverdi for passasjerene.

62For det fjerde foreligger det ikke faktisk grunnlag for saksøkerens påstand om at evalueringskomiteen forsømte å ta hensyn til at saksøkeren hadde en partnerskapsavtale om å levere tjenester i alle byer i Italia. Som EFSA med rette påpekte i de skriftlige innleggene, anfører saksøkerens tilbud i innledningen bare at vedkommende hadde etablert nye foretak som kun var aktive i regionene Emilia-Romagna (Italia) og Toscana (Italia), uten å gi særlig mye detaljer om de tjenestene disse foretakene faktisk tilbød eller om det berørte territoriet. Videre viste saksøkerens tilbud kortfattet, igjen i innledningen, til muligheten som var tilgjengelig for kunder, via en leiebiltjeneste kalt «Busclick», for å gjøre reservasjoner i «alle byer». Bortsett fra det faktum at det er gitt lite detaljer om den foreslåtte tjenesten, er det imidlertid ikke klart fra denne presentasjonen om uttrykket «alle byer» refererer til den geografiske beliggenheten til de foreslåtte tjenestene eller til beliggenheten til kundene som benytter de aktuelle tjenestene. Det følger av dette at EFSA ikke med rimelighet kunne basere seg på denne delvise informasjonen for å slutte at saksøkeren faktisk var i stand til å levere tjenester «i alle byer i Italia», slik saksøkeren likevel hevder i de skriftlige innleggene.

63For det femte, med hensyn til påstanden om at den valgte tilbyderens tilbud er uforenlig med italiensk lovgivning, selv om den tolkningen av den aktuelle lovgivningen som saksøkeren foreslår, var korrekt, bemerkes det for det første at spesifikasjonene ikke fastsetter, som et teknisk krav, at ett eller flere kjøretøy skal holdes parkert i nærheten av EFSAs lokaler. Det kan derfor ikke hevdes i den foreliggende saken at vilkårene fastsatt i anbudskonkurransen tilskyndet tilbyderne til å bryte nasjonal lovgivning som kan være anvendelig på den aktuelle kontrakten. Dernest, som EFSA med rette påpekte i de skriftlige innleggene, kan den valgte tilbyderens tilbud tolkes slik at denne tilbyderen hadde eller ville ha en godkjent parkeringsplass i nærheten av EFSAs lokaler. Endelig, med hensyn til påstanden om at forpliktelsen til å ha et kjøretøy parkert i nærheten av EFSAs lokaler ville utelukke muligheten til å imøtekomme private kunders krav, er det tilstrekkelig å bemerke at evalueringskomiteen kun viste til den valgte tilbyderens forpliktelse om at et kjøretøy ville bli holdt parkert i nærheten av EFSAs lokaler. Denne forpliktelsen kan tolkes slik at dersom en privatkunde bestiller det aktuelle kjøretøyet, forplikter tilbyderen seg til å erstatte det. Det kan i alle tilfeller ikke utledes av denne forpliktelsen at det aktuelle kjøretøyet ikke ved behov kunne stilles til rådighet for andre kunder enn EFSA. Gitt disse forholdene gir saksøkerens argumenter ikke grunnlag for å konkludere med at evalueringskomiteens rapport er beheftet med åpenbar skjønnsutøvelsesfeil. Selv om evalueringskomiteen hadde begått en åpenbar skjønnsutøvelsesfeil, er det dessuten ikke grunnlag for å konkludere med at den valgte tilbyderens poengsum nødvendigvis ville ha vært 1,62 poeng lavere (av totalt 25) for det første tekniske evalueringskriteriet, noe som ville ha gitt saksøkeren den høyeste samlede poengsummen. Det minner om at spesifikasjonene ikke fastsatte, som et teknisk krav, at ett eller flere kjøretøy skulle holdes parkert i nærheten av EFSAs lokaler.

64I lys av alt det ovennevnte må det tredje grunnlaget forkastes som ugrunnet.

65Det følger av alle de foregående betraktninger at annullasjonskravene må forkastes i sin helhet. Erstatningskravene

66Saksøkeren gjør gjeldende at EFSA, i lys av EFSAs ulovlige handlemåte, bør pålegges å betale saksøkeren erstatning for kostnadene saksøkeren pådro seg ved å delta i anbudskonkurransen og for tapt fortjeneste, med et beløp på minst 10 % av vederlaget for ytelsen av den tjenesten anbudskonkurransen ble iverksatt for, pluss renter påløpt fra tidspunktet da kontrakten ble tildelt inntil betaling av de skyldte beløp. 67. EFSA anfører innledningsvis at stevningen ikke oppfyller kravene i artikkel 44 nr. 1 bokstav c) i prosessreglementet, og bestrider i alle tilfeller saksøkerens argumenter. 68. Retten har konsekvent tolket TEUV artikkel 340 annet ledd slik at EUs utenomkontraktsmessige erstatningsansvar og adgangen til å kreve erstatning for lidt skade er avhengig av at et visst antall vilkår er oppfylt, knyttet til ulovligheten av den handlemåten institusjonene beskyldes for, skadens eksistens og årsakssammenhengen mellom denne handlemåten og den påberopte skaden. Ettersom de tre erstatningsvilkårene i TEUV artikkel 340 annet ledd må være kumulativt oppfylt, er det tilstrekkelig for å forkaste et erstatningssøksmål at ett av dem ikke er oppfylt. Disse vilkårene behøver heller ikke vurderes i noen bestemt rekkefølge (se sak C-419/08 P, Trubowest Handel og Makarov mot Rådet og Kommisjonen, Sml. 2010 I-2259, avsnitt 40–42 med videre henvisninger).

69Som vist av betraktningene vedrørende annullasjonskravene, fremgår det i den foreliggende saken at ingen ulovlig handlemåte avdekkes ved prøvingen av saksøkerens grunnlag og argumenter. Det følger av dette at vilkåret om at den handlemåten EFSA beskyldes for må være ulovlig, ikke er oppfylt.

70Ettersom ett av de tre vilkårene for EUs erstatningsansvar ikke er oppfylt, må erstatningskravet forkastes som ugrunnet. Det er dermed unødvendig å avgjøre om erstatningskravet oppfyller presisjonskravene nedfelt i første ledd i artikkel 21 i statutten for Den europeiske unions domstol, som gjelder for saksbehandlingen for Retten i henhold til første ledd i artikkel 53 i nevnte statut og artikkel 44 nr. 1 bokstav c) i prosessreglementet.

71På bakgrunn av alle de foregående betraktninger må søksmålet i sak T-339/10 forkastes i sin helhet, uten at det er nødvendig å etterkomme saksøkerens begjæring om prosessledende tiltak om å motta en kopi av den valgte tilbyderens tekniske tilbud, ettersom Retten anser at den har tilstrekkelig informasjon fra dokumentene i saksmappen. 2. Søksmålet i sak T-532/10 Søksmålets antakelse til behandling 72. EFSA gjør gjeldende at søksmålet i sak T-532/10 må avvises som uantakelig ettersom det har samme formål som sak T-339/10.

73Saksøkeren bestrider EFSAs argumenter. 74. Formålet med søksmålet i sak T-339/10 er annullasjon av EFSAs beslutning om å avvise saksøkerens tilbud og tildele den aktuelle kontrakten til en annen tilbyder hvis tilbud ble ansett som bedre (se avsnitt 29 ovenfor). Formålet med søksmålet i sak T-532/10 er annullasjon av EFSAs beslutning av 15. september 2010 om å nekte innsyn i visse dokumenter (se avsnitt 19 ovenfor). Det følger av dette at søksmålene i sak T-339/10 og sak T-532/10 ikke har samme formål. 75. EFSAs argumenter må derfor forkastes, og søksmålet i sak T-532/10 tas opp til behandling. Antakelse av den andre påstandsposten til behandling

76Ved den andre påstandsposten i sak T-532/10 anmoder saksøkeren Retten om å pålegge EFSA «å fremlegge de konfidensielle dokumentene». Saksøkerens krav må forstås som en anmodning om at Retten pålegger EFSA å gi innsyn i de aktuelle dokumentene. 77. Retten har ikke kompetanse til å gi EU-institusjonene direktiver (se blant annet kjennelse i sak T-47/96, SDDDA mot Kommisjonen, Sml. 1996 II-1559, avsnitt 45, og dom i sak T-127/98, UPS Europe mot Kommisjonen, Sml. 1999 II-2633, avsnitt 50). Den eneste muligheten Retten har i henhold til TEUV artikkel 264, er å annullere den aktuelle rettsakten. Det er den berørte institusjonen som i henhold til TEUV artikkel 266 har plikt til å treffe de nødvendige tiltak for å etterleve Rettens dom (sak T-74/92, Ladbroke Racing mot Kommisjonen, Sml. 1995 II-115, avsnitt 75). 78. Den andre påstandsposten i sak T-532/10 må følgelig avvises som uantakelig. Realiteten

79Saksøkeren påberoper seg ett eneste grunnlag til støtte for søksmålet, med anførsel om brudd på finansreglementets artikkel 100, forordning nr. 1049/2001, begrunnelsesplikten og prinsippene om gjennomsiktighet og innsynsrett, samt myndighetsmisbruk.

80For det første viser saksøkeren til de faktiske og rettslige forhold som er gjort gjeldende i det andre grunnlaget i sak T-339/

10Saksøkeren gjør særlig gjeldende at det som følge av EFSAs manglende gjennomsiktighet og den manglende begrunnelsen i de tilsendte dokumentene, ikke er mulig å fastslå om prosedyren ble overholdt eller om det aksepterte tilbudet var det beste. I replikken gjør saksøkeren videre gjeldende at svaret EFSA sendte 15. september 2010, ble mottatt etter utløpet av 15-dagersfristen fastsatt i gjennomføringsreglenes artikkel 149 nr. 2 og

3Med hensyn til innsynsretten i de aktuelle dokumentene gjør saksøkeren i det vesentlige gjeldende at dokumenter inngitt av en tilbyder i forbindelse med en anbudskonkurranse utgjør en del av den komparative vurderingen der en tilbyders tilbud sammenholdes med de øvrige tilbudene. Den valgte tilbyderens rett til konfidensialitet er sekundær i forhold til de øvrige tilbydernes forsvarsrettigheter. Saksøkeren kritiserer særlig det faktum at det ikke fikk innsyn i det finansielle tilbudet inngitt av den valgte tilbyderen. Etter saksøkerens syn utgjør dette brudd på begrunnelsesplikten og en åpenbar skjønnsutøvelsesfeil. Det var ikke mulig på grunnlag av EFSAs beslutning av 15. september 2010 å fastslå konkret hvilken skade som kunne påføres den valgte tilbyderens fagkunnskap dersom innsyn i tilbudet ble gitt. Nektelsen av innsyn utgjør også myndighetsmisbruk. EFSAs tilnærming, som kun beskyttet den valgte tilbyderens interesser, var ikke i samsvar med kriteriene om nøytralitet og upartiskhet, som burde ha veid tyngst. Videre ga den tilnærmingen EFSA benyttet i den foreliggende saken, en tidsmessig fordel til den valgte tilbyderen og stred mot prinsippene om fri bevegelighet for tjenester og etableringsfrihet og de gjennomsiktighetsreglene som gjelder offentlige anskaffelser. Hva angår EFSAs anførsel om at forordning nr. 1049/2001 ikke er anvendelig, tilføyer saksøkeren at vilkårene i anbudskonkurransen må sikre at den valgte kandidaten velges på grunnlag av objektive kriterier og at prosedyren gjennomføres på en måte som er konsistent med de reglene som ble etablert ved starten. I den foreliggende saken har EFSA, etter saksøkerens syn, alltid vist til forordning nr. 1049/2001 som den relevante rettslige rammen. 81. EFSA bestrider saksøkerens argumenter. EFSA gjør særlig gjeldende, med hensyn til innsynsretten i de aktuelle dokumentene, at forordning nr. 1049/2001 ikke er anvendelig og at det er nødvendig å henvise til finansreglementets bestemmelser. 82. Innledningsvis bemerkes det at EFSA i sin beslutning av 15. september 2010 (se avsnitt 11 ovenfor) viste til artikkel 4 nr. 2 i forordning nr. 1049/2001 og finansreglementets artikkel 100 nr. 2.

83For det første, for så vidt som saksøkeren i forbindelse med visse argumenter gjør gjeldende brudd på finansreglementet, må disse argumentene forkastes av de samme grunnene som angitt i sak T-339/10 (se avsnitt 32–35 og 40–49 ovenfor).

84Hva angår saksøkerens argumenter om at svaret EFSA sendte 15. september 2010, ble mottatt etter utløpet av 15-dagersfristen fastsatt i gjennomføringsreglenes artikkel 149 nr. 2 og 3, finner Retten, uten at det er nødvendig å ta stilling til spørsmålet om disse argumentene er fremmet for sent ettersom de ble fremmet i replikken, at de er åpenbart ugrunnede. Formålet med gjennomføringsreglenes artikkel 149 nr. 2 og 3, som følger opp finansreglementets artikkel 100 nr. 2, er blant annet å gjøre det mulig for avviste tilbydere innen ikke mer enn 15 kalenderdager fra mottaksdatoen for en skriftlig anmodning å innhente ytterligere opplysninger om grunnene til at tilbudet ble avvist, det aksepterte tilbudets egenskaper og relative fordeler og navnet på den tilbyderen kontrakten ble tildelt. I den foreliggende saken er det ubestridt at EFSA den 31. mai 2010