Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

T-38/21 Inivos mot Kommisjonen om hasteanskaffelse

Sak
T-38/21
Dato
2024-02-21
Domstol
EU-retten
Parter
Inivos Ltd og Inivos BV mot Europakommisjonen
Type
annullasjonssøksmål
Regelverk
EU-reglene om offentlige anskaffelser for EU-institusjonene og vilkårene for annullasjonssøksmål og erstatningsansvar etter traktaten
EU-retten behandlet søksmål fra Inivos Ltd og Inivos BV mot Europakommisjonens anskaffelse uten konkurranse av desinfeksjonsroboter til europeiske sykehus under COVID-19. Retten la til grunn at saksøkerne ikke hadde deltatt i prosedyren og ikke var individuelt berørt på en måte som ga søksmålsadgang til annullasjon. Tvisten ble dessuten omtalt som delvis av kontraktsrettslig karakter. Saken endte med avvisning av annullasjonssøksmålet, mens dommen også gjaldt krav om erstatningsansvar.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om leverandører som ikke deltok i en anskaffelsesprosedyre uten konkurranse kunne få prøvd Kommisjonens beslutninger ved annullasjonssøksmål. Saken reiste også spørsmål om grensen mellom annullasjonssøksmål, kontraktsrettslige tvister og erstatningsansvar i EU-retten.

Rettslig kjerne

Avgjørelsens kjerne gjelder prosessuelle vilkår for å angripe en EU-institusjons anskaffelsesbeslutning. Når en leverandør ikke har deltatt i den aktuelle prosedyren, er terskelen høy for å anse vedkommende som individuelt berørt etter traktatens regler om annullasjonssøksmål. I en anskaffelse uten konkurranse, også når den begrunnes med ekstrem hastegrad, er det derfor ikke tilstrekkelig å vise en generell markedsinteresse i kontrakten. Dommen markerer samtidig skillet mellom offentligrettslig kontroll av en angripelig EU-rettsakt og tvister som i realiteten springer ut av et kontraktsforhold eller av forberedende anskaffelseshandlinger. Videre viser saken at et eventuelt erstatningskrav må vurderes etter de særskilte vilkårene for EU-institusjonenes utenomkontraktsansvar, og ikke automatisk følger av at en anskaffelse hevdes å være ulovlig. På grunnlag av de opplysningene som fremgår av den norske teksten, er det særlig avvisningsspørsmålet som er sikkert fastslått.

Faktum

Saken gjaldt Europakommisjonens anskaffelse uten konkurranse av desinfeksjonsroboter til europeiske sykehus under COVID-19-pandemien. Anskaffelsen var begrunnet med ekstrem hastegrad. Inivos Ltd og Inivos BV reiste sak mot Kommisjonen. Etter sammendraget i den norske domsteksten hadde saksøkerne ikke deltatt i den aktuelle konkurranseprosedyren. Domsteksten opplyser også at saken gjaldt annullasjonssøksmål, spørsmål om manglende individuell berøring, tvistens kontraktsrettslige karakter og erstatningsansvar. Det fremgår ikke av den foreliggende teksten hvilke konkrete beslutninger eller dokumenter saksøkerne angrep, hvordan Kommisjonen organiserte prosedyren, hvilke kontrakter som eventuelt ble inngått, eller hvilke konkrete erstatningsposter som ble påberopt. Fullstendig domsslutning forelå ikke i den tilgjengelige norske teksten.

Domstolens vurdering

På grunnlag av den tilgjengelige norske teksten kan det utledes at EU-retten først vurderte om vilkårene for annullasjonssøksmål var oppfylt. Et sentralt moment var at saksøkerne ikke hadde deltatt i den aktuelle anskaffelsesprosedyren. Retten kom til at de dermed ikke var individuelt berørt på en måte som ga søksmålsadgang til å få annullert den omtvistede anskaffelsesrelaterte handlingen. Dette peker mot en streng anvendelse av kravet til individuell berøring i saker der tredjemenn angriper EU-institusjoners anskaffelsesvalg, særlig der saksøkeren bare viser til en generell interesse som mulig leverandør i markedet.

Videre fremgår det at Retten tilla vekt at tvisten hadde kontraktsrettslig karakter. Det innebærer et grunnleggende skille i EU-retten mellom rettsakter som kan angripes ved annullasjonssøksmål, og tvister som i realiteten gjelder kontraktsforhold eller forhold som hører hjemme under andre prosessformer. Når en tvist bedømmes som kontraktsrettslig, begrenser dette adgangen til å bruke annullasjonssøksmål som prosessuelt spor. Dette er særlig relevant i anskaffelsessaker for EU-institusjonene, hvor enkelte beslutninger inngår i eller leder frem til kontraktsinngåelse, uten nødvendigvis å være selvstendige angripelige rettsakter overfor enhver markedsaktør.

Dommen omtalte også erstatningsansvar. Av den tilgjengelige teksten fremgår imidlertid ikke den fullstendige vurderingen av om vilkårene for EU-institusjonenes utenomkontraktsansvar var oppfylt. Det kan derfor ikke fastslås nærmere hvilke ansvarsgrunnlag, tapsposter eller årsaksvurderinger Retten bygget på. Det sikre er at saken ikke førte frem som annullasjonssøksmål, og at Retten behandlet forholdet mellom søksmålsadgang, kontraktsrettslig karakter og erstatningssporet som særskilte rettslige spørsmål. Teksten gir ikke grunnlag for å formulere en mer detaljert materiell rettssetning om adgangen til å bruke anskaffelse uten konkurranse ved ekstrem hastegrad.

Konklusjon

Den tilgjengelige norske domsteksten viser at EU-retten avviste annullasjonssøksmålet fra Inivos Ltd og Inivos BV mot Europakommisjonen. Begrunnelsen var blant annet at saksøkerne ikke hadde deltatt i prosedyren og derfor ikke var individuelt berørt i den forstand som kreves for annullasjonssøksmål. Retten pekte også på tvistens kontraktsrettslige karakter. Dommen gjaldt dessuten erstatningsansvar, men den foreliggende teksten gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi den endelige vurderingen av erstatningskravet i detalj.

Praktisk betydning

For offentlige anskaffelser illustrerer avgjørelsen først og fremst de prosessuelle grensene for å angripe EU-institusjoners anskaffelser. Leverandører som ikke har deltatt i prosedyren, kan ha betydelige problemer med å oppfylle kravet om individuell berøring ved annullasjonssøksmål. Saken viser også at ikke enhver uenighet om en anskaffelsesbeslutning kan prøves som et annullasjonssøksmål; tvistens karakter kan lede saken inn i et kontraktsrettslig eller erstatningsrettslig spor. For anskaffelsesretten er dommens sikre verdi derfor mer prosessuell enn materiell: Den sier mer om søksmålsadgang og prosessform enn om rekkevidden av unntaket for ekstrem hastegrad.

Ofte stilte spørsmål

Hva er hovedpoenget i T-38/21?

Hovedpoenget er at leverandører som ikke deltok i den aktuelle anskaffelsesprosedyren, ikke uten videre kan reise annullasjonssøksmål mot Kommisjonens anskaffelsesbeslutninger, fordi kravet om individuell berøring ikke er oppfylt.

Sier dommen at anskaffelse uten konkurranse ved ekstrem hastegrad var lovlig?

Det kan ikke fastslås på grunnlag av den tilgjengelige norske teksten. Det som sikkert fremgår, er at annullasjonssøksmålet ble avvist, og at saken også reiste spørsmål om tvistens kontraktsrettslige karakter og erstatningsansvar.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Sak T-38/21 ## Inivos Ltd og Inivos BV mot Europakommisjonen ### Dato: 21. februar 2024 **Dom avsagt av Retten (Første avdeling, utvidet sammensetning) 21. februar 2024.** **Inivos Ltd og Inivos BV mot Europakommisjonen.** **Offentlig anskaffelse – Anskaffelse uten konkurranse – Levering av desinfeksjonsroboter til europeiske sykehus – Ekstrem hastegrad – COVID-19 – Søkernes manglende deltakelse i konkurranseprosedyren – Annullasjonssøksmål – Manglende individuell berøring – Kontraktsrettslig karakter av tvisten – Avvisning – Erstatningsansvar.** **Sak T-38/21.** --- *[Fullstendig domsslutning foreligger ikke – teksten er ennå ikke tilgjengelig i CELLAR]*