T-422/11: Avvisning av unormalt lavt tilbud i EU-anskaffelse

62011TJ0422_EN Parter Begrunnelse Konklusjon Parter I sak T‑422/11, Computer Resources International (Luxembourg) SA, med hjemsted i Dommeldange (Luxembourg), representert ved advokat S. Pappas, saksøker, mot Europakommisjonen, i første omgang representert ved S. Delaude og D. Calciu, og deretter ved S. Delaude, som fullmektiger, bistått av advokat E. Petritsi, saksøkte, SØKNAD om opphevelse av avgjørelsen fra Den europeiske unions publikasjonskontor av 22. juli 2011 om ikke å godta anbudene som ble inngitt av konsortiet bestående av saksøker og et annet selskap for parti nr. 1 og 3 i anbudsprosedyren AO 10340, angående levering av datatjenester for programvareutvikling og vedlikehold, rådgivning og assistanse for ulike typer informasjonsteknologi (EUT 2011/S 66-106099), og om å tildele rammekontraktene til andre anbudsgivere, RETTEN (niende avdeling), sammensatt av O. Czúcz, fungerende president, I. Pelikánová og A. Popescu (referent), dommere, rettssekretær: C. Kristensen, administrator, under henvisning til den skriftlige prosedyren og etter rettsmøtet 25. juni 2014, avgir følgende Begrunnelse Dom Bakgrunn for tvisten

1Ved en kunngjøring om anbud av 5. april 2011, publisert i tillegget til Den europeiske unions offisielle tidsskrift (EUT 2011/S 66-106099), med en rettelse publisert i Den europeiske unions offisielle tidsskrift (EUT 2011/S 70-113065), utlyste Den europeiske unions publikasjonskontor (PO) anbudskonkurranse AO 10340 («Datatjenester for programvareutvikling og -vedlikehold, rådgivning og assistanse for ulike typer IT-applikasjoner»).

2I henhold til kunngjøringen om kontrakten var de aktuelle datatjenestene delt inn i fire deler: de to som er gjenstand for denne saken, er del nr. 1 om «[støtte og] spesialiserte administrative applikasjoner» og del nr. 3 om «produksjons- og mottakskjeder». 3. Formålet med anbudsinfordringen var å inngå nye rammeavtaler for tjenester for hver av disse delene, med sikte på å erstatte de rammeavtalene som skulle utløpe. I anbudsspesifikasjonene hadde oppdragsgiveren angitt at anbudsgiverne for hver del skulle velges i henhold til «kaskademekanismen», og at det skulle inngås rammeavtaler for en periode på fire år med de anbudsgiverne som hadde levert de tre økonomisk mest fordelaktige tilbudene, rangert etter pris-kvalitet-forholdet.

4I kunngjøringen om kontrakten og anbudsspesifikasjonene var det fastsatt at anbudene for hver enkelt del skulle vurderes på grunnlag av kriteriene angitt i anbudsspesifikasjonene. Hvert anbud skulle vurderes for å fastslå i hvilken grad det oppfylte de angitte kravene, og de tre anbudene som ble valgt, var de som representerte den beste pris-kvalitet-forholdet. Kvalitet, det vil si den tekniske vurderingen, utgjorde 50 %, og pris, det vil si den økonomiske vurderingen, utgjorde 50 % (punkt 2.9 i anbudsspesifikasjonene). 5. Søkeren, Computer Resources International (Luxembourg) SA, og Intrasoft International SA, som opptrådte sammen som et konsortium («konsortiet»), leverte anbud for parti nr. 1 og 3 («søkerens anbud»). 6. Den 27. juni 2011 sendte oppdragsgiveren en forespørsel om informasjon til søkeren, på vegne av konsortiet, der oppdragsgiveren ba søkeren om å forklare hvordan prisen per mandag var beregnet i de økonomiske tilbudene. Spørsmålet ble sendt i forbindelse med vurderingen av denne prisen, som oppdragsgiveren antydet kunne anses som unormalt lav i henhold til artikkel 139 i Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskapers generelle budsjett (EUT 2002 L 357, s. 1; «gjennomføringsbestemmelsene»). 7. Den 29. juni 2011 svarte søkeren, som representant for konsortiet, på oppdragsgiverens anmodning om opplysninger av 27. juni 2011 («svaret av 29. juni 2011») ved å opplyse at prisen per mandag i anbudene kunne forklares med konsortiets interne organisering og optimaliseringen av balansen mellom konsortiets aktiviteter i Luxembourg og i Romania. Saksøker opplyste også at konsortiet hadde overholdt både luxembourgsk og rumensk arbeidsrett, særlig med hensyn til minstelønn. Saksøker la til at når det gjaldt konsortiets aktiviteter i Romania, var minstelønnen, gitt kontraktens fireårige varighet, blitt fordoblet for å ta hensyn til inflasjonen i den medlemsstaten. Videre ga saksøker oppdragsgiveren detaljert informasjon om overholdelsen av de to nasjonale arbeidslovgivningene i sine anbud.

8Ved brev av 22. juli 2011 («den omtvistede avgjørelsen») informerte oppdragsgiveren søkeren, som representant for konsortiet, for det første om at tilbudene for parti nr. 1 og 3 var blitt avvist som unormalt lave, og for det andre om navnene på de valgte tilbyderne. Oppdragsgiveren opplyste også at konsortiet kunne innhente ytterligere informasjon om avvisningen av tilbudene.

9Ved brev av 25. juli 2011 informerte søkeren oppdragsgiveren om at den var uenig i den omtvistede avgjørelsen og ba om en rekke avklaringer, blant annet vedrørende kriteriene som lå til grunn for at tilbudene ble ansett som unormalt lave. Søkeren ba også oppdragsgiveren om å sende ham, for parti nr. 1 og 3, de tekniske vurderingene av hans anbud og anbudene fra de anbudsgiverne som ble valgt ut i henhold til «kaskademekanismen», samt poengsummen som ble tildelt disse anbudene. Videre ba søkeren om bekreftelse på at det «unormalt lave anbudet [kun gjaldt] Extra-Muros-prisene, [nemlig prisene på tjenestene som skal leveres utenfor oppdragsgiverens lokaler], ettersom Intra-Muros-prisene, [nemlig prisene på tjenestene som skal leveres i oppdragsgiverens lokaler, var] de samme som de [som var] tilbudt og akseptert» i anbudene som ble levert i forbindelse med tidligere anbudsprosesser og som var blitt akseptert av oppdragsgiveren. Til slutt hevdet søkeren at dens gjennomsnittlige extra-muros-priser i den foreliggende anbudsprosedyren var høyere enn gjennomsnittsprisene som ble tilbudt i en tidligere anbudsprosedyre, som ikke hadde blitt avvist som unormalt lave. 10. Den 27. juli 2011 avviste PO disse innvendingene og sendte søkeren utdrag fra evalueringsrapporten, hvorav ett inneholdt begrunnelsen for at tilbudene ble ansett som unormalt lave på grunn av prisen. Ifølge dette utdraget var avklaringene som søkeren, som representant for konsortiet, ga i svaret av 29. juni 2011 («avklaringene gitt 29. juni 2011») vedrørende levering av tjenester og også personalets lokalisering i Romania, i strid med tilbudene og kunne derfor ikke godtas. De øvrige utdragene fra evalueringsrapporten inneholdt opplysninger om evalueringen av søkerens anbud og anbudene fra de valgte anbudsgiverne. Videre la oppdragsgiveren til grunn at søkerens anbud ikke kunne sammenlignes med andre anbud avgitt under tidligere anbudskonkurranser, og at visse sammenligninger foretatt av søkeren uansett var uriktige. Prosedyre og påstander 11. Saksøker anla denne sak ved begjæring inngitt til domstolens justitskontor 5. august 2011.

12Ved særskilt dokument, inngitt til domstolens justitskontor samme dag, fremsatte saksøker en begjæring om midlertidige foranstaltninger i henhold til artikkel 104 nr. 2 i Universitetsdomstolens prosessreglement. 13. Siden Europakommisjonen og PO på anmodning fra domstolens justitskontor bekreftet at Kommisjonen skulle anses som eneste saksøkte i saken, godkjente domstolen (andre avdeling) ved kjennelse av 28. september 2011 rettelsen av saksøktes navn.

14Ved kjennelse av 5. oktober 2011 i saken Computer Resources International (Luxembourg), T‑422/11 R (EU:T:2011:566), avviste domstolens president saksøkerens begjæring om midlertidige foranstaltninger med den begrunnelse at saksøkeren ikke hadde godtgjort at den ville lide alvorlig og uopprettelig skade dersom de begjærte midlertidige foranstaltningene ikke ble truffet. 15. Etter en endring i sammensetningen av domstolens kamre ble referendaren overført til niende kammer, som saken følgelig ble henvist til.

16På grunnlag av en rapport fra referendaren besluttet domstolen (niende kammer) å innlede den muntlige forhandlingen. Da et medlem av den niende avdelingen var forhindret fra å delta, utpekte domstolens president i henhold til prosessreglementets artikkel 32 nr. 3 en annen dommer for å fullføre avdelingen. Partene fremførte muntlige argumenter og besvarte spørsmålene fra domstolen under rettsmøtet 25. juni 2014. 17. Saksøker gjør gjeldende at domstolen bør: – oppheve den omtvistede beslutningen; – pålegge Kommisjonen å betale saksomkostningene.

18Kommisjonen gjør gjeldende at Retten bør: – avvise søksmålet; – pålegge saksøker å betale saksomkostningene. Rettslige spørsmål

19Til støtte for søksmålet gjør saksøker gjeldende tre anbringender, nemlig for det første brudd på et vesentlig prosessuelt krav, for det andre brudd på den gjeldende prosedyren og for det tredje maktmisbruk eller uriktig rettslig grunnlag. 20. Innledningsvis skal det bemerkes at den offentlige oppdragsgiveren har et vidt skjønn ved vurderingen av de faktorer som skal tas i betraktning ved beslutningen om tildeling av en kontrakt etter en anbudsinfordring, og at domstolens prøving må begrenses til å kontrollere at reglene om prosedyre og begrunnelse er overholdt, at de faktiske forhold er korrekte og at det ikke foreligger noen åpenbar feil i vurderingen eller maktmisbruk (se i denne forbindelse dommen av 13. desember 2011 i saken Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, T‑377/07, EU:T:2011:731, avsnitt 22 og den der siterte rettspraksis). Anførselen om brudd på et vesentlig prosessuelt krav 21. Saksøker gjør gjeldende at det i henhold til artikkel 139 i gjennomføringsreglene må gis en konkret begrunnelse i tilfeller hvor et anbud avslås på grunn av at prisen i anbudet er unormalt lav, og at begrunnelsen må følge av den konkrete grunn som avslaget er basert på. Den omtvistede avgjørelsen inneholder ingen begrunnelse knyttet til de konkrete grunnene som den oppdragsgivende myndigheten tok i betraktning da den konkluderte med at søkerens anbud var unormalt lave. Følgelig oppfyller den omtvistede avgjørelsen ikke et vesentlig prosessuelt krav, ettersom dette manglet ikke kan utfylles ved henvisning til andre dokumenter.

22Kommisjonen bestrider gyldigheten av søkerens argumenter.

23Det må forstås at søkeren med dette anbringendet i hovedsak påstår at det foreligger et brudd på begrunnelsesplikten for den omtvistede avgjørelsen.

24Det bør bemerkes at når EU-institusjonene, som i den foreliggende saken, har vide skjønnsbeføyelser, er respekten for de rettigheter som er garantert av EUs rettsorden i forvaltningssaker av enda større grunnleggende betydning. Disse garantiene omfatter særlig den kompetente institusjonens plikt til å gi tilstrekkelig begrunnelse for sine avgjørelser. Bare på denne måten kan EU-domstolene kontrollere om de faktiske og rettslige elementene som utøvelsen av skjønnsmyndigheten avhenger av, var til stede (se i denne forbindelse dommen av 21. november 1991 i Technische Universität München, C‑269/90, ECR, EU:C:1991:438, avsnitt 14; dom av 10. september 2008 i saken Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen , T‑465/04, EU:T:2008:324, avsnitt 54).

25I prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter fastsetter artikkel 100 nr. 2 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskapenes generelle budsjett (EUT 2002 L 248, s. 1) («finansforordningen») og artikkel 149 i gjennomføringsbestemmelsene fastsetter innholdet i den begrunnelsesplikt som den oppdragsgivende myndighet har overfor en anbudsgiver som ikke har fått tildelt kontrakten i en gitt prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt, og ikke, slik saksøker synes å hevde, artikkel 139 i gjennomføringsbestemmelsene, som gjelder den prosedyren den oppdragsgivende myndighet må følge før den avviser et anbud som den anser for å være unormalt lavt.

26Det følger av artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen, artikkel 149 i gjennomføringsbestemmelsene og fast rettspraksis at den oppdragsgivende myndighet oppfyller sin begrunnelsesplikt dersom den for det første umiddelbart informerer enhver utelukket anbudsgiver om årsakene til avvisningen av hans anbud, og deretter gir enhver anbudsgiver som har avgitt et gyldig anbud, opplysninger om egenskapene og de relative fordelene ved det valgte anbudet samt navnet på den valgte anbudsgiveren, innen 15 dager etter datoen for mottak av en uttrykkelig skriftlig anmodning (se i denne forbindelse dommene av 9. september 2010 i saken Evropaïki Dynamiki mot EMCDDA , T‑63/06, EU:T:2010:368, avsnitt 111 og den der siterte rettspraksis, og av 12. desember 2012 i Evropaïki Dynamiki mot EFSA , T‑457/07, EU:T:2012:671, avsnitt 45).

27En slik fremgangsmåte oppfyller formålet med begrunnelsesplikten fastsatt i artikkel 296, andre ledd, i TEUF, ifølge hvilken begrunnelsen som ble fulgt av den myndighet som vedtok den aktuelle foranstaltningen, må fremgå på en klar og utvetydig måte, slik at de berørte personene på den ene siden blir gjort oppmerksomme på grunnene til foranstaltningen og dermed får mulighet til å forsvare sine rettigheter, og på den andre siden for at Domstolen skal kunne utøve sin prøvingsrett (dommer i Evropaïki Dynamiki mot EMCDDA, punkt 26 ovenfor, EU:T:2010:368, punkt 112 og den der siterte rettspraksis, og Evropaïki Dynamiki mot EFSA, punkt 26 ovenfor, EU:T:2012:671, punkt 46 og den der siterte rettspraksis).

28Det er også viktig å merke seg at kravene som begrunnelsen må oppfylle, avhenger av omstendighetene i den enkelte sak, særlig innholdet i det aktuelle tiltaket, arten av de angitte begrunnelsene og den interesse som tiltakets adressater, eller andre parter som er direkte og individuelt berørt av det, kan ha i å få forklaringer (se dommen av 2. april 1998 i Kommisjonen mot Sytraval og Brink’s France, C‑367/95 P, ECR, EU:C:1998:154, avsnitt 63 og den der siterte rettspraksis, samt dommen i Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen , avsnitt 24 ovenfor, EU:T:2008:324, avsnitt 49).

29For å avgjøre om PO i den foreliggende saken har oppfylt begrunnelsesplikten, er det derfor nødvendig å undersøke den omtvistede avgjørelsen som inneholder avslaget på søkerens anbud. Det er også nødvendig å undersøke brevet av 27. juli 2011 som ble sendt til søkeren innen fristen fastsatt i artikkel 149 nr. 3 i gjennomføringsreglene, som svar på søkerens uttrykkelige anmodning av 25. juli 2011 om ytterligere opplysninger om den omtvistede avgjørelsen.

30I den foreliggende saken informerte PO søkeren ved brev av 22. juli 2011 om årsakene til at tilbudene var blitt avvist, nemlig at de var unormalt lave. PO informerte også søkeren om dens rett til å få ytterligere opplysninger om grunnlaget for avvisningen.

31Som angitt i punkt 10 ovenfor informerte PO, etter en anmodning om avklaring fra søkeren, søkeren ved brev av 27. juli 2011 om at tilbudene ikke kunne sammenlignes med andre tilbud avgitt under tidligere anbudskonkurranser, og at visse sammenligninger foretatt av søkeren uansett var uriktige. Den sendte også søkeren et utdrag fra evalueringsrapporten som inneholdt begrunnelsen for at tilbudene ble ansett som unormalt lave på grunn av prisen.

32I dette utdraget fra evalueringsrapporten ble det angitt at avklaringene gitt 29. juni 2011 ikke hadde fjernet mistanken knyttet til prisene foreslått i søkerens tilbud.

33For å komme til denne konklusjonen ble det for det første sitert eller gjengitt fire opplysninger som søkeren hadde fremlagt i konsortiets navn og på dets vegne, med følgende ordlyd: «1. «Vårt konsortium har klart å optimalisere og balansere virksomheten i Luxembourg med vår nær[-shore]/off-shore-virksomhet i Romania»; 2. «Nærhet til personell: Det foreslåtte personellet vil være lokalisert enten i Luxembourg (intra/extra [muros], for å sikre nærhet som er helt avgjørende for dette prosjektet) eller i Romania (extra muros)»; 3. [Konsortiet] beregnet selv en minimumsdagssats for Luxembourg på 138 euro; 4. «Realistiske faste kostnader: Våre konsortiums faste kostnader er alt inkludert (ledelse, infrastrukturrelaterte kostnader, reise- og oppholdskostnader for de profilene som er lokalisert near-shore og off-shore, faste kostnader til bedriftsledelse, faste kostnader til fasiliteter, generelle infrastrukturkostnader osv.).»

34For det andre fremgikk det av dette utdraget fra evalueringsrapporten at, med hensyn til punkt 1 og 2 («AD 1 + 2») (se punkt 33 ovenfor), ble de «nær[-shore]/off-shore»-aktivitetene i Romania ikke nevnt i søkerens anbud, og at alt foreslått personell var etablert i Luxembourg. Det ble lagt til at det i den delen av anbudene som presenterte de tekniske fordelene ved de foreslåtte menneskelige ressursene, var angitt at «[a]lle foreslåtte tekniske kandidater [oppfylte] kravene om minimum 3 års universitetsutdanning og erfaring» og at «[d]e også alle [jobbet] innen kjøreavstand fra [PO]». 35. Når det gjelder punkt 2 og 3 («AD 2 + 3») (se punkt 33 ovenfor), ble det opplyst at noen av prisene som konsortiet hadde foreslått per mandag for eksternt arbeid, nemlig «INF-SYS-TRAI — 105 euro» og «INF-SYS-END-USE-SUP — 105 euro», var lavere enn den daglige minimumsatsen for Luxembourg slik den var beregnet av søkeren i svaret av 29. juni 2011. 36. Når det gjelder punkt 4 («AD 4»), ble det anført at evalueringskomiteen tvilte på at en «høyt kvalifisert ANA-PROG [ville] være villig til å arbeide for minimumslønnen» og at, i motsetning til hva søkeren hevder i svaret av 29. juni 2011, ikke overheadkostnader kunne inkluderes i prisen per mandag. 37. Utdraget fra evalueringsrapporten inneholdt også to generelle bemerkninger der evalueringskomiteen uttrykte tvil om at de høyt kvalifiserte «PRO-MAN»- og «TEC-CONS»-ansatte ville være villige til å arbeide for henholdsvis 200 og 210 euro per mandag utenfor institusjonen.

38Til slutt inneholdt utdraget fra evalueringsrapporten konklusjoner om at avklaringene gitt 29. juni 2011 angående tjenestenes utførelsessted og personalets lokalisering var i strid med søkernes anbud og følgelig ikke kunne godtas.

39Det må legges til grunn at søkeren, med hensyn til den omtvistede avgjørelsen og oppdragsgiverens brev av 27. juli 2011, var i stand til å identifisere de nøyaktige årsakene til avgjørelsen om å avvise tilbudene. Oppdragsgiveren begrunnet klart beslutningen om å avvise disse anbudene, for det første ved å redegjøre for de avklaringene som den anså som nye i forhold til disse anbudene og de motsetningene den mente å se mellom disse anbudene og avklaringene gitt 29. juni 2011, og for det andre ved å fastslå at disse anbudene var unormalt lave på grunn av prisen. 40. Oppdragsgiveren anså dermed at søkerens anbud var basert på personalet som var lokalisert i Luxembourg og arbeidet innen kjøreavstand fra oppdragsgiveren, og ikke på personalet som var lokalisert i Romania og på tjenestene som ble ytt i denne medlemsstaten. PO konkluderte ut fra dette med at disse anbudene var unormalt lave fordi, for det første, for enkelte stillingsprofiler var de oppgitte satsene lavere enn den daglige minimumsatsen for Luxembourg slik den var beregnet av søkeren i svaret av 29. juni 2011, og for det andre, for enkelte andre stillingsprofiler, var det ikke økonomisk realistisk å anta at det personalet som ble foreslått i disse anbudene, ville være villig til å arbeide i Luxembourg til den foreslåtte satsen.

41I lys av det ovenstående må det fastslås at oppdragsgiveren i sine brev og i utdraget fra evalueringsrapporten vedlagt brevet av 27. juli 2011 ga begrunnelser for avslaget på søkerens anbud som oppfyller de rettslige kravene. Det må konkluderes med at oppdragsgiveren oppfylte kravene fastsatt i finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsbestemmelsene artikkel 149.

42For det første blir denne konklusjonen ikke satt i tvil av søkerens argument om at det faktum at den kunne bli informert om egenskapene og de relative fordelene ved det vinnende anbudet, var irrelevant fordi avvisningen av dens anbud ikke var basert på en sammenligning av disse anbudene med de vinnende anbudene.

43Det bør bemerkes at ordregiveren i den omtvistede avgjørelsen nevnte muligheten for at søkeren kunne få opplyst om egenskapene og de relative fordelene ved de vinnende anbudene. Dersom søkeren ikke var interessert i å få opplyst denne informasjonen, var den åpenbart ikke forpliktet til å be om den. Faktum er at oppdragsgiveren, i henhold til finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsbestemmelsene artikkel 149 nr. 3, var pålagt å nevne denne muligheten for søkeren.

44For det andre blir det ikke reist tvil om at avslaget på søkerens anbud er tilstrekkelig begrunnet, selv om søkeren hevder at den omtvistede avgjørelsen brøt et vesentlig krav fastsatt i gjennomføringsreglenes artikkel 147 nr. 3. Ifølge søkeren må den avgjørelsen som denne bestemmelsen refererer til, bare nevne årsakene til at et anbud ikke oppfyller utvelgelseskriteriene eller det faktum at et anbud ikke var det beste i henhold til tildelingskriteriene, men det er fastsatt en spesifikk bestemmelse for tilfeller der et anbud avvises på grunn av at det er unormalt lavt. I den foreliggende saken brøt derfor den omtvistede avgjørelsen dette vesentlige kravet.

45Denne klagen må avvises som ubegrunnet, uten at det er nødvendig å ta stilling til dens antagelighet, som bestrides av Kommisjonen. Som tittelen tilsier, gjelder artikkel 147 i gjennomføringsreglene resultatene av evalueringen. Stk. 1 og 2 i denne artikkelen gjelder den skriftlige protokollen fra evalueringen, mens stk. 3 i denne artikkelen gjelder beslutningen som er truffet av den oppdragsgivende myndighet. Selv om artikkel 147 nr. 3 i gjennomføringsreglene angir hvilke opplysninger som må fremgå av denne avgjørelsen, fastsetter denne bestemmelsen ikke at disse opplysningene må fremgå av brevet som meddeler innholdet i avgjørelsen til de anbudsgivere som ikke har fått tilslag. Kommunikasjonen mellom den oppdragsgivende myndighet og anbudsgiverne, særlig de som ikke har fått tilslag, samt innholdet i denne kommunikasjonen, er regulert av artikkel 149 i gjennomføringsreglene. Artikkel 147 i gjennomføringsreglene er derfor ikke relevant for å fastslå innholdet i den oppdragsgivers plikt til å begrunne sin beslutning overfor en anbudsgiver som ikke har fått tilslag, når det gjelder brevet som meddeler innholdet i oppdragsgiverens beslutning.

46I lys av alle ovennevnte betraktninger må dette anbringendet avvises. Anførselen om brudd på den gjeldende prosedyren

47Med denne anførselen gjør saksøker i hovedsak gjeldende at det foreligger et brudd på prosedyren fastsatt i artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene og, mer generelt, et brudd på denne artikkelen i den grad saksøker bestrider gyldigheten av avvisningen av sine anbud som unormalt lave.

48Kommisjonen bestrider saksøkers argument. 49. Artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene fastsetter at dersom anbud for en gitt kontrakt synes å være unormalt lave, skal den oppdragsgivende myndighet, før den avviser slike anbud alene på dette grunnlaget, skriftlig be om nærmere opplysninger om de bestanddeler av anbudet som den anser som relevante, og skal kontrollere disse bestanddelene etter å ha hørt partene, under hensyntagen til de mottatte forklaringene.

50For det første, dersom Retten skulle anse at begrunnelsen for avvisningen av søkerens anbud finnes i brevet av 27. juli 2011, bemerker søkeren at årsaken til avvisningen, som ble bekreftet av den oppdragsgivende myndigheten i dette brevet, var at de foreslåtte prisene var unormalt lave. Saksøker hevder imidlertid at begrunnelsen som oppdragsgiveren la til ved henvisning til evalueringskomiteens evalueringsrapport, ikke har noe med denne årsaken å gjøre og er irrelevant. Saksøker viser i denne sammenheng til konklusjonen i denne rapporten, der det heter at «opplysningene som [konsortiet] ga … i sitt svar angående stedet for utførelsen av tjenestene, samt personalets lokalisering, [var] i strid med tilbudet[ene] og [derfor ikke kunne] godtas».

51Det må fastslås at saksøker med denne første klagen i hovedsak gjør gjeldende at begrunnelsen for avslaget på tilbudene i evalueringsrapporten ikke har noe å gjøre med den begrunnelsen for avslaget som er nevnt i den omtvistede avgjørelsen.

52Denne klagen må avvises.

53Det må fastslås at i den grad saksøker søker å gjøre gjeldende at tilbudene ble avvist av en annen grunn enn den unormalt lave prisen, faller behandlingen av denne klagen inn under anbringendet om feil rettslig grunnlag for den omtvistede avgjørelsen.

54Videre må det minnes om at Retten allerede har fastslått, i forbindelse med behandlingen av det første anbringendet, at oppdragsgiveren ga en tilstrekkelig detaljert begrunnelse for avslaget på søkerens anbud. Oppdragsgiveren redegjorde nøyaktig for hvorfor avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 ikke hadde fjernet mistanken om de foreslåtte prisene i disse anbudene, og angav årsakene til at disse anbudene ble ansett som unormalt lave på grunn av disse prisene (se punkt 39–46 ovenfor).

55Til slutt må konklusjonen nevnt i utdraget fra evalueringsrapporten og sitert av søkeren leses i sin sammenheng (se punkt 32 til 38 ovenfor). Utdraget innledes med en uttalelse om at evalueringskomiteen, etter å ha analysert svaret av 29. juni 2011, kom til den konklusjon at søkerens anbud måtte avvises på grunn av deres unormalt lave priser. Dette følges av en analyse av de avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 vedrørende prisene som oppdragsgiver anså som unormalt lave; denne analysen fremhever inkonsekvenser mellom disse avklaringene og søkerens anbud, reiser tvil om den økonomiske realismen i de foreslåtte prisene for enkelte profiler og bestrider inkluderingen av visse kostnader i disse prisene. Utdraget avsluttes med den konklusjonen som saksøker har sitert, der det oppsummeres hvorfor avklaringene gitt 29. juni 2011 ikke kunne tas i betraktning på grunn av deres uoverensstemmelse med innholdet i saksøkers anbud. I motsetning til hva søkeren hevder, var denne konklusjonen derfor ikke irrelevant med hensyn til grunnlaget for avslaget på tilbudene – i dette tilfellet den unormalt lave prisen – og begrunnelsen som oppdragsgiveren la til med henvisning til evalueringskomiteens evalueringsrapport, var ikke uten sammenheng med dette grunnlaget.

56For det andre gjør søkeren gjeldende at evalueringskomiteens unnlatelse av å ta hensyn til den begrunnelsen søkeren fremførte i svaret av 29. juni 2011 utgjorde et brudd på artikkel 139 i gjennomføringsreglene og rettspraksis. Saksøker hevder at manglende hensyntagen til dens avklaringer førte til at det ikke fant sted en reell meningsutveksling, men snarere en monolog fra oppdragsgiverens side. Selv om saksøker erkjenner at oppdragsgiveren ikke er forpliktet til å inngå en uendelig dialog med anbudsgiveren, gjør den gjeldende at oppdragsgiveren må gi anbudsgiveren mulighet til å begrunne sitt anbud. 57. Innledningsvis må det tas i betraktning at den oppdragsgivende myndighet i henhold til bestemmelsene i artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene er forpliktet til å gi anbudsgiveren mulighet til å avklare, eller til og med forklare, anbudets egenskaper før det avvises, dersom den anser at et anbud er unormalt lavt. Følgelig oppstår plikten til å kontrollere anbudets seriøsitet når det på forhånd er tvil om dets pålitelighet, også med tanke på at hovedformålet med denne artikkelen er å sikre at en anbudsgiver ikke blir utelukket fra prosedyren uten å ha hatt mulighet til å forklare vilkårene i sitt anbud som fremstår som unormalt lavt (dom av 11. mai 2010 i PC-Ware Information Technologies mot Kommisjonen , T‑121/08, ECR, EU:T:2010:183, avsnitt 72 og den rettspraksis som er sitert).

58Det følger av dette at oppdragsgiveren i den foreliggende sak, i den grad den hadde tvil om påliteligheten av søkerens anbud, var forpliktet til å gi søkeren anledning til å redegjøre for vilkårene i sine anbud som oppdragsgiveren anså som unormalt lave.

59I den foreliggende sak oppfylte oppdragsgiveren denne forpliktelsen.

60I svaret er søkerens argumentasjon faktisk tvetydig i denne sammenheng, idet den på den ene siden erkjenner at den fikk anledning til å redegjøre for vilkårene i sine anbud, mens den samtidig antyder det motsatte. Som svar på et spørsmål fra Retten under rettsmøtet uttalte søkeren at den kun hadde mottatt ett brev med anmodning om avklaringer, noe som ikke var tilstrekkelig til å underbygge synspunktet om at den fremgangsmåten som er fastsatt i artikkel 139 i gjennomføringsreglene, var blitt overholdt.

61Det må imidlertid fastslås at oppdragsgiveren, i samsvar med artikkel 139 nr. 1 i gjennomføringsreglene, ga søkeren anledning til å redegjøre for vilkårene i sine anbud. Ved brev av 27. juni 2011 sendte oppdragsgiveren søkeren, som representant for konsortiet, en anmodning om opplysninger, der oppdragsgiveren ba søkeren om å redegjøre for hvordan prisen per mandag i tilbudene var beregnet (se punkt 6 ovenfor). Søkeren etterkom denne anmodningen ved svar av 29. juni 2011.

62Videre, for så vidt som søkeren hevder at oppdragsgiveren sendte den den omtvistede avgjørelsen uten å gi den mulighet til ytterligere og fullstendig å redegjøre for sine innvendinger, er det tilstrekkelig å merke seg at søkeren i svaret godtar at oppdragsgiveren ikke var forpliktet til å inngå en uendelig dialog med konsortiet.

63Til slutt, for så vidt som søkeren klager over at de avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 ikke ble tatt i betraktning, fremgår det av utdraget fra evalueringsrapporten som ble oversendt søkeren, at oppdragsgiveren tok dem i betraktning i den grad at den undersøkte dem og sammenlignet dem med søkerens anbud før den avviste dem (se punkt 31 til 38 ovenfor). 64. Saksøker har følgelig ikke påvist at det foreligger et brudd på den prosedyren som er fastsatt i artikkel 139 i gjennomføringsreglene.

65For det tredje anser saksøker at oppdragsgiverens begrunnelse for ikke å ha tatt hensyn til de avklaringene som ble gitt 29. juni 2011, er ubegrunnet, og hevder at oppdragsgiveren til tider misforsto disse avklaringene.

66I denne sammenheng bekreftet saksøker under rettsmøtet, som svar på et spørsmål fra retten, at saksøker med denne klagen påstod at den oppdragsgivende myndigheten hadde begått en feil ved vurderingen av de avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 og ved avvisningen av saksøkers anbud, i og med at disse angivelig var unormalt lave i henhold til artikkel 139 i gjennomføringsreglene.

67For det første kan saksøker ikke hevde at PO begikk en feil ved å bare fastslå at prisene foreslått i anbudene som ble inngitt i forbindelse med tidligere anbudsprosesser var irrelevante, uten nærmere forklaring, bare fordi anbudsinfordringene var uavhengige av hverandre.

68Det er riktig at oppdragsgiveren uttalte at evalueringene var uavhengige for hver enkelt anbudsinfordring, og at enkelte sammenligninger som søkeren foretok med en annen kontrakt derfor var irrelevante. Oppdragsgiveren la imidlertid til at disse sammenligningene også var uriktige, og angav begrunnelsen for dette: ifølge oppdragsgiveren (i) var de interne prisene ikke identiske i søkerens anbud og i de som ble innlevert fire år tidligere, og (ii) i motsetning til påstandene som søkeren fremsatte i svaret av 29. juni 2011, inneholdt ikke søkerens anbud priser som var lavere enn de som var nevnt i tidligere anbud, som søkeren siterte, kun for eksterne profiler.

69Videre la oppdragsgiveren riktig til grunn at en sammenligning av prisene foreslått i søkerens anbud med prisene foreslått i forbindelse med andre anbudsprosesser var irrelevant. I motsetning til søkerens påstand om at ingen tidligere sak er irrelevant når den gjelder «samme marked», må innholdet i et anbud vurderes i lys av den anbudsinfordringen det svarer på.

70For det andre gjør søkeren gjeldende at evalueringskomiteen tok feil da den baserte sin påstand om at den gitte informasjonen ikke fjernet mistanken om de foreslåtte prisene, på antakelsen om at alt personell foreslått av konsortiet skulle være lokalisert i Luxembourg. Til tross for at det ikke forelå noen forpliktelse eller forutsetning om at noe av personellet skulle være i Luxembourg, antok evalueringskomiteen at det personellet som konsortiet foreslo, ville forbli i Luxembourg. Evalueringskomiteen fortsatte prosedyren og avviste de avklaringene som ble gitt 29. juni 2011, der søkeren forklarte at noe av personalet i Luxembourg godt kunne bli sendt til Romania, om nødvendig på deltid. Personalet i nærheten ble foreslått i søkerens anbud kun for behovene knyttet til den direkte gjennomføringen av prosjektet. 71. Derfor uttalte evalueringskomiteen, under referansen «AD 2 + 3» (se punkt 35 ovenfor), at «noen av prisene foreslått av [konsortiet] per mandag for ekstra-muros — INF-SYS-TRAI – 105 euro og INF-SYS-END-USE-SUP – 105 euro — [var] lavere [enn] den daglige minimumsatsen for Luxembourg slik den [var] beregnet av [søkeren] i [svaret av 29. juni 2011]», og det tilsvarende svaret under referanse «AD 4» (se punkt 36 ovenfor), er irrelevante i den foreliggende saken, fordi selv om lønningene var relativt lave for Luxembourg, må de ses i forhold til rumenske lønninger som er betydelig lavere.

72Det bør bemerkes at evalueringskomiteen la til grunn at prisene som ble foreslått i søkerens anbud for lønn til personalet, var for lave for personer som arbeider i Luxembourg. For det første bemerket den at prisene for noen av de foreslåtte profilene var lavere enn minimumslønnen i Luxembourg, slik den var beregnet av søkeren i svaret av 29. juni 2011. For det andre uttrykte evalueringskomiteen tvil om hvorvidt høyt kvalifiserte ansatte for de andre foreslåtte profilene ville være villige til å arbeide for de oppgitte prisene.

73I den forbindelse må det bemerkes at søkeren ikke bestrider at prisene angitt i tilbudene i begge tilfeller kan anses for å være for lave for enkelte ansatte som arbeider i Luxembourg. 74. Saksøker stiller imidlertid spørsmål ved evalueringskomiteens vurdering av at tilbudene ville ha blitt endret dersom avklaringene gitt 29. juni 2011 hadde blitt tatt i betraktning. Ifølge saksøker antok oppdragsgiveren feilaktig at det var obligatorisk å oppgi i tilbudene alt personell som kunne bli involvert i gjennomføringen av kontrakten, og at avklaringene gitt av saksøker utgjorde en endring av tilbudene. 75. Ifølge søkeren var imidlertid ikke forpliktelsen til å oppgi alt personell som kunne bli involvert i gjennomføringen av kontrakten i anbudene så klar som Kommisjonen synes å tro.

76For det første bemerker saksøker at det er riktig at det i punkt 4.3.3.4 («Prosjektgjennomføring») «i spesifikasjonene [ble] fastsatt at kun menneskelige ressurser foreslått av entreprenøren som en del av tilbudet [ville] få lov til å utføre de forespurte oppgavene». Dette punktet gjaldt imidlertid gjennomføringen av et spesifikt prosjekt under rammekontrakten, særlig utførelsen av tids- og ressursbestemte ordrer eller kontrakter. Det er derfor tvil om hvorvidt dette punktet i spesifikasjonene gjaldt anbudsgiverens tilbud på rammekontrakten eller entreprenørens tilbud på et bestemt prosjekt.

77Videre gjør saksøkeren gjeldende at det, med henvisning til punkt 1.4.2 i rammekontrakten, ifølge hvilken entreprenøren på anmodning fra den oppdragsgivende myndighet skulle fremlegge et forslag til en bestemt ordre eller kontrakt, og dette forslaget blant annet måtte inneholde CV-ene til personer foreslått for utførelsen samt en erklæring om deres tilgjengelighet, var den eneste rimelige tolkningen av punkt 4.3.3.4 i anbudsspesifikasjonene at det gjaldt den spesifikke ordren eller den spesifikke kontrakten. Derfor gjorde den oppdragsgivende myndigheten en feilaktig tolkning av denne bestemmelsen og burde ikke ha ansett at avklaringene gitt 29. juni 2011 ikke kunne godtas.

78For det andre gjør søkeren gjeldende at selv om Retten skulle anse at denne forpliktelsen gjaldt rammekontrakten, kunne den uansett ikke anses som en generell forpliktelse. Punkt 3 («Spørsmål om menneskelige ressurser og vikarer») i punkt 4.3.3.4 i anbudsspesifikasjonene gjaldt kun tids- og ressursprosjekter, og ikke fastprisprosjekter. 79. Derfor var avklaringene gitt 29. juni 2011 vedrørende stedet for levering av eksterne tjenester ikke i strid med forpliktelsen til å kun levere personell som var oppgitt i søkerens anbud, fordi en slik forpliktelse, dersom den eksisterte, kun gjaldt tids- og ressursprosjekter som, ifølge administrasjonen, kun utgjør en mindre del av prosjektene og følgelig ikke er avgjørende for fastsettelsen av den samlede prisen. Søkeren hevder derfor at den kunne ha levert de tilbudte tjenestene til de prisene som var foreslått i anbudene, og dermed oppveid de høyere prisene for prosjekter av den typen med det personellet som var presentert i anbudene, med de lavere prisene i fastprisprosjekter på grunn av de gunstige forholdene i Romania. Følgelig førte ikke avklaringene gitt 29. juni 2011 til en endring av anbudene.

80Det bør bemerkes at evalueringskomiteen ikke henviste til CV-ene til personene som ble foreslått i søkerens anbud, men påpekte fraværet i disse anbudene av enhver omtale av konsortiets aktiviteter i Romania.

81Videre bemerket evalueringskomiteen at alt personell som ble foreslått i søkerens anbud, var lokalisert i Luxembourg, og at søkeren, i konsortiets navn og på dets vegne, hadde oppgitt at de foreslåtte personene alle arbeidet innen kjøreavstand fra prosjektlederen. Søkeren bestrider ikke riktigheten av disse uttalelsene og erkjenner at anbudene ikke nevnte levering av tjenester i Romania.

82I motsetning til hva søkeren hevder, utgjorde derfor avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 en endring av tilbudene og kunne ikke godtas. 83. Uten at det er nødvendig å ta stilling til spørsmålet om en anbudsgiver, slik saksøker hevder, hadde rett til å endre CV-ene til de foreslåtte personene da rammekontrakten ble inngått, er det tilstrekkelig for Retten å merke seg at saksøkers anbud angav at alle de foreslåtte personene arbeidet innenfor kjøreavstand fra oppdragsgiveren, som har sitt sete i Luxembourg. Verken utlysningen eller anbudsspesifikasjonene krevde imidlertid at saksøker skulle gi et slikt forslag om lokaliseringen av konsortiets personell i sine anbud. Derfor må dette forslaget anses å være en del av saksøkers anbud.

84Det må bemerkes at, som angitt i punkt 1.10 i anbudsspesifikasjonene («Anbudets gyldighetsperiode»), måtte et anbud forbli gyldig i ni måneder etter fristen for innlevering, og i løpet av denne perioden måtte anbudsgiverne opprettholde alle vilkårene i anbudet sitt. Videre bør det bemerkes, slik Kommisjonen også gjorde, at i henhold til punkt 1.9 i anbudsspesifikasjonene («Generelle vilkår og betingelser for innlevering av anbud») «[binder] innlevering av et anbud den anbudsgiveren som kontrakten [ble] tildelt under gjennomføringen av kontrakten». Til slutt må det bemerkes at det i slutten av punkt 2.7.2 i anbudsspesifikasjonene («Vurdering av de tekniske tildelingskriteriene») ble fastsatt at «dersom en anbudsgivers tilbud [gikk] utover minimumskravene beskrevet i de tekniske spesifikasjonene, [var] et slikt tilbud bindende under gjennomføringen av kontrakten, dersom anbudsgiveren [ble] tildelt kontrakten». 85. Søkeren kunne derfor ikke, uten å endre vilkårene i sine anbud, endre forslaget som fremgikk av disse anbudene, vedrørende lokaliseringen av konsortiets personell.

86Det må legges til grunn at personer som arbeider i Romania ikke kan anses å være personer som befinner seg innenfor kjøreavstand og i nærheten av Luxembourg. 87. Følgelig la oppdragsgiveren riktig til grunn at avklaringene gitt 29. juni 2011, ifølge hvilke det foreslåtte personalet ikke nødvendigvis ville være lokalisert innenfor kjøreavstand fra oppdragsgiveren, men også i Romania, utgjorde en endring av søkerens anbud. Oppdragsgiveren konkluderte riktig med at den ikke kunne godta disse avklaringene, og søkeren bestrider ikke at en endring av tilbudene ikke kunne godtas på det tidspunktet av oppdragsgiveren, i samsvar med artikkel 99 i finansforordningen og artikkel 148 i gjennomføringsbestemmelsene, som forbyr endring av vilkårene i det opprinnelige tilbudet (se i denne forbindelse dommen av 25. oktober 2012 i Astrim og Elyo Italia mot Kommisjonen , T‑216/09, EU:T:2012:574, avsnitt 95).

88Til slutt bør det bemerkes at prisene som er nevnt i søkerens anbud for lønn til personalet, måtte være i samsvar med forslaget om personalets lokalisering, som også var inkludert i disse anbudene. Søkeren har imidlertid kun gitt som forklaring på disse prisene det faktum at mens noen ansatte arbeider i Luxembourg, arbeider andre i Romania. Videre bør det minnes om at søkeren ikke bestrider at prisene angitt i tilbudene kan anses å være unormalt lave for noen ansatte som arbeider i Luxembourg. 89. Derfor kunne ikke avklaringene gitt 29. juni 2011 fjerne oppdragsgiverens mistanke om prisene foreslått i søkerens tilbud, som den anså for å være unormalt lave.

90Det følger av dette at Retten må avvise søkerens argument der søkeren setter spørsmålstegn ved berettigelsen av avvisningen av tilbudene på grunn av deres unormalt lave pris.

91Denne konklusjonen blir ikke ugyldiggjort av søkerens argument om at siden avklaringene ikke gjelder tilbudene, kunne de ikke føre til endring av disse tilbudene. Ifølge saksøker begikk den oppdragsgivende myndigheten en feil ved å legge til et utvelgelseskriterium til tildelingskriteriene, og dokumentet som svarer på dette kriteriet kan ikke anses som en del av anbudene.

92I den forbindelse henviser saksøker til artikkel 138 nr. 2, artikkel 137 nr. 1 og artikkel 137 nr. 2 bokstav a) i gjennomføringsreglene. I tillegg støtter saksøker seg på rettspraksis som fastslår at «tildelingskriterier» ikke omfatter kriterier som ikke har til formål å identifisere det økonomisk mest fordelaktige anbudet, men som i stedet i hovedsak er knyttet til vurderingen av anbudsgivernes evne til å utføre den aktuelle kontrakten (dom av 24. januar 2008 i Lianakis m.fl. , C‑532/06, ECR, EU:C:2008:40, avsnitt 29 og 30).

93Det bør bemerkes at saksøker med dette argumentet i hovedsak gjør gjeldende at evalueringskomiteen ved vurderingen av anbudene la til et kriterium knyttet til teamenes tekniske meritter, noe som utgjorde et utvelgelseskriterium, noe som innebærer at dokumentet som besvarer dette kriteriet ikke kan anses å være en del av anbudene og ikke kunne ha endret dem.

94Det må fastslås at denne klagen ble fremført for første gang i svaret, men ikke følger av rettsspørsmål eller faktiske forhold som kom frem i løpet av saksbehandlingen eller utvider et rettslig anbringende som er fremført i søknaden. Følgelig må den avvises som uantagelig i henhold til prosessreglene artikkel 48 nr. 2.

95I lys av alle ovennevnte betraktninger må dette anbringendet avvises. Rettsgrunnlaget om maktmisbruk eller feil rettslig grunnlag 96. Saksøker hevder for det første at beslutningen om å avvise tilbudene ikke kunne baseres på artikkel 139 i gjennomføringsreglene, og at den derfor er basert på et feil rettslig grunnlag. Saksøker hevder videre at oppdragsgiveren, for å avvise tilbudene, misbrukte prosedyren fastsatt i denne bestemmelsen.

97Kommisjonen bestrider gyldigheten av søkerens argument.

98For det første hevder søkeren at artikkel 139 i gjennomføringsreglene kun fastsetter at et anbud kan avvises dersom det anses å være unormalt lavt, og at den følgelig ikke kan brukes til å ekskludere en anbudsgiver med den begrunnelse at anbudet ikke fullstendig beskrev konsortiets funksjon med hensyn til menneskelige ressurser. 99. Ifølge saksøker ble imidlertid tilbudene hennes avvist utelukkende fordi de ikke var tilstrekkelig fullstendige og omfattende, ettersom de ikke omhandlet en del av selskapet som sysselsetter arbeidskraften i Romania. I sin analyse av søkerens svar av 29. juni 2011 uttalte evalueringskomiteen at «de ovenfor nevnte «nær-/offshore-aktivitetene i Romania» [ikke] ble nevnt [i søkerens anbud]». Denne utelatelsen i søkerens anbud ga evalueringskomiteen tilstrekkelig rom til å vurdere om prisene som ble foreslått i disse anbudene, var unormalt lave. Ifølge søkeren var den eneste mulige begrunnelsen for avvisningen av tilbudene knyttet til tildelingskriteriene.

100I svaret påpeker søkeren at tildelingskriteriene omfattet tekniske fordeler og pris, og at tilbudene, når det gjaldt pris, var betydelig bedre enn andre tilbud. Siden evalueringsrapporten imidlertid ikke inneholdt en rangering av prisene, var det ikke mulig for søkeren å vite om tilbudene ville ha gitt best valuta for pengene. Søkeren mener derfor at den eneste lovlige måten å avvise tilbudene på ville ha vært å anvende kriteriene angitt i kunngjøringen, herunder den samlede vurderingen av kvaliteten på konsortiets svar, hvor søkeren erkjenner at tilbudene kunne ha fått en lavere vurdering enn de andre anbudsgivernes tilbud, med tanke på manglende klarhet om konsortiets funksjon når det gjelder menneskelige ressurser. Uansett kunne tildelingskriteriene knyttet til menneskelige ressurser ikke ha blitt ansett som tildelingskriterier, og dette faktum ville dermed ha ført til at lovligheten av en eventuell avvisning av konsortiets anbud ville blitt satt i tvil.

101Videre mener søkeren at anbudene ikke kunne klassifiseres som unormalt lave, sett i lys av avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 – særlig med hensyn til de økonomiske vilkårene for tjenesteleveransen.

102Det må først og fremst påpekes at, i motsetning til hva søkeren hevder, vurderingskomiteen ikke undersøkte et tildelingskriterium vedrørende menneskelige ressurser da den sammenlignet informasjonen om lokaliseringen av det personell som konsortiet foreslo, og de oppgitte prisene. På dette stadiet i prosedyren kontrollerte evalueringskomiteen bare samsvaret mellom prisene oppgitt i søkerens anbud vedrørende personellets lønn, søkerens avklaringer om at disse prisene var knyttet til personalets lokalisering, og forslagene vedrørende slik lokalisering i disse anbudene.

103Videre hevder søkeren feilaktig at tilbudene faktisk utelot visse opplysninger fordi konsortiet ikke fullstendig beskrev sin funksjon med hensyn til menneskelige ressurser.

104Det må fastslås at ingenting tydet på eller ga anbudsgiveren grunn til å tro at det manglet opplysninger i søkerens tilbud. Tvert imot hadde den oppdragsgivende myndigheten full rett til å anse at søkeren, da den som representant for konsortiet ble spurt om prisen på sine anbud, hadde endret opplysningene om personalets lokalisering, selv om disse opplysningene var blitt innført i anbudene uten at det var påkrevd i anbudsinvitasjonen eller i anbudsspesifikasjonene (se punkt 83 ovenfor). Derfor utgjorde avklaringene som ble gitt 29. juni 2011 ikke et tillegg til søkerens anbud, men en endring av dem (se punkt 82–87 ovenfor). 105. Siden evalueringskomiteen ikke kunne ta hensyn til opplysningene som søkeren hadde sendt på vegne av konsortiet uten å godta en endring av søkerens anbud, utgjorde disse opplysningene ikke et svar på oppdragsgiverens spørsmål om prisene angitt per mandag. Siden disse spørsmålene ikke ble besvart, ble anbudene deretter avvist på grunn av deres unormalt lave pris. I den forbindelse bør det minnes om at søkeren ikke har vist at den oppdragsgivende myndigheten begikk en feil ved å avvise tilbudene på dette grunnlaget (se punkt 90 og 95 ovenfor).

106Det følger av dette at søkerens argument om at den ikke var i stand til å vite om tilbudene ville ha gitt best valuta for pengene, og at den eneste lovlige måten, om noen, å avvise tilbudene på ville ha vært å anvende kriteriene angitt i kunngjøringen, herunder den samlede vurderingen av kvaliteten på konsortiets svar, må avvises som irrelevant. 107. Siden søkerens anbud ikke ble avvist av andre grunner enn den unormalt lave prisen, er den omtvistede avgjørelsen ikke basert på et uriktig rettslig grunnlag, og søkerens klage må avvises.

108For det andre hevder søkeren at vurderingen av en unormalt lav pris ikke kan brukes til å ekskludere en anbudsgiver på grunn av manglende relevans av anbudet. I den foreliggende saken misbrukte derfor den oppdragsgivende myndigheten artikkel 139 i gjennomføringsreglene for å avvise søkerens anbud etter at søkeren hadde påvist at anbudene ikke var unormalt lave. 109. Dette argumentet kan ikke godtas.

110Det bør tas i betraktning at begrepet maktmisbruk, i henhold til fast rettspraksis, omfatter tilfeller der en forvaltningsmyndighet har brukt sine fullmakter til et annet formål enn det de ble gitt for. En

avgjørelse

kan bare anses som maktmisbruk dersom det på grunnlag av objektive, relevante og sammenhengende forhold fremgår at den er truffet med et slikt formål (dommer av 13. november 1990 i Fedesa m.fl. , C‑331/88, ECR, EU:C:1990:391, avsnitt 24, og av 10. mai 2005 i Italia mot Kommisjonen, C‑400/99, ECR, EU:C:2005:275, avsnitt 38). Dersom det forfølges mer enn ett formål, vil det ikke gjøre vedtaket ugyldig på grunn av maktmisbruk selv om vedtakets begrunnelse inneholder en uriktig begrunnelse i tillegg til riktige begrunnelser, forutsatt at det ikke opphever hovedformålet (dom av 21. desember 1954 i Italia mot Høye myndighet , 2/54, ECR, EU:C:1954:8, s. 37, 54; dommer av 21. september 2005 i EDP mot Kommisjonen, T‑87/05, ECR, EU:T:2005:333, avsnitt 87; og dommen i Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, avsnitt 20 ovenfor, EU:T:2011:731, avsnitt 109).

111I den foreliggende sak er det tilstrekkelig å bemerke at saksøker ikke har fremlagt noe relevant bevis til støtte for påstanden om at den oppdragsgivende myndigheten har misbrukt artikkel 139 i gjennomføringsreglene for å avvise saksøkers anbud.

112Dersom søkeren med denne klagen søker å påstå maktmisbruk på grunn av bruk av et uriktig rettslig grunnlag for å avvise søkerens anbud, er det tilstrekkelig å bemerke at søkeren ikke har godtgjort en slik feil fra den oppdragsgivers side (se punkt 107 ovenfor).

113Til slutt må det fastslås at saksøker ikke har fremlagt noe bevis for at den offentlige oppdragsgiveren i den foreliggende sak har brukt sine fullmakter til andre formål enn å avgjøre hvilke anbud som skulle godtas.

114I lys av alle ovennevnte betraktninger må dette anbringendet avvises, og søksmålet må avvises i sin helhet. Saksomkostninger

115I henhold til prosessreglementets artikkel 87 nr. 2 skal den tapende part pålegges å betale saksomkostningene dersom dette er begjært i den vinnende parts prosesskrifter.

116I den foreliggende sak må saksøkeren, ettersom den har tapt saken, pålegges å betale saksomkostningene, herunder kostnadene knyttet til forhandlingen om midlertidige foranstaltninger, i samsvar med Kommisjonens påstand. Konklusjon På disse grunnlag KOMMUNISJONSRETTEN (niende avdeling) avgjør som følger: 1. Søksmålet avvises. 2. Computer Resources International (Luxembourg) SA pålegges å betale saksomkostningene, herunder kostnadene knyttet til saken om midlertidige foranstaltninger.