T-495/04 Belfass mot Rådet – unormalt lave tilbud

62004TJ0495_NO Parter Begrunnelse Domsslutning Parter I sak T‑495/04, Belfass SPRL, etablert i Forest (Belgia), representert ved advokat L. Vogel, saksøker, mot Rådet for Den europeiske union, representert ved B. Driessen og A. Vitro, som partsrepresentanter, saksøkt, SØKSMÅL, for det første, om annullasjon av Rådet for Den europeiske unions beslutning av 13. oktober 2004 om å avvise begge tilbud inngitt av saksøker under anbudskonkurransen UCA‑033/04, og for det andre, om erstatning for det tap saksøker angivelig har lidt som følge av Rådets atferd, HAR RETTEN I FØRSTE INSTANS (femte avdeling), sammensatt av president M. Vilaras, dommerne M.E. Martins Ribeiro og K. Jürimäe (referent), justitssekretær: J. Plingers, administrator, etter å ha behandlet saken skriftlig og etter muntlig forhandling 21. juni 2007, avsagt følgende Dom Begrunnelse Rettslig ramme 1. Prosedyrer for tildeling av tjenestekontrakter av Rådet for Den europeiske union er underlagt avdeling V i del én av Rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen som gjelder for De europeiske fellesskapers alminnelige budsjett (EFT 2002 L 248, s. 1) («finansforordningen») og Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser til finansforordningen (EFT 2002 L 357, s. 1) («gjennomføringsbestemmelsene»). Disse bestemmelsene er basert på Fellesskapets direktiver på området, særlig Rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), Rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 1) og Rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av kontrakter om offentlige bygge- og anleggsarbeider (EFT 1993 L 199, s. 54), med endringer. 2. Finansforordningens artikkel 97 fastslår: «1. Kvalifikasjonskravene for å vurdere kandidatenes eller tilbydernes kapasitet og tildelingskriteriene for å vurdere tilbudenes innhold skal fastsettes på forhånd og angis i konkurransegrunnlaget. 2. Kontrakter kan tildeles etter prosedyren med laveste pris eller prosedyren med det beste forholdet mellom kvalitet og pris.» 3. Finansforordningens artikkel 99 fastsetter: «Mens anskaffelsesprosedyren pågår, skal all kontakt mellom oppdragsgiver og kandidater eller tilbydere oppfylle vilkår som sikrer åpenhet og likebehandling. Slik kontakt kan ikke føre til endring av kontraktsvilkårene eller de opprinnelige tilbudsvilkårene.» 4. Finansforordningens artikkel 100 nr. 2 fastslår: «Oppdragsgiver skal underrette alle kandidater eller tilbydere hvis søknader eller tilbud er avvist, om begrunnelsen for beslutningen, og alle tilbydere med godkjente tilbud som skriftlig anmoder om det, om egenskapene ved og de relative fordelene med det valgte tilbudet samt navnet på tilbyderen som kontrakten er tildelt. Visse opplysninger trenger imidlertid ikke offentliggjøres dersom dette ville hindre håndhevelse av loven, stride mot offentlige interesser eller skade offentlige eller private foretaks berettigede forretningsinteresser eller forvrenge rettferdig konkurranse mellom slike foretak.» 5. Finansforordningens artikkel 101 første ledd fastsetter: «Oppdragsgiver kan, før kontrakten er undertegnet, enten oppgi anskaffelsen eller avlyse tildelingsprosedyren uten at kandidater eller tilbydere kan kreve erstatning.» 6. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 122 nr. 2 annet ledd, i den versjon som gjaldt på det aktuelle tidspunkt, fastsatte at kontrakter som skulle tildeles etter anbudskonkurranse: «… er begrenset der alle økonomiske aktører kan anmode om å delta, men bare kandidater som oppfyller kvalifikasjonskravene nevnt i artikkel 135 og som inviteres samtidig og skriftlig av oppdragsgiverne, kan inngi tilbud.» 7. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 128 nr. 1 og 3, som gjelder ved begrenset anbudskonkurranse med forhåndsutlysning av interessetilkjennegivelse, fastslår særlig: «

1En forhåndsutlysning av interessetilkjennegivelse skal utgjøre et middel for forhåndsutvelgelse av kandidater som skal inviteres til å inngi tilbud som svar på fremtidige begrensede anbudsinnbydelser … … 3. Når en bestemt kontrakt skal tildeles, skal oppdragsgiver invitere enten alle kandidater oppført på listen eller bare noen av dem, på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kvalifikasjonskrav som er spesifikke for den aktuelle kontrakten, til å inngi tilbud.» 8. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 130 nr. 1, i den versjon som gjaldt på det aktuelle tidspunkt, fastsatte: «Dokumentene tilknyttet anbudsinnbydelsen skal minst inneholde: a) innbydelsen til å inngi tilbud eller til å forhandle; b) de vedlagte spesifikasjonene, som skal ha vedlagt de alminnelige vilkårene som gjelder for kontrakter; c) kontraktsmodellen. …» 9. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 130 nr. 3 bokstav a, b og c, i den versjon som gjaldt på det aktuelle tidspunkt, fastsatte: «Spesifikasjonene skal minst: a) angi avvisningsgrunnene og kvalifikasjonskravene som gjelder for kontrakten, unntatt i begrenset anbudskonkurranse og i forhandlede prosedyrer etter offentliggjøring av en kunngjøring nevnt i artikkel 127; i slike tilfeller skal disse kriteriene bare fremgå av kontraktskunngjøringen eller forhåndsutlysningen av interessetilkjennegivelse; b) angi tildelingskriteriene og deres relative vekting, dersom dette ikke er angitt i kontraktskunngjøringen; c) fastsette de tekniske spesifikasjonene nevnt i artikkel 131; …» 10. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 138, i den versjon som gjaldt på det aktuelle tidspunkt, fastsatte: «1. Kontrakter tildeles på en av følgende to måter: a) etter prosedyren med laveste pris, der kontrakten tildeles det tilbudet som, mens det er i orden og oppfyller de fastsatte vilkårene, har laveste pris; b) etter prosedyren med det beste forholdet mellom kvalitet og pris.

2Det tilbudet som representerer det beste forholdet mellom kvalitet og pris, er det som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, idet det tas hensyn til kriterier som er begrunnet i kontraktens gjenstand, slik som den tilbudte pris, teknisk kvalitet, estetiske og funksjonelle egenskaper, miljøegenskaper, driftskostnader, lønnsomhet, ferdigstillelses- eller leveringstider, ettersalgsservice og teknisk assistanse.

3Oppdragsgiver skal i kontraktskunngjøringen eller i spesifikasjonene angi den vekting den vil anvende på hvert av kriteriene for å fastsette det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Den vekting som tillegges prisen i forhold til de øvrige kriteriene, må ikke føre til at prisen nøytraliseres ved valget av leverandør. Dersom en slik vekting i unntakstilfeller er teknisk umulig, særlig på grunn av kontraktens gjenstand, skal oppdragsgiver kun angi den avtagende rekkefølgen av viktighet kriteriene skal anvendes i.» 11. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1, i den versjon som gjaldt på det aktuelle tidspunkt, fastsatte: «Dersom tilbud for en gitt kontrakt synes å være unormalt lave, skal oppdragsgiver, før den avviser slike tilbud på dette grunnlag alene, skriftlig anmode om opplysninger om de bestanddelene i tilbudet den anser som relevante, og skal kontrollere disse bestanddelene etter å ha hørt partene på behørig måte, idet den tar hensyn til de mottatte forklaringene. Oppdragsgiver kan særlig ta hensyn til forklaringer som gjelder: a) produksjonsprosessens, tjenesteytelsens eller byggemåtens økonomi; b) de valgte tekniske løsningene eller de unntaksvis gunstige vilkårene som tilbyderen har tilgang til; c) tilbudets originalitet.» 12. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 148 nr. 1 og 3 fastsetter: «1. Kontakt mellom oppdragsgiver og tilbydere under kontraktstildelingsprosedyren kan unntaksvis finne sted på de vilkårene som er fastsatt i nr. 2 og 3. …

3Dersom det etter åpningen av tilbudene er nødvendig med en avklaring i forbindelse med et tilbud, eller dersom åpenbare skrivefeil i tilbudet må korrigeres, kan oppdragsgiver kontakte tilbyderen, selv om slik kontakt ikke kan føre til noen endring av tilbudsvilkårene.» Faktiske omstendigheter 13. Den 4. mars 2004 kunngjorde Rådet, i medhold av finansforordningen og gjennomføringsbestemmelsene, en anbudskonkurranse i tillegget til Den europeiske unions tidende (EFT 2004 S 45) med referanse UCA‑033/04, etter begrenset anbudskonkurranse. Konkurransen gjaldt levering av rengjørings- og vedlikeholdstjenester i to bygninger som benyttes av Rådets generalsekretariat i Brussel. Prosedyren var inndelt i to delkontrakter, der hver enkelt gjaldt tjenester som skulle ytes på et bestemt sted, henholdsvis bygningen «Woluwé Heights» (delkontrakt nr. 1) og bygningen «Frère Orban» (delkontrakt nr. 2). 14. Konkurransegrunnlaget fastsatte at tildelingskriteriet som skulle anvendes, var det tilbudet som representerte det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Den endelige evalueringen av tilbudene for hver delkontrakt skulle gjennomføres ved å tildele hvert tilbud et poengantall beregnet som følger: «Antall poeng for «kvalitet» x 100/prisindeks». Det tilbudet som skulle anses å representere det beste forholdet mellom kvalitet og pris, var det tilbudet som etter avslutningen av den endelige evalueringen hadde oppnådd høyest poengantall, men som samtidig hadde blitt tildelt minimumspoengantallet under kategorien «Kvalitet». 15. Konkurransegrunnlaget fastsatte videre at kvaliteten på hvert tilbud skulle vurderes på grunnlag av maksimalt 100 poeng og med referanse til åtte kriterier. Det åttende kriteriet, som hadde et maksimum på 50 poeng, gjaldt «arbeidede timer, beregnet ved å anvende summene av A, B, C og D i regnearket i vedlegg 3».

16De 50 poengene som var tilgjengelige under det sistnevnte kriteriet, skulle tildeles på grunnlag av en proporsjonal vurdering av forskjellen mellom, for det første, det totale antallet årlige timer foreslått i det tilbudet som ble evaluert (Ho), og for det andre, gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått, for hver regnskapsperiode, i hvert av de tilbudene som ble funnet å være godkjente (Hm). Et tilbud som foreslo Hm-gjennomsnittet, skulle vurderes som tilfredsstillende og tildeles 40 poeng (det vil si 80 % av maksimalgrensen på 50 poeng). Konkurransegrunnlaget fastsatte at der Hm-terskelen ble oversteget med opptil 12,5 %, ville tilbudet dra nytte av tilleggspoeng, alltid med forbehold om maksimalgrensen på 50 poeng. Omvendt ville en manglende oppnåelse av Hm-terskelen med en faktor på mer enn 12,5 % bli straffet med poengfradrag, med en minimumscore på 30 poeng, under hvilken tilbudet ville bli eliminert. 17. Konkurransegrunnlaget fastsatte videre at den gjennomsnittlige timelønnen i hvert tilbud, for at tilbudet ikke skulle elimineres, ikke måtte være lavere enn den gjennomsnittlige timelønnen fastsatt av Union générale belge de nettoyage (Belgisk generalforbund for rengjøring) («UGBN») for en kategori 1A-kostpris, basert på satsen som gjaldt på den dato tilbudet ble inngitt. Per 1. juli 2004 var denne gjennomsnittlige timelønnen fastsatt til EUR 19,6962. 18. Den 23. juni 2004 ble konkurransegrunnlaget for den aktuelle anbudskonkurransen utlevert til tilbyderne. 19. Den 23. juli 2004 innga saksøker, Belfass SPRL, et tilbud for hver av delkontraktene som skulle tildeles under anbudskonkurransen UCA‑033/04. Den totale årlige prisen i saksøkers tilbud for delkontrakt nr. 1 var EUR 234 059,67.

20Ved brev av 13. oktober 2004 informerte Rådet saksøker om at begge tilbudene var avvist på følgende grunnlag: «… Hva angår delkontrakt [nr.] 1, gir beregningen av den gjennomsnittlige timelønnen i Deres tilbud et resultat som er lavere enn minimumsatsen fastsatt av UGBN på EUR 19,6962 per [1. juli 2004]. Hva angår delkontrakt [nr.] 2, ble Deres tilbud ikke tildelt minimumspoengantallet for kvalitet av evalueringskomitéen, i samsvar med kriteriene nevnt i konkurransegrunnlaget …» 21. Den 15. oktober 2004 anmodet saksøker Rådet om ytterligere og detaljerte opplysninger om de omstendigheter under hvilke tilbudet for delkontrakt nr. 2 var avvist. 22. Den 22. oktober 2004 besvarte Rådet denne anmodningen og uttalte blant annet følgende: «… Deres tilbud, som spesifiserte et antall timer som var 20 % lavere enn det gjennomsnittlige antallet timer i alle tilbudene, ble følgelig eliminert på dette stadiet, i samsvar med formelen angitt på side 2.» Saksbehandling og partenes påstander

23Ved søksmålsskriv inngitt til Retten i første instans' justiskontor den 23. desember 2004 anla saksøker det foreliggende søksmål. 24. Etter å ha hørt referentdommerens innstilling besluttet Retten i første instans (femte avdeling) å åpne muntlig forhandling. 25. Den 13. desember 2006, som svar på Rettens begjæring om fremleggelse av dokumenter av 28. november 2006, fremsatt som prosessledende tiltak, innga Rådet til Retten kontraktskunngjøringen og konkurransegrunnlaget for anbudskonkurransen UCA‑033/04, samt evalueringskomitéens opprinnelige rapport (ikke-konfidensiell versjon) for den aktuelle anbudskonkurransen.

26Under den muntlige forhandlingen 21. juni 2007 fremla partene sine anførsler og besvarte de spørsmål som ble stilt av Retten. 27. Saksøker har nedlagt påstand om at Retten skal: – fastslå at søksmålet er admissibelt og begrunnet; – annullere Rådets beslutning av 13. oktober 2004 om ikke å godta hvert av tilbudene inngitt i forbindelse med anbudskonkurransen UCA‑033/04; – pålegge Rådet å betale erstatning for tapet vurdert til EUR 1 481 317,65, samt renter med en sats på 7 % per år; – pålegge Rådet å betale samtlige saksomkostninger.

28Rådet har nedlagt påstand om at Retten skal: – avvise søksmålet som uadmissibelt hva angår delkontrakt nr. 2; – fastslå at annullasjonssøksmålet er ugrunnet; – fastslå at erstatningskravet er ugrunnet; – pålegge saksøker å betale saksomkostningene. Admissibiliteten av søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt som det gjelder delkontrakt nr. 2 Partenes anførsler

29Rådet, uten å fremsette en formell inadmissibilitetsanførsel, gjør gjeldende at søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, i den utstrekning det gjelder delkontrakt nr. 2, er inadmissibelt. Saksøker bestrider ikke beslutningen om å utelukke selskapet fra anbudskonkurransen som sådan, men lovligheten av Rådets beslutning om å innta i konkurransegrunnlaget det kriteriet som førte til utelukkelsen, nemlig gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått av tilbyderne.

30Under den muntlige forhandlingen uttalte Rådet at det av Domstolens rettspraksis klart fremgår at en person som anser at konkurransegrunnlaget i en anbudskonkurranse, slik det er fastsatt ved oppdragsgivers beslutning, diskriminerer vedkommende, ikke kan avvente underretningen om beslutningen om tildeling av den aktuelle kontrakten og deretter angripe den, spesifikt med den begrunnelse at konkurransegrunnlaget er diskriminerende, uten å krenke målene om hurtighet og effektivitet i Rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om klagemuligheter i forbindelse med tildeling av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved direktiv 92/50 (sak C-230/02 Grossmann Air Service [2004] Sml. I‑1829, avsnitt 37).

31Rådet er av den oppfatning at siden konkurransegrunnlaget ble oversendt til hver av kandidatene, og dermed til saksøker, den 23. juni 2004, var den foreskrevne fristen på to måneder for å bestride lovligheten av beslutningen om å innta det aktuelle kriteriet utløpt på den dato det foreliggende søksmål ble anlagt. 32. Saksøker anfører som sitt prinsipale argument at konkurransegrunnlag ikke er en angripelig akt i henhold til EF-traktatens artikkel

230Det utgjør en forberedende akt av generell karakter og i henhold til fast rettspraksis kan en slik akt, uavhengig av tidspunktet for dens vedtakelse, aldri være gjenstand for et annullasjonssøksmål. 33. Saksøker anfører også at konkurransegrunnlag er rettet til alle foretak som, idet de tilhørte en kategori definert generelt og abstrakt, ønsket å inngi tilbud i forbindelse med tildeling av en offentlig anskaffelseskontrakt. I den foreliggende sak var konkurransegrunnlaget verken en beslutning rettet til saksøker eller en beslutning som berørte saksøker direkte og individuelt. Saksøker slutter av dette at bare et søksmål mot tildelingsbeslutningen var i stand til å gjøre det mulig å bestride lovligheten av det kriteriet i konkurransegrunnlaget som gjaldt det totale antallet timer foreslått av tilbyderne. 34. Subsidiært påberoper saksøker en ulovlighetsanførsel etter EF-traktatens artikkel 241 med hensyn til konkurransegrunnlaget. Rettens bemerkninger

35Som en innledende bemerkning fastslår Retten at Rådets standpunkt innebærer å bestride admissibiliteten av det foreliggende søksmål i den utstrekning det, etter Rådets syn, i realiteten kun er rettet mot konkurransegrunnlaget. Det sistnevnte utgjør en angripelig akt, hvis lovlighet ikke ble bestridt innen den foreskrevne fristen.

36Det må imidlertid fastslås at annullasjonen som søkes i det foreliggende søksmål, er annullasjonen av Rådets beslutning av 13. oktober 2004 om ikke å godta saksøkers tilbud inngitt som svar på anbudskonkurransen, og at det er med sikte på annullasjonen, og dermed indirekte, at saksøker bestrider lovligheten av konkurransegrunnlaget. 37. Følgelig er spørsmålet som oppstår, ikke spørsmålet om admissibiliteten av annullasjonssøksmålet i den utstrekning dette søksmålet angivelig er rettet mot konkurransegrunnlaget, men spørsmålet om admissibiliteten av den anførselen om dette dokumentets ulovlighet som er fremsatt i det aktuelle annullasjonssøksmålet.

38For å ta stilling til dette spørsmålet er det nødvendig å fastslå om et dokument knyttet til en anbudskonkurranse, slik som det aktuelle konkurransegrunnlaget, er en akt som, slik Rådet gjør gjeldende, kan være gjenstand for et direkte søksmål reist etter EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd, og følgelig om saksøker burde ha anlagt søksmål for å bestride konkurransegrunnlaget, på grunnlag av denne bestemmelsen, innen fristen på to måneder fastsatt i EF-traktatens artikkel 230 femte ledd. 39. EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd bestemmer at enhver fysisk eller juridisk person kan anlegge søksmål mot beslutninger som er rettet til vedkommende, eller mot beslutninger som, selv om de er utformet som en forordning eller en beslutning rettet til en annen person, likevel er av direkte og individuell interesse for den førstnevnte.

40I henhold til fast rettspraksis kan andre fysiske eller juridiske personer enn den som en rettsakt er rettet til, hevde å være individuelt berørt i henhold til EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd bare dersom de er berørt av den aktuelle rettsakt på grunn av visse egenskaper som er særegne for dem, eller på grunn av en faktisk situasjon som skiller dem fra alle andre personer og individualiserer dem på tilsvarende måte som adressaten (sak 25/62 Plaumann mot Kommisjonen [1963] Sml. s. 95, s. 107; sak C-50/00 P Unión de Pequeños Agricultores mot Rådet [2002] Sml. I‑6677, avsnitt 36; og sak C-263/02 P Kommisjonen mot Jégo-Quéré [2004] Sml. I‑3425, avsnitt 45).

41I den foreliggende sak fastslår Retten at det ikke er mulig å anse at det aktuelle konkurransegrunnlaget er av individuell interesse for saksøker.

42For det første kan det faktum at konkurransegrunnlaget ble oversendt individuelt til forhåndsutvalgte tilbudsgivere, og dermed til saksøker, den 23. juni 2004, under begrenset anbudskonkurranse, i motsetning til det Rådet gjør gjeldende, ikke individualisere saksøker i henhold til EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd. Konkurransegrunnlaget, i likhet med hvert av de andre dokumentene knyttet til anbudskonkurransen utstedt av Rådet i den foreliggende sak og som konkurransegrunnlaget er en del av, gjelder objektivt bestemte situasjoner og har rettslig virkning overfor kategorier av personer som er omhandlet generelt og abstrakt. De er derfor av generell karakter, og det kan ikke anses at oversendelsen av dem til hvert av en rekke foretak som er forhåndsutvalgt av oppdragsgiveren, gjør det mulig å individualisere hvert av disse foretakene i forhold til alle andre personer i henhold til EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd.

43For det andre tar Rådet feil når det påberoper seg dommen i saken Grossmann Air Service, nevnt i avsnitt 30 ovenfor, for å godtgjøre at det var mulig for saksøker å bestride det aktuelle konkurransegrunnlaget. Det må påpekes at denne dommen ble avsagt av Domstolen som svar på et spørsmål om prejudisiell

avgjørelse

om tolkningen av artikkel 1 nr. 3 og artikkel 2 nr. 1 bokstav b i direktiv 89/

665Rådet benektet ikke at bestemmelsene i direktiv 89/665, som endret, følgelig kun er bindende for medlemsstatene og ikke for Fellesskapets institusjoner. Videre er det, som Rådet erkjente under den muntlige forhandlingen, klart at den fellesskapslovgivning om tildeling av offentlige tjenestekontrakter fra Fellesskapets institusjoner som er relevant i den foreliggende sak, ikke inneholder noen bestemmelse tilsvarende de som er fastsatt i direktiv 89/

665Endelig forhindret ikke kriteriet i konkurransegrunnlaget som er bestridt av saksøker, i motsetning til situasjonen som lå til grunn for dommen i Grossmann Air Service, nevnt i avsnitt 30 ovenfor, saksøker fra å delta effektivt i den aktuelle kontraktstildelingsprosedyren. Tvert imot viser dokumentene i saken at saksøker, i likhet med de øvrige tilbudsgiverne som var oppført på listen utarbeidet etter forhåndsutvelgelsesstadiet, var i stand til å inngi tilbud for delkontrakt nr. 2. Følgelig kan den tolkning som Domstolen ga i dommen i Grossmann Air Service, nevnt i avsnitt 30 ovenfor, av bestemmelsene i direktiv 89/665, som endret, ikke anvendes analogt med sikte på å fastslå admissibiliteten av det foreliggende søksmål for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2.

44Det følger av det ovennevnte at siden det aktuelle konkurransegrunnlaget ikke var av individuell interesse for saksøker, hadde saksøker ingen rett til å anlegge annullasjonssøksmål mot konkurransegrunnlaget etter EF-traktatens artikkel 230 fjerde ledd. Følgelig er det ikke grunnlag for at Rådet kan gjøre gjeldende at saksøker hadde rett til å bestride det aktuelle konkurransegrunnlaget, som grunnlag for å motsi saksøkers indirekte bestridelse i disse forhandlingene av dette dokumentets lovlighet. Realiteten Søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 1 Partenes anførsler

45Til støtte for annullasjonssøksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 1, fremmer saksøker ett enkelt rettslig grunnlag om åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen. 46. Saksøker gjør i det vesentlige gjeldende at Rådet begikk en åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen ved å unnlate å foreta en grundig prøvelse av saksøkers tilbud for delkontrakt nr. 1.

47I motsetning til det Rådet utledet av tilbudet, anfører saksøker at den gjennomsnittlige timelønnen i tilbudet beløp seg til EUR 22,123 og følgelig var høyere enn minimumsgjennomsnittssatsen på EUR 19,6962 fastsatt av UGBN.

48Det er riktignok slik at saksøker erkjenner at denne feilen fra Rådets side er knyttet til en regnefeil som fremgår av tilbudet hva angår summen av kategoriene A, B, C og D (EUR 234 059,67 i stedet for EUR 271 811,67). 49. Saksøker er imidlertid av den oppfatning at prinsippet om forsvarlig forvaltning krevde at Rådet, ved evalueringen av saksøkers tilbud, tok skritt for å sikre at tilbudet som ble fremlagt til evaluering, ikke inneholdt en åpenbar skrivefeil av slik art, som Rådet kunne ha korrigert på eget initiativ. 50. Saksøker anfører at Rådet, ved en enkel kontroll av beregningen, kunne ha fastslått at den korrekte minimumstimesatsen i tilbudet var EUR 20,92, slik det klart og presist fremgår av side 40 i tilbudet.

51I det minste mener saksøker at siden feilen var åpenbar og en korrigering ikke ville ha endret verken kontraktsvilkårene eller det opprinnelige tilbudet, kunne Rådet, i samsvar med finansforordningens artikkel 99 og i henhold til det de aktuelle anbudskonkurransenes spesifikasjoners artikkel 10 fastsatte, ha benyttet sin rett til å kontakte saksøker. 52. Saksøker gjør gjeldende at de slutninger Retten trakk i dommen i saken Adia interim mot Kommisjonen (sak T-19/95, [1996] Sml. II-321, avsnitt 47), i motsetning til det Rådet anfører, ikke kan anvendes i den foreliggende sak. Denne dommen gjaldt en systematisk regnefeil som var vanskelig for oppdragsgiveren å oppdage. I den foreliggende sak mener saksøker at den aktuelle feilen kun er en feil i addisjonen av kategoriene A, B, C og D, som Rådet lett burde ha kunnet oppdage og korrigere. 53. Saksøker gjør likeledes gjeldende at Rådet ikke kan hevde at det ikke oppdaget denne feilen når den korrekte, og dermed korrigerte, totale prisen er angitt i de «ordinære» og «teoretiske» sammenliknende evalueringene av saksøkers tilbud i vedlegget til tilsvaret. 54. Saksøker anfører videre at det alminnelige prinsippet fastslått av Domstolen i saken Bernardi mot Parlamentet (sak 90/71, [1972] Sml. s. 603, avsnitt 10), i henhold til hvilket en part ikke kan påberope seg for Retten uregelmessigheter som kan ha vært konsekvensen av vedkommendes egen atferd, heller ikke gjelder i tilfellet. Saksøkers atferd var verken forsettlig, og den var heller ikke opphav til den feilen Rådet begikk. Saksøker tilføyer at saksøker ikke hadde noen interesse i at feilen, som i dette tilfellet ikke var annet enn en utilsiktet regnefeil, ikke ble korrigert. 55. Saksøker tilføyer, som svar på Rådets argumenter, at selv om underretningen fastsatt i finansforordningens artikkel 100 gir tilbudsgivere hvis tilbud er avvist, en rett til å gjøre oppdragsgiveren oppmerksom på eventuelle feilvurderinger som kan ha undergravd evalueringen av tilbudet, krever prinsippene om forsvarlig forvaltning og åpenhet at oppdragsgiveren uttrykkelig underretter mottakeren, i denne underretningen, om at en slik rett eksisterer. I sitt brev av 13. oktober 2004 informerte Rådet på ingen måte saksøker om eksistensen av en slik rett. Det forelå følgelig en krenkelse av prinsippet om likebehandling. 56. Saksøker slutter av dette at den feilen Rådet begikk med hensyn til beregningen av den gjennomsnittlige timelønnen i tilbudet for delkontrakt nr. 1, er resultatet av Rådets unnlatelse av å foreta en grundig prøvelse av det aktuelle tilbudet, og at den endelige beslutningen om å avvise dette tilbudet som følge herav er beheftet med en åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen av særlig alvorlig karakter.

57Rådet anfører til svar at, slik det fremgår av ordlyden i konkurransegrunnlaget for anbudskonkurransen, er den gjennomsnittlige timelønnen lik den totale prisen i det aktuelle tilbudet delt på det totale antallet timer som inngår i dette tilbudet. Dette er grunnen til at Rådet anfører at det nøyde seg med å foreta beregningen basert på den totale referanseprisen på EUR 234 059,67 som saksøker hadde oppgitt i tilbudet.

58Rådet er av den oppfatning at det ikke var forpliktet til å kontrollere addisjonen av summen av kategoriene A, B, C og D i saksøkers tilbud, og etter å ha gjort dette, fastslå at den korrekte totale prisen var EUR 271 811,67 og ikke EUR 234 059,67. Tilsvarende er Rådet av den oppfatning at opplysningene angitt i de «ordinære» og «teoretiske» sammenliknende evalueringene av det aktuelle tilbudet inntatt i vedlegget til tilsvaret ikke kan brukes til å godtgjøre at Rådet hadde fastslått eksistensen av denne feilen da tilbudet ble evaluert. Rådet gjennomførte disse evalueringene i forberedelsen av forsvaret i det foreliggende søksmål.

59Rådet tilføyer at en oppdragsgiver kun kan kontakte tilbudsgiverne for å korrigere åpenbare skrivefeil. Feilen i den foreliggende sak var slett ikke åpenbar, slik at Rådet ikke kunne ha oppdaget den.

60Rådet påberoper seg også det alminnelige rettsprinsippet anerkjent av Domstolen i dommen i Bernardi mot Rådet, nevnt i avsnitt 54 ovenfor, i henhold til hvilket en part ikke kan påberope seg for Retten uregelmessigheter som kan ha vært konsekvenser av vedkommendes egen atferd.

61Rådet mener likeledes at selv om det burde ha oppdaget den aktuelle feilen, ville det ha vært umulig for det, uten å risikere å krenke finansforordningens artikkel 99 og gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 148 nr. 3, å ta kontakt med tilbudsgiveren med sikte på å korrigere den aktuelle feilen. Til støtte for dette argumentet påberoper Rådet seg særlig dommen i Adia interim mot Kommisjonen, nevnt i avsnitt 52 ovenfor.

62Endelig anfører Rådet at ett av formålene med underretningen fastsatt i finansforordningens artikkel 100, som følger etter tildelingen og undertegningen av kontrakten, er å gjøre det mulig for tilbudsgivere hvis tilbud er avvist, å gjøre oppdragsgiveren oppmerksom på eventuelle feilvurderinger som kan ha undergravd evalueringen av tilbudet. Saksøker reagerte ikke overhodet da saksøker mottok brevet av 13. oktober 2004 som informerte om grunnene til at tilbudet for delkontrakt nr. 1 var avvist. Rettens bemerkninger

63Det er fast rettspraksis at Rådet har et vidt skjønn ved vurderingen av de faktorer som skal tas i betraktning med sikte på å beslutte å tildele en kontrakt etter en anbudsinnbydelse, og at Rettens kontroll må begrenses til å kontrollere at det ikke foreligger en alvorlig og åpenbar feil (sak 56/77 Agence européenne d'interims mot Kommisjonen [1978] Sml. s. 2215, avsnitt 20; Adia interim mot Kommisjonen, nevnt i avsnitt 52 ovenfor, avsnitt 49; og sak T-139/99 AICS mot Parlamentet [2000] Sml. II‑2849, avsnitt 39). 64. Gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 148 fastsetter videre at dersom det etter åpningen av tilbudene er nødvendig med en avklaring i forbindelse med et tilbud, eller dersom åpenbare skrivefeil i tilbudet må korrigeres, kan oppdragsgiveren, unntaksvis, kontakte tilbudsgiveren.

65I den foreliggende sak er det nødvendig å kontrollere om den skrivefeilen saksøker begikk, nemlig en regnefeil i tilbudet vedrørende summen av kategoriene A, B, C og D (EUR 234 059,67 i stedet for EUR 271 811,67), var en åpenbar skrivefeil som Rådet burde ha oppdaget.

66I den forbindelse fastslår Retten for det første at metoden for beregning av timelønnen i tilbudsgivernes tilbud ikke krevde at Rådet foretok en ny beregning av summen av kategoriene A, B, C og D. Det er uomtvistet at den gjennomsnittlige timelønnen skulle beregnes på grunnlag av den totale prisen som inngår i tilbudet og det totale antallet arbeidstimer foreslått, slik saksøker har angitt i tilbudet.

67For det andre kan det ikke legges til grunn at, slik saksøker hevder, den korrekte timelønnen i tilbudet var fastsatt til et minimumsbeløp på EUR 20,92, idet dette beløpet klart og presist fremgår av side 40 i tilbudet, og at Rådet av denne grunn burde ha vurdert om det var sannsynlig at det forelå en regnefeil i beregningen av den gjennomsnittlige timelønnen i saksøkers tilbud. Dette beløpet var oppgitt på side 40 i saksøkers tilbud under kategori E, som uttrykkelig gjaldt timelønnen for tilleggsarbeid utført, på anmodning, av rengjøringspersonalet «på arbeidsdager (mandag til fredag) mellom kl. 16.00 og 22.00». Timelønnen på EUR 20,92 som det her ble vist til, gjaldt følgelig en bestemt type tjenester, nemlig tilleggsarbeid, som derfor er en annen type arbeid enn tjenestene nevnt i kategoriene A, B, C og D.

68For det tredje kan det, i motsetning til det saksøker gjør gjeldende, ikke aksepteres at de «ordinære» og «teoretiske» evalueringstabellene fremlagt av Rådet som vedlegg til tilsvaret i disse forhandlingene, viser at Rådet var klar over den feilen saksøker begikk. Det fremgår av Rådets skriftlige innlegg at Rådet utarbeidet disse tabellene med sikte på disse forhandlingene. Retten bemerker også at saksøker ikke har godtgjort at det forholdt seg annerledes.

69I tillegg kan Rådet, i motsetning til det saksøker hevder, ikke kritiseres for ikke å ha informert saksøker, på tidspunktet for underretningen fastsatt i finansforordningens artikkel 100, om sistnevntes rett til å gjøre oppdragsgiveren oppmerksom på eventuelle feilvurderinger som kan ha undergravd evalueringen av tilbudet. I henhold til rettspraksis kan det, i fravær av uttrykkelige bestemmelser i fellesskapsretten, ikke pålegges fellesskapsforvaltningen og -domstolene noen alminnelig plikt til å informere enkeltpersoner om de rettsmidler som er tilgjengelige eller om de vilkår under hvilke de kan benytte dem (kjennelse i sak C-153/98 P Guérin automobiles mot Kommisjonen [1999] Sml. I‑1441, avsnitt 15, og sak T-145/98 ADT Projekt mot Kommisjonen [2000] Sml. II‑387, avsnitt 210). I den foreliggende sak pålegger finansforordningens artikkel 100 ingen slik uttrykkelig forpliktelse.

70Det er i alle tilfeller klart at da saksøker mottok Rådets brev av 13. oktober 2004, og da saksøker besluttet å søke avklaring om grunnene til at tilbudet for delkontrakt nr. 2 var avvist, sa saksøker ingenting om eksistensen av en åpenbar skrivefeil i tilbudet for delkontrakt nr. 1.

71Det følger at den skrivefeilen saksøker begikk, ikke var åpenbar i henhold til gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 148 nr. 3. Følgelig kan Rådet ikke kritiseres for ikke å ha oppdaget denne feilen, og dermed for ikke å ha korrigert den eller i det minste for ikke å ha kontaktet saksøker for å gjøre det mulig for saksøker å rette opp feilen. 72. Følgelig er det eneste rettslige grunnlaget, som gjør gjeldende en åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen begått av Rådet i beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 1, ugrunnet. Annullasjonssøksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 1, må derfor forkastes. Søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2 Partenes anførsler

73Til støtte for søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2, fremmer saksøker tre rettslige grunnlag om henholdsvis krenkelse av det alminnelige prinsippet om forsvarlig forvaltning, åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen og krenkelse av ikke-diskrimineringsprinsippet. I tillegg har saksøker i replikken fremmet et fjerde grunnlag om at Rådet, ved å unnlate å kontakte saksøker før tilbudet ble avvist, krenket gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1. 74. Saksøker gjør i det vesentlige gjeldende at de tre første grunnlagene, om krenkelse av det alminnelige prinsippet om forsvarlig forvaltning, krenkelse av ikke-diskrimineringsprinsippet og åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen, er velbegrunnede i den utstrekning tilbudet for delkontrakt nr. 2 ble avvist automatisk, uten ytterligere behandling, utelukkende med den begrunnelse at det totale antallet arbeidstimer som inngikk i dette tilbudet, var mer enn 12,5 % lavere enn gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått i de tilbudene som ble funnet å være godkjente. 75. Saksøker anfører for det første at, av lignende grunner, utvelgelseskriteriet i konkurransegrunnlaget vedrørende gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått, som Rådet baserte avvisningen av saksøkers tilbud på, uten å gi det ytterligere behandling, er i strid med prinsippet om forsvarlig forvaltning og er beheftet med en åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen. Resultatet var at det ble gitt preferanse til tilbud som foreslo et større antall arbeidstimer enn det som var virkelig nødvendig, og som følgelig var dyrere.

76I den forbindelse anfører saksøker innledningsvis at kriteriet som Rådet valgte, ikke muliggjør en objektiv evaluering av det som er nødvendig for å yte de aktuelle tjenestene. Saksøker anfører at selskapet, til Rådets fulle tilfredshet, har levert rengjørings- og vedlikeholdstjenester for bygningen som er dekket av delkontrakt nr. 2 siden 1. januar 1998, og har gjort dette på grunnlag av et totalt antall timer tilsvarende det som inngikk i tilbudet. Selv om saksøker erkjenner at Rådet ikke kunne ta hensyn til denne erfaringen, mener saksøker at slik erfaring simpelthen gir objektivt bevis for at det totale antallet timer som var nødvendig for å yte de aktuelle tjenestene, i hvert fall i tilsvarende betingelser, var lavere enn det som inngikk i det tilbudet som til slutt ble akseptert, og følgelig at kriteriet som Rådet anvendte, oppmuntret til en overvurdering av det aktuelle antallet timer. 77. Saksøker mener videre at evalueringen av volumet av de aktuelle tjenestene ikke med rimelighet kan avhenge av tilbudene inngitt av tilbudsgiverne selv, siden sistnevnte, i samarbeid med hverandre, kan ha interesse av å kunstig oppblåse volumet av de tjenestene det ble inngitt tilbud for. Endelig kan antallet arbeidede timer ikke være det viktigste kriteriet for å vurdere kvaliteten på arbeidet som skal utføres. Hva angår dette siste punktet, anfører saksøker at dersom selskapet kunstig hadde oppblåst antallet timer foreslått i tilbudet, ville dette tilbudet ikke automatisk ha blitt utelukket. 78. Dernest gjør saksøker gjeldende at Rådet ikke kan påberope seg det faktum at selv om den valgte tilbudsgiverens tilbud var 3,7 % dyrere enn saksøkers tilbud, foreslo den valgte tilbudsgiveren et antall timer som var 25,2 % større enn det antallet timer som ble foreslått i saksøkers tilbud. Saksøker gjentar at det totale antallet timer foreslått av den valgte tilbudsgiveren var høyere enn det antallet timer som faktisk var nødvendig for å utføre arbeidet nevnt i konkurransegrunnlaget i samsvar med de påkrevde kvalitetsstandarder. Følgelig førte overvurderingen av tjenestene som skulle ytes av den valgte tilbudsgiveren, til skade for Rådet og de som finansierer det. Saksøker tilføyer at den sanne situasjonen er at den valgte tilbudsgiveren ikke yter alle de timene som nevnes i tilbudet, og at dette punktet bekrefter at antallet timer foreslått av saksøker svarer til det som var nødvendig med hensyn til rengjøringen av lokalene dekket av delkontrakt nr. 2. 79. Saksøker gjør for det andre gjeldende at det valgte utvelgelseskriteriet er diskriminerende i den utstrekning det fører til automatisk utelukkelse, uten ytterligere behandling, av tilbud som objektivt sett er gunstige for Rådet budsjettmessig og fullt tilfredsstillende fra et kvalitativt synspunkt. 80. Saksøker gjør for det tredje gjeldende at Rådet krenket bestemmelsene i gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1. Saksøker anfører at før Rådet avviste tilbudet på grunn av at det totale antallet timer med tjenester foreslått var unormalt lavt, skulle Rådet ha kontrollert dette tilbudet etter å ha hørt partene på behørig måte, i samsvar med gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr.

1Det fremgår dessuten av rettspraksis at den automatiske elimineringen av unormalt lave tilbud på grunnlag av anvendelsen av et matematisk kriterium er forbudt (sak 103/88 Fratelli Costanzo [1989] Sml. s. 1839).

81Rådet anfører at det, i henhold til rettspraksis, å tildele en kontrakt til tilbudsgiveren som innga det tilbudet som representerer det beste forholdet mellom kvalitet og pris, ikke betyr at det valgte tilbudet nødvendigvis er det billigste.

82Rådet tilføyer at et særlig formål med den regelmessige bruken av konkurranseutsettingsprosedyren er å vise at det er mulig å gjøre det bedre eller mer. I et konkurranseutsatt marked er sannsynligvis gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått av alle tilbudsgiverne et robust og pålitelig estimat av de midlene som er nødvendige for at tjenesten skal ytes på tilfredsstillende måte fra et kvalitativt synspunkt. Rådet er av den oppfatning at dersom et større antall timer avsettes til rengjøring, vil det bety at et høyere kvalitetsnivå vil oppnås. I den foreliggende sak bemerker Rådet at selv om den valgte tilbudsgiveren hadde inngitt et tilbud som var 3,7 % dyrere enn saksøkers tilbud, foreslo den valgte tilbudsgiveren derimot 25,2 % flere arbeidstimer enn saksøker. I tillegg påpeker Rådet at selv om priskriteriet var verdt maksimalt 50 % i tilbudsevalueringsprosedyren, utgjorde det omtvistede kriteriet vedrørende det totale antallet timer foreslått kun 25 % av det totale antallet poeng som skulle tildeles. Den valgte tilbudsgiverens tilbud representerte derfor bedre verdi for pengene, og saksøkers tjenester var for sin del betydelig dyrere. Rådet anfører også at tidskortene til den valgte tilbudsgiverens ansatte viser at de tjenestene som ytes, er de tjenestene som den valgte tilbudsgiveren er forpliktet til å yte i samsvar med kontraktens vilkår.

83Hva angår saksøkers påstander om at det foreligger en risiko for samarbeid mellom tilbudsgivere, som kan bli enige med hverandre om at volumet av tjenester kunstig oppblåses, inviterer Rådet saksøker, ettersom saksøker har bevis i så henseende, til å kontakte konkurransemyndighetene.

84Hva angår det tredje grunnlaget om krenkelse av ikke-diskrimineringsprinsippet, svarer Rådet at dette prinsippet forbød det å ta hensyn til kvaliteten på de tjenestene saksøker tidligere hadde ytet ved tildelingen av kontrakten.

85Endelig gjør Rådet gjeldende at siden det fjerde grunnlaget om krenkelse av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 ble fremmet av saksøker i replikken, er det et nytt grunnlag og følgelig inadmissibelt. Rådet anfører i alle tilfeller at saksøkers tilbud ikke var unormalt lavt. Rådet gjør i det vesentlige gjeldende at i tilfellet med et unormalt lavt tilbud, gjelder kravet fastsatt i gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 om å kontrollere bestanddelene i et tilbud etter å ha hørt partene på behørig måte, kun i forhold til prissettingen av dette tilbudet. Rådet anfører at selv om saksøker foreslo et totalt antall timer i tilbudet som var 25,2 % lavere enn den valgte tilbudsgiverens tilbud, var prisen kun 3,7 % lavere enn den som ble foreslått av sistnevnte. Rådet er følgelig av den oppfatning at saksøkers tjenester var betydelig dyrere enn den valgte tilbudsgiverens tjenester. Rettens bemerkninger 86. Før Retten tar stilling til realiteten i annullasjonssøksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2, er det nødvendig først å ta stilling til admissibiliteten av det fjerde grunnlaget om krenkelse av bestemmelsene i gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1. – Admissibiliteten av det fjerde grunnlaget om krenkelse av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1

87I henhold til fast rettspraksis følger det av artikkel 44 nr. 1 bokstav c sammenholdt med artikkel 48 nr. 2 i Rettens prosessreglement at det opprinnelige søksmålsskriftet må inneholde søksmålets gjenstand og en sammenfatning av de rettslige grunnlagene som påberopes, og at nye rettslige grunnlag ikke kan fremmes i løpet av saken med mindre de er basert på rettslige eller faktiske omstendigheter som er kommet til lys i løpet av saken. En anførsel eller et argument som kan anses som en utdyping av et grunnlag som er fremsatt tidligere, enten direkte eller underforstått, i det opprinnelige søksmålsskriftet, og som er nært knyttet til dette, vil imidlertid bli erklært admissibelt (sak 108/81 Amylum mot Rådet [1982] Sml. s. 3107, avsnitt 25; sak 306/81 Verros mot Parlamentet [1983] Sml. s. 1755, avsnitt 9; og sak T-216/95 Moles García Ortúzar mot Kommisjonen [1997] Sml. I‑A‑403 og II‑1083, avsnitt 87). 88. Rettspraksis fastsetter videre at den ordregivende myndighet i henhold til gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 er forpliktet til å la tilbudsgiveren avklare eller til og med forklare egenskapene ved tilbudet før dette avvises, dersom myndigheten anser at et tilbud er unormalt lavt (sak T-148/04 TQ3 Travel Solutions Belgium mot Kommisjonen [2005] Sml. II‑2627, avsnitt 49).

89I den foreliggende sak fastslår Retten at saksøker i søksmålsskriftets avsnitt 17, til støtte for søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2, særlig påberoper seg krenkelsen av det alminnelige prinsippet om forsvarlig forvaltning, krenkelsen av ikke-diskrimineringsprinsippet og en åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen, idet tilbudet ble avvist, uten ytterligere behandling, utelukkende med den begrunnelse at det totale antallet arbeidstimer i dette tilbudet var mer enn 12,5 % lavere enn gjennomsnittet av det totale antallet timer foreslått. Likeledes anfører saksøker i søksmålsskriftets avsnitt 26 at gjennomføringen av dette kriteriet er diskriminerende idet det fører til automatisk utelukkelse, uten ytterligere behandling, av objektivt sett mer fordelaktige tilbud. Det følger at saksøker i søksmålsskriftet uttrykkelig kritiserte Rådet for å ha avvist tilbudet uten ytterligere behandling, på grunn av at det var unormalt lavt.

90Det følger at selv om det fjerde grunnlaget om krenkelse av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1 ikke uttrykkelig ble fremsatt av saksøker før i replikken, utgjør dette grunnlaget en utdyping av de tre grunnlagene fremmet i det opprinnelige søksmålsskriftet og er nært knyttet til dem. Dette grunnlaget må følgelig erklæres admissibelt. – Realiteten i søksmålet mot beslutningen av 13. oktober 2004, for så vidt det gjelder delkontrakt nr. 2

91Som nevnt i avsnitt 89 ovenfor, søker de tre grunnlagene fremsatt i søksmålsskriftet om krenkelse av prinsippet om forsvarlig forvaltning, åpenbar feil ved skjønnsutøvelsen og krenkelse av ikke-diskrimineringsprinsippet i det vesentlige å vise at Rådet tok feil ved ikke å invitere saksøker, før saksøkers tilbud automatisk ble eliminert på grunn av det unormalt lave antallet timer foreslått av saksøker og i samsvar med prinsippet om at bestanddelene i dette tilbudet skulle kontrolleres etter å ha hørt partene på behørig måte, fastsatt i gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1, til å gi Rådet bevis for at tilbudet var reelt. Det er følgelig hensiktsmessig å starte med å undersøke det fjerde grunnlaget om krenkelse av gjennomføringsbestemmelsenes artikkel 139 nr. 1.

92I den forbindelse er det nødvendig, for det første, å fastslå om begrepet unormalt lavt tilbud, slik Rådet gjør gjeldende, kun omfatter priskriteriet i tilbudet som oppdragsgiveren evaluerer, eller om dette begrepet, slik saksøker i det vesentlige gjør gjeldende, også omfatter andre kriterier som gjelder for evalueringen av tilbud.

93I henhold til rettspraksis, siden kravene fastsatt i artikkel 29 nr. 5 i Rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om o